Fellesområder Årsberetning for Birkenes kommune 2007

Transkript

1 Fellesområder KOMMUNENS TOTALE DRIFT...1 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...4 INVESTERINGSREGNSKAPET...8 LÅNEGJELD...9 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON MILJØRAPPORT TJENESTEOMRÅDE TEKNISK HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP SPESIELLE PROSJEKTER/INVESTERINGER UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG BARNEHAGE HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE OMSORG HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE SERVICE OG KULTUR HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE KVALIFISERING HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER... 31

2 Fellesområder KOMMUNENS TOTALE DRIFT Årsberetningen for 2007 er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske finansielle stilling ved utgangen av året. Regnskapet fremlegges i tillegg årsregnskapet for 2006 med noter. Årsberetningen inneholder både overordnet sektor samt tjenesteområdenes rapporter. Det er 2. året på rad at Birkenes kommune lager kortversjon av årsberetningen Regnskapsresultat På tross av varslet merforbruk 2. tertialrapport 2007 fikk vi likevel et positivt resultat på 3,3 mill, hvorav 5,6 mill. er brukt av tidligere års overskudd. (Disposisjonsfondet) Merinntekter finansavkastning og momskompensasjon sammen med høy budsjettdisiplin i tjenesteområdene bidro til det gode årsresultatet Regnskapsresultat ØKONOMIREGLEMENTET pkt vedr. avsetning til tjenesteområdene: Inntil 90 % av overskudd i forhold til budsjett på eget tjenesteområde kan avsettes til disposisjonsfond for senere bruk. Vilkårene er: 1. Med forbehold om at mål og resultat for tjenesteområde må være oppfylt % av overskuddet må disponeres til kommunenes generelle disposisjonsfond. Når et tjenesteområde ligger an til underskudd skal tidligere års disposisjonsfond benyttes for å forhindre at dette oppstår. Hele disposisjonsfondet skal om nødvendig benyttes. Det kreves ikke særskilt samtykke eller vedtak for bruk av fondet. Disponering av midlene skal i utgangspunktet ikke benyttes til å øke driftsnivået på tjenesteområdene, men brukes til å finansiere ekstraordinære tiltak. Rådmannen har bestemt at i 2007 skal det avsettes 50 % av mindreforbruk i tjenesteområdene til neste år, dette gjelder ikke de områdene som ved budsjetttreguleringer har fått tilført midler fra disposisjonsfondet. Områder som har hatt merforbruk skal ikke tas med neste år. Avsetningen blir som følger: Tilført fra fond-tertialrapp 1-07 Avsettes i 2007 Teknisk Skoler og barnehager Omsorg Service Kvalifisering Kommunale fellesområder 0 Kirken 0 Fellesområder

3 Fellesområder Nedenfor vises mer/mindreforbruk i tjenesteområdene ifht. regulert budsjett etter avsetninger. Teknisk 39 Skoler og barnehager 14 Omsorg 248 Service 108 Kvalifisering 373 Kommunale fellesområder -168 Kirken -36 Fellesområder Årsoverskudd Akumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsresultat kommer fram som summen av ikke disponert nettodriftsresultat og uinndekket negativt driftsresultat i balanseregnskapet. Akkumulert nettoregnskapsresultat sier noe om kommunen ved utgangen av året har opparbeidet seg driftsinntekter som ikke er disponert, eller driftsutgifter som ikke er inndekket. Rest fritt disposisjonsfond fra 2006 er vel kr , med tillegg av årets resultat på kr mill. har Birkenes kommune kr mill. på disposisjonsfond. Det er ønskelig at dette kan være en reserve til å møte svingninger i finansmarkedet samt renteøkninger. 2

4 Fellesområder Driftsregnskap (1000 kroner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.bud. Regnskap Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

5 Fellesområder DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Driftsinntekter: Driftsinntekter Driftsutgifter Samlede driftsinntekter i Inntektene har økt med vel 9% mens utgiftene har økt med bortimot 11% Dette er en økning på 18 mill. fra 2006 til 2007, mens driftsutgiftene har øket med 21 mill. i samme tidsrom. Birkenes kommune har et negativt brutto driftsresultat på vel 6 mill. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntenter er -2,8, mens det for 2006 var -0,9. Sammenlikningstall 2007 i kommunegruppe 01 var 2,0 og gjennomsnitt Aust Agder 0,6 Driftsinntekter Dr iftsut gifter Øvrige driftsinntekter Figuren til høyre viser at det er skatte- og rammetilskudd som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De eneste inntektene som kommunen selv direkte kan påvirke er leie- og gebyrinntektene. I forbindelse med statsbudsjettet blir det til stadighet oppfordret til at kommunen må skaffe seg sine egne inntekter gjennom å ta seg betalt for den servicen kommunen yter. Skatt på inntekt og formue 34 % Brukerbetalinger 4 % Andre salgs- og leieinntekter 6 % Overføringer med krav til motytelse 15 % Fra 2006 til 2007 har andelen av brukerbetalinger økt fra 3% til 4% noe som utgjør vel 1 mill. kr. I overføringer med krav til motytelse inngår sykelønnsrefusjoner og i andre statlige tilskudd føres blant annet psykatri - og barnehagetilskudd. Andre statlige overføringer 13 % Rammetilskudd 28 % Skatteøkning og rammetilskudd Tabellen nedenfor viser økning av skatter og rammetilskudd på samlet 1,8% Endr. i kr Endr. i % Skatt på formue og inntekt ,8 Eiendomsskatt ,7 Konsesjonskraftinntekter ,9 Alkoholavgifter ,1 Sum skatteinntekter ,0 Rammetilskudd ,9 Totalt skatte og rammetilskudd ,8

