Saksbehandler: Aksel Røsand Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 15/2159. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aksel Røsand Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 15/2159 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar «Tilstandsrapporten 2014 for den offentlige grunnkolsen i Karmøy» til etterretning.

2 SAKSFRAMSTILLING Saksfremstillingen ligger som vedlegg i saken. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

3 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 21. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei x Organisasjonene Ja Nei x Skoler Ja Nei x Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja x Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei x Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres

4 vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.. Side 2 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

5 Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

6 Side 4 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

7 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Lærertettheten skal ligge på gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Side 5 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

8 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På barnetrinnet har Karmøy kommune en høyere lærertetthet enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Karmøy har relativt sett flere barneskoler enn gruppe 13. Dette kan være noe av forklaringen på differansen. Per nå er målsettingen for læretetthet oppfylt hva barnetrinnet angår. På ungdomstrinnet er fremdeles lærertettheten i Karmøy lavere enn målsettingen. I forhold til fjoråret har forskjellen mellom Karmøy og gruppe 13 økt Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Side 6 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

9 I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Karmøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 535,4 524,1 502,2 489,8 482,2 Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Antall lærerårsverk reduseres fremdeles i større grad enn elevtallsnedgangen skulle tilsi. Sammenlignet med fjoråret, har elkevtallet gått ned med 72 elever, mens antall lærerårsverk har minket med 7,6 årsverk. Fra og med skoleåret til og med skoleåret har elevtallet gått ned med 368 elever, mens lærerårsverkene har i samme periode blitt redusert med 60 årsverk. Tar vi med karmøyelevene som går ved privatskoler i Karmøy og Haugesund, har elevtallet kun gått ned med rundt 40 elever. Tallenes tale viser at lærertettheten var vesentlig høyere i enn nå. På den enkelte skole gir dette rektor et minimalt handlingsrom ut over lovpålagte oppgaver. Dette merkes i den ordinære undervisningen, og i timer til å utføre funksjonsstillinger som for eksempel sosiallærer. Timer til spesialundervisning har i størst mulig grad vært skjermet Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Side 7 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

10 Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Karmøy skal ligge minst på snittet i kommunegruppe 13, men ikke under landsgjennomsnittet. Side 8 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

11 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

12 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På både 7. og 10. trinn er målsettingen oppnådd Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Side 10 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

13 Karmøy skal ligge minst på snittet for kommunegruppe 13, men ikke under landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

14 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Både på 7. og 10. klassetrinn er målsettingen oppnådd Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Side 12 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

15 Karmøy skal ligge minst på snittet i kommunegruppe 13, men ikke under landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

16 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På 7. trinn er målsettingen oppnådd. På 10. trinn ligger Karmøy litt under snittet. I forhold til fjoråret er forskjellen mindre, så vi er på god vei Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 14 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

17 Lokale mål Resultatet skal være 4,2 eller bedre for de trinnene undersøkelsen gjennomføres på. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

18 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering En anser et godkjent resultat for å ligge på 3,9 til 4,1. Resultatene for både 7. og 10. trinn er innenfor dette. Sammenlignet med fjoråret er status quo for 7. trinn, mens 10. trinn viser framgang Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 16 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

19 Lokale mål Karmøy skal ligge minst på snittet i kommunegruppe 13, men ikke under landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

20 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Både på 7. og 10. trinn er målsettingen oppnådd Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 18 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

21 Lokale mål Ingen elever skal oppleve mobbing. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

22 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Gjennomsnittet er det laveste Karmøy har hatt siden elevundersøkelsen startet. Det er allikevel et stykke igjen til vi når det lokale målet, slik at det systematiske arbeidet med å forebygge mobbing må ha høy prioritet. Det er også svært viktig at skolene setter i gang nødvendige tiltak når mobbing først er avdekket Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger Side 20 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

23 i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Ingen elever skal oppleve mobbing. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

24 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På 7. trinn er det nedgang sammenlignet med foregående år. På 10. trinn ser vi dessverre en økning på fire av fem skoler. Det er nå opprettet psykososiale team på samtlige ungdomsskoler. Dette tverrfaglige/- etatlige samarbeidet har også som mål å redusere antallet elever som opplever et utrygt skolemiljø Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning Side 22 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

