H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak

Transkript

1 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak 2

2 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell i kapittel 5 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2012 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.639,9 MNOK (jf. tab i kapittel 5) og en brutto utgiftsramme på 431,2 MNOK for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab i kapittel 5). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2012 fastsettes til 386,6 MNOK (jf. linje 1 i tab i kapittel 5), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 7 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 273,7 MNOK. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 25 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2012 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2012 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2011/20112 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 MNOK ved eventuelt opptak av kassekredittlån i DnB NOR, på vilkår i h.h.t. hovedbankavtale inngått i Bygging av ny svømmehall på Kjølnes planlegges innenfor en kostnadsramme på 75 mill. kr. med sikte på ferdigstillelse i Bygging av nytt sykehjem på Vestsiden planlegges med sikte på ferdigstillelse i Rådmannen tar sikte på, på nyåret i 2012, å legge fram en egen sak med vurdering av årets budsjettprosess og med forslag til evt. justeringer. 11. Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 3

3 INNHOLD H A N D L I N G S P R O G R A M innhold Rådmannens forslag til vedtak: Innledning Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer PORSGRUNNS VISJONER FOR VERDIER SATSINGSOMRÅDER FRAMOVER MOT KOMMUNAL PLANSTRATEGI REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Økonomiske veivalg og strategier Forutsetninger og økonomiske rammer INNTEKTSFORUTSETNINGER FRIE INNTEKTER - HOVEDPUNKTER FRA STATSBUDSJETTET ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN DEMOGRAFISK UTVIKLING Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET Administrasjon Samfunnsutvikling BARN, UNGE OG KULTUR Barnehager Barn og unge med særlige behov Grunnskole Kultur HELSE OG OMSORG Omsorg i hjemmet Omsorg og rehabilitering i institusjon Helsetjenester Sosiale tjenester (inkl. boligsosiale tjenester) PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Fysisk plan og tilrettelegging, herunder kart og byggesak Tekniske tjenester Bygg- og eiendomsforvaltning KIRKER OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt INVESTERINGSTILTAK PR. RAMMEOMRÅDE Sentralt utviklingsarbeid HMS-ARBEID - OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR REDUKSJON AV SYKEFRAVÆR OG FJERNING AV UØNSKA DELTID SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold 8.4 KLIMA OG MILJØ SAMHANDLINGSREFORMEN FOLKEHELSEPROGRAMMET POLITIRÅD OG SLT INTERNASJONALT VENNSKAPSSAMARBEID BEDRIFTSKULTUR FLERKULTURELT KONTAKTUTVALG ANDRE PLANER Vedlegg 1: Gebyrer Vedlegg 2: Økonomiske rammer for virksomhetene Vedlegg 3: Innmeldte driftstiltak på grått Vedlegg 4: Innmeldte investeringstiltak på grått Vedlegg 5: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Vedlegg 6: Plan og styringsdokumentene Vedlegg 7: Kommunegruppeinndeling i KOSTRA

5 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning 1. Innledning Rådmannen har i sitt forslag til budsjett for 2012 og økonomiplan for lagt vekt på behovet for å opprettholde god kvalitet på kommunens primæroppgaver og for å sikre kommunens handlefrihet på kort og lang sikt. Porsgrunn kommune har i så måte, etter rådmannens vurdering, et godt utgangspunkt. Politiske vedtak og føringer gjennom de siste år har medført at kommunen fortsatt har en økonomisk handlefrihet som er tilfredsstillende. Det er dessuten rådmannens oppfatning at både de besluttende organer og organisasjonen for øvrig har hatt og fortsatt har et tilfredsstillende fokus på behovet for effektivisering og kontinuerlig forbedring. Et balansert investerings- og driftsnivå Rådmannen vil allikevel uttrykke en viss bekymring knyttet til det faktum at det i de senere år både er besluttet å gjennomføre store investeringer i ny infrastruktur og på enkelte tjenesteområder et driftsnivå som går ut over det som er lovpålagt. Dette innebærer bruk av fondsmidler og nye låneopptak i et omfang som begrenser handlingsrommet, særlig på lengre sikt. Signaler fra statlige myndigheter tyder ikke på økte overføringer til kommunene i årene som kommer. For å unngå ytterligere begrensninger i Porsgrunn kommunes evne til selv å foreta sine egne prioriteringer legger derfor rådmannen i sitt forslag til budsjett og økonomiplan opp til et balansert investerings- og driftsnivå. I forslaget er det dessuten tatt høyde for at Porsgrunn kommune må ha evne til å kunne håndtere nye krav som antas å komme fra nasjonale myndigheter. Eksempler på det siste er de forventninger staten antas å ha til kommunenes evne til å gjennomføre Samhandlingsreformen, konsekvenser for kommunenes forpliktelser til å sikre barn en god oppvekst som følge av endringer i innretningen av kontantstøtten, økte krav til kvalitet og resultater i grunnskolen o.s.v. Positiv netto driftsmargin i løpet av perioden Budsjettet for 2012 innebærer at Porsgrunn kommune også i 2012 vil få et negativt brutto driftsresultat. Budsjettet viser et positivt netto driftsresultat på 36,6 millioner kroner. Bystyret har tidligere forutsatt at Porsgrunn kommune skal ha en netto driftsmargin på 3% innen Forslaget til økonomiplan for innebærer at dette målet ikke vil bli oppfylt fullt ut. Av forslaget til økonomiplan fremgår det at kommunen vil ha en netto driftsmargin på ca. 2,8% i Forslaget til økonomiplan viser negativt brutto driftsresultat i hele perioden, dog slik at dette vil være redusert til minus 3,5 millioner kroner i Avkastning av kommunens finansformue Rådmannen vil bemerke at det i hovedsak er tilfredsstillende avkastning av kommunens finansformue som er årsaken til at budsjett og økonomiplan kan forsvares. Det må imidlertid påpekes at dette stiller store krav både til plassering og forvaltning av kommunens formue. Ikke minst med bakgrunn i den uro som i den senere tid har oppstått i de globale finansmarkedene, er det særlig grunn til årvåkenhet og god kontroll med dette. Rådmannen gjør også oppmerksom på at tidligere vedtak om investeringer betinger uttak av deler av kommunens finansformue. Avkastningen vil selvsagt også reduseres som følge av reduksjon i aktivaene som følger av disse uttakene. Rådmannen anbefaler at kommunens netto lånegjeld (justert for lån til formål som er selvfinansierte og målt pr. innbygger) ikke skal øke i perioden, samlet sett. Gjennomgang av enkelte tjenesteområder Av forslaget til budsjett for 2012 fremgår det at brutto driftsutgifter i 2012 vil være 2.231,5 millioner kroner. Av dette er uspesifiserte forbedringstiltak på i alt 18 millioner kroner fordelt på rammeområdene. Ytterligere 10 millioner kroner er ikke-fordelte, uspesifiserte forbedringsmål som knytter seg til tidligere politiske vedtak om å gjennomgå enkelte tjenesteområder hvor Porsgrunn viser seg å ha et vesentlig høyere kostnadsnivå enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne med. Rådmannen vil i denne sammenheng fremheve at det gjennom budsjettprosessen er gjort prioriteringer og definert mål av enkeltvirksomhetene selv. Dette arbeidet har selvsagt også gitt vesentlige bidrag til forbedringer og effektivisering. 6

