Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg

Transkript

1 Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg Forfattarar: Lucy Robertson og Bjørn Gjerde Noregs veterinærhøgskole SNT-Rapport

2 Presentasjon av SNT Føreord ved SNT Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) forvalter næringsmiddelloven (herunder kosmetikkregelverket), landbrukskvalitetsloven, kjøttproduksjonsloven, fiskekvalitetsloven og samordningsloven. SNT er faglig underlagt Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet, med førstnevnte som det administrative departementet. SNTs mål er at matvarene skal være helsemessig trygge, tilfredsstille forbrukernes krav og være redelig frambudt. SNTs oppgaver er å utforme og forvalte regelverket på næringsmiddelområdet, samordne tilsynet og iverksette kartleggings- og overvåkingsprosjekter. Resultatene fra prosjektene offentliggjøres i SNTs rapportserie. Rapportene kan bestilles hos SNTs trykksaksekspedisjon på telefon (mellom kl ) og telefaks , eller via e-post, Publikasjon@snt.no. Se også våre hjemmesider: Etter eit initiativ frå Statens næringsmiddeltilsyn, vart det i mai 1998 starta eit prosjekt som hadde til mål å: kartleggja førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder studera samanheng mellom førekomst av parasittane og ulike aktivitetar/utslepp i nedbørsfelta til drikkevasskjeldene byggja opp kompetanse på påvising av parasittar i drikkevatn tilpassa og prøva ut ein analysemetode som seinare kan brukast ved lokale laboratorier Prosjektet er utført av Noregs veterinærhøgskole (NVH), Seksjon for parasittologi ved Institutt for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene (FMN). Professor Bjørn Gjerde har vore prosjektleiar. Forskar Lucy Robertson har analysert prøvane og alle data om vasskjeldene. Prosjektet vart avslutta i februar månad Rapporten som nå ligg føre, vil medverka til auka interesse og kunnskap om Cryptospridium og Giardia her til lands. Ein av konklusjonane i rapporten er at det i omtrent ein trepart av dei undersøkte kjeldene for råvatn er funne Cryptosporidium og/eller Giardia. At så mange vasskjelder periodisk inneheld oocyster/cyster, gjev grunn til å sjå nærare på kva tyding dette har. Det er som sagt råvatn som er undersøkt. Kva verknad vassbehandlinga på det einskilte vassverk har, har me ikkje fått svar på i denne undersøkinga. Det vart heller ikkje gjort forsøk på avgjera om parasittane var levande eller høyrde til ein type som kan smitta menneske. Frå utlandet veit me at drikkevatn som er forureina med desse parasittane, har årsaka mange og store utbrot av diarésjukdom. I Noreg har me ikkje kjennskap til liknande utbrot. Ennå er det mange spørsmål omkring korleis sjukdommane kryptosporidiose og giardiose spreiast og smittar folk som ein ennå ikkje har noko svar på. Få land har innført jamleg overvaking av drikkevatn for Cryptosporidium og Giardia. I Noreg inneheld drikkevassforskrifta krav om at drikkevatn også skal vera fritt for sjukdomsframkallande parasittar. Likevel er ikkje parasittar ein parameter som det til vanleg vert undersøkt for. Norske laboratorier generelt har heller ikkje hatt kompetanse til å gjera slike analyser. I samband med prosjektet har Seksjon for parasittologi prøvd ut ein ny metode som skal kunne brukast av lokale laboratorier. Me gjer merksam på at innhaldet i rapporten er forfattarane sine meiningar og vurderingar. Den vil nå verta førelagt SNT sin vitskapskomité for å få vurdert resultata frå undersøkinga og kva dette kan bety for folkehelsa. Etterpå vil SNT vurdera mogelege tiltak i forhold til tilsyn. Ei rekkje kommunale næringsmiddeltilsyn har delteke i prøvetakinga og samla inn opplysningar om vassverka som er med i undersøkinga. I eit par tilfeller har vassverka sjølve teke ut og sendt inn vassprøvane. Me takkar alle som har medverka til at prosjektet har kunne gjennomførast, og spesielt professor Bjørn Gjerde og forskar Lucy Robertson som har vore drivkrafta bak det heile. Copyright: Statens næringsmiddeltilsyn Utgiver: SNT Grafisk design: Degrafo AS Foto forside og side 2: Bjørn Gjerde Trykk: HBO AS Opplag: November 2000 ISSN

3 Innhald Innhald Presentasjon av SNT Føreord ved SNT Innhald KAPITTEL 1. Samandrag KAPITTEL 2. Summary KAPITTEL 3. Bakgrunn Cryptosporidium parvum Giardia intestinalis Overføring av Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis via vatn Internasjonal lovgjeving om Cryptosporidium og Giardia i vatn Cryptosporidium og Giardia i Skandinavia KAPITTEL 4. Organisering av prosjektet. 14 KAPITTEL 5. Materiale og metodar Utveljing av vasskjelder Prøvetakingsfrekvens Omtale av undersøkte vasskjelder med nedbørsfelt og vassverk Innsamling av prøvar Analysemetode Kontrollforsøk Statistisk analyse av data KAPITTEL 6. Resultat Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i norske drikkevasskjelder Konsentrasjonar av Cryptosporidium oocyster og Giardia-cyster i råvatnet Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i relasjon til talet på prøveuttak Kontrollforsøk Parasittfunn i relasjon til turbiditet Parasittfunn i relasjon til årstid Parasittfunn i relasjon til påverknad i nedbørsfeltet 24 KAPITTEL 7. Diskusjon Førekomst Prøvetakingsfrekvens Analysemetode Turbiditet og påverknad i nedbørsfeltet Førekomst i relasjon til årstid Kvar kom dei påviste parasittane frå? KAPITTEL 8. Konklusjon KAPITTEL 9. Referansar VEDLEGG Vedlegg 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Vedlegg 2. Spørjeskjema Vedlegg 3. Påverknad i nedbørsfelt og behandling av råvatnet Vedlegg 4. Volum av undersøkte prøvar Vedlegg 5. Gjenvinningsprosent i inokulerte prøvar 48 Vedlegg 6. Gjenvinning i inokulerte prøvar etter lagring 6 7

4 KAPITTEL 1. Samandrag KAPITTEL 2. Summary I tidsrommet frå juni 1998 til november 1999 gjennomførte Seksjon for parasittologi ved Noregs veterinærhøgskole ei kartlegging av førekomsten av tarmparasittane Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder på oppdrag frå Statens næringsmiddeltilsyn. Undersøkinga vart sett i gang fordi desse parasittane i andre industriland ofte er blitt påviste i drikkevasskjelder, og fordi dei i utlandet har ført til mange sjukdomsutbrot hos menneske etter smitte via drikkevatnet. På grunn av risikoen for vassboren smitte har enkelte land gjennom si lovgjeving påbode overvaking av drikkevatnet for Cryptosporidium og Giardia, medan leverandørane av drikkevatn i andre land på friviljug basis overvakar drikkevasskjeldene for desse parasittane. I Noreg har ein derimot hatt liten kjennskap til førekomsten av Cryptosporidium og Giardia, både hos menneske og husdyr og i miljøet, og desse parasittane har i humanmedisinske miljø ikkje blitt vurdert å utgjera noko helseproblem her i landet. I alt vart råvatnet til 147 vassverk over heile Noreg undersøkt 1-39 gonger, slik at ein totalt undersøkte 408 vassprøvar. Prøvar à 10 liter råvatn blei undersøkt etter US EPA Method 1623 (Anonym, 1999c) for Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster. I denne metoden inngår membranfiltrering, immunomagnetisk separasjon og immunfluorescensmikroskopi. Undersøkinga omfatta alle aktuelle typar overflatevasskjelder (innsjøar, vatn, tjern, elvar, bekkar, oppkommer med tilsig av overflatevatn) både med og utan påverknad frå jordbruk, friluftsliv og kloakkutslepp i nedbørsfeltet. I tillegg vart vatn frå ein grunnvassbrønn undersøkt. Av dei 147 undersøkte drikkevasskjeldene vart Cryptosporidium og/eller Giardia påvist ein eller fleire gonger i 47 (32%), medan ingen parasittar blei påvist i råvatnet til 100 vassverk (68%). Cryptosporidium åleine blei påvist i 20 (13,5%) vasskjelder, Giardia åleine i 11 (7,5%), og både Cryptosporidium og Giardia i 16 (11%) vasskjelder. Av dei 408 undersøkte tiliters prøvane vart Cryptosporidium og/eller Giardia påvist i 103 (25%), medan ingen parasittar blei påvist i 305 (75%) prøvar. Cryptosporidium åleine blei påvist i 55 (13,5%) prøvar, Giardia åleine i 38 (9%), og både Cryptosporidium og Giardia i 10 (2,5%) prøvar. Sjansane for å påvisa parasittar auka med talet på prøvar/prøvetidspunkt. Ein enkelt stikkprøve er difor utilstrekkeleg for å avsløra om ei vasskjelde har parasittar eller ikkje. Sjølv om 25% av prøvane var positive for parasittar, var konsentrasjonane av dei låge. I dei positive prøvane blei det påvist 1-3 oocyster/- cyster pr. 10 liter, men dei fleste hadde berre 1 oocyste/cyste pr. 10 liter. Førekomsten og konsentrasjonane av Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder er om lag dei same som påvist ved tilsvarande kartlegging i andre industriland. Ei samanlikning mellom turbiditet og parasittfunn, viste at det var ein statistisk signifikant samanheng mellom høg turbiditet i råvatnet ( 2.0 NTU) og funn av parasittar. Men også enkelte prøvar med låg turbiditet inneheldt Cryptosporidium og/eller Giardia. Ei samanlikning mellom ulike karakteristika for nedbørsfelta til vasskjeldene og parasittfunn, viste at det berre var ein statistisk signifikant samanheng mellom mange husdyr i nedbørsfeltet og funn av Cryptosporidium og Giardia. Men Cryptosporidium og/eller Giardia blei også påvist i vasskjelder som hadde få husdyr i sitt nedbørsfelt. Det blei ikkje funnen nokon samanheng mellom årstid og førekomst av parasittar. Resultata i denne undersøkinga viser at Cryptosporidium og Giardia har ei stor utbreiing, men finst i låge konsentrasjonar i norske drikkevasskjelder. Dette tyder på at desse parasittane er endemiske hos pattedyr og/eller menneske i Noreg. Undersøkinga viser også at det er ein viss risiko for å bli smitta av Cryptosporidium og Giardia via drikkevatnet i Noreg. Desse funna bør føra til: 1) at styresmaktene etablerer eit program for overvaking av større norske drikkevasskjelder for Cryptosporidium og Giardia på tilsvarande måte som ein har gjort i fleire andre industriland; 2) auka merksemd omkring desse parasittane hos helsepersonell og veterinærar, spesielt på det faktum at menneske kan bli smitta innanlands; 3) at det blir gjennomført meir forsking for å avklara epidemiologien til Cryptosporidium- og Giardiainfeksjonar i Noreg, slik at ein i størst mogeleg grad kan førebyggja sjukdom hos folk og dyr her i landet på grunn av desse parasittane. Between June 1998 and November 1999 the Section of Parasitology of the Norwegian School of Veterinary Science undertook a survey for the occurrence of the intestinal parasites, Cryptosporidium and Giardia, in Norwegian water sources, under a directive from the Norwegian Food Control Authority. The study was initiated because these parasites are considered prevalent in many industrialised countries and have caused numerous waterborne outbreaks of infection. In many countries, water supplies are monitored for these parasites voluntarily by water suppliers and in some countries legislation regarding monitoring of water for these parasites has been introduced. However, in Norway very little information is available about the distribution and prevalence of these parasites, and until now these parasites have not been considered to be a problem endemic to Norway. Raw water was collected from 147 different water works across the whole of Norway for analysis in the study. Water works were sampled on between 1 and 39 separate occasions giving a total of 408 water samples in the survey. Analysis was based upon US EPA Method 1623 (Anonymous, 1999c), which comprises of filtration, immunomagnetic separation and immunofluorescence microscopy. All water analysed was raw water which could be available for potable supply, post treatment, and included all types of surface water from water sources which were both pristine and liable to contamination by activities in the water catchment, such as outdoor activities, farming and discharge of sewage effluent. Additionally, water from a ground water source was analysed. Of the 147 water works included in the study, Cryptosporidium and/or Giardia were detected in water samples analysed from 47 (32%), and parasites were not detected in water samples analysed from 100 (68%). Cryptosporidium only was detected in 20 (13.5%), Giardia only was detected in 11 (7.5%), and both Cryptosporidium and Giardia were detected in 16 (11%). Of the 408 raw water samples analysed, Cryptosporidium and/or Giardia were detected in 103 (25%), and parasites were not detected in 305 (75%). Cryptosporidium only was detected in 55 (13.5%), Giardia only was detected in 38 (9%), and both Cryptosporidium and Giardia were detected in 10 (2.5%). Although 25% of samples contained parasites, concentrations were low. Concentrations ranged between 1-3 organisms per water sample analysed, but most concentrations were 1 cyst/oocyst per 10 litres raw water. A similar distribution of widespread occurrence and low concentration of these parasites has been reported in surveys of raw water sources from other industrialised countries. Repeat sampling at some sites demonstrated that a single sample may be insufficient to reveal the presence of these parasites in a water source. Analysis of turbidity data revealed a statistically significant association between detection of these parasites and high turbidity ( 2.0 NTU) in these samples. However, some samples with low turbidity also contained Cryptosporidium and/or Giardia. Analysis of water source catchment characteristics revealed only one statistically significant association with occurrence of Cryptosporidium and/or Giardia, namely high numbers of domestic animals within the catchment area. However, some samples with few numbers of domestic animals within the catchment area also contained Cryptosporidium and/or Giardia. No association with seasonality and occurrence of these parasites could be detected. These results demonstrate that Cryptosporidium and Giardia have a widespread occurrence, at low concentrations, in the Norwegian aquatic environment, and therefore are probably endemic in the animal and/or human populations of Norway. Furthermore, there is the potential for acquisition of Cryptosporidium and/or Giardia infection via the waterborne route within Norway. These results have important implications for Norway and can be used as the basis for the following recommendations: a) a programme for water monitoring should be instigated within Norway, perhaps similar to those conducted in several other industrialised countries; b) awareness of these parasites should be increased in animal and human health professionals in Norway, with particular emphasis on the potential to acquire these infections within Norway; c) further research to unravel the epidemiology of Cryptosporidium and Giardia infection within Norway should be conducted and may provide pertinent information for protection of human and animal health against these infections within Norway. 8 9

