Barnehageløftet - Språk. Språkglede i en mangfoldig barnehage. Prosjektrapport Storetveit barnehage

Transkript

1 Barnehageløftet - Språk Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjektrapport Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1

2 Innhold 1. Prosjektbeskrivelser Side Mål... Side Rammebetingelse. Side Forventninger i personalgruppen. Side Ledelse og framdrift. side Valg av forskningsspørsmål.. Side Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring.. Side 4 2. Teoribakgrunn Side 5 3. Metode. Side Datainnsamling.. Side Tiltak og arbeidsmetoder Side 6 4. Resultat Side Resultat fra datainnsamling/prosess Side Språkpermer Side Veggplakater Side Tid til den gode samtalen.. Side Mer bruk av rim, regler og sanger. Side Bøker, puslespill og spill Side Synliggjøring av skriftspråket Side Økt kompetanse i personalgruppen. Side Bruk av konkreter. Side Rommet i fokus. Side Kulturelt mangfold.. Side Svar på forskningsspørsmål. Side 9 5. Evaluering/drøfting av prosjektet.. Side 9 Sluttord Side 12 Litteraturliste. Side 14 Vedlegg.. Side 15 2

3 Kap. 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Mål for prosjektet Skape et språkmiljø og et miljø som ivaretar det kulturelle mangfoldet i barnehagen. Delmål: Heve kompetansen i hele personalegruppen der alle ser verdien av dette arbeidet Språkstimulering skal være en naturlig del av alle aktiviteter i barnehagen Utarbeide verktøy som stimulerer barns språkutvikling Foreldre som viktige bidragsytere i arbeidet 1.2 Rammebetingelser Storetveit barnehage er en forholdsvis ny barnehage som har valgt to satsningsområder. Det ene er friluftsaktiviteter som vi tidlig satte inn tid og ressurser for å utvikle. Det andre var språk og kommunikasjon. Dette hadde vi startet med ved å lage oss et målet: Skape et godt språkmiljø i barnehagen. De første 2 årene stod friluftsaktiviteter i fokus. Da vi i 2009 fikk mulighet til å søke om prosjektmidler hos Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, så vi dette som en mulighet til ekstra fokus på språk og kommunikasjon for barnehageåret. Vi fikk prosjektmidler fra både Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, og dermed var vi i gang med prosjektet. Vi laget oss mål og delmål ved å ta utgangspunkt i målet som allerede var nedfelt vår årsplan. Prosjektmidlene fra Fylkesmannen i Hordaland hadde fokus på kulturelt mangfold. Det ble derfor naturlig å knytte dette sammen med språkprosjektet til Bergen kommune. De økonomiske midlene ble brukt til frikjøp av prosjektleder, innkjøp av aktuell faglitteratur, spill, bøker og annet språkstimulerende materiale. 1.3 Forventninger i personalgruppen Personalet hadde startet arbeidet med språk ved at dette lå som en viktig del av vårt planmateriale. Personalgruppen som helhet hadde arbeidet frem dette målet og tankeprosessene var i gang i forhold til hvordan vi ønsket å arbeide for å nå målet. Med dette som utgangspunkt, var interessen stor for å gå inn i prosjektet. Det var viktig at alle var med og at vi sammen hadde et felles fokus rundt arbeidet. Samspill og kommunikasjon vet vi er viktige for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Det var derfor også et valg som var av stor betydning for barna og deres foresatte. Personalgruppen stod derfor samlet rundt dette prosjektet med forventninger om at en nå skulle kunne arbeide mer målrettet med vårt andre satsningsområde: Språk og kommunikasjon. Ved at vi også tidlig i prosessen hadde inne Cecilie Sæverud fra Fagavdeling barnehage og skole, fikk vi også tanker om hvordan vi skulle jobbe med kulturelt mangfold i prosjektet. 3

4 1.4 Ledelse og framdrift Pedagogisk konsulent i barnehagen fikk ansvaret for å være prosjektleder. Prosjektleder fikk med seg 1 førskolelærer fra hver primærgruppe i tillegg til styrer i barnehagen. Disse utgjorde prosjektgruppen. Det var viktig for oss å sikre at alle primærgruppene var representert. Det var derfor naturlig å velge ut førskolelærerne, som dermed fikk ansvaret sammen med de pedagogiske lederne til å drifte prosjektet ute på de forskjellige primærgruppene i barnehagen. Høst 2009 brukte vi tid på pedagogisk ledermøter, personalemøter og planleggingsdager for å arbeide med aktuelle tema innenfor språk og kulturelt mangfold. I forkant og etterkant fikk personalet lese aktuell litteratur/teori. På disse møtene ble det også referert fra nettverksamlinger som prosjektgruppen deltok på. På denne måten sikret vi at alle hadde et felles teoretisk ståsted for arbeidet og dermed kunne arbeide målrettet med felles fokus. Gjennom felles teoretisk ståsted og fokus, ble prosjektet ledet videre av prosjektgruppen som ble et viktig ledd i å samkjøre barnehagen og å utnytte alle ressursene som personalgruppen hadde. Innspill fra personalet kom videre via prosjektgruppen og alle hadde på denne måten reel påvirkningskraft i prosessen. Vi fikk også innspill fra barna ved kontinuerlig observasjoner for å sikre at også barna hadde mulighet til å påvirke prosessen i prosjektet. Ved å innformere via månedsplaner fikk også foreldre innblikk i det som ble arbeidet med, samtidig som FAU ble informert og hadde påvirkningsmuligheter via SAU. Vi valgte også å bruke tid på holdninger og ressurstenkning. Dette var nødvendig for å sikre at vi alle hadde felles mål og alle viste hva som ble forventet av dem. Tydelig ledelse av prosjektet var nødvendig for å sikre at barnehagen kunne utnytte de ressurser som lå i personalgruppen og at målene var tydelige og felles for alle. 1.5 Valg av forskningsspørsmål Hvordan skape et godt språkmiljø i barnehagen der kulturelt mangfold var synlig? Gjennom dette måtte vi vite noe om hva som er et godt språkmiljø og hvorfor vi ønsket å fokuse på dette. Gjennom vår årsplan har vi laget oss hovedmål for barnehageåret Disse hovedmålene sammen med vår visjon og felles verdier, kunne bare arbeides mot ved å samtidig fokusere på språkmiljøet i barnehagen. Hovedfokuset ble derfor på hverdagssamtalen og viktigheten av denne. Fra barna kommer i barnehagen om morgenen til de tar farvel med personalet, foregår det en kommunikasjon. Denne må, hvert sekund, være av god kvalitet. Samtidig ønsket vi å finne gode språkstimulerende materiale som kunne være med å fremme barnet språklige utvikling. Barn, foresatte og ansatte i Storetveit barnehage kom fra ulike land og kulturer. Vi ønsket også å sikre at alle ble sett og fikk mulighet til å oppleve seg som viktig del av fellesskapet i barnehagen. Hvordan synliggjøre kulturelt mangfold var derfor en del av vårt forskningsspørsmål. 1.6 Personalutviklingsprosessen / prosjektarbeidets læring Barnehagen som organisasjon er blitt mer profesjonell ved at vi har brukt mer tid på teori. Dette har ført til økt kunnskapen blant personalet. På denne måten arbeider vi mer målrettet, der alle i personalet har viktige oppgaver som er tydelige for hvert enkelt. Det er ikke lenger tilfeldig hva hver enkelt gjør, men det som skjer, hver dag, er viktige ledd mot våre hovedmål og delmål. 4

5 2. Teoribakgrunn Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med aktuelle temahefter Disse har stått sentralt i alt vi har gjort i prosjektet. Gjennom dette har vi hatt viktige og overordnede mål for vårt prosjekt. Temaheftet om språklig og kulturelt mangfold + Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, har også vært lest av hele personalgruppen. Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estestiske og kulturelle verdier som formidles Ranneplan for barnehagens innhold og oppgave, s. 35 Les for meg, pliiis! og Bok i bruk i barnehagen Begge bøkene er laget av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Begge har vært viktige i forhold til konkrete tiltak i prosjektet. Her har vi hentet mye inspirasjon for å kunne utvikle språkmiljøet i barnehagen. Barn trenger et rikt språkmiljø. I det rike språkmiljøet er boka og samtalen helt sentral Les for meg, pliiis!, s. 80 Litteratur og leseglede er nøkkelord når det gjelder god språkutvikling Bok i bruk i barnehagen, s. 44 Barns språkutvikling Skrevet av Anne Høygård. Denne boken fikk vi tidlig i prosjektet utdelt av prosjektleder for Bergen kommune, Erik Duncan. Reidunn Hernes brukte boken i sine fremlegg på nettverksamlingene. Denne boken gav oss viktig teori både i forhold til barns språklige utvikling og hvordan miljøet kan tilrettelegges med tanke på språk. Boken omhandlet både norskspråklige barn, minoritetspråklige barn og tospråklige barn. Den største synd er å ikke være til stede der du er Barns språkutvikling, s.203 Tras-håndboken Bergen kommune har bestemt at alle deres barnehager skal bruke Tras. Denne boken er derfor jevnlig i bruk ved at vi jobber kontinuerlig med dette verktøyet i forhold til å legge miljøet til rette for at hvert enkelt barn skal møte et godt språkmiljø. Å utvikle språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling - både intellektuelt, sosialt og emosjonelt Trashåndboken 2003, s Metode 3.1 Datainnsamling Vi har brukt observasjoner, Tras, praksisfortellinger og fotografering som viktige kilder til informasjon om prosessen som har pågått. Gjennom materiale vi her har funnet, er veien 5

6 videre blitt til og viktige justeringer har til tider vært nødvendig for å sikre at vi nærmet oss målet som var satt for prosjektet. 3.2 Tiltak og arbeidsmetoder Dialogspill Brukt på personalmøte med fokus på språkmiljø og språkstimulering i barnehagen(vedlegg nr. 1). Soløvingen Vi har brukt soløvingen på personalmøte der hvert enkelt fikk komme frem med det de allerede gjorde for å stimulere barnas språklige utvikling. Dette for å ha fokus på det vi allerede gjør, bygge videre på dette og dermed øke kvaliteten på arbeidet. Kurs Hele personalgruppen fikk delta på kurset Magiske samlingstunder av: Trude Anette Brendeland og kurset: Styrk barns selvfølelse" av: Famlab Intern opplæring Intern opplæring av personalet i hvordan praksisfortellinger kan brukes for å sikre kvalitet på arbeidet i barnehagen. Praksisfortellinger er ikke små morsomme historier fra barnehagehverdagen. Disse kan fortelle oss noe om hvordan vi arbeider mot mål og delmål. Analyse av fortellingen ved å bruke visjon, verdier og mål, gir oss opplysninger om vi er på rett veg. Lesetid Hele personalet har fått avsatt tid til å lese viktig teori knyttet til prosjektet. Bruk av referat Referat fra ulike møter og nettverksmøter er blitt formidlet videre til hele personalegruppen for å sikre informasjonsflyten og før å øke kompetansen i personalgruppen. Holdningsarbeid Personalet ble utfordret på egne holdninger til barn og bruk av bøker. Også holdninger til barn, foreldre og medarbeidere ble utfordret. IKT IKT har vært et viktig verktøy i prosjektet. Vi var så heldige å få være med på IKT-prosjektet til Bergen kommune. Gjennom dette fikk vi delta på nettverksmøter og kurs i bruk av digitale fortellinger. Via dette prosjektet fikk vi også økonomisk støtte til innkjøp av viktig utstyr som smartboard, dokumentkamera og fotoapparater. 6

7 Samspillsmetoden Dialog Styrer og pedagogisk konsulent har grunnutdanning innen Samspillsmetoden Dialog. Deler av personalet har blitt kurset internt i denne samspillsmetoden samtidig som metoden blir brukt i planlegging og evaluering av tiltak i prosjektet Tras Økt fokus på bruken av Tras og funksjonen dette verktøyet har for å kunne legge til rette for et miljø som stimulerer hvert enkelt barns språkutvikling. Hele personale har deltatt på kurs om Tras i regi av Fana PPT. Dette gav større forståelse for hvordan verktøyet skal brukes. 4. Resultater 4.1 Resultater fra datainnsamling / prosessen Språkperm Permen min er barnas verktøy til økt språkutvikling. Gjennom prosjektarbeidet er denne tatt mer i bruk. Den er blitt mer tilgjengelig for barna, samtidig som barna oftere sammen med voksne, limer inn og skriver tekst til bilder. Voksne fungerer her som sekretær for barna. Ved at permen er mer synlig i rommet og tilgjengelig for barna, har dette blitt et viktig verktøy som barna bruker for å fortelle venner, foreldre og voksne, om hverdagen sin. Vi får bilder fra foreldre som viser hendelser og opplevelser barna opplever utenfor barnehagen Veggplakater Bilder fra barnas hverdag henges nå i større grad på veggen. Bildene blir knyttet til tekst. Voksne fungerer som barnas sekretær og barna bruker veggplakatene til å se på bilder, samtale med venner, foreldre og personalet i barnehagen. De eldste barna har fått vært med å skrive tekstene selv til bildene med god støtte fra voksne Tid til den gode samtalen Gjennom fokus på hverdagsamtalens betydning for barnehagens språkmiljø har personalet i barnehagen sett verdien av god planlegging og muligheten dette gir til å være fleksibel i forhold til barnas behov for å uttrykke seg og gjennom dette være medvirkende i det som skjer. Det er nå lov å bruke tid på viktige rutinesituasjoner der den gode samtale får utvikle seg Mer bruk av rim, regler og sanger Bruk av rim, regler og sanger har økt ved at en velger ut månedens rim/regle og sang. Barna får bruke tid til å lære seg de ulike rim/regler/sanger som er felles for hver primærgruppe. Barna fikk fremføre noen av dette på sommerfesten, til foreldrenes begeistring. Rim/regler og sanger er i større grad brukt på turdagene i skogen. Egne laminerte kort er laget for at disse skal tåle røffere behandling. 7

8 4.1.5 Bøker, puslespill og spill Bøkene har økt i antall og dette har gitt større valgmulighet for barna ut fra egne interesser. Vi har kjøpt nye bøker og inngått et nært samarbeid med biblioteket. Foruten faste besøk på biblioteket i Fana og Hovedbiblioteket i sentrum, har bokbussen besøkt oss 1 gang i måneden. Vi har også fått bokpakker fra biblioteket i Fana. Her har barnebibliotekaren laget pakker med bøker som var satt sammen av barnas ønsker, personalet i barnehagen sine ønsker og bøker som hun mente var aktuelle ut fra temaer vi arbeidet med. Vi fikk også et godt utvalg med bøker på alle barnas morsmål og andrespråk. Disse bokpakkene ble brukt til faste bokbad for alle primærgruppene. Her fikk barna boltre seg i bøker som ikke stod fremme til dagen. Bøkene ble brukt til alenelesing, lesing sammen med venner eller voksen i barnehagen. Bokbadet gav også et ekstra fokus på bøker Synliggjøring av skriftspråket Alfabetet kom på veggen både på basen for de yngste og de eldste barna. Bokstavene var knyttet til bilder. En primærgruppe valgte også å bruke bilde av barna knyttet til barnas bokstav. Gjennom veggbilder med tekst og merking av hyller og rom, ble skriftspråket mer synlig. Bilder med tekst kom også i større grad ned i barna høyde og dermed ble disse mer synlige for hovedpersonene i barnehagen vår. Vi fokuserte også på å kun bruke store bokstaver når skriftspråket ble brukt med tanke på barn Økt kompetanse i personalgruppen Faglitteratur kom mer frem i prosjektet. Personalet fikk avsatt mer tid til å lese teori som igjen førte til felles forståelse og praksis. Det ble større fokus på barnehagens innhold og oppgave ved at rammeplanen også kom mer i fokus. Refleksjon gjennom egenvurdering, soløving og dialogspill bedrog til større bevissthet og tydeligere krav til personalets utførelse av egen jobb. Møter i personalgruppen ble i større grad brukt til fokus på fag, og hvordan kvaliteten på arbeidet i forhold til språk og kulturelt mangfold, kunne økes Bruk av konkreter Av konkreter hadde vi en del i fra før. Dette ble det laget et bedre system på. Samtidig som nytt ble kjøpt inn og det vi hadde systematisert, brukte vi tid på en planleggingsdag til å trekke frem noe av det verktøyet vi hadde og presentere disse for hverandre. Kunnskapen blant personalet om hvorfor konkreter var viktige, sammen med at verktøyet ble mer synlig og ryddig plassert, gav utslag i at det ble mer brukt sammen med barna i ettertid Rommet i fokus Rommene har gjennom hele prosjektet vært i fokus for å sikre et godt språkmiljø. Ulike strategier er blitt prøvd ut og dette har blant annet ført til at flere grupper har faste dager med leselunsj. Nettverksamlingene har også fokusert på dette og gitt oss tanker rundt hvordan det fysiske miljøet stimulerer språket. Et annet eksempel er at bøkene fikk hyller som gjorde disse mer synlig for barna. Bøkene ble også plassert i flere rom og områder i barnehagen. 8

