Læreplananalyse ved Kjelle vgs. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har Kjelle som alle andre skoler hatt behov for å analysere de nye styringsdokume

Transkript

1 Læreplananalyse ved Kjelle videregående skole 1. utkast desember 2007

2 Læreplananalyse ved Kjelle vgs. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har Kjelle som alle andre skoler hatt behov for å analysere de nye styringsdokumentene. Læreplanene er skolens viktigste styringsdokumenter, der skolens mandat er tydeliggjort. Læreplanene er målstyrte, og kompetansemålene skal tydeliggjøre hva elevene skal lære. Kompetansemålene skal være så tydelig formulert at de kan danne grunnlag for dialog med elever, foresatte og samfunnet rundt skolen. Vår erfaring er at dette ikke uten videre stemmer, og at skolen selv må gjøre et omfattende arbeid for å tydeliggjøre målene. Det viktigste redskapet til dette arbeidet er bruk av taksonomi. Hvordan lese læreplananalysen? Utdanningsdirektoratet har fastsatt læreplanene, med kompetansemål med ulike vanskelighetsgrad. Vi har valgt å gradere målene i tre kategorier som er kodet med ; Lette mål er merket, middels vanskelige mål er merket og vanskelige mål er merket med. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i målets verb (taksonomi) og i kompleksiteten i målbeskrivelsen (innhold og omfang). Dette er viktig for at vi skal kunne justere opplæringen inn mot det nivået Direktoratet faktisk har fastsatt; ikke høyere og ikke lavere. Hvis læreplanen for eksempel sier at eleven skal kjenne til er dette et lavt mål, og følgelig er det ikke behov for at eleven skal kunne analysere eller redegjøre på dette området for å oppnå en karakter i øverste sjiktet av karakterskalaen. Vi har valgt å gradere karakterskalaen i tre samlenivåer med 1 og 2 som lav kompetanse, 3 og 4 som middels kompetanse og 5 og 6 som høy kompetanse. Under hvert av disse samlenivåene har vi vurdert den kompetansen av nivået vi mener er riktig å forvente i forhold til kompetansemålet. Målene i kunnskapsløftet er omfattende, og det er lagt til den profesjonelle lærer å foreta den riktige utvelgelse både når det gjelde innhold og metodikk. Det er noe ulikt hvordan vi har valgt å synliggjøre vårt innholdsvalg. Noen lærere har bakt dette inn under samlenivåene, noen har laget en egen kolonne for å synliggjøre vår praksis og andre har valgt å lage et eget dokument som synliggjør dette. Det nasjonale nivået Hensikten med denne læreplananalysen er å sikre at vi driver en opplæring i tråd med Direktoratets signaler slik de er fastsatt i læreplanen. Det er selvsagt også viktig å sikre at en 5-er på Kjelle vgs. er like lett eller like vanskelig å oppnå som en 5-er på for eksempel Eidsvoll videregående skole. Dette dokumentet er vårt førsteutkast, som kan danne grunnlag for en faglig diskusjon mellom profesjonelle pedagoger, slik at vi på sikt kan si at dette er en læreplananalyse som er kvalitetssikret gjennom et utstrakt samarbeid med andre skoler. Sannsynligheten for at vi ligger på et nasjonalt nivå vil da være stor Per Grahn rektor 2

3 Vurderingskriterier for læreplan Naturfag Vg1 Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Forskerspiren Du kan planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser Du kan forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater Du kan vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Bærekraftig utvikling Du kan beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem Du kan undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen Du kan planlegge og gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres under veiledning. Du kan gjengi hva datasimuleringer er, du kan gi eksempler på naturfaglige fenomener og du kan gjengi hva hypoteser er. Du kan gjengi eksempler på usikkerheter og feilkilder Du kan påvise observasjonsdata i konkrete situasjoner. Du kan gjengi hva et økosystem er og du kan gjengi hva en suksesjonsprosess er. Du kan under veiledning undersøke utvalgte økosystem, og med utgangspunkt i egne undersøkelser navngi hvor Du kan planlegge og gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres med noe hjelp. Du kan formulere en hypotese. Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser under veiledning. Du kan påvise usikkerheter og feilkilder i konkrete målinger. Du kan gjøre rede for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata. Du kan beskrive utvalgte økosystem og liste opp suksesjonsprosesser knyttet opp til økosystemene. Du kan med noe hjelp undersøke et økosystem, og med utgangspunkt i egne undersøkelser forklare hvor Du kan forklare andre hvordan du har planlagt utvalgte undersøkelser hvor parametere identifiseres og varieres. Du kan vise andre hvordan undersøkelsene gjennomføres. Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser selvstendig. Du kan vurdere betydningen av usikkerhet og feilkilder i konkrete målinger. Du kan vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata. Du kan beskrive suksesjonsprosesser i utvalgte økosystem. Du kan undersøke utvalgte økosystem selvstendig, og med utgangspunkt i egne undersøkelser vurdere hvor 3

4 Du kan gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon Du kan forklare hva som ligger i føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på dette Du kan vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk Du kan velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet Du kan gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Du kan gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge økosystemene er i suksesjonsprosessen. økosystemene er i suksesjonsprosessen. Du kan definere populasjon og du kan liste opp faktorer som påvirker størrelsen til en populasjon. Du kan definere føre-varprinsippet, usikker kunnskap og bærekraftig utvikling. Du kan gi eksempler på hvordan de ulike faktorene påvirker populasjonsstørrelsen, og du kan gjengi modeller for populasjonsvekst. Du kan knytte føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og bærekraftig utvikling til eksempler. Du kan beskrive gjenbruk, gjenvinning, kompostering og energigjenvinning. Du kan definere fornybare og ikkefornybare energikilder. Du kan definere energisparing. Du kan forklare hvorfor vi kildesorterer. Du kan gi eksempler på energikilder og forklare om de er fornybare eller ikke-fornybare. Du kan gi eksempler på energisparing. Du kan liste opp noen globale interessekonflikter og du kan gjengi følgene disse kan få for lokalbefolkning og verdenssamfunnet. Du kan definere globale miljøutfordring og liste opp noen eksempler på dette. Du kan gjengi noen globale interessekonflikter og du kan påvise noen følger disse kan få for lokalbefolkningen og for verdenssamfunnet. Du kan gjengi hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer. Du kan gi ett eksempel på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk. Du kan gi ett eksempel på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge, økosystemene er i suksesjonsprosessen. Du kan gjøre rede for faktorene som påvirker størrelsen til en populasjon, og du kan gjøre rede for ulike modeller for populasjonsvekst Du kan forklare hva som ligger i føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på dette Du kan vurdere miljøaspekter ved ulike forbruksvalg. Du kan vurdere hva slags energikilder Norge og resten av verden bør satse på i fremtiden. Du kan begrunne hvorfor energisparing er nødvendig. Du kan velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og du kan vurdere hvilke følger disse kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet. Du kan gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer. Du kan gi flere eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge 4

5 og i andre land og ett eksempel som får konsekvenser for urfolk i andre land. Energi for framtida Du kan gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten Du kan gjøre forsøk med solceller og solfangere under veiledning. Du kan gjøre forsøk med solceller og solfangere selvstendig. Du kan gjengi hvordan solceller og solfangere virker. Du kan gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes Du kan forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene Du kan gjengi eksempler på varmepumper. Du kan gi noen enkle eksempler på redoksreaksjoner. Du kan gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse under veiledning. Du kan gjengi resultatene Du kan definere hva en varmepumpe er og forklare hvordan de ulike typene fungerer. Du kan gi eksempler på redoksreaksjoner og kort skissere en reaksjonsligning for en redoksreaksjon. Du kan gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse selvstendig. Du kan gjengi resultatene. Du kan beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og brenselceller Du kan gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde Du kan liste opp noen ladbare og noen ikke-ladbare batterier. Du kan definere biomasse og gjengi ulike typer av biomasse. Du kan beskrive bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikkeladbare batterier og brenselceller. Du kan forklare hvordan biomasse kan brukes som energikilde. Du kan gjengi hvorfor biomasse er og i andre land. Du kan vise andre hvordan forsøk med solceller og solfangere gjennomføres. Du kan forklare hvordan solceller og solfangere virker. Du kan forklare hvordan de ulike prosessene i en varmepumpe foregår. Du kan forklare hva en redoksreaksjon er med utgangspunkt i en kjemisk reaksjonsligning for en redoksreaksjon. Du kan vise andre hvordan forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse gjennomføres. Du kan forklare resultatene. Du kan beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og brenselceller Du kan gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde. Du kan gjøre rede for hvorfor biomasse er 5

6 Du kan gjøre rede for hydrogen som energibærer Ernæring og helse Du kan beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene Du kan gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen. Du kan gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i mat. Du kan forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetning av de viktigste næringsstoffene. Du kan gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og du kan lage et slikt produkt med egen Du kan liste opp eksempler på hydrogen som energibærer. CO2-nøytralt. CO2-nøytralt. Du kan forklare hvordan hydrogen kan brukes som energibærer. Du kan gjøre rede for hydrogen som energibærer. Du kan gjengi hvordan proteiner, karbohydrater og fett er bygd opp. Du kan gjengi noen viktige mineraler, sporstoffer og vitaminer i kroppen. Du kan under veiledning gjennomføre enkel kjemisk påvisning av et næringsstoff i mat. Du kan gjengi hovedtrekkene i hvordan de viktigste næringsstoffene fordøyes, transporteres og brukes i kroppen. Du kan gjengi noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter. Du kan lage et kosmetisk produkt Du kan gjengi kjemiske kjennetegn og forskjeller på proteiner, karbohydrater og fett. Du kan gjengi de viktigste mineralene, sporstoffene og vitaminene, og du kan beskrive hvilken betydning de har for kroppen vår. Du kan med noe veiledning gjennomføre enkle påvisninger av næringsstoffer i mat. Du kan beskrive hovedtrekkene i hvordan de viktigste næringsstoffene fordøyes, transporteres og brukes i kroppen Du kan beskrive hvilken funksjon noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter har. Du kan med noe veiledning lage et kosmetisk Du kan beskrive hvordan karbohydrater, proteiner og fett er bygd opp av henholdsvis enkle sukkermolekyler, aminosyrer, fettsyrer og glyserol. Du kan gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen. Du kan gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i mat. Du kan forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetning av de viktigste næringsstoffene Du kan gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og du kan lage et slikt produkt med egen 6