5 KAPITTEL 3. Bakgrunn KAPITTEL 3. Bakgrunn Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis er to eincella tarmparasittar som spelar ei svært viktig rolle over heile verda som årsak til diarésjukdom hos menneske og mange pattedyr. Begge parasittane har vore kjende i lang tid. Giardia intestinalis vart truleg oppdaga av van Leuewenhoek så tidleg som i 1681, medan Cryptosporidium parvum vart oppdaga av Tyzzer i Det er likevel først dei siste 30 åra ein er blitt klar kor mykje desse parasittane har å seia klinisk både i humanmedisinen og veterinærmedisinen. Begge parasittane gjennomgår ei veldig oppformeiring i tarmen hos dei som er smitta, og store mengder av spesielle overføringsstadium (oocyster/cyster) blir skilde ut med avføringa. Menneske blir smitta ved å få i seg parasittane gjennom munnen, anten som følgje av dårleg handhygiene etter direkte kontakt med smitteførande avføring frå andre personar eller pattedyr, eller som følgje av inntak av matvarer eller vatn som har blitt forureina med slik avføring. Overføring via drikkevatn spelar ei sentral rolle, og i andre land har det vore ei rekkje større og mindre utbrot av tarmsjukdom. Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis er såleis dei to viktigaste vassborne parasittane i industriland. Cryptosporidium parvum Cryptosporidium-artene er eincella, mikroskopiske parasittar (protozoar) innanfor rekkja Apicomplexa. Den viktigaste arta i human- og veterinærmedisinen er Cryptosporidium parvum, som er påvist hos menneske og om lag 80 arter av pattedyr (Tzipori & Griffiths, 1998). Molekylærbiologiske undersøkingar tyder på at denne "arta" omfattar minst to genotypar, ein som hovudsakleg finst hos menneske, og ein annan som finst både hos menneske og mange pattedyr (Peng et al., 1997). Hos desse vertane lever Cryptosporidium parvum hovudsakleg i tarmkanalen, men kan av og til også finnast i gallegangane, galleblæra og luftvegane. I ventrikkelen hos enkelte einmaga pattedyr, men ikkje hos menneske, finn vi arta Cryptosporidium muris. Ein trudde lenge at denne arta også parasitterte løpen hos storfe, men det er nyleg vist at dette er ei separat art, som har fått namnet Cryptosporidium andersoni (Lindsay et al., 2000). Ei fjerde mogeleg art hos pattedyr er Cryptosporidium felis hos katt (Tzipori & Griffiths, 1998). Hos fugl finn vi dei to artene Cryptosporidium baileyi og Cryptosporidium meleagridis, hos krypdyr arta Cryptosporidium serpentis og hos fisk arta Cryptosporidium nasorum (Tzipori & Griffiths, 1998). Av desse åtte meir eller mindre aksepterte artene, er det berre Cryptosporidium parvum som ser ut til å kunna smitta menneske, og som dessutan er zoonotisk. Cryptosporidium parvum har ein direkte (einverts) livssyklus. Smitte skjer hovudsakleg ved inntak av sporulerte oocyster gjennom munnen, men truleg også ved inhalasjon. Parasitten gjennomgår deretter ukjønna og kjønna formeiring på overflata av epitelcellene i fordøyingskanalen eller luftvegane. Dette fører til at det blir danna 4-6 µm store, runde oocyster, som er ferdig sporulerte og infektive når dei kjem ut med avføringa, eller blir hosta ut. Kvar oocyste inneheld fire infektive organismar (sporozoitar). Oocyste-utskiljinga startar 2-14 dagar etter infeksjon og varer frå eit par dagar til mange månader, avhengig av immunstatus hjå verten. I denne perioden kan smitta individ skilja ut mange milliardar oocyster. Ein spedkalv kan til dømes skilja ut mellom 10 5 og 10 7 oocyster pr. ml avføring i opptil to veker, noko som tilsvarar ein totalproduksjon på milliardar oocyster. Klinisk sjukdom på grunn av infeksjon med Cryptosporidium parvum, eller andre Cryptosporidium-arter, blir kalla kryptosporidiose. Hjå pattedyr er det først og fremst speddyr som blir klinisk sjuke og får kraftig diaré på grunn av Cryptosporidium parvum, medan eldre dyr kan vera smitta utan å syna symptom (Tzipori & Griffiths, 1998). I mange land er Cryptosporidium parvum ei viktig årsak til diaré hjå spedkalv. Klinisk sjukdom kan også opptre hos speddyr av andre drøvtyggjarar. Hos menneske kan kryptosporidiose opptre i alle aldersgrupper, men er vanlegast hos born under to år. Hos personar med eit normalt immunforsvar fører Cryptosporidium parvum til ein forbigåande diaré, med tyntflytande, vassvoren avføring. Det kan også vera tapt/redusert matlyst, magesmerter, kvalme, oppkast, moderat feber og hovudverk. Symptoma varer gjerne frå eit par dagar til om lag to veker, men dei kan variera i intensitet i denne perioden. Det er immunreaksjonar hos den smitta som fører til at parasitten etter kort tid blir eliminert frå tarmen. Hos personar med eit nedsett immunforsvar, anten på grunn av HIV-infeksjon, eller på grunn av behandling med immunhemmande medisinar, kan Cryptosporidium parvum halda fram med å formeira seg, og infeksjonen blir kronisk og livstruande på grunn av vedvarande kraftig diaré og eit stort væsketap (Griffiths, 1998). Det finst ingen effektive medisinar mot kryptosporidiose, og sjukdommen kan enda med døden om ein ikkje får erstatta det store væske- og elektrolyttapet ein langvarig diaré medfører. Klinisk diagnose av kryptosporidiose er hovudsakleg basert på påvising av oocyster i avføringsprøvar. Ved kliniske infeksjonar er det som regel stor utskiljing av oocyster og relativt lett å diagnostisera infeksjonen. Oocystene kan påvisast i ufarga nativpreparat etter flotasjon, eller i utstryk farga med ulike metodar. Syrefast farging etter ein modifisert Ziel-Nielsen-metode har vore mykje brukt. I seinare år har påvising ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi også blitt mykje nytta. Det kan vera vanskeleg å påvisa subkliniske infeksjonar på grunn av at det då berre blir skilt ut små mengder med oocyster. Giardia intestinalis Slekta Giardia omfattar fleire arter av eincella, mikroskopiske tarmparasittar (protozoar) innanfor gruppa flagellatar. Desse parasittane kan finnast hos både pattedyr, fugl, krypdyr og amfibiar. Artsinndelinga og vertsspesifisiteten er uklar (Thompson et al., 1993). Isolat av Giardia blir inndelte i fire hovudgrupper på grunnlag av morfologien til trofozoitstadiet, dvs. det stadiet som lever og reproduserer i tarmen. Desse fire hovudtypane er Giardia duodenalis-gruppa, som finst hos menneske, mange pattedyr og somme fuglar og krypdyr; Giardia muris-gruppa hos gnagarar og somme fuglar; Giardia agilis-gruppa hos amfibiar; og Giardia ardeae-gruppa hos somme vadefuglar. Når det gjeld Giardia duodenalis-gruppa, er morfologisk identiske trofozoitar blitt isolerte frå menneske og mange pattedyr, men det er uavklara om desse tilhøyrer ulike arter eller ulike variantar av ei og same art. Giardia hos menneske blir omtala både som Giardia intestinalis, G. duodenalis og G. lamblia i litteraturen. Giardia intestinalis synest no å vera akseptert som det korrekte namnet. Det har gjennom mange år vore omdiskutert om Giardia intestinalis faktisk er ein zoonotisk parasitt. Definitive prov på at så er tilfelle manglar, men både epidemiologiske data og nyare molekylærbiologiske studiar tyder på at Giardia intestinalis er zoonotisk. Molekylærbiologiske studiar av talrike isolat frå menneske og dyr viser at Giardia intestinalis kan inndelast i mange genotypar, med ulike grader av vertsspesifisitet. Somme av desse genotypane finst både hos menneske og ulike pattedyr, og dette er ein sterk indikasjon på at dei er zoonotiske (Ey et al., 1997). Hjå menneske er Giardia intestinalis på verdsbasis den hyppigast diagnostiserte tarmparasitten. Denne arta er svært vanleg hos menneske i utviklingsland, særleg hos born. I industriland er prevalensen 2-5% og i utviklingsland 20-30%. Blant husdyr er Giardia-infeksjon vanleg hos hund og katt. Nyare undersøkingar i fleire land tyder på at denne parasitten også er relativt vanleg hos storfe, sau, gris og hest (Ey et al., 1997; Thompson et al., 1993). Giardia intestinalis har ein direkte livssyklus. Smitte skjer ved inntak av cyster gjennom munnen. Cystene er ovale og 8-14 x 6-10 µm store. Giardia-cyster frå ulike pattedyr er morfologisk like og kan ikkje skiljast frå kvarandre. Når cystene kjem ned i tynntarmen, set kvar av dei fri to trofozoitar. Trofozoitane set straks i gang med å formeira seg ved todeling på overflata av epitelet i duodenum og jejunum, og dei kan etter kvart bli så talrike at dei dekkjer store delar av tunntarmsslimhinna. Trofozoitar som følgjer med tarminnhaldet bakover, kapslar seg inn og blir til nye cyster, som kjem ut med avføringa. Dei fyrste cystene kan påvisast 5-10 dagar etter smitte. Cysteutskiljinga er uregelmessig. Sterkt smitta personar kan skilja ut opptil 9 x 10 8 cyster kvar dag. Ved rask tarmpassasje og laus avføring blir det også skilt ut trofozoitar. Men desse går raskt til grunne og har lite å seia for smitteoverføringa (Thompson et al., 1993). Hos menneske kan Giardia intestinalis føra til ein symptomfri infeksjon, eller til akutt eller kronisk tarmsjukdom. Dei ulike kliniske manifestasjonane skuldast ulike grader av immunitet mot parasitten og ulik virulens hjå ulike genotypar av parasitten. I endemiske område ser ein helst akutt sjukdom hos born, medan eldre personar gjerne er immune og har symptomfrie infeksjonar (Thompson et al., 1993). Akutt sjukdom opptrer 1-3 veker etter smitte og ytrar seg ved kvalme, tapt matlyst og etter kvart tyntflytande og illeluktande diaré. Det kan vera utprega rumling i magen, oppblåst buk, luftplager og krampeliknande magesmerter (Thompson et al., 1993). Hjå dei fleste går sjukdommen over etter 2-4 veker, medan andre får ein meir langvarig infeksjon med unormal tarmfunksjon. Hos desse kan det vera veksling mellom diaré og forstopping, kvalme, sjukdomskjensle og vekttap på grunn av malabsorpsjon. Born med kronisk giardiose vil ofte veksa dårleg. Hos pattedyr er Giardia-infeksjonar ofte symptomfrie, men det kan også vera vedvarande laus avføring, dårleg tilvekst eller vekttap. Fleire medisinar har hatt god effekt mot giardiose og har blitt nytta i humanmedisinen. Dette gjeld quinacrin, furazolidon, paromomycin og metronidazol. Men fleire av desse preparata kan gje alvorlege biverknader (Thompson et al., 1993). Forsøk dei seinare åra har vist at benzimidazol-preparata albendazol, fenbendazol og mebendazol har god effekt mot Giardia (Thompson et al., 1993). Desse benzimidazol-preparata er lite toksiske, og har i mange år blitt nytta mot rundorminfeksjonar og visse bendelorminfeksjonar, særleg i veterinærmedisinen. Klinisk diagnose av giardiose er basert på påvising av cyster, og til dels trofozoitar, i avføringsprøvar. Cystene blir gjerne konsentrerte med flotasjonsmetodar, og kan fargast med jod. Påvising ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi er blitt vanlegare i seinare år. Diagnosen av infeksjon kan vera vanskeleg på grunn av uregelmessig utskiljing av cyster. Det blir tilrådd å undersøkja minst tre prøvar frå ulike dagar. Overføring av Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis via vatn Dei fleste infeksjonar med Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis er eit resultat av direkte fekal-oral overføring, det vil seia inntak av små mengder med smitteførande avføring etter direkte kontakt med slik avføring, t.d. via dårleg vaska hender etter stell av 10 11

6 KAPITTEL 3. Bakgrunn KAPITTEL 3. Bakgrunn eller annan kontakt med smitta personar. Dei store konsentrasjonane av oocyster/cyster i avføringa til smitta individ, medfører at det berre er mikroskopiske mengder med avføring som skal til for å overføra smitte. Det er også få oocyster/cyster som skal til for å starta ein infeksjon. Både Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis er i tillegg til direkte overføring mellom individ godt tilpassa overføring via forureina matvarer og drikkevatn. Dette har igjen samanheng med den låge infektive dosen og den enorme utskiljinga av oocyster/cyster frå smitta individ, og sidan begge parasittane ser ut til å vera zoonotiske, vil mange pattedyr, i tillegg til menneske, medverka til utsmitting av miljøet. Parasittane vil dermed kunna finnast i store mengder både i kloakk og gjødsel frå husdyr og ville dyr. Både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster er dessutan relativt hardføre og kan overleva lenge i miljøet. I ferskvatn kan dei overleva i fleire til mange månader, avhengig av temperaturen (deregnier et al., 1989; Robertson et al., 1992; Chauret et al., 1998). Oocystene og cystene er så små (5-15 µm) at dei lett vil kunna bli vaska ut i drikkevasskjelder frå husdyrgjødsel i samband med regnvêr og snøsmelting, og dei vil i liten grad bli haldne tilbake i vassverk som nyttar raske sandfilter, der porestorleiken mellom sandkorna er µm, eller mikrosiling. Cryptosporidium-oocystene og Giardia-cystene blir i liten grad inaktiverte ved vanleg desinfisering av drikkevatn ved klorering, UV-stråling eller ozonering. Cryptosporidium-oocystene er generelt noko meir hardføre og blir i mindre grad påverka av behandlinga i vassverka enn Giardia-cystene. Det er først og fremst effektive partikkelfjerningsmetodar som vil kunna fjerna oocyster/cyster frå råvatnet og hindra at dei kjem ut til konsumentane med drikkevatnet. Slike metodar er membranfiltrering, som vil kunna fjerna alle parasittane, langsam sandfiltrering og felling (koagulering) kombinert med filtrering, som vil kunna fjerna over 97% av parasittane. Kontaminering av drikkevasskjelder med Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster kan føra til at svært mange personar kan bli smitta med desse parasittane dersom vassverka ikkje er i stand til å fjerna eller inaktivera dei under framstillinga av drikkevatn frå råvatn. Det same kan skje dersom drikkevatnet blir kontaminert av kloakk på distribusjonsnettet. I alt har det blitt rapportert om over 160 vassborne utbrot av kryptosporidiose og giardiose, og desse utbrota har omfatta frå nokre titals til fleire hundre tusen personar. Det største utbrotet av vassboren kryptosporidiose skjedde i Milwaukee, USA, i 1993, der ein reknar med at personar blei smitta og sjuke, og fleire døydde som følgje av infeksjonen (Hoxie et al., 1997; MacKenzie et al., 1994). I tillegg til vassboren smitte via drikkevatn, har det skjedd fleire utbrot på grunn av forureina vatn i symjebasseng. Det er i seinare år blitt publisert talrike oversiktsartiklar om Cryptosporidium og Giardia og overføring via drikkevatn, med detaljerte omtalar av årsaker og omfang av dei ulike utbrota og tiltak for å hindra nye utbrot (t.d. Fricker & Crabb, 1998; Gjerde, 1998; Marshall et al., 1997; Smith et al., 1995; Steiner et al., 1997; Wright & Collins, 1997). Internasjonal lovgjeving om Cryptosporidium og Giardia i vatn I Storbritannia og USA, der dei fleste vassborne utbrota av kryptosporidiose og giardiose har skjedd, har styresmaktene vedteke lover for overvaking av drikkevasskjelder/drikkevatn for Cryptosporidium og Giardia. I Storbritannia har regjeringa sitt Drinking Water Inspectorate innført ein standard for Cryptosporidium i drikkevatn, som medfører at ferdigbehandla vatn skal overvakast kontinuerleg for denne parasitten (Anonym, 1999a). I USA er US Environmental Protection Agency (US EPA) i ferd med å innføra ei lov (Enhanced Surface Water Treatment Rule) for overvaking av råvatn for både Cryptosporidium og Giardia. Denne blei til på grunnlag av data innsamla gjennom eit nasjonalt overvakingsprogram, kalla The Information Collection Rule, som framskaffa omfattande dokumentasjon over førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i amerikanske drikkevasskjelder. I 1999 publiserte EPA to godkjende metodar, Method 1622 og Method 1623, til bruk ved overvaking av råvasskjelder for Cryptosporidium og Giardia (Anonym, 1999b og c). USA og Storbritannia har hittil vore i fremste rekkje når det gjeld offentlege påbod om overvaking av drikkevatn for Cryptosporidium og Giardia. Fleire andre industriland overvakar også sine drikkevasskjelder for desse parasittane, men dette blir dels gjort på frivillig basis av vassverka. I Canada tilrår førebels ikkje 'The Canadian Guidelines for Drinking Water Quality' ei rutinemessig overvaking for Cryptosporidium og Giardia i drikkevatn, men leverandørar av drikkevatn over heile landet gjennomfører dette frivillig. På denne måten får dei også informasjon om førekomsten av desse parasittane i sine vasskjelder, og om behandlinga av råvatnet i vassverka fjernar parasittane. På New Zealand, er det heller ikkje påkravd med overvaking for Cryptosporidium og Giardia i følgje 'The New Zealand Drinking Water Standards 1995'. Den største leverandøren av drikkevatn gjennomfører likevel eit omfattande overvakingsprogram for Cryptosporidium og Giardia, med prøvetaking kvar månad av råvasskjeldene og det ferdigbehandla drikkevatnet frå kvart vassverk. Ekstra overvaking av bruksvatnet blir sett i verk dersom turbiditeten stig over ein viss verdi. I Australia blei innbyggjarane i Sydney rådde til å koka drikkevatnet sitt i tre periodar mellom slutten av juli og midten av september 1998 etter at både Cryptosporidium og Giardia hadde blitt påviste i drikkevasskjelda. Etter ei gransking av hendinga blei det publisert ein rapport (McClel- lan, 1998), som tilrådde innføring av eit overvakingsprogram for parasittar i drikkevasskjelda. I noverande utkast til retningsliner for overvaking av australske vasskjelder for Cryptosporidium og Giardia (Anonym, 1999d), blir det tilrådd å undersøkja det behandla vatnet ved spesielle hendingar i nedbørsfeltet (t.d. kraftig regnvêr) eller vassverket (feil eller svikt i vassbehandlinga). Det blir også tilrådd å undersøkja råvatnet ved spesielle hendingar. Cryptosporidium og Giardia i Skandinavia I Skandinavia har Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis hittil ikkje blitt rekna å ha noko særleg å seia, korkje som årsak til sporadiske tilfelle av sjukdom eller som mogeleg årsak til vassborne utbrot. I Sverige har det likevel vore minst tre utbrot av vassboren giardiose, og minst eitt med vassboren kryptosporidiose (Hansen & Stenström, 1998). Dette var kanskje noko av grunnen til at Sverige var det første skandinaviske landet som gjennomførte ei kartlegging av førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i sine drikkevasskjelder. I blei 26 overflatevasskjelder i 21 kommunar undersøkte for desse parasittane ved uttak av prøvar haust og vår (Hansen & Stenström, 1998). I dei totalt 50 prøvane av råvatn blei Giardia påvist i 13 (26%) og Cryptosporidium i 16 (32%). Konsentrasjonane var i gjennomsnitt om lag 8 Giardia-cyster pr. 10 liter og om lag 15 Cryptosporidium-oocyster pr. 10 liter. Undersøkinga var basert på filtrering av store volum råvatn, konsentrering ved flokkulering og påvising ved flowcytometri og fluorescensmikroskopi. I Noreg har kjennskapen til Cryptosporidium og Giardia og om utbreiinga av desse parasittane hos menneske og husdyr vore svært mangelfull. I humanmedisinen ser det ut til at svært få tilfelle av kryptosporidiose og giardiose blir diagnostisert, og då hovudsakleg hos personar som har vore utanlands. I Folkehelsa sitt Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er det registrert 857 tilfelle av giardiose i treårsperioden Minst 662 (77%) av desse hadde blitt smitta utanlands, og berre 56 (6,5%) hadde heilt sikkert blitt smitta i Noreg (Blystad & Kuusi, 1999). I 1998 og 1999 var det respektive 367 og 453 diagnostiserte tilfelle av giardiose i Noreg (Anonym, 1999e), og dette er dei høgaste tala som nokon gong er registrerte. Rekna pr innbyggjarar, var insidensen av giardiose i Noreg i 1998 noko mindre enn i England og Wales (8,3 tilfelle mot 9,2 tilfelle pr ), som i alt hadde 4798 tilfelle (Anonym, 1999f). I Sverige blei det rapportert om 1475 tilfelle i 1998 (1522 tilfelle basert på laboratoriediagnosar) (Anonym, 1999g). Ein reknar med at minst 20% av desse blei smitta i Sverige (Yvonne Andersson, Smittskyddsinstitutet, Sverige; personleg opplysing). Dette er det lågaste talet på tilfelle i Sverige sidan 1989, men førekomsten der er likevel dobbelt så høg som i Noreg (16,7 tilfelle pr innbyggjarar i Sverige). Det er uklart om den lågare insidensen av giardiose i Noreg samanlikna med Sverige er reell, eller skuldast at mange tilfelle ikkje blir diagnostiserte her i landet. Førekomsten av kryptosporidiose hos menneske i Noreg er ukjent, sidan denne sjukdommen ikkje er meldepliktig slik som giardiose. Det ser heller ikkje ut til at medisinske laboratorium i Noreg rutinemessig undersøkjer for Cryptosporidium-oocyster i avføringsprøvar frå diarépasientar. I England og Wales er insidensen av kryptosporidiose om lag som for giardiose. I 1998 vart det til dømes rapportert om 3745 tilfelle av kryptosporidiose (Anonym, 1999h) mot 4798 tilfelle av giardiose (Anonym, 1999f). Heller ikkje i Sverige er kryptosporidiose meldepliktig, men tilfelle er blitt rapporterte på frivillig basis sidan I 1998 vart det rapportert om 39 tilfelle (Anonym, 1999g). Dette kan tyda på at kryptosporidiose er langt sjeldnare enn giardiose i Sverige, men skilnaden kan også skuldast at mange tilfelle av kryptosporidiose anten ikkje blir diagnostisert eller ikkje rapportert. I Noreg hadde det, då dette prosjektet starta, ikkje blitt gjennomført noka undersøking over førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjeldene, og ein visste såleis ikkje om norsk drikkevatn oppfylte kravet i 13 i "Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m." fastsett av Sosial- og helsedepartementet 1. januar I denne paragrafen heiter det: "Drikkevann skal, når det stilles til disposisjon for brukeren, være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde biologiske komponenter som kan medføre risiko for helseskade i vanlig bruk". Kvalitetskrava er nærare spesifisert i "Vedlegg til forskrift om vannforsyning og drikkevann m.v. av ". I Kapittel 2, pkt. 3 heiter det: "Drikkevann skal ikke inneholde patogene (sykdomsfremkallende) organismer. Og i pkt. 3: "For øvrig skal drikkevann ikke inneholde parasitter som kan fremkalle sykdom hos mennesker eller husdyr,...". Det blir altså i regelverket stilt krav om at norsk drikkevatn skal vera fritt for sjukdomsframkallande parasittar, men er norsk drikkevatn det? I det følgjande vil resultata frå den første kartlegginga av førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder bli presentert og diskutert

7 KAPITTEL 4. Organisering av prosjektet KAPITTEL 5. Materiale og metodar Seksjon for parasittologi, Institutt for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene (FMN), Noregs veterinærhøgskule (NVH), tok initiativ til denne undersøkinga i form av ein prosjektsøknad til SNT i desember SNT løyvde tidleg i 1998 kroner ,- til eit eittårig prosjekt, som fekk tittelen "Cryptosporidium og Giardia i drikkevass-kjelder i Noreg". Sjølve prosjektet starta i slutten av mai 1998, og hadde som mål å kartleggja førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i ein del norske drikkevasskjelder og samtidig byggja opp kompetanse på undersøking av vatn/drikkevatn for desse parasittane her i landet. Ei tilsvarande undersøking av vassprøvar for parasittar hadde ikkje tidlegare blitt utført i Noreg. Dei første prøvane av råvatn frå norske drikkevasskjelder blei undersøkte i siste del av juni 1998, og undersøkingane heldt deretter fram gjennom heile den første prosjektperioden fram til Tidleg i 1999 løyvde SNT ytterlegare kroner ,- til ei vidareføring av prosjektet fram til Føremålet var det same som tidlegare, sjølv om prosjektet skifta namn til "Parasittar i drikkevatn", og ytterlegare prøvar og drikkevasskjelder vart undersøkte utover i Heile prosjektet har dermed strekt seg frå mai 1998 til februar 2000, med innsamling og undersøking av vassprøvar frå slutten av juni 1998 til byrjinga av november SNT har i alt løyvt kroner ,- til undersøkinga. Prosjektet har blitt gjennomført ved Seksjon for parasittologi, FMN, NVH. Professor Bjørn Gjerde har vore prosjektleiar, og har organisert innsamlinga av vassprøvar og innhenta data om dei undersøkte vasskjeldene. Forskar Lucy Robertson har utført alt laboratoriearbeidet med undersøking av prøvane, og har registrert og analysert alle data om vassprøvane og dei tilhøyrande vasskjeldene. Ei rekkje kommunale næringsmiddeltilsyn og eit par vassverk har teke ut og sendt inn prøvar i samråd med prosjektleiar. Prøvar frå somme vasskjelder er blitt tekne ut av personell ved Seksjon for parasittologi med hjelp frå tilsette ved vassverka eller i kommunen. Kommunale næringsmiddeltilsyn har skaffa informasjon om dei undersøkte vasskjeldene. Nina Aas har vore prosjektkontakt i SNT. Forfattarane vil få takka alle som har medverka til gjennomføringa av dette prosjektet. Utveljing av vasskjelder Dei vasskjeldene som var med i undersøkinga vart valde ut av prosjektleiar og/eller dei lokale næringsmiddeltilsyna. Ein tok omsyn til at alle fylka skulle vera representerte, og at ulike typar overflatevasskjelder (innsjøar, vatn, tjern, elvar, bekkar) med ulike typar påverknad i nedbørsfeltet (jordbruk, friluftsliv, kloakkutslepp, urørt natur) skulle vera med. I tilegg måtte ein ta ein del praktiske omsyn når det gjaldt uttak og innsending/henting av prøvar og til analysekapasiteten på laboratoriet ved Seksjon for parasittologi, NVH. I alt vart det teke ut 408 prøvar av råvatn frå 147 stader over heile Noreg frå slutten av juni 1998 til byrjinga av november 1999 (Vedlegg 1). Prøveuttaksstadene i vasskjeldene låg i tilknyting til ulike vassverk, anten inni vassverket (frå råvasskrana eller tilsvarande) eller nær vassinntaket i sjølve vasskjelda. Frå kvar av 6 større vasskjelder (Glomma, Mjøsa, Norsjø, Randsfjorden, Rorevann, Selbusjøen) blei det teke ut prøvar frå 2-6 ulike stader i tilknyting til 16 ulike vassverk. Heile undersøkinga omfatta dermed 137 geografisk separate vasskjelder, men i det fylgjande blir alle 147 prøveuttaksstadene omtala som "vasskjelder". Dei aller fleste av dei undersøkte vasskjeldene (139) var i dagleg bruk som råvasskjelde for vassverka då prøven/prøvane blei tekne ut, medan 8 fungerte som reservevasskjelder, og råvatnet frå desse blei ikkje nytta til framstilling av drikkevatn på prøvedatoen. Dei ulike fylka var representerte med 1-20 ulike vasskjelder og 1-89 prøvar. Dei fleste prøvane frå Aust- Agder inngjekk i eit samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Sørlandsavdelingen, der parallelle vassprøvar også vart undersøkte for bakteriar og andre parametrar for å sjå om det var korrelasjon mellom førekomst av parasittar og andre faktorar. I denne rapporten er berre dei parasittologiske funna frå desse prøvane tekne med. Prøvetakingsfrekvens Talet på prøvar og prøveuttak varierte for dei ulike vasskjeldene (Tabell 1). Frå to stader (Maridalsvannet ved Oset vannrenseanlegg og Glomma ved Nedre Romerike vannverk) tok ein ut prøvar regelmessig med 1-2 vekers mellomrom gjennom store delar av prosjektperioden (sjå også Vedlegg 1). Men frå dei fleste stadene vart det berre teke ut 1-2 prøvar ein enkelt gong. Ei rekkje faktorar var med og avgjorde kor ofte det blei teke prøvar frå dei ulike vasskjeldene: kor lett det var å henta eller få tilsendt prøvar frå dei ulike stadene, interessa for å delta i undersøkinga frå dei aktuelle vassverka eller kommunale næringsmiddeltilsyna, talet på personar som fekk drikkevatn frå vasskjelda og aktivitet i nedbørsfelta. Den viktigaste grunnen til at ein tok fleire prøvar av enkelte vasskjelder, var at ein ville sjå om det var årstidsvariasjonar i førekomsten av parasittar. Samtidig fekk ein også informasjon om kva rolle fleire prøveuttak hadde for påvising av parasittane. Fordelinga av prøvar etter årstid for prøveuttaket er vist i Tabell 2. Lengda på og tidsrommet for dei ulike årstidene varierer ein god del ulike stader i Noreg, men i denne rapporten omfattar våren månadene mars, april og mai; sommaren månadene juni, juli og august; hausten månadene september, oktober og november; og vinteren månadene desember, januar og februar. Vinteren 1999 omfattar såleis desember Talet på prøveuttak (innsamlingsdatoar) Talet på vasskjelder (%) 1 prøveuttak 98 (66,7%) 2 prøveuttak 31 (21,1%) 3-9 prøveuttak 13 (8,8%) prøveuttak 5 (0,4%) Tabell 1. Oversyn over prøvetakingsfrekvens i dei 147 undersøkte vasskjeldene. Ved kvart prøveuttak blei det teke ut 1 eller 2 tilitersprøvar av råvatn. Årstid Tabell 2. Fordeling av prøvar uttekne ved ulike årstider. Talet på prøvar I alt Vår (mars-mai) Sommar (juni-august) Haust (september-november) Vinter (desember-februar) I alt

