Tilpasning av arealbruk og romfunksjonalitet i staten

Transkript

1 Tilpasning av arealbruk og romfunksjonalitet i staten Utvikling av felles arbeidsplasskonsept Trondheim, Brit Sylte og Sidsel Jerkø

2 STATSBYGGS OPPDRAG Statsbygg har tre bein Rådgivning og utvikling Bygging Eiendomsforvaltning Statsbyggs oppdrag er å: Iverksette og gjennomføre Stortingets vedtatte politikk innenfor statlig bygg- og eiendomssektor Tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter Rådgi departementer og statlige virksomheter i spørsmål om lokalbehov

3 OMVERDEN ENDRES NYE FORVENTINGER OG KRAV Økte krav til departementene om å utrede lokalbehov og alternativer før beslutning om prosjektoppstart Ny politikkutforming, samfunns- og teknologiutvikling påvirker lokalbehov i de ulike sektorene Forventninger om arealeffektivisering og reduserte kostnader for statens lokalbruk Knapphet på byggbare arealer, økte krav til urban lokalisering, miljø- og klimakrav.. Statens behov for lokaler vil alltid være under utvikling - derfor må Statsbygg alltid utvikle seg!

4 STATSBYGGS STRATEGISKE MÅL Vi gir kunden gode og fleksible lokaler Vi bidrar til effektiv arealbruk i staten Vi tar klimaansvar Vi former morgendagens bygge- og eiendomsnæring Høgskolen i Bergen Arkitekt: HLM Arkitektur & plan og Cubo Arkitekter Høgskolen i Østfold. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter

5 REVIDERT PROSJEKTMODELL Blir tatt i bruk i løpet av 2016 I tråd med B21s stegmodell Forenklet på overordnet nivå Mer tyngde på tidligfase STATSBYGGS PROSJEKTMODELL Departement / Oppdragsgiver Kundens behov B0 UTREDE konsept B1 Prosjekteierstyring Prosjektledelse PROSESSER B2 AVKLARE oppdraget Konseptutredning Utrede lokalbehov, KVU, KVN B3 (IG1) (IG3) (IG5) UTVIKLE PLANLEGGE GJENNOMFØRE AVSLUTTE Optimalisere brukerbehov Behovsutredning, Rom- og funksjonsprogram, Byggeprogram Klargjøre etter plan- og bygningsloven Lokalisering, Regulering og utbyggingsavtaler, Oppfølging byggesak Eiendomserverv og leieavtale Tomtesøk, Eiendomserverv, Leieavtale Anskaffelser Kontraktstrategi, Kontrahere rådgivere, Kontrahere utførelse, Entrepriseovertakelser Kostnadsestimering Kostnadsoverslag, Kostnadsanalyse, Kostnadsestimat, Styring- og kostnadsramme, Verifisering av styring- og kostn.ra Prosjektering Skisseprosjekt, Forprosjekt, Detaljprosjekt Bygging og systematisk ferdigstillelse FDV-dokumentasjon, Igangkjøring og testing, Opplæring, Reklamasjon B4 B5 B6 FORVALTE

6 STATSBYGG SOM RÅDGIVER OG UTVIKLER Beslutningsgrunnlag før igangsetting av byggeprosjekt, eller leie i markedet Konseptvalgutredninger Porteføljeanalyser Arealeffektivisering, brukskvalitet og nye arbeidsformer Campusutviklingsplaner

7 Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor Skal sikre god styring i bygge- og leiesaker for nybygg, ombygg, rehabilitering av statlig eide bygg For lokaler staten skal leie i det private marked Avklarer ansvar, fullmakter og risiko Setter krav til saksbehandling, behovsvurdering og funksjonsbeskrivelse Gir Statsbygg mandat som rådgiver og som statens byggherre Innfører normer for arealbruk (m2/ansatt) og energibruk

8 Database med nøkkeltall for statens eie- og leieforhold? Her har vi behov for mer kunnskap Staten leier i markedet 24 %??? Statlige brukere eier/forvalter selv 34 % Staten leier av Statsbygg 42 %

9 AREALEFFEKTIVITET - hvorfor? - hva mener vi med dette?

10 TRENDER SOM PÅVIRKER ARBEIDSPLASSENE Globale politiske trender Økonomi /«finanskrisa» Ønske om reduserte bygningsrelaterte kostnader (m2, energi, renhold) Globalisering; Økt internasjonalt samarbeid, økt konkurranse, benchmarking Miljøfokus Bærekraft: arealeffektivitet, energieffektivitet, CO2-reduksjon (færre m2), lavere materialforbruk Deling av ressurser både utstyr og andre ressurser (og «branding») Ny organisering av arbeidslivet IKT-løsninger: arbeid kan utføres når som helst / hvor som helst Mindre tilstedeværelse; behov for større fleksibilitet også på kontoret Større andel kunnskapsarbeid; større behov for deling av kunnskap Kontoret blir en «sosial hub» - behov for flere formelle og uformelle plasser

11 KONTORARBEIDSPLASSEN: ET SAMSPILL MELLOM 3 FELT: Bricks Bytes Behaviour Alle 3 felt er i endring!

12 Teknologi - verktøy Nye måter å jobbe på: Stasjonære bindinger er endret, og har allerede endret vår arbeidsform Teknologien vil gi mange nye muligheter innen år, og vi vil ha tatt disse i bruk

13 Nye måter å tenke om jobben på Jobben er ikke et sted, men en aktivitet Større ønske om personlig frihet og fleksibilitet Stor variasjon i arbeidstype, personlighet og preferanse

14

15 Fra færre m² til kloke m²

16 DELOITTE S KONTORER I BJØRVIKA

17 AREALEFFKTIVITET: Ikke bare økonomiske og/eller miljømessige hensyn! Et viktig strategisk valg for virksomheten kan åpne nye muligheter! Forutsetter: Strategi mht. hva man ønsker å oppnå med et bygg (visjon) Gjennomtenkt arealbruk mht. hvilke behov som skal dekkes (mengde) Bevissthet rundt bruksmuligheter og bruk av bygget (sambruk, deling) Løsninger for fleksibilitet i bruk og endringer i behov (langsiktighet) Hver funksjon må ha god plass men plassen bør brukes større del av dagen

18 Noen utfordringer relatert til arealeffektivitet: 1. Å motivere brukere til å fokusere på arealeffektivitet 2. Benchmarking er vanskelig («ikke sammenlignbare» tall) 3. Arealeffektivitet er vanskelig å måle

19 AREALEFFEKTIVITET KAN MÅLES! men det har (minst) to dimensjoner, og noen forbehold Arealrelatert Bruksrelatert Arealeffektive planløsninger «b/n-faktor» m2/bruker, m2/funksjon Effektiv arealbruk av et rom Brukstid pr. dag, uke osv. Antall brukere / kapasitet + egnethet for aktuell bruk + rasjonell tidsbruk (brukere) 19

20 MER OM BRUK AV TALL Arealbruk: Måles oftest i m2 pr. bruker eller funksjon (Varierer med antall brukere!!) Arealbruk = Energibruk. Men energiforbruk måles i kwh/m2 (dvs. bygget som om det var uten brukere eller funksjoner), og det kan øke pr. m2. Men for totalforbruket er imidlertid Ʃ m2 en meget viktig faktor og arealeffektivitet handler derfor også om energi. Arealbruk = Økonomi; Både investeringsmidler og driftsmidler til bygg måles både pr. m2 og pr. bruker eller funksjon, avhengig av formålet. Men for en institusjon er det budsjett/regnskap som er viktigst og dermed totalbeløpet. Arealeffektivisering Et arealeffektivt bygg vil kunne koste mer pr. m2 (intensive arealer) både i energiregnskap og i økonomi, men totalbeløpene vil bli lavere. Bruk alle tall med varsomhet! Fokuser på formål og forutsetninger.

21 AREALBEGREPER m.m.

22 Om standarder for arealer Nn n nnnnnn 67 land 67 land Nesten like mange definisjoner

23 AREALDEFINISJONER IHT. NS 3940:2012

24 Gjeldende utgave AREALDEFINISJONER av NS 3940 og / -BEGREPER av NS-EN :2011 BTA = Bruttoareal NTA = Nettoareal KA = Konstruksjon Tidligere utgave av NS 3940 FUA = Funksjonsareal KOA = Kommunikasjons-a. TEA = Teknisk a. KA = Konstruksjon NB 1: FUA ble enda tidligere betegnet NTA = «nettoareal»!

25 NØKKELTALL, AREALNORM OG BENCHMARKING Nøkkeltall: Virkelige tall som ofte brukes til benchmarking, dvs. basert på empiri knyttet til eksisterende bygg. Sier ikke noe om kvaliteten av arealene. Arealnormer: Ideelle tall som brukes til programmering / dimensjonering, dvs. i forkant av en byggesak. Ofte basert på nøkkeltall og/eller teoretiske analyser, men de kan også inneholde element av politisk styring. Benchmarking: Viktig å sjekke om det virkelig er «eple-mot-eple» og/eller samme type epler! Det finnes svært få gode, relevante og sammenlignbare databaser for arealer Verdiene angis som oftest som m2 pr. bruker (person) Tallene forandrer seg hvis antall brukere endres!

26 Om «brutto/netto-faktor» (b/n-faktor; BTA/FUA-faktor; B/NPA-faktor) - utfordringer ved bruk av erfaringstall for denne faktoren Elementene som dekkes av differansen mellom BTA og FUA: KA konstruksjonsareal: Utfordres av tykkere vegger, passivhusstandard, nye løsninger m.m. TEA teknisk areal: Utfordres av større tekniske rom for både mer IKT, kjøling/varme og ventilasjon, mer arealkrevende avfallshåndtering (i egne rom) m.m. KOA kommunikasjonsarealer: Utfordres av nyere planløsningsprinsipper og nye bruksmønstre Åpne planløsninger visker ut grensesnittet mellom FUA og KOA Intern trafikk midt i et funksjonsareal Trafikksoner innredes med møteplasser som benyttes som «grupperom»

27 UTFORDRINGER MED BRUK AV «B/N-FAKTOR» (2)

28 Noen definisjoner som brukes i Europa Arbeidsplasser (Office Area = OA) + Nær-støtte-areal Fellesfunksjoner (Local Support Area = LSA) = Arbeidsplass-relatert areal m² / årsverk (Central support Area = CSA) Arb.plasser pr. BELGIA

29 Areal-begrepene som er brukt i regjeringsvedtaket for RKV: BTA = Bruttoareal FUA = Funksjonsareal KOA = Kommunikasjons-a. TEA = Teknisk a. KA = Konstruksjon Arbeidsplassrelatert areal

30 AREALEFFEKTIVISERING «NY NORM» BELGIA

31 ESTLAND

32 AVRUNDING...

33 ENDRINGSVILJEN??

34 Erfaringar frå endringsprosessar generelt, og involvering av brukarar og tilsette spesielt Difi rapport 2014:1