Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Transkript

1 Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

2 Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten av salting i forbindelse med revisjon av TS-håndboka Gått gjennom norske, nordiske, nord-amerikanske studier Sammenhenger mellom føreforhold og ulykker Trafikantenes tilpasninger til ulike føreforhold Effekter av salting (og annet vintervedlikehold)

3 Vinterføre og ulykker

4 Dokumentert i mange studier Ragnøy, A Vintervedlikeholdsprosjektet. Vegtrafikkulykker om vinteren. Rapport, Vegdirektoratet og Transportøkonomisk institutt, Oslo. Niska, A. (2006). Tema Vintermodell. Olycksrisker och konsekvenser för olika olyckstyper på is- och snöväglag. VTI rapport Qiu, L., Nixon, W. A. (2008). Effect of adverse weather on traffic crashes. Systematic review and meta-analysis. Transportation Research Record: Journal of the Transportation Research Board, No. 2055; Koetse M.J., Rietveld P. The impact of climate change and weather on transport: An overview of empirical findings. Transportation Research Part D. 14 (2009)

5 Risiko på vinterføre varierer med hyppighet Wallman, C-G. (2001). Tema vintermodell. Olycksrisker vid olika vinterväglag. VTI Notat

6 Ulykker pr million kjtkm Ulykker pr million km på snø/is Tilsvarende funn i Norge 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, y = -0,1271Ln(x) + 0,7802 Prosent trafikkarbeide på snø/is R 2 = 0,7468 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Tørr bar veg våt bar veg Snø og is Klimasone Ragnøy, A Vegtrafikkulykker om vinteren. Arbeidsdokument SM/1654/2005. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

7 Og motstridende funn i Norge Sakshaug mfl Sammenhengen mellom ulykkesfrekvens, skadekostnad og føre- og friksjonsforhold. Notat N-01/05. SINTEF, Trondheim.

8 Trafikantene tilpasser seg Foto: Frode Johansen, ANB arkiv

9 Atferdstilpasning på strategisk nivå Atferdstilpasning på taktisk/operativt nivå Snø/is Piggdekk ESC / AWD Friksjon Veggrep/ bremselengde Ulykker Fart Konsentrasjon Skade

10 Effekten av salting Avhengig av trafikantenes tilpasninger Større tilpasninger i Sverige enn i Norge? Høyere risiko i overgangsperioder (høst, vår) i Sverige, men ikke i Norge (Bergstrøm 2003, Sakshaug mfl. 2006) Klare sammenhenger mellom hvor ofte vinterføre opptrer og risikoøkningen på vinterføre i Sverige (Wallman 2001) Sprikende resultater i Norge (Ragnøy 2005, Sakshaug mfl. 2006). Større fartstilpasninger til ulike føreforhold i Sverige enn i Norge (Öberg 1981, Vaa 1995, Wallman 2006, Ragnøy 2008)

11 Optimist- og pessimistmodellen Modell utviklet av Wallman (2005), figuren hentet fra Norem (2009).

12 Optimistmodellen Liten (stabil) atferdstilpasning Gunstig sikkerhetseffekt av salting Pessimistmodellen Atferdstilpasning etter hvert som trafikantene venner seg til vinterføre Sikkerhetseffekten av salting vil variere

13 Salting og ulykker En hovedkilde i Norge: SINTEFs undersøkelser fra 1995 (Sakshaug & Vaa)

14 Del 1: Før/etter-undersøkelse Kvasieksperiment Forsøk: 1947 km riksveg som blir saltet (sør for Nordland) Kontroll: km riksveg utenfor bykommuner som per 1992 var usaltet (sør for Nordland) Førperiode (min 1 år, maks 3) Etterperiode (min 1 år, maks 3) Beregening av effekt Observerte ulykkestall på saltet vei sammenholdt med forventet ulykkestall basert på forholdet før/etter på kontrollstrekningene (U observert etter -U forventet etter )/U forventet etter x 100 U forventet etter = U observert før x (U kontroll etter /U kontroll før )

15 Del 2: Med/uten-undersøkelse Kvasieksperiment Forsøk: 32 strekninger på riksveg som saltes (881 km) Kontroll: 18 strekninger på riksveg som ikke saltes (540 km) Ulykker, friksjon, trafikk osv. registrert 1991/92, 1992/93, 1993/94 Ulykker om sommeren som kontroll Beregning av effekt 1. Effekt beregnet som ulykkesfrekvens på saltet og usaltet vei (ÅDT x 365 x strekningslengde x antall kjøretøy). 2. Ulykkesfrekvens om sommer på saltet/usaltet vei er benyttet som kontroll.

16 Resultater Før/etter-undersøkelsen: -11% på saltet veg Men bare effekter etter 1988 Til dels også store effekter om sommeren Med/uten-undersøkelsen: -26 % på saltet veg Men bare effekter i to av tre vintersesonger (1991/92 og 1993/94) Salting tilskrives for stor effekt? Strekninger som saltes har mye mer trafikk > farten presses ned + smelter/fjerner is og snø

17 Støttes av andre undersøkelser Norske undersøkelser Statens vegvesen gjennomførte parvise sammenligning av strekninger som ble saltet/ikke saltet, fra 1974 til Relative ulykkestall var høyere om vinteren på ikke saltede strekninger i 30 av 37 par (Statens vegvesen 1981). SINTEF-undersøkelse fra 2006 (Sakshaug mfl. 2006) bekrefter resultatene fra tidligere undersøkelser; lavere risiko om vinteren på saltede strekninger Nordiske undersøkelser Det svenske MINSALT-prosjektet økte ulykkestall i 2 av 3 eksperimentområder (Öberg mfl. 1991) Finsk eksperiment m/ redusert salting 5 % økning i ulykkestall som følge av redusert salting (Kallberg 1996)

18 Andre studier gir et litt annet bilde Norem (2009) finner at risiko for alvorlige ulykker er høyere på saltede veger i Nord-Sverige enn på ikkesaltede veger, (men ikke i Midt- og Sør-Sverige) Tilsvarende funn i Finland (Malmivuo 2002); andelen vinterulykker (sammenlignet med sommer) er lavere for usaltede enn for saltede veger Norem (2009) konkluderer med at ulykkesrisikoen er størst når andelen av trafikkarbeidet på snø/is er 30-40%. Vintervedlikeholdet (salting) bør ikke resultere i slike andeler.

19 Hvorfor forskjeller mellom Norge og Sverige? Norske fartsgrenser begrenser mulighetene for atferdstilpasning? Større klimavariasjoner i Sverige, større datamengder mer konsistente resultater Større forskjeller i piggdekkandeler mellom nord og sør i Sverige enn i Norge? Norem (2009) bruker kun svært alvorlige ulykker (drept eller hardt skadd) i sin analyse fartstilpasning fører til at ulykker på bar (saltet) veg blir mer alvorlige? Salting ved for lave temperaturer i Nord-Sverige?

20 Mange ubesvarte spørsmål

21 Behov for ny forskning! Gamle data (fra 1990-tallet) vi trenger oppdatert kunnskap! Nye biler med ESC, AWD.. Nye former for vintervedlikehold Hva slags effekt har den omfattende saltingen de senere år hatt på ulykker? Nullvisjonen fokuserer på drepte og hardt skadde. Vi har ikke resultater som viser effektene på alvorlige ulykker. (jf. Norems undersøkelse) Kunne Statens vegvesen i samarbeid med forskere planlagt en stor norsk undersøkelse om slike spørsmål?

22 Takk for oppmerksomheten! Foto: Scanpix / Oliver Lang