8 KAPITTEL 5. Materiale og metodar KAPITTEL 5. Materiale og metodar Omtale av undersøkte vasskjelder med nedbørsfelt og vassverk Detaljerte opplysningar om dei undersøkte vasskjeldene, deira nedbørsfelt og vassverket på prøvetakingsstaden vart innhenta retrospektivt ved hjelp av eit standard spørjeskjema (Vedlegg 2). Opplysningane blei hovudsakleg innhenta frå dei kommunale næringstilsyna som hadde tilsyn med dei aktuelle vasskjeldene/vassverka, men også direkte frå representantar frå enkelte vassverk. Innsamla opplysningar blei systematiserte og oppsummerte, og eit samandrag av viktige karakteristika for undersøkte vasskjelder med nedbørsfelt og vassverk er presentert i 11 tabellar (Tabell V3-1 til V3-11) i Vedlegg 3. Nedanfor fylgjer ei kort oppsummering. Vasskjelder og nedbørsfelt Dei fleste vasskjeldene var vatn/tjern (56%), medan 18% var innsjøar og 16% elvar/bekkar (Tabell V3-1). Svært få vasskjelder låg i "urørd" natur (10%). Dei fleste hadde ein kombinasjon av friluftsliv (78%), husdyr (65 %) eller kloakkutslepp (29 %) i nedbørsfeltet (Tabell V3-2). Kloakkutsleppa var i dei fleste tilfella berre frå private septiktankar (27 %), men også frå kloakkreinseanlegg (14 %) (Tabell V3-3). Heile 80% av vasskjeldene hadde husdyr, inkludert husdyr på utmarksbeite, i nedbørsfeltet sitt. Ti prosent av vasskjeldene hadde mange husdyr i nedbørsfeltet, medan 70% av kjeldene hadde lite til moderat med husdyr. I nedbørsfeltet til 16% av vasskjeldene var det kornproduksjon i tillegg til husdyr (Tabell V3-4). Dei vanlegaste husdyra nær vasskjeldene var sau (66%) og storfe (52%), fylgd av hest (24%), hund/katt (20%) og gris (16%) (Tabell V3-5). Sidan dei tre vanlegaste husdyrslaga, sau, storfe og hest, er beitedyr, hadde mange av vasskjeldene beitande husdyr i nedbørsfeltet sitt, som kunne omfatta innmark og/eller utmark. Såleis hadde 73% av vasskjeldene lite til moderat med beitande husdyr, 5% hadde mange, medan 22% ikkje hadde beitande husdyr i nedbørsfeltet sitt (Tabell V3-6). Når det gjaldt spreiing av husdyrgjødsel var biletet noko annleis, sidan mange av vasskjeldene låg i utmark. Det var inga spreiing av husdyrgjødsel i nærleiken av 61% av vasskjeldene, 36% hadde lite eller moderat med gjødselspreiing, medan berre 3% hadde spreiing av mykje husdyrgjødsel i nedbørsfeltet (Tabell V3-7). Fleirtalet av vasskjeldene hadde ville dyr i nedbørsfeltet. Dei fleste (94%) hadde få eller ein del ville dyr, 2% hadde mange ville dyr, medan 4% ikkje hadde ville dyr (Tabell V3-8). Dei artene som oftast fanst nær vasskjeldene var elg (67%), rådyr (65%), hjort (33%), bever (16 %) og rein (6 %) (Tabell V3-8). Ved tre vasskjelder var det dessutan ender, gås og måse. Vassverka Når det gjaldt behandlinga av drikkevatnet i vassverka ved prøvetakingsstadene, var det mange ulike variantar. Tjueni vassverk (20%) nytta anten inga behandling, bortsett frå grovsiling ved inntaket, eller berre ei form for fysisk og/eller kjemisk behandling utan desinfeksjon. Denne behandlinga omfatta kjemisk felling kombinert med sedimentering/flotering og filtrering, eller berre filtrering. Tjuetre vassverk (16%) hadde kjemisk felling. Av dei vassverka som brukte desinfeksjon av drikkevatnet (79%), nytta dei fleste (58% av alle) klorering, anten som einaste behandling, eller i kombinasjon med kjemisk felling og/eller filtrering. UV-stråling vart nytta til desinfeksjon i 21% av vassverka, anten åleine eller i kombinasjon med kjemisk felling og/eller filtrering. To vassverk (1%) nytta berre membranfiltrering (Tabell V3-9). Dei fleste aktuelle vassverka (64%) hadde ingen (kjende) problem med drikkevasskvaliteten, men hjå 31% var det problem med den mikrobiologiske kvaliteten i form av høgt totalt bakterietal eller funn av fekale indikatorbakteriar. Enkelte hadde kvalitetsproblem i form av lukt, smak, farge og høg turbiditet (Tabell V3-10). Talet på personar som fekk drikkevatn frå dei ulike vassverka varierte frå ca. 20 til ca (Tabell V3-11), med eit gjennomsnitt på ca personar (median = personar; modus = 100 personar). Dei vassverka som var med i undersøkinga, kunne til saman forsyna ca. 2,9 mill. menneske med drikkevatn. Innsamling av prøvar Prøvar av råvatn blei tekne ut anten av personell ved Seksjon for parasittologi, NVH, av personell ved kommunale næringsmiddeltilsyn, eller av kommunetilsette med ansvar for drifta av vassverka. I dei to sistnemnde tilfella hadde dei som tok ut prøvane fått munnleg instruks om prøvetakinga frå prosjektleiar. I dei fleste tilfella blei det teke ut prøvar av ubehandla råvatn frå råvasskran eller tilsvarande i sjølve vassverket, men enkelte prøvar frå små vassverk utan behandling av vatnet blei tekne ut frå kran på distribusjonsnettet, og nokre få prøvar, vesentleg frå reservevasskjelder, måtte takast direkte frå vasskjelda nær vassverket. Ved prøveuttaket blei råvatnet til kvar prøve vanlegvis tappa/fylt på éi tiliters plastkanne, men av og til blei to femliters plastkanner nytta. Til prøvetakinga nytta ein dels nyinnkjøpte og tidlegare ubrukte plastkanner, som ikkje hadde gjennomgått noka form for behandling, og dels tidlegare brukte plastkanner, som hadde gjennomgått grundig behandling for å fjerna eventuelle parasittar (sjå seinare). Etter prøveuttaket blei kanner med råvatn så snart som råd transporterte inn til laboratoriet ved Seksjon for parasittologi for analyse. Ein del prøvar blei tekne ut og/eller transporterte inn av personell ved Seksjon for parasittologi, andre blei sendt via posten eller trans- portfirma, eller frakta inn av studentar ved NVH eller tilsette ved kommunale næringsmiddeltilsyn. På grunn av det store talet på prøvar, dei mange involverte i prøveuttakinga og den store geografiske spreiinga av prøveuttaksstadene var det ikkje mogeleg å standardisera uttaket og innsendinga av prøvar. Dei aller fleste prøvane i undersøkinga (371 eller 91%) var på minst 10 liter råvatn slik intensjonen var, men frå enkelte plastkanner hadde det skjedd større eller mindre lekkasjar under innsendinga på grunn av for dårleg tilskrudd kork, slik at det filtrerte volumet låg mellom 6,5 liter og 9,75 liter (sjå Vedlegg 4 for meir detaljerte opplysningar om fordelinga av prøvevolum). Frå fire vassverk undersøkte ein i alt fem parallelle prøvar av både råvatn og ferdigbehandla drikkevatn. Desse vassverka nytta rask sandfiltrering og/eller klorering, og dei var dermed neppe i stand til å fjerna eventuelle oocyster/cyster i råvatnet. Dei fem prøvane av det behandla bruksvatnet er likevel ikkje tekne med i oppsummeringa av resultata eller i den statistiske handsaminga av materialet. Analysemetode Då undersøkinga av vassprøvar starta i juni 1998, førelåg det berre eit utkast til US EPA Method 1622 for undersøking av vatn for Cryptosporidium, og det fanst enno ikkje noko tilgjengeleg utkast til US EPA Method 1623 for undersøking av vatn for både Cryptosporidium og Giardia. Eit viktig element i sistnemnde metode er samtidig immunomagnetisk separasjon (IMS) av både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster frå konsentrerte vassprøvar. Reagensar til denne prosedyren var ikkje kommersielt tilgjengelege då undersøkinga starta, men prosjektet fekk tilgang til prøveeksemplar av desse reagensane direkte frå produsenten (Dynal AS, Oslo, Noreg). Seinare vart denne delen av metoden godkjend og innarbeidd i Method Gjennom heile undersøkinga blei det nytta ein analysemetode basert på utkastet til Method 1622 (Anonym 1997), men med modifikasjonar for å kunna undersøkja for både Cryptosporidium og Giardia. Den nytta analysemetoden var såleis heile tida også i samsvar med Method 1623, som blei offentleggjort i april 1999 (Anonym 1999c). Før undersøkinga på laboratoriet starta, vart plastkanna/plastkannene med råvassprøven rista grundig og eit lite volum vart teke ut for måling av turbiditeten (Hach turbidimeter 2100A). Den vidare undersøkinga av vassprøven for Cryptosporidium-oocyster og Giardiacyster kan inndelast i følgjande 5 hovudtrinn: a) membranfiltrering av vassprøven; b) utvasking (eluering) av oppsamla materiale frå membranfilteret; c) konsentrering av det utvaska materialet ved sentrifugering; d) isolasjon av parasittane frå konsentratet ved hjelp av immunomagnetisk separasjon; og e) påvising og identifikasjon av parasittane ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi og stadfesting av identiteten ved hjelp av interferenskontrastmikroskopi. Desse 5 trinna vil bli kort omtala i det følgjande. Ein meir detaljert omtale av dei ulike trinna finst i US EPA Method 1622 (Anonym, 1999b) og US EPA Method 1623 (Anonym, 1999c). a) Membranfiltrering: Vassprøven vart pumpa gjennom eit membranfilter under negativt trykk, det vil seia med pumpa plassert etter filteret. Ein nytta Isopore membranfilter med diameter 142 mm og porestorleik 2,0 µm (Millipore), som var plassert i ein standard 142 mm filteroppsats av rustfritt stål (Millipore). For å suga vatnet gjennom filteret nytta ein ei persistaltisk pumpe (Horizon Ecology Portable Masterflex Sampling Pump eller Watson Marlow 313F). Det filtrerte vatnet vart samla opp i ein tiliters gradert plastdunk, slik at ein kunne måla det volumet som faktisk vart filtrert. Ved fleire høve vart filteret tetta til før filtreringa av vassprøven var avslutta. Var det lite vatn att å filtrera, vart overflata av filteret skylt med destillert vatn, og skyljevatnet samla opp i eit begerglas for etterfølgjande konsentrasjon (punkt b og c), og deretter filtrerte ein resten av prøven med det same filteret. Ved rask tiltetting av filteret på grunn av mykje partikulært materiale i prøven, nytta ein to eller fleire filter. Det utvaska materialet frå begge/alle filtera blei deretter slått saman og konsentrert (punkt b og c). b) Utvasking av tilbakehalde materiale på membranfilteret: Etter filtrering av vassprøven vart membranfilteret fjerna frå filteroppsatsen og overført til eit plastbeger (med avskrudd skrulokk). Filteret vart spylt grundig med destillert vatn og vaska grundig manuelt med ei vaskemiddeloppløysing og destillert vatn. Væska etter vaskinga av filteret vart slått over i 50 ml sentrifugerøyr, og meir vaskemiddeloppløysing og destillert vatn vart slått over filteret i plastbegeret. Membranfilteret vart trykt under væskeoverflata, og etter påskruing av lokket vart begeret sett i eit ultralydbad (Elma, Transsonic 310) og sonikert i 3 minutt. Membranfilteret vart vridd opp manuelt for å fjerna all væske, og deretter kasta. c) Konsentrering av det utvaska materialet ved sentrifugering: Væska etter vaskinga av filteret/filtera vart slått saman i 50 ml sentrifugerøyr og sentrifugert ved 1100 G i 10 minutt. Supernatanten vart sogen av, botnfallet i kvart røyr resuspendert, slått saman og sentrifugert på nytt som tidlegare for å få ein enkelt pellet med alt partikulært materiale frå vassprøven. d) Isolasjon av Cryptosporidium og Giardia ved hjelp av immunomagnetisk separasjon: Botnfallet etter siste sentrifugering vart resuspendert i 10 ml destillert vatn, eventuelt i to eller fleire volum à 10 ml, dersom sluttpelleten var større enn 0,5 ml. Det suspenderte 16 17

9 KAPITTEL 5. Materiale og metodar KAPITTEL 5. Materiale og metodar materialet vart tilsett paramagnetiske kuler kopla til monoklonale antistoff mot respektive Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster (Dynal GC-Combo; Dynal AS), og gjennomgjekk deretter immunomagnetisk separasjon (IMS) etter produsentens retningsliner og med spesialutstyr for føremålet (Dynal Sample Mixer; Dynal Magnetic Particle Concentrator MPC-1 og MPC-M; Dynal AS). Ved denne prosessen blir Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster bunde til dei paramagnetiske kulene og separert frå andre partiklar i prøven. Det endelege konsentratet etter IMS var på om lag 50 µl for kvar 10 ml av resuspendert materiale etter sentrifugeringa. Konsentratet vart overført til eit immunfluorescensobjektglas med eitt sirkulært, klart prøvefelt med diameter ca. 9 mm (Dynal Spot-On; Dynal AS), og lufttørka. e) Påvising og identifikasjon av Cryptosporidium og Giardia ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi: Etter lufttørking av prøvekonsentratet på immunfluorescensobjektglaset, vart materialet fiksert i metanol og inkubert med fluoresceinisothiocyanat (FITC)-merka monoklonale antistoff mot respektive Cryptosporidium-oocyster og Giardiacyster (AquaGlo G/C direct; Waterborne Inc., New Orleans). Etter fjerning av overskytande antistoff, vart 4'6-diamidino-2-phenyl-indol (DAPI) tilsett i 1 minutt, og det farga preparatet vart så skylt med litt destillert vatn. Etter tørking vart preparatet tilsett ein liten dråpe monteringsmedium som inneheldt DABCO (1,4-diazabicyclo[2.2.2]octan), og eit dekkglas blei lagt over. Preparatet vart deretter systematisk gjennomsøkt ved hjelp av eit lysmikroskop (Leica DM LB) utstyrt med filtersystem for ultrafiolett (DAPI) og blå (FITC) eksitasjon ved pålys-fluorescens. Gjennomsøkinga skjedde ved 200X forstørring, medan mogelege oocyster og cyster blei nærare undersøkt ved 400X og eventuelt opptak av DAPI blei registrert. Interferenskontrastmikroskopi (DIC/Nomarski) vart også nytta for å stadfesta eller avkrefta mistanken om at dei parasittliknande strukturane var oocyster eller cyster. Preparat som inneheldt parasittar, vart forsegla med neglelakk rundt dekkglaset og arkivert. Reingjering for å unngå krysskontaminering Sidan mykje av utstyret som var i kontakt med vassprøvane var gjenbruksutstyr (plastkanner, slangar, filteroppsats, begerglas m.m.), var det svært viktig å redusera risikoen for krysskontaminering mellom ulike prøvar. Det er blitt rapportert at oocyster og cyster som blir utsette for natriumhypoklorittoppløysing, vil få øydelagt dei epitopane som dei monoklonale antistoffa som blir nytta til påvising av parasittane, bind seg til. Slike skadde parasittar vil dermed ikkje kunna bli oppdaga ved immunfluorescensmikroskopi. Alt gjenbruksutstyr vart difor lagt i ei 10% natriumhypoklorittoppløysing i minimum 30 minutt, og deretter skylt for hand og vaska to gonger i ei vanleg oppvaskmaskin ved ein vasstemperatur på 60 C. Kontrollforsøk Gjenvinningsprosent for oocyster/cyster i nyleg inokulerte prøvar Sidan metodane som blei nytta i prosjektet var nye og lite utprøvde, i det minste i første fase av undersøkinga, var det viktig å køyra positive kontrollprøvar for å evaluera gjenvinningsprosenten for heile metoden under eitt. Med jamne mellomrom gjennom heile forsøksperioden undersøkte ein difor kjende positive prøvar. I alt vart 15 inokulerte prøvar undersøkte (Vedlegg 5). Ved desse kontrollforsøka nytta ein anten destillert vatn, kranvatn ved NVH, eller råvatn, der ein samtidig utteken prøve hadde blitt funnen å vera negativ for parasittar. Tiliters prøvar av vatn vart inokulert med (tilsett) ein suspensjon med ei estimert mengde oocyster og cyster. Konsentrasjonen av parasittar i den tilsette suspensjonen vart kontrollert ved å plassera same volum av suspensjonen direkte på eit fluorecensobjektglas, og deretter telja oocyster og cyster etter lufttørking, fiksering og farging av preparatet. Den inokulerte vassprøven vart deretter behandla på same måte som råvassprøvane (sjå framanfor), og dei påviste oocystene og cystene vart talde. Ein samanlikna så talet på inokulerte oocyster/cyster med talet på gjenfunne oocyster/cyster og rekna ut gjenvinningsprosenten for heile metoden (dvs. for alle trinna i metoden under eitt). Gjenvinningsprosent i relasjon til lagringstid og lagringstemperatur for prøvane I Method 1622 og Method 1623 (Anonym, 1999b og c) er det gjeve nøyaktige retningsliner ikkje berre for sjølve analysen av vassprøvane, men også for prøveuttak, innsending og lagring av prøvane. Metodane krev at prøvane skal sendast til laboratoriet same dag som dei blir tekne ut, og at dei er framme på laboratoriet innan 24 timar etter uttaket. Prøvane skal dessutan helst haldast ved ein temperatur mellom 0 C og 8 C frå prøveuttak til analysen startar. Filtrering og konsentrering av prøvane for IMS skal vera avslutta innan 72 timar etter prøveuttaket, og IMS, fiksering og immunfluorescensfarging skal vera avslutta innan 24 timar etter IMS. Etter at preparata har blitt klare for mikroskopering, skal dei undersøkjast innan 72 timar. Totalt skal det dermed maksimalt ta 7 døgn frå prøveuttak til prøvane er ferdig undersøkte. Sjølv om ein heile tida prøvde å halda tidsfristane nemnde ovanfor, viste det seg snart at det var praktisk vanskeleg eller uråd i mange tilfelle å få prøvane fram til laboratoriet innan 24 timar etter uttaket. Dette gjaldt særleg prøvar som blei sende pr. post eller transportbyrå. Prøvar som kom til laboratoriet utpå fredag, kunne som regel ikkje undersøkjast før måndag. Det kunne såleis gå opptil ei veke frå uttak til laboratorieundersøkinga starta. Vidare var det ofte uråd å halda prøvane nedkjølte før og under innsendinga. Men straks dei kom til laboratoriet blei dei lagra ved 4 C inntil filtreringa starta. For å undersøkja om lagringstida og lagringstemperaturen for vassprøvar i tiliters plastkanner hadde noko å seia for gjenvinningsprosenten av oocyster/cyster, blei det gjennomført eit enkelt podingsforsøk. I november 1999 vart kvar av tretti tiliters plastkanner (PE-HD; Dynoplast AS) fylte med 10 liter råvatn frå Maridalsvannet i Oset vannrenseanlegg, Oslo. Denne råvasskjelda hadde blitt regelmessig undersøkt for parasittar dei føregåande 15 månadene og hadde svært låge nivå av både Cryptosporidium og Giardia (39 tiliters prøvar undersøkt; 37 negative, ei Giardiacyste påvist i ein prøve; ei Cryptosporidium-oocyste påvist i ein prøve; sjå også Vedlegg 1). Turbiditeten til vatnet utteke i november 1999 var 0,75 NTU. På laboratoriet vart to av vassprøvane undersøkte direkte (utan tilsetjing av parasittar). Kvar av dei 28 andre prøvane vart tilsett 50 µl av ein suspensjon som inneheldt Cryptosporidium parvum-oocyster og Giardia intestinalis-cyster. Talet på oocyster og cyster i dette volumet hadde blitt estimert ved å telja parasittane i ein ufortynna suspensjon i eit hemocytometer. Frå denne suspensjonen blei det laga fortynningar for å få ønskt parasittmengde i podingsvolumet. Ein kontrollerte også talet på parasittar i podingsvolumet ved å overføra 50 µl direkte til kvart av fire immunfluorescensobjektglas, for deretter å telja alle oocyster/cyster ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi etter fiksering og farging. Basert på morfologien ved lysmikroskopi var ca. 60% av Cryptosporidium-oocystene og 30% av Giardia-cystene intakte då dei blei tilsett plastkannene med vatn. Etter tilsetjing av parasittar vart vatnet i plastkannene blanda grundig. Ti av dei poda kannene vart sette i eit mørkt kjølerom ved ein temperatur mellom 0 C og 4 C. Dei resterande inokulerte kannene stod ved romtemperatur (mellom 18 C og 22 C) og med naturleg veksling mellom dagslys og nattemørke. Før filtrering vart vatnet i kannene blanda grundig. To inokulerte kanner vart undersøkte innan 3 timar etter podinga (2 og 2,5 t). Dei andre kannene vart deretter undersøkte 1, 2, 3, 7 og 14 døgn etter podinga. På kvar av desse dagane, bortsett på dag 14 etter podinga, undersøkte ein tre kanner som hadde stått i romtemperatur og tre kanner som hadde stått i kjølerom (sjå vedlegg 6). Prosessen fram til ferdigstilling av mikroskopiske preparat, det vil seia frå oppstart av filtreringa til lufttørking av konsentratet på objektglaset, vart gjennomført på 5 timar for alle prøvane. Dei mikroskopiske preparata vart undersøkte innan 72 timar etter farging. Statistisk analyse av data Data frå prøveundersøkingane og spørjeskjemaet om vasskjeldene vart registrerte på rekneark (Microsoft Excel) og oppsummerte med deskriptiv statistikk. Mogelege samanhengar mellom parasittfunn og ulike typar påverknad av nedbørsfeltet/vasskjeldene vart undersøkt ved hjelp av krysstabellar og Kjikvadrat-testar. For enkelte samanhengar blei det rekna ut verdi for relativ risiko. Gjenvinningsprosentane i inokulasjonsforsøka vart samanlikna med t-test og Mann-Whitney u-test etter sinus-transformering

10 KAPITTEL 6. Resultat KAPITTEL 6. Resultat Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i norske drikkevasskjelder Alle dei undersøkte vasskjeldene og eventuelle funn av parasittar er vist fylkesvis i Vedlegg 1. Av dei 147 undersøkte drikkevasskjeldene vart Cryptosporidium og/eller Giardia påvist ein eller fleire gonger i 47 (32%), medan ingen parasittar blei påvist i råvatnet til 100 vassverk (68%). Cryptosporidium åleine blei påvist i 20 (13,5%) vasskjelder, Giardia åleine i 11 (7,5%), og både Cryptosporidium og Giardia i 16 (11%) vasskjelder (Tabell 3). Av dei sistnemnde vasskjeldene blei begge parasittane påviste i same prøve i 9 vasskjelder og i prøvar uttekne på ulike prøvedatoar i 7 vasskjelder. Når det gjeld geografisk fordeling av parasittfunn, vart Cryptosporidium og/eller Giardia påvist i drikkevasskjelder i 14 av 19 fylke (74%). Av dei 408 undersøkte prøvane vart Cryptosporidium og/eller Giardia påvist i 103 (25%), medan ingen parasittar blei påvist i 305 (75%) prøvar. Cryptosporidium åleine blei påvist i 55 (13,5%) prøvar, Giardia åleine i 38 (9%), og både Cryptosporidium og Giardia i 10 (2,5%) prøvar (Tabell 4). Det blei påvist 1 Cryptosporidiumoocyste pr. 10 liter i ein av prøvane av ferdigbehandla drikkevatn. I den samtidig uttekne prøven av råvatn vart det påvist 1 Cryptosporidium-oocyste og 1 Giardia-cyste. Dei fire andre prøvane av bruksvatn var negative for parasittar. Tre av dei parallelt uttekne prøvane av råvatn var også negative, medan ein av dei inneheldt 1 Giardia-cyste pr. 10 liter. Cryptosporidium-oocyster/10 liter Giardia-cyster/10 liter 1-1,2 2-2, ,2 2-2,2 3-4 Tal prøvar Tabell 5: Fordeling av prøvar med ulike konsentrasjonar av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 103 prøvar av råvatn med funn av Cryptosporidium og/eller Giardia. Vasskjelde Talet på Talet på Ingen para- Berre Crypto- Berre Giardia Både Cryptoprøve prøvar sittar påvist sporidium påvist påvist sporidium og uttak Giardia påvist N a % b N a % b N a % b N a % b Funn av parasittar Talet på I prosent vasskjelder av alle Ingen parasittar påvist Parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist 20 13,5 Berre Giardia-cyster påvist 11 7,5 Både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster påvist Tabell 3: Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 147 norske drikkevasskjelder basert på 408 enkeltprøvar. Funn av parasittar Talet på I prosent prøvar av alle Ingen parasittar påvist Parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist 55 13,5 Berre Giardia-cyster påvist 38 9 Både Cryptosporidium-oocyster og 10 2,5 Giardia-cyster påvist Konsentrasjonar av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i råvatnet Konsentrasjonen av parasittar i prøvane er oppgjeve som oocyster/cyster pr. 10 liter råvatn, uavhengig av filtrert volum. Konsentrasjonane av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i dei positive prøvane er vist i Tabell 5. Generelt var konsentrasjonane låge, med funn av berre ei oocyste eller cyste i dei fleste positive prøvane (78% av prøvane med Cryptosporidium og 81% av prøvane med Giardia). Høgste påviste konsentrasjon av Cryptosporidiumoocyster var 3,75 oocyster/10 liter (3 oocyster/8 liter) i ein enkelt prøve, og høgste påviste konsentrasjon av Giardia-cyster var 3 cyster/10 liter i ein enkelt prøve. I prøvar der begge parasittane blei påviste, var gjerne konsentrasjonane høgare enn når berre ein av dei blei påvist. Såleis hadde 5 av 10 prøvar (50%) med funn av begge parasittar, høgare konsentrasjonar enn 1 oocyste og/eller 1 cyste pr. 10 liter, medan berre 18 av 93 prøvar (19%) med funn av berre den eine parasitten hadde høgare konsentrasjonar enn 1 oocyste/cyste pr. 10 liter (0.01<p<0.05). Glomma (ved Fet) Maridalsvannet Stakkastadvannet Elvåga Langlivann Omaelva Alunsjøen Kurlatjørn Svartevatnet Ulvvatnet Jordalsvatnet Svartediket Risneselva Sædalen Glitrevann Nidelva Urvann Engjadalsvatnet Tabell 4: Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 408 enkeltprøvar av råvatn frå 147 norske drikkevasskjelder. Tabell 6: Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 18 vasskjelder med 3 eller fleire prøveuttak. a: N = talet på prøveuttak med vedkomande resultat b: % = i prosent av alle prøveuttak 20 21

11 KAPITTEL 6. Resultat KAPITTEL 6. Resultat Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardiacyster i relasjon til talet på prøveuttak Talet på prøvar hadde stor innverknad på funn eller ikkje-funn av parasittar i dei undersøkte vasskjeldene. Når ein tek med alle 408 prøvane, blei det altså påvist parasittar i 47 (32%) av dei 147 vasskjeldene. Om ein derimot hadde late kvar vasskjelde berre vore representert med éin prøve, og berre hadde teke med den først undersøkte prøven hos alle, ville 30 (20%) av vasskjeldene vore positive for parasittar. Frå 18 stader vart det teke ut prøvar tre eller fleire gonger, og frå fem av desse vart det teke ut prøvar 10 eller fleire gonger (Tabell 6). Av desse 18 vasskjeldene, var 14 (78%) positive for parasittar. Resultata frå dei sistnemnde 18 vasskjeldene er oppsummerte i Tabell 6, medan dei einskilde prøveresultata kan finnast i Vedlegg 1. I dei fleste av desse vasskjeldene varierte førekomsten av Cryptosporidium-oocyster og Giardiacyster ein god del mellom ulike prøvar/prøveuttak. Berre fire (22%) vasskjelder hadde same resultat kvar gong, og her var alle prøvane negative. Tretten av vasskjeldene veksla mellom å vera positive og negative for parasittar ved ulike prøveuttak. Hjå ti av desse (71% av alle) vart det påvist parasittar ved under halvparten av prøveuttaka, hjå to (14%) ved halvparten av prøveuttaka, og hjå ei (7%) ved meir enn halvparten av prøveuttaka. Frå ei vasskjelde var alle tre prøvane positive, men likevel ulike, ettersom Cryptosporidium åleine blei påvist i ein prøve, Giardia åleine i ein prøve, og både Cryptosporidium og Giardia i ein prøve. Kontrollforsøk Gjenvinningsprosent i nyleg inokulerte prøvar Resultata frå dei 15 inokulerte vassprøvane indikerte at gjenvinningsprosenten for metoden under eitt var tilfredsstillande gjennom heile prøveinnsamlingsperioden. Resultata for dei enkelte prøvane er oppførte i Vedlegg 5. Gjenvinningsprosenten for Giardiacyster varierte frå 48% til 89% (i gjennomsnitt 67%) og gjenvinningsprosenten for Cryptosporidium-oocyster varierte frå 22% til 63% (i gjennomsnitt 43%). Gjenvinningsprosenten var signifikant høgare (P<0,05) for Giardiacyster enn for Cryptosporidium-oocyster. Det var ingen signifikant skilnad i gjenvinningsprosenten for oocyster og cyster mellom prøvar av respektive råvatn, kranvatn og destillert vatn. Gjenvinningsprosent i inokulerte prøvar etter lagring Korkje Cryptosporidium-oocyster eller Giardia-cyster vart påviste i dei to upoda prøvane. Direkte teljing av oocyster og cyster i fire parallellar av podingsvolumet ved hjelp av immunfluorescensmikroskopi viste at dette i gjennomsnitt inneheldt om lag 166 Cryptosporidium-oocyster (variasjonsbreidde: ) og om lag 231 Giardiacyster (variasjonsbreidde: ). Gjenvinningsprosenten i dei to prøvane som blei undersøkt direkte (innan 3 timar etter podinga) var 55% for Cryptosporidium og 57% for Giardia. Det kunne ikkje påvisast nokon signifikant skilnad i gjenvinningsprosenten mellom dei to prøvane som blei undersøkt direkte og prøvane som blei lagra i ulike periodar (1-14 døgn) med eller utan kjøling. Meir detaljerte resultat frå forsøket er vist i Vedlegg 6. Resultata er også publiserte i ein eigen artikkel (Robertson & Gjerde, 2000). Parasittfunn i relasjon til turbiditet Turbiditeten til alle vassprøvane vart målt like før filtrering. Turbiditeten varierte frå 0,1 NTU (nephlometric turbidity units) til 7,6 NTU (gjennomsnitt = 1,15 Funn av parasittar Turbiditet <2,0 NTU Turbiditet 2,0 NTU NTU; median = 0,9 NTU; modus = 0,1 NTU). Funn av parasittar i prøvar med respektive høg og låg turbiditet er vist i Tabell 7. Kjikvadrat-test på dette materialet viste at det var signifikant (p<0,01) større sannsynlegheit for at prøvar med høg turbiditet ( 2,0 NTU) skulle innehalda parasittar enn at prøvar med låg turbiditet (<2,0 NTU) skulle gjera det. Derimot kunne det ikkje påvisast nokon signifikant samanheng mellom turbiditeten og konsentrasjonen av parasittar i prøvane. Talet på prøvar % av prøvane Talet på prøvar % av prøvane Ingen parasittar påvist Parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist Berre Giardia-cyster påvist Tabell 8: Funn av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 78 råvassprøvar frå Glomma i relasjon til prøvane sin turbiditet. Frå fem vasskjelder (Glomma ved Fet, Elvåga, Langlivann, Maridalsvannet, Stakkastadvannet) vart det teke ut prøvar så mange gonger at det hadde vore mogeleg å undersøkja om det var nokon samanheng mellom turbiditet og funn av parasittar i dei enkelte vasskjeldene. Men prøvane frå fire av desse vasskjeldene hadde låg turbiditet gjennom heile kartleggingsperioden (93-100% av prøvane med turbiditet <2,0 NTU), og i om lag 95% av prøvane frå den eine av desse vasskjeldene blei det ikkje påvist parasittar. Det var såleis berre prøvane frå Glomma ved Fet som kunne nyttast for å undersøkja samanhengen mellom turbiditet og parasittfunn i ei enkelt vasskjelde. I prøvane frå denne staden varierte turbiditeten mellom 0,5 NTU og 7,6 NTU (gjennomsnitt = 4,05; median = 4,05; modus=0,9), og Cryptosporidium og/eller Giardia vart påvist i 44% av 78 prøvar. Fordelinga av positive og negative prøvar i relasjon til turbiditeten til prøvane er vist i Tabell 8. Ved Kjikvadrat-test vart det ikkje påvist nokon statistisk signifikant samanheng mellom turbiditet og funn av parasittar i denne vasskjelda, men resultata indikerte at ein slik samanheng ville ha blitt avdekt ved ytterlegare prøvetaking. Prøvar med høg turbiditet ( 2,0 NTU) hadde ikkje signifikant (p>0,05) større sjanse for å innehalda parasittar enn prøvar med låg turbiditet, og sju prøvar med dei fem lågaste verdiane for turbiditet (0,5 til 0,7 NTU) inneheldt alle parasittar. Det vart heller ikkje påvist nokon samanheng mellom turbiditeten og konsentrasjonen av Cryptosporidium-oocyster eller Giardia-cyster i prøvane frå denne vasskjelda. Funn av parasittar Turbiditet <2,0 NTU Turbiditet 2,0 NTU Talet på prøvar % av prøvane Talet på prøvar % av prøvane Ingen parasittar påvist Parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist Berre Giardia-cyster påvist Både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster påvist Funn av parasittar Vår Sommar Haust Vinter (mars-mai) (juni-aug.) (sept.-nov.) (des.-febr.) N=114 N=86 N=150 N=58 Tal % Tal % Tal % Tal % Ingen parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist Berre Giardia-cyster påvist Både Cryptosporidium-oocyster og 1 < Giardia-cyster påvist Tabell 7: Funn av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i alle 408 råvassprøvane i relasjon til prøvane sin turbiditet. Tabell 9: Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i alle 408 råvassprøvane i relasjon til årstid for prøveuttaket. N = talet på prøvar totalt i perioden 22 23

12 KAPITTEL 6. Resultat KAPITTEL 6. Resultat Parasittfunn i relasjon til årstid Prøvar av råvatn vart samla inn og analysert i perioden frå juni 1998 til november 1999, slik at ein kunne undersøkja datamaterialet for eventuelle årstidsvariasjonar i førekomsten av parasittar. Fordelinga av positive og negative prøvar etter årstid er vist i Tabell 9. Prosentvis vart det påvist flest positive prøvar sommar og vinter, og færrast om våren. Men det kunne ikkje påvisast nokon statistisk signifikant samanheng mellom ulike årstider og førekomst av Cryptosporidium og Giardia i vassprøvane. Eventuelle årstidsvariasjonar i førekomsten kunne ha blitt kamuflert i heile materialet på grunn av at prøvane stamma frå mange ulike vasskjelder med ulik påverknad og ulikt klima. Ein såg difor nærare på resultata frå ei enkelt vasskjelde (Glomma ved Fet), som det vart teke prøvar frå med korte mellomrom i perioden frå juli 1998 til juni I denne vasskjelda vart dessutan Cryptosporidium og Giardia påviste nokså hyppig. Fordelinga av positive og negative prøvar etter årstid er vist i Tabell 10. Prosentvis vart det påvist flest positive prøvar om våren, og færrast om hausten. Men heller ikkje for denne vasskjelda kunne det påvisast nokon statistisk signifikant samanheng mellom årstid og førekomst av Cryptosporidium og Giardia i vassprøvane. Parasittfunn i relasjon til påverknad i nedbørsfeltet På grunnlag av prøveresultata (Vedlegg 1) og data om dei undersøkte vasskjeldene frå spørjeundersøkinga (Vedlegg 2) vart det laga krysstabellar som vart analyserte statistisk med ein serie Kjikvadrat-testar for å sjå om det kunne påvisast nokon samanheng mellom ulike faktorar i nedbørsfeltet og førekomst av Cryptosporidium og Giardia. Vasskjeldetype: Det vart ikkje påvist nokon samanheng mellom type vasskjelde (innsjø, vatn, tjern, elv/bekk, oppkomme/brønn) og førekomst av nokon av parasittane. Hovudkarakteristikk av nedbørsfeltet: Det var like stor sannsynlegheit for å finna parasittar i vasskjelder med nedbørsfelt i tilnærma urørt natur, eller med nedbørsfelt berre påverka av friluftsliv, som i vasskjelder med nedbørsfelt påverka av husdyr eller av moderate eller store kloakkutslepp. Jordbruksaktivitet: Det var ein signifikant (0,01<p<0,05) større sannsynlegheit for førekomst av parasittar i vasskjelder som hadde mange husdyr i nedbørsfeltet, enn i vasskjelder som anten berre hadde få eller moderat med husdyr i nedbørsfeltet, som ikkje hadde jordbruksaktivitet i det heile, eller som berre hadde kornproduksjon. Det vart likevel påvist parasittar i 40 (30% av alle) av dei 133 vasskjeldene som ikkje hadde mange husdyr i nedbørsfeltet. Dei vanlegaste husdyrslaga i tilknyting til vasskjelder med mange husdyr i nedbørsfeltet, var storfe og sau, som begge fanst ved 93% av desse vasskjeldene. Andre husdyrslag der det var mange husdyr innanfor nedbørsfeltet, var hest, gris og pelsdyr. Spreiing av husdyrgjødsel: Det var ikkje større sannsynlegheit for å finna parasittar i vasskjelder med spreiing av husdyrgjødsel i nedbørsfeltet enn i vasskjelder utan slik spreiing. Det vart heller ikkje påvist nokon samanheng mellom dei ulike gradene av gjødselspreiing (litt, ein del, mykje) i nedbørsfeltet og påvising av Cryptosporidium og/eller Giardia i vasskjeldene. Beiting av husdyr: Det var ikkje større sannsynlegheit for å finna parasittar i vasskjelder som hadde husdyrbeiting i nedbørsfeltet, enn i vasskjelder utan slik beiting. Det vart heller ikkje påvist nokon samanheng mellom dei ulike Funn av parasittar Vår Sommar Haust Vinter (mars-mai) (juni-aug.) (sept.-nov.) (des.-febr.) N=20 N=20 N=26 N=12 Tal % Tal % Tal % Tal % Ingen parasittar påvist Berre Cryptosporidium-oocyster påvist Berre Giardia-cyster påvist Tabell 10: Førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i 78 råvassprøvar frå ei enkelt vasskjelde (Glomma ved Fet) i relasjon til årstid for uttaket av prøvane. N = talet på prøvar totalt i perioden Påverknad i nedbørsfeltet RRc* P-verdi 95% testbasert konfidensintervall Mange husdyr 1,90 0,022 1,10 til 3,30 Moderat til stor grad av husdyrbeiting 1,23 0,496 0,68 til 2,23 Moderat til stor grad av gjødselspreiing 1,06 0,961 0,10 til 10,90 Utslepp av kloakk 0,95 0,974 0,05 til 20,25 Kvalitetsproblem på drikkevatnet 0,81 0,398 0,61 til 1,32 Moderat til stor populasjon av ville dyr 0,60 0,840 <0,01 til 85,26 Tabell 11: Samanlikning av den relative risikoen for førekomst av Cryptosporidium-oocyster og/eller Giardia-cyster i vassprøvar frå vasskjelder med ulik påverknad i nedbørsfeltet. *RRc = "Crude" relativ risiko gradene av husdyrbeiting (litt, ein del, mykje) i nedbørsfeltet og påvising av Cryptosporidium og/eller Giardia i vasskjeldene. Men i fire av åtte (50%) vasskjelder med mykje husdyrbeiting i området rundt, blei det påvist parasittar. Tre av desse positive (38%) hadde mange husdyr generelt i nedbørsfeltet. Ville dyr i nedbørsfeltet: Sidan berre seks vasskjelder (4%) ikkje hadde ville dyr i nedbørsfeltet, og berre 3 vasskjelder (2%) hadde mange ville dyr i nedbørsfeltet, kunne ein berre foreta ei samanlikning mellom vasskjelder med ingen eller få ville dyr, og vasskjelder med moderat eller mange ville dyr i nedbørsfeltet. Det var ikkje større sannsynlegheit for påvising av parasittar i vasskjelder med moderat til mange ville dyr i nedbørsfeltet enn i vasskjelder med få eller ingen ville dyr i nedbørsfeltet. Det blei heller ikkje påvist nokon samanheng mellom førekomst av spesielle arter av ville dyr i nedbørsfeltet, og funn av parasittar. Det blei såleis ikkje påvist nokon samanheng mellom førekomst av bever og funn av Giardia. Vasskvalitet: Det vart ikkje påvist nokon samanheng mellom påvising av parasittar i vasskjeldene og førekomst av ulike typar av kvalitetsmanglar/-feil på drikkevatn levert frå vasskjeldene. Den relative risikoen for førekomst av Cryptosporidium-oocyster og/eller Giardia-cyster i vassprøvar frå vasskjelder med ulik påverknad i nedbørsfeltet er vist i Tabell

13 KAPITTEL 7. Diskusjon KAPITTEL 7. Diskusjon Førekomst Denne undersøkinga viser at Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster er relativt utbreidde i norske drikkevasskjelder. Ein fjerdedel av dei undersøkte prøvane inneheldt den eine eller begge parasittane, og 32% av dei undersøkte drikkevasskjeldene hadde minst ein prøve som inneheldt Cryptosporidiumoocyster og/eller Giardia-cyster. Så vidt vi kjenner til, representerer denne undersøkinga den første påvisinga av desse parasittane i norske drikkevasskjelder. Funna bør medføra at ein frå no av tek desse to parasittane på alvor i arbeidet med drikkevasskvaliteten i Noreg og i samband med oppklaring av vassborne utbrot av diarésjukdom hos menneske her i landet. Tilsvarande kartlegging av førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i råvasskjelder i andre land, særleg i Storbritannia og USA, har vist både lågare og høgare førekomst, og dei norske tala representerer eit middels høgt nivå. Resultata av utanlandske kartleggingar er samanlikna i ulike oversiktsartiklar, m.a. hos Smith et al. (1995). I ei kartlegging i Sverige i (Hansen & Stenström, 1998) vart Giardia og Cryptosporidium påvist i respektive 26% og 32% av 50 vassprøvar frå 26 råvasskjelder. Minst ein av parasittane blei påvist i 38% av prøvane og i 58% av råvasskjeldene. Den relativt hyppige påvisinga av Cryptosporidium og Giardia i norske råvasskjelder tyder på at menneske (og dyr) kan bli smitta av desse parasittane via drikkevatnet her i landet. Ved vurderinga av funna må ein likevel ta omsyn til at ein del av dei påviste oocystene/cystene kan ha vore døde, eller dei kan ha vore levande, men tilhøyrt stammer/genotypar som er lite eller ikkje smitte-farlege for menneske, eller dei kan ha vore smittefarlege, men lite virulente (sjukdomsframkallande) for menneske. Med den analysemetoden som blei nytta, var det ikkje mogeleg å avgjera om dei påviste parasittane var døde eller levande og potensielt smittefarlege (inntil fikseringa). Den mest pålitelege testen for infektivitet er eksperimentell infeksjon av forsøksdyr, men dette er i praksis ofte uråd å utføra med oocyster/cyster frå råvatn/drikkevatn på grunn av dei låge konsentrasjonane av parasittane i slike prøvar. Og sjølv om slike oocyster/cyster er smittefarlege for forsøksdyr, treng dei ikkje vera det for menneske. For å avgjera kva stamme/genotype parasittane tilhøyrer, er det naudsynt med molekylærbiologiske undersøkingar. Når ein skal vurdera risikoen for sjukdom på grunn av smitte via drikkevatnet, må ein også ta omsyn til konsentrasjonen av parasittar i vatnet. Generelt var det få parasittar i dei positive prøvane, som regel 1 oocyste/cyste pr. 10 liter råvatn. Men den infektive dosen for desse parasittane er låg (Du Pont et al., 1995; Rendtorff, 1979), med ein median infektiv dose på rundt 200 oocyster for Cryptosporidium og cyster for Giardia. Ein reknar med at inntak av berre 1 oocyste eller cyste i visse tilfelle kan føra til infeksjon. Dei påviste konsentrasjonane av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i tilsvarande undersøkingar i andre land, har også stort sett vore låge (Smith et al., 1995), men dei har variert etter vasskjeldetype og påverknad i nedbørsfeltet. I den svenske kartlegginga (Hansen & Stenström, 1998) vart det derimot funne markert høgare konsentrasjonar av oocyster/cyster (om lag 8 Giardia-cyster pr. 10 liter og om lag 15 Cryptosporidium-oocyster pr. 10 liter) enn i denne undersøkinga. Dette kan skuldast at den svenske kartlegginga hovudsakleg omfatta vasskjelder med påverknad frå jordbruk og/eller utslepp av avløpsvatn frå kloakkreinseanlegg. Elles er det vanskeleg å samanlikna resultata frå ulike undersøkingar av di det er blitt nytta ulike analysemetodar, med svært ulik evne til å påvisa oocyster/cyster i vatn. Det må også understrekast at denne undersøkinga gjaldt råvatn, og ikkje det ferdige bruksvatnet. Visse typar behandling av råvatnet i vassverka kan fjerna Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster fullstendig (membranfiltrering) eller i stor grad (kjemisk felling/filtrering, langsamfiltrering, diatomitfilter), eller behandlinga kan drepa eller svekka ein del av parasittane (t.d. ein liten effekt av desinfeksjon på oocyster og cyster, særleg på slike som er skadde frå før) (Smith et al., 1995; Robertson et al., 1994). Men i mange vassverk i Noreg er det nesten ingen behandling av råvatnet, bortsett frå grovsiling, før det blir sendt ut til forbrukarane. Ein må rekna med at drikkevatn frå slike vassverk inneheld parasittar i dei same konsentrasjonane som råvatnet. Det same er tilfellet for drikkevatn frå vassverk som berre har desinfeksjon (klorering, ozonering, UV-stråling), men her kan det kanskje bli ein liten reduksjon i talet på infektive oocyster/cyster, avhengig av kor kraftig desinfeksjon som blir nytta. Den eine positive prøven av bruksvatn (1 Cryptosporidium-oocyste pr. 10 liter) stamma frå eit vassverk som berre hadde grovsiling og klorering, og dette understrekar at bruksvatn frå vassverk utan felling og/eller visse typar filtrering av råvatnet, kan innehalda parasittar også i Noreg. Påvisinga av Cryptosporidium i ein av to prøvar av råvatn frå ein grunnvassbrønn viser at heller ikkje slikt råvatn alltid er fritt for parasittar, sjølv om grunnvasskjelder generelt er langt mindre utsette for å bli tilført oocyster/- cyster enn overflatevasskjelder. Grunnvassbrønnar kan bli kontaminerte ved at overflatevatn med parasittar renn inn i dei ovanfrå, eller ved at oocyster/cyster trengjer ned gjennom oppsprokke fjell. Også i utlandet er det gjort funn av Cryptosporidium og Giardia i råvatn frå grunnvassbrønnar, og parasittkontaminert grunnvatn har ført til enkelte sjukdomsutbrot (Smith et al., 1995). Prøvetakingsfrekvens Førekomsten av Cryptosporidium og Giardia varierte ein god del mellom ulike prøveuttak frå same vasskjelde. I dei fleste vasskjeldene som det blei teke prøvar frå tre eller fleire gonger, blei det ikkje påvist parasittar ved fleirtalet av prøveuttaka. Dette viser at når konsentrasjonen av parasittane er låg til moderat i råvatnet, vil talet på prøvar/prøvetidspunkt ha stor innverknad på funn eller ikkje-funn av parasittar i ei vasskjelde. I denne kartlegginga blei det valt ein kombinasjon av hyppig prøvetaking i nokre få vasskjelder og berre eitt eller to prøveuttak i dei andre. Dette førte til at Cryptosporidium og/eller Giardia blei påvist i 32% av vasskjeldene. Med fleire prøveuttak frå fleire av dei undersøkte vasskjeldene, ville truleg parasittar ha blitt påvist i langt fleire av dei. Den reelle førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder er såleis truleg ein god del høgare enn det denne undersøkinga viser. Ein enkelt tiliters stikkprøve av råvatnet i ei vasskjelde treng ikkje vera representativ for heile vasskjelda, og ein slik prøve har avgrensa verdi for å avsløra om vasskjelda er forureina med Cryptosporidium og Giardia eller ikkje. Såleis må vasskjelder som i denne undersøkinga berre er blitt undersøkt nokre få gonger utan funn av parasittar, ikkje vurderast som parasittfrie eller "tryggare" enn vasskjelder der parasittar er blitt påviste. Prøveresultata seier oss dessutan hovudsakleg noko om situasjonen på prøvedatoen, og lite om situasjonen i framtida. Regelmessig prøvetaking over lengre periodar, slik som for Maridalsvannet og Glomma i denne undersøkinga, kan derimot gje sikrare informasjon om førekomsten av parasittar i vasskjeldene. Resultata tyder såleis på at det i heile prøvetakingsperioden var svært låg førekomst av Cryptosporidium og Giardia i Maridalsvannet, men relativt konstant førekomst av desse parasittane i Glomma. Risikoen for smitte via drikkevatn produsert av råvatn frå Glomma, er likevel liten på grunn av den typen vassbehandling dei aktuelle vassverka nyttar. Analysemetode Resultata frå dei inokulerte prøvane, både dei som blei undersøkt direkte og dei som blei undersøkt etter lagring, indikerte at analysemetoden fungerte tilfredsstilande og hadde relativt høg gjenvinningsprosent. Bruk av membranfiltrering er billegare enn bruk av kapselfiltrering, som er ein alternativ filtreringsmetode omtala i US EPA Method 1622 og 1623 (Anonym, 1999b og c), og resultata med membranfilter var innanfor krava til presisjon og gjenvinning. Undersøkinga av inokulerte kontrollprøvar etter lagring, indikerte at den lange transporttida utan kjøling for mange av dei innsendte prøvane, neppe hadde nokon negativ effekt for påvisinga av oocyster og cyster. Turbiditet og påverknad i nedbørsfeltet Datamaterialet vart analysert for å sjå om det var samanheng mellom turbiditeten, eller ulike typar påverknad i nedbørsfeltet, og førekomsten av Cryptosporidium og/eller Giardia. Slike analysar er nyttige i samband med ei risikovurdering, og for å få avklara om visse faktorar kan nyttast som indikatorar for auka smitterisiko med desse parasittane via drikkevatnet. Det vart berre påvist ein statistisk signifikant samanheng mellom to faktorar og førekomst av Cryptosporidium-oocyster og/eller Giardia-cyster i vasskjeldene. Desse to faktorane var (a) høg turbiditet ( 2,0 NTU) i råvatnet og (b) mange husdyr innanfor nedbørsfeltet. I USA har turbiditeten tidlegare blitt sett på som ein potensiell indikator for førekomst av Cryptosporidium (Morris et al., 1998), og høg turbiditet er målt i samband med funn av høge konsentrasjonar av oocyster og cyster (Le- Chevallier et al., 1991; Atherholt et al., 1998). I andre studiar (t.d. Thurman et al., 1998) er det derimot ikkje påvist nokon samanheng mellom turbiditeten og førekomsten av Cryptosporidium og Giardia. Resultata frå vår undersøking er heller ikkje heilt eintydige. Sjølv om det vart påvist ein signifikant samanheng mellom turbiditet og funn av parasittar i heile datamaterialet, kunne ein slik samanheng ikkje påvisast for den vasskjelda som vart undersøkt flest gonger (Glomma ved Fet), og der det var store variasjonar i turbiditeten og hyppige funn av parasittar. Turbiditeten må difor brukast med varsemd som ein indikator på førekomst av parasittar i vatnet. Sjølv om det synest å vera større sannsynlegheit for å finna parasittar i vatn med høg turbiditet enn i vatn med låg turbiditet, kan også vatn med låg turbiditet innehalda oocyster/cyster. Sidan både Cryptosporidium og Giardia kan finnast hos ei rekkje husdyr, var det ikkje overraskande at det blei påvist ein signifikant samanheng mellom førekomst av mange husdyr innanfor nedbørsfeltet og førekomst av Cryptosporidium og/eller Giardia i vasskjeldene. Ein veit likevel lite om utbreiinga av desse parasittane hos norske husdyr. Cryptosporidium parvum har vore kjent som årsak til kalvediaré her i landet sidan tidleg på 1980-talet (Landsverk & Tharaldsen, 1984), og parasitten blir no og då påvist i avføringsprøvar frå kalv innsendt til Seksjon for parasittologi, NVH (B. Gjerde, upublisert). Ein veit likevel lite om kor utbreidd denne parasitten er i den norske storfepopulasjonen og Giardia blei først påvist hos storfe her i landet i 1998 (B. Gjerde, upublisert). Når det gjeld førekomst av Cryptosporidium og Giardia hos andre husdyrslag som sau, hest, gris og hund, er endå mindre kjent om situasjonen her i landet. Ei nyleg oppstarta kartlegging av førekomsten av Cryptosporidium og Giardia hos hund ved Seksjon for parasittologi, NVH, tyder på at begge desse parasittane er relativt 26 27

14 KAPITTEL 7. Diskusjon KAPITTEL 7. Diskusjon vanlege hos dette dyreslaget (I.S. Hamnes, personleg opplysning). Ei rekkje utanlandske studiar har vist at både Cryptosporidium parvum og Giardia er vanlege og klinisk viktige parasittar hos ulike husdyr (de Graaf et al 1999; Holland 1990). Sjølv om stammer/genotypar av Cryptosporidium og Giardia frå ulike pattedyr kanskje er mindre infektive for menneske enn dei som kjem direkte frå menneske, har det vore utbrot av human kryptosporidiose og giardiose som ein trur skuldast smitte med oocyster/- cyster frå dyr. Nord-amerikansk bever (Castor canadensis) har i særleg grad blitt skulda for å vera kjelda til utbrot av vassboren giardiose hos menneske i Nord-Amerika (t.d. Dykes et al., 1980; Navin et al 1985). Men i denne undersøkinga kunne vi ikkje påvisa nokon samanheng mellom førekomst av europeisk bever (Castor fiber) i nedbørsfeltet og funn av Giardia-cyster i drikkevasskjelda. Sjølv om denne undersøkinga altså viste at det var størst sannsynlegheit for å finna parasittar i drikkevasskjelder med mange husdyr i nedbørsfeltet, må det understrekast at det også blei påvist parasittar i drikkevasskjelder utan mange husdyr i nærområdet. Førekomst i relasjon til årstid Årstidsvariasjonar i førekomsten av Cryptosporidium og Giardia både hos menneske, hos dyr og i miljøet har blitt påvist i fleire studiar i utlandet, og har blitt forklart med mellom anna årstidsbundne variasjonar i alderssamansetjinga og oppførselen til vertspopulasjonar (t.d. mange nyfødde/unge dyr om våren), faktorar i miljøet (t.d. periodar med og utan beiting og gjødselspreiing), og geografiske og klimatiske faktorar (t.d. temperatur, nedbør, snøsmelting). I land i tropane synest menneske å bli smitta av magetarmparasittar særleg i periodar med mykje nedbør (t.d. Moodley et al., 1991; Duong et al., 1991; Jongwutiwes et al., 1990; Shenoy et al., 1998; Nzeako, 1992). Men i tempererte område er situasjonen meir komplisert. Det var til dømes ei signifikant større sannsynlegheit for at barnehagebarn i Spania hadde infeksjonar med Cryptosporidium om vinteren og med Giardia om hausten enn til andre årstider (Rodriguez-Hernandez et al., 1996; Clavel et al., 1996). Frå Wisconsin, USA, er det derimot rapportert om ein auke i humane tilfelle av giardiose på ettersommaren (august) hos alle demografiske grupper og risikogrupper (Addiss et al., 1992). Likeeins er det rapportert at humane tilfelle av kryptosporidiose i Manitoba, Canada, oftast opptredde på ettersommaren og hausten (Mann et al., 1986). Biletet er også samansett når det gjeld infeksjonar hos dyr. Hos kalv av mjølkeferasar i USA er det rapportert om flest tilfelle av kryptosporidiose om sommaren (Garber et al., 1994), men hos kalv av kjøttferasar i Canada var kryptosporidiose vanlegast i kalvingssesongen om vinteren og våren (Mann et al., 1986). Også når det gjeld Cryptosporidium og Giardia i vasskjelder, er det motstridande funn om førekomsten til ulike årstider. Frå drikkevasskjelder i Canada er det rapportert om hyppigare førekomst og høgare konsentrasjonar av Giardiacyster om våren og hausten (Wallis et al., 1996), men i ei elv i New Jersey, USA, vart det påvist høgast konsentrasjonar av Giardia-cyster om vinteren og våren (Atherholt et al., 1998). Særleg i den sistnemnde studien vart årstidsvariasjonane sette i samband med meteorologiske tilhøve, særleg nedbør og snøsmelting. I den svenske kartlegginga (Hansen & Stenström, 1998) vart det rapportert om høgare førekomst av Cryptosporidium i vassprøvar uttekne om våren enn om hausten (40% mot 24%), men ein Kjikvadrat-test på deira data viser ikkje nokon signifikant skilnad i førekomsten mellom årstidene. Vi kunne heller ikkje påvisa nokon samanheng i den norske undersøkinga mellom årstid og førekomst av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i vassprøvane, korkje i heile materialet eller i dei hyppigast undersøkte vasskjeldene. Publiserte data frå andre studiar tyder på at det er ei overforenkling å leita etter samanheng mellom førekomst av parasittane og årstid. Det vil truleg vera meir relevant å sjå på nedbørsmengde og eventuell snøsmelting i nedbørsfeltet i tida like før prøvetaking. Kvar kom dei påviste parasittane frå? Funna av Cryptosporidium og Giardia i vasskjelder mange ulike stader i Noreg, indikerer ikkje berre at det er mogeleg for folk og dyr å bli smitta med desse parasittane via drikkevatn, men også at desse parasittane alt er relativt vidt utbreidde blant menneske og/eller dyr her i landet. Den statistisk signifikante samanhengen mellom førekomst av parasittane i vasskjeldene og mange husdyr i nedbørsfeltet tyder på at ein del av dei påviste oocystene og cystene stammar frå husdyr. Derimot vart det ikkje påvist nokon samanheng mellom parasittfunn og utslepp av kloakk/avløpsvatn, og tilgjengeleg medisinsk statistikk tyder på låg førekomst av Giardia-infeksjonar hos menneske her i landet (Anonym, 1999e), medan talet på humane tilfelle av kryptosporidiose er ukjent. Men truleg er både Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis langt meir utbreidde blant menneske i Noreg enn det ein får inntrykk av frå dei diagnostiserte tilfella. Førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i avgrensa populasjonar kan undersøkjast indirekte ved å studera førekomsten av desse parasittane i kloakk i kloakkreinsanlegg (Robertson, 1998). Ut frå konsentrasjonane av oocyster/cyster i kloakk kan ein estimera kor mange personar som er smitta av parasittane. Så vidt vi kjenner til har slike granskingar ikkje blitt gjennomført i Noreg, men enkelte prøvar av kloakk har blitt undersøkte i andre samanhengar. Såleis viste det seg at ein prøve av ubehandla kloakk utteken i 1999 frå eit stort kloakkreinseanlegg i Oslo-området, det vil seia med kloakk hovudsakleg frå menneskelege aktivitetar og ikkje husdyr, inneheldt om lag Giardia-cyster pr. liter (A.T. Campbell, Dynal AS, Oslo; personleg opplysning). Dette tyder på at store mengder med Giardia-cyster blei skilde ut av smitta personar i dette området. Diagnose av Giardia-infeksjonar blir rekna for å vera vanskeleg på grunn av ujamn og/eller lita utskiljing av cyster med avføringa, medan diagnose av kryptosporidiose ved hjelp av ein av dei mange pålitelege fargemetodane blir sett på som relativ enkel (Smith et al., 1995). Diagnostiske testar for begge infeksjonane blir likevel rekna som lite sensitive, det vil seia at det er vanskeleg å påvisa små mengder av oocyster/cyster i avføringa, som ved lette/- subkliniske infeksjonar. Men for å kunna påvisa Cryptosporidium og Giardia hos menneske, må pasientar med magertarmsjukdom først oppsøkja lækjar, lækjaren må ha mistanke om at pasienten er smitta av desse parasittane og få avføringsprøve av pasienten, og vedkomande må be det medisinske laboratoriet om at det blir undersøkt for desse parasittane. Ein har inntrykk av at hos lækjarar i Noreg blir giardiose i beste fall sett på som ein potensiell diagnose hos personar med utanlandsk opphav og/eller opphald, medan kryptosporidiose knapt nok blir sett på som ein aktuell diagnose hos nokon

15 KAPITTEL 8. Konklusjon KAPITTEL 9. Referansar Cryptosporidium og Giardia har ei stor utbreiing i norske drikkevasskjelder, noko som tyder på at infeksjonar med desse parasittane er vanlege hos menneske og/eller dyr i Noreg. Det var signifikant større sannsynlegheit for å finna parasittar i drikkevasskjelder med mange husdyr i nedbørsfeltet enn i vasskjelder utan slik påverknad. Dette tyder på at husdyr, spesielt storfe og sau, spelar ei viktig rolle for kontamineringa av miljøet. Førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjeldene medfører også at det er ein viss risiko for vassboren smitte med desse parasittane i Noreg, og dermed også ein viss risiko for at det skal skje større utbrot av kryptosporidiose og/- eller giardiose på grunn av smitte via drikkevatnet. Dei påviste konsentrasjonane av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster var låge, men innanfor same område som påvist ved tilsvarande kartleggingar i andre industriland og ved enkelte utbrot av vassboren kryptosporidiose og giardiose. Kartlegginga gjaldt førekomsten av parasittar i råvatn, og ikkje i ferdigbehandla drikkevatn. Ved vurderinga av risikoen for smitte må ein ta omsyn til om dei aktuelle vassverka er i stand til å fjerna og/eller inaktivera oocyster/- cyster under framstillinga av drikkevatn frå råvatn. Få av dei aktuelle vassverka var i stand til dette, men på den andre sida leverte dei drikkevatn til mange konsumentar. Ved vurderinga av smittefaren må ein også ta omsyn til at dei påviste parasittane ikkje nødvendigvis var smittefarlege for menneske. Ved dei metodane som blei nytta, var det ikkje mogeleg å slå fast om dei påviste oocystene/cystene var levande eller døde på prøvetakingstidspunktet, eller om dei faktisk tilhøyrde arter/genotypar som er i stand til å smitta menneske og framkalla sjukdom. For å få eit påliteleg bilete av kor sterkt påverka av parasittar ei vasskjede er, må det takast prøvar regelmessig over lengre periodar. Resultata frå tilfeldig uttekne stikkprøvar kan vera misvisande. Råvatn med høg turbiditet hadde større sannsynlegheit for å innehalda parasittar enn vatn med låg turbiditet. Analysemetoden nytta i denne kartlegging, basert på tiliters prøvar, membranfiltrering, immunomagnetisk separasjon og immunfluorescensmikroskopi, har ein høg gjenvinningsprosent av parasittar og eignar seg til bruk også ved mindre laboratorium. Det kritiske trinnet er den endelege mikroskopiske identifikasjonen av oocyster og cyster. På bakgrunn av den relativt store førekomsten av Cryptosporidium og Giardia i norske drikkevasskjelder påvist i denne kartlegginga, vil ein koma med følgjande tilrådingar: 1) Innføring av eit organisert overvakingsprogram av råvatnet i større norske drikkevasskjelder for Cryptosporidium og Giardia, der dei kommunale næringsmiddeltilsyna har ansvaret for uttak og undersøking av prøvane og eit sentralt referanselaboratorium har ansvar for koordinering, opplæring og stadfesting av presumptivt positive prøvar. 2) Innføring av obligatorisk undersøking for Cryptosporidium og Giardia både i drikkevatn og hos pasientar i samband med utbrot av magertarmsjukdom der drikkevatn er den sannsynlege smittekjelda. 3) At det blir auka merksemd innanfor humanmedisinen om Cryptosporidium og Giardia og risikoen for smitte innanlands. 4) At det blir auka merksemd innanfor veterinærmedisinen om Cryptosporidium og Giardia som mogeleg årsak til sjukdom hos husdyr og som mogeleg årsak til næringsmiddeloverført sjukdom hos menneske. 5) Større forskingsinnsats når det gjeld epidemiologien til Cryptosporidium og Giardia i Noreg, mellom anna kartlegging av førekomsten av desse parasittane i kloakk og hos ulike husdyr og ville dyr og undersøkingar av overlevingsevna til desse parasittane ute i miljøet i Noreg. Addiss DG, Davis JP, Roberts JM, Mast EE. (1992). Epidemiology of giardiasis in Wisconsin: increasing incidence of reported cases and unexplained seasonal trends. Am J Trop Med Hyg 47(1):13-9 Anonym (1997). Method 1622: Cryptosporidium in water by filtration/ims/fa DRAFT; EPA-821-R United States Environmental Protection Agency, Office of Water, Washington, DC Anonym (1999a). Water Supply (Water Quality)(Amendment) Regulations 1999 SI No1524: Cryptosporidium in Water Supplies. Drinking Water Inspectorate, UK Department of Environment and Transport. Anonym (1999b) Method 1622: Cryptosporidium in water by filtration/ims/fa; EPA-821-R United States Environmental Protection Agency, Office of Water, Washington, DC Anonym (1999c) Method 1623: Cryptosporidium and Giardia in water by filtration/ims/fa; EPA-821-R United States Environmental Protection Agency, Office of Water, Washington, DC Anonym (1999d). National Water Quality Management Strategy. Revised Australian Drinking Water Guidelines (Cryptosporidium and Giardia). Draft - July National Health and Medical Research Council & Agriculture and Resource Management Council of Australia and New Zealand. Anonym (1999e). MSIS-rapport Uke 52, Statens Institutt for Folkehelse, Oslo. Anonym (1999f). Giardia lamblia laboratory reports. England and Wales, All Identifications, Public Health Laboratory Service, England and Wales. Anonym (1999g). Smittsamma sjukdomar i Sverige Smittskyddsinstitutet, Epidemiologiska enhetens årsrapport. Anonym (1999h). Cryptosporidium laboratory reports. England and Wales, All Identifications, Public Health Laboratory Service, England and Wales. Atherholt TB, LeChevallier MW, Norton, WD, Rosen, JS. (1998). Effect of rainfall on Giardia and Crypto. J AWWA 90 (9) Blystad K, Kuusi M (1999). Giardiasis i Norge. MSIS-rapport Uke 1, Statens Institutt for Folkehelse, Oslo. Chauret C, Nolan K, Chen P, Springthorpe S, Sattar S. (1998). Ageing of Cryptosporidium parvum oocysts in river water and their susceptibility to disinfection by chlorine and monochloramine. Can J Microbiol 44(12): Clavel A, Olivares JL, Fleta J, Castillo J, Varea M, Ramos FJ, Arnal AC, Quilez J. (1996). Seasonality of cryptosporidiosis in children. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 15(1):77-9 de Graaf DC, Vanopdenbosch E, Ortega-Mora LM, Abbassi H, Peeters JE. (1999). A review of the importance of cryptosporidiosis in farm animals. Int J Parasitol 29(8): deregnier DP, Cole L, Schupp DG, Erlandsen SL (1989). Viability of Giardia cysts suspended in lake, river, and tap water. Appl Environ Microbiol 55(5): Duong TH, Kombila M, Dufillot D, Richard-Lenoble D, Owono Medang M, Martz M, Gendrel D, Engohan E, Moreno JL. (1991). Role of cryptosporidiosis in infants in Gabon. Results of two prospective studies. Bull Soc Pathol Exot 1991;84(5 Pt 5): DuPont HL, Chappell CL, Sterling CR, Okhuysen PC, Rose JB, Jakubowski W. (1995). The infectivity of Cryptosporidium parvum in healthy volunteers. N Engl J Med. 332(13):855-9 Dykes AC, Juranek DD, Lorenz RA, Sinclair S, Jakubowski W, Davies R. (1980). Municipal waterborne giardiasis: an epidemiologic investigation. Beavers implicated as a possible reservoir. Ann Intern Med 92(2 Pt 1): Ey PL, Mansouri M, Kulda J, Nohýnková E, Monis PT, Andrews RH, Mayrhofer G. (1997). Genetic analysis of Giardia from hoofed farm animals reveals artiodactyl-specific and potentially zoonotic genotypes. J Euk Microbiol 44: Fricker CR, Crabb JH. (1998). Water-borne cryptosporidiosis: detection methods and treatment options. Adv Parasitol 40: Garber LP, Salman MD, Hurd HS, Keefe T, Schlater JL. (1994). Potential risk factors for Cryptosporidium infection in dairy calves. J Am Vet Med Assoc 205(1):86-91 Gjerde B. (1998). Vassborne parasittar. Nor Vet Tidsskr 110(10): Griffiths JK. (1998). Human cryptosporidiosis: Epidemiology, transmission, clinical disease, treatment, and diagnosis. Adv Parasitol 40:37-85 Hansen A, Stenström TA. (1998). Kartläggning av Giardia och Cryptosporidium i svenska ytvattentäkter. Smittskyddsinstitutet och Livsmedelsverket. ISBN Holland RE. (1990). Some infectious causes of diarrhea in young farm animals. Clin Microbiol Rev 3(4): Hoxie NJ, Davis JP, Vergeront JM, Nashold RD, Blair KA. (1997). Cryptosporidiosis-associated mortality following a massive waterborne outbreak in Milwaukee, Wisconsin. Am J Public Health 87(12): Jongwutiwes S, Kraivichian P, Kulkumthorn M, Sitthichareonchai P, Jaroenkorn M. (1990). Cryptosporidiosis among orphanage children in Thailand: a one year prospective study. Southeast Asian J Trop Med Public Health 21(3): Landsverk T, Tharaldsen J. (1984). Kryptosporidiose årsak til diaré hos kalv i Norge. Nor Vet Tidsskr 96(7/8):451-5 LeChevallier MW, Norton WD, Lee RG. (1991). Occurrence of Giardia and Cryptosporidium spp. in surface water supplies. Appl Environ Microbiol 57(9):

16 KAPITTEL 9. Referansar VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Lindsay DS, Upton SJ, Owens DS, Morgan UM, Mead JR, Blagburn BL (2000). Cryptosporidium andersoni n. sp. (Apicomplexa: Cryptosporidiidae) from cattle, Bos taurus. J Eukaryot Microbiol 47(1):91-5 MacKenzie WR, Hoxie NJ, Proctor ME, Gradus MS, Blair KA, Peterson DE, Kazmierczak JJ, Addiss DG, Fox KR, Rose JB, et al. (1994). A massive outbreak in Milwaukee of Cryptosporidium infection transmitted through the public water supply. N Engl J Med 331(3):161-7 Mann ED, Sekla LH, Nayar GP, Koschik C. (1986). Infection with Cryptosporidium spp. in humans and cattle in Manitoba. Can J Vet Res 50(2):174-8 Marshall MM, Naumovitz D, Ortega Y, Sterling CR. (1997). Waterborne protozoan pathogens. Clin Microbiol Rev 10(1):67-85 McClellan, P. (1998). Sydney Water Inquiry. Final Report. New South Wales Premier's Department. Moodley D, Jackson TF, Gathiram V, van den Ende J. (1991). Cryptosporidium infections in children in Durban. Seasonal variation, age distribution and disease status. S Afr Med J 79(6):295-7 Morris RD, Naumova EN, Griffiths JK. (1998). Did Milwaukee experience waterborne cryptosporidiosis before the large documented outbreak in 1993? Epidemiology 9(3): Navin TR, Juranek DD, Ford M, Minedew DJ, Lippy EC, Pollard RA. (1985). Case-control study of waterborne giardiasis in Reno, Nevada. Am J Epidemiol 122(2): Nzeako BC (1992). Seasonal prevalence of protozoan parasites in Nsukka, Nigeria. J Commun Dis 24(4): Peng MM, Xiao L, Freeman AR, Arrowood MJ, Escalante AA, Weltman AC, Ong CS, Mac Kenzie WR, Lal AA, Beard CB (1997). Genetic polymorphism among Cryptosporidium parvum isolates: evidence of two distinct human transmission cycles. Emerg Infect Dis 3(4): Rendtorff, RC. (1979). The experimental transmission of Giardia lamblia amongst human volunteer subjects. In: Waterborne transmission of giardiasis (red.: Jakubowski W, Hoff JC). Cincinnati, OH. US Environmental Protection Agency. Office of Research and Development. EPA-600/ Robertson LJ. (1998). Giardia and Cryptosporidium in water; some work from UK and its potential relevance to Norway. Vann 4-98: Robertson LJ, Gjerde B (2000). Effect of sample holding time on recovery of Cryptosporidium oocysts and Giardia cysts from water samples. Appl Environ Microbiol 66(4): Robertson LJ, Campbell AT, Smith HV (1992). Survival of Cryptosporidium parvum oocysts under various environmental pressures. Appl Environ Microbiol 58(11): Robertson LJ, Smith HV, Ongerth JE (1994). Cryptosporidium and cryptosporidiosis, part III. Water treatment; development of technologies to remove and inactivate oocysts in water. Microbiology Europe 2; Rodriguez-Hernandez J, Canut-Blasco A, Martin-Sanchez AM. (1996). Seasonal prevalences of Cryptosporidium and Giardia infections in children attending day care centres in Salamanca (Spain) studied for a period of 15 months. Eur J Epidemiol 12(3): Shenoy S, Urs S, Prabhu G, Mathew B, Antony G, Bharati B. (1998). Giardiasis in the adult population of Dakshina Kannada district of south India. Trop Doct 28(1):40-2 Smith HV, Robertson LJ, Ongerth JE Cryptosporidiosis and giardiasis: the impact of waterborne transmission. J. Water SRT - Aqua 44(6): Steiner TS, Thielman NM, Guerrant RL. (1997). Protozoal agents: what are the dangers for the public water supply? Ann Rev Med 48: Thompson RCA, Reynoldson JA, Mendis AHW. (1993). Giardia and giardiasis. Adv Parasitol 32: Thurman R, Faulkner B, Veal D, Cramer G, Meiklejohn M. (1998). Water quality in rural Australia. J Appl Microbiol 84(4): Tzipori S, Griffiths JK (1998). Natural history and biology of Cryptosporidium parvum. Adv Parasitol 40:5-36. Wallis PM, Erlandsen SL, Isaac-Renton JL, Olson ME, Robertson WJ, van Keulen H. (1996). Prevalence of Giardia cysts and Cryptosporidium oocysts and characterization of Giardia spp. isolated from drinking water in Canada. Appl Environ Microbiol 62(8): Wright MS, Collins PA Waterborne transmission of Cryptosporidium, Cyclospora and Giardia. Clin Lab Sci 10(5): Oversyn over alle undersøkte vasskjelder med tilhøyrande vassverk sortert etter fylke og kommune. Vidare er oppført dato for prøveuttak i dei ulike vasskjeldene, og kor mange parasittar som er påvist pr. 10 liter råvatn. Crypto = Cryptosporidium-oocyster pr. 10 liter; Giardia = Giardia-cyster pr. 10 liter; IP = ingen oocyster eller cyster påvist i prøven. Vasskjelder som ikkje var i bruk for produksjon av drikkevatn på prøvedatoen, er merka "reserve". Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia 1 Fredrikstad Borredalsdammen Frevar Rygge Vansjø Vansjø IP 1 Sarpsborg Isesjø Isesjø IP IP 1 Sarpsborg Glomma Baterød IP 1 Sarpsborg Tvetervann Frevar IP 1 1 Sarpsborg Glomma v/vestvannet Frevar IP 1 Våler Rusviktjern Våler IP IP 2 Eidsvoll Tisjøen Eidsvoll kommunale IP IP 2 Eidsvoll Sortungsbekken Klokkermoen IP 2 Eidsvoll Damtjern Knai IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 32 33

17 VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 3 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP 1 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Fet Glomma Nedre Romerike IP IP 2 Hurdal Rødtjern Hurdal Kommunale IP 2 Hurdal Hurdalssjøen Hurdal Opptreningssenter IP IP 2 Hurdal Heggetjern Heggetjern IP IP 2 Nes Dragsjøen Årnes IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP 1 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Maridalsvannet Oset vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 34 35

18 VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP 1 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Alunsjøen Alunsjøen vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP 1 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP 1 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Elvåga Skullerud vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP 1 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 3 Oslo Langlivann Langlia vannrenseanlegg IP IP 4 Odalen Gjørelsjøen/Valsjøen Sør-Odal IP IP 4 Stange Mjøsa v/stange Stange IP 1 4 Vang Mjøsa v/hamar Hamar IP IP 5 Gran Randsfjorden v/ Askim Brandbu IP 5 Gran Randsfjorden v/ Bjoneroa Bjoneroa IP IP 5 Jevnaker Randsfjorden v/ Jevnaker Jevnaker IP 5 Jevnaker Grasbergtjern Østre Jevnaker IP IP 5 Lunner Oppentjernet Oppen IP IP 5 Lunner Grøa Gran/Lunner interkommunale IP IP 5 Søndre Land Randsfjorden v/ Hov Hov IP IP 5 Søndre Land Landåsvatnet Landaasen Opptreningssenter IP IP 6 Drammen Glitrevann Glitrevannverket IP IP 6 Drammen Glitrevann Glitrevannverket IP IP 6 Drammen Glitrevann Glitrevannverket IP IP 6 Drammen Glitrevann Glitrevannverket IP IP 6 Gol Liaåni (reserve) Gol IP IP 6 Gol Liaåni (reserve) Gol IP IP 6 Hol Budalsvatn (reserve) Geilo Nye IP IP 6 Hol Budalsvatn (reserve) Geilo Nye IP IP 6 Lier Holsfjorden Sylling IP IP 6 Lier Holsfjorden Sylling IP IP 6 Røyken Baarsrudtjern Røyken Kommunale IP IP 6 Røyken Baarsrudtjern Røyken Kommunale IP IP 6 Røyken Sætervann (reserve) Røyken Kommunale IP IP 6 Røyken Sætervann (reserve) Røyken Kommunale IP IP 6 Øvre Eiker Eikeren Eikeren/Øvre Eiker IP IP 6 Øvre Eiker Eikeren Eikeren/Øvre Eiker IP IP 7 Borre Borrevannet (reserve) Borre kommunale IP IP 7 Borre Borrevannet (reserve) Borre kommunale IP IP 7 Holmestrand Korssjø Holmestrand kommunale IP IP 7 Holmestrand Korssjø Holmestrand kommunale IP IP 7 Holmestrand Orebergvannet Holmestrand kommunale IP IP 7 Holmestrand Orebergvannet Holmestrand kommunale IP IP 7 Larvik Farris Vestfold interkommunale IP IP 7 Larvik Farris Vestfold interkommunale IP IP 7 Larvik Hallevannet Larviks kommunale IP IP 7 Larvik Hallevannet Larviks kommunale IP IP 8 Drangedal Oseidvatn Stranda IP IP 8 Fyresdal Fyresvatn Fyresdal IP IP 8 Nissedal Nisser Nissedal IP IP 8 Nome Norsjø v/ulefoss Ulefoss IP 1 8 Skien Norsjø v/skien Steinsvika IP IP 8 Skien Skisjø Skisjø IP IP 9 Arendal Rorevann Arendal IP IP 9 Arendal Rorevann Arendal IP IP 9 Bygland Byglandsfjorden Byglandsfjord IP IP 9 Bygland Nordåna Grendi IP IP 9 Bygland Nordåna Grendi

19 VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia 9 Bykle Hartevasstjern Hovden IP IP 9 Evje og Hornes (Oppdemd bekk) Flatebygd IP IP 9 Evje og Hornes (Oppdemd bekk) Flatebygd IP IP 9 Froland Nidelva Blakstad IP 9 Froland Nidelva Blakstad IP 1 9 Froland Nidelva Blakstad Gjerstad Brekkadammen Gjerstad IP IP 9 Gjerstad Brekkadammen Gjerstad IP IP 9 Gjerstad Urvann Fiane IP IP 9 Gjerstad Urvann Fiane IP 9 Gjerstad Urvann Fiane IP IP 9 Grimstad Rorevann Grimstad Grimstad Rorevann Grimstad IP IP 9 Iveland (Grunnvassbrønn) Vatnestraum IP 9 Iveland (Grunnvassbrønn) Vatnestraum IP IP 9 Iveland Otra v/øverkilen Skaiå IP 9 Iveland Otra v/øverkilen Skaiå IP 9 Lillesand Østre Grimevann Lillesand IP IP 9 Risør Auslandsvann Risør IP IP 9 Risør Auslandsvann Risør IP 9 Risør Molandsvann Søndeled IP IP 9 Tvedestrand Østeråvann Tvedestrand IP IP 9 Valle Homensåna Valle IP IP 9 Vegårshei Gjøsvatn Myra IP 1 9 Vegårshei Gjøsvatn Myra IP 10 Farsund Skidvann Farsund IP IP 10 Flekkefjord Omdalsvann Sira IP IP 10 Flekkefjord Raulivann Nygård IP IP 10 Lindesnes Grislevann Buhølen IP 10 Lyngdal Åvitslandsvann Lyngdal IP IP 10 Songdalen Tronstadvann Tronstadvann interkommunale IP IP 10 Songdalen Massestjønn Massestjønn IP IP 10 Vennesla/Birkenes Eikelandsvann Eikelandsvann IP 11 Finnøy Bleivatn/Lasteinvann Finnøy IP IP 11 Finnøy Bleivatn/Lasteinvann Finnøy IP 1 11 Finnøy Bleivatn/Lasteinvann Finnøy IP IP 11 Gjesdal Langevatn IVAR Langevannsverket IP IP 11 Gjesdal Langevatn IVAR Langevannsverket IP IP 11 Gjesdal Langevatn IVAR Langevannsverket IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP 1 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund Haugesund Stakkastadvannet Haugesund Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Haugesund Stakkastadvannet Haugesund IP IP 11 Hjelmeland Valavatnet Hjelmeland IP IP 11 Hjelmeland Valavatnet Hjelmeland IP IP 11 Hjelmeland Litlavatnet Fister kommunale IP IP 11 Hå Hagavann IVAR Hagavannsverket IP IP 11 Hå Hagavann IVAR Hagavannsverket IP IP 11 Lund Heiavann Moi IP 1 11 Rennesøy Austbøstemmen Austbøstemmen IP 1 11 Rennesøy Austbøstemmen Austbøstemmen IP 11 Rennesøy Austbøstemmen Austbøstemmen IP 1 11 Rennesøy Storavatnet Hodnefjell IP IP 11 Rennesøy Storavatnet Hodnefjell IP IP 11 Sandnes Bergsagel Bergsagel IP 1 11 Sandnes Bergsagel Bergsagel IP IP 11 Sandnes Fjogstadvatnet Sandnes IP IP 11 Sandnes Fjogstadvatnet Sandnes IP 11 Stavanger Stokkavannet (reserve) Stokka IP IP 11 Stavanger Stokkavannet (reserve) Stokka IP IP 11 Stavanger Stokkavannet (reserve) Stokka IP IP 11 Strand Regnarvann Strand IP IP 11 Strand Regnarvann Strand IP IP 11 Strand (Lite tjern) Idsø Gamle IP 11 Strand Gulltjørna Idsø Nye IP IP 12 Bergen Kurlatjørn Gullfjellet IP IP 12 Bergen Kurlatjørn Gullfjellet IP IP 12 Bergen Kurlatjørn Gullfjellet IP IP 12 Bergen Kurlatjørn Gullfjellet IP IP 12 Bergen Svartevatnet Gullfjellet IP IP 12 Bergen Svartevatnet Gullfjellet IP IP 12 Bergen Svartevatnet Gullfjellet IP IP 12 Bergen Svartevatnet Gullfjellet IP IP 12 Bergen Risneselva Risnes IP 1 12 Bergen Risneselva Risnes IP IP 12 Bergen Risneselva Risnes IP 1 12 Bergen Risneselva Risnes IP IP 12 Bergen Ulvvatnet Kismul IP 1 12 Bergen Ulvvatnet Kismul IP IP 12 Bergen Ulvvatnet Kismul IP IP 12 Bergen Ulvvatnet Kismul IP IP 12 Bergen Sædalen Sædalen IP IP 12 Bergen Sædalen Sædalen IP

20 VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder VEDLEGG 1. Oversyn over undersøkte vasskjelder Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia Fylke Kommune Vasskjelde Vassverk Prøvedato Crypto Giardia 12 Bergen Sædalen Sædalen IP IP 12 Bergen Sædalen Sædalen Bergen Jordalsvatnet Jordalsvatnet IP IP 12 Bergen Jordalsvatnet Jordalsvatnet IP IP 12 Bergen Jordalsvatnet Jordalsvatnet Bergen Jordalsvatnet Jordalsvatnet IP IP 12 Bergen Svartediket Svartediket IP IP 12 Bergen Svartediket Svartediket Bergen Svartediket Svartediket IP IP 12 Bergen Svartediket Svartediket IP IP 12 Bergen Tarlebo Svartediket IP 1 12 Bergen Tarlebo Svartediket IP IP 12 Eidfjord Eidfjordvatnet Eidfjord IP IP 12 Kvam Engjadalsvatnet Kvam IP IP 12 Kvam Engjadalsvatnet Kvam IP IP 12 Kvam Engjadalsvatnet Kvam IP 12 Kvam Engjadalsvatnet Kvam IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP IP 12 Kvam Omaelva Oma IP 2 12 Odda Ringedalsvatnet Tyssedal IP IP 12 Odda (Oppkomme + overflatevatn) Skare IP IP 12 Odda Reinsåna Horda IP IP 12 Ullensvang Kinso Kinsarvik IP IP 12 Ullensvang Opo Hordatun IP IP 12 Ullensvang Vendo Segelgjerd IP IP 12 Ullensvang Rogdabekken Syreflot IP IP 12 Ullensvang (Oppkomme + overflatevatn) Hauso IP IP 12 Ullensvang (Liten bekk) Hesthammar IP IP 14 Jølster Gjesdalselva Vassenden (privat) IP IP 14 Jølster Gjesdalselva Vassenden (privat) IP IP 14 Jølster Gjesdalselva Vassenden (privat) IP 15 Aure Steingeitvatnet Aure IP IP 15 Averøy Storvatnet (Averøy) Nordre Averøy IP IP 15 Rindal (Oppkomme med lite tjern) Heggem/Sjølsvoll IP IP 15 Rindal Grønlivatnet (reserve) Grønlivatnet IP IP 15 Smøla Gjelbergvatnet Smøla IP IP 15 Surnadal Fauskåavatnet Fauskåa IP IP 15 Tingvoll Storvatnet (Tingvoll) Kristiansund IP IP 15 Tingvoll Fjellsetervatnet Straumsnes IP IP 15 Tustna Jørgenvågvatnet Sør-Tustna IP IP 15 Ålesund Brusdalsvatnet Ålesund IP IP 15 Ålesund Langevatnet Ålesund IP IP 16 Klæbu Selbusjøen Grenstad IP IP 16 Klæbu Selbusjøen Grenstad IP 16 Klæbu Selbusjøen Svean IP IP 16 Klæbu Selbusjøen Svean IP IP 16 Malvik Inner Damtjern Malvik kommunale IP IP 16 Malvik Inner Damtjern Malvik kommunale IP IP 16 Selbu Dragsjøen Dragsjøen/Selbu kommunale IP IP 16 Selbu Dragsjøen Dragsjøen/Selbu kommunale IP 1 16 Trondheim Jonsvatnet Trondheim kommunale IP IP 16 Trondheim Jonsvatnet Trondheim kommunale IP IP 16 Trondheim Leirsjøen (reserve) Trondheim kommunale IP IP 16 Trondheim Leirsjøen (reserve) Trondheim kommunale IP IP 16 Trondheim Lykkdammen Trolla IP IP 16 Trondheim Lykkdammen Trolla IP 16 Trondheim Vintervann Forsvaret, LST, Gråkallen IP IP 16 Trondheim Vintervann Forsvaret, LST, Gråkallen IP IP 16 Trondheim Heisjøen Åsbygda IP IP 16 Trondheim Bergsbekken Berg-Høyem-Stene IP IP 16 Trondheim Selbusjøen Bratsberg IP IP 16 Trondheim Selbusjøen Bratsberg IP IP 16 Åfjord Kvamvatnet Linesøya Frosta Hovdalsvatnet Frosta IP 17 Høylandet Grongstadvatnet Vassbotna IP IP 17 Høylandet Grongstadvatnet Vassbotna IP IP 17 Levanger Hoklingen Levanger IP IP 17 Stjørdal Lauvvatnet Stjørdal IP IP 17 Verdal Leksdalsvatnet Verdal IP IP 18 Bodø Vågøyvatnet Bodø IP IP 18 Flakstad Soltjørnvatnet Sund IP IP 18 Moskenes Reinevatnet Reine IP IP 18 Rana Akersvann (reserve) Mo IP 18 Rana Andfiskvann Svabo/Mo IP IP 18 Vestvågøy Mørkdalsvannet Buknes IP IP 18 Vågan Damvann Svolvær IP IP 19 Tromsø Svarthammervann/Amundvann Kvaløysletta/Tromsø IP IP 20 Sør-Varanger Sandneselva Kirkenes IP IP 20 Vadsø Byvannet Vadsø IP IP FYLKESOVERSIKT: 1 - Østfold, 2 - Akershus, 3 - Oslo, 4 - Hedmark, 5 - Oppland, 6 - Buskerud, 7- Vestfold, 8 - Telemark, 9 - Aust-Agder, 10 - Vest-Agder, 11 - Rogaland, 12 - Hordaland, 14 - Sogn og Fjordane, 15 - Møre og Romsdal, 16 - Sør-Trøndelag, 17 - Nord-Trøndelag, 18 - Nordland, 19 - Troms, 20 - Finnmark 40 41