Tilstandsrapport Oppdalsskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport Oppdalsskolen Opplæringsloven Februar

2 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen Oppdalsskolen... 6 Spesialundervisning... 9 Særskilt språkopplæring - minoritetsspråklige elver kompetanseheving elevprognose Nasjonale prøver - Grunnskolen Ungdomstrinnet Læringsmiljø - elevundersøkelsen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til VGO Avslutning

3 INNLEDNING I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten om tilstanden i skolen skal handle om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier. Den legger frem for Driftsutvalget og Kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssikringssystemet der regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten vil også inneholde analyser av resultater sett opp mot lokale mål som er satt for Oppdalsskolen. TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING Tjenesteområdet omfatter: o Oppdal kommunale barnehage Pikhaugen barnehage Høgmo barnehage o Oppdalsskolen Oppdal ungdomsskole Aune barneskole Vollan skole Midtbygda skole Drivdalen skole Lønset skole o Kvalifisering Voksenopplæring underlagt Oppdal ungdomsskole i samarbeid med Flyktningetjenesten og NAV. 3

4 VISJON FOR OPPDALSSKOLEN Grunnskolen i Oppdal, Oppdalsskolen, har utarbeidet en visjon og en verdiplattform for sin virksomhet som skal være førende for arbeidet i Oppdalsskolen på alle plan: 4

5 SATSINGSOMRÅDER I OPPDALSSKOLEN. VURDERING FOR LÆRING Oppdalsskolen hadde i perioden , "Vurdering for læring" som hovedsatsingsområde. Prosjektet ble avsluttet våren 2013 og det er sendt sluttrapport til Fylkesmannen. Dette prosjektet gav Oppdalsskolen et løft i forhold til vurdering for læring og det rapporteres at den nye vurderingsforskriften nå er blitt tatt i bruk. LØFT Oppdal kommune fikk i 2011 kr i skjønnsmidler, øremerket "Tidlig innsats" fra Fylkesmannen innrettet mot barnehage og skole. Det ble lagt en plan for bruken av disse skjønnsmidlene med følgende målsetting: Å skape et læringsmiljø som fremmer positiv utvikling for alle barn der en setter inn tiltak som vi vet kan virke, straks vi oppdager noe som kan utvikle seg til å bli en utfordring. Overskriften på prosjektet ble "Tidlig innsats med LØFT", der LØFT står for: LØsningsFokusert Tilnærming - LØFT basert på Gro Johnsrud Langslets tilnærming for utvikling og ledelse, med en tidsramme på 3 år, Tidlig innsats har fått stort fokus i prosjektet for å se på om dette kan få effekt på de minste elevene og deres opplæring. I utgangspunktet har Oppdalsskolen et forholdsvis høyt bruk av timer til enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er en uttalt ønsket effekt at en vil ha mindre behov for spesialundervisning etter hvert som elevene kommer opp i klassene. I dette utviklingsprosjekt er alle barnehagene og skolene i Oppdal med. Gro Johnsrud Langslet har vært veileder for Oppdalsskolen og Oppdalsbarnehagen i dette utviklingsprosjektet. Barnehagene gjennomførte utviklingsarbeidet i 2012/13 og benyttet tilnærmingsmåten i sitt daglige arbeid i større og større grad. I 2013 ble dette utviklingsarbeidet gjennomført for grunnskolelærerne. Prosjektet avsluttes med siste samling i løpet av januar Gjennom dette prosjektet har Oppdalsbarnehagen og Oppdalsskolen fått innsikt i og til dels tatt i bruk et alternativ til den tradisjonelle måten å arbeide med endringer på. Så langt har satsingen blitt positivt mottatt og flere ønsker å arbeide videre med dette prosjektet. NETTVERK FOR SKOLELEDERE 2013/14 Skolelederne i Oppdal startet høsten 2013 opp med kompetanseheving gjennom Nettverk for skoleledere som Gyldendal kompetanse tilbyr skoleåret 2013/14. Programmet går over 5 samlinger og setter pedagogisk ledelse i fokus. Dette prosjektet avsluttes i juni Oppdal kommune har fått tilsagn om kr fra KS sine OUmidler til dette prosjektet. UNGDOMSTRINNET I UTVIKLING Fra høsten 2013 ble Oppdal ungdomsskole med i Utdanningsdirektoratets satsing på kompetanseheving for ungdomstrinnet. Denne satsingen er landsomfattende og i løpet av en 3-4 års - periode skal alle 5