6 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning Budsjettprosessen Det er rådmannens oppfatning at budsjettprosessen denne gang har vist at det er større avstand enn tidligere mellom ønsket driftsnivå og behovet for budsjettbalanse. Rådmannen vil gi honnør til utvalgene, virksomhetsledere, tillitsvalgte og berørte staber for viktige bidrag til å komme fram til et forslag rådmannen anser som balansert. Usikre rammebetingelser Både lokale, nasjonale og globale begivenheter har anskueliggjort et behov for å være ekstra fokusert for behovene for å drive effektivt, arbeide med forbedringer og ha et nøkternt forhold til inntektsforventningene. Gitt de noe usikre rammebetingelser som omgir oss for tiden er nok allikevel risikoen i budsjettet noe større enn tidligere, og rådmannen vil, i kvartalsrapportene, nettopp ha fokus på dette. Porsgrunn, 31. oktober 2011 Per Wold (sign.) Rådmann 7

7 kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer 2. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Kommuneplanen er kommunens overordnete plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent av bystyret og justert etter en gjennomgang etter planog bygningslovens bestemmelser og viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid inn i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent , med endelig avgjørelse på omstridte områder Den er juridisk bindende for arealbruken. 2.1 Porsgrunns visjoner for 2020 Visjonene i kommuneplanens samfunnsdel skal gi oss et felles bilde av hvilket samfunn vi ønsker at kommunen skal være i framtida. Vi bryr oss Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar Vi viser omtanke og omsorg for hverandre, lokalt og globalt Det gode bosted Bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt Det er lett å bruke sjø- og turområder Vi har et aktivt organisasjons- og kulturliv Nyskaping Nye og varige arbeidsplasser skapes ved å bruke våre fortrinn Samarbeidet er godt mellom det offentlige og det private Kultur er en viktig næring Visjonene er en ledestjerne for alle våre valg og handlinger i dag. Handlingsprogrammets langsiktige bidrag er å utvikle det samfunnet vi ønsker Porsgrunn skal være i Verdier Samfunnsdelen bygger på de fire Porsgrunnsverdiene Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Verdiheftet Sammen om Porsgrunn beskriver målet med verdiene og er ment som et verktøy for å konkretisere verdiene ytterligere i den enkelte virksomhet. Utfordringen er å omsette fellesskap, likeverd, mangfold og raushet til praktisk atferd. Verdiene skal synes i våre handlinger i virksomhetene og i møte med innbyggerne i Porsgrunn kommune. Politikere, ledere og ansatte har alle et ansvar for å tufte sine handlinger og valg på disse verdiene. 8