7 varedeklarasjon. med varedeklarasjon under veiledning. Du kan drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilsykdommer og soling. Du kan beskrive spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilsykdommer og soling. produkt med varedeklarasjon. varedeklarasjon. Du kan forklare forhold knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilsykdommer og soling. Du kan drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilsykdommer og soling. Stråling og radioaktivitet Du kan beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har et vært et viktig land i forskningen på dette feltet. Du kan forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola. Du kan forklare hva drivhuseffekten er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Du kan gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt Du kan beskrive hvordan nordlys ser ut og hvor det opptrer. Du kan gjengi hva ozonlaget er og at ozonlaget stopper mesteparten av UV-strålingen fra sola. Du kan gjengi hva drivhuseffekten er og du kan beskrive hvordan menneskelige aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Du kan gjengi hva global oppvarming er og hvordan Du kan gjengi sammenhengen mellom nordlys og partikkelstråling fra sola, jordens magnetfelt og atmosfære. Du kjenner til at Norge har vært et viktig land i forskningen på dette feltet. Du kan beskrive hva ozonlaget er og du kan gjengi de prosessene i ozonlaget som reduserer innstrålingen av UV-stråler fra sola. Du kan forklare hva drivhuseffekten er og du kjenner til og du kan forklare hvordan menneskelige aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Du kan beskrive hva global oppvarming er og hvordan Du kan beskrive hvordan nordlys oppstår ved hjelp av partikkelstråling fra sola, jordens magnetfelt og atmosfære. Du kan beskrive hvordan Norge har vært et viktig land i forskningen på dette feltet. Du kan forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola. Du kan forklare hva drivhuseffekten er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren Du kan gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt 7

8 drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten. Du kan gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, og forklare fenomenene. Du kan beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og du kan forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk. Du kan forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet. Bioteknologi Du kan forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø. Du kan forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr. menneskelige aktiviteter fører til global oppvarming. Du kan gjengi noen tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere den globale oppvarmingen Du kan gjengi fenomenene radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling. Du kan under veiledning gjennomføre ett forsøk om radioaktivitet. Du kan gjengi noen typer ioniserende stråling. menneskelige aktiviteter fører til global oppvarming. Du kan beskrive noen tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere den globale oppvarmingen Du kan beskrive fenomenene radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, og du kan gjennomføre minst ett forsøk om radioaktivitet. Du kan beskrive ulike typer ioniserende stråling og du kan beskrive hvordan disse utdyttes til teknisk og medisinsk bruk. Du kan gjengi hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet Du kan beskrive hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet Du kan gjengi hva genetisk genetisk kode er og hovedtrekkene i proteinsyntesen. Du kan gjengi betydningen av arv og miljø. Du kan kort gjengi hva begrepene krysning og genmodifisering er og kan kort gjengi enkelte eksempler på hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr. Du kan beskrive genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og forklare betydningen av arv og miljø. Du kan beskrive begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr. drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten. Du kan gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, og du kan forklare fenomenene. Du kan beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og du kan forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk. Du kan forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet. Du kan forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø. Du kan forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr. 8

9 Du kan gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi. Du kan vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Du kan gjengi et eksempel på medisinsk bruk av bioteknologi. Du kan gi noen eksempler på medisinsk bruk av bioteknologi. Du kjenner til informasjon om noen etiske spørsmål om bioteknologi. Du kan beskrive noen etiske spørsmål om bioteknologi. Du kan forklare informasjon om etiske spørsmål om bioteknologi. Du kan forklare noen etiske spørsmål om bioteknologi. Du kan gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi. Du kan vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. 9

10 Vurderingskriterier for læreplan Norsk etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Hovedområde: Muntlige tekster 1:Mestrer ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører 2:Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon 3:Bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse 4:Bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv Hovedområde: Skriftlige tekster 1:Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Eleven deltar i hovedsak som tilhører i samtaler i grupper eller i klassen, og er avhengig av manus under presentasjoner. Eleven deltar som lytter under diskusjoner. Eleven kan gjengi innhold i lest eller hørt litteratur, og kan gjengi noen litterære virkemidler. Eleven deltar som lytter i diskusjoner rundt fag, samfunn og arbeidsliv. Vg1: Eleven kan gjenkjenne og gjenfortelle fra leste og hørte noveller, lyrikk, myter og artikler. Vg2: Eleven kan gjenkjenne og gjenfortelle fra leste og hørte kåserier, essays, leserinnlegg, drama og en roman. Eleven deltar i samtaler i grupper eller i klassen, gjennomfører et foredrag, dramatiseringer og presentasjoner, og opptrer som interessert lytter. Eleven kan bruke noe argumentasjon i diskusjoner, og er mottakelig for andres argumenter. Eleven kan gjengi og delta i samtaler om lest eller hørt litteratur, og kan kjenne igjen bruk av ulike virkemidler. Eleven bruker fagkunnskap fra ulike fag til å delta i diskusjoner og samtaler om skole, samfunn og arbeidsliv. Vg1: Eleven kan gjøre rede for og analysere leste og hørte noveller, lyrikk, myter og artikler. Vg2: Eleven kan gjøre rede for og analysere leste og hørte kåserier, essays, leserinnlegg, drama og en roman. Eleven deltar aktivt med innspill i samtaler i grupper eller i klassen, deltar med innlevelse og trygghet i foredrag, dramatiseringer og presentasjoner, og opptrer som aktiv lytter. Eleven bruker saklige argumenter i diskusjoner, og kan drøfte ulike synspunkter samt vise forståelse for andres argumenter. Eleven kan ut fra egne opplevelser av lest eller hørt litteratur kunne vurdere og bedømme stil og virkemidler, og sammenligne og diskutere denne. Eleven kan bruker, drøfter og overfører kunnskap fra ulike fag i diskusjoner og samtaler om skole, samfunn og arbeidsliv. Vg1: Eleven kan drøfte, tolke og reflektere over leste og hørte noveller, lyrikk, myter og artikler. Vg2: Eleven kan drøfte, tolke og reflektere over leste og hørte kåserier, essays, leserinnlegg, drama og en roman. 10