6 Fellesområder Sum skat teinntekter Rammetilskudd Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgifts-utjevning for demografiske forhold, overgangsordninger, ekstraordinært skjønnstilskudd, samt prosjektskjønn. Det er sammensetningen i befolkningen som vektes ved utgiftstildelingen. Rammetilskuddet økte i perioden fra 2006 til 2007 med 3,9 %. Fra 2005 til 2006 økte rammetilskuddet med 8,2% Sum skatteinntekter Rammetilskudd Momskompensasjon I 2004 ble det innført en ny generell momskompensasjon, som erstattet den gamle begrensede ordningen. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften har medført. Total momskompensasjon utgjør kr. 7,1 mill for 2007, fordelt med kr. 3 mill fra investerinsregnskapet og kr. 4,1 fra driftsregnskapet. All momskompensasjon fra investeringsregnskapet føres inn i driftsregnskapet. Dvs. desto mer kommunen investerer for jo høyere blir driftsinntektene. Inntektene kan derfor variere kraftig over tid og kan være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktene fremdriftsplan for investeringsprosjektene. For 2006 var tilsvarende tall 2,1 fra investeringsregnskapet og 3,9 mill. fra driftsregnskapet. Ordningen med at moms av investering føres i driftsregnskapet skal falle bort fra 2009 og det foreslås en overgangsordning på 4 år. Følgende 2 alternativer er ute på høring: Alternativ 1: Kompensasjon for merverdiavgift som kan henføres til investeringer, inntektsføres i investeringsregnskapet f.o.m Kommunen kan f.o.m t.o.m årlig budsjettere med et underskudd (regnskapsmessig merforbruk) som tilsvarer den årlige merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer samme år. Dette underskuddet kreves ikke inndekket, og det åpnes for at dette kan bli stående i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet R-2004 R-2005 R-2006 R-2007 balanseregnskapet som et regnskapsmessig merforbruk. Alternativ 2: I årene f.o.m t.o.m (i overgangsperioden) føres investeringsmomsen i driftsregnskapet, slik som i dag. Trinnvis økes overføringen av midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2009 pålegges minimum 20 prosent av kompensasjonsinntektene fra investeringer overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, deretter minimum 40 prosent i 2010, minimum 60 prosent i 2011 og minimum 80 prosent i F.o.m inntektsføres merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet 5

7 Fellesområder Driftsutgifter: Kommunens driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Lønn og sosiale utgifter (refusjoner sykepenger føres blant driftsinntektene) Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer 11 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 8 % Avskrivninger 3 % Andre utgifter som tilskudd til blant annet lag og foreninger og avskrivninger Overføringer Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 11 % Lønnsutgifter 67 % Endringer i utgiftsarter: Lønn Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter i tj.produksjon Overføringer I 2007 økte avdelingenes driftsutgifter med nesten 11 % i forhold til Grafen viser at lønnsutgiftene står for den største økningen fra 133 mill. i 2006 til nesten 144 mill. i 2007, dette er en økning på 8,4 %. Lønnsrelaterte refusjoner, som refusjon sykepenger og lignende, føres som driftsinntekt. For 2007 utgjorde refusjoner kr. 7,1 mill. Dersom en trekker fra lønnsrelaterte refusjoner viser netto lønnskostnader en økning på 5,6 % fra året før. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 67 % av totale driftsutgifter i 2007, som er ca. tilsvarer fjoråret. Gjennomsnittlig årslønnsvekst i kommunenorge er beregnet til 4,8% (kilde KS) Finanstransaksjoner Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak samt mottatte avdrag på utlån og utgjør kr. 14 mill. i Herav inngår utbytte fra Agder Energi AS på kr. 7,5 mill. samt netto avkastningen av finansforvaltningen på kr. 3,6 mill., (se pkt. finansforvaltningen) og øvrige bankog kalkulatoriske renter. Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdrag på kommunens lånemasse og utgjør 14,3 mill. kr. i Kr. 6 mill. er rente på investeringsgjeld og ca. 1,6 mill er teknisk utg. føring vedr. DnB kapitalforvaltning, (jfr. ovenstående netto avkastning) og kr. 5,6 mill. er avdrag. Kontrollgrense avdrag Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7) Birkenes kommune har i 2007 betalt ca. kr. 5,6 mill. i 6 avdrag. Vi har i 2007 refinansiert og samlet flere lån fra husbanken, kommunekreditt og kommunalbanken til henholdsvis ett lån fra hver låneinstitusjon. Dette letter føringen og gjør avstemmingsarbeidet mer oversiktlig. For budsjettet for 2008 er det årsregnskapet for