25 standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatet på nasjonale prøver skal være minst på landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Lesing Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn, Side 23 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

26 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Fremdeles ligger Karmøy under landsgjennomsnittet. Sammenlignet med fjoråret, er det imidlertid god framgang. Mestringsnivå 1 lå i fjor på 30,5%, mens det i år er redusert til 26,4%. Mestringsnivå 3 har god økning fra 13,3% til 21,5%. En kan anta at innføringen av SOL (Systematisk observasjon av lesing), kartleggingsverktøyet Vokal og analyseverktøyet PULS begynner å vise positive resultater Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 24 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

27 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resulktatet på nasjonale prøver skal være på minst landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Lesing Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Side 25 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

28 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Vi ser den samme tendensen på 8. som på 5. trinn når det gjelder fordelingen på mestringsnivåene. De to laveste mestringsnivåene lå forrige år på 38,3%, mens de dette året er redusert til 33,8%. De to høyeste mestringsnivåene har økt fra 21,4% til 23,8%. Selv om Karmøy fremdeles ligger under landsgjennomsnittet, må tallene betraktes som positive Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Side 26 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

29 De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatet på nasjonale prøver skal minst være på landsgjennomsnittet. Kompetanseheving i lærerpersonalet skal bedre de grunnleggende ferdighjetene i regning. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Regning Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 5. trinn, Side 27 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

30 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Karmøy ligger på landsgjennomsnittet, slik at målsettingen er oppnådd. Når det gjelder fordelingen på mestringsnivåene, er resultatene i Karmøy bedre enn landsgjennomsnittet på det laveste og det høyeste nivået. Sammenligner vi de interne resultatene, lå 31,6% på det laveste nivået forrige år, mens det i år er redusert til 21,6%. Det høyeste nivået har økt fra 19,8% til 27,1% Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, Side 28 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

31 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatet på nasjonale prøver skal være minst på landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Regning Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning ungd. trinn, Side 29 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

32 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Sammenlignet med tidligere skoleår, har antallet på de to laveste mestringsnivåene økt. Hvis en sammenholder de to øverste nivåene, er resultatet også her svakere. Et lite lyspunkt er at det er en liten økning på det høyeste nivået. Vi har imidlertid for få elever på de to høyeste nivåene, og for mange på de to laveste når vi sammenligner oss med landsgjennomsnittet. For å bedre elevenes regneferdigheter på alle trinn, er vidreutdanning i regning/matematikk prioritert Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Side 30 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

33 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatet på nasjonale prøver skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Engelsk Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn, Side 31 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

34 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Karmøy ligger i år på landsgjennomsnittet. Vi har færre elever enn landsgjennomsnittet på det laveste nivået, men også på det høyeste. Internt i kommunen har vi spesielt en bedring på det laveste nivået med en reduksjon på 4% sammenlignet med fjoråret Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 Side 32 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

35 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultatet på nasjonale prøver skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Engelsk Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn, Side 33 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

36 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Karmøy ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. De minimale endringen innen mestringsnivåene sammenlignet med fjorårets resultater. En må regne med at den bevisste satsingen på å videreutdanne lærere i engelsk, vil bedre resultaten på sikt Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Side 34 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

37 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Eksamensresultatene skal ligge minst på landsgjennomsnittet i alle fag. Side 35 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

38 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Eksamensresultatene i engelsk ligger betraktelig over landsgjennomsnittet, slik at målet er oppnådd. Når det gjelder norsk, ligger Karmøy litt under snittet. Mest bekymringsfullt er resultatene i matematikk, som er betraktelig dårligere enn landsgjennomsnittet. Karmøy satser imidlertid stort på realfagene. En må anta at dette vil gi positive resultater på sikt. Side 36 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

39 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoengene for karmøyelevene skal være minst 40. Side 37 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

40 Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Karmøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 38 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