8 kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer 2.3 Satsingsområder framover mot 2020 I skjemaet nedenfor vises de prioriterte hovedstrategiene innenfor hvert av de fire satsingsområdene med endringer fra 2009: Aktive barn og unge Mål: Vi ønsker barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjert og synlige Strategier: Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene integrere skole og lokalsamfunn Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter Lokalt ansvar og medvirkning Mål: Vi ønsker innbyggere som bryr seg, tar ansvar og er stolte av lokalsamfunnet sitt Strategier: Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Utvikle identitet og tilhørighet Synliggjøre resultater Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn Utvikle gode strategier for integrering av mennesker som kommer hit og har en annen kulturell bakgrunn En nyskapende miljøkommune Mål: Vi ønsker et miljøbevisst samfunn og miljøbevisste innbyggere - flere sysselsatte og et aktivt kulturliv. Vi ønsker mindre forurensing og færre miljøulemper fra transport Vi ønsker en framtidsretta, miljøvennlig og lønnsom industri Strategier: Fokusere på holdningsskapende arbeid som bidrag til innbyggernes / samfunnets miljøbevissthet Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv - synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger - få flere til å sykle og gå - få flere til å reise med tog og buss Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport Utvikle kommunens industrikultur og fortrinn 9

9 kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Et inkluderende samfunn Mål: Vi ønsker at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og være deltakere i samfunnet Strategier Få flere i arbeid raskere Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utvikle et inkluderende fysisk miljø/universell utforming Utvikle strategier for å møte det økende antallet personer som trenger omsorg Det er viktig å lage en god sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Derfor er det i kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet strategier og synliggjort en rekke tiltak knyttet til de 4 satsingsområdene. Satsingsområdene gjelder fram til neste revisjon i 2012, Fokus på mål og tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene vil bli viktig for virksomhetenes oppfølging. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle. For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtales som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er i følge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). 2.4 Kommunal planstrategi Endringer i plan og bygningsloven medfører at bystyret i hver valgperiode, senest innen ett år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi (planleggingsbehov og prioritering). Arbeidet er påbegynt i 2011 med evaluering av planer og en enkel undersøkelse om bruk av plandokumenter m.m. Det er utarbeidet et foreløpig notat som er forelagt utgående formannskap og hovedutvalg for kommentarer. Det tas sikte på en behandling i det nye bystyret så tidlig som mulig i Møtet i februar kan være aktuelt. Utvikling av kommunens plansystem er også en del av arbeidet som en regner med vil fortsette i 2012 uavhengig av planstrategien. 2.5 Revisjon av kommuneplanen Mye tyder på revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vil være aktuelt allerede til neste år. Det er viktig å komme tidlig i gang hvis en skal kunne se resultater i valgperioden. Nytt av året er regjeringens brev med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging innenfor 6 tematiske områder. Administrativt har en satt i gang forberedelser til revisjon med forslag til planprogram samordning/samarbeid i Grenland og faktagrunnlag/analyser. 10

10 økonomiske veivalg og strategier 3. Økonomiske veivalg og strategier. Porsgrunn kommunes driftsøkonomi er pr preget av en anstrengt budsjettbalanse som følge av at løpende utgifter er høyere enn løpende inntekter. Dette er en utfordring som blir forsterket av konsekvensene som følger av betydelige investeringsprosjekter som er under planlegging eller realisering. Dette kan betraktes som et bakteppe for følgende strategiske resultatmål som bystyret i juni i år vedtok som retningsgivende for det videre arbeidet med Handlingsprogrammet for : 1. Brutto driftsresultat skal bedres og være positivt fra Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: Netto driftsresultat på 3 %. Økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer i 2011 og Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften Vil normalt kunne disponeres som egenkapital til finansiering av investeringer 3. Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter. De to første årene i planperioden legges det til grunn at det da blir en økning som følge av de større prosjektene som er under realisering i 2011 og -12. Det langsiktige nivået begrenses slik at det fra 2014 ikke må foretas reduksjon i driften for å dekke økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt netto lånegjeld og/eller reduserte finansinntekter ved økt av bruk av fonds. Diagram 1: Resultatutvikling Bto. driftsresultat Nto. driftsresultat Nto. finans Diagrammet ovenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Etter svake resultat i 2008 ble det satt i gang en prosess for å bedre driftsbalansen. Brutto driftsresultat for 2012, med det budsjettopplegget som nå legges frem, innebærer en klar forbedring i forhold til snittet for årene Men vi når ikke målet om et positivt brutto driftsresultat f.o.m Tre element som bidrar til å svekke dette resultatet i 2012 i forhold til det resultatet for 2012 som var forutsatt i HP , er lavere inntekt på eiendomsskatt, høyere avskrivninger og høyere tilskudd til private barnehager. 11

11 økonomiske veivalg og strategier Svingningene i netto finans skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte, og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og rente og avdragsutgiftene vil øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av at vi bruker en del av våre fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat da over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Det blir da relativt krevende de neste fire årene å få til den nødvendige forbedringen av bruttoresultatet for å nå målet om et netto driftsresultat på 3 %. Diagrammet nedenfor viser hvordan utviklingen i driftsutgifter og -inntekter har vært siden 2007 og hvordan den vil bli i handlingsplanperioden med det foreslåtte opplegget. Fremskrivningen for årene er her vist med en beregnet årlig kommunal deflator på 3,25 %, det samme som gjelder for Diagram 2: Driftsinntekter og utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Diagrammet illustrerer at Porsgrunn, ikke ulikt landets kommuner for øvrig, har en ganske jevn og til dels sterk vekst i sine driftsinntekter og -utgifter. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at dette skal fortsette videre fremover. Men utfordringen vi står overfor er at veksten i driftsutgiftene må ned på et lavere nivå enn veksten i driftsinntektene, slik at de løpende driftsinntektene blir høyere enn driftsutgiftene. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstiling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene i desember måned f.o.m I tabell 3.1 nedenfor er omfanget av innsparinger f.o.m vist. Tabell 3.1: Innsparingstiltak og forbedringsmål MNOK HP tiltak videreført HP tiltak videreført HP tiltak videreført HP sum forbedringsmål -30,1-58,1-86,1-114,1 Sum ,1-165,1-193,1-221,1 I løpet av 2012 vil kommunen ha passert 130 mill. kr. i forbedringstiltak siden 2009, og med det som her er lagt til grunn videre vil vi passere 220 mill. kr. i

