RAPPORT. Sammendrag. Anton B Nilsen Eiendom as v/john Langrind. Tofte Strand AKU 01- Støykartlegging. Prosjektansvarlig.

Transkript

1 RAPPORT Sammendrag Brekke & Strand akustikk har gjennomført en kartlegging av støy fra industri og vegtrafikk i forbindelse med utbygging på Tofte Strand. Støy fra industrikilder er basert på kildemålinger utført i april Hensikten med arbeidet er å finne løsninger som muliggjør bygging av boliger i området. Støynivåene presenteres som støykotekart etter T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. T-1442 definerer en gul sone og en rød støysone ved enhetene L den og L night som vist i rapporten. Det er beregnet dagens situasjon og fremtidig situasjon etter utbygging. Støy fra industrikilder: L night er dimensjonerende for støysonenes utbredelse rundt industriområdene. Samtlige boliger ligger utenfor rød sone. Det presenteres aktuelle tiltak med forventet effekt for de dimensjonerende støykildene for å oppnå L night < 45 dba ved boligområdene Støy fra vegtrafikk: L den er dimensjonerende for støysonenes utbredelse rundt veiene med esitimert trafikk etter utbygging. Boligene ligger utenfor rød sone. Alle boligene har stille side med tilfredsstillende lydforhold L den < 55 dba. Anton B Nilsen Eiendom as v/john Langrind Tofte Strand AKU 01- Oppdragsnr Skøyen, 21. mai 2008 Prosjektansvarlig Kontrollert av Knut Haugen Sigmund Olafsen Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 R Tofte Strand.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

2 Tofte Strand 1 Bakgrunn Brekke & Strand akustikk er engasjert i arbeidet med å kartlegge støy til omgivelsene i forbindelse med utbygging på Tofte Strand, Hurum. Denne rapporten beskriver resultater eksternstøyberegninger etter planretningslinje T-1442 for støy fra industri- og vegtrafikk. Hensikten med arbeidet er å finne løsninger som muliggjør bygging av boliger i området. Rapporten viser resultater fra nærfeltsmålinger av støy fra installasjoner tilknyttet energiverk og papirfabrikk gjennomført i april 2008 samt beregning av lydeffektnivåer. Det er videre etablert en digital 3D-modell over området der støynivået fra industrikildene er beregnet i form av støykotekart etter T-1442 (L den, L night ). Det er beregnet dagens og fremtidig situasjon. Rapporten viser også støykotekart etter T-1442 med vegtrafikk som støykilde. Figur 1 Oversikt område, dagens situasjon RV281 Energiverk Papirfabrikk Side 2 av 10

3 Tofte Strand 2 Definisjoner Tabell 1 viser definisjoner av noen lydtekniske begreper. Tabell 1 Lydtekniske definisjoner Uttrykk Betegnelse Forklaring L pa db A-veid lydtrykknivå, også betegnet lydnivå. Dette er målt eller beregnet lydtrykknivå i et punkt. Måles i Pascal (Pa) og angis som desibel (db). Frekvenskorrigert med veiekurve A som etterligner ørets følsomhet: dba. L wa db A-veid lydeffektnivå. Lydkildens kildestyrke. En egenskap ved lydkilden som brukes i beregninger. Måles i Watt (W) og angis i desibel (db). Frekvenskorrigert med veiekurve A: dba L pa,eq db Ekvivalent A-veid lydtrykksnivå midlet støynivå over en bestemt tidsperiode L den db Ekvivalent midlet over 24 timer med innskjerpet krav til kveld- og nattestid (T-1442) L night db Ekvivalent midlet over 8 timer (T-1442, kl 23-07) L 5AF db A-veid lydtrykksnivå som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en angitt periode Side 3 av 10

