Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Konsekvensutredning Nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune Konsekvensutredning Nærmiljø og friluftsliv

2 Forord Statens vegvesen Region vest planlegger en ny Gandsfjordforbindelse mellom Vatne og Kvadrat i Sandnes kommune. Det er utarbeidet en kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Denne delutredningen inngår i konsekvensutredningen og omhandler tiltakets konsekvenser for temaet Nærmiljø og Friluftsliv. Det er utredet konsekvenser i henhold til Planprogrammet, som ble fastsatt av Sandnes kommunes bystyre Tiltaket består av to hovedalternativer. Alternativ A innebærer en ny vegforbindelse over Gandsfjord mellom Aspervika og Somaneset og ny vegforbindelse i tunnel østover til Vatne samt en opprustet forbindelse i Stavangerveien vestover mot Kvadratkrysset. Alternativ B innebærer en utvidelse av dagens Rv 13 mellom Vatne og Hovekrysset fra to til fire felt. I denne utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for nærmiljøet og friluftslivet. Dette innebærer vurderinger knyttet til friområder og bruk og tilgjengelighet til disse samt tilgjengelighet til viktige nærmiljøfunksjoner og barrierevirkning av tiltaket. Denne delutredningen er gjennomført av Ecofact i Sandnes med Roy Mangersnes som faglig ansvarlig.

3 Oppdragsgiver: Cowi AS Gandsfjordforbindelsen - konsekvensutredning tema nærmiljø og friluftsliv Forfatter: Torkjel Solbraa Dato: Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: vedlegg Prosjektleder: Torkjel Solbraa Emneord: KU veg nærmiljø friluftsliv Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Rune Søyland Sammendrag: Ecofact AS har på oppdrag fra Cowi AS gjennomført temautredning for nærmiljø og friluftsliv, som del av konsekvensutredning for Gandsfjordforbindelsen. Utredningen er gjennomført med utgangspunkt i områdeinndeling og alternativbenevning som lagt fram i planprogrammet. Det er i prosessen arbeidet fram justerte alternativløsninger, blant annet som en følge av registrerte naturverdier. Siden denne utredningen er utført tidlig i prosessen er det brukt noe ulike alternativbenevning her i forhold til senere deler av konsekvensutredningen. Nærmiljøutredningen dekker delområder 1, 2, 3, 4, 5 og 7 i planprogrammet. For nærmiljø anbefales det at det velges en løsning i Stavangerveien fremfor i Bedriftsveien for å unngå stor trafikk ved friområdet Håholen (stor verdi). En kulvertløsning i Stavangerveien vil redusere gjennomgangstrafikk og følgelig få positivt omfang i nærmiljøet. Ved Somaneset anbefales et av de to nordligste alternativene ettersom det sørligste vil føre til større konsekvens for nærliggende boliger. Ilandføring og videre tunnelføring til Vatne tilsier at det midterste brualternativet bør velges ettersom dette alternativet gir kortest tunnelføring og muligheter for utvidelse av naustområder i Nyhavn. Ved en kobling på rv. 13 anbefales alternativ A5-II, med lang kulvertløsning. Alternativet vil føre trafikken lenger bort fra flere nærmiljøer med ulik verdi. For delområde 7 er kun et alternativ utarbeidet, alternativ B. Alternativet vil i liten grad medføre store endringer i nærmiljøet, men redusere opplevelseskvaliteter i friluftsområdet i Skårlia. Det er ikke gjort en grundig vurdering av prinsipp A mot prinsipp B. Prinsipp B baserer seg i hovedsak på å utvide eksisterende infrastruktur, mens prinsipp A innebærer en rekke nye, tunge inngrep som gjør dette mindre fordelaktig for nærmiljøet lokalt. For en større omegn vil derimot bru over Gandsfjorden gi store positive konsekvenser for nærmiljø og muligheter for friluftsliv. Dato: Signatur:

4 Ecofact AS Side 1 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER MATERIAL OG METODE Retningslinjer Utredningsprogram Registreringer Konsekvensanalyse Avbøtende tiltak Feilkilder REGISTRERINGER Eksisterende registreringer i området Dagens situasjon Evaluering av datakvalitet KONSEKVENSER alternativet Presentasjon Delområde 1 - Kvadratkrysset Delområde 2 - Lura Delområde 3 Gandsfjord bru Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika - Vatne Delområde 5 Kobling til rv. 13 ved Vatne Delområde 7 Strekningen Vatne - Hovekrysset RANGERING AV ALTERNATIVER OVERORDNET VURDERING AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Nettbaserte kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder...48

5 Ecofact AS Side 2 1 INNLEDNING Statens vegvesen, Region vest, har startet opp arbeidet med konsekvensutredning/kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen, i Sandnes kommune, Rogaland fylke. Hensikten med Gandsfjordforbindelsen er å etablere et overordnet vegsystem som skal knytte det nye ubyggingsområdet i Sandnes øst til sentrale områder på Nord-Jæren. Utredningsarbeidet og kommunedelplanen skal danne grunnlaget for å ta et valg mellom to alternativer Gandsfjord bru eller utvidelse av E39/rv. 13. Ecofact AS har blitt engasjert til å gjennomføre konsekvensutredninger for temaene naturmiljø, friluftsliv og nærmiljø, og naturressurser. I denne rapporten presenteres konsekvensutredningen for nærmiljø og friluftsliv. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboere i og brukere av det berørte området. I analysen av nærmiljøet vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. De to temaene er overlappende og skal derfor behandles samlet (Statens vegvesen 2006) Det foreligger flere sentrale offentlige dokumenter som legger føringer på temaene. Viktige nasjonale dokumenter er blant annet: Barn og planlegging. Med blant annet rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. (MD 1995) Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), Sammen for fysisk aktivitet. Støy i arealplanlegging. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (MD 2005). Retningslinjene skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Støy omtales i denne rapporten kun i forhold til redusert funksjonell kvalitet på utearealer. St.meld. nr. 23 ( ), Bedre miljø i byer og tettsteder. St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere liv. St.meld. nr. 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. St.meld. nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 39 ( ), Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. Det er et overordnet politisk mål er at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at ferdsel og opphold fremmes og tilgjengelighet til naturområder bevares. Det skal være adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet ved boliger, skoler og barnehager i

6 Ecofact AS Side 3 sammenheng med en variert grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder (MD 2001). Viktige regionale dokumenter er: Kommuneplan for Sandnes ( ), Arealdel Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og helse i Sandnes kommune ( ), Aktive Sandnes. Miljøplan for Sandnes FINK - Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur og kulturvern (Rogaland Fylkeskommune 2003). Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning.