8 Fellesområder som skal danne grunnlag for minste tillatte avdrag for både budsjett og regnskap. Det er 2 måter å beregne vekting av avdrag på (regnarkmodellen og forenklet metode) og vi ligger midt mellom når det gjelder vår avdragsprofil. Finansforvaltning Birkenes kommune har siden 2002 hatt et samarbeid med Søgne og Songdalen kommuner om plassering i finansmidler etter salg av aksjer i Agder Energi AS. Birkenes kommune har gjort sine plasseringer i henhold til Finansreglementet slik: Mill. kr. Skagen fondene globale aksjer, verdi pr ,8 DnB Nor- Norske obligasjoner, verdi pr ,7 Bankinvest- Danmark, globale aksjer, verdi pr ,5 Totalt pr Avkastningen for 2007 er totalt på 3,6 mill eller 4,6%. Finansreglementet til Birkenes kommune sier, sitat: Historiske undersøkelser viser at over tid øker avkastningen når man øker risikoen på investeringen fra null til et høyere, men fortsatt lavt nivå. Kravet til avkastning må således avveies mot den risiko kommunen er villig til å ta. For kommunen skal kravet til lav risiko fortsatt være viktigere enn ønsket om høyere avkastning. Mill. kr. Avkastning ,3 Avkastning ,6 Avkastning ,7 Avkastning ,1 Avkastning ,6 Totalt avkastning 19,3 Uttak september Uttak desember Avkastningen er hvert år ført som finansinntekt og disponert i driftsregnskapet. 7

9 Fellesområder INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Birkenes kommune hadde et omfattende investeringsprogram i 2007 og flere prosjekter er over flere år Investeringer Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Regnskap Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringene utgjorde totalt kr. 23 mill. mot kr. 20 mill. året før. Investeringsregnskapet er gjort oppi tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning med at ikke budsjetterte salg av eiendommer på til sammen kr er brukt til inndekning av overforbruk prosjekter med kr Avsatt til ubundet investeringsfond blir kr Brutto investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital (kapitalgjenstander av fysisk art). Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende utgifter (utgifter som følger av investering som kompenseres ved tilskuddsordninger) og ikke selvfinansierende investeringer som i nettoutgift belastes kommunekassen. Isolert sett kan en derfor se på utviklingen i investeringsaktiviteten som et uttrykk for kommunenes økonomiske stilling. Brutto investeringsutgifter bør normalt ikke overstige 15 prosent av driftsinntektene. For 2007 er prosenten 10,9 i Birkenes. 8

10 Fellesområder Tabellen nedenfor viser de største investeringsprosjekter som er ferdigstilt i (NB! Medgått tidligere er 2006 og 2005) (Uttømmende oversikt finnes i investeringsregnskapet for 2007) Prosjekt Medgått tidligere år Medgått i 2007-netto Sum medgått Budsjettramme Avvik budsjett og regnskap Bygging ny helsestasjon Digerhaug Utbedre taket på Birkeneshallen Ombygging legesenter, ergo-/fysioforprosjekt Sluttoppgjør Birkenes Sykehjem Tabellen viser de største prosjekter som går over flere år (NB! Medgått tidligere er 2006 og 2005) (Uttømmende oversikt finnes i investeringsregnskapet for 2007) Prosjekt Medgått tidligere år Medgått i 2007-netto Sum medgått Budsjettramme Videreføres Natveitåsen Engesland Barnehage Prosjekt barneskole Startlån PU-boliger Digerhaug Sikringstiltak Flakk grunnvannsbrønn LÅNEGJELD Utvikling i lånegjelden de siste 5 år: Sum investeringsgjeld (1000) Husbank til videre utlån (1000) Pensjon (1000) Pensjonsforpliktelser (1000) Sum total gjeld (1000) Investeringsgjeld pr. innbygger (kr) Sum total gjeld pr innbygger (kr) Som tabellen ovenfor viser er Birkenes kommenes gjeldsandel av investerings- og husbank til videre utlån fordelt med 29 % fast og 71 % flytende rente. Finansreglementet i Birkenes kommune pkt. 3.1 sier at vi kan ha fra 1/3 til 2/3 av kommunens gjeld til bundet rente. Lån hvor finansutgiftene finansieres av egne ordninger unntas fra det ovenstående. Ved bunden rente er vi forutsigbare på kostnaden. Lån med fast rente til Husbanken er bundet til 2009, mens lån til Nordea er bundet til Lånegjelden er gjennom renter og avdrag en av de faktorene som i sterkest grad påvirkerkommunenes økonomiske handlefrihet. Det må allikevel tas hensyn til at deler av gjelden kan være knyttet til hel- eller delvis selvfinansierende investeringer. Det anbefales at gjeldsgranden bør ligge på 0,6 for Birkenes utgjør den pr ,73. (total gjeld-pensj.forpl, gjeld VAR-form.lån dividert med brutto driftsinntekter).