11 2:Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har 3:Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk 4:Forklare argumentasjon i sakprosatekster 5:Mester ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv 6:Skrive tekster i ulike kreative sjangere 7:Bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster Hovedområde: Sammensatte tekster 1:Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive Eleven kan kjenne igjen og liste opp noen språklige virkemidler. Eleven kjenner og kan gi eksempler på ulike språklige virkemidler. Vg1: Eleven bruker noen av de språklige virkemidlene i egen skriving; i dikt, fortelling og artikkel. Vg2: Eleven noen av de språklige virkemidlene i egen skriving på bokmål og nynorsk; i novelle, kåseri og leserinnlegg. Vg1: Eleven kan bruke flere av de språklige virkemidlene i egen skriving; i dikt, fortelling og artikkel. Vg2: Eleven kan bruke flere av de språklige virkemidlene i egen skriving på bokmål og nynorsk; i novelle, kåseri og leserinnlegg. Eleven gjengi innholdet i sakprosatekster. Eleven kan med hjelp utforme noen formelle skriv som for eksempel rapport, formelle brev, søknad og cv, tekstreferat eller arbeidsbeskrivelse. Eleven kan skrive enkle tekster innenfor noen sjangere. Eleven kjenner igjen og kan gi eksempler på argumentasjon i sakprosatekster. Eleven kan benytte maler for oppsett på formelle skriv som rapport, formelle brev, søknad og cv, tekstreferat og arbeidsbeskrivelse. Eleven kan skille ulike sjangere fra hverandre, og benytter noen av disse i egenproduserte tekster. Eleven benytter pc til noe av sitt arbeid og lagrer dette i egen mappe. Eleven har opprettet egen mappe i faget, og lagrer egenproduserte oppgaver og tekster der. Eleven gjennomføre enkel muntlig fremføring for en mindre Eleven benytter ulike presentasjonsformer, som for Eleven kan skille mellom ulike språklige virkemidler og forklare bruken av dem. Vg1: Eleven kan overføre kunnskaper om språklige virkemidler til egen skriving; i dikt, fortelling og artikkel Vg2: Eleven kan overføre kunnskaper om språklige virkemidler til egen skriving på bokmål og nynorsk; i novelle, kåseri og leserinnlegg. Eleven kan bedømme og vurdere argumentasjon i sakprosatekster. Eleven mestrer ulike oppsett på formelle skriv som rapport, formelle brev, søknad og cv, tekstreferat og arbeidsbeskrivelse. Eleven kan skrive egenproduserte tekster i ulike kreative sjangere, som for eksempel novelle, eventyr og leserbrev Eleven sorterer sitt arbeid i egen mappe i faget, og holder orden i egenproduserte oppgaver og tekster. Eleven benytter og behersker ulike presentasjonsformer, som 11

12 uttrykksformer i framføringer og presentasjoner 2:Tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål 3:Beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde 4:Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster Hovedområde: Språk og kultur ()1:Vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn tid og samisk gruppe eksempel PowerPoint for eksempel PowerPoint og andre presentasjoner med lyd, bilde og tekst. Vg1: Eleven kan gjenkjenne ulike framstillingsformer i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kan gjenkjenne framstillingsformer i de ulike massemediene samt i teater og film. Vg1: Eleven kjenner til ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kjenner til ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i teater, film og reklame. Vg1: Eleven kan gjøre rede for ulike framstillingsformer i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kan gjøre rede for ulike framstillingsformer i de ulike massemediene samt i teater og film. Vg1: Eleven kan gjøre rede for ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kan gjøre rede for ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i teater, film og reklame. Vg1: Eleven kan tolke og vurdere ulike fremstillingsformer i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kan tolke og vurdere ulike fremstillingsformer i de ulike massemediene samt i teater og film. Vg1: Eleven kan beskrive og drøfte ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i aviser, radio, tv, internett og musikkvideo. Vg2: Eleven kan beskrive og drøfte ulike måter å framstille noe eller noen på gjennom ord og bilder i teater, film og reklame. Eleven kan med hjelp bruke digitale verktøy i presentasjoner. Eleven kan bruke digitale verktøy i presentasjoner. Eleven tilpasser sine presentasjonsmetoder etter innhold og benytter for eksempel Word og PowerPoint selvstendig. Eleven kan gjenfortelle fra leste eller hørte tekster fra norrøn, samisk og nyere litteratur fra flere land. Eleven kan gjenfortelle fra og diskutere tekster med utgangspunkt i norrøn, samisk og nyere litteratur fra flere land. Eleven kan diskutere, sammenligne og vurdere fortellemåter i ulike tekster fra norrøn, samisk og nyere litteratur 12

13 litteratur, myter og folkediktning fra flere land 2:Forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet 3:Gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk 4:Forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk 5:Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten 6:Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger Eleven kan beskrive eksempler på flerspråklighet. Eleven kan beskrive eksempler på flerspråklighet og hvordan ulike kulturer påvirker endringer i språket ( eks kebabnorsk, slang) Vg1: Eleven kan se likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene gjennom ulike tekster. Vg2: Eleven kan sammenligne de nordiske språkene, gjennom tekster fra norrøn og moderne tid. Vg1: Eleven kan sammenligne og diskutere de nordiske språkene gjennom ulike tekster. Vg2: Eleven kan sammenligne og diskutere de nordiske språkene, samt sammenligne moderne norsk. Eleven kan peke på og kjenne igjen ulike særtrekk ved norsk, svensk og dansk språk. Eleven kan beskrive særtrekk i norsk språk, og se noen likheter og forskjeller med de nordiske språkene, tysk og/eller engelsk. Eleven kan beskrive ulike måter å uttrykke seg på muntlig og skriftlig. Eleven kan beskrive ulike måter å uttrykke seg på i det norske samfunnet, og i det offentlige liv. Eleven kan peke på hvordan språk brukes innenfor noen yrkesgrupper og i enkelte sosiale sammenhenger. Eleven kan beskrive hvordan språk kan brukes i ulike bransjer i arbeidslivet og i ulike sosiale sammenhenger. fra flere land. Eleven kan sammenligne og vurdere flerspråklighet og diskutere hvordan ulike kulturer påvirker endringer i språket. Vg1: Eleven kan sammenligne og vurdere de nordiske språkene gjennom ulike tekster. Vg2: Eleven kan sammenligne og vurdere de nordiske språkene, samt diskutere og vurdere utviklingen fra norrønt til moderne norsk språk. Eleven kan forklare grammatiske særtrekk og setningsoppbygging i norsk språk, og sammenligne dette med særtrekk i svensk, dansk, tysk og/eller engelsk. Eleven kan gjøre rede for og sammenligne ulike måter å uttrykke seg på, og peke på hvilken rolle disse har i det norske samfunnet og i det offentlige liv. Eleven kan sammenligne og diskutere hvordan språk kan brukes i ulike bransjer i arbeidslivet og i ulike sosiale sammenhenger. 13

