Sykehusbasert skaderegistrering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykehusbasert skaderegistrering"

Transkript

1 Sykehusbasert skaderegistrering En sammenligning av trafikkskader i vinterog sommerhalvåret i Harstad kommune gjennom ti år ( ) Harstad Januar 2005 Ellen M. Nikolaisen

2 Forord Jeg har i denne studien valgt å sammenligne skadeomfanget i vinter-/ sommerhalvåret for trafikkulykker i Harstad kommune der bil er involvert. Med utgangspunkt i mitt arbeid ved Skaderegisteret ved Hålogalandssykehuset Harstad, har jeg fattet interesse for å kunne dokumentere eventuelle årstidsforskjeller når det gjelder trafikkskader. Dette arbeidet vil også kunne være et nyttig bidrag for andre som er opptatt av forebyggende arbeid. Grunnlaget for studien er tallmateriale fra Skaderegisteret i en 10 års periode. Jeg har fått anledning til å benytte artikler/resultater fra overlege dr. med. Børge Ytterstads tidligere forskningsmateriale på området. Harstad Ellen M. Nikolaisen 2

3 Sykehusbasert skaderegistrering: en sammenligning av trafikkskader i vinter- og sommerhalvåret i Harstad gjennom ti år. I hvor stor grad har kjøreunderlag, sikt, temperatur og lysforhold betydning for skadeomfanget? Innledning En ulykke kan defineres som en ikke intendert hendelse, forårsaket av en hurtigvirkende kraft eller påvirkning som kan forårsake skade på kroppen( Ytterstad ). I 1984 vedtok WHO (Verdens Helseorganisasjon ) et overordnet mål om å redusere ulykkesskadene i Europa med 25 % innen år I Norge omkommer ca. 300 personer pr. år eller 25 personer pr. mnd. som følge av trafikkulykker( Statistisk sentralbyrå ). SIFF viser til ca. 8 trafikkskader pr personer / år. En kommune med gjennomsnittlig folketall på ca har ca. 80 trafikkskadde / år ( TØI ). Samfunnsøkonomisk kostnad for trafikkskadene utgjør ca. 40 mill pr. år / kommune. Dersom trafikkulykkene reduseres med 25 % gir det en samfunnsøkonomisk innparing på ca. 10 mill pr. år / kommune ( TØI ). I 1985 kom Harstad sykehus med i et pilotprosjekt sammen med Rogaland sykehus, Buskerud sykehus og regionsykehuset i Trondheim. Prosjektet ble ledet av Statens institutt for folkehelse( SIFF) og hadde som mål å overvåke og beskrive det nasjonale skadepanorama. De fire sykehusene behandlet ca. 10 % av Norges befolkning og den geografiske spredning av dem skulle sørge for at data ble mest mulig representativ for landets befolkning. For alle personskader som kom til sykehus / kommunal legevakt skulle det registreres et sett med variabler som kunne brukes til analyse og forebygging av skader. Prosjektet ble fra 1990 omgjort til et permanent nasjonalt skaderegister ved Folkehelsa / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prosjektleder for skaderegisteret ved Harstad sykehus var ovl. Børge Ytterstad. Et samarbeid med kommunen / helsesøstre mfl. kom deretter i gang for å benytte de registrerte lokale data til å finne målgrupper og forebygge skader. Det ble dannet en skadeforebyggende gruppe / aksjonsutvalg. Her deltok representanter fra kommune, politi, Statens vegvesen og også noen private organisasjoner. Fra 1987 kom Norges Automobil- Forbund med ( Ytterstad 1994 ). 3

4 Fra 1989 utgav Harstad sykehus en Trafikkskaderapport der alle registrerte trafikkskader med skadested Harstad kommune var detaljert beskrevet med dato, tidspunkt, kjønn, alder, fremkomstmiddel, trafikantrolle, trafikksituasjon og enkel statistikk. Den ble først sendt til 20 offentlige adresser. Den ble fra1991 også sendt til flere institusjoner som var interessert i skadeforebygging, blant annet skoler og trafikkskoler (Ytterstad 1994). Fra 1992 ble den delt ut til alle husstander i Harstad kommune, først hvert kvartal, siden to ganger i året (n =9.300 ). Intensjonen var å redusere trafikkskadene, spesielt for bilførere i aldersgruppen år, som ble ansett som en høyrisikogruppe. Spesielt gjaldt dette mannlige bilførere. KAP modellen (Kunnskap holdning atferd)( Aarø 1996 ) (Ytterstad in press) ble prøvd som en metode for å frembringe atferdsendring ved aktivt å informere disse gruppene med ønske om å promotere sikker atferd i trafikken. Utgivelse av Trafikkskaderapporten ble benyttet både som høyrisiko-strategi og befolkningsstrategi (Mæland 2002). I tillegg ble det gjort en del strukturelle endringer av det fysiske trafikkmiljøet. Trafikkskadene ble dokumentert redusert med ca. 30 % for bilførere i aldersgruppen år. Det totale antall trafikkskader i Harstad ble reduserte med ca. 26,6 % ( Ytterstad 1994 ). I 1994 ble Harstad kommune utnevnt til Safe Community som nr. 11 i verden. Dette konseptet ble lansert av Verdens helseorganisasjon( WHO ) i 1989 og innebærer et langsiktig program med omfattende koalisjoner, der helsevesenet samarbeider med media og private og offentlige institusjoner. I noen kommuner som er medlem av Safe Community er det dokumentert en nedgang på opptil 30 % når det gjelder trafikkulykker og for andre ulykkesskader ca. 20 %. ( TØI ) Lokale data er viktig blant annet for å kartlegge årsak til f.eks. trafikkulykkene, sette inn ressurser for å redusere skadeomfanget og for å evaluere virkning av den forebyggende innsats. Man kan spørre hvorfor sykehusene skal registrere trafikkulykker. Er ikke dette politiets oppgave? Studier viser imidlertid at sykehus registrerer 3 ganger så mange som politiet (Ytterstad 1994). Særlig må det nevnes at syklist skadene som regel ikke registreres av politiet dersom ikke bil er involvert og at mindre enn 10 % av syklistskader kommer med i politiets tall( TØI ). Siden trafikkulykkene fører til de alvorligste skadene ble disse prioritert. Harstad sykehus var det første sykehuset som tok med variabelen geografisk stedfesting av trafikkulykkene via koordinater og kart. Dette muliggjorde å redusere trafikkskadene ved passive intervensjoner (Haddon 1974 )(Svanstrøm 2004) på steder med opphopning av ulykker. Man har gått inn med lysregulering, omlegging av kryss og fartsdempere der 4

5 ulykkesfrekvensen har vært spesiell høy. Slike strukturelle passive intervensjoner har vist seg å være effektiv forebygging fordi de er mindre avhengig av bilførernes atferd. Sikkerhetskampanjer, såkalte aktive intervensjoner som tar sikte på å endre atferd har vist seg mindre vellykkede, særlig hvis kampanjen er lansert som eneste tiltak (Robertson 1984)(Ytterstad 1994). Et forhold som har fått mindre oppmerksomhet i Harstad, er forskjellen mellom vinterog sommerhalvåret med hensyn til risikofaktorer for å få personskader. Denne forskjellen vil bli belyst i det følgende. Materiale og metode Harstad kommune har innbyggere. Skadde registrert ved Harstad sykehus med bostedskommune Harstad er ca pr. år, av disse er ca % trafikkskadde. Harstad kommune har forholdsvis stabilt kystklima. Det er gjennomgående riksvei trafikk gjennom sentrum. Jeg har benyttet meg av tilgjengelig statistisk materiale innhentet fra bl.a Skaderegisteret ved Hålogalandssykehuset Harstad , Meteorologisk institutt Tromsø (temperaturkurve) og Statens vegvesen ( ÅDT=årsdøgntrafikk / trafikktetthet ). Bakgrunnsmateriale er dessuten hentet fra artikler i media, NTB og Trafikksikkerhetshåndboken (TØI =Transportøkonomisk institutt). Skadedata er tatt ut i statistikkprogrammet Epi Info versjon Data er tatt ut på variabelen skadekommune, ikke bostedskommune, dette fordi mange med annen bostedskommune enn Harstad havner i trafikkulykker innenfor bygrensene. En oppnår dermed å få med et mest mulig komplett antall trafikkskadde i Harstad kommune i løpet av 10 års perioden. Inklusjonskriteriene for denne studien er: (i) personskade der bil er involvert enten som eneulykke eller der bil har kollidert med bil eller (ii) fotgjenger, syklist, MC / mopedist har kollidert med eller blitt påkjørt av bil, dette for å begrense studien. Dessuten er bil mest aktuell for en sammenlignende undersøkelse av trafikkskadene i sommer / vinterhalvåret. Eneulykker på sykkel og motorsykkel er mindre relevant med hensyn til sammenligning sommer / vinterføre. Det er liten bruk av disse på vintertid. Året er delt inn i to like deler på seks måneder hver. Vinter er fra / , sommer fra April måned kan ofte være vinterlig, men er i denne studien definert som en del av sommerhalvåret. Data fra skaderegisteret ved Harstad sykehus som er med i studien, er trafikkskader fra , altså 10 år. 5

6 Resultater: Skaderegisteret ved Harstad sykehus viser en sterk økning i antall skadde fra når det gjelder trafikkskadde i vinterhalvåret. I 2000 var det tre ganger så mange skadde i bil om vinteren sammenlignet med sommerhalvåret. I 2001 / 2002 var det dobbelt så mange skadde om vinteren. I 2003 i underkant av dobbelt så mange. Denne forskjellen gjelder også fotgjengere (Tabell 1). Tabell 1. Trafikkskader i perioden i Harstad kommune. Eneulykke med bil eller med bil som motpart. Fotgjenger / syklist / MC / mopedist påkjørt av bil. Skadde* Sum Bil Fotgj Syklist MC/moped SUM *1 = vinter 2 = sommer Forholdet mellom vinter / sommer = ratio, viser i perioden en dobling sammenlignet med perioden (Fig.1). Fig.1. Trafikkskadde i bil. Ratio vinter / sommer. Ratio 3 2,5 2 1,5 1 0, Ratio 6

7 Når man sammenligner vinter og sommerhalvåret innen kjønns og aldersgrupper, ser man en liten overvekt av skadde kvinner sammenlignet med menn( alle aldre), se også avsnitt om kjønnsforskjeller (s. 8). Det er, spesielt i aldersgruppen år og år at vi finner flere skadde kvinner og menn om vinteren enn om sommeren (Tabell 2). Tabell 2.Trafikkskadde i bil fordelt på årstider, kjønn og aldersgrupper i perioden Aldersgruppe Vinter Sommer Kvinner Sum Menn Sum Fotgjengere En sammenligning av vinter / sommerhalvåret i 10 årsmaterialet viser 78 fotgjengere påkjørt av bil om vinteren mot 37 om sommeren, altså mer enn dobbelt så mange skadde fotgjengere i vinterhalvåret (Tabell 1). I 2000 ble fem ganger så mange fotgjengere påkjørt av bil om vinteren sammenlignet med sommeren. I 2001 var det tolv ganger så mange, i % flere. I 2003 var skaderatio vinter/sommer for fotgjengere lik 2. Nesten 50 % av fotgjengere påkjørt av bil i vinterhalvåret er i aldersgruppen 0 16 år. Vinterhalvåret 1995 hadde flest skadde fotgjengere (N=16), fire ganger så mange sammenlignet med sommerhalvåret. For fotgjengere er det i vinterhalvåret ganske likt antall menn i forhold til kvinner påkjørt av bil (41/37) i 10 års perioden. Når det gjelder skadealvor i denne perioden hadde 23 av 78 personer alvorlig til meget alvorlig skade. November/desember hadde over dobbelt så mange skadde fotgjengere som de andre vintermånedene. November hadde 19 og desember hadde 23 7

8 skadde. Deretter følger januar med 11 fotgjengere påkjørt av bil. De andre vintermånedene hadde gjennomsnittlig 8 skadde. I sommerhalvåret ble 37 fotgjengere påkjørt av bil i løpet av studieperioden. I aldersgruppen 0 16 år var det 13 skadde. Månedene april/mai hadde flest skadde fotgjengere påkjørt av bil. April og mai hadde 11 skadde hver. De andre månedene hadde gjennomsnittlig 5 skadde. Variabelen skadealvor i sommerhalvåret viste at av 37 skadde hadde 6 alvorlig til meget alvorlig skade og en dødelig skadet. Syklister påkjørt av bil er det få av i vinterhalvåret, det samme gjelder MC / moped. Ratioen vinter / sommer er mindre når det gjelder skadde med bil involvert Med unntak av 1994 er det likevel overvekt av skadde i vinterhalvåret (Figur 1). Trafikktetthet Trafikktettheten har økt de siste årene. Siden dette kan være en medvirkende årsak til økning i trafikkskader (Trafikksikkerhetshåndboken) viser jeg tallene for ÅDT, målt av Statens vegvesen ved Gangsås (Tabell 3). Tallene viser en økning om vinteren (des.,jan.,febr.) fra laveste til høyeste verdi på 2304 / døgn. Sommer (juni, juli, aug.) viser en økning på 3441 / døgn. Ratio for trafikktetthet vinter / sommer er gjennomsnittlig 0,9 i perioden. Dette viser at trafikktetthet antas å ha liten betydning for økningen av trafikkskader i vinterhalvåret. Tabell 3. Månedsverdier Statens vegvesen ÅDT Antall biler / døgn År kl. Felt Jan Feb Mar Apr Ma Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R R R R R Det er særlig desember som har de fleste trafikkskadene i vinterhalvåret. Dette stemmer med en tidligere undersøkelse av Ytterstad 1994 som viste flest skadde i andre halvår med oktober, november og desember som vintermåneder. Her antar man at blant annet lysforhold er medvirkende faktor. Det er også en økning i trafikktetthet. Værforhold Temperatursvingninger kan også være medvirkende årsak til variasjoner i skadehyppighet. Væromslag med nullføre kan gi vanskelige kjøreforhold. Det året som hadde flest skadde var 8

9 2000 med 93 skadde i bil i vinterhalvåret. Dette året viser den høyeste gjennomsnittstemperaturen i 10 års perioden, + 1 grad (Tabell 4)( Meteorologisk institutt ). Tabell 4. Middeltemperatur Målt i Kvæfjord / Harstad Meteorologisk institutt, Tromsø ,1 0-0,2-0,2 0,5 1-0, ,1 Trafikkskaderapport 36( Harstad sykehus ) rapporterte for vinteren 2000 glatt føre / sporete veibane og dårlig sikt pga. snøfall. Skadebelastede måneder og skadealvor Etter desember kommer januar som den måneden med flest trafikkskader i løpet av 10 år (Tabell 5 )( Skaderegisteret ). Tabell 5. Trafikkskadde i bil fordelt på måneder i vinterhalvåret i perioden Januar Februar Mars Oktober November Desember Sum Sum Skadde i bil med variabelen skadealvor AIS 2-6 i perioden , utgjorde 90 i vinterhalvåret mot 59 om sommeren. Personer med skadealvor AIS 3-6 utgjorde 21 skadde i vinterhalvåret mot 10 om sommeren (Tabell 6). Det var dobbelt så mange alvorlige skadde i bil i vinterhalvåret sammenlignet med sommerhalvåret i 10 års perioden. Personer med skadealvor AIS 1-2, liten og moderat skade, er ca. 50 % overrepresentert om vinteren i forhold til sommeren (Tabell 6). 9

10 Tabell 6. Skadealvor for trafikkskadde i bil i perioden Skadealvor Vinter Sommer AIS* AIS Sum *AIS = Abbreviated Injury Scale viser skadealvor fra = liten skade 2 = moderat skade 3 = alvorlig skade 4= meget alvorlig skade 5 = kritisk skade 6 = dødelig skade. Kjønnsforskjeller Materialet viser overvekt av skadde kvinner om vinteren i forhold til menn i 10 års perioden (Tabell 2), men når det gjelder bilførere var forholdet motsatt (Tabell 7). Tabell 7. Trafikkskadde bilførere i perioden Vinter Sommer Sum Aldersgruppe Kvinner Sum Menn Sum Totalt Mannlige bilførere i aldersgruppen år har nesten dobbelt så mange trafikkskader i vinterhalvåret som kvinnelige bilførere. I sommerhalvåret er forskjellen noe mindre (Fig.2). I aldersgruppen år er det flere skadde kvinnelige bilførere enn menn både i vinter- og 10

11 sommerhalvåret. I aldersgruppen år er det noen flere skadde mannlige bilførere vinter enn kvinner. I aldersgruppen eldre enn 50 år er det flere skadde mannlige bilførere, særlig hos bilførere eldre enn 65 år (Tabell 7 ). I denne aldersgruppen kan kanskje forskjellen forklares med at flere menn enn kvinner har sertifikat. Fig. 2. Skadde bilførere i vinter / sommerhalvåret Kvinnvi* Mannvi** Kvinnso*** Mannso**** *Kvinnvi=kvinner vinterhalvåret **Mannvi =menn vinterhalvåret *** Kvinnso = kvinner sommerhalvåret **** Mannso = Menn sommerhalvåret For skadde i bil uansett trafikantrolle er vinter/sommer ratioen øket spesielt for menn i aldersgruppen år. Aldersgruppen år har for kvinner tre ganger flere skadde i vinterhalvåret sammenlignet med sommeren. Når det gjelder eldre over 65 år er det dobbelt så mange skadde om vinteren både for kvinner og menn (Tabell 2). Trafikksituasjon 10 års materialet viser stor forskjell på antall møteulykker/front mot front kollisjoner om vinteren i forhold til sommerhalvåret. Kollisjon med møtende bil var årsak til 113 skadde om vinteren mot 45 om sommeren. Altså er det over dobbelt så mange som skades i front mot front kollisjon om vinteren sammenlignet med sommeren (Tabell 8 ). Kollisjon med kryssende bil medførte 153 skadde om vinteren mot bare 70 om sommeren. Denne store forskjellen kan skyldes høye brøytekanter og glatt føre. 11

12 Tabell 8. Trafikksituasjon for skadde i bil i perioden Vinter Sommer eneulykke kryssende samme kjøreretning møtende uspes. 5 5 sum Noen flere blir skadd etter påkjøring bakfra om vinteren sammenlignet med sommeren, 169/130. Mange avpasser ikke avstanden til bilen foran i forhold til glatt underlag. Det er alltid slik at bilføreren skal avpasse farten etter kjøreforholdene. Her kommer aktiv intervensjon inn som meget viktig når det gjelder bilkjøring. Eneulykke og utforkjøring viste forholdet vinter/sommer tilsvarende 108/112, altså noen flere personer skadet i utforkjøring om sommeren (Tabell 8). Årsaken kan være at snøen virker dempende på skadeomfanget ved utforkjøring om vinteren (Ytterstad 1994) Front mot front kollisjon utgjorde 13 av 21 alvorlige skadde/døde i vinterhalvåret mens eneulykkene utgjorde 8 av 10 alvorlig skadde/døde i sommerhalvåret (Skaderegisteret). Diskusjon og forslag til forebyggende tiltak Forebygging av trafikkskader er en stor utfordring som krever samarbeid mellom mange forskjellige fagområder, samfunnsektorer og individer. En av pionerene på dette området var William Haddon, amerikansk lege og ingeniør. Haddon (1980) beskrev tre faser i en ulykke: før, under og etter (Tabell 9) Tabell 9. Haddons matrise (1980) Menneske Kjøretøy Fysisk miljø Sosio - økonomisk miljø /samfunnsforhold Før Under Etter Resultat Skade på menneske kjøretøy / utstyr fysisk miljø skader på samfunnet 12

13 Matrisen har 12 celler og kan brukes til å evaluere effekten av aktive og passive intervensjon. Den er spesielt egnet for bruk til evaluering av trafikkskader. Årsaksforhold som fins hos mennesker før ulykken (celle 1) er alder, kjønn, alkohol/rus, kjøreferdigheter. Evaluering av glattkjøringskurs vil høre hjemme her. Tekniske løsninger som alkolås har vært forsøkt i en pilotstudie i Sverige siden 1999 (celle 2=kjøretøy før ulykken). Her finner vi også sikkerhetsutstyr som sikkerhetsbelte, airbag og dekkstandard som alle har betydning for sikkerheten. Det hevdes at dersom alle brukte det påbudte sikkerhetsutstyr vil antall drepte kunne reduseres med 48 %. Bare overholdelse av fartsgrensen vil kunne redusere antall drepte med 19 % (Elvik R.) (TØI). Bare 70 % av barn er riktig sikret i bil (Trafikksikkerhetshåndboken). Det svenske vegvesen har beregnet at 80 menneskeliv kunne vært spart årlig om alle biler var utstyrt med ESP (antiskrens) (Dagbladet ). Gammel eller ny bil har betydning for omfang av personskade. Trafikktetthet har som en del av det fysiske miljø betydning både før og under ulykken (celle 7). Endring av de fysiske forhold som utbedring av veistandard er en passiv intervensjon. Utbygging av sykkel- og gangvei er også en passiv intervensjon som hindrer at skade oppstår. Snømengde har vist seg å ha en dempende effekt under ulykken (celle 7) Dette gjelder særlig ved utforkjøring ( Elvik,Vaa, 1989). Ottawacharteret (1986 ) vektlegger empowerment, opplevelsen av å kunne påvirke, og ha kontroll over egen helse både på individ og lokalnivå. Tones (1990) foreslo tre modeller: den forebyggende, radikal politiske og empowerment modellen (Ytterstad 1994). Sistnevnte søker atferdsendring gjennom informasjon og myndiggjøring, der opplevelse av å kunne påvirke og ha kontroll over egen helse er viktig (Ytterstad 2003 ). Informasjon om risiko kan endre atferd. Her kommer trafikkskolene inn, men også media har en forebyggende rolle. Informasjon til skolebarn er aktiv intervensjon og kan redusere antall skadde fotgjengere og syklister. Intensjonen er å få barn til å endre atferd i trafikken. Imidlertid er det delte meninger om effektiviteten av aktive intervensjoner som opplysningskampanjer, særlig hvis de kommer som isolerte tiltak. Aktive intervensjoner virker bedre i samband med passive, særlig hvis dette skjer i en større kontekst i et lokalsamfunn. Formelen E = ½ M * V 2 (Robertson) viser hastighetens (V) betydning for energitransformasjon (Gibson 1961)(Ytterstad 2003). Den beskriver hvordan energitransformasjon og skadeomfang er avhengig av møtende kjøretøy der halv masse ganger hastigheten i andre er den kraft som skader. Spesielt dersom møtende er fotgjenger eller dårlig utrustet kjøretøy blir det store personskader. Fysisk miljø før ulykken (celle3) kan 13

14 være sporete vei, snø, is, dårlig sikt og trafikktetthet. Ved overholdt fartsgrense nedsatt til 30 km/t reduseres dødsrisikoen ved påkjørsel av fotgjenger til 8 %. Økning av farten til over 30 km/t, høyner dødsrisikoen til nesten 90 % ved 50 km/t. Deretter øker risikoen til 100 % (The Group, Zuric 1986). Lover og påbud (sosio-økonomisk miljø) (celle 4) er viktige for å forhindre at skade oppstår. Det er gjort beregninger på at hodeskader hos syklister kan forebygges i Norge ved innføring av et hjelmpåbud (Ytterstad 2003). Statens vegvesen har riksveiene som ansvarsområde. Det gjelder brøyting, strøing, salting og høvling. Salting ble innført i 1990 i Harstad kommune (Statens vegvesen). Profilert midtlinje har de siste par år blitt forsøkt i Harstad for å redusere møteulykkene. Begrensete økonomiske ressurser har i de siste årene gitt mindre penger til asfaltering. Dette har ført til sporete dekke med økt fare for skrens, møteulykker og front mot front kollisjoner. Disse ulykkene gir den største energioverføringen. Ved sammenligning av månedsverdier gjennom 10 år fra Meteorologisk institutt var det vanskelig å finne en sammenheng mellom temperatur og skadeomfang pr. måned/år (Tabell 5). Man kan anta at det er temperatursvingninger, særlig gjennom nullpunktet, som gir utslag for skadeomfanget. Ulykkesrisikoen på helt eller delvis snø- eller isdekket vei er fra 1,5 til 4,5 ganger så høy som på tørr vei (Tabell 10)( Trafikksikkerhetsboken TØI ) Tabell 10. Føreforhold Relativ risiko Tørr bar vei 1,0 Våt bar vei 1,3 Slapseføre 1,5 Hard snø 2,5 Løs snø og isdekket vei 4,4 I følge TØI er den relative rapporteringsgrad for personskadeulykker med motorkjøretøy for vinter 1, 8 / sommer 1,0. For dødsulykkene er rapporteringsgraden tilnærmet 100 %, alvorlige skader 50 % og for de med liten skade 30 %. Finansnæringens Hovedorganisasjon (Harstad Tidende ) oppgir at julestress koster norske bilister en milliard kroner. Antall skader øker med 40 % rundt juletider. Tidlig snøfall, uvante kjøreforhold og spesielt stress hos bilførere gir økt ulykkes og skadefrekvens. 14

15 Gjensidige Nor (NTB ) oppgir at nordlendinger bulker mest. Det ble tatt utgangspunkt i antall skader i juni, juli og august sammenlignet med vintermånedene desember, januar og februar. Skadehyppigheten blant søringene i Oslo økte med bare 27 %, mens Finnmarkinger hadde hele 80 % økning fra sommer til vinter. Deretter kom Troms med 75 % økning mens Nordland hadde 69 % flere ulykker om vinteren. Rogaland hadde minst økning av trafikkskadene med 10 %. Den åpenbare årsak er at landets nordligste fylker har mer snø og glatt føre. Oslo folk kan pga. tett trafikk og salting, stort sett kjøre på bar asfalt. Påkjørsel av elg øker i vinterhalvåret. Fra 2000 tom ble 12 personer i Harstad kommune skadet ved at det befant seg elg i veibanen (Harstad Tidende ). Glatt føre, snømengde og lysforhold er ofte medvirkende årsak. Skaderegisterets geografiske stedfesting viser at det er spesielle veistrekninger som er utsatt for dette problemet. Statens vegvesen kan på grunnlag av våre data gå inn med målrettede tiltak som bedre belysning og gjerder. I Harstad kommune har vi en ulykkesbelastet veistrekning sør for Mølnåstunnelen. Statens vegvesen har her gått inn med tiltak etter analyse av geografiske data og fritekster fra skaderegisteret. Analysen viste at det på vel 10 år ble skadet 56 personer og 2 omkom i 21 ulykker på denne strekningen. De fleste av disse ulykkene var forårsaket av skrens på glatt føre og kollisjon med møtende bil i vinterhalvåret (Skaderegisteret). Det er generelt økt skadefrekvens før/etter tunnel (Trafikksikkerhetshåndboken ). Andre tiltak for det fysiske miljøet er midtrekkverk. Dette er meget effektivt for å forebygge høyenergetiske personskader, særlig møteulykker (Tabell 8). Nedsatt fartsgrense særlig på vinteren vil også kunne redusere skadeomfanget. Fotobokser har en dokumentert forebyggende effekt (Trafikksikkerhetshåndboken). Fareskilt blir også brukt for å merke spesielt ulykkesutsatte veier. Konklusjoner Tallene for perioden viser en klar forskjell i antall trafikkskadde i sommer / vinterhalvåret. I vinterhalvåret var det i perioden ca. 60 % flere trafikkskadde sammenlignet med sommerhalvåret. Skadde i bil i vinterhalvåret har hatt en økende frekvens fra sammenlignet med tidligere vinterhalvår i perioden Tallene for sommerhalvåret i perioden avviker mindre. Dette skyldes spesielle vær og føreforhold disse årene. Vinterhalvåret krever spesielle forebyggende tiltak. Denne studien har vist at slike tiltak bør intensiveres i Harstad på bakgrunn av økende skadeomfang i vinterhalvåret siste 4 år. 15

16 Forbehold: Det er i denne studien ikke gjort statistiske analyser. Flere av de observerte forskjeller kan skyldes tilfeldige variasjoner. Imidlertid kan det også i mange tilfelle dreie seg om reelle forskjeller. Forskjellene nevnt i konklusjonene regnes som reelle og statistisk signifikante. 16

17 Referanser Dagbladet , ref. Det svenske vegvesen. Elvik R. Vegtrafikklovgiving, kontroll og sanksjoner. TØI notat 1073/1997. Oslo:Transportøkonomisk institutt, Harstad Tidende , Preben Sandborg Røe, Finansnæringens Hovedorganisasjon Harstad Tidende Interdisciplinary Working Group for Accident Mechanics. The car-pedestrian collision : injury reduction, accident reconstruction, mathematical and experimental simulation : head injuries in two wheeler collisions. University of Zurich and Swiss Federal Institute of Technology ETH, The Group, Zurich: Meteorologisk institutt i Tromsø 2004 Mæland J G 2002, Forebyggende helsearbeid- i teori og praksis Robertson LS. Injuries: causes, controll strategies, and public policy. Lexington, Massachusetts: Lexington Books, 1984 Statens institutt for folkehelse (SIFF) Svanstrøm L, Safety Promotion an Introduction 2 revised edition 2004 Statens vegvesen 2004 Skaderegisteret, Hålogalandssykehuset Harstad Trafikksikkerhetshåndboken, Ulykker og risiko i vegtrafikken kap. 3, Vintervedlikehold av veger kap. 2.6, Transportøkonomisk institutt (TØI) Trafikkskaderapport nr.36, Harstad sykehus VG nett, NTB ref. Gjensidige Nor Ytterstad B, Wasmuth H. 1994,The Harstad injury prevention study: Evaluation of hospitalbased injury recording and community-based intervention for traffic injury prevention. Acc Anal Prev 1995; 27: Ytterstad B 1995 The Harstad injury prevention study. Hospital-based injury recording and community-based intervention. Ytterstad B 2003, Hvordan unngå ulykker og skader? i Øyvind Larsen, Anne Alvik, Kristin Hogstad, Magne Nylenna (red). Helse for de mange, Samfunnsmedisin i Norge. Gyldendal Akademisk. Ytterstad B: Ulykker og skader, i Knut-Inge Klepp og Leif Aarø (red): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Universitetsforlaget (ny utgave in press 2005). 17

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05

45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05 45. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.07.04 30.06.05 Kommentar til trafikkskaderapport 45 (2. halvår 2004 og 1. halvår 2005) Harstad 13. desember 2005 Denne rapporten tar for seg 196 skadde i trafikkulykker

Detaljer

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter

Detaljer

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei

Trygg i Nordland. Barn, Trafikk og skolevei Trygg i Nordland Barn, Trafikk og skolevei Kongsvik skolekrets SKOLEVEI Over halvparten av førerkortbeslagene i politidistriktet gjøres her 4. april 2014 hadde utrykningspolitiet beslaglagt 12 førerkort

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09

51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09 51. TRAFIKKSKADERAPPORT Harstad kommune 01.01.08 31.12.09 Harstad, 15. juni 2010 Skaderegisteret ved UNN Harstad har nå vært i drift i 25 år. Registeret leverer anonymiserte data til kommuner, frivillige

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST

Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Etatsprogram 2013 2017 Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Trafikksikkerhet blant mc-førere

Trafikksikkerhet blant mc-førere Sammendrag: TØI-rapport 1075/2010 Forfatter(e): Torkel Bjørnskau, Tor-Olav Nævestad og Juned Akhtar Oslo 2010, 104 sider Trafikksikkerhet blant mc-førere En studie av risikoutsatte undergrupper og mulige

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Sykkelulykker. Ulykkestyper, skadekonsekvenser og risikofaktorer

Sykkelulykker. Ulykkestyper, skadekonsekvenser og risikofaktorer Sykkelulykker Ulykkestyper, skadekonsekvenser og risikofaktorer Torkel Bjørnskau TØI rapport 793/2005 TØI rapport 793/2005 Sykkelulykker Ulykkestyper, skadekonsekvenser og risikofaktorer Torkel Bjørnskau

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Tvil om trafikksikkerhetseffekten

Tvil om trafikksikkerhetseffekten 1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 08.07.2015 Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Risikomomenter og utfordringer i redningsarbeidet Inggard Lereim

Risikomomenter og utfordringer i redningsarbeidet Inggard Lereim Risikomomenter og utfordringer i redningsarbeidet Inggard Lereim Høst 2005 Brann i flere biler i Vålerengatunnelen-takbrann-bil til bil 2007-11.vanninntrengning i flere tunneler deriblant Oslofjordtunnelen

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen Utredningssjef Jørn Berthelsen Vinterdekk-bruk i taxinæringen Medlemmer med 6500 av 8500 taxiløyver (77 %) Løyvehaver er medlemmet. Løyvehavere er eiere av sentralene (som hovedregel) Forbund med avdelinger

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører Sammendrag: Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører TØI rapport 1327/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Torkel

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Bruk av vinterdekk med pigger Oslo/Akershus 1995/96 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus, med Eirik Wulvik som

Detaljer

3 Ulykker og risiko i vegtrafikken

3 Ulykker og risiko i vegtrafikken 3 Ulykker og risiko i vegtrafikken 3.1 Rapporteringspliktige trafikkulykker med personskade Den viktigste kilden til opplysninger om trafikkulykker med personskade i Norge er politirapporterte personskadeulykker.

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

MC og moped i bytransport

MC og moped i bytransport MC og moped i bytransport Myke trafikanter Vulnerable road users comprise pedestrians, cyclists and motorised two wheelers Non-motorised road users, such as pedestrians and cyclists as well as motorcyclists

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 1 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Polititjeneste på vei 2014-2015 JANUAR 2015 2 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn Terje Assum og Susanne Nordbakke TØI Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1255/2013 (www.toi.no) Planlegging

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014

Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014 Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling Samlet omsetningsvekst på 4,1 prosent 1) Proff 5,00 % Privat 2,80 % Samlet 4,10 % Alle tall er basert på innrapporterte

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Styremøtet april 2014 Tore Prestegard Utvikling av sykefraværet 2012-2013 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2013 2012 2,00% 0,00% jan feb mar apr mai jun jul aug sep

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer