BIOS 2 Biologi

Transkript

1 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 Økosystem Samfunn Populasjon Individ Fra individ til økosystem. I barskog finnes storfugl. Hannfuglen (tiur) og hunn fuglen (røy) er ulike i form og farge, men de tilhører samme art. Alle storfuglene i et om råde utgjør en populasjon. I skogsamfunnet finner vi flere forskjellige tre arter, blant annet gran og bjørk. I skogsamfunnet lever også mange forskjellige sopp- og mosearter, blåbær, granbarkbille, tretåspett, bjørn og hønsehauk. Økosystemet har Figur 1.2 i tillegg abiotiske faktorer som jord, luft, gasser, næringsstoffer, nedbør og varmeinnstråling fra sola.

2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 11 Nedbrytere Nedbryter sopp Fjellrev Jerv Kongeørn Tredjekonsumenter Andrekonsumenter Maggot Snøspurv Steinskvett Rype Førstekonsumenter Hare Død rein, «åtsel» Gresshoppe Lemen Rein Bakterier Produsenter Harerug Fjellrapp Stivstarr Sopp Et forenklet næringsnett fra fjellet med noen få arter. De forskjellige artene virker på ulike ledd i næringskjeden. Forskjellige næringskjeder er viklet inn i hverandre som kompliserte næringsnett. Hvert ledd kaller vi et trofisk nivå.

3 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 12 Vi bruker forskjellige begreper på de heterotrofe organismene etter hva de spiser. Gruppe Forklaring Eksempler på arter Herbivor Planteeter. Herba plante, gras, vorare ete Lemen, rein, rype, grashoppe Karnivor Kjøtteter. Carne kjøtt Kongeørn, fjellrev, jerv Omnivor Alteter. Omnis alle, alt Mennesket, bjørn Saprofytt Parasitt Heterotrof plante, sopp eller bakterie som lever av dødt organisk materiale. Sapros råtten, fyton plante Snylter på og tar næring direkte fra andre levende organismer. Para ved siden av, sitos etende, føde Korallrot, sjampinjonger og koplings sopp (Mucorales, kulemugg-ordenen) Bendelorm, reinbrems

4 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 13 Grankorsnebb ( ) Grankorsnebb ( ) Ekorn Gubbeskjegg Granbarkbille Rimnål Selv på ett enkelt tre finnes det mange nisjer som blir utnyttet av forskjellige arter. Her ser vi noen av dem: ei gran med ekorn, granbarkbiller, grankorsnebb og lavartene rimnål og gubbeskjegg.

5 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 15 Latinsk/gresk ord Betydning I et vitenskapelig artsnavn alpinus/alpina som hører til fjellet Lactuca alpina Poa alpina arcticus/arctica arktisk eller nordlig Fratercula arctica Cerastium arcticum Norsk artsnavn turt fjellrapp lunde snøarve glacialis som hører til ved isen Ranunculus glacialis Fulmarus glacialis issoleie havhest sylvester/sylvestris som vokser i skog Pinus sylvestris Geranium sylvestris furu skogstorkenebb tridactylus tri = tre, dactylus = finger Picoides tridactylus Rissa tridactyla tretåspett krykkje Domener Riker Bakterier (Bacteria) Arkeer (Archaea) Eukaryoter (Eucarya) Bakterier (Bacteria) Arkeer (Archaea) Protister (Protista) Planter (Plantae) Sopp (Fungi) Dyr (Animalia)

6 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 16 Domene: Eukaryoter Rike: Dyr Rekke: Ryggstrengdyr Klasse: Pattedyr Orden: Rovdyr Familie: Bjørn Slekt: Ursus Art: Brunbjørn Slik er brunbjørnen (Ursus arctos) plassert i det biologiske hierarkiet med åtte klassifikasjonsnivåer. Vi ser at jo lavere klassifikasjonsnivå vi er på, desto nærmere beslektet er artene.

7 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 19 Observasjon: lommelykta lyser ikke Hypotese 1: batteriene virker ikke Hypotese 2: lyspæra virker ikke Eksperiment: skifte batterier Eksperiment: skifte lyspæra Ny hypotese Lommelykta lyser ikke Lommelykta lyser Hypotesen er falsifisert Hypotesen er ikke falsifisert Bruk av hypotetisk-deduktiv metode for å finne ut om det er pæra eller batteriet som er ødelagt i en lommelykt.

8 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 24 Arktisk sone Boreal sone og boreonemoral sone Nemoral sone Den boreale sonen går fra Atlanterhavet til Stillehavet. I nord finner vi arktisk sone og i sør den nemorale sonen. Mellom nemoral og boreal sone er det en overgangssone boreonemoral sone som inneholder arter fra begge sonene. De samme sonene finnes på det amerikanske kontinentet.

9 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 27 Lavfuruskog Tørt Næringfattig Solrikt Skrint jordsmonn Høgstaudegranskog Blåbærgranskog Storbregnegranskog Gradient Fuktig Næringrikt Skygge Dypt jordsmonn Teoretisk figur som viser en linjeanalyse fra kolle til dalbunn. Her er det flere gradienter og forskjellige økologiske faktorer som forandrer seg langs linjen, f.eks. slik: tørt fuktig (fuktighetsgradient), fattig rik (næringsgradient) Figur 1.7 og skrint dypt jordsmonn (jorddybdegradient). Variasjonen i de økologiske faktorene fører også til at sammensetningen av arter forandres langs linjen. Figuren viser en typisk innlandsbarskog i Norge.

