Økologi læren om samspillet i naturen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økologi læren om samspillet i naturen"

Transkript

1 Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Svar på oppgaver Mange typer ekorn, men alle heter Sciurus? LES OG SVAR 1.1 En organisme er et levende vesen. 1.2 En art består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom. Alle mennesker tilhører arten Homo sapiens, og alle ekorn i Norge tilhører samme art, Sciurus vulgaris. Alle hvitveis tilhører arten Anemone nemorosa. 1.3 Den første delen av det latinske navnet, Sciurus, kalles slektsnavnet. 1.4 Et individ er en levende og selvstendig organisme. Du er et individ, tjue elever er tjue andre individer. GJØR OG LÆR 1.5 Elevene skal ut i naturen for å finne spor eller sportegn etter forskjellige fugler og pattedyr. Elevene må bruke bestemmelseslitteratur for å finne ut hvilke dyr som har lagd sportegnene. GÅ VIDERE 1.6 Vulgaris betyr vanlig. 1.7 Nettoppgave om ekorn. 1.8 Nettoppgave om spor og sportegn. 1.9 En hybrid er avkommet etter foreldre som tilhører ulike arter. Hybridene er som regel mindre levedyktige og fruktbare enn foreldreartene. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 1

2 1.10 De to artene esel og hest kan få unger sammen. Avkommet kalles muldyr når mora er et esel og faren en hest. Er mora en hest og faren et esel, kalles avkommet mulesel. Muldyr og mulesler kan ikke få unger. Årsaken til at esel og hest kan få unger sammen, er at dette er to nokså nærstående arter med en del likheter genetisk Skal to ulike arter kunne få avkom sammen, må artene være nokså like genetisk. Avkommet kaller vi en hybrid, og det kan normalt ikke få unger. Esel og hest er ett eksempel på to ulike arter som kan få hybrider (se svar på oppgave 1.10), løve og tiger er et annet. Økologi handler om samspill i naturen? LES OG SVAR 1.12 Økologi er læren om samspillet i naturen Et økosystem består av alle artene i et område og deres livløse miljø. I et økosystem sammensetningen av arter er nokså lik i hele området En granskog, en furuskog, en myr, en innsjø eller et havområde er eksempler på økosystemer De levende delene i et økosystem er alle planter, dyr, bakterier, encellete mikroorganismer og sopp Biotiske faktorer er alt det levende i et økosystem. Vi kan dele dem inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere Sukker og oksygengass blir produsert i fotosyntesen En førsteforbruker er en planteeter. En andreforbruker er et rovdyr som lever av førsteforbrukerne Et næringsnett viser hvordan mange ulike næringskjeder griper inn i hverandre Nedbryterne bryter ned døde planter og dyr til næringsstoffer som plantene kan nyttiggjøre seg Eksempler på nedbrytere er bakterier, sopp, forskjellige smådyr som biller, spretthaler og meitemark Ikke-levende deler i et økosystem er jordsmonn (surhetsgrad, næringssalter, fuktighet), lysforhold (lyst, mørkt), klima (temperatur, nedbør, vind) og berggrunn (mineraler, hardhet) Abiotiske faktorer er det samme som de ikke-levende delene i et økosystem (se svar på oppgave 1.22). Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 2