14 Vurderingskriterier for læreplan Engelsk - kompetansemål etter vg2 yrkesfaglig studieprogram Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Hovedområde: Språklæring 1:Utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 2:Drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i egen språklæring 3:Bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer 4:Beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk 5:Bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en selvstendig måte Eleven kan prøve ut forskjellige arbeidsmåter og læringsstrategier for å lære seg engelsk. Eleven kan vurdere egen fremgang Vg2: Eleven kan delta i diskusjon om likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk. Eleven kan engelske tallord og de engelske navnene på ordklassene. Eleven kan fortelle hva han/hun har lært Eleven kan bruke informasjon fra internett og benytte både digital og tradisjonell ordbok under veiledning Hovedområde: Kommunikasjon 1:Beherske et bredt ordforråd Eleven kan oversette ord og enkle tekster fra engelsk til norsk og Eleven kan velge de arbeidsmåtene og læringsstrategiene som passer for egen læring. Eleven kan vurdere egen fremgang Vg2: Eleven kan delta i diskusjon om likheter og ulikheter mellom engelsk og andre fremmedspråk, som for eksempel tysk. Eleven viser noe forståelse for språkets oppbygging. Eleven kan bruke engelske ord og uttrykk for ulike grammatiske begreper. Eleven kan beskrive sin egen fremgang i arbeidet med å lære engelsk Eleven kan bruke for eksempel word til tekstbehandling, lage digitale presentasjoner, bruke digital ordbok, ettspråklig ordbok, internett og andre oppslagsverk. Eleven kan forstå når lærerne snakker engelsk og kan gjøre seg Eleven kan tilpasse arbeidsmåte og læringsstrategi etter situasjonen. Eleven kan beskrive og vurdere sin fremgang i å lære seg engelsk Vg2: Eleven kan diskutere og gjøre sammenligninger mellom engelsk og andre fremmedspråk, for eksempel tysk. Eleven viser god forståelse for språkets oppbygging. Eleven bruker relevante engelske ord og uttrykk når han/hun jobber med grammatikk og tekstanalyse. Eleven kan beskrive sin egen fremgang og vurdere sitt arbeid med engelskfaget. Eleven kan bruke for eksempel word til tekstbehandling, lage digitale presentasjoner, bruke ettspråklig ordbok, og finne frem til relevante og pålitelige kilder, digitale og andre, på en selvstendig måte. Eleven kan diskutere på engelsk og argumentere for sitt syn både 14

15 2:Bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger 3:Forstå lengre framstillinger i skrift og tale om ulike personlige, litterære, tverrfaglige og samfunnsmessige emner 4:Trekke ut vesentlige opplysninger fra muntlige og skriftlige tekster og drøfte forfatterens synspunkt og holdninger 5:Uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng 6:Velge hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger omvendt. Eleven kan delta i enkel og uhøytidelig samtale. Eleven kan skrive formelt brev og fortelling. Eleven kan presentere et tema muntlig. Eleven kan oversette og skrive referat fra korte tekster, som for eksempel dikt og fortelling. forstått i samtaler rundt valgte temaer på engelsk. Eleven kan gjøre seg forstått gjennom muntlig og skriftlig arbeid. Eleven kan snakke fritt om forskjellige temaer og skrive tekster i ulike sammenhenger på engelsk. Eleven kan forstå og diskutere lengre tekster, som for eksempel roman. Eleven kan skrive referat fra teksten han/hun har lest eller hørt, og/ eller gjenfortelle. Eleven kan diskutere tekster, skrive referat og foreta enkel analyse av tekster. Eleven kan stille spørsmål og svare på enkle spørsmål, ha muntlig fremføring og skrive enkle tekster som fortelling og brev. Eleven kan diskutere forskjellige temaer og holde en samtale i gang, samt skrive tekster innenfor ulike sjangere. Eleven kan lytte når andre snakker, kan svare på spørsmål og stille spørsmål, kan oversette enkle tekster og skrive korte referat. Eleven kan lese og skrive tekster i ulike sjangere, forstå muntlig gitt informasjon, og delta i samtale om temaer som tas opp i engelskøktene. skriftlig og muntlig. Eleven kan tilpasse språket til situasjonen. Eleven kan tilpasse det skriftlige og muntlige språket etter situasjonen og viser god forståelse for språket generelt. Eleven viser forståelse for og kan reflektere over tekstene det jobbes med, bl.a. roman, artikkel, noveller og film. Eleven kan trekke ut det viktigste fra en tekst, analysere ulike tekster og diskutere og drøfte tema og budskap på selvstendig basis. Eleven kan tilpasse det skriftlige og muntlige språket etter situasjonen. Eleven kan skrive sammenhengende innenfor forskjellige sjangere og har god sammenheng mellom setningene og avsnittene. Eleven kan velge ut og benytte ulike strategier når det gjelder lesing, skriving og samtaler. Eleven kan kommunisere på engelsk i ulike sammenhenger, også knyttet opp mot eget programfag. 15