11 Fellesområder DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN Nøkkeltall Skattedekningsgrad (skatteinntekter/driftsutgifter) Skatte- og rammetilskuddsgrad (skatter+rammetilskudd)/driftsutgifter) Sektorinntektenes dekningsgrad (driftsinntekter sekt./driftsutgifter) 33,3 % 37,0 % 34,3 % 33,7 % 60,6 % 66,2 % 63,7 % 61,6 % 35,5 % 32,2 % 33,9 % 33,1 % Netto driftsresultat/driftsinntekter 0,3 % 1,3 % 0,6 % 0,8 % Tabellen viser at skatt og rammeinntekter dekker mindre andel at de totale driftsutgiftene enn fjoråret. Sektorens egeninntekter er økt fra 32,2% til 35,5 % noe som gjenspeiler at brukerinntekter samt salgs- og leieinntekter samt tilskudd er økt i forhold til fjoråret. (Jfr. punkt. øvrige driftsinntekter.) Netto driftsresultat er en svært sentral indikator. Netto driftsresultat er beregnet ut fra bruttodriftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultatet av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat bør minimum være på om lag 3 prosent av driftsinntektene. De siste årene har netto driftsresultat i kommunesektoren blitt betydelig svekket. I tillegg til skatteinngangen for 2007 er også store kapitalinntekter av forvaltningsfondet (3,6 mill.)og utbytte fra Agder Energi AS (7,5 mill.), totalt kr. 11,1 mill. (netto) av stor betydning for Birkenes kommune. Av totale driftsutgifter utgjør de 5,1 %. Birkenes kommune har gjort seg svært avhengig av finansinntekter og utbytte, og er også svært sårbar overfor svingninger i finansmarkedet. Kommunens lånegjeld må sees i sammenheng med midlene vi har stående i finansmarkedet. Hittil har en god avkastning i kapitalmarkedet betalt store deler av våre renter og avdrag. Birkenes kommune har valgt å la midlene stå i finansmarkedet med bakgrunn i at vi over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Årsoverskuddet etter avsetninger på kr ,33 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er kr kr. og utgjør 0,3% av driftsinntektene. Ved en økning til 3% skulle Birkenes kommune hatt netto driftsresultat på kr. 6,3 mill. kr., altså ca. kr. 5,7 mill. høyere enn i dag. Utvikling for 2008 Innbyggeren har økt fra 2007 til 2008 med 92 personer i Birkenes, og pr hadde vi innbyggere. Dette utgjorde ca mer enn budsjettert i rammetilskudd for Utbytte for Agder Energi AS vil etter endelige regnskapstall for Agder Energi AS bli ca mindre enn budsjettert. Årets første måneder har ikke finansavkastningen oppnådd periodisert budsjett. Rådmannens stab kommunale fellesområder Antall årsverk: (3,4) 2,6 Antall ansatte: 3 Ved økning av lånegjelden i forbindelse med nytt skoleprosjekt (BiVak) vil gjeld pr. innbygger øke til ca i I 2007 var den ifølge Kostra mens gj. sn. komm. kr. 1 var og gj. sn. Aust Agder var Kontrollgrense avdrag vil bli etterregnet og avdragene tilpasset minste tillatte avdrag. Inklusive rådmannen, dekker kommunale fellesområder personal og økonomirådgivning. Miljø- og planarbeidet ble på slutten av året flyttet til tjenesteområdet teknisk. Rådmannens stab fungerer som en støtte funksjon til tjenesteområdene. 10

12 Fellesområder MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Opplæring Som felles opplæring har det blant annet vært gjennomført følgende: Seniorkurs for ansatte over 60 år Kurs for ledere om seniorpolitikk En leder har gjennomført det regionale e-baserte kurset i ledelse Sykefravær Fravær (%) 8 7,9 7,8 7,9 Det jobbes aktivt med sykefraværet med oppfølging av og tilrettelegging for de som er blitt syke. Lederne forebygger også fravær ved å tilrettelegge for medarbeidere før de blir syke. Kommunen er en IA bedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Likestilling Det er mange måter å fremstille likestilling på. Ser vi på lønn for full stilling er det ubetydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med lavere årslønninger. For medarbeidere på høyskolenivå er yrkesgrupper med overvekt av mannlige medarbeidere høyere lønnet enn yrkesgrupper med overvekt av kvinnelige medarbeidere. I rådmannens stab og ledergruppe er 5 av 8 kvinner. På avdelingsledernivå er 12 av 17 kvinner. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt HMS-planen for 2007 og siden blitt orientert om gjennomføringen. Vernerunder er gjennomført og verneombudene har vært samlet for opplæring og informasjon. Lederne har ansvaret for det daglige HMS-arbeidet. Tillitsvalgte I Birkenes kommune er det tillitsvalgte for 10 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er delvis frikjøpte. Arbeidsgiver har både informasjonsplikt og drøftingsplikt overfor de tillitsvalgte. Tillitsvalgte møter på månedlige fellessamlinger med avdelingsledere, rådmannens tjenestesjefer og stab. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver, medarbeiderne og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne gi tjenester av høy kvalitet og ha gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. Seniorpolitikk Seniorpolitiske retningslinjer ble vedtatt i Budsjettmidlene setter klare grenser for gjennomføringen. I 2007 har alle over 62 år fått to fridager. Det er holdt seniorkurs for medarbeidere og kurs om seniorpolitikk for ledere. 11