4 Tofte Strand 3 Krav til støy 3.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, gjelder ved planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene legges til grunn ved planlegging av støyømfintlig bebyggelse inntil støyende virksomhet, samt ved etablering av ny støyende virksomhet inntil eksisterende støyømfintlig bebyggelse. Retningslinjenes grenseverdier er veiledende. Det er planmyndigheten som håndhever støygrensene i forbindelse med planer etter Plan- og bygningsloven. I retningslinjene T-1442 er det definert støysoner som et verktøy for å vurdere støynivået i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Grenseverdiene definerer hvit, gul og rød sone 4 m over bakken. Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone angir en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Hvit sone angir øvrige områder hvor det normalt ikke kreves særlige tiltak. Anbefalte støygrenser for vegtrafikk og for støy fra industri, havner og terminaler er vist i tabell 2. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå nattperioden kl Vei 55 Lden 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: 65 L den Med impulslyd: 60 L den 55 L night, 80 L 5AF For industri, havner og terminaler med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Støyen fra energiverket og papirfabrikken vurderes ikke å inneholde dimensjonerende impulslyder. Side 4 av 10

5 Tofte Strand 4 Målinger Målinger for bestemmelse av kildedata til industristøyberegningene er gjennomført 21. april 2008 av Sigmund Olafsen og Knut Haugen fra Brekke & Strand akustikk as. Følgende måleutstyr er benyttet: Norsonic 118 lydtrykknivåmåler Brüel & Kjær 2260 lydintensitetsmåler Brüel & Kjær 4231 kalibrator Det var normal/full drift ved energiverket og papirfabrikken under målingene. 5 Resultater fra målingene 5.1 Lydeffektnivå, støykilder energiverk og papirfabrikk Beregnede lydeffektnivåer er vist i Tabell 3. Vedlegg 1 viser lydeffektnivåer i frekvensbånd. Tabell 3 - Beregnede lydeffektnivåer, kildenivåmålinger april Nr Bygning Beskrivelse L wa (dba) 101 Energiverk Inntaksrist over inngangspartiet 102 dba 102 Energiverk Damputslipp over tak 92 dba 103 Energiverk Åpent til takhus, vest 99 dba 104 Energiverk Åpen dør til takhus 93 dba 105 Energiverk Tørrkjøler 1 Ikke i drift 106 Energiverk Tørrkjøler 2 98 dba 107 Energiverk Tørrkjøler 3 Ikke i drift 108 Energiverk Avkastrist over tak 104 dba 110 Energiverk Åpent til takhus, øst 90 dba 111 Energiverk Riståpning til takhus 84 dba 112 Energiverk Damputslipp 88 dba 201 Papirfabrikk Avkast, pipe dba 202 Papirfabrikk Inntaksrist, pipe 1 83 dba 203 Papirfabrikk Inntaksrist, pipe 2 92 dba 204 Papirfabrikk Avkast, pipe dba 205 Papirfabrikk Hull i pipeløp, pipe 2 96 dba 206 Papirfabrikk Doble damputslipp over takhus 97 dba 207 Papirfabrikk Inntaksrist til takhus 94 dba 208 Papirfabrikk Liten takvifte, avtrekk 86 dba Side 5 av 10

6 Tofte Strand 6 Beregninger 6.1 Metode For gjennomføring av støyberegningene er programmet SoundPlan v.6.4 benyttet. Digitalt kartmateriale er innhentet fra arkitekt. Oppdateringer av kartdata og bygningsmasse for dagens situasjon er basert på egne oppmålinger. For inntegning av planlagt situasjon er det benyttet tegninger fra arkitekt. Benyttet 3D-modell i SoundPlan er vist i figur 2. Beregnet lydtrykknivå i mottakerposisjon er avhengig av kildestyrke, avstand mellom kilde og mottaker, markdempning, vegetasjon, skjerming, reflekterende flater og luftabsorpsjon. Beregningsmodellene simulerer svak medvind fra lydkilde til mottaker. Figur 2 Benyttet 3D-modell i SoundPlan. Framtidig situasjon. Side 6 av 10

7 Tofte Strand 6.2 Støy fra industristøykilder Beregninger av lydutbredelse for industristøykilder er basert på Nordisk beregningsmetode for industristøy. Beregningsmetoden baserer seg på at man benytter kildedata for de ulike støykildene på området. Støykildene er i modellen representert med et lydeffektnivå og er gitt en representativ plassering på området. Beregningene er utført ved dimensjonerende forhold, dvs varme sommerdager med stort kjølebehov og alle tørrkjølerne på taket av energiverket i full drift. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene av støy fra industrikildene: Under målingene var 2 av de 3 tørrkjølerne på tak av energiverket (kilde ) avslått/moderat drift. For å inkludere disse i modellen er det estimert et lydeffektnivå på bakgrunn av målingene av den tørrkjøleren som gikk med fullt pådrag under målingene. Samtlige kilder er regnet som kontinuerlige. Mobile kilder er ikke tatt med. Disse forutsetninger gir ett forholdsvis relevant bilde av støysituasjonen uten mobile kilder i drift, slik driftsituasjonen var ved kildekartleggingen. Støykildene er rangert etter hvor mye de bidrar til støybelastningen på mest støyutsatte steder i nærområdet for å danne et grunnlag for videre tiltaksutredninger (se avsnitt 6.5). 6.3 Støy fra vegtrafikk Beregninger av støy fra vegtrafikk er basert på Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det beregnes en prognosesituasjon år frem i tid. Til beregning av veitrafikkstøy tas det hensyn til trafikkmengde (ÅDT årsdøgntrafikk), trafikkens døgnfordeling, andel tunge kjøretøyer, hastighet og topografiske forhold. Det beregnes en prognosesituasjon år frem i tid for å ta hensyn til trafikkforandringer grunnet trafikkvekst og nyetablerte veier. Trafikktall for dagens situasjon er hentet fra Vegvesenets Nasjonal Vegdatabank. Årsdøgntrafikk med prosentvis trafikkfordeling over døgnet oppsummeres i tabell 4. Døgnfordelingen er gitt av veilederen til T-1442 (ta- 2115). Adkomstvei til planlagte bolig- og næringsområde er lagt inn med ÅDT lik 500 og tungtrafikkandel 10 %. Tabell 4 - Trafikksituasjon Veg Hastighet ÅDT dagens situasjon ÅDT prognose ) Andel tunge kjøretøy Døgnfordeling (dag/kveld/natt) RV km/t % 84 / 10 / 6 (%) Adkomstvei 50 km/t % 84 / 10 / 6 (%) 1) Prognosesituasjonen er basert på en 1,5 % årlig trafikkøkning til Side 7 av 10

8 Tofte Strand 6.4 Kildebidrag ved mest støyutsatte boliger Tabell 5 viser beregnet støybidrag fra hver enkelt kilde i utvalgte beregningspunkt ved mest støyutsatte boliger i planlagte boligområder. Beregningspunktene er vist i figur 3. Støybidragene fra hver enkelt kilde er sortert etter størrelse for å vise hvilke kilder som det bør utføres tiltak på for å redusere nivåene. Figur 3 Utvalgte beregningspunkt på mest støyutsatte boligfasader B1 B2 B4 B3 Tabell 5 Støybidrag fra de mest dominerende kildene for nattsituasjonen, L night., frittfeltsverdier B1 Felt A1 Bolig vest for energiverket L night B2 Felt A3 Bolig øst for energiverket L night Totalt støynivå 51 dba Totalt støynivå 51 dba Avkastrist over tak 50 dba Åpent til takhus, øst 45 dba Inntaksrist over inngangspartiet 45 dba Damputslipp 45 dba Tørrkjøler 3 33 dba Tørrkjøler 3 44 dba Åpent til takhus, vest 32 dba Åpen dør til takhus 42 dba Tørrkjøler 2 32 dba Avkastrist over tak 40 dba B3 Felt A3 Bolig øst for energiverket L night B4 Felt A3 Bolig øst for energiverket L night Totalt støynivå 54 dba Totalt støynivå 50 dba Avkast, pipe 2 51 dba Avkast, pipe 2 46 dba Avkast, pipe 1 50 dba Avkast, pipe 1 45 dba Inntaksrist over inngangspartiet 42 dba Damputslipp 41 dba Åpent til takhus, øst 41 dba Åpent til takhus, øst 40 dba Damputslipp 41 dba Avkastrist over tak 36 dba Side 8 av 10

9 Tofte Strand 6.5 Støykotekart Støykotekart er presentert for følgende situasjoner: Støy fra industristøykilder Dagens situasjon o L night / L den - vedlegg 2a / 2b (4 meter over terreng) Støy fra industristøykilder Fremtidig situasjon o L night / L den - vedlegg 3a / 3b (4 meter over terreng) Støy fra vegtrafikk Fremtidig situasjon o L night / L den - vedlegg 4a / 4b (4 meter over terreng) Støy fra industristøykilder Fremtidig situasjon etter tiltak o L night - vedlegg 5 (4 meter over terreng) Fargene hvitt, rødt og gult i vedleggene representerer støysonene i arealplanretningslinjene (ref. T-1442). 7 Tiltak Beregningene viser et støybidrag utenfor mest støyutsatte bolig på L night = 54 dba (beregningspunkt B3 boliger, felt A3, øst for energiverket, nord for papirfabrikken). Det er beregnet lignende nivåer ved mest utsatte boliger i vest (beregningspunkt B1, L night = 51 dba). For å redusere støynivået i referansepunktene til L night < 45 dba er det beregningsmessig nødvendig med effektive tiltak på minst 4-5 kilder. 1. Boliger på felt A1,vest for energiverket, er dominert av støy fra ventilasjonsåpninger på tak av energiverket (kilde 101 og 108). Med gode kanallyddempere vil man normalt kunne oppnå totalt støynivå på L night < 45 dba ved boligene på felt A1. 2. Boliger på felt A3, rett øst for energiverket er dominert av støy fra åpning til takhuset på energiverket (kilde 110) og damputslippet øst for energiverket (kilde 112). Det anbefales å tette åpningen til takhuset med lufttett tettfelt. Det bør gjøres en vurdering av mulighetene for å redusere støy også fra kilde For boligene lenger øst på felt A3 er det pipeutløpene på papirfabrikken (kilde 204 og 201) som er dominerende. Med gode lyddempere mellom vifte og pipeutløp vil man kunne redusere støynivået vesentlig. Lyddemperen må dimensjoneres etter målte lydeffektnivå i frekvensbånd. Vedlegg 5 viser beregnet støynivå i form av støykotekart for nattsituasjon L night etter følgende tiltak: Kilde 101 og 108: monterte lyddempere i ventilasjonskanal. Benyttet innskuddsdemping for en god lyddemper i oktavbånd er vist i tabell 6. Kilde 110: Tettet åpning til takhus. Lufttett veggfelt. Kilde 201 og 204: monterte lyddempere før pipeutløp. Benyttet innskuddsdemping for en god lyddemper i oktavbånd er vist i tabell 6. Tabell 5 Innskuddsdemping lyddempere Frekvensbånd 31,5 Hz 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2 khz 4 khz 8 khz Innskuddsdemping db - 10 db - 15 db - 20 db - 20 db - 15 db - 15 db Side 9 av 10