7 Ecofact AS Side 4 2 UTBYGGINGSPLANER Planområdet ligger i Sandnes kommune, Rogaland. Planområdet for Gandsfjord bru er definert som strekningen fra E39 ved Kvadrat, gjennom Lura i tre ulike traséer, ilandføring på Lura, bro over Gandsfjorden i tre traséer, ilandføring på Hana, tunnel til Vatne, videre inn mot Sandnes øst i to ulike traséer (Statens vegvesen, 2008). Figur 2.1. Lokalisering av planområdet. Planområdet er delt inn i følgende delområder: Delområde 1 Kvadratkrysset Delområde 2 Lura Delområde 3 Gandsfjord bru Delområde 4 Strekningen Hana Vatne Delområde 5 Vatnekrossen Delområde 6 Sandnes øst Delområde 7 Strekningen Vatne Hove Delområde 8 Strekningen Hove Sandved Delområde 9 Strekningen Sandved Kvadratkrysset

8 Ecofact AS Side 5 Innenfor hvert delområde er det et varierende antall alternativer. Det er beskrevet to hovedalternativer for utbyggingsplanene, der delområde 1 til 7 inngår i Alternativ A fjordkryssing over Gandsfjorden. Alternativ B er utvidelse av Rv13, og består av delområde 8 og 9. I naturmiljøutredningen er det alternativ A med seks delområder med tilhørende alternativer som utredes. Dette gjelder delområder 1 til 5 og 7. Delområde Navn Alternativer 1 Kvadratkrysset A1-I A1-II 2 Lura A2-I A2-III 3 Gandsfjord bru A2-V A3-I* A3-II 4 Strekningen Hana/Aspervika Vatne A3-III A4-I* A4-II 5 Kobling til rv. 13 ved Vatne A5-I A5-II 7 Strekningen Vatne - Hovekrysset Ett alternativ Figur 2.2 Oversikt over de 6 delområdene med alternativer som skal utredes for temaet Naturmiljø. Alternativer merket med * er noe justert i forhold til beskrivelse i planprogram. Noen av alternativene fra planprogrammet er man gått bort fra. 3 MATERIAL OG METODE 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er å belyse påvirkningen av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. I plan og bygningsloven er det i detalj gjort rede for i hvilke tilfeller Staten stiller krav om konsekvensutredning. Kravene til metode er gitt i veiledere og forskrifter. Felles for de ulike fagutredningene er en inndeling i fire faser: Registreringsdel Verdisetting Omfangsutredning Konsekvensgradering Fagtemaet nærmiljø og friluftsliv er definert i Statens Vegvesen håndbok 140; Konsekvensanalyser (2006): Temaene omhandler opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder.

9 Ecofact AS Side Utredningsprogram I utredningsprogrammet (Statens Vegvesen 2008) er følgende retningsgivende for tema Nærmiljø og friluftsliv i arbeidet med Gandsfjordforbindelsen: I kapittel 4 om Viktige utfordringer og problemstillinger for planarbeidet i planprogrammet, nevnes under nærmiljø og friluftsliv spesielt: Boligområder, skoler, barnehager, og andre plasser der folk samles, vil bli påvirket av planlagt tiltak. Begge alternativ til være svært utfordrende i forhold til støy- og annen forurensing og i forhold til barrierevirkning i nærmiljøet der folk bor og oppholder seg. Delområde 6 blir ikke dekket av denne utredningen. Jamfør kapittel om metodikken skal konsekvensuredningen utarbeides i henhold til Statens vegvesen sin Håndbok 140. Videre står det: Innenfor de enkelte delområdene fastsettes influensområdet for delområdene Det skal brukes illustrasjoner, bilder, fotomontasjer og lignende der dette er mulig og samtidig forenkler forståelsen... Konsekvensene for anleggsperioden skal angis for de enkelte temaene der dette er relevant Avbøtende tiltak skal angis for det enkelte tema, der dette er relevant, med en beskrivelse av tiltakenes effekt og kostnad. I planprogrammet blir noen spesielle utfordringer i enkelte delområder trukket fram: Delområde 2 Lura Konsekvenser for grønnstrukturen som friområde beskrives. Dette gjelder spesielt i forhold til Håholen Vegens barrierevirkning skal beskrives. Dette gjelder spesielt i forhold til tilgjengelighet til et nytt bydelssenter. Delområde 3 Gandsfjord bru Behovet og muligheter for gang-/sykkelveg på broen skal utredes. Konsekvenser for småbåthavn skal beskrives. Dette kan være i forhold til seilingshøyde og tilgjengelighet. Delområde 4 Strekningen Aspervika/Sandvika Vatne Forholdene for gående og syklende på strekningen Vatne Aspervika skal beskrives da det må være rute utenom tunnelen. Delområde 5 Vatnekrossen Konsekvenser for nærmiljøet, Hana Vatne skoler, Vatneli skole, Vatnekrossen og Vatne barnehager spesielt, som berøres skal utredes. Delområde 7 Strekningen Vatnekrossen Hove Forholdet til bebyggelse på Austrått skal beskrives og konsekvenser for nærmiljøet utredes.

10 Ecofact AS Side Registreringer Sentrale nærmiljø og friluftslivsområder står som regel registrert i kommuneeller fylkesplaner og disse er derfor et godt utgangspunkt i kartleggingsarbeidet. Områdene inngår som oftest under ett eller flere av følgende formål: Kategori Beskrivelse Hvor LNF-områder En bunden kombinasjon av landbruks-, natur- og Kommuneplanens arealdel friluftsområder. Forholdet mellom formålene styres av annet lovverk. Offentlige bygninger Barnehager, skoler, aldershjem etc. Kommuneplanens Friluftsområder Friområder Fellesområder Partnerskapsområder Grønnstruktur Grøntområder til undervisningsbruk Markaområde Statlig sikra friluftslivsområder Planlagt sikra friluftslivsområder Større sammenhengende turområder for allmennheten utenfor tettsted og byer. Lite opparbeiding. Ikke krav til kommunalt eierskap Avgrensede og gjerne mindre offentlige områder for allmennhetens rekreasjon og opphold. Ofte opparbeidet. Krav til kommunalt eierskap Private områder til eksklusiv bruk for bestemte eiendommer, for eksempel lekområder eller uteareal Områder med tilrettelegging av friluftsliv, idrett, natur- og kulturverdier i og på tvers av kommunene. Skal skje gjennom samarbeid mellom offentlige, frivillige og private aktører. Summen av mange ulike typer grønne områder. Et nett av store og små naturpregede områder i byen eller tettstedet. Overordnet struktur. Viktige naturområder i undervisningssammenheng Viktige områder for friluftsliv i kommune eller region. For eksempel kjerneområder, nærsoner, innfallsporter, hovedstrukturer av løypenett, sammenheng mellom delområder og områder med særlige opplevelseskvaliteter eller spesielle aktiviteter. Områder som staten har kjøpt til friluftslivsformål eller hvor staten har inngått langtids leiekontrakt med slikt formål. Områder som staten har planer om å kjøpe til friluftslivsformål eller hvor staten ønsker å inngå langtids leiekontrakt med slikt formål. arealdel Reguleringsplaner Reguleringsplaner Reguleringsplaner Fylkesdelplan FINK Fylkesdelplan FINK, Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Miljøplan Sandnes kommune Kommuneplanens arealdel Miljøplan Sandnes kommune Fylkesdelplan FINK Fylkesdelplan FINK Figur 3.1 Formål av særlig betydning for nærmiljø og friluftsliv i kommune- og fylkesplaner.

11 Ecofact AS Side 8 Basert på kartleggingen kan de aktuelle områdene deles inn i registreringskategorier og områdetyper. Statens vegvesen (2006) opererer med følgende registreringskategorier for nærmiljø og friluftsliv i Håndbok-140: Registreringskategorier Boliger og heldøgnsinstitusjoner Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud Møtesteder i byer og tettsteder Felles uteområder i byer og tettsteder Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder Figur 3.2 Ulike registreringskategorier (Statens vegvesen 2006) Direktoratet for Naturforvaltning (2004) deler registreringskategorien friluftsområder inn i følgende områdetyper i sin Håndbok-25: Områdetyper friluftsliv Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsonen Kulturlandskapet Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlig kvalitetsområder Andre friluftslivsområder Figur 3.3 Ulik områdetyper av friluftsområder (DN 2004) Hovedmiljøer/områder Metoden forutsetter at planområdet inndeles i mer eller mindre enhetlige hovedmiljøer/-områder som er enheter ved verdi- og konsekvensvurderinger. Innenfor vært hovedmiljø/-område kan det inngå flere registreringskategorier og områdetyper. Vi har i dette tilfellet tatt utgangspunkt i planprogrammets inndeling av planområdet i 9 delområder, der 6 av disse skal utredes for temaet nærmiljø og friluftsliv. Innenfor hvert delområde foreligger det flere alternativer Influensområder Det er viktig å ha en grunnleggende ramme for en konsekvensutredning som er faglig og geografisk avgrenset. Den geografiske avgrensingen tar utgangspunkt i de ulike hovedalternativene og definerer et influensområde rundt. Med influensområde menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingsplanene.

12 Ecofact AS Side 9 For nærmiljø og friluftsliv vil forhold som arealbeslag, bruksendringer og trafikkforstyrrelse berøre større eller mindre områder. Siden aldersgrupper har stor forskjell i aksjonsradius, vil inngrepets omfang oppfattes ulikt i de ulike aldersgruppene. Samtidig kan ulike brukergruppers toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse være forskjellig, alt etter hvor ømfintlige de er for endringer i det omkringliggende miljøet. Registreringskategorier/områdetyper påvirkes forskjellig av tiltaket, derfor vil også influensområdene til de enkelte kategoriene variere. For eksempel kan barrierevirkning på ankomst til viktige målpunkter/møtesteder påvirke et større omland enn bare de mest nærliggende boligområdene. Store deler av Vågen i Sandnes har boligbebyggelse. Gandsfjordbrua vil dermed være synlig for boenheter i en svært stor omkrets. Utredningen for nærmiljø/friluftsliv vil ikke regne disse som en del av influensområdet da det primært vil være snakk om visuelle endringer som omtales i utredningen for landskap Datagrunnlag Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra oppdragsgiver. Mye av områderegistreringene for nærmiljø og friluftsliv er innhentet fra eksisterende litteratur og databaser, for så å bli supplert med befaring og informasjon fra ressurspersoner. Vurdering av dagens status for nærmiljø og friluftsliv i influensområdet er gjort på bakgrunn av dette arbeidet. Arealdelen i Sandnes kommune sin kommuneplan ( ), kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ) og miljøplan for Sandnes ( ) har gitt viktig informasjon om registrerte områder for nærmiljø og friluftsliv. Fylkesdelplanen FINK likeså. I tillegg har kommunale kart med stier og turløyper gitt viktig informasjon om stinett og ferdselruter. Vegvesenet og Statistisk sentralbyrå har vært viktige kilder til kart- og tallfestet informasjon om trafikksituasjon og demografiske forhold. Mye informasjon om dette er også hentet fra kommunen. Å innhente tilstrekkelig informasjon om barn og unges bruk av nærmiljø og friluftslivsområder er spesielt viktig når slike områder skal kartlegges. I tillegg til muntlige og skriftlige kilder har data fra Sandnes kommune sin registrering av barnetråkk (2001) stått sentralt i kartleggingsarbeidet. Lokale ressurspersoner og ideelle organisasjoner har blitt kontaktet. Det er blitt gjennomført befaring av hele traséen, med unntak av sjøområdene i delområde 3. Strandsoneområdene ble befart. Befaring ble gjennomført 29. april 2009.

13 Ecofact AS Side Omtalen av nærmiljøet og friluftslivet På bakgrunn av innsamlet informasjon er de ulike delområdene gitt en beskrivelse og verdisetting. Også overordnete, karakteristiske trekk ved nærmiljøet og friluftslivet i planområdet er beskrevet. 3.4 Konsekvensanalyse Vurdering av verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi, basert på den relative betydningen av området for gjeldende tema. Verdivurderingen i et delområdet kan differensieres i et verdikart, men registreringskategoriene må også gis en samlet vurdering. Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 3.4 Skala for verdi Verdisetting av nærmiljø og friluftsliv i denne rapporten er basert på kriterier utarbeidet av Statens vegvesen (2006) beskrevet i Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdikriteriene er primært knyttet til bruksfrekvens, områdene kan imidlertid også verdsettes på grunnlag av betydning for stedsidentitet.

14 Ecofact AS Side 11 Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlig boligfelt og boligområder - Lav tetthet av boliger og få boliger - Vanlig boligfelt og boligområder - Tette konsentrasjoner av boliger Øvrige bebygde områder 1) - Lav bruks- og oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge - Middels bruks- og oppholdsintensitet - Fritidstilbud der en del av barn og unge oppholder seg - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet - Grunnskoler/ barnehager/fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) - Uteområder som er lite brukt - Uteområder som brukes ofte/av mange - Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse - Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange - Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse - Områder som har betydning for et større omland Vei- og stinett for gående og syklende - Vei- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs - Ferdselslinjer med fleire barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed lite brukt - Vei- og stinett som er mye brukt - Ferdselslinjer til sentrale målepunkter 2) - Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter - Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs - Hovedferdselslinjer til sentrale målepunkter Identitetsskapende områder/elementer - Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv 3) - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt, og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Figur 3.5 Kriterier for å bedømme verdi for nærmiljø og friluftsliv. Hentet fra Håndbok Konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006). 1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 2) Sentrale målpunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkter 3) Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til området

15 Ecofact AS Side 12 Noen av områdene er klassifisert i kildedokument, men der slik prioritering ikke foreligger er kriteriene i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) det viktigste bedømningsgrunnlaget. Som et supplerende verdisettingsgrunnlag for friluftslivsområder benyttes DN-håndbok 25 - Kartlegging og verdisetting av friluftsområder (2004). Områder med høy tallverdi i en kategori vurderes til å ha stor verdi. Tema Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/ nasjonale Brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Ingen Mange Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass e.l.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Få Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok til å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjengelighet Er tigjengeligheten god, eller kan den bli god? Figur 3.6 Verdisettingsskjema for friluftsliv (DN 2004). Dårlig God

16 Ecofact AS Side 13 Omfang Neste trinn består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 og blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Figur 3.7 Skala for omfang Omfanget vurderes ut i fra kriterier gitt i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Nærmiljø og friluftsliv vil primært påvirkes av arealbeslag, barrierer, støy- og luftforurensing. Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse 1 Attraktivitet Identitetsskapende betydning Stort positivt omfang - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Middels positivt omfang - Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Lite/intet omfang - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende Middels negativt omfang - Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt - Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet - Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning betydning Figur 3.8 Kriterier for å vurdere omfang i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Hentet fra Håndbok Konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006). 1) Virkninger for gang- og sykkeltrafikk legges under temaet nærmiljø og friluftsliv dersom utreder ikke har framskaffet data for omfang i før- og ettersituasjonen.

17 Ecofact AS Side 14 Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien av det enkelte temaet og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Vifta som er vist i figur 3.9, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Figur 3.9 Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens. (Statens Vegvesen 2006).

18 Ecofact AS Side 15 Matrisen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Symbol Figur 3.10 Skala for konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Sammenstilling og framstilling av konsekvens Det er laget en oppsummeringstabell for alle delområder med alternativer. Denne tabellen oppsummerer verdivurderingene, vurderinger av omfang og konsekvenser. I tabellen blir også alternativene rangert mot hverandre innenfor hvert delområde. 3.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak som iverksettes for å redusere det negative omfanget av tiltaket, men inngår ikke i omfangsvurderingene. Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som kan medføre en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for nærmiljøet og friluftslivet. Mulige avbøtende tiltak beskrives i kapittel 7. Fokus på avbøtende tiltak kan i noen grad redusere negative konsekvenser i forbindelse med prosjektet. 3.6 Feilkilder Det finnes usikkerhet knyttet til vurdering av verdi, omfang og konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Usikkerheten vil være særlig knyttet til den endelige utformingen av tiltaket og hvordan dette oppleves. Små endringer kan medføre store konsekvenser for framkommeligheten til myke trafikanter. Jo mer detaljert tiltaket er planlagt jo mindre vil denne usikkerheten være (Statens vegvesen 2006). Det er gjennomført en begrenset vurdering av støy, men alle alternativene er ikke utredet. For disse alternativene utgjør manglende støyberegning en feilkilde. Feilkilden har trolig liten betydning for den endelige konklusjonen. Vurdering av luftforurensing er ikke gjennomført ettersom beregninger ikke er forelagt. Feilkilden har trolig liten betydning for den endelige konklusjonen.

19 Ecofact AS Side 16 4 REGISTRERINGER 4.1 Eksisterende registreringer i området Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv I Sandnes kommune sin kommundelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er det gjennomført et omfattende registreringsarbeid av tilbudet i de ulike bydelene. Registreringene er skjønnsmessige og knyttet opp i mot befolkningsgrunnlaget i hver enkelt bydel. Nedenfor er en sammenstilling av muligheter for fysisk aktivitet i bydelene Lura, Hana og Austrått gjengitt. Hana Austrått Lura Forhold for idrett Mindre god Dårlig God ute Forhold for idrett God Dårlig God inne Uteanlegg, Dårlig Dårlig Dårlig friområder ved skolene Barneidrett/mosjon God God God inne tilgang gymsaler Fysisk aktivitet ute Dårlig God Dårlig turveger i nærmiljøet Fysisk aktivitet ute om vinteren turveg m/lys i nærmiljøet Dårlig Mindre god Dårlig Figur 4.1 Muligheter for fysisk aktivitet i bydelene Hana, Austrått og Lura.

20 Ecofact AS Side 17 Registreringen av turveger nær bebyggelse er tallfestet ytterligere i hver enkelt bydel for å kartlegge mulighetene for mosjon og trim. Bydel Grusveg m/lys Grusvei u/lys Grusvei totalt Lura Områdene i Lura bydel består av små ikke sammenhengende stykker av turveier, mye ikke belyst. Austrått Meget godt dekket, ikke nært sentrumsnær bebyggelse i Austrått bydel, Stokkelandsvatnet og Foss Eikland nær Bogafjell Hana Ingen rundløype, lite nær bebyggelse, ingen belysning Figur 4.2 Grusveier med og uten lys i bydelene Lura, Austrått og Hana. I kommundelplanen ble også uteanlegg i forbindelse med alle skoler i Sandnes vurdert. Godt uteareal skal gi mulighet for fysisk aktivitet, lek, sosial kontakt og rekreasjon. Vurderingen av utearealet til skolene i influensområdet er gjengitt nedenfor. Navn på skole Tomt (inkl. bygninger, uteareal og parkering) Elever God Mindre god Dårlig Aspervika Ca. 16 daa 302 X Hana Ca. 30 daa 289 X Iglemyr Ca. 13 daa 361 X Lura Ca. 35 daa 399 X Vatne Ca. 6 daa 80 X Øygard Ca. 25 daa 372 X Figur 4.3 Vurdering av utearealet til skoler i influensområdet Miljøplan for Sandnes Sandnesmarka beskrives og defineres med kjerneområdene Vagleskogen, Bogafjell Helgeland, Melshei, Hana Gramstad Li og Ims-Lutsi. Markagrensen skal være en langsiktig grense mot utbyggingsinteresser, dvs. ut over kommuneplanens tidsperspektiv. Nøyaktig grense er definert i kommuneplanens arealdel. Rapporten Sandnesmarkå (Sandnes kommune 2006) gir en nærmere beskrivelse av områdene i Sandnesmarka. I miljøplanen er viktige grøntområder til undervisningsbruk registrert og verdsatt. Håholen, Aspervika skoleskog, Ulvanuten, Vatneli, Sandbakk,

21 Ecofact AS Side 18 Vannverksskogen, Skjeraberget, Iglemyr og Riaren er nærliggende undervisningsområder til tiltaket som er verdsatt til svært viktige. Figur 4.4 Grøntområder til undervisningsbruk i Sandnes (Sandnes kommune 2007) Fylkesdelplan I Fylkesdelplanen for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern er friluftsområdet Ulvanuten Kubbetjern er registrert som et område av regional interesse som bør kjøpes av fylket/staten. I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er grensene for overordnet grønnstruktur på Jæren definert. Markagrensen i Sandnes følger i hovedsak tilsvarende grense. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren legger også føringer på framtidig sentrumsutvikling i bydelen Lura Sikra friluftsområder Både Krampafjell og Skaret er i Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase registrert som statlig sikra friluftsområder. I nettdatabasen Arealis er Krampafjell registrert som et område av regional verdi. Skaret er imidlertid ikke verdsatt Barnetråkkregistrering I tidsperioden ble det foretatt barnetråkkregistrering i Sandnes kommune. Det innsamlede materialet er omfattende, men områdene er verken verdisatt eller oppdatert i etterkant. Informasjonen er derfor delvis mangelfull eller feil ut i fra dagens situasjon. De som deltok i Barnetråkk-prosjektet i Sandnes var:

22 Ecofact AS Side 19 Barn i alderen år (5.-7.klasse), (pluss klasse ved en skole og en 8.klasse) Lærere ved kommunens barneskoler samt Ansatte ved de offentlige og private barnehagene. Registreringene er delt i fire kategorier; barnehagenes referanseområder, barnas lekeområder, barnas snarveier og skolenes referanseområder. I vedlegg 1 gjengis registreringer som kan ligge innenfor influensområdet til tiltaket for hvert enkelt delområde, samt kart for de aktuelle bydelene Utfordringer Planprogrammet viser til flere utfordringer i de aktuelle delområdene som også kan påvirke nærmiljøet og friluftslivet. Primært er problemstillingene knyttet til bydelsutviklingen på Lura og utbyggingen av Sandnes øst. I en byanalyse for storbyområdet på Nord-Jæren vises det til at Sandnes øst rommer et utbyggingspotensial på inntil innbyggere i et langsiktig perspektiv. Forus/Lura-området på sin side, har i dag et raskt tiltagende framkommelighetsproblem, hvor 82% av alle arbeidsreiser til området blir gjort med bil. Det er trolig i dette området regionen vil få de største utfordringene med å håndtere fremtidens transportvolum. Tatt de foreskrevne utviklingstrekkene i betraktning kan en bruforbindelse over Gandsfjorden få stor innvirkning på nærmiljøet og friluftsliv i allerede tungt trafikkbelastede områder. 4.2 Dagens situasjon Oversiktskart basert på registreringskategoriene for nærmiljø og friluftsliv i Håndbok 140 er vist under. Registreringskategoriene har følgende tegnforklaring: Registreringskategorier Boliger og heldøgnsinstitusjoner Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud Møtesteder i byer og tettsteder Felles uteområder i byer og tettsteder Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder Figur 4.5 Tegnforklaring Tegnforklaring

23 Ecofact AS Side 20 Figur 4.6 Oversikt over boliger og heldøgnsinstitusjoner (gul), skoler/barnehager/ kulturinstitusjoner/arbeidsplasser etc. (rød), uteområder (lysegrønn), møteplasser (blå) og friluftsområder (mørkegrønn) i delområde 1, 2 og 3. Figur 4.7 Oversikt over boliger og heldøgnsinstitusjoner (gul), skoler/barnehager/ kulturinstitusjoner/arbeidsplasser etc. (rød), uteområder (lysegrønn), møteplasser (blå) og friluftsområder (mørkegrønn) i delområde 4.

24 Ecofact AS Side 21 Figur 4.8 Oversikt over boliger og heldøgnsinstitusjoner (gul), skoler/barnehager/ kulturinstitusjoner/arbeidsplasser etc. (rød), uteområder (lysegrønn), møteplasser (blå) og friluftsområder (mørkegrønn) i delområde 5. Figur 4.9 Oversikt over boliger og heldøgnsinstitusjoner (gul), skoler/barnehager/ kulturinstitusjoner/arbeidsplasser etc. (rød), uteområder (lysegrønn) og møteplasser (blå) i delområde 7 (boligbebyggelse ved Hovekrysset er ikke i kartet) Befolkning De berørte bydelene er i hovedsak Lura i vest, Hana i øst og Austrått i sør. I tillegg blir den nordligste delen av Trones berørt av noen alternativ i delområde 2 og 3. Lura har ca innbyggere hvorav barn og ungdom (0-19 år) utgjør ca. 33%. Eldre aldersgrupper (67 år og eldre) utgjør ca. 6 %. Hana har ca innbyggere hvorav barn og ungdom (0-19 år) utgjør ca. 27%.

25 Ecofact AS Side 22 Eldre aldersgrupper (67 år og eldre) utgjør ca. 10%. Austrått har ca innbyggere hvorav barn og ungdom (0-19 år) utgjør ca. 31%. Eldre aldersgrupper (67 år og eldre) utgjør ca. 9%.For hele Sandnes kommune med ca innbyggere var de respektive tallene 29% under 19 år og 9% 67 år og eldre ( Boliger og heldøgnsinstitusjoner Boligområdene i hvert delområde er omtalt. Boligfelt og heldøgnsinstitusjoner som ligger i influensområdene er nærmere beskrevet. Antallet nærliggende boliger er beregnet ut i fra en radius på ca. 200 meter fra planlagte inngrep og er et overslag basert på tilgjengelig kartdata. Delområde 1 Kvadratkrysset Ingen større boligområder. - Boligfelt mellom Stavangerveien og Kvadrat med ca. 20 nærliggende boliger. Delområde 2 Lura Større boligområder på Smeaheia, Varatun og Vibemyr på sørsiden av Stavangerveien og Lura/Luravika på nordsiden av Stavangerveien. - Steinstemmen: Boligfelt mellom Somaveien og motorveien med ca. 150 nærliggende boliger. - Rossaland: Boligfelt mellom Håholen og Varatun med 86 leiligheter. Godkjent reguleringsplan for 114 nye leiligheter/rekkehus mot grensen til Vibemyr. - Vibemyr/Vodlageilen: Boligfelt mellom næringsområde i vest og Stavangerveien/Roald Amundsensgate i nord og øst med ca. 100 nærliggende boliger. - Lura Vest/Svingholen: Boligfelt mellom Kvadrat og Lura skole med ca. 150 nærliggende boliger. - Lurabekken: Boligfelt mellom Lura Skole, Stavangerveien og Gamleveien med ca. 100 nærliggende boliger. Håholen bo- og behandlingssenter ligger øst for Håholen. Lura bo- og aktivitetssenter (Firkanten) ligger vest for Grønskemyra. Varatun sjukeheim ligger i Postveien. I et framtidig bydelssenter på Lura, mellom Håholen og Stavangerveien, planlegges det blant leilighetskompleks med opp i mot 300 boenheter. Delområde 3 Gandsfjord bru Boligbebyggelse på vestsiden av Strandgata og noen få boliger på sjøsiden. Totalt ca. 90 nærliggende boliger. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika - Vatne Boligområder i Asperholen, Sandvika og Laberget på østsiden av Gandsfjorden.

26 Ecofact AS Side 23 - Aspervika: Boligfelt langs Daleveien med ca. 30 nærliggende boliger. Rovik bo- og aktivitetssenter ligger på østsiden av Åsveien i Asperholen. Delområde 5 Kobling til riksvei 13 ved Vatne Boligområde på Hove, Øvre Hana og på Vatne. Spredt bebyggelse i landbruksområdene mellom Hana, Vatne og Vatneliveien. Delområde 7 Strekningen Vatne Hovekrysset Boligområder på Austrått og Hana, på begge sider av riksvei Vatnekrossen: Boligfelt med ca. 30 nærliggende boliger. - Austrått øst: Boligfelt på østsiden av riksvei 13 med ca. 110 nærliggende boliger. - Austrått: Boligfelt vest for riksvei 13 med ca. 130 nærliggende boliger. - Hove nordøst: Boligfelt nord for Hovekrysset med ca. 20 nærliggende boliger. - Hove sørøst: Boligfelt sør for Hovekrysset med ca. 80 boliger Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser etc. Delområde 1 Kvadratkrysset Kjøpesenteret Kvadrat ligger nord for Stavangerveien med sine mange butikker. På østsiden av Stavangerveien ligger bensinstasjon og handelsnæring. Delområde 2 Lura Både langs Bedriftsveien og langs Stavangerveien ligger det industri- og handelsnæring. Nytt bydelssenter for Lura er under planlegging mellom Stavangerveien og Håholen, noe som vil øke antallet besøkende til dette området. Lura skole ligger på nordsiden av Stavangerveien (ca. 350 elever fra klassetrinn). De fleste elevene bor på nordsiden av Stavangerveien, men elever bor på sørsiden og må krysse Stavangerveien. Skolen brukes hele dagen, også etter skoletid. Skolen opplyser om dårlig trafikksikkerhet ved kryssing av Stavangerveien i rushtiden. På østsiden av Håholen ligger Håholen barnehage, mens Aktiv barnehage ligger i boligfeltet på Storstemmen. I tilknytning til Varatun gård er det kulturtilbud og barnehage. Varatun Helsebasseng og Varatun Psykiatriske Senter ligger i Postveien. Delområde 3 Gandsfjord bru Industri og forretningsvirksomhet i tilknytning til Stavangerveien, Gamleveien, Strandgata og havneområdet på Somaneset. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika Vatne Aspervika skole ligger i Asperholen (ca. 300 elever fra klassetrinn). Elevene bor, foruten i Asperholen, både lenger inn og lenger ut i

27 Ecofact AS Side 24 Gandsfjorden. Daleveien er primært brukt av elevene som bor lenger ut i fjorden, elevene lenger inne bruker primært parallelle veier lenger opp i skråningen. Skoleområdet benyttes også på kveldstid. Trafikksituasjonen beskrives av skolen som kaotisk og farlig. Det er også flere barnehager i området; Asperholen barnehage og Tripp-trapp åpen barnehage (i Hana kirke) i Asperholen samt Taremaremyr barnehage og Sandviktoppen barnehage i Sandvika. Foruten matvarebutikk er det lite handelsnæring i området. Delområde 5 Koblingen til riksvei 13 ved Hana Store deler av området mellom Hana og Vatne er landbruksområde med spredt boligbebyggelse. Kronen Gaard har hotelldrift langs riksvei 13. Nord for Vatnakrossen ligger Hana skole (ca. 315 elever fra 1.-7 klassetrinn), på Vatne ligger Vatne skole (ca. 75 elever fra klassetrinn). Elevene fra Vatne skole begynner på Hana skole i 5. klassetrinn. Transporten for disse skjer med sykkel langs Lutsiveien. Andre skolerveier til Hana er blant annet Skippergata, Kyrkjevegen og gangbru over Lutsiveien. Skolen bruker blant annet områdene ved Kubbetjern som utfartsområder. Sandnes adventkirke har en privatskole på Vatneli (ca. 50 elever fra klassetrinn). Det er to barnehager i området, Vatnekrossen barnehage i vest og Vatne barnehage i øst Hanahallen ligger i tilknytning til Hana skole og Vatnekrossen barnehage, rett nord for Vatnekrossen. Delområde 7 Strekningen Vatne Hovekrysset Ved Vatnekrossen er det industri- og forretningsvirksomhet. I kommuneplanens arealdel er dette området lagt ut som framtidig sentrumsområde. Iglemyr skole (ca. 360 elever fra klassetrinn) og Øygard ungdomsskole (375 elever fra klassetrinn) ligger på vestsiden av riksvei 13. Iglemyr skole har elever som bor øst for Torvmyrveien og Skårlia. Vanlige skoleveier er Austråttveien, Kyrkjeveien og Torvmyrveien. Skolen bruker friområdet Riaren i undervisningen. Øygard ungdomsskole er i dag under ombygging og vil flytte inn i sine nye lokaler i august Skolen har et stort nedslagsfelt elever fra Dale i nord til Sviland/Noredalen i sør og Hogstad/Vatne i øst til Hana/Austrått i vest. Foruten et krysningspunkt i Skippergaten anser skolen elevenes skoleveier som trygge. Det ligger fire barnehager i delområdet; Iglemyr Fusbarnehage, Austrått barnehage, Karihagen familiebarnehage og Øygard Barnehage. Med unntak av Karihagen familiebarnehage ligger alle på vestsiden av riksvei 13. Austråtthallen ligger på vestsiden av riksvei 13, i samme område som Iglemyr skole og Iglemyr Fusbarnehage.

28 Ecofact AS Side Offentlige og felles møtesteder Delområde 1 Kvadratkrysset Lura speidergruppe holder til i Gamle Stokkavei. Kvadrat har stor tilstrømning av besøkende og har en funksjon som felles møtested i tillegg til næringsvirksomhet. Delområde 2 Lura Lura kirke ligger rett øst for Håholen. I kirken holder også Lura KFUK-KFUM til. Varatun Gård ligger sørøst for Grønskemyra. Varatun Gård er bydelshus for Trones, sentrum og Smeaheia. Delområde 3 Gandsfjord bru Lura Havn fungere som møtested for fritidsbåteiere i Lura båtforening. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika - Vatne Hana kirke holder til på vestsiden av Åsveien i Aspermyra, mens Rovik helsestasjon og Rovik bo- og aktivitetssenter ligger på motsatt side av veien. Sjøspeiderne i Sandnes holder til i gamle Sandnes Sjøbad i Daleveien mens Hana KFUK-KFUM holder til i Hana kirke. Hana båtforening har møtested for fritidsbåteiere i Nyhavn, mens Sandvika er møtested for Sandvigå båtforening. Delområde 5 Koblingen til riksvei 13 ved Hana I Hanahallen er det i tillegg til idrettsaktiviteter fritidsklubb for ungdom på kveldstid. Sandnes adventskirke har tilholdssted på Vatneli, mens Sandnes baptistkirke har menighetshus i Sletteveien, nord for Vatnekrossen. Skytebanen på Vatne er tilholdssted for Gann Skytterlag. Delområde 7 Strekningen Vatne Hovekrysset Tilknyttet Austråtthallen er det lokaler som kan benyttes av ungdom på fritiden. Austrått bydelshus ligger også i samme bygg som hallen Felles uteområder i byer og tettsteder Delområde 1 Kvadratkrysset Lite uteområde i tilknytning til boligfelt og ikke opparbeidet friområde sør for bensinstasjon. Delområde 2 Lura Det er en mangelfullt utviklet grønnstruktur i bydelen Lura (Miljøplan Sandnes 2007). I boligfeltene på Steinstemmen og Lura vest er det henholdsvis 3 og 5 fri-/lekeområder hvorav noen er oppbygd med lekeapparater eller idrettsplass. Langs Lurabekken går ett fri-/lekeområde med kobling til Lura Skole. På Vibemyr er det noen små fri-/lekeområder. Det lekeområder og nærmiljøanlegg i tilknytning til Lura skole og barnehagene i området. På Lura skole er det også en idrettsplass. Grønskemyra (bossplassen) er en del av et større grøntområde som strekker seg sørover til Sandnes Idrettspark. En framtidig park på Varatun er tenkt plassert i Grønskemyra-området. Håholen er i dag et populært nærturområde i bydelen. Delområde 3 Gandsfjord bru

29 Ecofact AS Side 26 Luravika bærer i dag preg av anleggsarbeid i forbindelse med dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes og er lite tilrettelagt for nærmiljø og friluftsliv. I gjeldene reguleringsplan for området planlegges en turvei fra Lurastøen og nordover. Videre skal turvei i den sørlige delen fra Somaneset til Lurastøen være planlagt i havneplan for området. Det er også kommet initiativ for å få opparbeidet offentlig badeplass i Luravika, etter som dette er en av de mest bynære bademulighetene i Sandnes. Området innerst i Luravika og området ved Lurahammaren er avsatt til friområde i kommuneplan for Sandnes. Strekningen mellom Somaneset og Lurahammaren vil i framtiden derfor framstå som mer brukervennlig for nærmiljøet enn den gjør i dag. Lura båtforening har småbåthavn i Luravika og sjøområdet utenfor har som følge av dette stor trafikk. Hovedløpet i Gandsfjorden er den eneste transportåren mellom Sandnes sentrum og skjærgården for fritidsbåter. Det ligger noen små friområde mellom Roald Amundsens gate og Bakkegata/Strandgata. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika - Vatne Hana Båtforening har småbåthavn i Nyhavn. Sandnes Sjøspeidergruppe holder til i samme område. Sandvigå Båtforening har småbåthavn i Sandvika. Sjøområdet langs Daleveien har som følge av dette stor trafikk i sommerhalvåret. Fra Nyhavn går det et sammenhengende friområde forbi Hana kirke og mellom boligbebyggelsen i Asperholen til Sandnesmarka. Det ligger også et friområde mellom Asperholen og Sandvika. Nord i Sandvika er det badeplass. Det er også uteareal i tilknytning til Aspervika skole og barnehagene i området. Et treningsfelt ligger ved Aspervika skole. Delområde 5 Koblingen til riksvei 13 ved Hana Uteområder i tilknytning til skoler og barnehager. På Sandbakk ligger Vatne Skytebane hvor m.a. Gann Skytterlag holder til. Delområde 7 Strekningen Vatne Hovekrysset I boligfeltene på begge sider av riksveien er det lekeplasser, grøntareal og idrettsplasser. Iglemyr idrettsplass har to fotballbaner og et treningsfelt. Riaren, Krampafjell og Skaret er friområder og mye brukte nærturterreng.. Kulverten over riksvei 13 mellom Skårlia og Iglemyr er beplantet og utgjør en grønn korridor mellom boligfeltene på hvert side av veien. I tilknytning til skoler og barnehager i området er det uteområder Veg- og stinett for gående og syklende Delområde 1 Kvadratkrysset Høy andel bilister. Undergang under Stavangerveien som binder gang- og sykkelveien mellom Somaveien og Forussletta sammen. Noe små gangstier i forbindelsen boligfelt/kvadrat.

30 Ecofact AS Side 27 Delområde 2 Lura Hovedrutene for sykkel er skiltet. Hovedferdselsårene er Stavangerveien, Somaveien/Dyre Vaas vei og Forussletta. Underganger under Somaveien, Stavangerveien ved Lerkeveien og Forussletta ved Kvadrat. Bedriftsveien, Lerkeveien, Ståle Kyllingstadvei og Postveien er bydelsveier tilrettelagt med sykkelrute. Både Grønskemyra, Håholen og Lurabekken har opparbeidet turstier/-veier i større eller mindre grad. I tillegg er det enkelte gang- og sykkelveier tilknyttet boligfelt og stier/snarveier tilknyttet friområder. Lura bydel har små, ikke sammenhengende stykker med turveier. Delområde 3 Gandsfjord bru Hovedrute for sykkel langs Gamleveien og Strandgaten. Bydelsrute i Roald Amundsensgate. Framtidig turvei i Luravika opparbeides i sammenheng med utbyggingen av dobbelspor mellom Stavanger og Sandnes. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika - Vatne Gangvei langs Daleveien som også er bydelsrute for sykkel. Enkelte gang- /sykkelveier tilknyttet skole, barnehage og friområder i Asperholen. Turløyper tilknyttet friområdene og friluftsområdet. Både Asperholen, Sandvika og Hana er innfallsporter til friluftsområdet Ulvanuten Kubbetjern. Det er generelt lite turveier nær bebyggelse i Hana bydel. Vanlig sykkelrute mellom Vatne og Aspervika følger hovedruten langs Lutsiveien og Skippergaten til Daleveien. Turstiene i friluftsområdet er lite egnet som ferdselsårer for vanlige fotgjengere og syklister. Delområde 5 Koblingen til riksvei 13 ved Hana Stier og landbruksveier i tilknytning til friluftsområdet Ulvanuten Kubbetjern. Gang- og sykkelvei langs riksvei 13 er en del av hovedrutenettet for sykkel i Sandnes. Gang- og sykkelveier i tilknytning til skoler og barnehager. En del stier og snarveier i områdene ved Vatne skole. Det er generelt lite turveier nær bebyggelse i Hana bydel. Delområde 7 Strekningen Vatne Hovekrysset Gang-/sykkelvei langs Noredalsveien og Skippergaten er henholdsvis bydelsrute og hovedrute for sykkel. Hovedrute for syklende fra Vatnekrossen til Hove går i Kyrkjeveien, via Øygard og Iglemyr skole. Gang-/sykkelbroer over Vatnekrossen og på kulverten mellom Iglemyr og Skårlia. Undergang i krysset Skaarlia Skaraveien og Iglemyrveien - Gamle Skaraveien. Gang- /sykkelveier tilknyttet Iglemyr skole/austråtthallen. Ferdsel over riksvei 13 skjer primært på Austråttveien som også er bydelsrute for sykkel. Turløyper i tilknytning til friområder og friluftsområder. I Austrått bydel er det godt dekket med turveier, men primært i ikke-sentrumsnær bebyggelse Identitetsskapende områder/elementer Ingen områder/elementer i tilknytning til planområdet er vurdert til ha spesielle identitetsskapende egenskaper Friluftsområder Delområde 3 Gandsfjord bru