13 Fellesområder MILJØRAPPORT Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2006, og hovedvisjonen Trygghet og trivsel for alle innbyggere bygger blant annet på at utviklingen er bærekraftig. Alle enheter har et selvstendig miljøansvar. Planarbeid Miljøhensyn er innarbeidet i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Dette får igjen effekt på reguleringsplaner. Birkenes kommune deltar i perioden i Arealprosjektet for Kristiansandsregionen. Bærekraftig utvikling knyttet til arealbruk og transport er grunneleggende mål. I 2007 startet kommunen arbeid med klimaplan sammen med de andre Knutepunkt Sørlandet-kommunene. Friluftsliv Det investeres årlig i nye tiltak knyttet til friluftsliv. Antall km merka løyper har økt kraftig de siste årene. Områdene ved Tovdalselva har spesiell fokus i perioden Det interkommunale samarbeidsprosjektet Himmelsyna Friluftsområde startet i 2006 og pågår fortsatt. I 2006 ble kommunen tilbudt og overtok en mindre friluftseiendom, Fjellbrekka (ca. 300 da), på Dalansheia øst for Ogge. Antall km merka sommerløyper 85 Antall km maskinpreparerte vinterløyper 15 Miljøprosjekter Kalkingsprosjektet i Tovdalselva ble videreført i 2007 uten særlige avvik. Laksefangstene har økt fram til og med 2006, men sank noe i 2007, se tabell til høyre. I øvrige vann og bekker ble det i regi av lokale fiskelag lagt ut skjellsand for kr , tilsvarende ca. 550 tonn. År Antall kg laks fanget Fangster i Tovdalselva de 4 siste sesongene Innkjøpsordning Birkenes har felles innkjøpsordning med Knutepunkt Sørlandet. Tilbydere bes om å legge ved omtale av egen miljøstrategi jfr. et eget punkt i tilbudsbestemmelsene. Teknisk Innbyggere, hytteeiere og virksomheter kildesorterer og leverer avfall til det interkommunale renovasjonsselskapet LiBir. Kommunehuset og sykehjemmet varmes opp med vannbåren varme basert på prosessvann fra Owens Corning Fiberglass. Også Valstrand skole har vannbåren varme, basert på biobrensel (lokalprodusert flis). I 2007 ble et eget prosjekt Vannbåren varme satt i gang med tanke på oppvarming av bygg i tilknytning til Natveitåsen boligområde, Jordbruna næringsområde og skoleområdet ved Valtjønn. På badestranda ved innsjøen Berse på Birkeland tas jevnlig badevannsprøver gjennom sesongen. Antall husholdninger med organisert hjemmekompostering: Fornybar energiproduksjon i kommunen (GWh) Oppdaterte tall ikke funnet Kommunen har myndighet på områder innen miljølovgivning og har hatt flere enkeltsaker i Utfordringer Kommunen bør holde fokus på egen og andres energibruk. Innsatsnivå og aktiviteter knyttet til friluftsliv, naturverdier, tilsyn, medvirkning og oppfølging av henvendelser fra innbyggere må videreføres. Konsesjonsvilkårene for regulering av Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget skal revideres. Prosessen vil kreve innsats i tida som kommer. Årsberetning for Birkenes kommune

14 Tjenesteområde: Teknisk Antall årsverk: 30 Antall ansatte: 43 Sykefravær: 5,8 % TJENESTEOMRÅDE TEKNISK HOVEDAKTIVITETER Bygg / Eiendom Geodata og oppmåling Brann og feier Næring Vei, vann og avløp Startlån Plan 2007 var det andre hele driftsåret til tjenesteområde teknisk med nåværende organisering. NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2007 Regnskap 2007 Budsjett inkl. endr Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA Emne Birkenes Kommunegruppe Aust-Agder Kommunale veier, km pr innbyggere 20,9 12,9 9,6 Kommunale veier, brutto driftsutg Kr/km Årsgebyr vannforsyning, kr, 200 m Årsgebyr avløp, kr, 200 m Brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsdrift, kr pr innbygger

