Skikkavurdering av studentar

Transkript

1 Skikkavurdering av studentar FELLES ANSVAR Regional utdanningskonferanse for helse- og sosialfag i Midt-Norge Anne-Grethe Naustdal Dekan/Institusjonsansvarlig for skikkavurdering Høgskolen i Sogn og Fjordane 18.September 2014

2 Anne-Grethe Naustdal Høgskulen i Sogn og Fjordane Institusjonsansvarleg for skikkavurdering Medlem nasjonal politiattestnemnd Medlem arbeidsutvalet for Nasjonalt forum for skikkethetsansvarlige 2

3 Skikkavurdering I 2006 ble ordninga med skikkavurdering av studentar utvida til å omfatte heile 26 helse-, lærar- og sosialarbeidarutdanningar i Norge Grunngjevinga for utvidinga har vore omsynet til «den svake part»; ein ynskjer hindre at barn, elevar, pasientar og brukarar av ulike sosiale tenester skal møte yrkesutøvarar som ikkje er skikka for det arbeidsområdet dei har tatt sikte på å utdanne seg for 3

4 Skikka eller eigna? Skikka: element av læring og danning; muleg å gjere seg skikka gjennom læring Eigna: naturgitt; uavvendelig og absolutt noko som det er vanskeleg å gjere noko med Ein student som kan vere til fare for barnehageborn og elevar eller pasientar, klientar og brukarar sitt liv, fysiske og psykiske helse, rettigheiter og sikkerheit, er ikkje skikka for yrket 4

5 Vurderingskriteria i forskrifta syner til studentane sin vilje og evne til: Sjølvinnsikt Forståing og respekt Ikkje misbruke rusmidlar Omsorg Vilje og Evne Ta veiledning Kommunikasjon og samarbeid Skape gode relasjoner i høve omgjevnadane 5 Opptre forsvarleg

6 Eksempel på kor gale det kan gå Ein nyutdanna sjukepleiar gjev antibiotika til ein pasient på feil måte. Pasienten dør. Saka vart granska og det syner seg at sjukepleiaren i tillegg til å ha låge karakterar i dei teoretiske faga, også hadde nytta gjentekne forsøk på å bestå praksisperiodane i studie. Seks år hadde studenten nytta for å fullføre utdanninga, som etter kort tid enda med ein alvorleg feil Helmers, 2011 Foto:Høgskulen i Sogn og Fjordane 6

7 Når skal ein ta i bruk særskilt skikkavurdering? Vurdering av om ein student er skikka er samansatt vurderingskriteriane må supplerast med skjønn 7

8 Få skikkasaker Tal frå Database for statistikk om høgre utdanning (DHB) syner at det er få skikkasaker I år 2012 vart det rapportert 75 tvilsmeldingar og i år tvilsmeldingar I 2012 vart det behandla 6 saker totalt ved alle landets skikkanemnder og 4 studentar vart erklært uskikka. Dei tilsvarande tala i 2013 var 3 saker, kor ein vart funne uskikka (DBH, 2014). 8

9 Kva kan få saker skyldast? Få studentar som er uskikka? Manglar praksisfeltet og utdanningsinstitusjonane den informasjon, kompetanse, kultur og haldning som skal til for å la skikkavurdering bli ein viktig og sentral del av det ansvaret ein har når ein er i kontakt med studentar? Er dagens lov- og regelverk uhensiktsmessig og uklart? Har utdanningsinstitusjonane og praksisfeltet dei verkemiddel og rutinar som trengs for handtering av skikkasaker? 9

10 Kva seier forskning på feltet? Mangelfullt og komplekst regelverk (Bradley,2013; Unsworth, 2011; Ohnstad, F. et al,2011-rapport) Veiledar frå praksisfeltet står i mange tilfelle ganske alene om vurderingsansvaret av studentar. Utfordrande å bli samde om kva som skal vurderast - faglege og/eller personlege eigneskapar? (Lafrance & Gray, 2004; Sussman, Bailey, Richardson & Granner, 2014; Pedersen, K.L, 2007) Mangel på kompetanse i bruk av prosedyre- og regelverk, mangel på erfaring i å ta tak i utfordringane hos studentane i tide, frykt for søksmål, motstridande oppfatningar av det å både være veiledar og kontrollør og mangel på støtte til praksisveiledera (Finch & Poletti, 2013) Finch & Poletti (2013) sin studie peikar vidare på at forholdet mellom praksis og akademia kan vere problematisk, gjennom at praksisfeltet opplevde at utdanningane skjulte negativ informasjon om studentane 10

11 Skikkavurdering på dagsorden både i utdanningane og i praksisfeltet - og helst i fellesskap Treng betre kultur og holdning for å få skikkavurdering til å bli ein viktig og sentral del av ansvaret ein har i veiledning og kontakt med studentar 11

12 Litteratur Bradley, G. (2013). Professional suitability of students at the point of selection: what is it realistic to assess? The British Journal of Occupational Therapy, 76(4), Finch, J, & Poletti, A. (2013) It's been hell. Italian and British practice educators narratives of working with struggling or failing social work students in practice learning settings. European Journal of Social Work, 17(1), DBH (2014) Skikkethetsvurdering. Database for høyere utdanning. KD (2005) Lov om universiteter og høyskoler KD (2006) Forskrift om skikkethetsvurdering KD (2006) Rundskriv F-14 (2006) Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. KD (2012) Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Gabrielsen, E m.fl (2004). Skikkethetsvurdering. Oslo: Universitetsforlaget Helmers, A. (2011). En ny skole for en ny tid. Sykepleien, 4. Lafrance, J. & Gray, E. (2004). Gate keeping for professional social work practice. Social Work Education, 23(3), Naustdal, AG, Hepsø, A. & Kildahl, K. (2014) Kven er eigna til å pleie di sjuke mor? Kronikk. Aftenposten 24.februar. Naustdal,A.G. (2012) Skikka eller uskikka? Sykepleien;100 (04): Ohnstad, F. et al (2011) Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene. Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Oslo: Universitets- og høgskolerådet. Pedersen, K.L. (2007) Vurdering av sykepleiestudenten i kliniske studier - et usikkert prosjekt?. In: Alvsvåg, H. & Førland, O. (red), Engasjement og læring. Oslo: Akribe Sussman, T., Bailey, S., Richardson, K. & Granner, F. (2014) How Field Instructors Judge BSW Student Readiness for Entry-Level Practice. Journal of Social Work Education, 50(1), Unsworth, J. (2011) Student professional suitability: Lessons from how the regulator handles fitness to practise cases. Nurse Education Today, 31(5),