16 7: Ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang 8:Lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål 9:Skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige temaer 10:Velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte 11:Bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon 12:Produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier 13:Velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programområde og presentere Eleven kan svare på spørsmål, og fortelle om et forberedt emne. Eleven kan stille og svare på spørsmål, og delta i samtale og diskusjon. Eleven kan snakke fritt om et forberedt emne. Eleven kan lese og forstå enkle korte tekster på engelsk. Eleven kan lese og forstå tekster i forskjellige sjangere, som dikt, noveller, fortellinger og artikler. Eleven kan skrive enkle referat, formelt brev og fortelling. Eleven kan skrive formelle tekster, som søknad og uformelle tekster, som fortelling, samt tekster med god sammenheng mellom setninger og avsnitt. Eleven kan bruke kilder fra internett og andre kilder med veiledning Eleven kan noen grunnleggende matematiske termer. Eleven kan sette inn bilde til tekst han/hun har skrevet Eleven kan fortelle om utdanningsgruppen eller programfaget sitt Eleven kan finne og bruke kilder fra internett og bøker på en selvstendig måte Eleven kan de grunnleggende tekniske termene i forbindelse med statistikk. Eleven kan lage power point - presentasjon med bakgrunn og bilder. Eleven kan presentere og forklare et valgt tema innenfor eget programområde. Eleven kan delta i diskusjoner og gjennomgang, og snakke fritt om ulike emner. Eleven kan også bidra med kommentarer og spørsmål for å holde en samtale i gang. Eleven kan lese og forstå tekster i ulike sjangere med høyere vanskelighetsgrad. Eleven kan forklare særtrekk innenfor ulike sjangere, også innenfor eget programområde. Eleven kan skrive i alle skolesjangrene, med innledning, hoveddel og avslutning, og med god sammenheng mellom setninger og avsnitt. Eleven kan argumentere for og imot temaer både når eleven skriver formelle og uformelle tekster. Eleven er kildekritisk og kan vurdere hvilke kilder som passer til hvert enkelt tema Eleven kan bruke et bredt spekter av tekniske termer i forbindelse med statistikk. Eleven kan lage power point presentasjon med lyd, filmsnutt og andre effekter Eleven kan presentere et valgt tema fra eget programområde, og kan svare på spørsmål knyttet til 16

17 dette presentasjonen. Hovedområde: Kultur, samfunn og litteratur 1:Drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer i flere engelskspråklige land 2:Presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser 3:Gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjonalt verdensspråk 4:Analysere og drøfte en film og et representativt utvalg engelskspråklige litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill Eleven kan delta i samtale om Storbritannia og Usa. Eleven kan presentere en dagsaktuell nyhet på engelsk. Vg1: Eleven kan si noe om utbredelsen av engelsk språk i verden. Vg2: Eleven kan beskrive hvordan engelsk startet opp og ble til et verdensspråk Vg1: Eleven kan gjenfortelle fra film, dikt, og lest eller hørt novelle, og foreta enkel analyse under veiledning. Vg2: Eleven kan gjenfortelle fra film/skuespill, dikt, et utvalg noveller og en roman (lest eller hørt), og foreta enkel analyse Eleven kan delta i diskusjoner om forskjeller og likheter mellom Storbritannia, Australia og Usa når det gjelder det politiske systemet og utdanning. Eleven kan presentere nyheter fra den engelskspråklige verden og delta i samtale om dagsaktuelle hendelser på engelsk. Vg1: Eleven kan i korte trekk forklare utviklingen av engelsk som et verdensspråk Vg2: Eleven kan i korte trekk forklare at engelsk startet opp som et anglosaksisk språk og senere ble et verdensspråk Vg1: Eleven kan diskutere film, dikt og lest eller hørt novelle og skrive enkel analyse. Vg2: Eleven kan diskutere film, dikt, skuespill, en roman og skrive enkel analyse. Eleven kan diskutere og sammenligne forskjeller og likheter om for eksempel utdanning og politikk i Storbritannia, Usa og Australia Eleven kan presentere og diskutere internasjonale nyheter og dagsaktuelle hendelser i den engelskspråklige verden på engelsk. Vg1: Eleven kan forklare og gi en fyldig oversikt over utviklingen av engelsk som et verdensspråk Vg2: Eleven kan forklare og gi en fyldig oversikt over hvordan engelsk startet opp som et anglosaksisk språk og senere ble et verdensspråk Vg1: Eleven kan analysere og drøfte film, dikt og lest eller hørt novelle. Eleven kan gjøre rede for ulike virkemidler i analysen. Vg2: Eleven kan drøfte og analysere film, skuespill, dikt, noveller og en roman, samt gjøre rede for bruk av ulike virkemidler 17

18 5:Drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike tidsepoker, fra 1500-tallet til moderne tid 6:Drøfte litteratur av og om urfolk i den engelskspråklige verden 7:Lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst under veiledning. i film og litteratur. Vg1: Eleven kan lese og lytte til nyere litteratur fra ulike deler av den engelskspråklige verden. Vg2: Eleven kan lese og lytte til eldre litteratur og noe nyere litteratur fra ulike deler av den engelskspråklige verden. Eleven kan lese og høre om ulike urbefolkninger og delta i samtaler om disse. Eleven kan lage en enkel tekst basert på et bilde. Vg1: Eleven kan diskutere nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Vg2: Eleven kan diskutere eldre litteratur og noe nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Eleven kan delta i diskusjon om litteratur av og om ulike urbefolkninger og kjenner til særtrekk fra ulike perioder og steder. Eleven kan lage egne tekster, muntlig og/eller skriftlig, inspirert av litteratur og kunst. Vg1: Eleven kan diskutere, drøfte og gjøre sammenligninger av nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Vg2: Eleven kan diskutere, drøfte og gjøre sammenligninger av eldre litteratur og noe nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Eleven kan delta i diskusjon om litteratur av og om urbefolkninger, samt gjøre sammenligninger og drøfte særegenheter hos kulturene. Eleven kan lage sine egne tekster, muntlig og/eller skriftlig, inspirert av litteratur og kunst, samt vurdere sitt eget arbeid. 18

19 Vurderingskriterier for læreplan Matematikk praktisk, Vg1P yrkesfag Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Tall og algebra Du kan anslå svar, regne praktisk oppgaver med og uten tekniske hjelpemidler, og vurdere hvor rimelige resultatene er Tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Tolke og bruke formler som gleder dagligliv, yrkesliv og programområde Regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor Du kan navngi tilfeller hvor overslag brukes. Du kan regne enkle oppgaver med og uten kalkulator. Du kan beskrive det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan sette inn tall i en enkel formel Du kan regne ut prosent av et tall og du kan finne prosenttallet. Du kan regne ut forholdstall. Du kan løse oppgaver med og uten kalkulator, og undersøke om svaret er rimelig. Du kan forklare hvordan et overslag er foretatt. Du kan forklare det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan velge rett formel i praktiske sammenhenger Du kan bruke forholdstall til å løse praktiske oppgaver. Du kan finne endring i prosent. Du kan finne prosentgrunnlaget. Du kan forklare forskjellen på prosent og prosentpoeng. Du kan finne vekstfaktor når prosenttallet er kjent. Du kan anslå svar, regne praktiske oppgaver med og uten kalkulator, og vurdere hvor rimelige resultatene er. Du kan tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan tolke og bruke formler som gjelder dagligliv, yrkesliv og programområde Du kan regne med forhold, prosent og prosentpoeng i sammensatte oppgaver og andre sammenhenger. Du kan finne ny verdi og gammel verdi ved hjelp av vekstfaktor. Du kan finne vekstfaktor og prosentvis endring ved hjelp av ny verdi og gammel verdi. Behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske sammenhenger Du kan gjenkjenne grafisk om to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale eller ingen av delene. Du kan avgjøre ved regning om to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale størrelser eller ingen av delene. Du kan bruke proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet til å løse praktiske problemstillinger, Geometri Bruke formlikhet og pytagoras` Du kan gjenkjenne formlike figurer. Du kan regne ut sider i formlike Du kan regne ut forholdet mellom 19

20 setning til beregninger og i praktisk arbeid Løse praktiske problemer som gjelder lengde, vinkel, areal og volum Bruke varierte måleenheter og måleredskaper, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktighet Tolke og fremstille arbeidstegninger, kart, skisser og perspektivtegninger knyttet til yrkesliv, kunst og arkitektur Lage og gjenkjenne mønster av like eller ulike former som kan fylle hele planet Økonomi Du kan regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn Du kan gjøre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy Du kan gjengi i hvilke trekanter Pytagoras`setning kan brukes. Du kan regne ut hypotenusen i en rettvinklet trekant. Du kan regne ut lengde, vinkel, areal av enkle geometriske figurer. Du kan velge rett måleenhet og måleredskap ved praktiske oppgaver. Du kan gjengi hva ettpunkts og topunkts perspektivtegning er. Du kan beregne målestokken på kart og tegninger. Du kan definere en regulær mangekant og gjenkjenne mønster av like former. Du kan regne ut reallønn og kroneverdi Du kan sette opp budsjett. Du kan regne ut ukelønn, månedslønn, ferielønn og provisjonslønn. Du kan finne skattetrekket når trekkgrunnlaget er kjent. Du kan beregne skatt og avgifter Du kan beregne skatt ved hjelp av skatteberegningsprogram trekanter. Du kan regne ut enhver side i en rettvinklet trekant. Du kan regne ut lengde, vinkel, areal og volum av sammensatte geometriske figurer Du kan regne mellom ulike måleenheter og vurdere presisjon og målenøyaktighet Du kan finne horisontlinje og forsvinningspunkter i perspektivtegninger og bilder. Du kan gjøre rede for de vanligste målestokkene for arbeidstegninger. Du kan lage mønster av ulike former og du kan regne ut vinkler i regulære mangekanter. Du kan finne pris eller indeks ved hjelp av indeksformelen Du kan sette opp regnskap og budsjettavvik. Du kan beregne overtidsbetaling og brutto lønn med og uten regneark. Du kan finne feriepengegrunnlaget. Du kan beregne inntekstskatt, trygdeavgift og toppskatt arealer av formlike figurer. Du kan bruke formlikhet og Pytagoras` setning til beregninger. Du kan løse praktiske problemer som gjelder lengde, vinkel, areal og volum. Du kan bruke varierte måleenheter og måleredskaper, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktighet. Du kan tolke og fremstille arbeidstegninger, kart, skisser og perspektivtegninger knyttet til yrkesliv, kunst og arkitektur. Du kan lage og gjenkjenne mønster av like eller ulike former som kan fylle hele planet. Du kan løse sammensatte oppgaver med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn Du kan sette opp budsjett, regnskap og budsjettavvik i regneark. Du kan beregne trekkgrunnlaget for skatt, skattetrekket og netto lønn, og utføre sammensatte lønnsberegninger med og uten regneark. Du kan kontrollere en forhåndsutfylt selvangivelse Du kan undersøke og vurdere Du kan gjengi hvordan muligheter Du kan vise ulike muligheter for Du kan vurdere ulike muligheter for 20

21 forbruk og ulike muligheter til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer for kredittkjøp, sparing og lån kan undersøkes med nettbaserte forbrukerkalkulatorer kredittkjøp, lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer kredittkjøp, lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer 21

22 Vurderingskriterier for læreplan Samfunnsfag Vg2 Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Kommentarer Hovedområde: Individ og samfunn 1. definere sentrale begreper knyttet til sosialisering av ungdom i Norge. 2. forklar hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid. 3. regne ut inntekter, planlegge pengebruk i en familie ved å bruke forskjellige verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi. 4. () drøfte rettighetene en har som forbruker, og diskutere forbrukernes etiske ansvar. 5. gjør greie for endringer i familie- og samlivsformer. Eleven kan definere begrepet sosialisering. Eleven kan beskrive ulike kjønnsroller i det norske samfunnet. Eleven kan beskrive grunnlaget for inntekter og utgifter i privat økonomi. Elevene kan beskrive hvilke rettigheter man har som forbruker. Eleven kan beskrive ulike samlivsformer. Eleven kan definere noen sentrale begreper knyttet til sosialisering. Eleven kan forklare hvorfor kjønnsrollene varierer mellom ulike kulturer. Eleven kan sette opp et enkelt budsjett over inntekter og utgifter i en familie og eleven kan forklare enkle prinsipper for lån og sparing. Eleven kan gjøre rede for sentrale deler av Forbrukerkjøpsloven Og Angrerettloven. Eleven kan peke på endringer i familie- og samlivsformer. Elven kan definere sentrale begreper knyttet til sosialisering av ungdom i Norge i dag. Elevene kan forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid. Eleven kan sette opp et budsjett over inntekter og utgifter i en familie og vurdere i hvilken grad lån og/eller sparing kan påvirke egen økonomi. Eleven kan gjøre rede for Forbrukerkjøpsloven og Angrerettloven og diskutere forbrukernes etiske ansvar. Eleven kan gjøre greie for endringer i familie- og samlivsformer. 6. gjøre greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i et samliv og diskutere følgene ved et samlivsbrudd 7. bruke digitale verktøy til å finne informasjon om Eleven kan beskrive hva det økonomisk vil si å gå inn i et samliv. Eleven kan ved hjelp av digitale verktøy finne frem Eleven kan gjøre rede for økonomiske og juridiske sider ved et samliv. Eleven kan bruke Internett som utgangspunkt for å finne Eleven kan gjøre greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i ulike typer samliv og diskutere følgene ved et samlivsbrudd. Eleven kan bruke Internett aktivt som utgangspunkt for diskusjoner 22

23 omfanget av kriminalitet i Norge, grunngi hvorfor samfunnet straffer, og vurdere hvordan kriminaliteten kan forebygges. til informasjon på nettet der kriminalstatistikken blir beskrevet. Hovedområde: Arbeids- og næringsliv 8. definere begrepet levestandard, gjøre greie for årsaker til at levestandarden i Norge har økt, og diskutere om økningen har ført til bedre livskvalitet. 9. bruke digitale verktøy til å hente informasjon om forskjellige yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag. 10. reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø. Eleven kan definere begrepene levestandard og livskvalitet. Eleven kan benytte Internett til å hente ut nødvendig informasjon for å kunne beskrive ulike yrker i dag. Eleven kan beskrive fordelene ved å ha et arbeid. 11. ()gjøre greie for årsaker til arbeidsløshet og drøfte måter å redusere arbeidsløsheten på. 12. diskutere noen etiske problemstillinger knyttet til arbeidslivet. 13. gjøre greie for organisasjonenes plass i arbeidslivet og drøfte faktorer som bestemmer lønn og arbeidsvilkår. Eleven kan definere begrepet arbeidsløshet og nevne noen årsaker til det. Eleven kan beskrive noen etiske problemstillinger i arbeidslivet. Eleven kan liste opp ulike organisasjoner i arbeidslivet. omfanget av kriminalitet i Norge i dag, og eleven kan si noe om hvorfor myndighetene straffer forbryterne. Eleven kan definere begrepene levestandard og livskvalitet og forklare hva som ligger til grunn for høy levestand i Norge i dag. Eleven kan benytte Internett til å hente ut nødvendig informasjon for å kunne beskrive ulike yrker i dag og gjøre rede for utfordringer på arbeidsmarkedet. Eleven kan reflektere over verdien av å ha et arbeid og forklare hva som menes med arbeidsmiljø. Eleven kan gjøre rede for ulike årsaker til arbeidsløshet og nevne tiltak som kan redusere arbeidsløsheten. Eleven kan gjøre rede for etiske problemstillinger i arbeidslivet. Eleven kan gjøre greie for organisasjonenes betydning for arbeidslivet. rundt temaet kriminalitet i Norge i dag. Eleven kan begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges. Eleven kan definere begrepet levestandard, gjøre greie for årsaker til at levestandarden i Norge har økt, og diskutere om økningen har ført til bedre livskvalitet. Eleven kan hente ut relevant informasjon om ulike yrker fra Internett og diskutere utfordringer i arbeidsmarkedet i dag Eleven kan gjøre rede for verdien av et arbeid og forklare hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø. Eleven kan gjøre greie for årsaker til arbeidsløshet og drøfte måter å redusere arbeidsløsheten på. Eleven kan diskutere noen etiske problemstillinger knyttet til arbeidslivet. Eleven kan gjøre greie for organisasjonenes plass i arbeidslivet og drøfte faktorer som bestemmer lønn og arbeidsvilkår. 23