Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT NÆRMILJØ-FRILUFTSLIV Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Mal_KU Utgave/dato: 1/ Filnavn: KU_naerfri.docx Arkiv ID Oppdrag: Fv 44 Bussvei Kvadrat-Ruten. Reguleringsplan. Oppdragsleder: Olav Schou Knutsen Avdeling: Plan Fag Reguleringsplan Skrevet av: Renata Aradi Kvalitetskontroll: Heidi Urtegård Asplan Viak AS

3 Forord Statens vegvesen har på vegne av Rogaland fylkeskommune utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Bussveien mellom Kvadrat og Ruten i Sandnes kommune. Hensikten med planen er å sikre nødvendig areal og finne gode tekniske løsninger som vil bidra til å bedre konkurransevilkårene for bussen. Et forprosjekt, som ble vedtatt i Bystyret , har vurdert ulike prinsipper for Bussveien og alternative kryssløsninger. Planforslaget bygger på anbefalingene fra forprosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å gi bedre kapasitet og framkommelighet for Bussveien som er forenelige med premissene for øvrig byutvikling og kulturminneinteresser i Sandnes. I tillegg sikre bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende langs Bussveien samt å bidra til målet om nullvekst i personbiltrafikken. Dette dokumentet er en temarapport til konsekvensutredningen. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved prosjektleder Tore R. Johansen, assisterende prosjektleder Svein Mæle og prosjektkoordinator Matthew Millington. Utredningsarbeidet er i hovedsak utarbeidet av Asplan Viak med Olav Schou Knutsen som oppdragsleder. Bergljot Anda er disiplinleder for reguleringsplan og konsekvensutredning og Martin Mitchell disiplinleder for tekniske løsninger. Renata Aradi og Heidi Urtegård har vært sentrale i arbeidet med denne utredningen. Stavanger,

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammenstilling og sammendrag Om temaet definisjon og avgrensing Verdisetting Vurdering av omfang og konsekvenser Anleggsperioden Avbøtende tiltak Hovedtrekkene i planforslaget Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan- og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Datagrunnlag Overlappende utredningstema Usikkerhet og datakvalitet Beskrivelse og verdivurdering Overordnet beskrivelse Verdivurdering Omfang og konsekvens Generelt for alle områdene Omfang- og konsekvensvurdering Samlet konsekvensvurdering Andre konsekvenser Konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår Konsekvenser for folkehelse Kriminalitetsforebygging Oppsummering - Avbøtende og kompenserende tiltak Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Usikkerheter Kilder... 41

5 1 Sammenstilling og sammendrag 1.1 Om temaet definisjon og avgrensing Tema nærmiljø og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft. Det knyttes til uteområder i nærmiljøet og naturområder. Temaet omfatter områder og ferdselsårer med bruks- og opplevelsesverdi for ikke motoriserte aktiviteter, for eksempel turgåing og bading. Gåing og sykling til og i friluftsområder omtales under tema nærmiljø/friluftsliv, men tilgjengelighet og gåing/sykling som transport er del av trafikkvurderingene. Den visuelle opplevelsen er vurdert under tema landskap. Trafikksikkerhet og andre risikoelementer er vurdert i egen Risiko- og sårbarhets (ROS) -analyse. Barn og unges interesser og oppvekstvilkår inngår. Støy og støv er utredet som egne tema. For nærmiljø og friluftsliv er støy og støv relevant der mulighetene for bruk eller opplevelseskvalitet endres som følge av støy- og støvplager. Konsekvensutredningen er gjennomført iht. planprogrammet med metodikk som beskrevet Håndbok V712. Plan- og influensområdet er delt i delområder. Delområdene er vurdert for seg mht. verdi, omfang og konsekvens. Datagrunnlag for utredningen er de gjeldende planer, tilgjengelige analyser, lokal kunnskap og befaring. Veganlegget påvirker direkte nærmiljø og friluftsliv gjennom arealbeslag, barrierer, støy og luftforurensing. Tiltakets påvirkning på bruksmuligheter, tilgjengelighet, opplevelseskvalitet og områdets identitet er vurdert. Det er utarbeidet temakart for influensområdet som viser lokasjon og verdi av arealer og funksjoner som har betydning for nærmiljø og friluftsliv. I tillegg til elementene som skal vurderes under tema nærmiljø-friluftsliv i henhold til Håndbok V712, definerer planprogrammet at tema «folkehelse» og «kriminalitetsforebygging» skal utredes som del av nærmiljø-friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for folkehelse og påvirkning i kriminalitetsforebygging er oppsummert som egne kapitler. 1.2 Verdisetting Innenfor området er det i liten grad tilrettelagt for friluftsliv, og nærmiljø dominerer influensområdet. Noen av områdene innenfor influensområdet er attraktive på et regionalt nivå (Kvadrat), men mangler tilrettelegging utendørs. Sandnes sentrum har tilbud og kvaliteter som trekker mennesker utover regionen, med godt tilrettelagte utendørs torg, gater, promenader som gir høy verdi innenfor tema nærmiljø-friluft. Det er ikke registrert overordnete turområder innenfor plan- og influensområdet. Mellom Lura og Sandnes idrettspark er det store grøntområder og flere idrettsanlegg. Sandvedparken sør for sentrum er et mye brukt tur og aktivitetsområde. Langs Gandsfjorden, nord for Luravika og videre mot Stavanger, ligger en viktig turtrasé og Side 1 av 41

6 regional sykkelrute. Den er koblet til hovedsykkelruta i Strandgata mot sentrum og vestover langs Stavangerveien. Langs de overordnete forbindelsene finnes det viktige målpunkt for mange barn, unge og voksne både innenfor og utenfor planområdet. Transformasjonsområder langs Bussveien har stort potensial for å øke nærmiljøverdien i området. På sikt vil park på Ruten, Altona park på Norestraen, badeplass i Luravika og Varatun park gi et utvidet tilbud innenfor og nært influensområdet. Noen av disse vil være attraktive utover nærområde. Bil- og busstrafikken utgjør en trafikkfare i Strandgata og jernbanen gjennom Norestraen oppfattes som en barriere. Jernbaneundergangene sikrer gangforbindelser på tvers av planområdet. Sør i Forussletta og i Stavangerveien skjer kryssing på tvers i underganger og i gangfelt. Kryssingsmulighetene vurderes som tilfredsstillende for dagens situasjon. Lura bydelssenter vil generere større trafikk på tvers av Stavangerveien. Ny gangbru over Stavangerveien mellom det nye bydelssenteret og Lindeveien vil sikre bedre tilgjengelighet og framkommelighet for gående og syklende. Verdivurderingene er oppsummert nedenfor: Nr Lokalitetsnavn Verdi A Vest for Forussletta Liten verdi B Nord for Stavangerveien Middels verdi C Luravika Middels verdi D Håholen, Lura bydelssenter mm. Middels-stor verdi E Norestraen Middels-stor verdi F Boligområde vest for jernbanen Middels verdi G Sentrum Stor verdi H-I Enkeltområder (skole og barnehage) Stor verdi J Regionale grønnstruktur og aktivitetsområder Stor verdi Side 2 av 41

7 Figur 1-1: Verdikart for nærmiljø i delområdene Side 3 av 41

8 1.3 Vurdering av omfang og konsekvenser Tabell 1-1 viser, omfang og konsekvens iht. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014) Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser for nærmiljø-friluftsliv. ID Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens A B Vest for Forussletta Nord for Stavangerveien Lite positivt Liten positiv (+) Lite positivt Liten positiv (+) C Luravika Intet Ubetydelig (0) D Håholen, Lura bydelssenter mm Lite-middels positivt Middels positiv (++) E Norestraen Middels positivt Middels positiv (++) F Boligområde vest for jernbanen Intet Ubetydelig (0) G Sentrum Lite positivt Liten positiv (+) H-I J Enkeltområder (skole og barnehage) Besøksintensive målpunkt Lite positivt Liten positiv (+) Lite positivt Liten positiv (+) Samlet vurdering Liten positiv (+) Bussveien har ubetydelige arealmessige konsekvenser for registrerte aktivitetsområder og målpunkt for nærmiljø- og friluftstilbudet i plan- og influensområdet. Generelt vil utbygging av Bussveien øke tilgjengeligheten til nærmiljøtilbudet positivt. Tosidig enveisregulert sykkelvei / sykkelfelt med fortau, utvidet og høyere standard på underganger og signalregulert kryssing av Bussveien vil øke tilgjengeligheten også mht. universell utforming. Fortau og sykkelvei/-felt skal utformes for å gi økt trygghet og trygghetsfølelse jf. Formingsveilederen. Redusert biltrafikk i Strandgata, Jernbaneveien og Elvegata vil gi positive virkninger lokalt. Barrierevirkninger, støy og luftforurensning vil bli redusert. Det vil samtidig føre til en marginal økning i trafikken i Roald Amundsens gate sammenlignet med 0-alternativet, men den vil likevel være lavere enn i dag. Stedsutvikling med Bussveien som et integrert element i transformasjonsområdene vil gi en betydelig synergieffekt for nærmiljøet langs Bussveien. Bussveien vil ha ubetydelige arealmessige konsekvenser for registrerte aktivitetsområder eller nærmiljøtilbudet. Utbyggingen begrenser derfor ikke bruksmuligheten. Det er ikke identifisert spesielle behov for å gjennomføre avbøtende tiltak for dette temaet. Side 4 av 41

9 1.4 Anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden er avhengig av hvordan anleggsarbeid gjennomføres. Transport til-/fra anleggsområder og midlertidig omkjøringer vil medføre ulemper for nærmiljøet. God informasjon vil forebygge konflikter. Konsekvenser for nærmiljøet er stort sett knyttet til økt støy- og støvbelastning og midlertidige stengninger som gir dårligere fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Lokalisering av rigg- og deponiområder er noe usikkert. Dersom Stavangerveien 25 skal benyttes som riggområde, vil anleggstrafikken måtte krysse GS-vegen på nordsida av Stavangerveien. Her er det bare ensidig GS-veg i dag. Denne traséen er en av hovedsykkelforbindelsene mellom Stavanger-Sandnes. Forslag for riggområde på eiendom 69/2106 Somaveien 10 ligger tett ved Håholen, som er et intensivt brukt aktivitetsområde. Støy og støv fra anleggstrafikken og deponering kan forringe opplevelseskvalitet vesentlig. Anleggstrafikken vil også krysse GS-vegen langs Somaveien. Foreslått riggområde ved Luravika er lokalisert i et område der flere hovedtraséer for sykkel (Gamleveien-Stavangerveien-Strandgata-Roald Amundsens gate) kobles sammen. Anleggstrafikken vil forstyrre sykkeltrafikken vesentlig. Dersom syklende ledes til Roald Amundsens gate i anleggsperioden, vil riggområdene ved Altona park, Altona Sør og Jernbanegata strekningen ikke komme i konflikt med nærmiljøaktiviteter. Riggområdet ved Ruten skal koordineres med utbygging av hele Rutenområdeplanen. Der anleggstrafikken skal krysse nord-sør gående sykkelvegen. Risiko- og sårbarhetsanalysen vurderer også risikoelementer som kan oppstå i anleggsperioden. 1.5 Avbøtende tiltak God planlegging og informasjon til berørte. Støyskjerming av rigg- og deponiområder. Spesielt støyende aktiviteter legges til dagtid. Sikre trygg adkomst for gående og syklende ved ombygging av underganger (Stavangerveien-Forussletta, Lerkeveien). Sikre trygg, midlertidig sykkelveg som erstatning for hovedsykkelvegen i Stavangerveien-Strandgata. Side 5 av 41

10 2 Hovedtrekkene i planforslaget Planforslaget legger til rette for utbygging av Bussveien mellom Kvadrat og Ruten inkludert oppgradert tilbud for gående og syklende og ny rundkjøring til Somaveien. For ytterligere informasjon, se vedlegg 34 til planbeskrivelsen. Figur 2-1: Oversiktskart med anbefalt løsning. Side 6 av 41

11 3 Om temautredningen 3.1 Avgrensning av fagområdet I SVV håndbok V712 (2014) er temaene definert som: «Nærmiljø defineres som menneskets daglige livsmiljø, her under områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving. I dette kan regnes både nærturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.meld. nr. 39, ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012).» (SVV, 2014, s.144). Temaene nærmiljø og friluftsliv er ofte overlappende. 3.2 Hensikten med temautredningen Hensikten er å avdekke om det finnes nærmiljø og friluftsområder, det være seg boligområder, skoler, barnehager, gang- og sykkelveger eller rekreasjonsområder/- friluftsområder, som kan bli påvirket av tiltaket i positiv eller negativ retning. 3.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale retningslinjer I den statlige friluftslivspolitikken vurderes friluftsliv som et viktig tema i folkehelsearbeidet. Målet er (Miljøverndep., 2013) at flest mulig får anledning til å delta i friluftslivet. Derfor skal planlegging på alle nivå medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv. For områder med friluftslivsverdier, skal god tilgjengelighet bevares. Områder skal legge til rette for opphold og ferdsel. Ved tettsteder, skoler og barnehager skal det være trygg ferdsel og mulighet for aktiviteter utendørs. Friluftsområder skal henge sammen med grønnstrukturen og ha gode forbindelser til omkringliggende natur- og friluftsområder. Hovedmålsettingen i friluftslivspolitikken prioriterer friluftsliv i nærmiljøet (Klima- og miljødep., 2016). Plan- og bygningsloven «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår [skal ivaretas i planlegginga]» (KMD 2008; 1-1). Side 7 av 41

12 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge sine interesser i planleggingen Retningslinjene framhever to hovedmål: «a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.» (Kommunal- og moderniseringsdep., 1989). For fysisk utforming skal det fokuseres spesielt på: «a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.» (Kommunal- og moderniseringsdep., 1989). Rikspolitiske retningslinjer for nedbygging av funksjonshemma barrierer Regjeringen sin visjon er at «personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.» (ASD). Den nasjonale strategien for et aktivt friluftsliv (Miljøverndep., 2013) er fulgt opp ved å legge vekt på at friluftsområder skal være tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern, Kulturvern (FINK) For tema friluftsliv har planen bl.a. definert følgende mål (RFK 2005, s.21): «Sikre tilstrekkelig og høvelig areal og integrere tilrettelegging for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern, slik at ressursene utnyttes på en god måte og publikum får størst mulig utbytte. Gi alle mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet i dagliglivet og i helger og ferier.» Kommuneplan for Sandnes (Sandnes kommune, 2014) Nærmiljø- og friluftsliv er viktig for å ivareta folkehelsearbeidet og gode bomiljø. Kommunen har som mål å sikre alle i Sandnes muligheter for helse og trivsel gjennom aktiviteter og opplevelser i naturen og nærmiljøet. Side 8 av 41

13 3.4 Planprogrammet Planprogrammet definerte «Forbedret gang- og sykkeltilbud og økt andel transportsyklister» som et effektmål (SVV, 2016, s.14). Følgende temaer skal utredes som del av nærmiljø-friluftsliv (SVV, 2016, s.48): Friluftsliv Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett Barn og unges oppvekstvilkår Kriminalitetsforebygging I planprogrammet står følgende arbeidsbeskrivelse for utredningstema nærmiljø-friluftsliv: Utredningsbehov «Plantiltakets påvirkninger for nærmiljø og friluftsliv skal beskrives i konsekvensvurderingen. Vurderingene skal belyse hvordan de fysiske forholdene for opphold, rekreasjon, trivsel og fysisk aktivitet svekkes eller bedres som følge av reguleringen. Vurderingene skal omfatte: Tilgjengelighet og universell utforming i henhold til Kommuneplanens 1.7 og 5.1 samt plan- og bygningslovens Adgang til trygg ferdsel ved boliger, skoler og barnehager. Det er spesielt viktig å vurdere behov for og plassering av krysningspunkt som sikrer trygg ferdsel (PLB 3-1, bokstav f, kriminalitetsforebyggende tiltak) og friluftsliv i området. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av de ulike alternativene skal vurderes med hensyn til boligområder, skoler, barnehager, fritidsaktiviteter og grønnstruktur (se Figur 35) Konsekvenser for folkehelse Barn og unges oppvekstsvilkår og konsekvenser for barn og unges interesser Kartlegging av dagens bruk av berørte områder gjennom kontakt med skoler, barnehager og idrettslag. Barn og unges bruk av arealene skal synligjøres. Beskrivelse av tilkomst til lekeplasser, skoler og barnehager som berøres av planen. Barnetråkkregistrering legges til grunn, jf. Kommuneplanen Konsekvenser for gang- og sykkelvegnett, herunder hovedsykkelvegnett Konsekvenser for turforbindelser og snarveger Konsekvenser for identitetsskapende områder/elementer Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsperioden» (SVV, 2016, s.50) «For nærmiljø skal tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett tas med, med en avgrensning til tilgjengelighet til uteområder samt gang- og sykkelvegnett som har en sekundærfunksjon og som fører til uteområder eller til aktuelle traséer for Bussveien.» (SVV, 2016, s.49). Side 9 av 41

14 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført iht. planprogrammet med metodikk som beskrevet Håndbok V712. Plan- og influensområdet er delt i delområder. Delområdene er vurdert for seg mht. verdi, omfang og konsekvens. Datagrunnlag for utredningen er de gjeldende planer, tilgjengelige analyser, lokal kunnskap og befaring. Veganlegget påvirker direkte nærmiljø og friluftsliv gjennom arealbeslag, barrierer, støy og luftforurensing. Tiltakets påvirkning på bruksmuligheter, tilgjengelighet, opplevelseskvalitet og områdets identitet er vurdert. Det er utarbeidet temakart for influensområdet som viser lokasjon og verdi av arealer og funksjoner som har betydning for nærmiljø og friluftsliv. I tillegg til elementene som skal vurderes under tema nærmiljø-friluftsliv i henhold til Håndbok V712, definerer planprogrammet at tema «folkehelse» og «kriminalitetsforebygging» skal utredes som del av nærmiljø-friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for folkehelse og påvirkning i kriminalitetsforebygging er oppsummert som egne kapitler. 4.2 Plan- og influensområde Planområdet er det området som vil bli fysisk berørt av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusive fyllinger og skjæringer, skuldre, sidearealer, støyskjermer, bru, berørte lokalveger og kryss samt anleggsveger, rigg- og deponiområder som er kjent på dette tidspunktet. Influensområdet er arealet utenfor planområdet som kan bli indirekte påvirket av det planlagte tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av den totale verdien for nærmiljøfriluftsliv. Registreringen er mer detaljert innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. I områder som ligger innenfor influensområdet, men utenfor selve planområdet, skal utredningen gjennomføres med følgende fokus: Endring av hoved transportnettet for myke trafikanter. Endret tilgjengelighet til grøntområder, idrettsanlegg og sosiale møtesteder (inkl. institusjoner) som har stort nedslagsfelt, dvs. har betydning for en større del av byen, evt. regionen. Mindre grønne områder (<5daa) har nedslagsfelt på ca. 200 m. Disse er ikke vurdert utenfor planområdet. Barnehager og barneskoler har lokalt nedslagsfelt eller bilbasert transport. Disse er lagt inn i influensområdet pga. at de har spesielle tilbud som trekker folk fra et større område også i fritida. Avgrensing av influensområdet for nærmiljø og friluftsliv tar utgangspunkt i mulige målpunkt, aktivitetsområder og ferdselsårer i nærheten av planområdet. Rekkevidden Side 10 av 41