10 Tofte Strand 8 Vurdering For støy fra industrikildene er det L night som er dimensjonerende for støysonenes utbredelse rundt energiverket og papirfabrikken. Store deler av planlagt boligområde ligger i gul sone L night > 45 dba. For å redusere støynivået til L night < 45 dba ved boligene er det nødvendig med effektive tiltak på minst 4-5 kilder. Med tiltak på kilde 101, 108, 110, 201 og 204 er det kun deler av boligområde øst for energiverket, felt A3, som vil ligge i gul sone. Støynivået vil da være dominert av støy fra kilde 112. Det anbefales at det undersøkes muligheter for å redusere støy også fra denne kilden. Mellom energiverket og boligene på felt A er det tegnet inn et Felt C - annet byggeområde, avsatt til næring/parkeringshus etc. Foreslått plasseringen av disse bygningene vil være en god løsning da bygningene vil skjerme boligene på felt A for støy fra energiverket. Mobile kilder er ikke medregnet i beregningene. Det er imidlertid en ubetydelig aktivitet av mobile kilder om natten, som er den dimensjonerende støysituasjonen. Inkluderes mobile kilder i modellen vil L den bli noe høyere, men det er uansett lite sannsynlig at L den vil bli dimensjonerende. For støy fra vegtrafikk er det L den som er dimensjonerende. Boligene ligger utenfor rød sone. Det er bygningene nærmest hovedveien, RV281, som vil få høyeste støynivå. Alle bygninger har en stille side med L den < 55 dba. 9 Vedleggsliste 1 - Lydeffektnivå, industristøykilder 2a - Støykotekart industristøykilder dagens situasjon: L den 2b - Støykotekart industristøykilder dagens situasjon: L night 3a - Støykotekart industristøykilder fremtidig situasjon: L den 3b - Støykotekart industristøykilder fremtidig situasjon: L night 4a - Støykotekart vegtrafikkstøy fremtidig situasjon: L den 4b - Støykotekart vegtrafikkstøy fremtidig situasjon: L night 5 - Støykotekart industristøykilder fremtidig situasjon med tiltak på 5 kilder: L night Side 10 av 10

11 Lydeffektnivåer Tofte Strand Prosjektnr Kildenr Navn Område Måledato Målt av 31, k 2k 4k 8k LwA 101 Luftinntaksrister over inngangspartiet energiverk Knut Haugen damputslipp over tak energiverk Knut Haugen åpent til takhus energiverk Knut Haugen åpen dør til takhus energiverk Knut Haugen tørrkjøler 1 energiverk Knut Haugen tørrkjøler 3 energiverk Knut Haugen tørrkjøler 3 energiverk 108 avkastrist over tak energiverk Knut Haugen åpent til takhus energiverk Knut Haugen riståpning til takhus energiverk Knut Haugen riståpning til takhus energiverk Knut Haugen damputslipp energiverk Knut Haugen avkast 1 papirfabrikk Knut Haugen inntaksrist 1 papirfabrikk Knut Haugen inntaksrist 2 papirfabrikk Knut Haugen avkast 2 papirfabrikk Knut Haugen hull i pipeløp, avkast 2 papirfabrikk Knut Haugen

12 Lydeffektnivåer Tofte Strand Prosjektnr Kildenr Navn Område Måledato Målt av 31, k 2k 4k 8k LwA 206 doble damputslipp papirfabrikk Knut Haugen inntaksrist til takhus papirfabrikk Knut Haugen liten takvifte, avtrekk papirfabrikk Knut Haugen

13 Vedlegg 2a Figur 1 Støy fra industrikilder, dagens døgnsituasjon L den Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 2a.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

14 Vedlegg 2b Figur 1 Støy fra industrikilder, dagens nattsituasjon L night Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 2b.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

15 Vedlegg 3a Figur 1 Støy fra industrikilder, fremtidig døgnsituasjon L den Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 3a.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

16 Vedlegg 3b Figur 1 Støy fra industrikilder, fremtidig nattsituasjon L natt Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 3b.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

17 Vedlegg 4a Figur 1 Støy fra vegtrafikk, fremtidig døgnsituasjon L den Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 4a.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

18 Vedlegg 4b Figur 1 Støy fra vegtrafikk, fremtidig nattsituasjon L natt Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 4b.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

19 Vedlegg 5 Figur 1 Støy fra industrikilder, fremtidig nattsituasjon L natt. Etter utførte tiltak på kilde 101, 108, 110, 201 og 204 Brekke & Strand akustikk as Hovfaret 17 (inng. B) 0275 Oslo Tlf Faks Fnr MVA AKU01 Vedlegg 5.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB