Blåbyen Sortland April 2011
|
|
- Victoria Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Estetiske retningslinjer for fargesetting av bygg og skrift på blå bunn. Blåbyen Sortland April 2011 Disse retningslinjene er under revidering i samarbeid med kunstner Bjørn Elvenes. Revidering planlegges å være klar til «Byplan Sortland - Blåbyen » legges fram for formell politisk behandling. 1
2 Målsetting med dette dokumentet er å sikre at Sortland får en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen med en høy estetisk og arkitektonisk kvalitet. Retningslinjene vil inngå i kommunedelplan for Sortland tettsted når denne vedtaes. Retningslinjene inneholder en fargepalett, prinsipper for bruk av fargene i paletten samt en fargeplan for Fokusområde i Sortland sentrum. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for Skrift på blå bunn. 2
3 Innhold: 1. Bakgrunn 1.1 Utvikling av blåbyen Sortland 1.2 Målsetting 1.3 Samarbeid 1.4 Kvaliteskrav 2. Bevist bruk av farge som virkemiddel i byutvikling 2.1 Byens identitet og fargens kraft 2.2 Farge som virkemiddel i arkitekturen 3. Avgrensing av området 3.1 Fokusområdet 3.2 Sjøfronten 4. Kategorier av bygg 4.1 Signalbygg 4.2 Den generelle bebyggelsen 4.3 Historisk bebyggelse 4.4 Dekorasjonsvegger 5. Tre prinsipper for bruk av farge i Blåbyen 5.1 Konstruktiv fargebruk 5.2 Funksjonell fargebruk 5.3 Dekorativ fargebruk 6. Blåbypaletten 6.1 Hovedfarger 6.2 Aksentfarger 7. Fargeplan for fokusområdet 8. Retningslinjer for nybygg i fokusområdet 9. Skrift på blå bunn Vedlegg til retningslinjene: 1. Detaljerte retningslinjer for Skrift på blå bunn er vedlagt 2. Fargeplan for fokusområdet 3
4 1. Bakgrunn 1.1 Utvikling av blåbyen Sortland Sortland Den blå byen ved sundet" ble utpekt som Sortland kommunes hovedprosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen (2000), hvor formålet var å fremme ny kunst, arkitektur, design og økt estetisk forståelse. Målsettingen i prosjektet var blant annet å fornye og forbedre det offentlige rom og å binde sammen et uryddig formuttrykk. Gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet BRANDR innenfor Nordlig periferi fra ble "Den blå byen" som merkevare ytterligere befestet i Sortland. Det har i dette prosjektet vært jobbet med utvikling av en sterk og fremtidsrettet identitet for Sortland. Prioriterte tiltak i Brandr-prosjektet gjennomføres nå som en del av "Byutviklingsprammet" for Sortland. Hovedsatsingsområdene er kvalitetssikring og videreføring av blåbyen Sortland, Gatebruksplan for Sortland sentrum og ny kulturarena. Det har vært jobbet målrettet med alle disse delprosjektene. Estetiske retningslinjer er en del av dette arbeidet. 1.2 Målsetting Det skal skapes et unikt visuelt utrykk i Den blå byen. Den blå byen skal oppleves som et spesielt, helhetlig og vakkert sted, med variasjon og bredde i fargebruk. Sortland skal ha en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen, med en høy estetisk og arkitektionisk kvalitet. Målsetting med dette dokumentet er å legge føringer slik at vi sammen kan nå dette målet. 1.3 Samarbeid Sortland kommune og Nordsjø inngikk i 2007 et strategisk samarbeid for å realisere utrykket Sortland den blå byen og markedsføre blåbyen som merkevare. Akzo Nobel Estetiske Center (ANE) har spesialisert fagkompetanse på fargesetting med arkitekter og designere. Som del av samarbeidet inngår bruk av ANE s fagkompetanse. ANE har evaluert de to tidligere palettene i tillegg til det som er malt i byen frem til Med grunnlag i dette materialet har de utarbeidet en ny revidert palett, samt retningslinjer for hvordan denne skal brukes,m for å oppnå et godt resultat. ANE har sammen med gårdeiere og Sortland kommune utarbeidet en Fargeplan for Fokusområdet i Sortland sentrum. I denne inngår en detaljert fargesetting med illustrasjoner av alle bygningene som (det er ønskelig at) skal males blå. Mange av disse er allerede malt, men for å få realisert Blåbyen, bør flere bygninger males blå. 1.4 