Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Transkript

1 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Akershus Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

2 Gjennomgang: 1. Nasjonal og regional forankring 2. Hva er friluftskartlegging? 3. Gjennomføring i kommunen 4. Metodikken Veileder M98 Områdetyper Verdsetting 5. Bruk i fremtiden

3 1. En nasjonal satsning Mål om at flest mulig kommuner i hele landet har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen utgangen av Hva er dagens situasjon? Hva slags områder har vi? Hvilke områder er det viktig å knytte sammen? Hva slags bruk er det i områdene? «i alle byer og tettsteder skal det være maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer.» «attraktive uteareal og grøntområder i byer og «alle skal ha mulighet til tettsteder nær der folk bor» å drive friluftsliv»

4 Politisk sak Forankring av prosjektet regionalt Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Grønnstrek Utvikling av prioriterte vekstområder. Handlingsprogram H3 Revisjon av kommuneplanenes arealdeler. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Geodatautvalget i Oslo og Akershus Vedtok "Geodataplanen for Oslo og Akershus " i møte den 16. oktober 2015 Temadatasettet kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder

5 - Status - Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Alle fylker har igangsatt arbeidet Felles metodikk (Miljødirektoratets veileder M98) Felles lagring av data (Miljødirektoratets Naturbase) Kommuner i Akershus: Pilotkommunene oppstart 2015: Frogn, Nes, Rælingen, Sørum, Hurdal og Vestby 21 av 22 kommuner er med per i dag 5 kommuner er i avslutningsfasen 2 er ferdige 6 kommuner er i gjennomføringsfasen 8 kommuner er i oppstartsfasen

6 2.

7

8 Målet er et godt kunnskapsgrunnlag som blant annet vil bidra til: En kunnskapsbasert arealplanlegging hvor friluftslivets interesser ivaretas Et godt grunnlag for vurdering av friluftslivsområder som det offentlige bør kjenne til

9 Veileder M skal følges - Enkel metodikk utarbeidet for bruk i kommunene Arbeidet gjennomføres i kommunens administrasjon Data lagres i som «Kartlagte friluftslivsområder» Kommunalt eide data Kun teknisk kvalitetskontroll i Miljødirektoratet. Kun eier av data kan endre data.

10

11 Allemannsretten er en samlebetegnelse på retten alle og enhver har til å være i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Hovedregel. Allemannsrettens hovedregel står i friluftsloven 2 første ledd: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Den generelle hensynsregelen står også i friluftsloven 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.» Alle årstiders regler. Fotos: Marianne Reusch VÅR: Båndtvang fra 1. april (hundeloven 6). Bålforbud fra 15. april (forskrift om brann- forebyggende tiltak 8-2). Innmarksferdsel tillatt på frossen mark, men ikke lengre enn til 30. april (friluftsloven 3). SOMMER: Alminnelig båndtvang opphører 20. august (hundeloven 6). HØST: Det generelle bålforbudet opphører 15 september (forskrift om brannforebyggende tiltak 8-2). VINTER: Innmarksferdsel tillatt på frossen mark, men tidligst fra 14. oktober (friluftsloven 3). Dette er bare generelle hovedregler. I tillegg er det noen steder ferdselsforbud i hekke- og yngletid for enkelte arter, og øvrige lokale forskrifter som avviker fra hovedreglene. Hentet fra ved jurist Marianne Reusch

12

13

14 3. Gjennomføring i kommunen Forankring politisk og i adm Prosjektleder Arbeidsgruppe Referansegruppe/-personer Gjennomføring ARBEIDSMØTER Digitalisering/GIS Kvalitetssikring/enkel «høring» med referansegruppe Evt. justering etter «høring» Fullført kartlegging inn i Naturbase Orientering/presentasjon for politikerne

15

16 Digital innsynsløsning med muligheter for å gi innspill

17 Medvirkning

18 4. Metode Veileder M98 Funksjonell avgrensing av områder i kart Klassifisering i områdetyper Verdsetting med hjelp av 13 ulike kriterier Enkel verdiskala A Svært viktig område B Viktig område C Registrert område

19 Egenskapsdata inn i exceltabell Områdenavn Områdebeskrivelse

20 11 OMRÅDETYPER s. 28 i M98 NT LR GK MA SS JL UO TM TU SK AF Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområder Grønnkorridor Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder

21 Hvordan avgrense områder og velge type:

22 Områdetyper:

23 Hvordan verdsetter vi våre friluftsområder? Ved hjelp av 13 kriterier

24 KUNNSKAPSGRUNNLAGET til hvert enkelt område Verdikriterier s.36 i M98 Det er de sju første kriteriene som i hovedsak styrer hvilken verdi som settes på områdene Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/ nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Opplevelses-kvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Ingen Mange Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Egnethet Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Ikke spesiell funksjon Dårlig Spesiell funksjon Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilretteleggin g

25 - flere verdikriterier De resterende fem kriteriene vil i hovedsak være støttende i en helhetsvurdering av områdene. Kunnskaps-verdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Lydmiljø Støypåvirkning Mye Lite Få Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God

26 Kvalitative tall skal ikke summeres! Det er nok at et område får tallverdien 5 på en av de sju utvalgte verdikriteriene for at det skal bli svært viktig. NB!

27 Verdsetting, eksempel: Lokal Område Område Verdi 266 Sandvikselva Nærmest e Avstand Område ID Navn Type Verdsettingskriterier Tettsted Nærmeste Beskrivelse Tettsted Bruks Regionale Opplevelse Symbol Funksjon Egnethet Til rette- Kunn- Inn- Utstrek- Poten- Til- Lydfrekvens Nasjonale kvaliteter verdi legging skaps- grep ning siell gjenge- miljø Brukere verdier bruk lighet Sandvika SS A Elvestreng

28 Verdsetting:

29 Målet: Økt kunnskap temakart!

30

31 5. Hva kan temakartet brukes til? arealplanlegging og saksbehandling konsekvensutredninger utvelging av aktuelle områder for sikring utviklingsarbeid innen friluftsliv Hva ser kommunen og friluftsorganisasjoner for seg mht oppfølging og bruk?

32 Akershus.no søk på kartlegging og verdsetting Alle dokumentene som er nødvendige i prosjektet er lagt ut på prosjektsiden Link til Naturbase Miljøkommune.no Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator Kartlegging og Verdsetting av Friluftsområder Akershus Mail: ingermarie@oslofjf.no Telefon:

33 - De første skritt for et kartlagt og verdsatt friluftsliv