12 økonomiske veivalg og strategier Når vi ikke har hatt tilsvarende forbedring i vårt brutto driftsresultat, så er det uttrykk for at den handlefriheten som har blitt skapt gjennom innsparingene, i stor grad har blitt benyttet til å dekke økte utgifter som følge av både investeringer og ny og økt aktivitet. Det har dermed primært vært en prosess for omstilling og omprioritering enn en prosess som primært skal gi en økonomisk resultatforbedring. Forbedringsmålene som er bakt inn i opplegget f.o.m. 2012, er i stor grad en oppfølging og videreføring av det som ble vedtatt i HP , samt oppfølging av forutsetninger som lå implisitt i budsjettrammesaken som ble behandlet av bystyret i juni i år. Rådmannen har forventning om at løpende forbedringsarbeid i den kommunale organisasjonen gradvis både skal gi bedre kvalitet på tjenestene, og at vi blir mer målrettet i forhold til behov for tjenester og at effektiviteten forbedres. I den mangslungne kommunale organisasjonen er det er det ulike virkemidler som må benyttes i dette forbedringsarbeidet. Eksempler på slike er å se hva kan vi lære av andre, såkalt benchmarking, kompetanseutvikling er relevant på de fleste tjenesteområder og å se på hvordan vi er organisert, både i den enkelte virksomhet og på tjenesteområder. Tabell 3.2: Samlet oversikt over forbedringsmål Hele tusen kr Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kirke og trossamfunn Forbedringsmål på rammeområdene Effekt div økte betalingssatser KOSTRA - forbedringsmål Sum Forbedringsmål alle rammeområdene. Ved fastsetting av budsjettrammene er det gjennomgående på alle områdene, lagt opp til en årlig forbedring av effektiviteten på til sammen 18 mill. kr. tilsvarende 1,3 % netto budsjettramme. Dette er knapt 4 mill. kroner lavere enn det som var skissert i budsjettrammesaken i bystyret i juni. Det skyldes at skolenes andel er lagt inn i deres budsjettrammer for Skolenes innsparingskrav for 2011 tas f.o.m. inneværende skoleår og med full årseffekt i 2012 har de også fått med seg sin andel av forbedringsmålet for Rådmannen anser dette forbedringsmålet som nødvendig for å skape handlingsrom for planlagte nye tiltak i perioden. Viser i den forbindelse også til at i flg. Kommunenes sentralforbund (KS) var det i 2010 over 80 % av landets kommuner som gjennomførte slike systematiske effektiviseringstiltak. Fra statens side forventes det også at kommunene benytter dette som virkemiddel for å skape handlingsrom for håndtere økte utgifter. Effekt av økte betalingssatser. Gebyrsatsene for oppmåling, bygge- og plansaker foreslås oppjustert og er stipulert til å gi en merinntekt på til sammen ca kroner i Betalingssatsene for SFO-opphold foreslås oppjustert og er anslått å gi og en merinntekt på ca. kr i Egenbetalingen for trygghetslarmer foreslås økt og er stipulert til å gi en merinntekt på ca kr KOSTRA mål. I forbindelse med regnskaps- og årsrapporteringen for 2010 ble det lagt frem dokumentasjon hentet fra SSB s data vedr. kommunenes tjenesteyting og regnskapstall og som viste tjenesteområder der 13

13 økonomiske veivalg og strategier Porsgrunn kommune hadde høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner. Det ble da konkludert med at følgende områder skulle vurderes nærmere: Barnehager Rusomsorg Skole Skolefritidsordningen Kommunale boliger. Det tas sikte på å legge frem utredninger om disse områdene i løpet av 1. halvår 2012 med en ambisjon om å kunne gjennomføre tiltak som vil gi en samlet årlig besparelse på 10 mill. kr. f.o.m t.o.m I løpet av 1. halvår 2012 vil det også bli lagt frem en rapport vedr. omsorgstjenestene som oppfølging av pågående arbeid i et effektiviseringsnettverk i KS-regi der Porsgrunn deltar. 14

14 0,9641 0,9743 0,9735 0,9753 1,0000 1,0000 H A N D L I N G S P R O G R A M forutsetninger og økonomiske rammer 4. Forutsetninger og økonomiske rammer 4.1 Inntektsforutsetninger Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Ytterligere omtale av dette forefinnes i punkt 4.2 nedenfor. Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet til kommunene ut fra en rekke ulike kriteriedata, ikke minst knyttet til demografiske forhold. Med grunnlag i disse kriteriedataene beregnes det et utgiftsbehov for den enkelte kommunene. Diagram 3. Indeks for beregnet utgiftsbehov i kommunene 1,0100 1,0000 0,9900 0,9800 0, ,9600 0,9500 0,9400 Porsgrunn Gruppe 13 Landet Diagram 3 viser indekser for beregnet utgiftsbehov i Porsgrunn kommune sammenliknet med gjennomsnittet for kommunene i Gruppe 13 (se vedlegg 7) i 2011 og Denne beregnede indeksen viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner (indeksen for landet er 1,0000). Porsgrunn kommune får beregnet en indeks på 0,9743 i inntektssystemet for 2012, mens tilsvarende indeks for 2011 var 0,9641. Det vil si at kommunen, samlet sett, blir beregnet å være ca 2,5 prosent lettere å drive i 2012 enn gjennomsnittskommunen i Norge, mens beregnet utgiftsbehov hos oss er svært nær gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i Gruppe13-kommunene. De oppgitte indekstallene er et øyeblikksbilde for 2011 og 2012, og som det framgår av grafene varierer de fra ett år til et annet. Årsaken til økningen på ca. ett prosentpoeng fra 2011 til 2012 skyldes i første rekke Samhandlingsreformen. At samleindeksen for 2012 viser 0,9743 betyr at Porsgrunn kommune får en avkorting i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i år, i form av et utgiftsutjevnende trekk. 15

15 0,8943 0,9085 0,9325 1,0055 0,9142 0,9373 0,9657 1,0096 1,0218 0,9540 0,8777 1,0795 0,9538 1,0086 1,0590 0,9987 H A N D L I N G S P R O G R A M forutsetninger og økonomiske rammer Diagram 4. Indeks for beregnet utgiftsbehov innefor de ulike tjenesteområdene 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0, Adm inkl miljø og landbruk Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp Pleie- og omsorg Barnehage Samhandling 2012 Porsgrunn 2012 Gruppe 13 Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet er sin tur dekomponert i åtte ulike sektornøkler fordelt på følgende tjenesteområder: Administrasjon, Grunnskole, Helse, Barnevern, Sosialhjelp, Pleie og omsorg, Barnehage og Samhandling. Den siste er ny i 2012 og har sammenheng med nye ugiftsbehov som følge av Samhandlingsreformen. Diagrammet viser beregnet utgiftsbehov innenfor disse tjenesteområdene i Porsgrunn sammenliknet med Gruppe13-kommunene. For tjenesteområdene Kultur, Brann og ulykkesvern, Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø og Samferdsel er det ikke utarbeidet tilsvarende sektornøkler. 4.2 Frie inntekter - hovedpunkter fra statsbudsjettet Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner (1,4 pst). Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og tilbud for demente. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd. kr, tilsvarende 1,3 %. 5,6 mrd. kroner i midler til samhandlingsreformen legges inn i rammetilskuddet. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten og som dermed heller ikke inngår i noen vekstberegninger. For kommunene er det forutsatt en nominell vekst i frie inntekter beregnet til ca. 4,3 % sammenlignet med anslag på regnskap 2011, dvs. ca. 1 % som realvekst. På landsbasis er det lagt til grunn at både veksten i skatt på inntekt og formue og veksten i overføringene gjennom inntektssystemet vil bli på 4,3%. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 pst. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst 16

16 forutsetninger og økonomiske rammer framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, (og ikke gebyrer eller øremerkede tilskudd) kan anslås til om lag 2,5 mrd. Kroner. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kommunene. I 2012 forventes pensjonskostnadene å øke med om lag 1 mrd. kroner utover det som er kompensert gjennom deflatoren. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. For Porsgrunn innebærer en realvekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 1,3 % en økning på knapt 20 mill. kroner. Gitt at alle våre utgifter og inntekter økte like mye, ville dette beløpet være det vi hadde til disposisjon til å fange opp demografiendringer. Dette vil for eksempel være nye sykehjemsplasser eller nye barnhageplasser som følge av økt etterspørsel. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning utover det som kompenseres med deflatoren i våre pensjonskostnader og finansutgifter alene, vil være nærmere 15 mill. kroner. Det skal også legges til at vekst på 1,3 % vil gjelde gjennomsnittkommunen som har en befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet. Porsgrunn har lavere befolkningsvekst og lavere skattevekst og får dermed ikke en realvekst i sum skatt og rammetilskudd som landsgjennomsnittet fra 2011 til Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform som innebærer at endringene skal virke og skje over flere år. 5 mrd. kroner overføres til såkalt kommunal medfinansiering av innleggelser på sykehus. Basert på faktiske aktivitetstall for 2010 ble medfinansieringen anslått til 4,2 mrd. kroner i kommuneproposisjonen i mai. Oppdatert tallgrunnlag viser at beløpet skal være noe høyere. Det overføres derfor 5 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene over inntektssystemet. Ytterligere 560 mill. kroner overføres til kommunene som frie inntekter knyttet til betalingsansvaret (fra dag 1) for utskrivingsklare pasienter. Beløpet baserer seg på en døgnsats per oppholdsdøgn på kroner og liggedøgn, basert på gjennomsnittlig antall liggedøgn for utskrivingsklare pasienter i perioden Etter to år vil man i samarbeid med KS vurdere anslaget på liggedøgn, og eventuelt justere måltallet fram mot Fordeling av midlene til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter skjer etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet, jf. diagram 4 foran. Nøkkelen ble presentert i kommuneproposisjonen 2012, og består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Regjeringen legger til grunn at det i sum overføres nok midler til å dekke utgiftene ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. For enkeltkommuner kan det imidlertid være noe avvik mellom historisk sykehusforbruk (dvs. en tenkt regning om kommunene hadde hatt ansvaret de siste årene) og fordelingen som blir gitt gjennom kostnadsnøkkelen. Innenfor veksten i de frie inntektene er det satt av 305 mill. kroner til en kompensasjonsordning. Midlene vil bli gitt en egen fordeling utenfor utgiftsutjevningen, såkalt tabell C-fordeling vist i Grønt hefte. Fordelingen vil ligge fast i tre år. I tillegg kommer også 262 mill kroner til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er en plikt som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar Oppbyggingen vil gradvis trappes opp over de neste fire årene med finansiering fordelt på to kilder: 50 % av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad retningslinjer blir klare til nyttår. 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Dessuten kan kommunene søke Husbanken om investeringstilskudd til dette formålet. 17