9 Kulturelt mangfold Samtaler og refleksjon rundt dette området har foregått i ulike møter og samlinger. Siste fredag i hver måned har vi fokusert på et spesielt land som enten et barn, foresatt eller personale i barnehagen har tilknytning til. Dialog med hvert enkelt har ført til at fellessamlingene disse dagene ble brukt til å fokusere på flagg, musikk og eventyr fra det aktuelle landet. Dagens lunsj ble også laget etter mattradisjonen til det aktuelle landet. 4.2 Svar på problemstilling/forskningsspørsmål. Vårt forskningsspørsmål var: Hvordan skape et godt språkmiljø og et miljø som synliggjør det kulturelle mangfoldet i barnehagen. Ved å bli med i prosjektet satte vi språk og språkmiljøet på dagsorden. Området hadde vi jobbet med, men gjennom å velge det ut som et eget prosjekt ble det arbeidet med, på en ny og spennende måte. Å velge ut fokusområde er viktig for å forandre en faktor i et miljø. Gjennom prosjektet har vi sett at engasjerte og emosjonelt tilstedeværende voksne er noe som er avgjørende for hvor godt språkmiljøet blir. Klarer alle som er sammen med barna i barnehagen dette, vil språkmiljøet blomstre. Å gi støtte, oppmuntring og kunnskaper om området til personalet, blir et viktig ledelsesansvar. Alle må her bevisstgjøres eget ansvar gjennom økt kunnskap. Uten interesse, glede og kunnskaper om sine oppgaver i barnehagen, er det heller ikke grunnlag for at vedkommende vil være med på å skape et godt språkmiljø. Er en engasjert og klarer å være emosjonelt tilstede sammen med barna, kan dette sammen med god teori på området, være svaret på at et godt språkmiljø utvikles. Riktig prioriteringer i forhold til innkjøp av nødvendig utstyr, mulighet til gode system og fokus på romtilpassing er også viktige faktorer vi ser har betydning. Suksessfaktoren slik vi ser det etter dette prosjektet er derfor: kunnskapsrike voksen, interesserte voksne, engasjerte voksne og emosjonelt tilstedeværende voksen. I forhold til synliggjøring av kulturelt mangfold kan dette bare gjøres ut fra en grunnleggende respekt for enkelt barn, foresatte og kollega i barnehagen. Alle er ulike med ulike ønsker og behov. Fokus på mangfold er å løfte dette og se at alle er ulike og bekrefte dette gjennom valg av bøker, spill, veggplakater, rim/regler, sanger m.m. Miljøet må i sin helhet gjenspeile virkeligheten. 5. Evaluering / drøfting av prosjektet Å få alle i personalet med var viktig da vi startet prosjektet. Vi startet derfor opp med å fokusere på det vi allerede gjorde og knyttet dette til aktuell teori som hele personalgruppen fikk lese. Gjennom bruk av pedagogisk leder møter, prosjektgruppemøter, primærgruppemøter, personalmøter og planleggingsdager, kunne vi ta opp aktuelle og viktige saker knyttet til prosjektet. På denne måten kunne alle være med å bidra og samtidig se at dette var noe vi allerede jobbet med(ikke enda flere krav). Vi hadde også inne eksterne forelesere som var med å sette tankene i sving i forhold til hva som var viktig å begynne med. Å være med i nettverksamlingene til Bergen kommune og Fylkesmannen, var også viktige bidrag for å holde stø kurs mot våre mål. For å sikre at vi hadde alle med i evalueringen av prosjektet, brukte vi Ringstad - krysset som er utarbeidet av Ringstabekk skole. På denne måten fikk vi alle i personale til å fortelle hva de synes var bra med prosjektet og hvorfor de mente dette. I dette skjemaet fikk de også si noe om hva de synes kan bli bedre og hvordan dette kan gjøres(vedlegg nr.2). På denne måten har 9