15 Tjenesteområde: Teknisk MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE 2007 Bygg og eiendom Avdelingen har forvaltning og drift av kommunehus, sykehjem, skoler, Tollnes og ca 70 utleieenheter herunder aldersboliger, serviceleiligheter, bofellesskap mfl. Det er ferdigstilt nytt Birkenes Legesenter og nye lokaler til Psykiatrien. Det tilrettelagt nye lokaler for NAV Birkenes og kommunens Servicekontor er modernisert. Kirkekontoret fikk nye lokaler i Birkeland sentrum. Nytt yttertak på Birkeneshallen og deler av yttertaket på Herefoss Aldersbolig er utført. Som kjent ble nytt bygg for Birkeland Skole stanset i Kommunen har solgt Rennemoen 3 og et større areal til Bendiks Eiendom i Tollenes Industriområde. Vi har blant annet kjøpt en leilighet i Lilleborg Sameie og to leiligheter i Birkeland Moner. Det utføres vaktmestertilsyn av utleieboligene to ganger i året og det utføres generelt vedlikehold av kommunens bygninger innenfor stramme økonomiske rammer. Brann og feier Nøkkeltall / År Brannutrykninger Feide piper Tilsyn boliger Brannsyn A objekt Brannsyn B objekt Brannsyn C objekt Vei, vann og avløp Herefoss renseanlegg God drift og gode renseresultat med bl a 95% fjerning av fosfor Birkeland renseanlegg God drift og gode renseresultat med bl a 99% fjerning av fosfor Herefoss vannverk m 3 vann (2006: ) Birkeland vannverk m 3 vann (2005: ) Plan Nøkkeltall Saker etter plan- og bygningsloven hvorav i planutv hvorav delegasjonssaker -hvorav meldingssaker

16 Tjenesteområde: Teknisk Geodata og oppmåling Nøkkeltall: Utførte oppmålingsarbeider Viktige arbeidsoppgaver 2007: Tilrettelegging av kartdata og registreringsdata for presentasjon på internett (Knutepunkt Sørlandet) Nye ortofoto (flybilder) for hele kommunen Digitalt ledningskartverk Adressering Ny matrikkellov og ny matrikkel Overgang til nytt koordinatsystem (EUREF 89) Næring Næring, generelt: Kontakt med næringslivet og oppfølging av saker hvor kommunen og bedriftene har felles interesser og behov for samarbeid. Kommuneplanen har bl.a. som mål å sikre framtidsrettede arbeidsplasser og legge til rette for utvikling av turistbaserte næringer. Det er en utfordring å sikre gode vilkår for spesialforretninger i Birkeland sentrum og å sikre dagligvaretilbudene i kommunens utkantområder. I kommunesenteret fikk vi i 2007 en nyetablert restaurant Sakura og Forbrukersamvirket Sør åpnet en ny Coop Prix dagligvarebutikk. Transportnæringen er også en betydelig næring i vår kommune. Landbruk / Vilt: Det ble avvirket m3 og plantet planter i I 2007 ble det felt 128 elg, 25 hjort og 212 rådyr i kommunen. I 2007 var det 72 jordbruksbedrifter i kommunen mot 73 året før. Jordbruksarealet er omtrent uendret fra året før; ca daa. Bedriftene har god sysselsetting og industrikommunen Birkenes sysselsetter ca. 420 personer direkte i disse bedriftene. AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP Overforbruk på personalkostnader skyldes ikke økt personell, men at personalkostnadene har vært vanskelig å budsjettere. Det har vært overforbruk på enkeltområder og merinntekter på andre. Tjenesteområdet har noe midler utestående på næringsarbeid. 15

17 Tjenesteområde: Teknisk SPESIELLE PROSJEKTER/INVESTERINGER 2007 Investeringer 2007: Nytt renseanlegg og avløp ved Engesland skule og barnehage Gang-/Sykkelvei Tollnes Nye lokaler til NAV Birkenes, psykiatrien og Kirkekontor Nytt Birkenes Legesenter Modernisering av Servicetorvet Status Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført 1. etappe G/S-vei Flakksvann samt VA + pumpestasjon Fullført Utbedre taket Birkeneshallen Aldersboliger Herefoss Natveitåsen boligområde Næringsareal Jordbruna P-plass Vegusdal Kyrkje Fullført Fullført Bebyggelsesplan vedtatt Reguleringsplan vedtatt Reguleringsplan vedtatt Kommunal egenandel vei, Smalsundlia - Kleivstykket Veien ikke ferdigstilt i 2007 Standardheving Lundenveien Påbegynt, ferdig 2007 Vegnavnskilting Sikring av grunnvannsbrønn Flakk Under arbeid Under arbeid Noen prosjekter som Tjenesteområde teknisk har medvirket i i 2007: Det gode måltid, andre bygdeutviklingsprosjekter ATP transport (Knutepunkt Sørlandet) Brannsamarbeid (Knutepunkt Sørlandet) Matrikkel og geodata (Knutepunkt Sørlandet) UTFORDRINGER I 2008 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER Tjenesteområde teknisk skal opprettholde høyt servicenivå og utføre arbeidsoppgavene effektivt, samtidig som arbeidsmiljøet skal være i fokus. Målsettinger og utfordringer Konsekvenser for ressursbruk (økonomiplan) Personalressurser er nå på et minimum, det gjør adm. svært sårbar i forhold til sykefravær og fremdrift. Stort omfang av prosjekter og investeringer. Må avveies mot driftsdelen. Prosjekt Birkenes i Bærekraftig Balanse nå mål for driftsreduksjoner uten for store belastninger for innbyggere og ansatte. Natveitåsen boligområde (inkl. prosjektledelse, investeringer i vei, vann og avløp) Jordbruna næringsområde Vedlikehold / Eiendom: Øke innsatsen på drift av kommunale bygg for å bedre tilstanden. Rullering av kommuneplanen Utbygging av vann og avløp Strandvoll Birkenes kirke. Økt omfang av kommunal eiendom og anlegg. Digerhaug salg av privat del av regulert boligområde Det er behov for økte personalressurser. Behov for økt arbeidskraft, evt. ved kjøp av konsulentbistand Reduserte driftsutgifter. Medfører store investeringer i basisstrukturer Usikkerhet om det framtidige boligmarkedet kan medføre risiko for denne investeringen. En evt. samarbeidsavtale som medfører at kommunen går tungt inn kan gi kostnader ved utbygging og tilhørende risiko pga. usikkerhet om markedet for næringsarealer. Driftsbudsjettet bør økes blir året for hovedinnsats og kostnader Kan medføre store investeringer. Medfører økte driftskostnader framover. Salg vil gi inntekter. Skal dekke inn noen av utgiftene til erverv av eiendom for PU-boliger. 16