Kvalitetskrav Kvalitet er avgjørende for å få en vakker, spennende og helhetlig blå by. Det er derfor satt følgende krav til fargesetting i fokusområdet: Krav til fagkompetanse ved fargesetting av nybygg: arkitekt- ansvarsklasse 3 i samarbeid med kunstner eller fagperson på farge Krav til dokumentasjon: fargesatte bygg sett i sin sammenheng som gir et realistisk bilde av hvordan resultatet vil bli (fortomontasje el.l) Bruk av fargene i den til enhver tid gjeldende palett Avtale mellom gårdeiere og Sortland kommune Dersom bygget fargesettes og vedlikeholdes etter disse punktene innefor de definerte områdene i pkt.3 kan gårdeiere få: Profesjonell prosjekteringshjelp til fargesetting, (kostnadsfritt) Teknisk vurdering av bygningen, (kostnadsfritt) 50% avslag på malingsprodukter i hht avtale. 4
5 2. Bevist bruk av farge som virkemiddel i byutvikling 3.1 Byens identitet og fargens kraft Når man skal forsterke byens identit gjennom fargesetting må man ta utgangspunkt i byens egen identitet; byens struktur og de omgivelsene de står i. Der er derfor viktig at arkitektur blir integrert i strategien for bruk av farger. Bygningene skal ikke bare være bærerene av fargene, men arkitekturen og fargene skal sammen beskrive blåbyen. Det vi ser- det visuelle bildet- er meget sterkt og kan overkjøre alle andre sanser. Fargen har derfor en stor kraft. I tillegg har farger en symbolske kraft. Skal vi oppnå den effekten vi ønsker gjennom fargebruk, må vi ha kunnskap om fargens virkning og være konsekvente i bruken. Fargene må være innenfor et rammeverk; en palett, og må benyttes etter klare retningslinjer. Under enhver omstendighet er det viktig å klargjøre hva man vil utrykke og oppnå med fargen, hva som utgjør den integrerte ide, først da kan man utnytte mulighetene maksimalt. 3.2 Fargen som virkemiddel i arkitekturen Fargesettingen må ha sammenheng med byens strategi og bør forsterker bygningens arkitektoniske element, slik at vi får en bedre forståelse av byen. Valg av farger og fargenes innbyrdes forhold er avgjørende for tydeliggjøringen av arkitekturen for koding og struktureringen. Ordensprinsipper er nødvendig for at vi skal kunne orientere oss og forstå omgivelsene. Fargene kan spile med i den store orden, eller den kan fremheve kaoset. Den kan underbygge formene, styrke det konstruktive prinsipp, eller den kan spalte og bryte opp der det er ønskelig. Forholdet mellom farger og arkitektur er det samme over hele verden. Det fargesettes ved å ta utgangspunkt i bygningens ulike arkitektoniske elementer. Når steder fargesettes forskjelling har det gjerne kulturelle og geografiske grunner. Fargene i Blåbyen har ikke noen kulturell eller geografisk tradisjon, men fargene er valgt for sine blå kvaliteter. Vi kan derfor se bort fra alt foruten selve arkitekturen når vi fargesetter i Blåbyen. 5
6 3. Avgrensing av området 3.1 Fokusområdet For å oppnå en tydelig Blå by er det nødvendig at den har en klar avgrensning. Når man er innefor denne bør man ikke være i tvil om at man er i Den blå byen. Utgangspunkt for avgrensingen av Fokusområdet er den tette bystrukturen. Som i hovedsak består av kvartaler og definerte byrom. Området strekker seg fra Søndre Frydenlund Alle i sør, til kvartal 20 og Hermetikken som avslutter området mot nord. Sundet avgrenser planområdet i øst og Fylkesveien er avgrensingen mot vest. Bortsett fra Sortland Hotell og Rådhus I som også er del av Fokusområdet og viktige Signalbygg i blåbyen. De fleste bygg i dette området er fargesatt i henhold til paletten i vedlagt Fargeplan. En gradvis utvidelse av fokusområdet vil være naturlig ettersom byen vokser. Fargeplanen vil derfor fungere som en dynamisk plan. 3.2 Sjøfronten I tillegg til selve fokusområdet har blåbyen en annen utstrekning, nemlig sjøfronten. Dette er Sortland slik byen oppfattes fra sjøen, og gjelder først og fremst bebyggelsen i første rad ut mot sundet. Avgrensing av dette området strekker seg utover det tette sentrum. Fra Sortlandsbrua i nord og ut hele Strandgata i sør. Det er kun enkelte bygg i dette området som er fargesatt i Fargeplanen-2011, men det skal jobbes videre med fragesetting av dette området. 4. Kategorier av bygg. Bygningene i blåbyen er delt i 4 kategorier i forhold hvilken rolle de har. Dette er utgangspunkt for hvilken strategi som bør følges i fargesettingen av hvert enkelt bygg. 4.1 Signalbygg Signalbygg i Blåbyen er bygg som i kraft av sin beliggenhet, innhold eller utforming har en spesiell kraft. Disse byggene vil bidra til at man forstår byen og dens sammenheng. Eksempler på signalbygg i Sortland kan være: Sortland hotell i form av sin plassering og utforming. Kirka og Rådhuset i forhold til både plassering, utforming og innhold. Disse bygningene har en viktig rolle i byen og det er derfor nødvendig å ha en spesiell fokus på fargesetting av disse. De skal være med å løfte kvaliteten og opplevelsen av blåbyen. Signalbyggene vil i mange tilfelle fremstå på som enkeltobjekt og må fargesettes ut i fra det. 6
7 4.2 Den generelle bebyggelsen Denne bebyggelsen utgjør det meste av bygningsmassen i fokusområdet. De er selve limet i byen og det er viktig at de danner en helhet og sammenheng i den totale opplevelsen av byen. Denne generelle bygningsmassen bør gi en følelse av ballanse og ro. Samtidig skal de skape spenning uten at det oppleves som kaotisk. I fargesettingen av den generelle bebyggelsen er det derfor helt nødvendig at bygningene ikke sees som enkeltbygg, men i sammenheng med omkringliggende bebyggelse. De skal sammen danne rammen om Sortlands gateløp, plasser og parker, og skape rammene for byens liv. Den generelle bebyggelsen består av mange enkeltbygg; mange av dem små, men alle er avgjørende for å få til et helhetlig resultat med høy kvalitet. 4.3 Historisk bebyggelse Byen har gjennom tiden vokst og utviklet seg til det neste ugjenkjennelige, men den bærer fremdels spor fra de ulike tidene gjennom historien; Trehusbebyggelsen ved Minnelunden, bygningene i Kvartal 13, det gamle apoteket, og bryggene som er flyttet utallige gange, er viktige bygninger som er med å forteller Sortlands historie, og hjelper oss å forstå utviklingen og sammenhengene i byen. Den historiske bebyggelsen skal ikke males blå, men stå frem slik de har gjort gjennom historien. Dette vil tydliggjøre byggningenes rolle, og samtidig skape en spenning mot det blå. 4.5 Dekorasjonsvegger Flere steder i sentrum er det store åpne veggflater. Dette er først og fremst branngavler som viser at byen fremdeles har rom for å vokse. Gavlene oppleves samtidig som uferdige og enkelte steder gir de byen et bakgårdspreg som ikke alltid oppleves som positivt. Men disse branngavlene har også et potensiale som enorme lerreter, som kan dekoreres og skape helt særegne steder inntil det bygges noe her. Disse veggene ligger mot åpne rom, og dekorasjon vil derfor bli godt synlig. Dekorasjon av disse veggene vil være med å gi stemning og identitet til tilhørende byrom og utformingen må vurderes ut i fra det. 7
8 5. Tre prinsipper for fargesetting av bygninger i blåbyen Konstruktiv fargebruk En konstruktiv fargebruk hjelper øyet til å forstå hvordan bygningen er satt sammen, hvordan de er konstruert. Ved å artikulere det konstruktive prinsipp med farger, kan man øke byggets disiplinære og formale styrke. Tradisjonelt har man artikulert det bærende og det bårne, søyler og pilastre i forhold til mellomliggende flater. Sokkelen kan også gis økt tyngde med fargebruk. Man kan fargesette konstruktive element som søyler og bjelker. En søyle som bærer en tung last, må ha den styrken som trengs, ikke bare gjennom hvordan den er konstruert men også gjennom den fargen den har. Den må klare å bære lasten også visuelt. En konstruktiv fargebruk er mulig der konstruksjonen er synlig i bygningen, eller delvis synlig i fasaden eller rommet. Sortland hotell (fargeforslag) Nortura (malt) 5.2 Funksjonell fargebruk Når man fargesetter en bygning funksjonelt vil det hjelpe oss å identifisere de forskjellige funksjonene i bygningen. Det kan være dører, inngangspartier, vinduer, ventilasdjonsrør, piper eller andre funksjoner. Denne måten å fargesette på hjelper oss å identifisere funksjoner. Det hjelper oss å finne veien gjennom den visuelle støyen som eksisterer i menge byer i dag. Funksjonell fargebruk er det motsatt av å fargesette konstruktivt. Det benyttes ofte sterkere farger og de har ingen konstruktivt mål. Nortura (malt) Myregården (fargeforslag) 8
9 5.3 Dekorativ fargebruk En dekorativ måte å bruke farger er selvforklarende. Den har noen annen mening/motiv enn å dekorere. Dekorativ fargebruk kan benyttes til å lage mønster, la et spesielt arkitektonisk element stå ut eller til å differensiere mellom bygninger. Fokusgården (fargeforslag) Sorenskriverbygget -nordvegg(malt) 9
10 6. Blåbypaletten Etter en evaluering er tidligere utprøvde paletter sammenfattet til en felles palett. Den paletten som nå benyttes består av 20 hovedfarger i blå toner oppdelt i en kald og en varm palett, med 10 kulører i hver, samt en palett med aksentfarger 6.1 Hovedfarger (fargenummer kommer) Varme farger Kalde farger 6.2 Aksentfarger: (fargenummer kommer) Det er laget tre aksent paletter med 5 kulører i hver, som benyttes på konstruksjons- og funksjonsdetaljer. De tre palettene ar inndelte i en naturpalett og en kald- og varm palett. 10
11 7. Fargeplan for fokusområdet Fokusområdet er kjerneområdet i Sortland sentrum. Denne sentrale delen av byen skal ha en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen, med en høy estetisk og arkitektonisk kvalitet. For å oppnå dette er det utarbeidet en Fargeplan som tar for seg alle bygningene innefor fokusområde. Bygningene er delt i ulike kategorier ut i fra sin rolle og plassering i byen, og fargesatt med utgangspunkt i dette. Fargeplanen er utarbeidet av Sortland kommune i samarbeid med Akzo Nobell Dekorativ og gårdeierne i sentrum. Planen viser Fokusområdet for fargesetting av Sortland sentrum. Den viser avgrensing av området, signalbygg, historisk bebyggelse, dekorasjonsvegger og den generelle bebyggelsen. Kartet er nummerert, med kvartaler og bygg som henviser til bygningene. Det er utarbeidet detaljerte fargeforslag med fargenummer for hvert enkelt bygg som skal fargesettes. Hvert bygg vises med fargesatte fotomontasjer, der bygget kan sees i sammenheng med sine omgivelser. I tillegg følger det teknisk beskrivelse for gjennomføring og vedlikehold. Fargeforslagene finnes på www/: sortland farge bla bla Eksempel på fargeforslag på eksisterende bygg i fokusområdet Kvartal 20 Avishuset 11
12 8. Retningslinjer for nybygg i fokusområdet. Alle nye bygninger i fokusområdet skal være med å forsterke identiteten til Den blå byen. Fargesettingen skal komme tidlig inn i prosjekteringen og være integrert i materialbruk og arkitektur. En strategi for fargebruk av det aktuelle nybygget skal komme frem i forhåndskonferansen. Bygget skal fargesettes ut i fra sin rolle og plassering i sentrum og ellers gjelder følgende krav: Krav til prosjektering: Kunstner og arkitekt- ansvarsklasse 3 Krav til dokumentasjon: fargesatte bygg i sin sammenheng (fortomontasje el.l) Benytte fargene i paletten Krav til gjennomføring og vedlikehold Avtale mellom gårdeiere og SK 9. Estetiske retningslinjer for skrift på blå bunn. I planleggingen av Den blå byen ved sundet har det vi kaller "litterær utsmykning" hele tiden vært med i bildet. Det betyr: Noen vegger/bygninger/steder skal gi rom for tekster som på sin måte kan berike miljøet og glede alle som ser og leser dem. Ungdom fra Vesterålen i samarbeid med forfatteren Lars Saabye Christensen deltar i en kollektiv dugnad med å sette ord, dikt og tekster på de blå fasadene. Vi skal samarbeide, planlegge og skrive. Vi skal være med på å gi Sortland en poetisk gave!" Tekstene og valg av steder for påføring skjer først og fremst utfra en kunstnerisk og estetisk vurdering. Tekstene fungerer i et samspill med omgivelsene. For å opprettholde den høye kvaliteten av den litterære utsmykkingen definerer retningslinjene kriterier for valg av sted skrifttype påføringsteknikk. vedlikehold av tekstene Retningslinjene ligger som vedlegg til dette dokumentet. 12
Retningslinjer fargesetting av Blåbyen
Retningslinjer fargesetting av Blåbyen Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene bygger på kunstneren Bjørn Elvenes sin ide om den blå byen og hans fargepalett, og er utarbeidet i forbindelse med
Detaljermaterialer OG KARAKTERER
MATERIALER OG KARAKTERER BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR Bygningers utrykk, materialitet og variasjon Overordnet sett er det viktig at det blir en god balanse mellom variasjon og helhet i det nye Asker. For å
DetaljerP R O F I L. Blåbyprofilen 1. ProfilDok.indd 1 13-02-08 16:03:46
P R O F I L Blåbyprofilen 1 ProfilDok.indd 1 13-02-08 16:03:46 jeg har sett deg løpe gjennom regnet og ta igjen solen 2 Blåbyprofilen ProfilDok.indd 2 13-02-08 16:03:47 Forord Blåbyprofilen Formålene med
DetaljerHøringsutkast 8.12.2014. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling. Frysja. Veiledende plan for offentlig rom
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Høringsutkast 8.12.2014 Frysja Veiledende plan for offentlig rom 1 2 FORORD Frysja industriområde står foran en transformasjon fra bilbasert
DetaljerSTRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024
STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.
DetaljerNasjonal ID 0620_4201. 1 GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål 2 FELLES BESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR USTEDALEN HOTELL Nasjonal ID 0620_4201 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 26/2-16 1 GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål 1.1.1 BEBYGGELSE
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerNOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd
NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som
DetaljerPLANPROGRAM JF. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR. Utarbeidelse av reguleringsplan for Salto Motorsportbane
PLANPROGRAM JF. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR Utarbeidelse av reguleringsplan for Salto Motorsportbane Forslagsstiller: Herøy Kommune Saksbehandler: Jonny Iversen Arkivsak: 13/788 Plan id. 50491 Revisjon:
DetaljerGode visuelle kvaliteter. Rådgiver Tone Hau Steinnes
Gode visuelle kvaliteter Rådgiver Tone Hau Steinnes Dagens lovbestemmelse Plan- og bygningsloven 29-2: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerHær skjer med LANDSBYEN FLISA?
Hær skjer med LANDSBYEN FLISA? Hva er Landsbyen Flisa? Kjært barn har mange navn, heter det. Landsbyen Flisa er både en betegnelse på Flisa sentrum og et samarbeidsprosjekt mellom Åsnes kommune, Handelssenteret
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerKommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerVIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2
VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3
DetaljerINNLANDET VELFORENING Skanseveien 10 B, 6507 Kristiansund
INNLANDET VELFORENING Skanseveien 10 B, 6507 Kristiansund ASPLAN VIAK v/ Hilde Bøkestad Epost: hilde.bokestad@asplanviak.no Kopi til: Kristiansund Holding AS, Postboks 675, 6501 Kristiansund Kristiansund
DetaljerOrganisasjonskartet: Selv om direktør skal ha et lederteam rundt seg, må direktør være en egen boks på organisasjonskartet.
Innspill på høringsutkast til strategiplan for Vest-Agder-museet gitt av medlemmer av Forskerforbundet Vest-Agder-museet. Organisasjonskartet: Selv om direktør skal ha et lederteam rundt seg, må direktør
DetaljerÅsane Seilforening Årsmelding 2015. Storøen
Åsane Seilforening Årsmelding 2015 Storøen Årsmelding Rammetillatelse Seilforeningen fikk godkjent rammetillatelse i slutten av desember 2013 for ombygging av nøst, kaianlegg og gjestehavn i regi av Bergen
DetaljerStudieåret 2015/2016
UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...
DetaljerSøknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)
Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To
DetaljerVennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
DetaljerFørst vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerStudieåret 2014/2015
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerAvsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. Bergen Kommune: Byutikling, klima og. Ikke tatt til følge.
MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN Side1 Plannavn Ytrebygda, Gnr. 35, Bnr. 652, Eldshovden 10 Arealplan-ID 8080016 Saksnummer 201127029/21
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerBarneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap
NR 20/2015 Dato:16.11.2015 Til: Skade- og livselskapene Att: Ansvarlig for barneforsikring Kontaktperson i Finans Norge: Ove Røinesdal Arkivref: Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.
Detaljer1. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er plankartet er vist med reguleringsgrense.
Reguleringsbestemmelser Hesthagen, Kåfjord Revidert 19.01.84. 10.05.84 3.0 GENERELT Bestemmelsene er utformet særskilt for planområdet. Det enkelte er utformet med grunnlag i Miljøverndepartementets rundskriv
DetaljerSpråktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
Detaljer3. KARTLEGGING OG ANALYSE
41 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _AKTIVITETER KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Funksjoner 42 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Møteplasser folkegruppe 12-25 år 43 KARTLEGGING
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerBjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS
Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bli bedre kjent med Bjørvika - den nye byen i byen SLA landskabsarkitekter. Illustrasjon: Placebo Effects Om oss Grunneierne i Bjørvika har sammen stiftet
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon
BÆRUM KOMMUNE Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGNING... 4 2.1. ABSOLUTTE KRAV SOM ER UFRAVIKELIG... 4 2.2. VEDLEGG 1 PERSONAS... 4 2.3. VEDLEGG 2 BRUKERHISTORIER...
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
Detaljer12-15. Dør, port mv.
12-15. Dør, port mv. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.08.2016 12-15. Dør, port mv. (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr
DetaljerKulturforskjeller i sårbare situasjoner. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Kulturforskjeller i sårbare situasjoner v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Mangel på informasjon?! Jeg føler meg som en pakke som sendes hit og dit! Hvor er jeg? Ingen har fortalt meg noen
DetaljerIKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen
IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør
DetaljerBEBYGGELSESPLAN FOR EGEBERGKVARTALET. Arkiv nr. 158 Egengodkjent dato 28.11.00, M/U sak 74/00 BEBYGGELSESPLAN I FARGER ARKIVERTE KART:
BEBYGGELSESPLAN FOR EGEBERGKVARTALET Arkiv nr. 158 Egengodkjent dato 28.11.00, M/U sak 74/00 ARKIVERTE KART: BEBYGGELSESPLAN I FARGER ENDRINGER Sak nr. Vedtatt dato Merknader NB: Se også reguleringsbestemmelser
DetaljerVerksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet
Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
Detaljer2014-2020 HØRINGSDOKUMENT
Planprogram for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan for Smøla 2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Generelt om planprogrammet
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerSaksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 Sign: Dato: Utvalg: Administrasjonsutvalget 15.06.2016 Formannskapet 20.06.2016 Kommunestyret 19.09.2016 FRA AMBISJON TIL
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerSkolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune
Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november
DetaljerAdventskalender. Regning i kunst og håndverk
Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en
DetaljerLÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING
LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder
DetaljerKjøreplan for møte 1 Omtanke
Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 1 Omtanke Hensikten med møtet: Hensikten med dette møtet er å gjenoppfriske kunnskapene om barrieren omtanke for hverandre. Vi skal gjennomdiskusjon
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131
Søgne kommune Arkiv: 38/69 Saksmappe: 2015/2070-32027/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 28.08.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131 Utv.saksnr Utvalg
DetaljerOmdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010
Omdømmerapport Markedsinfo as Formål og gjennomføring De årlige omdømmeundersøkelsene for Elvebyen Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, herunder østlendingers*)
DetaljerDet alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)
Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerKonsulentbistand ledelsesutvikling
Konsulentbistand ledelsesutvikling Generell Informasjon Versjon 3 Url http://com.mercell.com/permalink/41721109.aspx Ekstern anbuds referanse ID 13/047020 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Prosedyre
DetaljerREGULERINGSPLAN LIØYA REVIDERING
PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN LIØYA REVIDERING Planbeskrivelse Planens formål Gjeldende reguleringsplan for Liøya er fra 1989. Det er gjort endinger i og gitt dispensasjoner
DetaljerDETTE ER KRISTIANSANDS NYE BYDEL!
/ BYTVIKLING DETTE ER KRISTIANSANDS NYE BYDEL! PÅ IDYLLISKE ODDERØYA, LIKE VED KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS, BYGGES KANALBYEN; BYENS NYE SIGNATURPROSJEKT SOM LEGGES UT FOR SALG PÅ SENSOMMEREN. 3D-illustrasjoner
DetaljerFylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen
DetaljerRAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.
Kastellveien 4 4841 Arendal Risør kommune Arendal 30.08.11 v. administrasjonen. RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Stikkord: Uteliv, sentrum, støy, søvnproblemer, forstyrrelser. Formål: Støymålingene
DetaljerSCENEHUSET I OSLO, v/ SENTER FOR DANSEKUNST
SCENEHUSET I OSLO, v/ SENTER FOR DANSEKUNST Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 1 Innhold Målsettinger 3 Økonomiske rammer 3 Organisering 4 Målgruppe/brukere
DetaljerSAKSFREMLEGG SON TORG - UNIVERSELL UTFORMING. Saksbehandler: Thomas Meisfjord Arkiv: /Q24/&70 Arkivsaksnr.: 14/1924-1
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret SON TORG - UNIVERSELL UTFORMING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Tiltaksplan for Universell utforming Delplan 1 16.10.2014 F,K 2 Tiltaksplan for universiell
Detaljer2. Opplevelsesverdi Langgata 1a inngår i tre kulturmiljøer som alle har stor symbol- og identitetsverdi for Sandnes:
OPPSUMMERING AV BYANTIKVARENS UTTALELSE: Byantikvarens ansvar er å ivareta det lokale perspektivet i kulturminneforvaltningen. Hun har på denne bakgrunn foretatt en kulturminnefaglig vurdering av kulturminneinteressene
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
Detaljer«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)
STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009) Menneskets habitat 30.10.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge 2 arkitektur.nå
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerBilag 1 Beskrivelse av Bistanden
Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden 1 Om fylkeskommunen Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt organ med ansvar for viktige oppgaver som videregående opplæring, samferdsel, miljø, næringsutvikling,
DetaljerMå nedsbrev september 2016 - Solbuen
Må nedsbrev september 2016 - Solbuen Da er vi godt i gang med et nytt barnehageår og vi ønsker dere velkommen til Solbuen I tiden fremover har vi stort fokus å styrke og utvikle gruppefølelsen. Dette er
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Hell, Rådhuset Dato: 13.05.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no
DetaljerSØKNAD OM DISPENSASJON Jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kap 19. (pbl.)
Side 1 av 5 SØKNAD OM DISPENSASJON Jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kap 19. (pbl.) Eiendommens gnr., bnr. adresse:. OPPLYSNINGER OM SØKER: (må fylles ut) Navn: Adresse: E-post: Tlf: FAKTURA
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerAvsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer
Det har kommet kommentarer fra to av kommunens fagforeninger, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Forbundene har valgt å sende inn felles tilbakemelding. Savner at det har vært møter i forbindelse med
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerSammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE. Prosjektplan. Fra å Spire vil vi Skape
Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE Prosjektplan Fra å Spire vil vi Skape Strategisk kompetansestyring kan både gi muligheter for de ansatte og et potensial for mer effektiv
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon - brygge og sjøbu - GB 28/416 - Rauna
Søgne kommune Arkiv: 28/416 Saksmappe: 2015/2971-11840/2016 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 15.03.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - brygge og sjøbu - GB 28/416 - Rauna Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerHøringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov
Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene
DetaljerMAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Endelig fradeling og kartforretning må avvente til klagefristen på dette vedtak er gått ut.
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2066 Arkivnummer: 611 &18 Saksbehandler: Audun Mjøs DISPENSASJONSSØKNAD - GNR. 43 BNR. 5 RÅDMANNENS FORSLAG: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen
DetaljerOpptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak
DetaljerForslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene
Kommunal- og regionaldepartementet har invitert til møte om rikspolitiske retningslinjer som omtalt i boligmeldingen. Dette forslaget til nye retningslinjer er utarbeidet i et samarbeid mellom Byggenæringens
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerLæreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Detaljer11/2137 04.03.2013. Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller
Vår ref.: Dato: 11/2137 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Detaljer