17 forutsetninger og økonomiske rammer Porsgrunn mottar i 2012 til sammen 46.1 mill. kr. i økt rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Det er i det foreslåtte budsjettopplegget lagt til grunn at vi får tilsvarende økte utgifter. Dette ligger som økning i budsjettrammen på rammeområdet Helse og omsorg. 4.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2013) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. I beregningsforutsetninger er det lagt inn en realvekst i frie inntekter (i makro) på 2,2 mrd. kroner f.o.m Det tilsvarer en realvekst i Porsgrunn på om lag 15 mill. kroner tilsvarende 1 % det enkelte år. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn at vi får en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet i disse årene. Barnehagereformen tilskudd til private barnehager m.v. Det gis økt rammetilskudd for oppfølging av barnehagereformen, kompensasjon for at foreldrebetalingen ikke kan økes samt for opptrapping av likeverdig behandling kommunale og private barnehager. Denne opptrappingen i tilskuddsatsene til de private øker fra 91 % i 2011 til 94 % i 2012 og videre trappes opp slik at de i 2014 kommer opp på 100 % og dermed tilsvarer nivået i kommunens egne barnehager. Øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester Regjeringen legger opp til at innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende tjenester økes fra til kroner. Dette nye nivået vil måtte legges til grunn ved beregning av kommunens krav i regnskap 2011, mens rundt kroner er tatt høyde for i budsjetteringen av kravet for Staten forutsettes å kompensere 80 % av nettoutgiftene utover innslagspunktet. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om kraftpriser og sannsynlig resultat for 2011 legges det til grunn et forventet utbytte i 2012 på 60 MNOK. Videre i planperioden er det er lagt til grunn et årlig utbytte på dette nivået. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3,25 % i 2012 stigende til 4 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4,25 % i 2012 økende til 5 % i I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 10.3 mill. kroner pr. år. Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med overføring av momskompensasjon fra investering til drift vil gradvis bli avviklet frem mot F.o.m vil momskompensasjonen på investeringer i sin helhet bli liggende som finansieringsinntekt i investeringsbudsjettet. Det er i 2012 og 2013 budsjettert i samsvar med dette og med et årlig nivå på kompensasjonen relatert til nivået på de årlige investeringer. Følgende tabell viser de faktiske tallene hvor første linjen viser sum momskompensasjon fra investeringer som føres som inntekt i driftsbudsjettet. Den andre linjen viser for 2012 og andelen som utgiftsføres som avsetning, dvs. overføring til investeringsbudsjettet. Tallene på andre linjen for 2014 og -15 er identisk med tallene på første linjen og er det inntektsbeløpet som inngår i finansieringen av investeringsbudsjettet disse to årene. Tabell Momskompensasjon fra investeringer Mill.kr Momskompensasjon vedr. investeringer 58,8 28,5 35,9 31,4 Til finansiering i investeringsbudsjettet 35,3 22,8 35,9 31,4 18

18 forutsetninger og økonomiske rammer Eiendomsskatt. For årene er det lagt til grunn at eiendomsskatten utskrives på samme nivå som i 2011, dvs. 3,6 promille av takstgrunnlaget. 4.4 Demografisk utvikling Tabell Aldersgr % - vis endr. 0-5 år ,5 % 6-15 år ,8 % år ,7 % > 66 år ,0 % Tabellene baserer seg Statistisk Sentralbyrås antatt mest sannsynlige prognosealternativ mmmm Tabell 1 viser at viser at den relativt største veksten i befolkningen i Porsgrunn de neste 10 år kommer blant de yngste unge og blant eldre (befolkning over 66 år). Tabell Aldersgr % - vis endr. 0-5 år ,5 % 6 år år år ,8 % år år ,7 % Det forventes en vekst på ca 16 % blant førskolebarna, ca 5 % blant barn i grunnskolealder og i underkant av 8 % vekst i den befolkningen som er aldersgruppen år. Tabell Aldersgr % - vis endr år ,9 % år ,1 % år ,5 % år år ,1 % Når det gjelder vekst blant eldre viser en mer nyansert framstilling (tabell 3) at det forventes en sterk prosentvis vekst blant de yngre eldre, en markert reduksjon i tallet på eldre i alderen år, og endelig en betydelig vekst i tallet på de aller eldste (90+). Disse ulike forventede endringsratene for de ulike aldersklassene skaper særskilte utfordringer for tilretteleggingen av det kommunale tjenestetilbudet til disse. Skal disse forventede endringsratene endres så må dette skje gjennom størrelsen og aldersstrukturen på flyttestrømmene ut og inn av kommunen. 19

19 hovedtall drift og investering 5. Hovedtall drift og investering 5.1 Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for de beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd, som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen (etter finansinntekter og utgifter samt avsetninger). Tabell Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue -782,8-727,0-763,1-771,0-779,0-786,9 Ordinært rammetilskudd -381,4-659,5-740,0-750,6-758,7-764,1 Skatt på eiendom -74,3-74,5-76,0-76,0-76,0-76,0 Andre generelle statstilskudd 1) -58,6-84,6-100,7-70,0-40,8-40,8 SUM FRIE DISP. INNTEKTER , , , , , ,9 Renteinntekter og utbytte 2) -98,0-112,5-113,8-112,6-110,9-111,5 Renteutgifter, provisjoner/finansutgifter 56,1 58,0 65,0 68,0 75,5 80,3 Avdrag på lån 51,5 55,0 57,0 61,0 64,0 65,5 NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER 9,5 0,5 8,2 16,4 28,6 34,3 Til ubundne avsetninger 37,7 42,9 10,3 10,3 10,3 10,3 Bruk tidl. års regnskmessig mindreforbr. -20,7-16,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av ubundne avsetninger -26,3-22,6-13,9-9,3-2,1-2,1 NETTO AVSETNINGER -9,3 3,6-3,6 6,0 8,2 8,2 Overført til investeringsregnskapet 4,6 14,9 35,3 27,8 20,4 54,8 Regnsk.messig mer-/mindreforbr. 16,7 TIL DISP. RAMMEOMRÅDENE , , , , , ,4 Note 1. Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Momskompensasjon inv. -22,9-37,3-59,3-28 Momskomp. m.v. foretak/kirke -0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Integreringstilskudd -22,8-27,8-24,6-25,7-25,5-25,5 Rentekompensasjon m.m. -12, ,3-15,8-15,5-15,5 Sum -58,6-84,6-100,7-70,0-41,5-41,5 Momskompensasjon vedr. investeringer er satt opp på grunnlag av forventet påløpt. investering pr. år i 2012 og Note 2. Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Utbytteinntekter fra Skagerak -20, Avkastning forvaltningsfondet 1) ,7-40 Renteinnt.likviditetsplass. -5,8-3,5-5,3-5,6-5,7-6,5 Renteinntekter på startlån -2,4-2,5-3,5-4 -4,5-5 Totalt: ,5-113,8-112,6-110,9-111,5 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1020 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk i perioden, - jfr. tabell

20 hovedtall drift og investering 5.2 Rammeområdene Tabellen nedenfor viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i disse tallene pr. rammeområde er også innsparingstiltakene. Tabell Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Formannskapet 109,8 121,0 124,0 123,3 120,8 120,0 Barn, unge og kultur 430,9 622,3 642,2 631,2 628,5 623,6 Helse og omsorg 569,2 610,6 677,4 677,1 670,7 661,9 Plan og kommunalteknikk 169,5 169,4 182,3 181,5 178,0 176,0 Kirker 17,5 17,9 18,3 18,1 17,9 17,6 Sum 1.239, , , , , ,2 Lønnsreserve 25,0 29,5 29,5 29,5 Til formannskapets disposisjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Motpost avskrivninger, VAR -20,0-20,0-20,0-20,0 KOSTRA - mål -10,0-20,0-30,0-40,0 Sum ikke-fordelt -21,5-14,7-4,3-9,8-19,8-29,8 Sum rammeområdene 1.275, , , , , ,4 Fra 2010 til 2011 var det en relativt høy økning i sum på rammeområdene. Det meste av denne økningen gjaldt rammeområdet Barn, unge og kultur og skyldes at det øremerkede statstilskuddet til barnehager, både kommunale og private, ikke lenger kommer som inntekt på rammeområdet, men ligger i rammetilskuddet f.o.m Fra 2011 til 2012 er det lavere vekst, men det er en økning på knapt 11 % på området Helse og omsorg. Korrigeres det for økningen her som gjelder Samhandlingsreformen, er den relative veksten på nivå med det som er på rammeområdet Barn, unge og kultur. Økningen på Plan og kommunalteknikk fra 2011 til 2012 skyldes styrking av budsjettrammene for både Kommunalteknikk og Byggdrift, særlig med tanke på økt vedlikehold. Lønnsreserven er på 25 MNOK i Dette er forholdsvis lavt og vil sannsynligvis medføre at virksomhetene neste år ikke vil kunne bli fullt ut kompensert i sine budsjettrammer for effekten av lønnsoppgjør i Men det er på den andre siden ikke usannsynlig at lønnsveksten neste år kan bli noe lavere enn det vi nå ser for oss. KOSTRA - målene er omtalt i kap 4. De er budsjettmessig plassert her og vil bli fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter i løpet av året i forbindelse med behandling av saker om hvordan disse forbedringsmålene skal realiseres. 21

21 hovedtall drift og investering Tabell Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger -75,8-77,1-80,3-79,1-79,1-79,1 Andre salgs- og leieinntekter -198,7-212,2-220,4-224,6-229,8-240,5 Overføringer med krav til motytelse -312,4-219,2-256,0-223,7-195,0-195,0 Rammetilskudd -381,4-659,5-740,0-750,6-758,7-764,1 Andre statlige overføringer -166,4-59,8-56,2-56,2-55,5-55,5 Andre overføringer -1,4-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Skatt på inntekt og formue -782,8-727,0-763,1-771,0-779,0-786,9 Eiendomsskatt -74,3-74,5-76,0-76,0-76,0-76,0 SUM DRIFTSINNTEKTER , , , , , ,8 Lønnsutgifter 1.052, , , , , ,6 Sosiale utgifter 278,3 302,3 308,6 313,3 313,3 313,3 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 299,8 277,6 292,0 299,2 302,7 308,1 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 125,8 232,7 249,8 252,5 253,8 264,0 Overføringer 224,6 131,9 149,1 121,4 98,1 70,1 Avskrivninger 87,1 85,8 99,0 105,0 110,0 114,0 Fordelte utgifter -15,3-13,6-12,5-12,8-12,8-12,8 SUM DRIFTSUTGIFTER 2.052, , , , , ,4 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 59,5 73,9 38,9 41,3 36,0 3,5 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -33,1-114,2-115,6-114,4-112,7-113,3 Gevinst finansielle instr. (omløpsm.) -66,5 Mottatte avdrag på utlån -0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -99,9-114,5-115,8-114,6-112,9-113,5 Renteutgifter og andre finansutgifter 65,3 73,1 82,0 85,0 92,5 97,3 Tap finansielle instr.(omløpsmidler) 1,5 Avdragsutgifter 51,5 55,0 57,0 61,0 64,0 65,5 Utlån 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFT. 118,7 128,4 139,4 146,4 156,9 163,2 RES. EKST. FINANSTRANSAKSJ. 18,8 14,0 23,5 31,7 43,9 49,6 Motpost avskrivninger -87,1-85,8-99,0-105,0-110,0-114,0 NETTO DRIFTSRESULTAT -8,8 2,1-36,6-32,0-30,1-60,9 Bruk av tidl. års mindreforbruk -20,7-16, Bruk av disposisjonsfond -35,0-39,6-14,0-9,5-2,2-2,2 Bruk av bundne fond -7,3-6,4-0,8 0,0-0,6-2,7 SUM BRUK AV AVSETNINGER -63,0-62,7-14,8-4,5-2,8-5,0 Overført til investeringsregnskapet 5,5 14,9 35,3 27,8 20,4 54,8 Avsetninger disposisjonsfond 41,3 42,9 10,3 10,3 10,3 10,3 Avsetninger til bundne fond 6,6 2,8 5,8 3,4 2,2 0,7 SUM AVSETNINGER 53,4 60,6 51,4 36,5 32,9 65,8 MERFORBRUK / MINDREFORBR. -18,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell viser alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 35 MNOK. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av de økte forbedringsmålene i perioden. Bortfall av 22

22 hovedtall drift og investering momskompensasjon som inntekt i driften fra 2014 bidrar motsatt slik at uten denne endringen ville brutto driftsresultat i 2015 vært -27,9 MNOK. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og utgifter. Forventet endring i netto finansutgift er en økning på om lag 26 mill. kroner fra 2012 til Resultatforbedringen i fireårsperioden gir et netto driftsresultat i 2015 på 60,9 MNOK, tilsvarende 2,8 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer at målet om et resultat på 3 % av sum driftsinntekt nesten nås i Investeringsbudsjettet Tabell 5.3.1: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 219,3 274,0 386,6 199,9 220,6 191,2 Utlån og forskutteringer 31,3 29,3 29,6 29,9 30,2 30,5 Avdrag på lån 12,3 5,3 5,0 5,0 5,0 5,0 Avsetninger 176,6 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 439,5 318,6 431,2 244,8 265,8 236,7 FINANSIERING Bruk av lånemidler -167,0-174,6-298,7-167,5-123,1-81,4 Inntekter fra salg anleggsmidler -200,6-11,0-11,5-10,0-10,0-10,0 Tilskudd til investeringer -25,4-11,0-15,0-21,6-49,2-34,4 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -10,9-3,0-5,0-5,0-5,0-5,0 Andre inntekter -0, SUM EKSTERN FINANSIERING -403,9-199,6-330,2-204,1-187,3-130,9 Overført fra driftsregnskapet -5,9-14,9-35,3-27,8-20,4-54,8 Bruk av avsetninger -58,9-104,1-65,7-12,9-58,0-51,0 SUM FINANSIERING -468,6-318,6-431,2-244,8-265,8-236,7 UDEKKET/UDISPONERT (-/+) 29, Tabell viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kap. 7 bak i dokumentet. Det er fire større investeringstiltak nevnes her spesielt: Ny barneskole på Heistad ferdigstilt i 2012 Ælvespeilet kulturhus som er forutsatt ferdigstilt i Ny svømmehall på Kjølnes ferdig i Sykehjem på Vestsiden ferdig Kommunen er nå inne i en periode med relativt høye investeringer med til sammen 998 MNOK de neste årene. Følgende forhold vil på ulik måte bidra til svekket driftsbalanse: Økte rente og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte FDV-utgifter som følge av nye bygg/økt areal 23