10 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 28 Tabellen viser hvordan de fire sjiktene i en skog defineres. Sjikt Tresjikt Definisjon Trær over 2 m. Sjiktet utgjør mye av biomassen i en skog siden det er her den største produksjonen av organiske stoffer foregår. Busksjikt Omfatter forvedete busker og små trær fra 0,3 til 2 m. Feltsjikt Alle planter mindre enn 0,3 m. Bunnsjikt Moser og lav.

11 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 30 Ålen er katadrom og vandrer til havet når den skal gyte. Gytingen skjer i Sargassohavet, et område i Karibhavet. Noen av de nyklekte larvene flyter over 4000 km med Golfstrømmen hele veien opp til Nord-Europa. Når ålelarvene kommer til norskekysten, er de så store at de kan vandre opp i ferskvann via de store elvene. Der vokser de seg store før de returnerer til Sargassohavet for å føre slekten videre. Grønland Atlanterhavet Svalbard Europa Barentshavet Nord- Amerika Sargassohavet Ekvator Afrika Skjematisk inndeling av åpent hav, kystnære områder og litoralsonen. Høyvann (flomål) Land Lavvann (fjære) Korallrev Tidevannssone Litoralsone Nære kystområder Kontinentalsokkel Åpent hav Oseanisk dyphavsområde Dyphavsslette

12 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 31 Polhavet Grønland Svalbard Barentshavet Atlanterhavet Europa Nord- Amerika Ekvator Afrika Golfstrømmen begynner i Mexicogolfen, krysser Atlanterhavet nord for Storbritannia og går langs hele norskekysten før den ebber ut i Polhavet og Barentshavet.

13 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 33 Marbek Sauetang Blæretang Tarmgrønske Supralitoralen Flomål Eulitoralen Fjære Litoralsonen Fingertare Sukkertare Fagerving Sublitoralen Skjematisk inndeling av supralitoralen og eulitoralen (litoralsonen) samt sublitoralsonen med noen artseksempler.

14 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 34 Tabellen viser hva som er typisk for de to delene av litoralsonen og for sublitoralen. Sone Beskrivelse Eksempler på arter Supralitoralen Eulitoralen Sublitoralen Den øverste delen av litoralsonen. Kalles også sprøytesonen og er mer terrestrisk enn akvatisk. Artene her må tåle sjøsprøyt og salt. Den nederste delen av litoralsonen og den egentlige tidevannssonen. Artene som lever her, må tåle både neddykking og tørrlegging. Artssammensetningen avhenger av bunnforholdene. Sonen under eulitoralen. Blir ikke direkte påvirket av flo og fjære. Salturt, saltgras, tangmelde, strandstjerne, messinglav, marbek, tangloppe-arter, liten strandsnegl Grønnalger som tarmgrønske. Brunalger som sauetang, blæretang og grisetang, vanlig strandsnegl, purpursnegl, blåskjell, hjertemusling, strandkrabbe, fjæremarkarter Brunalger som sukkertare og fingertare, dyr som sjøpiggsvin, sjøstjerne-arter

15 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 37 Sumpplanter Flytebladplanter Langskuddsplanter Kortskuddsplanter Mikroalger Vegetasjon i litoralsonen i en innsjø. Litoralsone Limnetisk sone Kompensasjonsnivå Profundal sone Ferskvann deles inn i forskjellige soner. Litoralsonen er det grunne, landnære med bunn og vannmasser. Den limnetiske sonen består av frie vannmasser uten kontakt med land eller bunn. Her er det godt med lys og stor produksjon av plante- og dyreplankton. Kompensasjonsnivået markerer området der fotosyntesen for plantene er lik celleåndingen, dvs. at nettoproduksjonen er lik null. Lyset går ikke dypere ned. Dypere nede har vi den profundale sonen, og der foregår det ingen fotosyntese.

16 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 38 Tabellen viser hva som er typisk for de ulike sonene i en innsjø. Sone Beskrivelse Eksempler på arter Litoralsonen (strandsonen) Den limnetiske sonen Grunne og landnære områder. Stor artsrikdom og høy biologisk produksjon. De frie vannmassene som ikke har kontakt med bunnen eller litoralsonen. Her er det høy biologisk produksjon. Takrør, nøkkerose, bukkeblad, blærerot, brasmegras Plante- og dyreplankton, abbor, mort, sik Den profundale sonen Den nederste, mørklagte delen av en innsjø. Her er det ingen fotosyntese, lav temperatur og ofte lavt oksygennivå. Arter av småmuslinger, fjærmygglarver, fåbørstebark, anaerobe mikroorganismer

17 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 39 Vår Sommer Sprangsjikt Vinter Høst Årstidsvekslinger med vår- og høstomrøring i en innsjø. Normalt vil det i en innsjø være en periode om våren og en periode om høsten der alt vannet er like tungt. Det skjer når temperaturen er lik i hele vannsøylen, omkring 4 ºC. Når vinden blåser og setter vannet i bevegelse, vil alt vannet kunne røres rundt. Oksygenfattig bunnvann kommer opp og får tilført oksygen fra omgivelsene, mens oksygenrikt overflatevann kommer ned til bunnen. Næringsstoffer fra nedbrytning blir tilgjengelige i hele vannmassen. Disse omrøringene er en viktig motor i økosystemet. Resten av året er vannet mer lagdelt med kaldt vann nederst og varmere vann øverst. Da er det liten utveksling mellom sjiktene.