3 1.24 Ekorn og nøttekråke spiser samme type mat. Kommer det en invasjon av nøttekråker i en skog, blir det mindre nøtter og frø til ekornene, og det fører til at det blir færre ekorn Elevene skal skrive tre faktasetninger om lemen Vi har lemenår omtrent hvert fjerde år Lav består av to organismer en sopp og en alge I en lav er det et samarbeid mellom en sopp og en alge, der soppen skaffer algene vann og næringssalter fra underlaget, og algen gir soppen sukker som algen har lagd i fotosyntesen En parasitt er en snylter som tar næring fra en annen organisme, for eksempel flått, lopper og lus som kan suge blod fra dyr og mennesker Ekornet kan ha mange parasitter, for eksempel lus, lopper og flått Flått er en liten midd som kan suge blod fra dyr og mennesker. Den har åtte bein og hører til edderkoppdyra. Flåtten kan overføre sykdommer. Den vanligste flåtten har mange navn og kalles blant annet skogflått, skaubjønn, skaumann, blodmidd og sugar Når flåtten biter, kan den overføre en bakterie som gir sykdommen Lyme borreliose. Bakteriene angriper nervesystemet, og i verste fall kan vi få lammelser, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Behandling med antibiotika tar knekken på bakteriene. GJØR OG LÆR 1.33 Elevene skal lage et eksempel på en næringskjede med minst tre ledd Næringskjeder med lemen: produsenter: gress og moser; førsteforbruker: lemen; andreforbrukere: snømus, røyskatt, fjellrev, snøugle. DISKUTER 1.35 Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv, fordi det bare er de grønne plantene som kan lage sukker. Dette sukkeret er et utgangsprodukt for å lage andre næringsstoffer som alle dyr er avhengige av å få gjennom maten de spiser. I fotosyntesen blir det også produsert oksygengass. Denne gassen trenger både planter og dyr til forbrenningen i cellene Næringskjede: gran ekorn mår gaupe 1) Hvis grantrærne produserer ekstra mange frø, blir det mer mat til ekornene, og det fører til flere ekorn. Flere ekorn gir etter hvert flere mår, noe som igjen fører til flere gauper. 2) Jakt på mår gir færre mår, noe som etter hvert fører til flere ekorn og færre gauper. 3) Økt dødelighet hos gaupe på grunn av sykdom fører etter hvert til flere mår, og dermed færre ekorn. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 3

4 GÅ VIDERE 1.37 Mutualisme er et samspill mellom to ulike arter, der begge artene har nytte av samspillet. Eksempler er eik og ekorn, der ekornet hjelper eiketreet med å spre nøttene, mens ekornet spiser en del av nøttene; lav som er mutualisme mellom en sopp og en alge, der soppen skaffer algen vann og næringssalter fra underlaget, og algen gir soppen sukker som algen har lagd i fotosyntesen; sopprot (mykorrhiza) som er mutualisme mellom sopp og røtter på skogstrær, der soppen hjelper trærne med å skaffe vann og næringssalter fra jorda, og soppen får sukker som trærne har produsert i fotosyntesen Elevene skal lage et næringsnett for livet i havet. Ta for eksempel utgangspunkt i næringsnettet fra Barentshavet på side 24 i elevboka Førsteforbrukerne kalles også for planteetere. Andreforbrukere og tredjeforbrukere er dyr som lever av andre dyr, og de er derfor rovdyr Nettoppgave om parasitter på hunder. Elevene skal også gi en vurdering av kildene de har brukt Kurven i diagrammet viser bare et lite utsnitt av de variasjonene som foregår over år i en lemenbestand. Det framgår av kurven at det må ha vært et lemenår i Hvis vi går ut fra at det er lemenår hvert fjerde år, må vi tegne en kurve som har topper i 1998, 1994 og 1990, og det må forventes et nytt lemenår igjen i Lemen er altså ikke truet av utrydding, men bestanden har regelmessige svingninger Bakteriesykdommen Lyme borreliose har fått navn etter Borrelia, som er det latinske slektsnavnet på bakterien, og byen Lyme i Connecticut i USA, der de første sykdomstilfellene ble beskrevet i Elevene skal vurdere kronikken «Den politiske flåtten», som fins på nova.cdu.no under kapittel 1 for Nova 8. Et overveldende mangfold? LES OG SVAR 1.44 Forskerne har til nå registrert og beskrevet omtrent to millioner arter Insektene er den aller største dyregruppa på jorda. Insektene er viktige for livet på jorda av mange grunner: Mange sørger for å overføre pollen mellom blomster, slik at plantene kan lage frø og frukter, mange er mat for dyr og kjøttetende planter, og andre er med på å bryte ned døde organismer Biologisk mangfold er et uttrykk for variasjonen i livsformer og naturtyper. Det omfatter alle artene, arvestoffene deres og levestedene artene har Biologisk mangfold deles inn i tre hovedtyper: mangfold av naturtyper, artsmangfold og genetisk mangfold. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 4

