Sykehusbasert skaderegistrering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykehusbasert skaderegistrering"

Transkript

1 Sykehusbasert skaderegistrering En sammenligning av trafikkskader i vinterog sommerhalvåret i Harstad kommune gjennom ti år ( ) Harstad Januar 2005 Ellen M. Nikolaisen

2 Forord Jeg har i denne studien valgt å sammenligne skadeomfanget i vinter-/ sommerhalvåret for trafikkulykker i Harstad kommune der bil er involvert. Med utgangspunkt i mitt arbeid ved Skaderegisteret ved Hålogalandssykehuset Harstad, har jeg fattet interesse for å kunne dokumentere eventuelle årstidsforskjeller når det gjelder trafikkskader. Dette arbeidet vil også kunne være et nyttig bidrag for andre som er opptatt av forebyggende arbeid. Grunnlaget for studien er tallmateriale fra Skaderegisteret i en 10 års periode. Jeg har fått anledning til å benytte artikler/resultater fra overlege dr. med. Børge Ytterstads tidligere forskningsmateriale på området. Harstad Ellen M. Nikolaisen 2

3 Sykehusbasert skaderegistrering: en sammenligning av trafikkskader i vinter- og sommerhalvåret i Harstad gjennom ti år. I hvor stor grad har kjøreunderlag, sikt, temperatur og lysforhold betydning for skadeomfanget? Innledning En ulykke kan defineres som en ikke intendert hendelse, forårsaket av en hurtigvirkende kraft eller påvirkning som kan forårsake skade på kroppen( Ytterstad ). I 1984 vedtok WHO (Verdens Helseorganisasjon ) et overordnet mål om å redusere ulykkesskadene i Europa med 25 % innen år I Norge omkommer ca. 300 personer pr. år eller 25 personer pr. mnd. som følge av trafikkulykker( Statistisk sentralbyrå ). SIFF viser til ca. 8 trafikkskader pr personer / år. En kommune med gjennomsnittlig folketall på ca har ca. 80 trafikkskadde / år ( TØI ). Samfunnsøkonomisk kostnad for trafikkskadene utgjør ca. 40 mill pr. år / kommune. Dersom trafikkulykkene reduseres med 25 % gir det en samfunnsøkonomisk innparing på ca. 10 mill pr. år / kommune ( TØI ). I 1985 kom Harstad sykehus med i et pilotprosjekt sammen med Rogaland sykehus, Buskerud sykehus og regionsykehuset i Trondheim. Prosjektet ble ledet av Statens institutt for folkehelse( SIFF) og hadde som mål å overvåke og beskrive det nasjonale skadepanorama. De fire sykehusene behandlet ca. 10 % av Norges befolkning og den geografiske spredning av dem skulle sørge for at data ble mest mulig representativ for landets befolkning. For alle personskader som kom til sykehus / kommunal legevakt skulle det registreres et sett med variabler som kunne brukes til analyse og forebygging av skader. Prosjektet ble fra 1990 omgjort til et permanent nasjonalt skaderegister ved Folkehelsa / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prosjektleder for skaderegisteret ved Harstad sykehus var ovl. Børge Ytterstad. Et samarbeid med kommunen / helsesøstre mfl. kom deretter i gang for å benytte de registrerte lokale data til å finne målgrupper og forebygge skader. Det ble dannet en skadeforebyggende gruppe / aksjonsutvalg. Her deltok representanter fra kommune, politi, Statens vegvesen og også noen private organisasjoner. Fra 1987 kom Norges Automobil- Forbund med ( Ytterstad 1994 ). 3

4 Fra 1989 utgav Harstad sykehus en Trafikkskaderapport der alle registrerte trafikkskader med skadested Harstad kommune var detaljert beskrevet med dato, tidspunkt, kjønn, alder, fremkomstmiddel, trafikantrolle, trafikksituasjon og enkel statistikk. Den ble først sendt til 20 offentlige adresser. Den ble fra1991 også sendt til flere institusjoner som var interessert i skadeforebygging, blant annet skoler og trafikkskoler (Ytterstad 1994). Fra 1992 ble den delt ut til alle husstander i Harstad kommune, først hvert kvartal, siden to ganger i året (n =9.300 ). Intensjonen var å redusere trafikkskadene, spesielt for bilførere i aldersgruppen år, som ble ansett som en høyrisikogruppe. Spesielt gjaldt dette mannlige bilførere. KAP modellen (Kunnskap holdning atferd)( Aarø 1996 ) (Ytterstad in press) ble prøvd som en metode for å frembringe atferdsendring ved aktivt å informere disse gruppene med ønske om å promotere sikker atferd i trafikken. Utgivelse av Trafikkskaderapporten ble benyttet både som høyrisiko-strategi og befolkningsstrategi (Mæland 2002). I tillegg ble det gjort en del strukturelle endringer av det fysiske trafikkmiljøet. Trafikkskadene ble dokumentert redusert med ca. 30 % for bilførere i aldersgruppen år. Det totale antall trafikkskader i Harstad ble reduserte med ca. 26,6 % ( Ytterstad 1994 ). I 1994 ble Harstad kommune utnevnt til Safe Community som nr. 11 i verden. Dette konseptet ble lansert av Verdens helseorganisasjon( WHO ) i 1989 og innebærer et langsiktig program med omfattende koalisjoner, der helsevesenet samarbeider med media og private og offentlige institusjoner. I noen kommuner som er medlem av Safe Community er det dokumentert en nedgang på opptil 30 % når det gjelder trafikkulykker og for andre ulykkesskader ca. 20 %. ( TØI ) Lokale data er viktig blant annet for å kartlegge årsak til f.eks. trafikkulykkene, sette inn ressurser for å redusere skadeomfanget og for å evaluere virkning av den forebyggende innsats. Man kan spørre hvorfor sykehusene skal registrere trafikkulykker. Er ikke dette politiets oppgave? Studier viser imidlertid at sykehus registrerer 3 ganger så mange som politiet (Ytterstad 1994). Særlig må det nevnes at syklist skadene som regel ikke registreres av politiet dersom ikke bil er involvert og at mindre enn 10 % av syklistskader kommer med i politiets tall( TØI ). Siden trafikkulykkene fører til de alvorligste skadene ble disse prioritert. Harstad sykehus var det første sykehuset som tok med variabelen geografisk stedfesting av trafikkulykkene via koordinater og kart. Dette muliggjorde å redusere trafikkskadene ved passive intervensjoner (Haddon 1974 )(Svanstrøm 2004) på steder med opphopning av ulykker. Man har gått inn med lysregulering, omlegging av kryss og fartsdempere der 4

5 ulykkesfrekvensen har vært spesiell høy. Slike strukturelle passive intervensjoner har vist seg å være effektiv forebygging fordi de er mindre avhengig av bilførernes atferd. Sikkerhetskampanjer, såkalte aktive intervensjoner som tar sikte på å endre atferd har vist seg mindre vellykkede, særlig hvis kampanjen er lansert som eneste tiltak (Robertson 1984)(Ytterstad 1994). Et forhold som har fått mindre oppmerksomhet i Harstad, er forskjellen mellom vinterog sommerhalvåret med hensyn til risikofaktorer for å få personskader. Denne forskjellen vil bli belyst i det følgende. Materiale og metode Harstad kommune har innbyggere. Skadde registrert ved Harstad sykehus med bostedskommune Harstad er ca pr. år, av disse er ca % trafikkskadde. Harstad kommune har forholdsvis stabilt kystklima. Det er gjennomgående riksvei trafikk gjennom sentrum. Jeg har benyttet meg av tilgjengelig statistisk materiale innhentet fra bl.a Skaderegisteret ved Hålogalandssykehuset Harstad , Meteorologisk institutt Tromsø (temperaturkurve) og Statens vegvesen ( ÅDT=årsdøgntrafikk / trafikktetthet ). Bakgrunnsmateriale er dessuten hentet fra artikler i media, NTB og Trafikksikkerhetshåndboken (TØI =Transportøkonomisk institutt). Skadedata er tatt ut i statistikkprogrammet Epi Info versjon Data er tatt ut på variabelen skadekommune, ikke bostedskommune, dette fordi mange med annen bostedskommune enn Harstad havner i trafikkulykker innenfor bygrensene. En oppnår dermed å få med et mest mulig komplett antall trafikkskadde i Harstad kommune i løpet av 10 års perioden. Inklusjonskriteriene for denne studien er: (i) personskade der bil er involvert enten som eneulykke eller der bil har kollidert med bil eller (ii) fotgjenger, syklist, MC / mopedist har kollidert med eller blitt påkjørt av bil, dette for å begrense studien. Dessuten er bil mest aktuell for en sammenlignende undersøkelse av trafikkskadene i sommer / vinterhalvåret. Eneulykker på sykkel og motorsykkel er mindre relevant med hensyn til sammenligning sommer / vinterføre. Det er liten bruk av disse på vintertid. Året er delt inn i to like deler på seks måneder hver. Vinter er fra / , sommer fra April måned kan ofte være vinterlig, men er i denne studien definert som en del av sommerhalvåret. Data fra skaderegisteret ved Harstad sykehus som er med i studien, er trafikkskader fra , altså 10 år. 5

6 Resultater: Skaderegisteret ved Harstad sykehus viser en sterk økning i antall skadde fra når det gjelder trafikkskadde i vinterhalvåret. I 2000 var det tre ganger så mange skadde i bil om vinteren sammenlignet med sommerhalvåret. I 2001 / 2002 var det dobbelt så mange skadde om vinteren. I 2003 i underkant av dobbelt så mange. Denne forskjellen gjelder også fotgjengere (Tabell 1). Tabell 1. Trafikkskader i perioden i Harstad kommune. Eneulykke med bil eller med bil som motpart. Fotgjenger / syklist / MC / mopedist påkjørt av bil. Skadde* Sum Bil Fotgj Syklist MC/moped SUM *1 = vinter 2 = sommer Forholdet mellom vinter / sommer = ratio, viser i perioden en dobling sammenlignet med perioden (Fig.1). Fig.1. Trafikkskadde i bil. Ratio vinter / sommer. Ratio 3 2,5 2 1,5 1 0, Ratio 6

7 Når man sammenligner vinter og sommerhalvåret innen kjønns og aldersgrupper, ser man en liten overvekt av skadde kvinner sammenlignet med menn( alle aldre), se også avsnitt om kjønnsforskjeller (s. 8). Det er, spesielt i aldersgruppen år og år at vi finner flere skadde kvinner og menn om vinteren enn om sommeren (Tabell 2). Tabell 2.Trafikkskadde i bil fordelt på årstider, kjønn og aldersgrupper i perioden Aldersgruppe Vinter Sommer Kvinner Sum Menn Sum Fotgjengere En sammenligning av vinter / sommerhalvåret i 10 årsmaterialet viser 78 fotgjengere påkjørt av bil om vinteren mot 37 om sommeren, altså mer enn dobbelt så mange skadde fotgjengere i vinterhalvåret (Tabell 1). I 2000 ble fem ganger så mange fotgjengere påkjørt av bil om vinteren sammenlignet med sommeren. I 2001 var det tolv ganger så mange, i % flere. I 2003 var skaderatio vinter/sommer for fotgjengere lik 2. Nesten 50 % av fotgjengere påkjørt av bil i vinterhalvåret er i aldersgruppen 0 16 år. Vinterhalvåret 1995 hadde flest skadde fotgjengere (N=16), fire ganger så mange sammenlignet med sommerhalvåret. For fotgjengere er det i vinterhalvåret ganske likt antall menn i forhold til kvinner påkjørt av bil (41/37) i 10 års perioden. Når det gjelder skadealvor i denne perioden hadde 23 av 78 personer alvorlig til meget alvorlig skade. November/desember hadde over dobbelt så mange skadde fotgjengere som de andre vintermånedene. November hadde 19 og desember hadde 23 7

8 skadde. Deretter følger januar med 11 fotgjengere påkjørt av bil. De andre vintermånedene hadde gjennomsnittlig 8 skadde. I sommerhalvåret ble 37 fotgjengere påkjørt av bil i løpet av studieperioden. I aldersgruppen 0 16 år var det 13 skadde. Månedene april/mai hadde flest skadde fotgjengere påkjørt av bil. April og mai hadde 11 skadde hver. De andre månedene hadde gjennomsnittlig 5 skadde. Variabelen skadealvor i sommerhalvåret viste at av 37 skadde hadde 6 alvorlig til meget alvorlig skade og en dødelig skadet. Syklister påkjørt av bil er det få av i vinterhalvåret, det samme gjelder MC / moped. Ratioen vinter / sommer er mindre når det gjelder skadde med bil involvert Med unntak av 1994 er det likevel overvekt av skadde i vinterhalvåret (Figur 1). Trafikktetthet Trafikktettheten har økt de siste årene. Siden dette kan være en medvirkende årsak til økning i trafikkskader (Trafikksikkerhetshåndboken) viser jeg tallene for ÅDT, målt av Statens vegvesen ved Gangsås (Tabell 3). Tallene viser en økning om vinteren (des.,jan.,febr.) fra laveste til høyeste verdi på 2304 / døgn. Sommer (juni, juli, aug.) viser en økning på 3441 / døgn. Ratio for trafikktetthet vinter / sommer er gjennomsnittlig 0,9 i perioden. Dette viser at trafikktetthet antas å ha liten betydning for økningen av trafikkskader i vinterhalvåret. Tabell 3. Månedsverdier Statens vegvesen ÅDT Antall biler / døgn År kl. Felt Jan Feb Mar Apr Ma Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R R R R R Det er særlig desember som har de fleste trafikkskadene i vinterhalvåret. Dette stemmer med en tidligere undersøkelse av Ytterstad 1994 som viste flest skadde i andre halvår med oktober, november og desember som vintermåneder. Her antar man at blant annet lysforhold er medvirkende faktor. Det er også en økning i trafikktetthet. Værforhold Temperatursvingninger kan også være medvirkende årsak til variasjoner i skadehyppighet. Væromslag med nullføre kan gi vanskelige kjøreforhold. Det året som hadde flest skadde var 8

9 2000 med 93 skadde i bil i vinterhalvåret. Dette året viser den høyeste gjennomsnittstemperaturen i 10 års perioden, + 1 grad (Tabell 4)( Meteorologisk institutt ). Tabell 4. Middeltemperatur Målt i Kvæfjord / Harstad Meteorologisk institutt, Tromsø ,1 0-0,2-0,2 0,5 1-0, ,1 Trafikkskaderapport 36( Harstad sykehus ) rapporterte for vinteren 2000 glatt føre / sporete veibane og dårlig sikt pga. snøfall. Skadebelastede måneder og skadealvor Etter desember kommer januar som den måneden med flest trafikkskader i løpet av 10 år (Tabell 5 )( Skaderegisteret ). Tabell 5. Trafikkskadde i bil fordelt på måneder i vinterhalvåret i perioden Januar Februar Mars Oktober November Desember Sum Sum Skadde i bil med variabelen skadealvor AIS 2-6 i perioden , utgjorde 90 i vinterhalvåret mot 59 om sommeren. Personer med skadealvor AIS 3-6 utgjorde 21 skadde i vinterhalvåret mot 10 om sommeren (Tabell 6). Det var dobbelt så mange alvorlige skadde i bil i vinterhalvåret sammenlignet med sommerhalvåret i 10 års perioden. Personer med skadealvor AIS 1-2, liten og moderat skade, er ca. 50 % overrepresentert om vinteren i forhold til sommeren (Tabell 6). 9

10 Tabell 6. Skadealvor for trafikkskadde i bil i perioden Skadealvor Vinter Sommer AIS* AIS Sum *AIS = Abbreviated Injury Scale viser skadealvor fra = liten skade 2 = moderat skade 3 = alvorlig skade 4= meget alvorlig skade 5 = kritisk skade 6 = dødelig skade. Kjønnsforskjeller Materialet viser overvekt av skadde kvinner om vinteren i forhold til menn i 10 års perioden (Tabell 2), men når det gjelder bilførere var forholdet motsatt (Tabell 7). Tabell 7. Trafikkskadde bilførere i perioden Vinter Sommer Sum Aldersgruppe Kvinner Sum Menn Sum Totalt Mannlige bilførere i aldersgruppen år har nesten dobbelt så mange trafikkskader i vinterhalvåret som kvinnelige bilførere. I sommerhalvåret er forskjellen noe mindre (Fig.2). I aldersgruppen år er det flere skadde kvinnelige bilførere enn menn både i vinter- og 10

11 sommerhalvåret. I aldersgruppen år er det noen flere skadde mannlige bilførere vinter enn kvinner. I aldersgruppen eldre enn 50 år er det flere skadde mannlige bilførere, særlig hos bilførere eldre enn 65 år (Tabell 7 ). I denne aldersgruppen kan kanskje forskjellen forklares med at flere menn enn kvinner har sertifikat. Fig. 2. Skadde bilførere i vinter / sommerhalvåret Kvinnvi* Mannvi** Kvinnso*** Mannso**** *Kvinnvi=kvinner vinterhalvåret **Mannvi =menn vinterhalvåret *** Kvinnso = kvinner sommerhalvåret **** Mannso = Menn sommerhalvåret For skadde i bil uansett trafikantrolle er vinter/sommer ratioen øket spesielt for menn i aldersgruppen år. Aldersgruppen år har for kvinner tre ganger flere skadde i vinterhalvåret sammenlignet med sommeren. Når det gjelder eldre over 65 år er det dobbelt så mange skadde om vinteren både for kvinner og menn (Tabell 2). Trafikksituasjon 10 års materialet viser stor forskjell på antall møteulykker/front mot front kollisjoner om vinteren i forhold til sommerhalvåret. Kollisjon med møtende bil var årsak til 113 skadde om vinteren mot 45 om sommeren. Altså er det over dobbelt så mange som skades i front mot front kollisjon om vinteren sammenlignet med sommeren (Tabell 8 ). Kollisjon med kryssende bil medførte 153 skadde om vinteren mot bare 70 om sommeren. Denne store forskjellen kan skyldes høye brøytekanter og glatt føre. 11

12 Tabell 8. Trafikksituasjon for skadde i bil i perioden Vinter Sommer eneulykke kryssende samme kjøreretning møtende uspes. 5 5 sum Noen flere blir skadd etter påkjøring bakfra om vinteren sammenlignet med sommeren, 169/130. Mange avpasser ikke avstanden til bilen foran i forhold til glatt underlag. Det er alltid slik at bilføreren skal avpasse farten etter kjøreforholdene. Her kommer aktiv intervensjon inn som meget viktig når det gjelder bilkjøring. Eneulykke og utforkjøring viste forholdet vinter/sommer tilsvarende 108/112, altså noen flere personer skadet i utforkjøring om sommeren (Tabell 8). Årsaken kan være at snøen virker dempende på skadeomfanget ved utforkjøring om vinteren (Ytterstad 1994) Front mot front kollisjon utgjorde 13 av 21 alvorlige skadde/døde i vinterhalvåret mens eneulykkene utgjorde 8 av 10 alvorlig skadde/døde i sommerhalvåret (Skaderegisteret). Diskusjon og forslag til forebyggende tiltak Forebygging av trafikkskader er en stor utfordring som krever samarbeid mellom mange forskjellige fagområder, samfunnsektorer og individer. En av pionerene på dette området var William Haddon, amerikansk lege og ingeniør. Haddon (1980) beskrev tre faser i en ulykke: før, under og etter (Tabell 9) Tabell 9. Haddons matrise (1980) Menneske Kjøretøy Fysisk miljø Sosio - økonomisk miljø /samfunnsforhold Før Under Etter Resultat Skade på menneske kjøretøy / utstyr fysisk miljø skader på samfunnet 12

13 Matrisen har 12 celler og kan brukes til å evaluere effekten av aktive og passive intervensjon. Den er spesielt egnet for bruk til evaluering av trafikkskader. Årsaksforhold som fins hos mennesker før ulykken (celle 1) er alder, kjønn, alkohol/rus, kjøreferdigheter. Evaluering av glattkjøringskurs vil høre hjemme her. Tekniske løsninger som alkolås har vært forsøkt i en pilotstudie i Sverige siden 1999 (celle 2=kjøretøy før ulykken). Her finner vi også sikkerhetsutstyr som sikkerhetsbelte, airbag og dekkstandard som alle har betydning for sikkerheten. Det hevdes at dersom alle brukte det påbudte sikkerhetsutstyr vil antall drepte kunne reduseres med 48 %. Bare overholdelse av fartsgrensen vil kunne redusere antall drepte med 19 % (Elvik R.) (TØI). Bare 70 % av barn er riktig sikret i bil (Trafikksikkerhetshåndboken). Det svenske vegvesen har beregnet at 80 menneskeliv kunne vært spart årlig om alle biler var utstyrt med ESP (antiskrens) (Dagbladet ). Gammel eller ny bil har betydning for omfang av personskade. Trafikktetthet har som en del av det fysiske miljø betydning både før og under ulykken (celle 7). Endring av de fysiske forhold som utbedring av veistandard er en passiv intervensjon. Utbygging av sykkel- og gangvei er også en passiv intervensjon som hindrer at skade oppstår. Snømengde har vist seg å ha en dempende effekt under ulykken (celle 7) Dette gjelder særlig ved utforkjøring ( Elvik,Vaa, 1989). Ottawacharteret (1986 ) vektlegger empowerment, opplevelsen av å kunne påvirke, og ha kontroll over egen helse både på individ og lokalnivå. Tones (1990) foreslo tre modeller: den forebyggende, radikal politiske og empowerment modellen (Ytterstad 1994). Sistnevnte søker atferdsendring gjennom informasjon og myndiggjøring, der opplevelse av å kunne påvirke og ha kontroll over egen helse er viktig (Ytterstad 2003 ). Informasjon om risiko kan endre atferd. Her kommer trafikkskolene inn, men også media har en forebyggende rolle. Informasjon til skolebarn er aktiv intervensjon og kan redusere antall skadde fotgjengere og syklister. Intensjonen er å få barn til å endre atferd i trafikken. Imidlertid er det delte meninger om effektiviteten av aktive intervensjoner som opplysningskampanjer, særlig hvis de kommer som isolerte tiltak. Aktive intervensjoner virker bedre i samband med passive, særlig hvis dette skjer i en større kontekst i et lokalsamfunn. Formelen E = ½ M * V 2 (Robertson) viser hastighetens (V) betydning for energitransformasjon (Gibson 1961)(Ytterstad 2003). Den beskriver hvordan energitransformasjon og skadeomfang er avhengig av møtende kjøretøy der halv masse ganger hastigheten i andre er den kraft som skader. Spesielt dersom møtende er fotgjenger eller dårlig utrustet kjøretøy blir det store personskader. Fysisk miljø før ulykken (celle3) kan 13

14 være sporete vei, snø, is, dårlig sikt og trafikktetthet. Ved overholdt fartsgrense nedsatt til 30 km/t reduseres dødsrisikoen ved påkjørsel av fotgjenger til 8 %. Økning av farten til over 30 km/t, høyner dødsrisikoen til nesten 90 % ved 50 km/t. Deretter øker risikoen til 100 % (The Group, Zuric 1986). Lover og påbud (sosio-økonomisk miljø) (celle 4) er viktige for å forhindre at skade oppstår. Det er gjort beregninger på at hodeskader hos syklister kan forebygges i Norge ved innføring av et hjelmpåbud (Ytterstad 2003). Statens vegvesen har riksveiene som ansvarsområde. Det gjelder brøyting, strøing, salting og høvling. Salting ble innført i 1990 i Harstad kommune (Statens vegvesen). Profilert midtlinje har de siste par år blitt forsøkt i Harstad for å redusere møteulykkene. Begrensete økonomiske ressurser har i de siste årene gitt mindre penger til asfaltering. Dette har ført til sporete dekke med økt fare for skrens, møteulykker og front mot front kollisjoner. Disse ulykkene gir den største energioverføringen. Ved sammenligning av månedsverdier gjennom 10 år fra Meteorologisk institutt var det vanskelig å finne en sammenheng mellom temperatur og skadeomfang pr. måned/år (Tabell 5). Man kan anta at det er temperatursvingninger, særlig gjennom nullpunktet, som gir utslag for skadeomfanget. Ulykkesrisikoen på helt eller delvis snø- eller isdekket vei er fra 1,5 til 4,5 ganger så høy som på tørr vei (Tabell 10)( Trafikksikkerhetsboken TØI ) Tabell 10. Føreforhold Relativ risiko Tørr bar vei 1,0 Våt bar vei 1,3 Slapseføre 1,5 Hard snø 2,5 Løs snø og isdekket vei 4,4 I følge TØI er den relative rapporteringsgrad for personskadeulykker med motorkjøretøy for vinter 1, 8 / sommer 1,0. For dødsulykkene er rapporteringsgraden tilnærmet 100 %, alvorlige skader 50 % og for de med liten skade 30 %. Finansnæringens Hovedorganisasjon (Harstad Tidende ) oppgir at julestress koster norske bilister en milliard kroner. Antall skader øker med 40 % rundt juletider. Tidlig snøfall, uvante kjøreforhold og spesielt stress hos bilførere gir økt ulykkes og skadefrekvens. 14

15 Gjensidige Nor (NTB ) oppgir at nordlendinger bulker mest. Det ble tatt utgangspunkt i antall skader i juni, juli og august sammenlignet med vintermånedene desember, januar og februar. Skadehyppigheten blant søringene i Oslo økte med bare 27 %, mens Finnmarkinger hadde hele 80 % økning fra sommer til vinter. Deretter kom Troms med 75 % økning mens Nordland hadde 69 % flere ulykker om vinteren. Rogaland hadde minst økning av trafikkskadene med 10 %. Den åpenbare årsak er at landets nordligste fylker har mer snø og glatt føre. Oslo folk kan pga. tett trafikk og salting, stort sett kjøre på bar asfalt. Påkjørsel av elg øker i vinterhalvåret. Fra 2000 tom ble 12 personer i Harstad kommune skadet ved at det befant seg elg i veibanen (Harstad Tidende ). Glatt føre, snømengde og lysforhold er ofte medvirkende årsak. Skaderegisterets geografiske stedfesting viser at det er spesielle veistrekninger som er utsatt for dette problemet. Statens vegvesen kan på grunnlag av våre data gå inn med målrettede tiltak som bedre belysning og gjerder. I Harstad kommune har vi en ulykkesbelastet veistrekning sør for Mølnåstunnelen. Statens vegvesen har her gått inn med tiltak etter analyse av geografiske data og fritekster fra skaderegisteret. Analysen viste at det på vel 10 år ble skadet 56 personer og 2 omkom i 21 ulykker på denne strekningen. De fleste av disse ulykkene var forårsaket av skrens på glatt føre og kollisjon med møtende bil i vinterhalvåret (Skaderegisteret). Det er generelt økt skadefrekvens før/etter tunnel (Trafikksikkerhetshåndboken ). Andre tiltak for det fysiske miljøet er midtrekkverk. Dette er meget effektivt for å forebygge høyenergetiske personskader, særlig møteulykker (Tabell 8). Nedsatt fartsgrense særlig på vinteren vil også kunne redusere skadeomfanget. Fotobokser har en dokumentert forebyggende effekt (Trafikksikkerhetshåndboken). Fareskilt blir også brukt for å merke spesielt ulykkesutsatte veier. Konklusjoner Tallene for perioden viser en klar forskjell i antall trafikkskadde i sommer / vinterhalvåret. I vinterhalvåret var det i perioden ca. 60 % flere trafikkskadde sammenlignet med sommerhalvåret. Skadde i bil i vinterhalvåret har hatt en økende frekvens fra sammenlignet med tidligere vinterhalvår i perioden Tallene for sommerhalvåret i perioden avviker mindre. Dette skyldes spesielle vær og føreforhold disse årene. Vinterhalvåret krever spesielle forebyggende tiltak. Denne studien har vist at slike tiltak bør intensiveres i Harstad på bakgrunn av økende skadeomfang i vinterhalvåret siste 4 år. 15

16 Forbehold: Det er i denne studien ikke gjort statistiske analyser. Flere av de observerte forskjeller kan skyldes tilfeldige variasjoner. Imidlertid kan det også i mange tilfelle dreie seg om reelle forskjeller. Forskjellene nevnt i konklusjonene regnes som reelle og statistisk signifikante. 16

17 Referanser Dagbladet , ref. Det svenske vegvesen. Elvik R. Vegtrafikklovgiving, kontroll og sanksjoner. TØI notat 1073/1997. Oslo:Transportøkonomisk institutt, Harstad Tidende , Preben Sandborg Røe, Finansnæringens Hovedorganisasjon Harstad Tidende Interdisciplinary Working Group for Accident Mechanics. The car-pedestrian collision : injury reduction, accident reconstruction, mathematical and experimental simulation : head injuries in two wheeler collisions. University of Zurich and Swiss Federal Institute of Technology ETH, The Group, Zurich: Meteorologisk institutt i Tromsø 2004 Mæland J G 2002, Forebyggende helsearbeid- i teori og praksis Robertson LS. Injuries: causes, controll strategies, and public policy. Lexington, Massachusetts: Lexington Books, 1984 Statens institutt for folkehelse (SIFF) Svanstrøm L, Safety Promotion an Introduction 2 revised edition 2004 Statens vegvesen 2004 Skaderegisteret, Hålogalandssykehuset Harstad Trafikksikkerhetshåndboken, Ulykker og risiko i vegtrafikken kap. 3, Vintervedlikehold av veger kap. 2.6, Transportøkonomisk institutt (TØI) Trafikkskaderapport nr.36, Harstad sykehus VG nett, NTB ref. Gjensidige Nor Ytterstad B, Wasmuth H. 1994,The Harstad injury prevention study: Evaluation of hospitalbased injury recording and community-based intervention for traffic injury prevention. Acc Anal Prev 1995; 27: Ytterstad B 1995 The Harstad injury prevention study. Hospital-based injury recording and community-based intervention. Ytterstad B 2003, Hvordan unngå ulykker og skader? i Øyvind Larsen, Anne Alvik, Kristin Hogstad, Magne Nylenna (red). Helse for de mange, Samfunnsmedisin i Norge. Gyldendal Akademisk. Ytterstad B: Ulykker og skader, i Knut-Inge Klepp og Leif Aarø (red): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Universitetsforlaget (ny utgave in press 2005). 17

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Road Lighting and Traffic Safety

Road Lighting and Traffic Safety PhD-prosjekt Road Lighting and Traffic Safety Per Ole Wanvik Statens vegvesen Region sør Vegbelysning er energikrevende I Norge: 1 mill. lyspunkter 1 TWh/år 1 mia kr/år til strøm Oppfordring fra SD i 2003:

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet 1946 1948 1946 1950 1948 1952 1950 1952 1954 1954 1956 1956 1958 1958 1960 1960 1962 1962 1964 1964 1966 1966 1968 1968 1970 1970 1972 1972 1974 1974 1976 1976 1978 1978 1980 1980 1982 1982 1984 1984 1986

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken Arbeidsdokument av 30. juni 2008 (rev. 22.9.2008) 2856 Bilfører 65+ Forskningsleder, cand.psychol. Fridulv Sagberg SM/1965/2008 Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05

45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05 45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05 Kommentar til trafikkskaderapport 45 (2. halvår 2004 og 1. halvår 2005) Harstad 13. desember 2005 Denne rapporten tar for seg 196 skadde i trafikkulykker

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Ulykker i tunneler Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Hendelser i tunneler Oppgitt årsak til hendelse 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bensinmangel Brann/branntilløp i kjøretøy Gjenstand i kjørebanen

Detaljer

Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data

Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data TØI rapport 1569/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017 109 sider Basert på materiale til Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG)

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap Sykkelulykker i Oslo Sykkelseminar Vegdirektoratet, 17.02.2017 Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap «tror økt sykkelinteresse, et oppsving i sykkelritt og høyere fart kan forklare tendensen»

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Konseptvalgtutredning E18

Konseptvalgtutredning E18 Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON

Detaljer

Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016

Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016 Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016 Vinterdrift og kvalitet Trafikksikkerhet og vinterdrift Statens vegvesen TS seksjonen i Vegdirektoratet 1 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972

Detaljer

Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel

Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen 2017 Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2014 Formål og data Kunnskap Formål Fakta Fange endringer over tid Årsaker

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker Sammendrag: Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker TØI-rapport 784/2005 Forfatter(e): Arild Ragnøy Oslo 2005, 31 sider Innledning Ut fra kunnskap om sammenhengen mellom kjørefart og ulykker

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,

Detaljer

Metode og databehandling

Metode og databehandling /M9090 )'Om Høgskolen i Hedmark 3MET200 Metode og databehandling Qrdinær eksamen høsten 2015 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 17. desember 2015 Eksamenstid: kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: lngen,

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger

Detaljer

ANALYSE AV DØDSBRANNER

ANALYSE AV DØDSBRANNER ANALYSE AV DØDSBRANNER Christian Sesseng November 2017 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim Bakgrunn NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over

Detaljer

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Fakta Analysen er basert på UAGrapporter Det har totalt vært 93 dødsulykker (93 drepte) i gangfelt i perioden 2005-2015

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Evaluering av kampanjen Hvilken side av fartsgrensen er du på?

Evaluering av kampanjen Hvilken side av fartsgrensen er du på? Sammendrag: Evaluering av kampanjen Hvilken side av fartsgrensen er du på? TØI rapport 1278/2013 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2013 119 sider Bilførernes holdninger til fartsovertredelser

Detaljer

51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09

51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09 51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09 Harstad, 15. juni 2010 Skaderegisteret ved UNN Harstad har nå vært i drift i 25 år. Registeret leverer anonymiserte data til kommuner, frivillige

Detaljer

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei Trygg i Nordland Barn, Trafikk og skolevei Kongsvik skolekrets SKOLEVEI Over halvparten av førerkortbeslagene i politidistriktet gjøres her 4. april 2014 hadde utrykningspolitiet beslaglagt 12 førerkort

Detaljer

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken TØI rapport 1535/2016 Forfattere: Fridulv Sagberg, Alena Høye, Hanne Beate Sundfør Oslo 2016 51 sider Uoppmerksomhet

Detaljer

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten

Detaljer

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Valg av vinterdekk Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn 25. 29. november 2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 25. 29. november 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 3. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 3. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

30 år med veisalting 710 ekstra drepte

30 år med veisalting 710 ekstra drepte 30 år med veisalting 710 ekstra drepte Stopp Veisaltingen mener at salting av veiene fører til flere trafikkdrepte. Nå har organisasjonen gjort en beregning som viser at 710 liv kunne vært spart uten veisalting

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Etatsprogram 2013 2017 Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte

Detaljer

Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk

Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1999/2000

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1999/2000 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Sammenhengen mellom fart og ulykker

Sammenhengen mellom fart og ulykker Sammenhengen mellom fart og ulykker Modeller og beregninger Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt Et godt utforsket område Modellene av sammenhengene mellom fart og ulykker bygger på over 100 studier

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Møte med Regionrådet Hadeland 9. juni 2017 (Gran, Jevnaker og Lunner)

Møte med Regionrådet Hadeland 9. juni 2017 (Gran, Jevnaker og Lunner) Møte med Regionrådet Hadeland 9. juni 2017 (Gran, Jevnaker og Lunner) Distriktsleder Ivar Ringen Trygg Trafikk Oppland ringen@tryggtrafikk.no 915 21 063 Ulykken skyldtes ikke det glatte føre Ulykkesutviklingen

Detaljer

Risikogrupper i trafikken

Risikogrupper i trafikken Kristiansand 3. mai 2011 Risikogrupper i trafikken An-Magritt Kummeneje SINTEF Transportforskning 1 Med bakgrunn i fire studier Statens vegvesens etatsprosjekt Høyrisikogrupper i vegtrafikken 2010 2 Statens

Detaljer

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer