Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Transkript

1 Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet

2 Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet 3 Undersøkelser av TS-effekt av pigg/piggfrie dekk 4 Konklusjon

3 Utvikling av piggene Utviklingen startet på 1950-tallet i Tyskland, Sverige og Canada Tidlig 1960 tallet til Norge ( biler i Norge, 5000 ulykke Risiko rel ,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, TS og framkommelighet - Over 90 % bruk i 1970 Dekkeslitasje 1980 Forurensning støv og skitt 1985 Helseproblemer Reguleringer

4 Utvikling av piggene Hva kan reguleres?? Antall pigger *) Overheng m m 1,2-1,5 1,2 Piggkraft N Vekt g 2,5 1,1 Brukstid

5 Andel piggfrie dekk i noen byer 100 Piggfriandel i prosent Pigg dekk gebyr 0,20 Fredr./Sarpsb. 60 0,13 Kristiansand Hamar 50 Grenland 40 Lillehammer Oslo Bergen Stavanger/Sandnes Trondheim Drammen Ålesund Tromsø Kilde: Vegdirektoratet v/ Pål Rosland

6 Tekniske egenskaper av betydning for TS Bremsing Sidefriksjon ved kurvekjøring Aksellerasjon Utvikling av dekkene over tid

7 Bremsing på is med låste hjul - friksjon Testene er gjort fra 30 km/t

8 Bremsing på is med låste hjul - friksjon 0,20 0,13 30 km/t Pigg ca 0,20 Ikke pigg ca 0,13

9 Bremsing på is med rullende hjul - friksjon 0,24 0,17 30 km/t Pigg ca 0,24 Ikke pigg ca 0,17

10 Tekniske egenskaper Bremsing Høyere friksjon med pigg enn uten pigg Høyere oppnådd friksjon ved bremsing med rullende hjul (maximal bremsefriksjon) enn låste Omtrent samme forskjell mellom pigg / ikke pigg i begge bremsesituasjoner friksjonsbidrag pigg ca 0,05-0,07 friksjon Pigg Ikke pigg Låste hjul 0,20 0,13 0,07 Rullende 0,24 0,17 0,07 Hva betyr dette for bremelengdene fra 50 km/t

11 Tekniske egenskaper Bremsing Punktfart km/t Bremseforløp Rullende hjul Punktfart km/t 60 pigg ruller 50 ikke ruller Bremseforløp Låste hjul pigg ruller ikke ruller pigg låst ikke låst Meter fra bremsestart Meter fra bremsestart Forskjell mindre for rullende hjul Brems (m) Pigg Ikke pigg Låste hjul 49,16 75,63-26,47 Rullende 40,97 57,83-16,87 8,19 17,80

12 ABS-bremsing (rullende hjul) glatt is 0,20 ABS-bremsing på glatt is oppnådd friksjon 0,15 0,10 0,05 0,00 p p p p p p p p p p p ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip Mindre forskjeller med moderne dekk (50km/t) Pigg Ikke pigg friksjon 0,15 0,17-0,02 Brems (m) 56,50 65,90-9,40

13 ABS-bremsing (rullende hjul) snødekke 0,43 0,42 0,41 0,40 0,39 0,38 0,37 0,36 ABS-bremsing på snø oppnådd friksjon p p p p p p p p p p p ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip Større forskjeller mellom dekk enn mellom pigg/ikke pigg (80km/t) Pigg Ikke pigg friksjon 0,40 0,41-0,01 Brems (m) 62,62 61,72 0,90

14 Tekniske egenskaper Sidefriksjon ved kurvekjøring Piggdekkene noe høyere friksjon (0,21) vs ikke pigg 0,16 men forskjellene er veldig

15 Tekniske egenskaper Aksellerasjon Is 5-20 km/t Snø 5-35 km/t 8,0 Aksellerasjon på glatt is oppnådd friksjon 6,0 4,0 8,0 Aksellerasjon på snø oppnådd friksjon 2,0 0,0 p p p p p p p p p p p ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip 6,0 4,0 2,0 0,0 p p p p p p p p p p p ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip ip tid i sek Pigg Ikke pigg % diff glatt is 5,90 6,80 15,3 snø 5,40 5,30-1,9 Konklusjon som for bremsing: Forskjell på is men ikke på snø

16 Tekniske egenskaper Føre Test DEKKTYPE Pigg Ikke glatt is brems + - glatt is kurve + - glatt is aksellerasj + - snø brems +/-0 +/-0 snø aksellerasj +/-0 +/-0 Forskjellene i egenskaper er føreforholdsavhengig (Flere forskjeller kan testes og vises ) Samtidig som enkelte forskjeller i tekniske egenskaper kan kompenseres

17 Bremseforskjeller kan kompenseres Punktfart km/t Bremseforløp Rullende hjul Meter fra bremsestart pigg ruller ikke ruller Punktfart km/t Bremseforløp Rullende hjul pigg ruller 50 ikke ruller 50 ikke ruller Meter fra bremsestart Som et alternativ til pigger kan farten kan reduseres Brems (m) Fart Pigg Ikke pigg km/t 41,0 57,8 50,0 41,0 42,0

18 Egenskaper som påvirker trafikksikkerheten Direkte innvirkning: De tekniske egenskapene er forskjellige og føreforholdsavhengige Indirekte virkninger for alle trafikanter: Piggdekk harver opp snø og issålen slik at friksjonen på isflaten øker Videre kjøring bidrar til at issålen slites helt bort og vegbanen bringes tilbake til bar veg med høyere friksjon Piggdekk rasper også opp asfaltflaten slik at friksjonen øker på våt og tørr veg hele året Slitasjespor i vegen kan øke risikoen på bare veger.

19 Trafikksikkerhet I sum indikerer de nevnte forhold at det er svært vanskelig å måle og konkludere entydig om effekten av den samlede effekten av piggdekk for et område i Norge. Her vil en kombinasjon av klimatiske og demografiske forhold gi ulike konklusjoner I prosjektet Veggrep på vinterveg ble derfor inndelingen av Norge i klimasoner svært sentralt Prosjektet ble gjennomført på slutten av 90 tallet og skulle bane veg med en ny politikk for å : sikre godt veggrep med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet med minst mulig negative virkninger på miljø og helse

20 Veggrep på vinterveg Klimasonene i prosjektet var områder hvor de meteorologiske og klimatiske forholdene var relativt like. Ulike tiltak i vintervedlikehold og former for piggdekkrestriksjoner ble sammen med helse og miljøkostnader forsøkt sammenveid i en samfunnsøkonomisk beregningsmodell Ulike kombinasjoner av tiltak i ulike soner ble forsøkt

21 -5,6 Hva sier veggrepsprosjektet om TS-effekten? Generelt overgang fra 80% til ca 20 % piggbruk Effekt % VINTER Snø og is 20-25% Våt og Tørr -2 SOMMER Våt 1-2% Hele Norge hele året 8 % Andel av total ulykkesøkning 67,3 21,3 8,1-5,6 6,3 2,6 Hard snø/is Bar vinter Våt sommer Snø glatter is glatter Føreflytting

22 Hva sier veggrepsprosjektet om TS-effekten? Ulike resultater i de ulike klimasonene (grunnet ulik fordeling av utkjørt distanse på snø og is) I sonen av landet Sone % % 1 2,7 10,9 2 7,9 16,9 3 6,4 11, ,8 5 15,8 47,6 Hele Norge 8,4 100 Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med generell restriksjon

23 Veggrep på vinterveg Trafikksikkerhet sto mot helse&miljø Det ble derfor klart at: Å forby piggdekk på generelt grunnlag var (og er) ikke aktuelt i Norge Reduksjoner i piggdekkbruken (fra 80%) i deler av landet var en aktuell strategi. Det er også samfunns økonomisk lønnsomt Oblatene i Oslo stammer fra dette arbeidet

24 Hva sier TS-håndboken om piggdekk? Undersøkelser om virkninger av piggdekk for den enkelte bils ulykkesrisiko er en metaanalyse av : Normand 1971 (Canada) Steen og Bolstad 1972 (Norge) Ernst og Hippchen 1974(Tyskland) Roosmark, Andersson og Ahlqvist 1976 (Sverige) Fosser og Ingebrigtsen 1991A (Norge) Junghard 1992 (Sverige) Konagai, Asano og Horita 1993 (Japan) Fosser 1994 (Norge) Fosser og Sætermo 1995 (Norge) Roine 1996 (Finland)

25 Hva sier TS-håndboken om piggdekk? effekt på det enkelte kjøretøy:... På grunnlag av de beste undersøkelsene kan virkningen av å bruke piggdekk om vinteren anslås til ca 4% nedgang i ulykkesrisiko for alle føreforhold sett under ett (nedre grense 15% nedgang, øvre grense 9% økning). Nedgangen er ikke statistisk pålitelig. Føre Effekt konf int % % Snø og is -5 (-20, +12) Bar veg -2 (-18, +16) Alle føreforhold -4 (-15, +9)

26 TS effekt av piggdekk - Før / Etteranalyser En håndfull kilder har evaluert effekter av piggdekkforbud(0 bruk) Viser forskjellige resultater: Fra uendrede ulykkesantall til en økning på om lag 10% Felles at de sliter med føreforholdsfordeling som blir utslagsgivende for reultatene. En undersøkelse fra Hokkaido i Japan oppgir en 3% økning i ulykkestallet over året (+2%,+5%) Korrigert for sommeren.

27 TS effekt av piggdekk Multivariate analyser En undersøkelse jeg vil nevne spesielt Multivariate regresjonsanalyser Trafikkmengder Værforhold Personskader

28 TS effekt av piggdekk Multivariate analyser bruken av piggdekk har forholdsvis liten betydning for trafikksikkerheten 3% økning i de fire byene sett under ett ved en halvering av piggdekkbruken Endring i personskadeulykker ved halvert piggdekkbruk 6 5 prosent Alle Oslo Bergen Trhjem Stav

29 TS - effekt av piggdekk - Konklusjon? Trafikantene ønsker trygghet og framkommelighet Piggdekk/piggfrie dekk har ulike egenskaper på ulike førefohold Viktig at trafikantene kjenner fordeler og ulemper ved ulike dekktyper slik at de kan treffe et fornuftig valg ut fra den bruk som er aktuell for den enkelte Trafikksikkerhet er neppe et avgjørende argument i noen retning (adferd kan kompensere) Forurensningsmessig bør piggdekkbruken begrenses

30 Takk for oppmerksomheten

31 TS - effekt av piggdekk Konklusjon Vanskelig å trekke en konklusjon, men jeg har funnet et hjelpemiddel som muliggjør å sammenveie ulike resultater

32 Andeler TS effekt av piggfrie av piggdekk bildekk Konklusjon i noen byer 0,900 0,800 0,700 0,600 0,500 0,400 0,300 0,200 0,100 0,000 Reduser piggbruken og se hva som skjer?? Oslo Fredrikstad/Sarpsb org Drammen Lillehammer Skien/Porsgrunn Kristiansand Stavanger/Sandnes Bergen Ålesund Trondheim Tromsø Hamar

33 Tekniske egenskaper Høyere friksjon med pigg enn uten pigg Høyere oppnådd friksjon ved bremsing med rullende hjul (maximal bremsefriksjon) enn låste Omtrent samme forskjell mellom pigg / ikke pigg i begge bremsesituasjoner friksjonsbidrag pigg ca 0,05-0,07

34

35 Klimasoner i Norge Flest ulykker/skader om sommeren

36 Tekniske egenskaper Bremsing Høyere friksjon med pigg enn uten pigg Høyere oppnådd friksjon ved bremsing med rullende hjul (maximal bremsefriksjon) enn låste Omtrent samme forskjell mellom pigg / ikke pigg i begge bremsesituasjoner friksjonsbidrag pigg ca 0,05-0,07

37 Personskader over året/måned A ntall ulyk k er jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov des Måned Flest ulykker/skader om sommeren

38 Personskader over året/måned A ntall ulyk k er jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov des Måned Flest ulykker/skader om sommeren