15 varierer for de ulike aldersgrupper. De som er mest avhengige av aktivitetstilbud i nærmiljøet er barn, ungdom og eldre. Av disse aldersgruppene har ungdommen den største aksjonsradiusen på gjennomsnittlig 1 km (Miljøverndep., 2013). Med dette utgangspunktet er influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv avgrenset til 1000 meters avstand i luftlinje fra Bussveien for å vurdere direkte arealbeslag i planområdet og mulig barriereeffekt. E39 i vest er en sterk barriere, derfor følger influensområdet planområdets avgrensing mot vegen i nordvest. I øst mot sjøen er influensområdet avgrenset ved planområdet. Influensområdet er vises i Figur 4-1. Figur 4-1: Plan- og influensområde for nærmiljø-friluftsliv Side 11 av 41

16 4.3 Kriterier for verdi Influensområdet er delt i mindre og enhetlige delområder. Innenfor et delområde kan det være en eller flere funksjoner/målpunkt. Delområdene avgrenses, verdisettes og vurderes som en enhet. De har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av området. Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi. Figur 4.2 Skala for verdivurdering Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema nærmiljø-friluftsliv er gjengitt i Tabell 4-1. Alle delområder beskrives og gis en begrunnet verdivurdering. Verdisatte områder er vist på et eget verdikart. Tabell 4-1 Kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv (SVV, 2014, s.152) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Boligområder Boligområder med stor grad av utflytting eller med reduserte kvaliteter Og/eller lav tetthet av boliger og få boliger Vanlig boligområde Boligområde med spesielle kvaliteter Og/eller tette konsentrasjoner av boliger Øvrige bebygde områder Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud og uteområder for barn, unge og/eller voksen Og/eller lav bruksintensitet Fritidstilbud/uteområder der en del barn, unge og/eller voksne oppholder seg Og/eller middels bruksintensitet Grunnskoler/barnehager/fri tidstilbud/uteområder der mange barn, unge og/eller voksne oppholder seg Og/eller svært stor bruksintensitet Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder (plasser, parker, løkker m.m.) Uteområder som er lite brukt Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter / er lite egnet til bruk og opphold Uteområder som brukes Områder med opplevelseskvaliteter / som egnet til bruk og opphold Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Uteområder som brukes ofte/av mange Viktige områder for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Friluftsområder Områder som er mindre brukt og mindre egnet til friluftsliv og rekreasjon Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter Områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon Områder med opplevelseskvaliteter / som er egnet til friluftsliv og rekreasjon Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes friluftsliv og rekreasjon Områder som brukes ofte/av mange Områder som er en del av sammenhengende grøntområder Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Side 12 av 41

17 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Veg- og stinett for gående og syklende Veg- og stinett som er lite brukt og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs. Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveger og dermed er lite brukt Veg- og stinett som brukes Ferdselslinjer til sentrale målpunkt Sentrale ferdselslinjer som er svært mye brukt Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkt Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter spesielt tilrettelagt for gående og syklende Identitetsskapende områder/ elementer Områder/elementer som ikke er viktige for stedets identitet (få knytter dette området/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som kan være viktig for stedets identitet (noen, men ikke mange, knytter dette området/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som definerer stedets identitet (mange knytter dette området/elementet til stedets identitet) Detaljeringsgrad for verdi- og konsekvensvurdering er tilpasset reguleringsplanens nivå. Boligområder er vurdert som enheter. Felles oppholdsarealer, møtesteder, institusjoner innenfor boligareal omtales som funksjoner innenfor det enhetlige delområdet. 4.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurdering er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for delområde. Omfanget vurderes ut fra en referansesituasjon (nullalternativet). Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderingen begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Figur 4-3. Skala og kriterium for vurdering av omfang av endring som følge av tiltaket Side 13 av 41

18 Inngrep som utføres i anleggsperioden inngår i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av delområdet. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden beskrives separat. I følge Håndbok V712 skal følgende kriterier vurderes med hensyn til om tiltaket påvirker nærmiljø- og friluftslivsinteresser: Bruksmuligheter Attraktivitet og opplevelseskvaliteter for ferdsel, aktiviteter og opphold Tilgjengelighet til viktige målpunkt for gående og syklende i og utenfor området Identitetsskapende betydning 4.5 Kriterier for konsekvens Med konsekvens menes fordeler og ulemper det definerte tiltaket vil medføre i forhold til nullalternativet. Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Konsekvensen fremkommer i diagram (Figur 4-4) der verdi og omfang er inngangsverdier. For hvert utredningstema vurderes konsekvenser først for hvert delområde og deretter for hele strekningen. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges til grunn for vurderingen av samlet konsekvens. Figur 4-4. Konsekvensviften (til venstre) og konsekvensskalaen med symbol og fargebruk (SVV, 2014, s ). Side 14 av 41

19 4.6 Datagrunnlag Analysen tar utgangspunkt i gjeldende planer, tur- og friluftslivsorganisasjonenes registrering, tidligere registreringer, utredninger og befaring. Tematiske kartgrunnlag er bla. hentet fra kommunen, Statens kartverk, Klima- og miljødepartementet og Statens vegvesen. Detaljert liste finnes under kapittel Overlappende utredningstema Tema nærmiljø og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft. Det knyttes til uteområder i nærmiljøet og naturområder. Temaet omfatter områder og ferdselsårer med bruks- og opplevelsesverdi for ikke motoriserte aktiviteter, for eksempel turgåing, jakt, fiske, bading. Gåing og sykling til og i friluftsområder omtales under tema nærmiljø/friluftsliv, men tilgjengelighet og gåing/sykling som transport er del av trafikkvurderingene. Den visuelle opplevelsen er vurdert under tema landskap. Trafikksikkerhet og andre risikoelementer er vurdert i egen Risiko- og sårbarhets (ROS) - analyse. Støy og støv er utredet som egne tema. For nærmiljø og friluftsliv er støy og støv relevant der mulighetene for bruk eller opplevelseskvalitet endres som følge av støy- og støvplager. 4.8 Usikkerhet og datakvalitet Verdi- og omfangsvurderingene er gjort på et overordnet nivå. Det er knyttet usikkerhet til tiltaks- og anleggsbeskrivelse, gjennomføringen av tiltaket og uavklart arealbruk for deler av transformasjonsområdene. Likevel vurderes grunnlaget som godt nok til å gi tilstrekkelig og beslutningsrelevant angivelse av konsekvensene knyttet til tiltaket. Side 15 av 41