41 Skoleeiers egenvurdering Karmøy ligger stabilt under landsgjennomsnittet. Fjoråret viste en svak framgang, mens resultatet for 2014 er tilbake på de tidligere års nivå Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål 1) 99 % begynner i videregående opplæring samme kalenderår som de går ut av grunnskolen. 2) 77 % av elevene skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Karmøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Karmøy kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Rogaland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,4 97,9 97,7 97,9 Karmøy kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering 1)Sammenliget med kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet, ligger Karmøy bedre an. Det er også en økning fra fjoråret, slik at man er på god vei mot måloppnåelse. 2)Tabellen under viser andelen(prosent) av dem som begynte i videregående opplæring som har fullført og bestått i løpet av fem år. Karmøy ligger stort sett over gjennomsnittet for Rogaland og landet som helhet. For kullet som startet i 2007 var resultatet for svakt, men for 2008 er vi tilbake på et bedre resultat. Allikevel er det ikke godt nok i forhold til målsettingen. Side 39 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

42 Karmøy Rogaland Norge Side 40 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

43 3.System for oppfølging (internkontroll) Avdeling skole skal ha strategikart med kommunale mål og satsingsområder. Hver skole skal ha sitt eget strategikart som er i tråd med avdelingskartet. Analyse og prosessverktøyet PULS implementeres i alle skoler. Grad av måloppnåelse måles blant annet ved hjelp av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, gjennomføringsgrad videregående skole, egenvurderinger i form av kvalitetskjennetegn for god praksis og brukerundersøkelser. Skoleledere følges opp av skoleeier gjennom: - Felles ledersamlinger i etaten med fokus på strategiarbeid og lederutvikling to dager pr.år - Skoleledersamlinger for inspektører og rektorer i tilknytning til strategiarbeid fire ganger pr. år. Samlingene er organisert som lærende nettverk med mellomarbeid og har fokus på måloppnåelse av prioriterte strategiske mål. - Driftsamlinger for rektorene fire ganger i året. - Gruppesamlinger med ca.5-6 skoler i hver gruppe to ganger i året. - Dialogmøter med hver skole i tilknytning til spesialundervisning og forebyggende tiltak en gang pr. år. - Møter med den enkelte skole minst en gang pr. år i tilknytning til strategiarbeidet. - Rektormøter på ungdomstrinnet ca. fire ganger i året. - Medarbeidersamtaler. Lærere og skoleledere følges opp av fagstab og PPT gjennom: - Lærende nettverk, kartlegging av og veiledning til den enkelte skole i tilknytning til implementering av SOL (verktøy for systematisk observasjon av lesing). - Tidlig innsats og forebygging gjennom blant annet systematisk arbeid for å sikre en god overgang barnehage/skole for barn i risikosonen. - Kortkurs kombinert med mellomarbeid for å øke lærernes i Vurdering for læring. Side 41 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

44 4.Konklusjon Karmøy kommune har vært gjennom flere år med innsparingstiltak, der skolene har tatt sin del. Dette innebærer relativt store kutt i stillinger, spesielt gjelder dette pedagogstillinger. Fra 2009/2010 til og med skoleåret 2014/2015 er det kuttet 60 stillinger. Dersom en tar med 2015/2016 så er kuttet på 72 lærerstillinger. På tross av nedskjæringer, har en hatt som uttalt mål å få til utvikling i skolene. Det er satt i gang et systematisk strategisk arbeid som en vil se resultatene av på sikt. Når det gjelder elevenes faglige prestasjoner (nasjonale prøver, eksamensresultater), er det viktig å ta med i vurderingen de sosioøkonomiske parametrene som forskning viser har innvirkning. Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø. Skolene i Karmøy må jobbe kontinuerlig for å redusere antall elever som blir utsatt for krenkelser og/eller mobbing. Framgangen på dette området fortsetter, men fortsatt er det et stykke fram til vår nullvisjon når det gjelder mobbing. Når det gjelder resultatene på nasjonale prøver så er det fin framgang på 5. klassetrinn, men vi har ikke den samme fine utviklingen på 10. klassetrinn. Spesielt er resultatene i matematikk for svake både på nasjonale prøver og eksamensresultat på 10. klassetrinn. Vi satser på videreutdanning i realfagene gjennom Kompetanse for kvalitet. I tillegg er vi plukket ut som realfagskommune. Vi får håpe at denne satsingen fører fram til den framgangen vi ønsker i matematikk. Side 42 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mai 2015

45 SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar «Tilstandsrapporten 2014 for den offentlige grunnkolsen i Karmøy» til etterretning.