18 Tjenesteområde: Skole og barnehage Antall årsverk: 96.5 Antall ansatte: 133 Sykefravær: 4.4 % TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG BARNEHAGE HOVEDAKTIVITETER Ivareta kommunens ansvar etter lov om barnehager Ivareta kommunens ansvar for grunnskoleopplæring for elever 6-16 år etter opplæringsloven Ivareta kommunens ansvar for kulturskolen etter opplæringslovens 13-6 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2007 Regnskap 2007 Budsjett inkl. endr Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA Antall barn m/barnehageplass 1-5 år ,4 Kommunen ligger under kommunegruppen og fylket når det gjelder barnehageplasser. Etterspørselen har vært stigende, og kommunen har lagt til rette for flere barnehageplasser, endringen fra er ca. 15% , Birkenes Kommunegruppe 1 Aust-Agder Netto driftsutg. Til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år Kommunens utgifter til grunnskoleopplæring er noe lavere enn kommunegruppen og høyere enn fylket. Det er store avstander og et desentralisert skolemønster i kommunen Birkenes Kommunegruppe 1 Aust-Agder 17

19 Tjenesteområde: Skole og barnehage MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE Barnehager Målet har vært å ivareta kommunes ansvar som barnehagemyndighet, herunder gi veiledning og påse at barnehagene drives etter gjeldende regelverk, samordne opptak og forvalte tilskudd. Det har ikke vært barn på venteliste i Over 230 barn har plass i barnehage i Birkenes. Det er en økning på 40 barn fra forrige år. 65 % av barna går i privat barnehage. Hampehaugen private barnehage har fått nye lokaler i Det er etablert en kommunal barnehage for de minste barna på Tveide. Det planlegges et tilbygg til Engesland barnehage. Samarbeidsprosjekt med kulturskolen om musikk i barnehagen er videreført. Et elektronisk tilsynssystem er tatt i bruk. Kompetansetiltak er gjennomført. Åpningstiden i barnehagene er kl til med unntak av Kvennehaugen familiebarnehage som er åpen kl til Maksimalpris har vært kr pr. mnd. 2. Skolefritidsordning (SFO) Målet har vært å ha et tilbud om omsorg og tilsyn for elever på trinn før og etter skoletid og på skolefrie dager, som legger til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, tilpasset alder, funksjonsnivå og interesser. Til sammen 92 elever har benyttet seg av tilbudet, herav 69 på Birkeland, 14 på Herefoss og 9 på Engesland. Det er en økning på 34. Alle som har søkt har fått plass. Åpningstidens ytre rammer har vært kl til med lokale variasjoner ut fra behov. På Herefoss og Engesland har SFO samarbeidet med barnehagen før skoletid. Høyeste betalingssats har vært kr (over 26 t/ u). 3. Grunnskole Målet har vært å ivareta kommunens ansvar for grunnskoleopplæring for aldersgruppen 6-16 år, herunder rett til spesialpedagogisk hjelp og rett til skyss, samt følge opp resultater av nasjonale prøver og undersøkelser. Det var 671 elever i grunnskolen i 2007, en nedgang på 2 elever. 247 skysselever, en nedgang på 14 fra forrige år. Det har i 2007 også vært arbeidet med innføring av skolereformen kunnskapsløftet. Fokus har vært på kompetanseheving, nye fagplaner/ lærebøker og mer tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter. Skolepolitisk handlingsplan ( ) har bidratt til konkretisering av mål og tiltak. Lokale planer som Plan for kompetanseutvikling og IKT-plan for skolene er revidert. Det er laget en ny plan for skolevurdering. Det arbeides med en spesialpedagogisk plan som oppfølging av tilsyn på dette området. Tilsynet avdekket at formuleringer i enkeltvedtak om spesialundervisning kan bli klarere. Alle skolene har arbeidet med kvalitetsutvikling. Det har vært arbeidet med fellesprosjekter som den kulturelle skolesekken og prosjekt helhet skole og kultur. Birkeland skole har hatt prosjekter som Lærende nettverk (IKT), Skal skal ikke (flerfaglig samarbeid om verdier) og Fra ord til handling (leseprosjekt). Valstrand skole har hatt Det er mitt valg (grensesetting), Lærelyst (motivasjon) og Fargekoder (tilpasset opplæring). Engesland skule har arbeidet aktivt med forskningsprosjektet Nysgjerrigper og elevbedriften Multifix. Herefoss skole har hatt ekstern vurdering av tilpasset opplæring med godt resultat. Skolen satser fortsatt på uteskole hver torsdag og lesesiesta fire dager i uken. Nasjonale prøver i 2007 viste at elevene på 5. trinn var nest best i fylket. Det er høy trivsel blant elevene i Birkenes. Elevundersøkelsen viste 4.3 på 7. trinn og 3.8 på 10. trinn. Avgangsprøven i norsk viste karaktergjennomsnitt på 3.7 i hovedmål og 3.9 i sidemål. I matematikk var gjennomsnittet 3.3 og i engelsk 3.6. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng var 44.0 mot 43.0 for kommunegruppen og 41.9 for fylket. Det har vært arbeidet med nye planer for utbygging/ rehabilitering av Birkeland og Valstrand skoler og ombygging av Valstrand gymsal til kulturarena. Ballbanen på Birkeland skole er renovert. Idrettshallen har fått nytt tak. Renseanlegg er utbedret på Engesland. Deler av tak på Herefoss skole er reparert. 4. Kulturskolen Målet har vært å gi et mest mulig allsidig kunst og kulturtilbud til barn og unge i Birkenes og Lillesand. Det var 255 elever i kulturskolen, herav 100 i Birkenes. Av disse hadde 88 musikkundervisning, 6 dans og resten andre kunstarter. 85 stod på venteliste, herav 23 i Birkenes. Høyeste betalingssats var kr pr. år. Kulturskolen har deltatt i mange konserter og forestillinger, bl.a. folkemusikkprosjektet Krusedull. Videre musikk-lek i samarbeid med barnehagene og helhet skole og kultur i samarbeid med skolene. Kulturskolen deltok også på Birkebillas 10-årsjubileum. 18

20 Tjenesteområde: Skole og barnehage AVVIK Budsjett/regnskap Regnskapet for hele tjenesteområdet viser et lite overskudd på kr for Regnskapet for Birkeland oppvekstsenter viser samlet sett et underskudd på kr Oppvekstsenteret er blitt belastet for underskuddet ved Tveide museumsbarnehage, som manglet opprinnelig budsjett. Regnskapet for Valstrand oppvekstsenter viser et underskudd på kr Det skyldes særlig svikt i refusjoner. Regnskapet for Engesland oppvekstsenter viser et overskudd på kr Vikarutgiftene er holdt nede. Regnskapet for Herefoss oppvekstsenter viser et underskudd på kr Grunnskole- og barnehagefaglige tiltak viser et overskudd på kr Regnskapet for kulturskolen viser et overskudd på kr Bygninger Birkeland: trangt for elever og ansatte, bruk av brakke, mangler garderober og grupperom, uteområdet er lite attraktivt. Undervisningsbygg for trinn planlegges. Valstrand: trenger nye undervisningsarealer og generell oppussing. Under planlegging. Herefoss: reparasjon av tak må sluttføres og det samme gjelder maling av bygg, barn i barnehage trenger soveplass. Kulturskolen: trenger arbeidsrom for lærerne og lagerrom for instrumenter. Engesland: trenger re-asfaltering og beplantning av uteområdet på skolen. SPESIELLE PROSJEKTER Barnehagene Tilbygg til Engesland barnehage er under realisering. Uthuset vil bli revet og et nytt bygg med forbindelse til eksisterende barnehagebygg vil bli oppført på tomten. Utvidelsen vil gi forsvarlig plass til de barn som i dag er i barnehagen, dekke framtidige behov i bygda, inkludert ledig barnehageplass for tilflyttere. Det har vært arbeidet med et felles bygg for museum og barnehage på Tveide. Barnehagen i forpakterboligen er midlertidig og må erstattes av et nytt bygg i løpet av Det er ønskelig med et barnehagebygg som også kan huse deler av Eikenøtta da forholdene på Gamle Valstrand ikke er optimale. Dersom det ikke blir mulig å få til et felles bygg museum/ barnehage på Tveide, må kommunen vurdere alternativ plassering av barnehagen, for eksempel i Natveitåsen. Skolene Prosjekteringen av nytt skolebygg for mellomtrinnet ved Birkeland skole ble stanset i 2007 på grunn av galopperende kostnader og uenighet om planløsningen. BiVaK er navnet på et fellesprosjektet for renovering/ utbygging av skolene på Birkeland. Det står for Birkeland, Valstrand og Kulturarena. Prosjektet er koordinert av et prosjektlederteam, og har en økonomisk ramme på 52 mill. kr. Det er egen prosjektleder og prosjektgruppe for hvert prosjekt. Tjenesteutvalget er styringsgruppe for prosjektene. 19