20 5 Beskrivelse og verdivurdering 5.1 Overordnet beskrivelse Innenfor området er det i liten grad tilrettelagt for friluftsliv, og nærmiljø dominerer influensområdet. Noen av områdene innenfor influensområdet er attraktive på et regionalt nivå (Kvadrat), men mangler tilrettelegging utendørs. Sandnes sentrum har tilbud og kvaliteter som trekker mennesker utover regionen, med godt tilrettelagte utendørs torg, gater, promenader som gir høy verdi innenfor tema nærmiljø-friluft. Det er ikke registrert overordnete turområder innenfor plan- og influensområdet. Mellom Lura og Sandnes idrettspark er det store grøntområder og flere idrettsanlegg. Sandvedparken sør for sentrum er et mye brukt turområde. Langs Gandsfjorden, nord for Luravika og videre mot Stavanger, ligger en viktig regional sykkelrute, både for transportsyklister og gange og sykkel (Figur 5-1). Den er koblet til hovedsykkelruta i Strandgata mot sentrum og vestover langs Stavangerveien. De overordnete tilbudene er viktige målpunkt for mange barn, unge og voksne og har store nedslagsfelt både innenfor og utenfor plan- og influensområdet. Transformasjonsområder langs Bussveien har stort potensial for å øke nærmiljøverdien i området. På sikt vil park på Ruten, Altona park på Norestraen, badeplass i Luravika og Varatun park gi et utvidet tilbud innenfor og nær influensområdet. Noen av disse vil være attraktive utover nærområde. Figur 5-1 viser en oppsummering av tilbudet innenfor planog influensområdet. Bil- og busstrafikken langs strekningen utgjør en trafikkfare og jernbanen gjennom sentrum og Norestraen oppfattes som barriere. Jernbaneundergangene sikrer gangforbindelser på tvers av planområdet. I Stavangerveien skjer kryssing på tvers i underganger og i gangfelt. Kryssingsmulighetene vurderes som tilfredsstillende for dagens situasjon. Lura bydelssenter vil generere større trafikk på tvers av Stavangerveien. Ny gangbru over Stavangerveien mellom det nye bydelssenteret og Lindeveien vil sikre bedre tilgjengelighet og framkommelighet for gående og syklende. Oppgraderte underganger i krysset Stavangerveien X Forusslette og ved Lerkeveien vil øke kvaliteten på GS-tilbudet og attraktiviteten for gående og syklende. Side 16 av 41

21 Figur 5-1 Registreringskart for tema nærmiljø og friluftsliv Side 17 av 41

22 5.2 Verdivurdering Delområdene beskrives fra nord mot sør. Innenfor influensområdet er det definert 10 delområder, hvorav 7 ligger innenfor planområdet (delområder A-G). Figur 5-2: Oversikt over inndeling i delområder for tema nærmiljø-friluftsliv. Side 18 av 41

23 5.2.1 Delområde A Vest for Forussletta I sør ligger en liten husklynge omkranset av Stavangerveien, E39, Forussletta og Kvadrat. Boligområdet ligger inneklemt mellom Kvadrat og sterkt trafikkerte veier. Det framstå i dag med vanlig bebyggelsesstruktur som ellers i Sandnes kommune. Området ligger isolert og er sterkt preget av ulempene som trafikken medfører, og har ingen interne nærmiljøfunksjoner av betydning. Kvadrat kjøpesenter er et viktig og attraktivt målpunkt for mange, men området har få opplevelseskvaliteter som er egnet til utendørs bruk og opphold. Også dette området er sterkt negativt påvirket av trafikkert vei. Figur 5-3 Holdeplass ved Kvadrat Delområde 1 vest for Forussletta er vurdert til å ha liten nærmiljøverdi Delområde B Nord for Stavangerveien Boligbebyggelsen nord for Stavangerveien og øst for Forussletta ligger stort sett bak støyskjermer (Figur 5-4). Boligområdet består i hovedsak av eneboliger. Svingholen/Staraberget har høy tetthet. Det er i hovedtrekk private hager som ligger tettest på veien. Boligområdet har fotgjengervennlig gatestruktur, finmasket tilbud for myke trafikanter med G/S-veier og snarveier. Et grøntdrag i nord-sør retning går gjennom boligområdet. Det finnes noen mindre ball-løkker i området. Ved Stavangerveien / Seljeveien ligger Burger- og Pizza Companiet med uteservering (Figur 5-5). Langs Stavangerveien ligger gang- og sykkelveien adskilt fra kjørebanen (Figur 5-5). Side 19 av 41

24 Figur 5-4 Eneboligene ligger tett langs vegen (venstre). Bussholdeplass med venteskur. Flere hager har støyskjerming ut mot Stavangervegen (høyre). Figur 5-5 Stavangerveien med sykkelveg og G/S -undergang (venstre). Serveringsted i Stavangerveien (høyre). Verdivurdering: Området er et vanlig boligområde uten spesielle nærmiljøfunksjoner og vurderes til middels verdi Delområde C Luravika Småbåthavna i Luravika drives av Lura båtforening. Det er klubbhus og brygge med benker og bord, og det er lagt til rette for sosialt liv i småbåthavna. Jernbanen danner en barriere mot vest og havna ligger derfor noe isolert til (Figur 5-6). Adkomsten skjer via Somaneset i sør. Luravika har begrenset målgruppe i dag, men bystranda nord for småbåthavna er Side 20 av 41

25 attraktiv utover bydelen. Det vil være positivt bidrag med stor betydning for barn og unge. Det forutsettes at området vil være attraktivt utover bydelen og at det legges til rette for G/S-vei langs Gandsfjorden. Figur 5-6 Jernbanen er barriere ut mot båthavnen (venstre). Båthavnen ligger fint til Luravika (høyre). Verdivurdering: Området er kun attraktivt for de som har båtplass i sør og bystrand i nord. Området vurderes å ha middels verdi Delområde D Håholen, Lura bydelssenter mm. Området er sammensatt. Håholen, som kalles Rundeskogen av lokalbefolkningen, er et større skogholt med stier (Figur 5-7) og intensivt brukt både i fritida og som undervisningsområde. Håholen som ble plantet i perioden , er det største grøntområdet innenfor planområdet og er en viktig del av grønndraget mellom Lura bydel og Trones/Stangeland. I øst, på Vibemyr, er det store nærings- og handelsarealer. Det er også variert boligbebyggelse med blokker mot Håholen og eneboliger og rekkehus mot Stavangerveien. Lengst mot nordvest ligger Lura bydelssenter som er under utbygging. Her vil det komme ulike senterfunksjoner, butikker, handlegate, BOAS, mv. Det er planskilt kryssing over Bedriftsveien for videre forbindelse inn i boligområdene i sør. Rett ved Håholen ligger Håholen barnehage (Enkeltområde I). Opplevelseskvaliteten for nærmiljøaktivitetene er påvirket av nærheten til næringsområder og trafikkerte veger. Det forutsettes at utbygging av bydelssenteret vil øke nærmiljøverdien betydelig. Side 21 av 41

26 Figur 5-7 Kryss Stavangerveien-Roald Amundsens gate. Det er mer åpenhet langs Stavangerveien (venstre). Mellom store næringsbygg ligger skogholtet Håholen synlig (høyre). Verdivurdering: middels-stor Delområde E Norestraen Delområdet strekker seg fra Somaneset til sentrum og avgrenses i øst av Gandsfjorden og av jernbanen i vest. Sonen langs Gandsfjorden er stort sett privatisert. Området består av boliger og næring, med overvekt av næringsarealer med havn i nord og sør og boliger i mellomområdet. Norestraen er et viktig kulturmiljø på begge sider av Strandgata. På sikt vil større deler av næringsområdene i sør bli transformert til bolig/næring i henhold til gjeldende kommuneplan. Transformasjonen ligger til grunn for verdivurderingen. Langs sjøfronten finnes flere mindre båtplasser og slipper. De fleste er knyttet til private eiendommer, men det er også noen litt større småbåthavner og noen mindre grønne arealer med benk og bord (Figur 5-8, Figur 5-9), hvor man kommer ut til sjøen og kan blant annet fiske fra land. De fleste bygningene på østsiden av Strandgata rommer kontor- og næringsvirksomheter. Altona skole og ressurssenter holder til i en av de større bygningene vis a vis Altonaparken. Skolen skal flytte og bygningen rives når området blir transformert. I planforslaget er det imidlertid ikke satt kryss over hele bygget. Det skal kun kappes for å sikre nødvendig bredde for veianlegget. Skolen tas derfor ikke med videre i utredningen. Altona parken vil bli et lokalt viktig grøntareal når området transformeres. Det er planer for et nytt boligområde med om lag 600 leiligheter på Norestraen og en 500 meters promenade langs Gandsfjorden. Side 22 av 41

27 Det er mye trafikk og gjennomgående smale fortau og sykkelfelt i Strandgata (Figur 5-10). Sykkelfeltene har varierende bredde, og ledes dels opp på fortauene i smale snitt. Traséen er hovedsykkelrute mellom Sandnes og Stavanger. Langs deler av strekningen er det bebyggelse med en rekke småhus i en smal sone mellom jernbanen og Strandgata. Langs Strandgata er det en del verneverdig bebyggelse med småhus som ligger tett inn til gata og er derfor utsatt for støy og forurensning fra biltrafikken. Figur 5-8 Det er mulig å gå langs Gandsfjorden i deler av området. I bakgrunnen er boliger v/altona (venstre), gamle naust og en liten privat havn for båtopptrekk (høyre). Figur 5-9 Grønt område med mulighet for å nyte utsikten (venstre). Strandsonen har variert bebyggelse (høyre). Side 23 av 41

28 Figur 5-10 Strandgata er smal (venstre). Schanche Olsen bygget i Strandgata (høyre). Verdivurdering: I dag har området begrenset bruk som nærmiljøområde. Trafikkstøy og forurensning påvirker sterkt opplevelseskvaliteten. Transformasjon av områdene tilrettelegger for god tilgjengelighet for allmennheten, gode forbindelser og oppholdsarealer. Planlagt promenade langs fjorden vil bli en viktig verdi for nærmiljøet i fremtiden. Økt tetthet og transformasjon vil føre til økt aktivitet i området. Med utgangspunkt i stort potensial for økt nærmiljøverdi i transformasjonsområdene vurderes delområdet med middels-stor verdi som nærmiljø Delområde F Boligområde vest for jernbanen Boligområdet strekker seg fra Somaneset til Gandsområdet, mellom Strandgata og Trones. Jernbanen avgrenser delområdet i øst (Figur 5-11). Vest for jernbanen er bebyggelsen stort sett eneboliger, tomannsboliger og rekkehus med hager. Området har et grønt preg. Innimellom ligger enkelte høyblokker. Tettheten er forholdsvis høy, men ifølge barnetråkk er det registrert flere små lekeområder og snarveier. Side 24 av 41

29 Figur 5-11 Jernbanen går i bakkant av husrekken og avskjærer videre forbindelse (venstre). Mot Lura utgjør Strandgata og jernbanen en bred korridor og en barriere i området (høyre). Verdivurdering: Boligområdet har vanlig god kvalitet og det finnes flere lokale aktivitetsområder som er viktige for barn og unge. Verdivurdering: Middels Delområde G Sentrum Sentrumsområdet har mange og forskjellige nærmiljøfunksjoner. Store kvartaler med 4-6 etasjers bygninger dominerer. Det er flere målpunkt og funksjoner som skaper aktivitet: handel, servicetilbud, kulturhus, restauranter, kino, småbåthavn, kai til fisking. I tillegg er det buss- og jernbanestasjon, og flere skoler. Det er få grøntområder i sentrum, ny park på Ruten (Lysning) vil bli det mest sentrale. Sandvedparken, som er et viktig turområde, inkludert Storåna mellom Vågen og Brueland, ligger ikke langt fra sentrum. Promenaden langs Vågen har oppholdsareal med høy kvalitet som bidrar til et aktivt byliv. Utbygging av Havneparken, Elveparken m.m. vil bidra til nye og attraktive byrom i sentrum. Side 25 av 41

30 Figur 5-12 Sentrum sett fra Elvegata mot vågen og kulturhuset (venstre). Olav V s plass mot jernbanen og undergangen (høyre). Verdivurdering: Sentrum har et stort nedslagsfelt, mange tilbud og funksjoner for intensivt brukt nærmiljø. Verdi: Stor Enkeltområder H og I skole og barnehage Lura skole (H) i Lerkeveien ligger relativt nær Stavangerveien. Skolen ligger integrert i boligområdet og nord-sør gående grønnstruktur. Området er godt tilgjengelig via et nett av gangveier og boligveier. Det er flere idrettsbaner (flerbruksbane: basket, fotball, håndball, hockey og ballbinge) og lekeplass i skolegården. Håholen barnehage (I) med romslig utendørs lekeplass ligger ved Håholen. Verdivurdering: Barn og unge er mest avhengige av sine nærmiljøer. Skoler og barnehager er viktige aktivitetsområder for denne aldersgruppen både på dagtid og i fritida. Disse målpunktene vurderes dermed med stor verdi. Side 26 av 41

31 5.2.9 Delområder J Regional grønnstruktur og aktivitetsområder Innenfor influensområdet er det flere store grøntområder, grøntdrag, idrettsanlegg, og videregående skoler. Et viktig overordnet tilbud er Sandvedparken som binder sentrum sammen med området rundt Stokkelandsvatnet og videre ut i Sandnesmarkå. Mer lokalt er det et grøntdrag som binder sammen Lura bydel med Stangeland og Trones, og sikrer god tilgjengelighet til ulike aktivitetsområder, bla. Sandnes idrettspark med fotball, friidrett, svømming, tennis, hallidretter, Sandnes sykkelgård, Actionball mm. Disse er dels bydels- og dels regionale målpunkt. En del besøkende vil sannsynligvis benytte Bussveien, sykkeltraséen eller fortauene langs Bussveien til disse aktivitetsområdene. Det er derfor naturlig å trekke inn disse som egne delområder. Langs Gandsfjorden, nord for Luravika og videre mot Stavanger, ligger en viktig turforbindelse, både for transportsykling og til glede for gående og syklende. Den er koblet til hovedsykkelruta i Strandgata mot sentrum og vestover langs Stavangerveien. Verdivurdering: De utvalgte grøntområder, idrettsanlegg og videregående skoler vurderes med stor verdi Sammensatt verdi Tabell 5-1: Delområdene med verdivurdering. Nr Lokalitetsnavn Verdi A Vest for Forussletta Liten verdi B Nord for Stavangerveien Middels verdi C Luravika Middels verdi D Håholen, Lura bydelssenter mm. Middels-stor verdi E Norestraen Middels-stor verdi F Boligområde vest for jernbanen Middels verdi G Sentrum Stor verdi H-I Enkeltområder (skole og barnehage) Stor verdi J Regional grønnstruktur og aktivitetsområder Stor verdi Side 27 av 41

32 Figur 5-13 Verdikart med inndeling i delområder for nærmiljø-friluftsliv Side 28 av 41

33 6 Omfang og konsekvens 6.1 Generelt for alle områdene Generelt vil utbygging av Bussveien øke tilgjengeligheten og påvirke trafikksikkerheten i nærmiljøet positivt. Ny høykvalitets tilbud for gående og syklende vil bli vesentlig forbedret med enveisregulert sykkelveg / breie sykkelfelt med fortau, utvidet og høyere standard på underganger og signalregulert kryssing av Bussveien vil øke tilgjengeligheten og kvaliteten på sykkel- og gangforbindelser, også mht. universell utforming. Fortau og sykkelveg/-felt skal utformes mht. høy trygghet og trygghetsfølelse jf. Formingsveilederen. Alle veger i influensområdet vil få redusert trafikk ift. i dag med unntak av Forussletta, E39 og Postveien. Trafikken i Postveien vil dog være lavere enn 0-alternativet. Redusert biltrafikk i Strandgata, Jernbaneveien og Elvegata vil gi positive virkninger lokalt. Barrierevirkninger, støy og luftforurensning vil bli redusert. Det vil samtidig føre til en marginal økning i trafikken i Roald Amundsens gate sammenlignet med 0-alternativet, men vil likevel være lavere enn i dag (Figur 6-1). Figur 6-1: Årsdøgntrafikken (ÅDT) i dagens situasjon (2016) og i prognoseåret 2043 med 0- alternativetet (0-alt) og bussvei-alternativ (bussvei). 0-alternativet tar hensyn til de nye bompengesonene og vedtatte trafikkomlegginger i sentrum. Trafikktall fra RTM er justert i tråd med nullvekstmålet. Side 29 av 41

34 6.2 Omfang- og konsekvensvurdering Delområde A Vest for Forussletta Eksisterende G/S-forbindelser beholdes og planen tilrettelegger for god kobling mot Sykkelstamveien. I dag går hovedsykkelruten langs Forussletta-Stavangerveien-Strandgata. Sykkelveien og underganger under Forussletta og Stavangerveien vil bli vesentlig oppgradert, og gang- og sykkeltrafikken separeres. Det påvirker tilgjengeligheten for myke trafikanter positivt. Oppsummert vil utbyggingsalternativet få lite positivt omfang for delstrekningen. Liten verdi sammenholdt med lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+) Delområde B Nord for Stavangerveien Utvidelsen av veien berører private eiendommer og reduserer de grønne arealene i hager og rabatter. Arealinngrepet berører ikke registrerte aktivitetsområder i delområdet eller bruksmulighetene for nærmiljøet. I dag er det en grøntrabatt som skiller G/S-veien fra kjørebanen på noen korte strekninger langs nordsiden av Stavangerveien (Figur 6-2). Dette oppleves positivt for gående og syklende. Ved utbygging av Bussveien vil det bli anlagt grøntrabatt mellom Bussveien og kjørefelt, og ikke mellom kjørefelt og sykkelvei. Det vil redusere opplevelseskvaliteten og syklistenes trygghetsfølelse for disse strekningene. Imidlertid oppveies dette av at fotgjengere og syklister separeres, det gis et tosidig tilbud og generell oppgradering av standard og bredde. Grønntrabatt Figur 6-2: Grønn rabatt langs G/S-vegen Side 30 av 41

35 Undergangen ved Lerkeveien oppgraderes og det bygges ny gangbru ved Lura bydelssenter. Det etableres signalregulert gangfelt i forbindelse med holdeplassene ved bydelssenteret og Shell. For gående og syklende vil det påvirke strekningens attraktivitet og opplevelse av trygghet i positiv retning. Tiltaket vil i liten grad medføre endringer knyttet til nærmiljø-friluftsliv. Totalt vurderes utbyggingsalternativet til å få lite positivt omfang. Middels verdi sammenholdt med lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+) Delområde C Luravika Utbygging av Bussveien vil hverken påvirke bruksmuligheter eller tilgjengeligheten til delområdet. Utbyggingsalternativet vil få intet omfang for delområdet. Middels verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0) Delområde D Håholen, Lura bydelssenter mm. Utvidelsen av veien berører ikke registrerte aktivitetsområder i delområdet eller bruksmulighetene for nærmiljøet. Eksisterende G/S-forbindelser bevares og oppgraderes, noe som vil øke opplevelse og bruksmuligheter for gående og syklende. Etablering av ny G/S-vei på sørsiden av Stavangerveien øker tilgjengeligheten for myke trafikanter. Det forutsettes at holdeplassen får en attraktiv tilkobling mot bydelssenteret. Bussveien vurderes å ha lite-middels positivt omfang i delområdet. Middels-stor verdi sammenholdt med lite-middels positivt omfang gir middels positiv konsekvens (++). Side 31 av 41

36 6.2.5 Delområde E Norestraen Bussveien berører ikke direkte registrerte aktivitetsområder eller medfører endringer i bruksmulighetene for nærmiljøet. Vernet bebyggelse langs veien, som gir delområdet identitet, vil stort sett bevares eller oppgraderes. Eksisterende G/S-forbindelser under jernbanen bevares. Gjennomgående G/S-tilbud gir bedre tilgjengelighet og opplevelse for myke trafikanter langs veien. Sterk reduksjon i biltrafikk bidrar til at veiens barriereeffekt reduseres, øker sikkerhetsfølelsen og reduserer støy og støv. Det gir positiv virkning for attraktivitet og opplevelseskvalitet. Det legges til grunn at utforming av utearealer i transformasjonsområdene behandler Bussveien og stoppesteder som integrert del av uterommene. Omfanget i delområdet vurderes som middels positivt. Middels-stor verdi sammenholdt med middels positivt omfang gir middels positiv konsekvens (++) Delområde F Boligområde vest for jernbanen Bussveien berører ikke direkte aktivitetsområder eller tilgjengelighet til delområdet. G/Sforbindelser under jernbanen bevares og registrerte aktivitetsområder vil være uberørt. På jernbanebrua bevares den ensidig fortau i østsida. På vestsida følger gangtrasé Viggo Hansteens vei og kobles tilbake til Strandgata via Slynggata. Stenging av Strandgata for gjennomgangstrafikk vil føre til økt trafikk i Roald Amundsens gate, men vil likevel være lavere enn i dag (Figur 6-1). Ulemper pga. trafikk vil bli redusert ift. dagens nivå og det antas derfor at biltrafikken ikke vil påvirke i opplevelseskvaliteten i så stor grad at det begrenser bruken av områdene. Omfanget vurderes til intet. Middels verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens (0). Side 32 av 41

37 6.2.7 Delområde G Sentrum Stenging av Elvegata og Olav V s plass for biltrafikk er vedtatt uavhengig av bussveiutbyggingen. Områdets attraktivitet vil øke betydelig både i 0-alternativet og bussveialternativet. Bussveien inkludert oppgradert tilbud for gående og syklende vil gi økt tilgjengelighet til Sandnes sentrum, Ruten som kollektivknutepunkt (Figur 6-3) og transformasjonsområdene. Hovedsykkelruta over Olav Vs plass endres i forhold til 0- alternativet til en bedre løsning som følger Bussveien. Figur 6-3: Lysningen, den nye Ruten (Foto: Space Group fra: isandnes, ND) Utbygging av Bussveien påvirker ikke bruksmulighetene for nærmiljø i Jernbaneveien, Olav Vs plass og Elvegata, men øker tilgjengeligheten til sentrumsområdet både for kollektivreisende, syklende og gående. Tiltaket vil ha lite positivt omfang i delområdet. Stor verdi sammenholdt med intet omfang gir liten positiv konsekvens (+). Side 33 av 41

38 6.2.8 Enkeltområder H og I skole og barnehage Bussveien berører verken Lura skole (H) eller Håholen barnehage (I) direkte. Tilgjengeligheten til skolen og barnehagen forbedres til en viss grad med oppgradering av G/S-undergangene ved Lerkeveien og i krysset Stavangerveien /Forussletta og ny gangbru ved bydelssenteret. Etablering av godt tilbud for gående og syklende på begge sider av Stavangerveien er positivt. Utbyggingsalternativet vurderes til å ha lite positivt omfang i disse enkeltområdene. Stor verdi sammenholdt med lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+) Delområder J Regional grønnstruktur og aktivitetsområder Utbygging av Bussveien berører ikke disse områdene direkte, men tilgjengeligheten endres til en viss grad. De viktigste forbindelsene til disse områdene er på tvers av Stavangerveien og via jernbaneunderganger. Tiltaket ivaretar og forbedrer eksisterende G/S-forbindelser i Stavangerveien og under jernbanen. Med gjennomgående høy standard-sykkelvei langs Bussveien, vil tilgjengeligheten til disse områdene bli bedre for myke trafikanter. Økt kvalitet og høyfrekvent kollektivtilbud bidrar også positivt til økt tilgjengelighet og attraktivitet til disse målpunktene. Bussveien vurderes til å ha lite positivt omfang for disse områdene. Stor verdi sammenholdt med lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+). Side 34 av 41

39 6.3 Samlet konsekvensvurdering Omfangs- og konsekvensvurderingene for de enkelte delområdene er sammenfattet i Tabell 6-1. Tabell 6-1 Omfangs- og konsekvensvurdering for nærmiljø-friluftsliv ID Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens A B Vest for Forussletta Nord for Stavangerveien Lite positivt Liten positiv (+) Lite positivt Liten positiv (+) C Luravika Intet Ubetydelig (0) D Håholen, Lura bydelssenter mm Lite-middels positivt Middels positiv (++) E Norestraen Middels positivt Middels positiv (++) F Boligområde vest for jernbanen Intet Ubetydelig (0) G Sentrum Lite positivt Liten positiv (+) H-I J Enkeltområder (skole og barnehage) Besøksintensive målpunkt Lite positivt Liten positiv (+) Lite positivt Liten positiv (+) Samlet vurdering Liten positiv (+) Side 35 av 41

40 7 Andre konsekvenser 7.1 Konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår Utbygging av Bussveien har begrensede arealmessige konsekvenser for barnas aktivitetsområder i nærmiljøet. Forholdet til barn og unge vil bedres med tanke på tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Det vil bli betraktelig bedre forhold for gående og syklende i området. Tilgjengeligheten til Lura skole og Håholen barnehage vil bli bedre med oppgradering og utvidelse av tilbudet for gående og syklende på sørsiden av Stavangerveien og oppgradering av undergangen ved Lerkeveien. Høy kvalitets tilbud for gående og syklende langs Bussveien øker generelt trafikksikkerheten. Trygge veger bidrar til at barna får lov til å ferdes alene. Mobilitet uten begrensninger er en viktig forutsetning for å ha et fysisk aktivt hverdagsliv. Trafikken i Roald Amundsens gate vil som en konsekvens av stenging av Strandgata, bli redusert ift. i dag, men marginalt høyere enn i 0-alternativet. Det ligger flere lekeplasser, ball-løkker, parker (Figur 7-1) der støy og støv fra trafikk kan redusere opplevelseskvaliteten. De registrerte områdene fungerer som barns aktivitetsområder i dag (Sandnes kommune, 2016). Ulempene knyttet til trafikk anses som svært begrenset og mindre enn i dag. Bruksverdi og opplevelseskvalitet vil derfor bli bedre enn i dag, men Bussveien oppnår ikke samme forbedring som i 0-alternativet. Figur 7-1: Det viktigste nærmiljø områder langs Roald Amundsens gate og Postveien Trafikkanalysen viser at Postveien vil få økt trafikkbelastning i 0-alternativet (Figur 6-1). Denne trafikkveksten skyldes omlegging av bompengeordningen og stenging av gater i sentrum. Bussvegprosjektet vil medføre redusert trafikk i Postveien ift. 0-alternativet, men likevel høyere enn i dag. Ulempene knyttet til trafikkvekst og nødvendige tiltak i Postveien er derfor uavhengig av Bussveien. Side 36 av 41