1. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er plankartet er vist med reguleringsgrense.

Transkript

1 Reguleringsbestemmelser Hesthagen, Kåfjord Revidert GENERELT Bestemmelsene er utformet særskilt for planområdet. Det enkelte er utformet med grunnlag i Miljøverndepartementets rundskriv T 517/81 2Nye normalbestemmelser for reguleringsplaner. Til forskjell fra rundskrivet har vi i redigeringen av bestemmelsene ført kapittel 1. Fellesbestemmelser først, slik at inndelingen blir som følger: 1. Fellesbestemmelser 2. Byggeområder (bestemmelser for de enkelte ----) 3. Andre reguleringsformål (bestemmelser for ----) Bestemmelsene er idet følgende skrevet med tilbaketrukket marg, mens kommentarer til enkelte eller bokstaver er skrevet etter de eller bokstaver kommentarene gjelder. Endringer til 2. gangsbehandling er understreket FELLESBESTEMMELSER 1. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er plankartet er vist med reguleringsgrense. Bestemmelsene gjelder for ny bebyggelse og ved fortsatt bruk av eks. bebyggelse som inngår i planen. 2. Området reguleres for følgende formål: a) byggeområder for boliger b) landbruksområder (naturområder og jordbruk) c) friområder d) trafikkområder (kjøreveg) e) felles trafikkareal 3. Utnyttingsgraden i denne plan er definert som forholdet mellom brutto golvareal og netto grunnareal. U-graden for enkelte felt er fastsatt i planen. I byggeforskriftenes kap. 25:1 om definisjon av utnyttingsgraden, nyttes begrepet brutto grunnareal. Dette omfatter del av tilstøtende veg, bane, park, vann eller elv m.m. Når reguleringsplaner angir U-grad for de enkelte felt særskilt, er det mer hensiktsmessig å nytte netto grunnareal (=tomteareal) for utregningen. Det arealtallet påføres også planen.

2 4. Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelser kan når særlige grunner taler for det, tillates av bygningsrådet innenfor rammen av bestemmelsene i bygningsloven og bygningsvedtektene. Unntaksadgangen knytter seg til reguleringsbestemmelsene og må ikke forveksles med 28.3 om mindre vesentlige endringer i reguleringsplanen (og bestemmelsene). Bestemmelsene i tilknytning til dette planforslaget er søkt utformet slik at i tilfeller hvor forskjellige alternativer kan velges, er det presisert at bygningsrådet skal utøve skjønnsavgjørelser 5. Etter at denne reguleringsplan med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privat rettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. Bestemmelsen her ikke rettslig betydning, men er av opplysende karakter. 6. Fellesbestemmelser for byggeområder og for spesialområde for bevaringsverdi Bebyggelse. Spesialområder for bevaringsverdi bebyggelse er eget reguleringsformål. Men det er men det er hensiktsmessig å legge like vurderingskriterier til grunn for ny og eksisterende bebyggelse. a) Den planlagte bebyggelsen skal utformes slik at bygningen i samme byggeflukt eller gruppe får en enhetlig og harmonisk utførelse med hensyn til takform, vindusutforming, materialbruk, og form og farge ellers. Utvendige farge på tak skal godkjennes av bygningsrådet. b) Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrenser. Bygningsrådet fastsetter den endelige plasseringa på tomta. c) Gesims og sokkelhøyder fastsettes av bygningsrådet. Bestemmelsene om plassering på tomta og fastsetting av gesims- og sokkelhøyder forutsetter at det utøves skjønn om tilpassing til bebyggelsesplan i strøket for øvrig på samme måte som i punkt a) d) Garasjer og uthus kan oppføres frittliggende i 1. etasje og skal være tilpasset hovedhuset med hensyn til materialvalg, form og farge. e) Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplan som følger byggemeldingen for hovedhuset, selv om de ikke skal oppføres samtidig med dette.

3 Bestemmelsen sikrer vurdering av adkomstforhold og tomtesituasjon ved nybygging og endringer av hovedhuset. Uthus som selvstendig bygg, har ikke den samme betydning i slik sammenheng, og derfor ikke tatt med. f) Garasjer og uthus kan plasseres med en vegg i nabogrense innenfor rammen av byggeforskriftene. g) Grunnflaten for bebyggelsen i de enkelte felt skal ikke overstige følgende verdi i forhold til den enkelte tomts areal: feltene B1 B7 15% h) Antall parkeringsplasser som den enkelte byggherre, når annet ikke er bestemt, må anlegge nå egen grunn, skal beregnes etter retningslinjer fastsatt i kommunal vedtekt til bygningsloven, eller etter de normer bygningsrådet bestemmer. Slike retningslinjer for Alta kommune er stadfestet som vedtekt til bygningslovens 69. Det er 1,5 bilplass per leilighet, inkl. garasje. 2. BYGGEOMRÅDER 7. Boliger a) I området kan det oppføres nye bolighus på ubebygde tomter med slike grenser som fastsatt i planen. b) Bolighus kan føres opp i inntil 2 etasjer etter byggeforskriftene bestemmelser om etasjetall. c) Bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 18 og 27 grader. Bestemmelsene fastsetter at sokkeletasjen over en viss størrelse skal regnes med i etasjetallet. Terrenget gjør det sannsynligvis at alle tomter bare kan bebygges med hus med underetasje. Ved å sette etasjetallet til to og takvinkelen til maksimalt 27 grader, vil det gis rom for utnyttelse av en loftsetasje, men ikke i så stor grad at boligen i praksis vil få tre etasjer. 8. Hytter I hvert område tillates bare totalt en hytte m/tilhørende uthus. Ved tilbygg, erstatning av eksisterende hytter og lignende gjelder også 6.

4 9. (hele er ny) Forretning Området skal nyttes til dagligvareforretning. Bygningen kan føres opp i en etasje med takvinkel mellom 15 og 27 grader. 10. Offentlig formål Felt O skal nyttes til bygninger for barneskole. Nye bygninger for varig opphold kan føres opp i to etasjer etter byggeforskriftenes bestemmelser og med takvinkel mellom 15 og 27 grader. Område A skal ha uhindret rett til gangferdsel fram til kommunal vei. 11. Allmennyttig formål Området skal nyttes til institusjon med tilhørende boliger. Nye bygninger for varig opphold kna føres opp i to etasjer etter byggeforskriftenes bestemmelser og med takvinkel mellom 15 og 27 grader. Ved vurdering av nye bygg under 8 til 11 kommer bestemmelsene i 6 til anvendelse. Der er ikke spesifisert takform idet både saltak, pulttak og valmtak kan nyttes. P.g.a. større bygningsbredder er det satt lavere grense for laveste takvinkel enn tilsvarende for boligbebyggelsen. 3. ANDRE REGULERINGSFORMÅL Trafikkområde a) Trafikkområdene skal nyttes til Kjøreveger Gang- sykkelveg Gatetun Betydningen av begrepet gatetun er omtalt under pkt b) Skjæringer, fyllinger og rabatter i tilknytning til veger og parkeringsplass skal beplantes eller behandles på annen tiltalende måte. Utformingen skal vises i detaljplan som skal godkjennes av bygningsrådet.

5 13. Friområder a) Områdene skal nyttes til park og lek slik plankartet viser og gis parkmessig behandling. b) I områdene tillates oppført mindre bygninger med tilknytning til bruken som friområde. Spesialområder a) Gravlund, SI 14. Området skal nyttes til gravlund med tilhørende bebyggelse. b) Bevaringsformål offentlig område Felt S2 nyttes til kirke med kirkegård. Endringer av eksisterende bygning, gravplasser og øvrige anlegg og nybygg eller nyanlegg kan bare skje i samråd med antikvarisk myndighet og for øvrig i h.h.t. lov om Kirker og Kirkegaarde av Nevnte lov sikrer bevaring av kirker og tilhørende anlegg og gravplasser eldre enn 90 år mot riving eller annen ødeleggelse. c)bevaringsformål allmennyttig område Bygningen som inngår i formålet skal nyttes til allmennyttig virksomhet med tilhørende beboelse, og kan ikke rives. Den eksisterende bygning kan i standsettes og tilbygg kan tillates, under forutsetning av at bygningens målestokk, takform, fasade, dør og vindusutforming og materialvalg opprettholdes. Alle byggemeldinger skal forelegges antikvariske myndighet til uttalelse før de behandles i bygningsrådet. Forbudet mot riving er ikke absolutt, men det skal foreligge særskilt sterke grunner for at rivningstillatelse skal kunne gis. Bestemmelsene om byggemelding gjelder også søknad om riving. Antikvarisk myndighet er i dag Riksantikvaren, men fylkeskommunen v/fylkeskonservatoren må i stor utstrekning kunne nyttes tilvarende. Kulturstyret er en selvfølgelig uttaleinstans i saker som angår bevaringsområdet.

6