5 1.48 Nøkkelarter er navnet på arter som er spesielt viktige i et økosystem. De er næringsgrunnlag for mange av artene i økosystemet. Sild og lodde er nøkkelarter i Barentshavets næringsnett. Blåbær er ofte en nøkkelart i norske skoger Det store artsmangfoldet i regnskogen skyldes blant annet det gunstige klimaet med jevn temperatur og nedbør året rundt. I tillegg er regnskogen et svært gammelt økosystem der artene har fått utvikle seg i fred i over 60 millioner år Regnskogene har vanskelig for å vokse opp igjen på steder der det har vært omfattende hogst, veibygging eller andre inngrep. Det skyldes at jordbunnen ofte blir så sterkt skadd etter inngrepene, at det ikke er grobunn for nye trær Genetisk variasjon innenfor en art er viktig for at arten skal kunne tilpasse seg større endringer i miljøet. Stor variasjon i arveanleggene hos bestanden gir økt mulighet for at en del individer kan overleve endringene. Blir det for eksempel kaldere i et område, vil mange ekorn dø av kulde, mens andre overlever fordi de har arveanlegg for litt lengre pels Det genetiske mangfoldet i dyrkete matplanter kan være med på å få fram nye, mer motstandsdyktige varianter, et eksempel på en slik situasjon er når én variant står i fare for å bli utryddet av et virus. Det fins mange eksempler på at dyrkete planter er blitt reddet fra sykdom ved hjelp av arveanlegg (gener) fra andre varianter enn de som ble dyrket Forskerne mener at det er mellom og ulike arter i Norge Kulturlandskapet er formet av menneskers påvirkning av naturen Naturtyper som er særegne for Norge, er spesielt kyst- og fjordlandskapet og en del ulike myrtyper. DISKUTER 1.56 Diskusjonsoppgave: Hvorfor er hogst og brenning av tropisk regnskog spesielt skadelig for det biologiske mangfoldet på jorda? 1.57 Når bonden hele tiden velger ut til formering kuer som gir mye melk, blir det stadig mindre variasjon i arveanleggene hos kuene. De kan bli mer utsatt for nye sykdommer og miljøendringer som plutselig dukker opp Elevene skal diskutere hvordan vi bør forvalte bestandene av våre «fire store rovdyr» (bjørn, ulv, gaupe og jerv) Diskusjonsoppgave om hvorfor det er viktig å ta vare på gammel skog i Norge. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 5

6 GÅ VIDERE 1.60 Det biologiske mangfoldet i Norge er lite sett i en global sammenheng: Vi har relativt få arter ( og ), landet vårt dekker et lite areal uten de kjempestore variasjonene i klima og andre miljøforhold, og artene har hatt kort tid på utvikle seg til nye arter siden nesten alle artene våre kom hit først etter siste istid for cirka ti tusen år siden Elevene skal lage en presentasjon over arter som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på Nettoppgave om bier og alvorlig sykdom som kan utrydde dem. «Åpen yngelråte» er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel. Den skyldes en bakterie Elevene skal bruke nettet til å finne informasjon om Regnskogfondet, og de skal presentere ett av Regnskogfondets prosjekter for klassen Regnskogfondet angir (2013) at km2 tropisk regnskog forsvinner årlig. Vi kan regne arealet om til fotballbaner: Arealet av én fotballbane: 100 m 80 m = 0,100 km 0,080 km = 0,008 km 2 Antall fotballbaner i alt per år: : 0, millioner Det betyr at det forsvinner én fotballbane med regnskog annet hvert sekund! 1.65 Elevene skal søke informasjon om fugler eller pattedyr som lever i regnskogen, og holde et foredrag om dem Elevene skal søke informasjon om en urbefolkningsgruppe som lever i regnskogen, og holde et foredrag om den Elevene skal søke informasjon om korallrev Elevene skal lage en presentasjon om en «rødlisteart» Elevene skal søke informasjon om plantearter som forsvinner fordi menneskelig påvirkning opphører (svartkurle, marinøkkel, solblom) Elevene skal lage en presentasjon om plantene hunderot og hvitmure En plante- eller dyrebestand som har et individantall under kritisk nivå, står i fare for å dø ut Elevene skal søke informasjon om de siste bestandsstørrelsene for de store rovdyra i Norge, og vurdere påliteligheten til ulike kilder før de presenterer tallene for klassen. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen 6