10 alle fått reflekter over hva som har vært bra og hva vi nå kan jobbe videre med etter at prosjektet er avsluttet. Hverdagssamtalen var tidlig i prosjektet i fokus. Deler av personalet har opplæring i samspillsmetoden Dialog som er et viktig verktøy for å styrke samspillet mellom barn voksne, barn barn og kommunikasjonen mellom personalet og foresatte. Vi ser at dette verktøyet fungerer og gjennom veileding og økt kunnskap om verktøyet, kan dette styrke hverdagssamtalens kvalitet. Samspillsmetoden Dialog fikk liten plass i prosjektet og må derfor synliggjøres og jobbes med i fortsettelsen av vårt satsningsområde: Språk og kommunikasjon. Gjennom gode hverdagssamtaler får også barna større påvirkningsmulighet i hverdagen. Vår visjon: Vi ser deg med hjertet sammen med verdiene: varme, ser barnet og inkludere, har også vært viktige ingredienser i prosjektet. Vi ser at ved å være emosjonelt tilgjengelig for barnet gir barnet ønske om å opprettholde samspillet og kommunikasjonen med oss voksne. Det er derfor språkstimulerende at voksne er aktive og engasjerte i sitt samspill med barnet, med grunnleggende gode holdninger til barnet. Vi har prioritert dokumentasjon gjennom bilder. Disse bildene har barn sammen med voksne fått i Permen min. Permen har vært med oss siden vi åpnet barnehagen i I prosjektet har den fått større plass og oftere har barna fått være med å samtale rundt bildene som er blitt limt inn. Her har det blitt mange samtaler om tidligere erfaringer og hendelser som barnet har opplevd. Ved at barna også har hatt bilder med fra sine opplevelser hjemme, har samtalen blitt mer allsidig. Dette har også vært viktig for å knyttet hjem og barnehage tettere sammen. Videre fokus på permen min vil styrke barnas mulighet til samtale rundt tema som engasjerer dem. Disse permene må i enda større grad lages og brukes sammen med barna. Vi mener at fra barnet starter i barnehagen skal personalet ha fokus på hvor hvert enkelt barn er i sin språkutvikling og på denne måten møte barnet der det er. Tras har vært et viktig bidrag til dette samtidig som vi ser at det er nødvendig å sikre at dette blir tatt i bruk ut fra den tid vi har til rådighet. Å finne tid til å trekke Tras med i planlegging og evaluering, er en utfordring som må arbeides mer med. Å lese og å fortelle for barnet var et delmål i vår periodeplan for januar juni Vi ønsket å sette ekstra fokus på viktigheten av å bruke fortellinger og bøker. Å bruke stunder i løpet av en dag til impulsive fortellinger for barna ser vi gir barnet mulighet til spennende opplevelser og språkstimulering. At personalet kan eventyr utenat gir god gevinst. Både i formelle og uformelle stunder gir dette språknæring til barn som ofte er svært interesserte og lydhøre. Bøker som er tilgjengelige har også betydning for om barn bruker bøker i sin lek og i rutinesituasjoner. Det var nødvendig å arbeide med voksnes holdninger til bøker for at barna skulle ha mulighet til å selv velge bøker. Holdninger i forhold til hvor og når bøkene skulle brukes var også nødvendig å arbeide med. Mange av oss voksne er opplært til å ta ekstra godt vare på bøker. Det kan da være vanskelig å la en 2 åring dra med seg en bok i garderoben eller i lek. Bøkene kunne bli slitt og ødelagt. Dette ble diskutert mye og vi kom frem til at bøkene skulle være tilgjengelige og kunne være med i barnas lek og forflyttelse i lokalene ut fra barnas ønsker. Bøkene skulle også kunne bli med ut på tur eller på lekeplass når værforholdene tilsa dette. På denne måten så vi at bruken av bøker steg og leselysten økte. Samtidig var personalet aktivt sammen med barna og kunne veilede dem i hvordan en kunne unngå at bøkene ble ødelagt. Barna fikk også flere bøker å velge i ved at vi gikk til innkjøp av nye, samtidig som vi opprettet et nært samarbeid med biblioteket. Bøkene vi hadde i 10

11 barnehagen ønsket vi også at barna skulle får låne med hjem. Vi laget derfor eget utlånssystem som gav foreldre og barn denne muligheten. Noen har benyttet seg av dette, men vi skulle ønsket at flere gjorde det. Her må vi kanskje se på hvordan bøkene er plasserte i forhold til garderobe. Lek er språkstimulerende og er også en viktig del av prosjektet vårt. Leken har ikke vært i hovedfokus, men gjennom nettverksamlingene, har vi fått tips og ideer til videreutvikling av leken. At vi voksne viser respekt for leken er grunnleggende for om den skal ha vekstmulighet. Vi har derfor brukt tid på å tilpasset rutinesituasjoner og formelle aktiviteter, til leken. For mange avbrytelser vet vi ødelegger. Den gode leken trenger tid og barn trenger voksne som deltar i leken på deres premisser. For å få dette til har vi også arbeidet med å fokusere på hvor vi voksne oppholder oss. Engasjerte og emosjonelt tilstedeværende voksne knyttet til barnas lek har betydning for et godt språkmiljø i barnehagen vår. Å synliggjøre det kulturelle mangfoldet har vært en del av prosjektet. Dette har vært jobbet med og reflektert rundt. Vi ønsker å være en barnehage som ser hvert enkelt barn. Vi har ikke ønsket å gjøre noen mer spesielle enn andre, men ta på alvor, det barnet formidler til oss, er viktig for dem. Vi gikk derfor i dialog med foreldre og barn om deres tanker rundt dette. Ut fra dette valgte vi å fokusere mer på mangfold som også vårt hovedmål i årsplan for sier noe om. Vi ønsker å se hvert enkelt individ, enten det er barn, foresatte eller kollegaer, ut fra det vedkommende forteller oss. Fokus på språket ble derfor et fokusområde. Vi ønsket å lage språkplakater til de foreldre som ønsket at barnets tospråklighet skulle være en naturlig del av barnehagehverdagen. Vi valgte også å bruke siste fredag i måneden til å fokusere på ulike land. Her brukte vi eventyr, flagg, matretter og digitale fortellinger om de ulike landene. Dette ble et samarbeidsprosjekt mellom barnehagen og foresatte eller ansatte som var knyttet til de ulike landene vi valgte å fokuserte på. I løpet av prosjektet har vi hatt mange flotte observasjoner på at barn er opptatt av språk og er interessert i å lære av hverandre. Sammen med engasjerte voksne har mange gode samtaler funnet sted. Språk knyttet til fokus på verden og alt det spennende vi har å lære av hverandre, har bidratt til en større forståelse for at ingen er like og alle har noe å lære andre. Praksishistorie fra Storetveit barnehage juni 2010: 3 barn og en pedagog sitter ute på gresset. Et barn på 5 år sier: Jeg snakker arabisk og jeg snakker norsk Senere samme uke sitter dette barnet i førskolegruppen sammen med to barn som begge har norsk som morsmål. Sammen med en pedagog ser de på bilder av gårdsdyr. Disse bildene er merket med navnet til dyrene på norsk og engelsk. Pedagogen leser navnene til dyrene på engelsk og norsk. Barnet som har arabisk som morsmål sier uoppfordret: kelep når bildet av en hund er i fokus. Pedagog spør om det betyr hund på arabisk. Dette blir bekreftet av barnet. Stunden rundt bildene ble etter dette et samspill, der norsk, engelsk og arabisk ble brukt om hverandre. De som hadde norsk som morsmål, spurte barnet som kunne arabisk hva de ulike dyrene het, mens pedagogen fortalte hva navnene var på engelsk. De arabiske ordene ble skrevet ned på bildene ved å bruke lydspråket. Bildene ble så brukt som veggplakat som barna kunne se og lese på. 11

12 Et delmål for prosjektet var å knytte prosjektet til vårt andre satsningsområde: Friluftsaktiviteter. Å ta bøker med på tur sammen med rim/regler og sanger ble en mulighet. Været hadde her betydning. Ved å lage egne rim/regler og sangkort som ble laminert, gav dette oss en mulighet til å gi barna mulighet til å oppleve den poetiske språkfunksjonen uansett vær! Vi gikk også til innkjøp av pikniktepper som var flotte å bruke til å ligge på når en leste ute på lekeplassen eller i skogen. Lavvoen bidrog også til at bøker kunne nytes i skogen. En primærgruppe har også valgt å lage en boks som barna finner på en fast plass når de er på tur. I denne boksen ligger det overraskelser, som et rim eller regle. Vi valgte også friluftsaktiviteter som eget vurderingsområde for barnehageåret Her laget vi kriterier som personalet skulle vurdere seg selv ut fra. Et kriterie hadde fokus på hvordan personalet jobbet med språk og kommunikasjon når de var ute på tur. Skriftspråket er en del av barns språkutvikling som vi også har hatt fokus i prosjektet. Dette hører naturlig til et godt språkmiljø og får betydning for barnet i sener faser av livet. Lesing i bøker og voksne som støtte når barna møter skriftspråket, er her viktig. Hyller, permer, garderobeplasser er steder som er merket med barnas eget navn. Voksne leser merkene sammen med barna for å bevisstgjøre dem på bokstaver og lyder som blir til ord/navn. I permen min skriver vi tekst til bildene sammen med barna. På veggplakatene skiver voksne eller barn tekst til hendelsen som der er dokumentert. Vi arbeider med å få alt som henger på veggene ned i barnas høyde for at barna skal ha nytte av dette. Alfabetet henger både på basen for de yngste og for de eldste. En primærgruppe har knyttet alfabetet til navnene på barna ved at alle barna har bilde av seg ved sin bokstav. Dette inspirerer barna til å fokusere på ulike bokstaver og mange vet hvilke bokstav/lyd alle vennene har. Ved at vi har barn med ulike morsmål og dialekter i barnehagen vår, har det også vært naturlig å fokusere på selve språket og at det finnes ulike språk i verden. Språklig mangfold har vært synlig i prosjektet. Gjennom bruk av smartboard og pc har barna fått utforske bokstaver og muligheten de ulike bokstavene og lydene har til å skape ord og setninger. Engasjerte voksne har bidratt til at barna har sett at dette er noe som er viktig for voksne og gitt erfaringer på at det som sies også kan skrives. Barna har fått mulighet til selv å skrive med støtte fra voksne. Barn som tegner ønsker ofte at voksne skal hjelpe dem med å sette tekst på bildene. Å bruke øyeblikkene er derfor avgjørende for hvor godt språkmiljøet er på dette området, og her er også engasjerte voksen med kunnskaper, grunnleggende. Bruk av konkreter har vi også jobbet med. Ved at språk er knyttet til gjenstander gir dette større dybdeforståelse av språket og det vi samtaler om. Dette er spesielt viktig med tanke på de yngste barna og barn som er tospråklige. Samtidig er dette noe som er viktig og ikke minst interessant for alle barn, uansett alder og morsmål. Vi laget oss derfor språkposer og annet materiell som var knyttet til tema eller eventyr/bøker. Gode system og synliggjøring av hva vi har, ser vi er nødvendig for at dette skal brukes i større grad fremover. Sluttord Skape et språkmiljø og et miljø som ivaretar det kulturelle mangfoldet i barnehagen. Å skape et godt språkmiljø krever målbeviste, engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere. Storetveit barnehage startet dette prosjektet med bakgrunn i at vi lenge hadde ønsket større fokus på vårt satsningsområdet: Språk og kommunikasjon. Ser vi tilbake til høst 2009 og sammenligne med vår 2010, er vi ikke i tvil om at endringen er stor. Engasjementet lå der og 12

13 gjennom felles mål og økt kunnskap har språkmiljøet vært i stor utvikling. Dette til glede for barn og foreldre. Personalet har også sett at det nytter og at deres arbeid, har og får positive konsekvenser for hvordan barna trives og utviklinger seg. Kompetansen er hevet, språkstimuleringen har glidd naturlig inn i aktiviteter vi allerede hadde i barnehagen vår og vi har fått mer verktøy som kan brukes. Samtidig opplever vi gode tilbakemeldinger fra foreldre som setter pris på prosjektarbeidet og de konsekvenser dette får for barna deres. Det er derfor naturlig for oss å fortsette med prosjektarbeidet videre for barnehageåret Vi ønsker å søke både Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland om midler til å forsette prosjektet i forhold til kompetanseheving via nettverk og økonomisk støtte til å kunne avsette tid til prosjektledelse. Vi opplever at større kunnskap om mangfoldsarbeid og utvikling av gode verktøy i språkprosjektet, er det et behov for. Verktøy som smartboard ser vi stor utviklingspotensial knyttet til arbeidet med språk og mangfold. 13

14 Litteraturliste Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehage. Oslo; Kunnskapsdepartementet 2006 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo; Kunnskapsdepartementet 2006 Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo; Kunnskapsdepartementet 2006 HØIGÅRD, ANNE (2006). Barns språkutvikling, Muntlig og skriftlig. Oslo; Universitetforlaget THORBERGSEN, ELI (2007). Barnehagens rom. Oslo; Pedagogisk forum ÅBERG, A. & TAGUCHI, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo; Universitetsforlaget TRUDE HOEL (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Stavanger; Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning HOEL, T, BRÅTHEN, L.B., KAASA, M (2008). Les for meg, pliiis! om barn, litteratur og språk. Oslo; Abm utvikling, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning og Universitetet i Stavanger MARGARETA ÖHMAN (1996). Empati gjennom lek og språk. Oslo; Pedagogisk forum GJERVAN, M., ANDERSEN, E. A., BLEKA, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo; Cappelen akademisk forlag ESPENAKK, U., FROST, J., FÆREVAAG KLEPSTAD, M., GROVE, H., HORN, E., LØGE, I. K., SOLHEIM GEES, R., WAGNER, Å. K. H. (2003). Tras- håndbok. 14

15 Vedlegg: 1 Påstander til dialogspill til planleggingsdag, høst 2010 I Storetveit barnehage ser vi på ulikheter som en ressurs. Det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet vises igjen i våre planer (månedsplan, periodeplan og årsplan). I Storetveit barnehage er det synlig at vi er en barnehage med kulturelt mangfold. Vår visjon sier noe om hvordan vi i Storetveit barnehage ønsker å møte det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet. Det er viktig å kun ha fokus på det norske språket for å sikre at minoritetsspråklige lærer mest mulig norsk før skolestart. Morsmålet er noe barna bruker hjemme. I Storetveit barnehage snakker vi positivt om det som er forskjellig. Vi voksne er gode rollemodeller som viser respekt for ulike barn, foreldre/foresatte og kollegaer. Mine holdninger til de som er ulik meg får betydning for hvordan jeg møter personene, enten det er barn, foreldre/foresatte eller kollegaer. 15

16 Det er problematisk for små barn å lære 2 språk. Morsmålet kan være et hinder for å lære det norske språket og bør ikke være i fokus i vår barnehage. Foreldre til minoritetsspråklige/tospråklige barn bør snakke morsk med barna hjemme. I Storetveit barnehage anerkjenner vi barna ved at vi bruker ord og uttrykk som hører til barnas morsmål. Det at barnegruppen består av barn fra forskjellige kulturer, gjør arbeidet vanskelig og hindrer oss i å jobbe godt med barna. Norske verdier er de beste, og det er selvsagt at disse skal være styrende i vår barnehage. Jeg tenker språk hele tiden, og har et bevist forhold til hvordan jeg bruker språket når jeg er på jobb. Når vi planlegger arbeidet vårt, tar vi utgangspunkt i det enkelte barns forutsetninger. Jeg er åpen for å lære og forsøker å tilpasse meg den kompetansen barna og foreldrene har med seg til barnehagen. 16

17 ENIG DELVIS ENIG UENIG 17

18 Vedlegg: 2 Mai 2010 Evaluering av prosjektet: SPRÅKGLEDE I EN MANGFOLDIG BARNEHAGE Vi har siden august 2009 arbeidet med prosjektet: Språkglede i en mangfoldig barnehage. Vi skal når avslutte prosjektet som er i samarbeid med Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland. Samtidig skal vi fortsette prosjektet her i Storetveit barnehage. For å sikre videre høg kvalitet på arbeidet, er det viktig å evaluere det arbeidet som allerede er gjort. I skjemaet under skal du fortelle om dine opplevelser og tanker rundt prosjektet. Hva var bra? Stikkord: barn, foreldre, personalet, organisasjonen, læring, relasjoner, samspill Hvorfor bra? Stikkord: barn, foreldre, personalet, organisasjonen, læring, relasjoner, samspill Hva kan bli bedre? Hvis man skulle ha gjennomført prosjektet en gang til hva kunne ha blitt forbedret? Stikkord: barn, foreldre, personalet, organisasjonen, læring, relasjoner, samspill Hvordan bli bedre? Hvis man skulle ha gjennomført prosjektet en gang til hvordan kunne prosjektet ha blitt forbedret? Stikkord: barn, foreldre, personalet, organisasjonen, læring, relasjoner, samspill Hva er det viktigste du sitter igjen med etter å ha jobbet med dette prosjektet? Vi ser deg med hjertet 18

19 Hva var bra? Språk på dagsorden Barn som forteller Hverdagssamtalen i rutinesituasjoner som påkledning, bleieskift Relasjon / samspill Organisasjonen Foreldresamarbeid Barnemøte Bruk av konkreter Språkglede på turer Lesegrupper Hvorfor bra? Når språk blir satt på dagsorden, får alle et annet og mer bevisst forhold til hvordan vi bruker språket Barn blir mer hørbare fordi de inviteres bevisst til samtaler og til å bidra med sitt syn og menginger på ulike tema i hverdagen De forteller sin egen versjon av eventyr de har hørt og de forteller daglig hva de har opplevd i barnehagen Når barna får bidra med egen stemme gjør det, det enkelte barn synlig, tydelig og gir barnet medvirkning. Dette styrker barets identitet. Jeg blir lyttet til, og dermed er jeg viktig, interessant, ar betydning som MEG! Styrker samspill barn voksne En til en situasjon der en bruker språket aktivt Bedre relasjon barn voksen Bedrer barets språklige forståelse / kompetanse Gir læring Når alle stemmer blir hørt knyttes de ulike identiteter sammen. Alle oppfordres til å bidra for eksempel med å lage innholdet til dagen og alle oppfordres til å bidra til å skape fortellinger. Slike felles fortelle- og samtalestunder knytter barn og personelt nærmere hverandre. Det oppstår nye relasjoner og gode samspill Når hele barnehagen jobber med et felles fokus(språk), knytter det oss sammen og vi kan inspirere hverandre, dele erfaringer og glede oss sammen mår vi lykkes Bra med et felles prosjekt som alle kan stå inne for I hente og bringe situasjonen er vi bevist på å snakke med både barnet og foreldrene om det vi har gjort i løpet av dagen og planene fremover. Slik stimuleres språket Foreldre kjennskap til vårt satsningsområde Vi er blitt flinkere til å bruke konkrete ting i samlingstundene, som igjen virker stimulerende på innlæring av ord og språk Mummiboks med rimkort og rosiner kjekt for barna Fokus på bøker 19

20 Bokbad Stort utvalg av bøker i barnehagen Økt leselyst Låne bøker med hjem Hyller med bøker Barna får velge ut bøker selv Samlingstund Besøke biblioteket og bokbuss Permen min Leselunsj Bursdagskalender Veggoppslag / bilder / alfabet på veggene Økt leselyst Barna spør om vi kan lese for dem Personalet er blitt flinkere til å lese for barna Barna leser for hverandre Større fokus på bøker Tydelig for barna at nå handler det om bøker En god måte å lese for barna Barna husker mye av de leser i bøkene Fungerer godt med få barn i hver gruppe Barna blir glad i språket Større sannsynlighet at barna finner noe de er oppslukt etter Mer variert påvirkning Mer tilpasset barnet Flere kan lese samtidig Barna mer interessert i bøker nå enn før Bøker er viktige for barn, kjekt, kunnskapsbringene, gir relasjoner voksen - barn Bra at barna kan låne med seg bøker de er opptatt av hjem slik at foreldre kan lese for dem Bøkene synlige og tiltalende for barna ved at bøkene står med framsiden synlig Mange barn liker å starte dagen med en bok Økt leselyst når det er noe baret er opptatt av Vi bruker enkle bildebøker i samlingstundene Barna liker dette Positive opplevelse Bokbussen gir større tilgang til bøker Stimulere språket Samtale om hva vi gjør i barnehagen, vise og fortelle til foreldrene = øke barnets språklige kompetanse Barnet får fortelle selv ved hjelp av voksne Styrker barn voksen relasjonen Trygghet, samtale om noe kjent Ved at denne er blitt mer brukt, har barnet fått en relasjon til denne permen Rolige måltider som er språkstimulerende At lesing ikke er bestemt ved en fastlåst posisjon Barna kan drømme seg bort under måltidet Bilder av barna knyttet til første bokstaven i barnas navn Vi prater om det vi ser på veggene. Alfabetet med bilder også hos de yngste barna, prater med barna når vi sitter ved måltidene og ser 20

21 på bildene Stimulerer barns språk Alfabet på veggen Stimulerer barns språk og lyder Månedens bok Barna er blitt kjent med boken De koser seg ved å høre den flere ganger De lærer den etter hvert. Kan mer snakke om innhold Samtale Økt språkforståelse og sosial kompetanse Styrke relasjonen barn / voksne Økt kompetanse og kvalitet på samspill Månedens rim / regle / sang Formidler kulturarv Selv de yngste kan! Gir gjentagelse, fortrolighet, hukommelse, språkutvikling Foreldre har fått sangene i eget hefte slik at de kan brukes hjemme slik at de kan bruke de sammen med barna hjemme Foreldre kommer og spør hvilket rim barna får og sier hele dagen Eventyr Kjennskap til kulturarv Lett å lære utenat Gjentagelse Fokus på andre språk Ta foreldres og barnas kultur på alvor Økt fokus på flerkulturelle Flerkulturelt Lære andre språk Smartboard Økt interesse for bokstaver / skriftspråk / språk = økt kompetanse Sette ord på det de ser Læring Bruken av Tras Økt kunnskap om det enkelte barns utvikling Tilbakemeldinger fra foreldre Positive tilbakemeldinger Foreldre liker å se at barna leser i bøker Personalet Aktive og mer beviste Bruker forskjellige arbeidsmetoder(samlingstund, leselunsj, bokbad, lesegrupper) Engasjerte voksne gir barnet god språkstimulering Personalet blir bevisst språkbruk Personalet mer kunnskap om språkstimulering Bruke møter til å utarbeide felles holdninger Bra med grundig prosjekt som det blir jobbet med over tid Det er blitt synlig for barn hvilke prioriteringer vi har hatt Viktig med gode kunnskaper om hvordan barn lærer De kan uttrykke større faglighet i arbeidet i møte med foreldre osv. Dette gjør at man underveis ser resultater, som kan tas videre i prosjektet Barna har økt sin bruk av bøker 21

22 Hva kan bli bedre? Få bedre leseplasser/roligere Lese mer ute Mer synlig gjøring av flere språk Språkplakater kan nyttes bedre Bruk av bokpakke Mangfold Relasjon til bøker Fortelle små historier/eventyr i samlingene Fokusere på barns opplevelser Dokumentasjon og bruk av språkplakater Bedre tilgjengelighet av bøker til hjemlån Alt Fortelle hva vi gjør til barnehagens interessenter Jobbe mer med permene Hvordan bli bedre? Mer avskjerming Bedre forberedelser før lesing Klargjøre rom Ta med bøker ut på lekeplass og på tur Jobbe mer. Ha mer fokus Jobbe mer. Ha mer fokus Jobbe mer. Ha mer fokus En tydeligere avklart definisjon av mangfoldsarbeidet Fokus på barns respekt for bøker Snakke om hvordan en tar vare på bøkene i samlingene og ha mer fokus på dette Ta dette med i samlingene Alle lære ett eller flere eventyr utenat Bruke tid til å lytte til barna Mer aktive voksne på dette området Informasjon om dette til foreldre og barn Alt må evalueres grundig og en må plukke ut noen kjerneområder som en setter inn ekstra ressurser på for å gjøre det enda bedre Flinkere til å finne tid til å sette oss ned for å jobbe med permene sammen med barna Prioritere tid 22