6 ungdomsskolene i landet gjennom denne satsingen. Oppdal ungdomsskole har valgt lesing og klasseledelse som satsingsområder i dette utviklingsarbeidet som går over 1 1/2 år. Hver skole får tildelt midlet til denne satsingen. Oppdal ungdomsskole har fått tildelt til prosjektet. Skolen er allerede godt i gang med arbeidet og får oppfølging fra HiST i arbeidet. OPPDALSSKOLEN Oppdalskolen har i skoleåret , 811 elever i den offentlige skolen og 44 elever ved Oppdal Kristne grunnskole (OKG), totalt 855 elever. Dette er en nedgang på 12 elever. Ved OKG er det en nedgang på 7 elev. Elevene er fordelt på skolene slik høsten 2013: Oppdal ungdomsskole 272 elever Aune barneskole 373 elever Vollan skole 66 elever Midtbygda skole 40 elever Drivdalen skole 37 elever Lønset skole 23 elever Totalt 811 elever Oppdal Kristne grunnskole Ungdomstrinnet 18 elever Barnetrinnet 26 elever Det totale elevtallet i Oppdalsskolen har de siste årene hatt en jevn nedgang. Aune barneskolen har et jevnt elevtall mens de sentrumsnære skolene har en betydelig nedgang i elevtallet. Dette skyldes i første rekke at kretsgrensen mellom Aune og Vollan er opphevet og det er en felles skolekrets med to skoler. Endringene i elevtallet er størst ved Vollan skole. Denne tendensen forsterkes ytterligere om foresatte søker overflytting til Aune barneskole i årene som kommer. Elevtallet ved Lønset skole er også en utfordring. Høsten 2012 ble det vedtatt felles ledelse/felles enhet for grendeskolene i Oppdal fra En i vest bestående av Lønset og Midtbygda skoler og en i sør bestående av Drivdalen og Vollan skoler. Ordningen skal evalueres i løpet av våren AMBISJONER FOR OPPDALSSKOLEN RESULTATLEDELSE Oppdal kommune har resultatledelse som verktøy for styring og utvikling. Gjennom plan- og styringsprosesser planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen, forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Resultatledelse betyr at kommunen skal ha fokus på resultater som kan måles og dokumenteres. Det er en metode for å styre virksomheten målrettet med hjelp av måleindikatorer, dialog, rapportering og oppfølging. MÅLEKART 6

7 Målekartet på overordna nivå utformes gjennom arbeidet med handlingsdelen. Med utgangspunkt i det overordna målekartet blir målekartene på enhetsnivå til gjennom arbeidet med årsbudsjettet. Målekartet angir mål og skal fortelle hvilke kritiske suksessfaktorer vi må lykkes med for å bli gode på fokusområdene livskvalitet, brukere, økonomi og medarbeidere. Det forteller hvilke måleindikatorer som brukes, hvordan resultatene skal måles og hvilke ambisjonsnivå vi skal strekke oss etter. Målekartet utformes ved medvirkning og dialog mellom ansatte, ledere og politikere. Gjennom kommuneplanprosessen for er det blitt fastsatt følgende struktur på kommunens overordna målekart: TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALI-FISERING For tjenesteområdet oppvekst og kvalifisering er disse tiltakene lagt til grunne for fokusområdene, livskvalitet, psykisk helse, brukere, medarbeidere og økonomi. FOKUSOMRÅDE LIVSKVALITET Mobbefri skole og barnehage. Tiltak: Barnehagene jobber forebyggende mot mobbing med vennskapsbygging og vi-kultur. Oppdalsskolen har innført Zippy og har rutiner/prosedyrer for avdekking og oppfølging av 9a i opplæringsloven. Skolene vil jobbe videre med å styrke dette arbeidet. Ungdomsskolen er med på MOT (ny kommuneavtale fra ) Kommuneavtalen ble underskrevet i mai 2013 og arbeidet i skolen starter opp PSYKISK HELSE. Tiltak: Bruke kulturopplevelser og estetiske fag i skole og barnehage Fysisk aktive barn. Tiltak: Barnehagene har faste ukentlige turdager i jevnaldergrupper. Flere timer utelek hver dag. I tillegg har Vollan og Midtbygda skole omdisponert timene slik at alle elever får 1 time gym pr dag. Det jobbes også med å oppgradere skolegårdene til nærmiljøanlegg som innbyr til fysisk aktivitet. 7

8 FOKUSOMRÅDE BRUKERE Tidlig innsats for livslang læring. Tiltak: Innføring av løsningsfokusert tilnærming LØFT i skole og barnehage. Flerfaglig samarbeid. Fokus på å sette inn tiltak en vet kan virke tidlig. Kvalitativt godt barnehagetilbud for 1-åringer i barnehage Tiltak: Arbeide for høyere grunnbemanning til de aller minste på sikt. FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Kompetanseutvikling. Tiltak: Det er lagt opp felles kursrekke for skole og barnehage innen LØFT. Felles kursrekke innenfor satsningsområdet Vurdering for læring for alle lærere. Kursene omkring LØFT avsluttes i januar Kompetansehevingen omkring Vurdering for læring ble avsluttet i januar Omorganisering kretsskolene. Tiltak: Det er laget en fremdriftsplan som har fordelt ansvar og fremdrift ift omorganiseringen. Det er lagt opp til tett dialog og oppfølging av den enkelte ansatte i prosessen. Vollan skole og Drivdalen skole, Midtbygda skole og Lønset skole ble felles enhet og fikk felles rektor fra FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Opprettholde kvalitetsstandard med svingende barne- og elevtall. Tiltak: God økonomistyring og fleksibel bruk av ressurser. De enkelte skolene i Oppdal har tatt i bruk balansert målstyring og har satt måleindikatorer for kritiske suksessfaktorer for opplevd kvalitet, målt kvalitet for brukere, medarbeidere og økonomi i sine målekart i Oppdal kommunes budsjettdokument for Disse vil bli vurdert i Oppdal kommunes årsmelding og årsrapport i mai ÅRSVERK I OPPDALSSKOLEN. (fra GSI) fordelt på bruk. Oppgaver Årsverk Administrative og pedagogiske lederoppgaver i Oppdalsskolen 8,26 7,23 Lærere med godkjent utdanning 78,51 76,50 Personale uten godkjent utdanning 0,00 0,00 Assistenter 4,86 5,59 Andre oppgaver enn undervisning, her inngår rådgiver, yrkes og 6,20 5,61 utdanningsrådgiver, elevrådskontaktlærer, seniortiltak og kontaktlærere Totalt 97,83 94,93 Antall årsverk i Oppdalsskolen er stabilt, svingningen utgjør en liten del av det totale antall årsverk. 8