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

NATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål

NATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål KIRSTEN FISKUM / ERIK STEINEGER NATUR OG UNIVERS 2 Elevbok Bokmål J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er Hovedområde: Bærekraftig utvikling Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er A) distriktspolitikk B) Rio

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

VÅR FANTASTISKE NATUR

VÅR FANTASTISKE NATUR 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

VÅR FANTASTISKE NATUR

VÅR FANTASTISKE NATUR 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen En organisme er et levende vesen. En art består av alle organismer som likner hverandre, og som kan få fruktbart avkom. Hver kjente art har fått et latinsk

Detaljer

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren. 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Den 29. september var det planlagt uteskole om naturens kretsløp for 4. og 5. trinn ved Gåsbakken skole. Programmet for dagen var planlagt i samarbeid med prosjekt

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

BINGO - Kapittel 14. Betegnelse på ikke-levende faktorer i et økosystem (abiotiske faktorer) Eksempel på næringskjede (bilde side 256)

BINGO - Kapittel 14. Betegnelse på ikke-levende faktorer i et økosystem (abiotiske faktorer) Eksempel på næringskjede (bilde side 256) BINGO - Kapittel 14 Bingo-oppgaven anbeales som repetisjon etter at kapittel 14 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (neenor) i 24 lapper. Gjør et klart or elevene om et er en sammenhengene rekke vannrett,

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Årsplan naturfag 5.trinn

Årsplan naturfag 5.trinn Årsplan naturfag 5.trinn 2017-2018 T D MN DLMÅL LÆRNGSKJNNTGN/ Frå nysgjerrigper til forskerspire Gaia 6-14 MÅL FRA LK -06: Lage hypoteser og teste ut gjennom forsøk Trekke naturfaglig informasjon ut fra

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 7 Innhold Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 1 Rammeplanen for barnehagen... 15 Bærekraftig utvikling... 16 Hva menes med bærekraftig utvikling?... 16 FNs bærekraftmål... 17 Naturmangfoldet...

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

KLIMAENDRINGER & ROVDYR KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være

Detaljer

Villsvin uønsket eller?

Villsvin uønsket eller? Villsvin uønsket eller? Erik lund Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gammel gris vender tilbake?? Villsvinet på fremmedartsliste Hvor fremmed er det egentlig? Artsdatabanken Formål Artsdatabanken er en nasjonal

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Skrei. Foto: Erling Svensen

Skrei. Foto: Erling Svensen Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her

Detaljer

Kan du fargelegge dinosaurene?

Kan du fargelegge dinosaurene? Kan du fargelegge dinosaurene? Klarer du å svare på disse spørsmålene, etter å ha lest «Lær om dinosaurer»? Hva betyr ordet «dinosaur»? Hvor store kunne dinosaurer være? Hvor har det blitt funnet flest

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 ÅRSPLAN I Natur og Samfunnsfag FOR 4. TRINN 2015/2016. Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Udir UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 Næringskjede Miljøvern fortelle

Detaljer

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer