PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA
|
|
- Thorstein Økland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA Forfattarar: Lucy Robertson og Bjørn Gjerde. Noregs Veterinærhøyskole Det gjennomførte prosjektet hadde delstudiar: (a) utvikling av (teknisk) kompetanse i genotyping av Cryptosporidium og Giardia; og (b) undersøking av overlevingsevna til Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i eit terrestrisk miljø gjennom den norske vinteren. Sidan dette er nokså ulike tema, har ein for å letta forståinga først omtala alt som gjeld Materiale og metodar, Resultat og Diskusjon for den førstnemnde delstudien, og så gjort tilsvarande for den sistnemnde delstudien. I det avsluttande kapitlet, Konklusjonar, er begge delstudiane igjen omtala under eitt. Dei etterfølgjande avsnitta om materiale og metodar og resultat er gjort relativt kortfatta. Samandrag I perioden frå juli 2001 til juni 2002 blei delar av epidemiologien til Cryptosporidium- og Giardia-infeksjonar i Noreg undersøkt gjennom to parallelle delstudiar ved Seksjon for parasittologi, Norges veterinærhøgskole. I den eine delstudien bygde ein opp kompetanse i genotyping av Cryptosporidium og Giardia ved å gjennomføra forsøk på genotyping av isolat av parasittane frå norske husdyr etter tidlegare publiserte metodar. Det blei gjennomført vellukka genotyping av Cryptosporidium-isolat frå hund og storfe, medan genotyping av ulike Giardia-isolat ikkje let seg gjennomføra fordi ein ikkje greidde å isolera tilstrekkeleg med DNA frå parasittane. Prosjektet har lagt eit godt grunnlag for å kunna ta i bruk genotyping av Cryptosporidium og Giardia som eit reiskap for å oppspora smittekjelder for dei to parasittane i norske drikkevasskjelder. I den andre delstudien blei overvintringsevna til Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i eit terrestrisk miljø undersøkt tre ulike stader i Noreg. Parasittar i spesielle behaldarar blei utplassert i øvre jordlag i Akershus, Hordaland og Nord-Trøndelag i slutten av oktober 2001, og behaldarane undersøkt for overlevande parasittar etter 5-10 dagar, etter ca. 70 dagar (januar) og etter ca. 150 dagar (april). Ytterlegare behaldarar blei utplassert i Akershus i desember og mars og undersøkt fram til april. Det blei berre påvist levande parasittar ved den første prøvetakinga få dagar etter utplasseringa, og prosentdelen levande parasittar var då sterkt redusert. I behaldarar som blei undersøkt i januar og april, og som vekselvis hadde blitt eksponert for kuldegrader og varmegrader, hadde dei fleste oocyster og cyster gått til grunne, truleg fordi dei blei rivne sund av repeterande frysing og tining. Det blei ikkje påvist skilnader i overlevinga av parasittane mellom dei tre geografiske lokalitetane, men mindre skilnader treng ikkje ha blitt fanga opp på grunn av få prøvetakingar. I kontrollprøvar lagra i ulike medium i kjøleskåp syntest Cryptosporidium-oocyster ha noko betre overlevingsevne enn Giardia-cyster (minst 150 dagar mot minst 70 dagar i destillert vatn). Resultata tyder på at dei fleste Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster som om vinteren ligg i eit terrestrisk miljø med kuldeperiodar, vil gå til grunne. Potensielt infektive parasittar i overflatevatn ser såleis vesentleg ut til å stamma frå parasittar som blir produsert i sommarhalvåret og som når fram til drikkevasskjeldene innan kulda set inn om hausten. Men det er mogeleg at infektive oocyster og cyster som når drikkevasskjeldene i sommarhalvåret, kan overleva i lang tid ved dei moderate og relativt stabile temperaturane i det akvatiske miljøet. Dette er det viktig å få undersøkt nærare ved framtidig forsking.
2 Summary Between July 2001 and June 2002, the Section of Parasitology at the Norwegian School of Veterinary Science carried out two studies on different aspects of the epidemiology of Cryptosporidium and Giardia infections in Norway. In one part of the project, skills in genotyping techniques were developed. Attempts were made to genotype isolates of Cryptosporidium and Giardia obtained from domestic animals, using published experimental protocols. Although this was largely unsuccessful for Giardia isolates, the experience gained was valuable. The genotyping approaches used for Cryptosporidium were more successful, and although further optimisation is necessary, these techniques could have immediate application to further study. In the second part of the project, the terrestrial survival of Cryptosporidium oocysts and Giardia cysts during Norwegian winter conditions was investigated. The parasites were inoculated into specially made semi-permeable survival chambers, which were placed in the upper soil layer in three different locations in eastern, western and central Norway, respectively. Control samples were kept in a refrigerator. The chambers were placed in the soil in late October, and samples were collected for viability assessment after 5-10 days, after about 70 days (January) and after about 150 days (April). Viable parasites were only detected on the first sampling occasion, and the viability of both parasites was already greatly reduced. At the later sampling occasions, very few oocysts and cysts could be recovered from the chambers placed in the environment. This was probably due to mechanical disintegration of the parasites caused by shear forces generated during freeze-thaw cycles, as the air temperature at these locations fluctuated repeatedly from above and below freezing point. The results strongly indicate that Cryptosporidium oocysts and Giardia cysts shed or deposited between spring and autumn, and which are exposed to periods of sub-zero temperatures during winter, will not survive in the terrestrial environment, and by the following spring will be non-infectious. Parasites that reach the water sources during the warmer months of the year, may, however, survive in the aquatic environment for longer periods.
3 Bakgrunn Dei to zoonotiske tarmparasittane Cryptosporidium og Giardia tilhøyrer respektive sporozoane og flagellatane blant dei eincella organismane (protozoane), dvs. til to grupper med svært ulike eigenskapar når det gjeld morfologi og utvikling. Men dei to parasittane blir ofte omhandla under eitt på grunn av fellestrekk både når det gjeld epidemiologi og overføring, kva slag sjukdom dei framkallar og kva dei har å seia for folkehelsa. Den etterfølgjande generelle omtalen av desse parasittane er relativt kortfatta, sidan dei er blitt inngåande omtala i ein tidlegare SNT-rapport (Robertson og Gjerde, 2000). Der finn ein detaljerte opplysningar om sjølve parasittane, dei sjukdommane dei framkallar, om overføring til menneske, spesielt via drikkevatn, og om regelverk nasjonalt og internasjonalt når det gjeld overvaking av drikkevatn for førekomst av parasittane. Cryptosporidium Talet på Cryptosporidium-arter har endra seg dei seinare åra, dels som følgje av at ein har teke i bruk molekylærbiologiske metodar for å karakterisera morfologisk like isolat frå ulike vertar. For tida reknar ein med at det er minst 8 arter: C. parvum, C. muris, C. baileyi, C. meleagridis, C. andersoni, C. molnari, C. canis og C. felis. Av desse er C. parvum viktigast i humanmedisinen. Denne arta finst hos både menneske og talrike pattedyr. C. parvum omfattar minst tre genotypar. Den eine av desse er relativt humanspesifikk, medan ein annan er zoonotisk og kan overførast frå dyr til menneske og omvendt. Livssyklusen til C. parvum (og dei andre Cryptosporidium-artene) er komplisert og omfattar ei ukjønna oppformeiring etterfylgt av kjønna utvikling med produksjon av infektive oocyster. Overføring skjer med oocyste-stadiet, som inneheld fire infektive organismar (sporozoitar). Etter peroral infeksjon blir desse organismane sette fri frå oocystene fremst i tarmkanalen. Dei trengjer deretter inn på overflata av epitelceller og tar til å formeira seg ukjønna. Etter få dagar får ein også ei kjønna utvikling med danning av store mengder med nye oocyster. Desse oocystene utviklar seg vidare inni verten, slik at dei allereie er infektive når dei blir skilde ut med avføringa. Giardia Flagellatar i slekta Giardia er parasittar i tarmen hos svært mange dyreslag. Basert på skilnader i morfologien til det aktive trofozoit-stadiet er slekta tidlegare blitt oppdelt i tre morfologiske hovudtypar, som til dels også har blitt kalla arter: G. intestinalis, G. agilis og G. muris. Av desse har arta G. intestinalis (= G. duodenalis = G. lamblia) eit svært breitt vertsspekter, og finst både hos menneske og mange pattedyr. Men denne arta eller morfologiske typen har etter kvart vist seg å omfatta mange genotypar med ulike vertsspekter. Livssyklusen til G. intestinalis omfattar berre to stadium. Overføring skjer med cystestadiet, som inneheld to infektive organismar (trofozoitar). Etter peroral infeksjon blir trofozoitane sette fri frå cystene fremst i tunntarmen. Dei festar seg (ekstracellulært) på overflata av epitelcellene og formeirar seg ukjønna ved stadige todelingar. Trofozoitar som blir førte bakover med tarminnhaldet til tjukktarmen, kapslar seg inn, deler seg i to og omdannar seg dermed til cyste-stadiet. Cystene blir skilde ut med avføringa og er infektive når dei forlet verten. Sjukdomssymptom og diagnose Det var først på midten av 1970-talet at ein blei klar over at Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis var to potensielt patogene parasittar hos menneske, og at dei kunne
4 framkalla både akutt og kronisk tarmsjukdom. Ved kryptosporidiose startar vanlegvis symptoma 3-6 dagar etter smitte, og oocyster kan påvisast i pasienten si avføring 3-30 dagar etter infeksjon. Ved giardiose er inkubasjonstida normalt 1-2 veker, og cyster kan vanlegvis påvisast i feces frå om lag 9 dagar etter smitte. Hovudsymptomet ved begge parasittinfeksjonane er diaré; i tillegg kan det vera varierande grader av generell sjukdomskjensle, feber, magesmerter, tapt matlyst og kvalme. Dei kliniske symptoma kan vara frå nokre få dagar til fleire veker. Begge parasittane kan også gje symptomfrie infeksjonar med moderat utskiljing av oocyster eller cyster. Diagnose av infeksjon skjer vanlegvis gjennom påvising av parasittane i avføringsprøvar. Ved kryptosporidiose er det tale om dei 4-6 µm store, runde oocystene, og ved giardiose om dei 8-12 µm store, ovale cystene, men av og til kan også trofozoitar påvisast. Diagnose av Giardiainfeksjon kan vera problematisk på grunn av uregelmessig utskiljing av cyster. Giardiainfeksjonar kan behandlast med brukbar effekt med visse kjemoterapeutika, m.a. metronidazol. Sjukdom pga. denne parasittane kan dermed lindrast og stoppast. Mot kryptosporidiose har ein derimot hittil ikkje funne noko kjemoterapeutikum med tilfredsstillande effekt. Hos immunsvekte personar kan såleis C. parvum gje ein langvarig og livstruande diarésjukdom. Overføring Dei fleste humane infeksjonar med C. parvum og G. intestinalis blir overførte via den fekalorale smittevegen, dvs. gjennom meir eller mindre direkte kontakt med smitteførande avføring frå infiserte menneske eller dyr. Men begge parasittane er også godt tilpassa ei overføring via miljøet, spesielt via drikkevatn. Begge parasittane har ei sterk og langvarig ukjønna oppformeiring i tarmkanalen, noko som resulterer i utskiljing av kolossale mengder av oocyster og cyster frå infiserte individ. Dette fører igjen til ei sterk kontaminering av miljøet med desse infektive stadia gjennom avløpsvatn (kloakk), husdyrgjødsel og avføring frå ville pattedyr. Oocyster og cyster er dessutan nokså hardføre og kan overleva i veker til månader utanfor verten. Den infektive dosen for begge desse parasittane er svært låg, slik at inntak av berre nokre få oocyster eller cyster er tilstrekkeleg til å setja i gang ein infeksjon. Cryptosporidium-oocystene kan overleva dei fleste former for konvensjonell behandling av drikkevatn (klorering, UV-stråling, ozonering), og dei er så små at dei ikkje blir haldne tilbake av sandfilter eller mikrosilar. Dei noko større Giardia-cystene er det litt lettare å filtrera bort ved hjelp av sandfilter, og dei er heller ikkje like hardføre mot ulike former for desinfeksjon som Cryptosporidium-oocystene. Men det har likevel vore ei rekkje mindre vassborne utbrot av giardiose, spesielt der råvatnet i liten grad er blitt behandla. Vassverk som nyttar kjemisk felling kombinert med filtrering, vil kunna fjerna dei aller fleste Cryptosporidium-oocystene og Giardia-cystene frå råvatnet, så sant behandlinga fungerer optimalt. Vassverk som nyttar membranfiltrering vil heilt kunna fjerna desse parasittane. Kontaminering av drikkevasskjelder med Cryptosporidium-oocyster og/eller Giardia-cyster kan føra til at svært mange av dei tilhøyrande konsumentane blir smitta og sjuke. Dei siste 20 åra har det vore ei rekkje dokumenterte vassborne sjukdomsutbrot på grunn av dei to parasittane, der hundrevis og av og til tusenvis har blitt ramma. Det største utbrotet hittil skjedde i Milwaukee, USA i Her fekk ca personar kryptosporidiose. Mange av utbrota har skjedd trass i at vassverka har nytta ulike former for behandling av råvatnet med sikte på å drepa bakteriar og virus. Somme utbrot har også skuldast kontaminering av vatnet med avløpsvatn på distribusjonsnettet.
5 Førekomst i Noreg Dei humanmedisinske miljøa i Noreg har inntil nyleg hevda at infeksjonar med Cryptosporidium og Giardia har vore sjeldne (ikkje-endemiske) hos menneske og dyr her i landet. Men ei undersøking utført mellom juni 1998 og november 1999 viste at Cryptosporidiumoocyster og Giardia-cyster fanst i låge konsentrasjonar i råvatnet til mange norske drikkevasskjelder, og at dei to parasittane dermed måtte ha ei stor utbreiing blant folk og/eller dyr her i landet (Robertson og Gjerde, 2000). Desse funna indikerte også at menneske kunne bli smitta av desse parasittane via drikkevatn, sidan mange norske vassverk ikkje er i stand til å fjerna eller inaktivera dei infektive stadia i råvatnet. Vidare undersøkingar dei siste åra over førekomsten av Cryptosporidium og Giardia hos husdyr og ville hjortedyr i Noreg tyder på at desse parasittane er nokså vanlege i ulike dyrepopulasjonar (Hamnes, Robertson, Gjerde; upublisert). Nye problemstillingar Denne nye informasjonen har reist mange nye spørsmål når det gjeld epidemiologien til kryptosporidiose og giardiose i Noreg. I kva grad kjem Cryptosporidium-oocyster og Giardiacyster i drikkevasskjeldene frå respektive husdyr, ville dyr og menneske? Og kva har opphavet til parasittane vi finn i drikkevatn å seia for infektiviteten for menneske? Kor lenge kan dei infektive stadia overleva ute i miljøet her i landet, spesielt gjennom kuldeperiodar om vinteren? Desse spørsmåla var bakgrunnen for dei undersøkingane som blir omtala i denne rapporten. Svar på desse spørsmåla er heilt avgjerande for å kunna vurdera kva funn av Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjeldene har å seia for folkehelsa og for å kunna setja inn effektive førebyggjande tiltak for å hindra smitte av menneske via drikkevatnet. Ved undersøkinga av norske drikkevasskjelder i fann ein Cryptosporidium og Giardia i mange prøvar, men i låge konsentrasjonar, 1-3 oocyster/cyster pr. 10 liter (Robertson og Gjerde, 2000). Men med den metoden som blei nytta i den nemnde undersøkinga var det uråd å fastslå infektiviteten til dei påviste parasittane for menneske. For at Cryptosporidium og Giardia skal kunna smitta menneske, må overføringsstadia for det første vera i live, og for det andre må dei tilhøyra ein genotype som er infektiv for menneske. Både Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis er som nemnt ovanfor blitt påvist hos både menneske og ei lang rekkje dyreslag. Parasittane hos menneske og dyr er heilt like mikroskopisk. Tidlegare var det nesten uråd å fastslå om det faktisk var dei same artene som fanst hos både dyr og menneske, sidan overføringsforsøk til menneske er vanskelege å utføra. Denne situasjonen har endra seg radikalt dei siste åra etter kvart som nye molekylærbiologiske metodar er blitt utvikla og deretter tekne i bruk for å identifisera ulike isolat av parasittane. Ved hjelp av desse nye metodane har ein funne at både Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis omfattar fleire genotypar med ulikt vertsspekter og dermed overføringsvegar i naturen. Cryptosporidium parvum omfattar minst tre genotypar: ein storfegenotype, ein human genotype, og ein hundegenotype. Storfegenotypen har eit breitt vertsspekter, som omfattar både menneske og mange pattedyr, inkludert alle våre huspattedyr. Denne genotypen ser ut til å vera zoonotisk. Den humane genotypen av C. parvum finst berre hos menneske, og er altså humanspesifikk. Hundegenotypen av C. parvum finst hovudsakleg hos hund, men er også påvist nokre få gonger hos menneske, og er blitt overført til storfe. Desse tre genotypane vil truleg i framtida bli definert som separate arter. Somme forskarar har alt skilt ut hundegenotypen som ei eiga art, som dei har gjeve namnet C. canis. Også artene C. felis (frå katt) og C. meleagridis (frå høns, kalkun) kan av og til smitta menneske. Oocystene til desse artene
6 er også svært like oocystene til C. parvum, slik at genotyping vil vera naudsynt for å stilla ein sikker artsdiagnose ved funn av kryptosporidieoocyster hos menneske. Når det gjeld Giardia intestinalis, omfattar denne arta minst sju genotypar: Genotype Vertsspekter Gruppe A menneske, storfe, sau, geit, hund, katt, bever m.fl. Gruppe B menneske, hund, bever, m.fl. Hund hund Katt katt Husdyr storfe, geit, sau, alpakka Rotte rotte Gnagar markmus, moskusrotte Gruppe A- og B-genotypen omfattar eigentleg to samlingar av fleire nærståande genotypar (på engelsk kalla Assemblage A and B), men er førebels ikkje blitt splitta opp i ytterlegare genotypar. Som vi ser har desse to genotypane eit breitt vertsspekter, som omfattar både menneske og pattedyr. Funn av den same genotypen hos både menneske og dyr er ein sterk indikasjon på at genotypen er zoonotisk, men ikkje eit endeleg prov på at så er tilfelle. Kvar av dei fem andre genotypane er hittil berre blitt påviste hos eitt eller nokre få dyreslag, og dei ser såleis ut til å vera relativt vertsspesifikke og ikkje i stand til å smitta menneske. Alle dei sju nemnde genotypane blir altså framleis klassifiserte som arta Giardia intestinalis, men denne arta omfattar tydelegvis fleire arter, slik at vi etter kvart truleg vil få ei oppdeling av denne i fleire nye arter. For begge parasittslekter gjeld altså at berre somme arter eller genotypar er infektive for menneske. Ved funn av Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i drikkevatn er det difor naudsynt å kunna fastslå kva genotype dei tilhøyrer, for å vita om dei er potensielt infektive for menneske. Nærare identifikasjon av parasittane til genotype vil også kunna gje ein indikasjon på kven det er som har kontaminert drikkevasskjelda (Glaberman et al., 2002). Førekomst av den humane genotypen av Cryptosporidium parvum vil såleis indikera kontaminering av drikkevasskjelda med human avføring (t.d. i avløpsvatn), medan både dyr og menneske kan vera årsak til førekomst av storfegenotypen i vatnet. Sidan det ikkje fanst kompetanse på genotyping av Cryptosporidium og Giardia her i landet frå før av, var eitt av hovudmåla med dette prosjektet å prøva å etablera slik basal kompetanse. Dette prøvde ein å oppnå ved å ta i bruk publiserte metodar for genotyping av parasittane på parasittisolat frå ulike dyreslag. Dermed ville grunnlaget vera lagt for å kunna ta i bruk desse metodane også på parasittar isolert frå miljøet, i første rekkje frå drikkevatn. Men det var utanfor ramma av dette prosjektet å fastslå kva slags genotypar av Cryptosporidium og Giardia vi hadde i norske drikkevasskjelder, og å finna ut kva rolle respektive dyr og menneske spela for kontamineringa av drikkevasskjeldene med desse parasittane. Eit anna sentralt tema når det gjeld epidemiologien til kryptosporidiose og giardiose i Noreg, er i kva grad overføringsstadia (oocyster, cyster) til desse parasittane er i stand til å overleva ute i miljøet under dei relativt tøffe klimatiske tilhøva vi har her i landet, spesielt gjennom vinterhalvåret. Mange tidlegare studiar og praktisk erfaring har vist at Cryptosporidiumoocystene og Giardia-cystene er relativt hardføre og langliva. Utan desse eigenskapane ville overføring via drikkevatn truleg hatt lite å seia som smitteveg for dei to parasittane (Smith et al., 1995). Det er tidlegare gjort fleire studiar over Cryptosporidium-oocystene si evne til å overleva ulike påkjenningar, som låge temperaturar og frysing (Robertson et al., 1992a; Fayer
7 og Nerad, 1996; Fayer et al., 1998; Walker et al., 2001), dehydrering og osmotisk stress (Jenkins et al., 1999; Walker et al., 2001) og andre (ukjende) faktorar i jord, avføring og vatn (Robertson et al., 1992a; Anguish og Ghiorse, 1997; Jenkins et al., 1997, Jenkins et al., 1999). Desse studiane har gjennomgåande vist at Cryptosporidium-oocystene er nokså resistente, men at eksponering for låge temperaturar, særleg over lengre tid og i kombinasjon med andre påkjenningar, reduserer overlevinga. Giardia-cystene si evne til å overleva ulike miljøpåkjenningar har ikkje blitt like grundig undersøkt som tilfellet er for Cryptosporidium-oocystene, men dei er vanlegvis blitt sett på som mindre hardføre enn dei sistnemnde strukturane. Nyare forsking tyder på at dette ikkje er ei heilt korrekt oppfatning, sidan enkelte påkjenningar synest å ha større skadeleg effekt på Cryptosporidium-oocyster enn på Giardia-cyster. Giardia-cyster synest såleis å vera meir resistente mot UV-stråling enn Cryptosporidium-oocyster (Campbell og Wallis, 2002). For å undersøkja overlevingsevna til Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster i eit terrestrisk miljø, dvs. jord, gjennom den norske vinteren, blei det gjennomført feltstudiar på tre lokalitetar i Noreg vinteren Her blei parasittane eksponert for dei naturlege variasjonane i temperatur og væte. I tillegg blei oppfølgjande forsøk utført under laboratorietilhøve.
Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn
Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn av Bjørn Gjerde Cryptosporidium og Giardia Funn av parasittar (oo/cyster) i drikkevatn Risiko for smitte og sjukdom hos menneske Cryptosporidium
DetaljerProtozoa eincella parasittar
Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne
DetaljerNæringsmiddelborne parasittar
Næringsmiddelborne parasittar av Bjørn Gjerde 2015 Bjørn Gjerde 1 Hovudtypar av næringsmiddeloverførte parasittar Vevsparasittar parasittar med infektive stadium i organ/vev (spesielt i muskulatur) hos
DetaljerHvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway
Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway 1 I Bergen og Østersund gikk det galt, med null barrierer mot parasitter i vannbehandlingen.. Giardiasis utbrudd
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerCryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell
Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerTransport til slakteri kan vi bli betre?
NSG - Norsk Sau og Geit Transport til slakteri kan vi bli betre? Forfatter Inge Midtvei, spesialveterinær, Animalia Sammendrag Noreg har om lag like låg andel transportdøde sau og lam som Storbritannia,
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerVESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan
Månadsbrev september 2014 VESLEFRIKK Tida fyk fort og allereie er det godt ut i september. Denne fyrste tida har det vore mykje leik både ute og inne. Det har vore lagt opp til at barna skal få skapa gode
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Sølvi Lerfald SAKA GJELD: Forsking og innovasjon til pasientens beste ARKIVSAK: 2015/1742 STYRESAK: 054/15 STYREMØTE:
DetaljerCryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg
Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg Forfattarar: Lucy Robertson og Bjørn Gjerde Noregs veterinærhøgskole SNT-Rapport 6 2000 3 Presentasjon av SNT Føreord ved SNT Statens næringsmiddeltilsyn
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerNy kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?
Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt
DetaljerKvalitetsundersøking våren 2014
Kvalitetsundersøking våren 2014 Oppvekst og kultur 1 Innhaldsliste: Innleiing s. 3 Administrasjon medarbeidarundersøking s. 4 Medarbeidarundersøking s. 5 Brukarundersøking barnehagar s. 6 Brukarundersøking
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
Detaljer18. Har det vore stor interesse i bygda eller grenda for slike møte, og har slike val ført til bygdestrid? Kva galdt i tilfelle striden?
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i mars 1962 Emne nr. 88 MØTESTADEN 1. Kor mange møtehus eller møtesalar er det i Dykkar bygd? Vi vil gjerne at De skal nemna talet så nøgje De kan. De skal ikkje rekna
DetaljerNye regler om farskap og morskap
Nye regler om farskap og morskap Publisert 2014-01-16 21:37 (/file/ thumb/file/6/685620&width=321&height=154&zwidth=321&zheight=154&x=161&y=77.jpg) Stortinget vedtok i juni 2013 endringer i barneloven
DetaljerRadiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B
StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection
DetaljerRutine for endring og omstilling i Samnanger kommune
Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...
DetaljerDykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til
Detaljer2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering
For enklare oversikt er skjeringane nummerert frå 1 til 4, sjølv om det i utgangspunktet er ei kontinuerleg bergblotting. Overflata til bergskjering 1 og 3 går omtrent vinkelrett ut mot hamna og for 2
DetaljerOrienteringssak: III a Saksnr.: 09/4975 Møte: 18. november 2009
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III a Saksnr.: 09/4975 Møte: 18. november. 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit kostnadsbudsjett 1 på totalt 723,3
DetaljerFylkesmannen i Hordaland gjennomførte 9. og 10. mars 2016 tilsyn med Voss kommune, barneverntenesta.
Sakshandsamar, innvalstelefon Hilde Ordemann, 55 57 22 12 Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/15796 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Voss kommune, barneverntenesta Adressa til verksemda: Boks
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerRAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE
Arkivref: 2011/1036-18202/2011 Saksh.: Kari Nygard Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE Innstilling:
Detaljer1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.
Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid
DetaljerReferansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen
Meland kommune Norsk kulturskuleråd Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014 Vår: 14/1583-14/9954 randi.hilland@meland.kommune.no Høyring om ny rammeplan for kulturskulen
DetaljerVekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk
Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerSamspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar
DetaljerSamarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.
Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerForfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshusa Dato: 12.06.2013 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerEksamen 27.05.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 7.05.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del : Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014 Høyring - forskrift om barn sin rett
DetaljerFordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2016
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/12978-72 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 28.04.2016 Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
Detaljer657 000 tapte årsverk i 2012
// 657 000 tapte sverk i 2012 657 000 tapte sverk i 2012 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2012 var det 5 600 færre tapte sverk på grunn av dleg helse eller mangel på ordinært arbeid
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2009/1144 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret JUSTERING AV INNTEKTENE PÅ 2010- BUDSJETTET Administrasjonen
DetaljerMAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.
MAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.no PERSON BAK FORRETNINGSPLANEN Namn,adresse, telefonnr og e-postadresse:
DetaljerNematoda rundorm. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1
Nematoda rundorm av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Rundorm - morfologi Avlange; spoleforma, hår- eller trådliknande. Særkjønna, hoa er større enn hannen. 1 mm til 50 cm lange. Munnopning i fremre
DetaljerBør alle vannverk analysere for parasitter?
Bør alle vannverk analysere for parasitter? Hva kan vi analysere i dag og hva har vi lært av de analysene som er gjort for å kartlegge utbredelsen i norske drikkevannskilder? Lucy Robertson, Norges Veterinærhøgskole
DetaljerBPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver:
svimmel BPPV / Krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ein av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen
DetaljerLag riktige setningar
Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har
DetaljerAustevoll kommune TILLEGGSINNKALLING
Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret
Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje
DetaljerSJØPOSTEN. September 2012
SJØPOSTEN September 2012 Hei! Nå er me alt kome til september, og mange har kome godt i gang med innkøyringa. Me ser at dei aller fleste har byrja å bli trygge på sin avdeling og dei vaksne som er der.
Detaljer8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN 8.1 INFORMASJON / INTRODUKSJON AV NYTILSETTE Førsteinntrykket på arbeidsplassen vil prega oss i lang tid framover. Det er difor viktig
DetaljerOrienteringssak: III b Saksnr.: 2012/3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars 2012
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III b Saksnr.: /3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars Rekneskapsrapport pr. februar 1 Hovudtal MN-fakultetet har
DetaljerSamarbeid mellom generasjonane
Samarbeid mellom generasjonane Eit påstands- og erfaringsbasert debattinnlegg bygd på samtalar og eigne røynsler Professor Dag E. Helland Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen Dag E. Helland
DetaljerPRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...
PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.
DetaljerBOKSMIA; SØKNAD OM TILSKOT TIL UTGJEVING AV NY OG OMARBEIDA UTGÅVE AV «HALLINGDAL I BILETKUNSTEN»
SAK 43/11 BOKSMIA; SØKNAD OM TILSKOT TIL UTGJEVING AV NY OG OMARBEIDA UTGÅVE AV «HALLINGDAL I BILETKUNSTEN» Saksopplysning I brev dat. 15.3.2010 søkjer Boksmia forlag ved Olav Randen om økonomisk støtte
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17.
GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 17. mars 2015 Anders Ryssdal ordførar Jan Kåre Fure Rådmann SAKLISTE: Sak nr.
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerI forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring
DetaljerKva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) 1 Politikk for meir demokrati Korleis gjera folkestyret betre? Kva for reformer trengst? Korleis auka den
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerPsykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar
Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg
DetaljerParasittar hos bier. av Bjørn Gjerde. 2007 Bjørn Gjerde 1
Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 2007 Bjørn Gjerde 1 Parasitt/vert - definisjon Ein parasitt (snyltar) er ein organisme som er avhengig av å leva hos, og ta opp næring frå, ein annan organisme (verten)
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerNotat om historie og kulturlandskap
Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal
DetaljerFordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2015
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/12978-40 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 14.04.2015 Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerNynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er
DetaljerStudieretning for idrettsfag. 5t Toppidrett fotball (ein kan ha det alle tre åra). 5t Breddeidrett fotball (ein kan ha det alle åra)
Studieretning for idrettsfag 5t Toppidrett fotball (ein kan ha det alle tre åra). 5t Breddeidrett fotball (ein kan ha det alle åra) 1 / 6 5t Individuell toppidrett (ein kan ha det alle tre åra). 5t Breiddeidrett
DetaljerHeld fram med nytt styre og nytt namn fredag 15. august 2014 10:12. Ny leiar for Coloria, Elna Tvedt Bauge (53). 1 / 9
Ny leiar for Coloria, Elna Tvedt Bauge (53). 1 / 9 I byrjinga av august deltok 50 ivrige hobbymålarar på den siste samlinga i regi av Kristne kunstneres forbund, denne gongen på Framnes. Tekst og foto:
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerSmitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitte på gårdsbesøk Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Disposisjon: Hva har norske husdyr som kan smitte direkte til mennesker? Aktuelle hendelser med direkte smitte siste
DetaljerNorsk etnologisk gransking Februar 1955 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR
Norsk etnologisk gransking Februar 1955 Emne nr. 48 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR Med denne lista vil vi freista å få greie på dei nemningane ( benevnelsene ) som bygdemålet frå gamalt nytta
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 13/15 05.03.2015
Arkiv: K11 Arkivsaksnr: 2014/1974-8 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 13/15 05.03.2015 Vedlegg 1 Tabell viktige friluftsområder
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerIvar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog
Fuktig luft Ivar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog fluiddynamikk, NTNU ivar.s.ertesvag@mtf.ntnu.no 1 Bakgrunn Føremålet med dette notatet er å forklare oppbygging og bruk av Mollier-diagrammet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013. 1. Styret tar saken om planlegging av utbygging og bruk av partikkelterapi i Norge til orientering.
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR 060-2013 NASJONALT SENTER FOR PARTIKKELTERAPI Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken om planlegging av utbygging og
DetaljerJaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid».
Hei hå, no er det jul igjen! Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Me har no avslutta prosjektet «Familien min» og vil oppsummera litt.
DetaljerVurdering av allianse og alternativ
Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no
DetaljerGrupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta
Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerStatusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerHøyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar
Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg
Detaljer