9 RESSURSINNSATS. KOSTNAD PR. ELEV. Utviklingen på kostnad pr. elev på den enkelte skole de 5 siste årene: SKOLE AUNE VOLLAN MIDTBYGDA LØNSET DRIVDALEN UNGDOMS SKOLEN KILDE: ÅRSMELDINGER FRA SKOLENE LÆRERTETTHET TRINN OG TRINN Begrepet lærertetthet beskriver forholdet mellom antall lærere og elever, gruppestørrelse. De gamle reglene om klassedeling ble opphevet i 2003, dette har gitt kommunene større frihet til å organisere undervisningen. Det eneste kravet er at gruppestørrelsen skal være pedagogisk forsvarlig. Utviklingen av gruppestørrelsen i Oppdal ser slik ut de siste 5 skoleårene: trinn trinn 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Oppdal 11,6 10,9 10,0 10,9 11,0 12,8 12,7 12,5 12,9 12,3 Kommunegr ,0 11,6 11,5 11,9 13,9 13,5 13,4 12,2 Sør- Trøndelag 13,8 13,6 13,5 13,5 13,4 15,4 15,5 15,3 15,3 14,4 Hele landet 13,2 13,2 13,1 13,2 13,1 14,8 14,9 14,7 14,7 14,1 Kilde: KOSTRA/GSI Etter 2006, da kunnskapsløftet ble innført, har gruppestørrelsen blitt lavere i Oppdalsskolen, dette gjelder spesielt ungdomstrinnet. I tillegg har st. t. meld , Motivasjon - Mestring - Muligheter, resultert i ressurser til valgfag for 8. trinn, forsterket denne tendensen. Dette vil fortsette ved satsingen på ungdomstrinnet gjennom en fortsatt økning av valgfag og prosjektet "Ny giv", et treårig prosjekt for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående skole. For barnetrinnet vil det bli misvisende å snakke om gruppestørrelse da det er svært stor forskjell på antall elever på grendeskolene og Aune barneskole. Gjennomsnittlig gruppestørrelse vil være vesentlig høyere på den store skolen og vil være vesentlig lavere på de små skolene. SPESIALUNDERVISNING. Alle elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, opplæringsloven 5-1. I Oppdalsskolen har andelen av elever som har fått spesialundervisning ligget under landsgjennomsnittet de siste årene. Det spesielle med spesialundervisning i Oppdalsskolen er at omfanget til den enkelte elev tidligere har vært mye høyere enn landsgjennomsnittet. Denne tendensen er nå til dels snudd og en ser at andelen av timer til spesialundervisning i Oppdalsskolen ikke ligger langt fra nivået for landet som helhet, selv om en har hatt en økning det siste året. 9

10 En av årsakene til dette er at rammen til spesialundervisning i de kommunale skolene ble fastlagt på nivå, og fordeles mellom skolene ut fra behov. Videre er en medvirkende årsak til at en har fått til denne endringen at det har vært stort fokus på tidlig innsats i PPT, skole og barnehage de siste årene. Blant annet har det blitt tilført ressurser fra staten til kommunen for å øke lærertettheten på trinn for å styrke innsatsen for de yngste elevene. Videre medfører tidlig innsats at lærerne jobber annerledes og mer systematisk med enkeltelever i den første fasen i opplæringen. Dette medfører at de elevene som ikke har fått utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringen får et tilbud som er tilpasset den enkelte og har større effekt. Utviklingen vises i tabellen under: Skoleår Totalt ant. Underv. timer. Timer til spes. underv % av elever med spes. underv Andel timer til spes. underv. av tot. andel underv. timer. Oppdal Oppdal Oppdal landet Oppdal landet ,5 6,3 20,5 15, ,3 7,2 17,2 15, ,9 7,8 23,8 16, ,5 8,2 24,4 17, ,2 8,6 20,3 18, ,4 8,6 15,9 18, ,6 8,3 19,5 17,8 Kilde: KOSTRA SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING - MINORITETSSPRÅKLIGE ELVER I Oppdal er det 14 elever som får særskilt språkopplæring etter enkeltvedtak jf. opplæringsloven 2-8 dette skoleåret. Det er 11 elever som får morsmålsopplæring. Aune barneskole er godkjent som mottaksskole for fremmedspråklige elever som kommet til Oppdal. Disse elvene vil ha deler av sin opplæring tilknyttet mottaksskolen. I mottaksskolen jobbes det systematisk med grunnleggende norsk for de elevene som har behov for et slikt tilbud. En ser at dette har effekt slik at en får elever med fremmedspråklig bakgrunn raskere inn i det ordinære opplæringsløpet. En ser at flere og flere av våre fremmedspråklige elever får tak på norsk og at de etter hvert går inn i ordinær undervisning på det trinnet de naturlig hører hjemme. KOMPETANSEHEVING Oppdal kommune har i en årrekke vært med i regionsamarbeidet i Gauldalsregionen bestående av kommunene Melhus, Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal. Samarbeidet omhandler tilrettelegging og samordning av kompetanseheving i regionen for å utnytte ressursene som er tilgjengelig, best mulig. Det er tilsatt regionkonsulent i halv stilling finansiert av fylkesmannen i Sør-Trøndelag og de samarbeidende kommunene. Dette samarbeidet gir Oppdalsskolen en unik mulighet til å delta i målrettet satsing på kompetanseheving innen et bredt spekter av tema og fag for lærerne i grunnskolen. Ordningen med tilskudd fra staten v/fylkesmannen til etterutdanning av lærere opphørte i En stor del av disse midlene blir brukt i forbindelse med det statlige prosjektet "Vurdering for Læring". I stedet har kommunen fått skjønnsmidler fra fylkesmannen, øremerket tidlig innsats, disse har vært brukt til kompetanseheving i skole og barnehage der vi forventer at det skal gi effekt etter hvert. 10

11 I de siste årene har fylkesmannen benyttet regionsamarbeidet i forbindelse med statens satsing på "Kompetanse for kvalitet", videreutdanning for lærere i grunnskolen. Fra Oppdal kommune er det 2 lærere som deltar i dette opplegget i skoleåret 2013/14. Gjennom flere år har det vært lærere fra Oppdal som har benyttet denne satsingen for å høyne sin kompetanse i forskjellige fag. I grunnskolen i Oppdal har en vedtatt både rekrutteringsplan og kompetanseutviklingsplan som grunnlag for rekruttering og kompetansebygging i skolen. Begge planene er vedtatt rullert i ELEVPROGNOSE Elever i Oppdalsskolen trinn 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 Aune Vollan Drivdalen Midtbygda Lønset Sum OKG Ungdsk Tot Tall med rødt er reelle tall frem til skoleåret 19/20, resten er prognose. Fra skoleåret 16/17 er elevtallet bygd på prognoser fra SSB for Aune barneskole. Elevtallsutviklingen i Oppdal er nede i en bølgedal for tiden. Fra skoleåret 18/19 ser en at det er en økning i elevtallet En ser videre av tabellen at det er endringene i elevtallet ved Vollan skole og Lønset skole som er størst. Denne tendensen vil forsterkes ytterligere om foresatte søker overflytting fra Vollan skole til Aune barneskole i sentrum i samme tempo som nå i årene som kommer. Elevtallet ved Lønset skole er en utfordring. Lønset har et stort årskull som begynner på skolen høsten 2014, men en må bemerke at det er to årskull der det ikke starter elever på denne skolen. NASJONALE PRØVER - GRUNNSKOLEN Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre de grunnleggende ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å kunne bruke digitale verktøy. De nasjonale prøvene, slik de er presentert i Skoleporten, omfatter alle skolene i Oppdal, også Oppdal Kristne grunnskole. I tilstandsrapporten for Oppdalsskolen er disse resultatindikatorene tatt med: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5.og 8. trinn. og 9. trinn. Eksamenskarakterer i norsk hovedmål, engelsk og regning, 10. trinn. Grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. I tillegg er det obligatoriske tester i lesing og regning for trinn, disse er ikke offentliggjort på kommunenivå, resultatene ligger i under den enkelte skole i årsmeldingen for Oppdal kommune. 11

12 Resultatene i nasjonale prøver presenteres for barnetrinnet, i en skala på fra 1 til 3, der 3 er høyest. For ungdomstrinnet, i en skala på 1-5, der 5 er høyest. Det samlede resultat er et gjennomsnitt av mestringsnivåene i Oppdalsskolen. I lesing og engelsk ser vi at det har vært en betydelig fremgang i forhold til siste år. Dette er et resultat av at skolene er tilbake i en normalsituasjon, Aune barneskole har all sin undervisning i eget bygg. Ikke minst har satsingen på "Vurdering for læring" hatt betydning for resultatet. I regning ser en at det er fremgang om enn ikke så stor som i de andre fagene. En ser også at det er litt igjen før en er på snitt for fylket og landet. Skolene melder at de vil fortsette det systematiske arbeidet med stort læringstrykk i tiden som kommer for å utvikle de grunnleggende ferdighetene i basisfagene videre. Her vil en benytte tiden som er satt av til utvikling av skolen til videreutvikling av fagplanene og til de nye retningslinjene for vurderingsarbeidet og satsingen på LØsningsFokusert Tilnærming(LØFT) i arbeidet med elevene Ungdomstrinnet er med i U-dir sitt prosjekt for å sette fokus på leseopplæringen og klasseledelse. Ut fra de meldingene en får er dette et sentralt arbeidsområde for å sette et enda større fokus på arbeidet som skjer i klasserommet. I Oppdal er fritak for å delta på de nasjonale prøvene svært lav. Ved siste prøve var alle elevene med, også de med enkeltvedtak. Dette påvirker resultatet. En har nå utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Her er presisert hva som gir grunn for fritak fra å delta på de nasjonale prøvene. En registrerer også at resultatet på de nasjonale prøvene varierer fra skole til skole. Skolene vil se nærmere på resultatene i NP og sette inn tiltak for å bedre de grunnleggende ferdighetene i basisfag. Her er vurderingsarbeidet og den løsningsfokuserte tilnærmingen element en ser virker for elevenes læring. RESULTAT NASJONALE PRØVER: 5.TRINN, LESING. Oppdalsskolen satt seg som mål i 2010 for årene : 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 18 % etter 4 år 40 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 37 % etter 4 år 40 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 45 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 2,1. en oppgang fra 1,9 siste år. 18,4 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 54,0 % av elevene på mestringsnivå 2 og 27,6 % av elevene på mestringsnivå 3. Dette året ser en at på mestringsnivå 1 er bedre enn målsettingen. Vi har fortsatt en for stor andel elever på nivå 2 i forhold til målsettingen. Det er et mål at de tiltak som er satt inn gjennom et målbevisst vurderingsarbeid og arbeidet med løsningsfokusert tilnærming, skal føre til en større andel elever på nivå trinn 2,0 2,2 1,8 1,9 2,1 fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Lesing 18,4 54,0 27,6 Resultatene i Sør-Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. 5.TRINN, REGNING. 12

13 Oppdalsskolen satt seg som mål i 2010 for årene : 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 20 % etter 4 år 50 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 40 % etter 4 år 30 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 40 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 1,9, en liten stigning fra siste år. 25,6 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 57,3 % av elevene på mestringsnivå 2 og 17,1 % av elevene på mestringsnivå 3. En ser at det er ett stykke igjen til en når målsettingen. Det er betryggende at skolene melder at de vil ha fokus på arbeidet med stort læringstrykk. Det er et mål at de tiltak som er satt inn gjennom et målbevisst vurderingsarbeid og arbeidet med løsningsfokusert tilnærming, skal føre til en vesentlig større andel elever på nivå 3 enn vi har i dag trinn 1,9 1,9 1,8 1,8 1,9 fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Regning 25,6 57,3 17,1 Resultatene i Sør-Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. 5.TRINN, ENGELSK. Oppdalsskolen satt seg som mål i 2010 for årene : 20 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 1 etter 2 år og 20 % etter 4 år 50 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 etter 2 år og 40 % etter 4 år 30 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 3 etter 2 år og 40 % etter 4 år Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for OppdaIsskolen 2,1, det er en oppgang fra siste år og over gjennomsnittet for fylket og landet. 19,8 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, 50,0 % av elevene på mestringsnivå 2 og 30,2 % av elevene på mestringsnivå 3, dette er en klar fremgang i forhold til siste år. En ser at en for stor del av elevene enda er på nivå 2, så det er betryggende at skolene vil opprettholde læringstrykket for elevene. Det er også her et mål at de tiltak som er satt inn gjennom et målbevisst vurderingsarbeid og arbeidet med løsningsfokusert tilnærming, skal føre til en større andel elever på nivå trinn 1,8 2,2 -- 1,8 2,1 fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Engelsk 19,8 50,0 30,2 Resultatene i Sør-Trøndelag ligger på 2,0, det samme som landsgjennomsnittet. UNGDOMSTRINNET. På ungdomstrinnet er resultatene i de nasjonale prøvene presentert i en skala på 1-5, der 5 er høyest. Det samelede resultatet for trinnet er et gjennomsnitt av mestringsnivået. Det er ikke satt noe mål for resultatene for elevene på ungdomstrinnet. 13

14 8. TRINN, LESING. Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,3. Her har vi en økning fra siste skoleår, da resultatet var 3,2. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. Det er betryggende å se at resultatene i Oppdalsskolen ligger over gjennomsnittet både i fylket og på landsgjennomsnitt i lesing. I lesing er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik : fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Lesing 3,1 15,5 44,3 20,6 16,5 Resultat i lesing de siste 5 årene 8. trinn les. 2008/ / / / / /14 3,3 3,3 3,4 3,1 3,3 3,3 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet Lesing 3,3 3,1 3,1 8. TRINN, REGNING Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,1. Her har vi en nedgang fra siste skoleår, da resultatet var 3,2. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. Oppdal ungdomsskole har opplæringa i regning i fokus og har et fortsatt høyt læringstrykk i faget. I regning er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik: fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Regning 6,2 16,5 44,3 25,8 7,2 Resultat i regning de siste 5 årene 8. trinn regn. 2009/ / / / /14 3,3 3,3 3,0 3,2 3,1 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet Regning 3,1 3,1 3,1 8. TRINN, ENGELSK Ved de nasjonale prøvene høsten 2013 er resultatet i gjennomsnitt for Oppdalsskolen 3,2. Her har vi en økning fra siste skoleår, da resultatet var 3,1. Resultatene gjelder alle elvene på 8. trinn, også Oppdal Kristne grunnskole. Det er betryggende å se at det er et høyere nivå i Oppdalsskolen en i resten av landet. I engelsk er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik: fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Engelsk 4,3 17,0 43,6 21,3 13,8 Resultat i engelsk de siste 5 årene. 8. trinn 2009/ / / / /14 3,1 3,3 2,9 3,1 3,2 Sammenlignet med fylket og landet. Fag Oppdal Sør-Trøndelag Landet 14

15 Engelsk 3,2 2,9 3,0 9. TRINN LESING I lesing er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik: fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Lesing 3,1 15,5 44,3 20,6 16,5 Resultat i lesing de siste 5 årene 9. trinn 2009/ / / / /14 3,3 3,4 3,1 3,2 3,3 9. TRINN REGNING I regning er fordelingen på de fem mestringsnivåene slik: fag mestringsnivå 1 mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 regning 6,2 16,5 44,3 25,8 7,2 Resultat i regning de siste 5 årene 9. trinn 2009/ / / / /14 3,3 3,3 3,0 3,2 3,1 Resultatene på årets 9.trinn viser en framgang i lesing for dette trinnet sammenlignet med i fjor. Dette er et resultat av at det er jobbet systematisk med lesestrategier i flere fag. Men vi ser av resultatene at vi fortsatt må jobbe systematisk og målrettet med lesing. Resultatet i regning er noe under for trinnet sammenlignet med i fjor, resultatet viser at det fortsatt må jobbes systematisk og målrettet med regning. LÆRINGSMILJØ - ELEVUNDERSØKELSEN Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen er rangert i en skala fra 1-5 der 1 er dårligst og 5 er best. For resultatene for mobbing er det motsatt, 1 betyr liten forekomst av mobbing. Resultatet som er presentert i Skoleporten omfatter alle elevene i Oppdal, også de som er elever ved Oppdal Kristne grunnskole. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser tatt med i rapporten: Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Faglig utfordring Fysisk læringsmiljø Mobbing i skolen Motivasjon Faglig veiledning Karriereveiledning i ungdomsskolen Eksamen våren

16 Lærertetthet Elevdemokrati Medbestemmelse Grunnskolepoeng Overgang grunnskole - videregående skole Kritisk suksessfaktor Kvalitet på tjenesten Måleindikator Målemetode Res Res. Res. Res Res Elevundersøkelsen * Sosial trivsel 7. trinn 4,3 4,4 4,4 4,4 - Trivsel med lærerne 10. trinn 4,4 4,4 4,2 4,2-7. trinn 3,8 4,2 4,1 4,1-10. trinn 3,9 4,1 3,6 3,7 - Mestring 7. trinn -- 3,9 3,9 3,9-10. trinn -- 3,9 3,6 3,7 - Faglig utfordring 10. trinn -- 4,3 4,2 4,1 - Fysisk læringsmiljø 7. trinn 3,2 3,2 3,1 3,7-10. trinn 3,2 3,1 2,6 2,7 - Mobbing 7. trinn 1,5 1,4 1,5 1,3-10. trinn 1,3 1,1 1,5 1,5 - Motivasjon 7. trinn 4,1 4,3 4,2 4,2-10. trinn 3,9 4,1 3,7 3,8 - Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,6 3,6 3,6-10. trinn 3,2 3,4 3,2 3,2 - Karriereveil. 10. trinn 4,1 4,0 3,7 3,4 - Elevdemokrati trinn 3,4 3,9 3,5 3, trinn 3,3 3,3 3,2 3,7 - Medbestemmelse 10. trinn 2,3 2,6 2,4 2,4 - Lærertetthet trinn 12,0 11,6 11,0 11, trinn 12,8 12,8 12,7 12,5 - Grunnskolepoeng Ungdomstrinnet 40,6 41,3 40,6 41,7 41,9 *Resultatene fra elevundersøkelsen fra høsten 2013 er gjort kjent for barne- og ungdomsskolene på skolenivå. På kommunenivå er ikke resultatene ferdig behandlet fra U-dir. Kretsskolene har gjennomført elevundersøkelsen for trinn felles fordi det er så få elever at anonymiteten ikke blir ivaretatt om det skulle gjøres kjent på klasenivå. Resultatene ligger i under den enkelte skole i årsmeldingen for Oppdal kommune. Det er kommet en foreløpig rapport om mobbing på fylkes- og landsnivå, det viser en klar forbedring. KARAKTERER - MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget 16

17 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Resultatet for eksamenskarakterer viser at Oppdal ligger omtrent på samme nivå når en sammenligner seg med de kommunene en vanligvis sammenligner seg med, Sør-Trøndelag fylke og landsgjennomsnittet. Vi ser en fin framgang i engelsk skriftlig. Det er og grunn til å fremheve gode resultat i naturfag. I matematikk ser vi en tilbakegang. Dette skyldes blant annet at en gruppe elever med spesielt tilrettelagt opplegg (spesialundervisning) på ungdomstrinnet hadde eksamen i matematikk. Vi ser at dette har innvirkning på det samlede resultatet. Det er viktig å presisere at det er samsvar mellom eksamenskarakterene og standpunktkarakterene til disse elevene. Det er likevel meget viktig at vi som skole tar resultatene til etterretning og jobber systematisk og målrettet med faget. Eksamen Norsk hovedmål 3,9 3,7 3,5 3,9 3,7 Norsk sidemål 3,6 2,9 3,1 4,0 3,0 Engelsk 3,6 3,7 3,8 3,5 4,0 Matematikk 3,4 3,0 3,3 3,5 2,8 Eksamensresultat sammenlignet med fylket og landet. Oppdal Sør-Trøndelag landet Engelsk 4,0 3,8 3,8 Matematikk 2,8 3,0 3,1 Norsk hovedmål 3,7 3,4 3,4 Norsk sidemål 3,0 3,3 3,2 GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng 2013, blir regnet ut ved at alle de avsluttende karakterene som er ført på vitnemålet på 10.trinn legges sammen og deles på antall karakterer, slik at man får en gjennomsnitt. Etterpå skal en gange gjennomsnittet med 10. Oppdal Ungdomsskole Sør-Trøndelag nasjonalt Grunnskolepoeng 41,9 39,7 39,9 Kilde: GSI Her ser vi at Oppdal ungdomsskole ligger godt over både fylkesnivå og nasjonalt nivå. Vi er meget godt fornøyd med dette resultatet. Resultatet viser og at det er samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VGO Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen

18 Overgang grunnskole - videregående skole 100,0 97,8 98,9 AVSLUTNING Tilstandsrapporten for Oppdalsskolen 2013 viser at det er stabile forhold når det gjelder elevenes læringsmiljø, de resultat en får gjennom nasjonale prøver og når det gjelder frafall i overgang til videregående skole. Oppdalsskolen har et pedagogisk personale med høy faglig kompetanse og som er i ferd med å opparbeide en høy kompetanse i vurdering. Midtbygda og Drivdalen skoler er i ferd med å få satt i gang med nybygg og renovering av eksisterende bygg. Dette vil på sikt høyne standarden på skolebyggene i Oppdal vesentlig. Dette arbeidet er beregnet ferdig til skolestart skoleåret 2015/16. 18