Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Kunnskapsdepartementet vil ha mer utdanningssamarbeid mellom Norge og USA/Canada

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Kunnskapsdepartementet vil ha mer utdanningssamarbeid mellom Norge og USA/Canada Nr årgang

2 Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Elevrettigheter uten plikter? Norsk Lektorlag mener Mot slutten av forrige skoleår fikk Norsk Lektorlag en del henvendelser i forbindelse med karakteroppgjørene i videregående skole. Det viser seg at det ved ganske mange skoler er stor forvirring omkring elevenes rettigheter til faglig vurdering. Det diskuteres om eleven har rett til å få vitnemål for gjennomført videregående skole, uansett stort og ureglementert fravær. Det finnes tilsynelatende ingen formelle grenser for hvor stort fravær en elev kan ha før elevrettighetene går tapt. Det vil si: Enkelte skoler prøver å håndheve slike grenser, men opplever at naboskolene tar meget lett på elevfravær. Slik oppstår en gradvis utglidning. Faglærere for elever som kun sporadisk har deltatt i undervisningen og knapt har deltatt på felles prøver i klassen, settes under sterkt press mot slutten av skoleåret: Det skal uansett settes standpunktkarakter for disse elevene. Faglærere presses ikke bare av elevene, men også av egen skoleledelse, og føler at de må sette karakterer selv om det faglige grunnlaget er uforsvarlig tynt. Standpunktkarakteren er som kjent en sluttvurdering basert på de faglige kunnskaper og ferdigheter eleven viser ved avsluttet opplæring, altså ved skoleårets slutt. Dette betyr at elevenes prestasjoner og innsats i løpet av skoleåret ikke skal ha direkte innvirkning på sluttkarakteren. Kunnskapsløftet legger vekt på faglige læringsresultater og det er et godt prinsipp. For de fleste elever vil det være en positiv og klar sammenheng mellom jevn arbeidsinnsats i løpet av skoleåret og sluttresultatet i juni. Verden er imidlertid urettferdig, og det finnes nok av eksempler på at talentfulle og late elever kan vise atskillig bedre prestasjoner i et gitt fag, enn mer pliktoppfyllende, men faglig svake medelever. At en elev deltar i samtlige timer i faget, utfører samtlige arbeidsoppgaver og deltar på samtlige prøver, er ingen garanti for godt resultat. De fleste er enige i at slik må et redelig faglig vurderingssystem virke. For elevene er det en fordel at i Kunnskapsløftet skal holdningsmål og atferdsmessige forhold ikke blandes inn i den faglige sluttvurderingen. Men prinsippet om at standpunktkarakteren skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes, innebærer i sin ytterste konsekvens at elever kan skulke gjennom hele året for så å kreve at faglærer foretar en faglig vurdering de siste par ukene. Både elever, foreldre og skoleeiere tolker elevenes rettigheter til tilpasset opplæring dit hen at skolen skal arrangere nye prøver i slutten av skoleåret for slike elever. Faglærere får valget mellom å lage grundige og tidkrevende vurderingsopplegg som ubetalt overtid, eller å sette karakter som de egentlig mener er uforsvarlig. Skolens tidsressurser er ikke tilpasset et økende antall elever med sterke rettigheter til spesialbehandling. Man bør derfor diskutere hvordan elevenes rettigheter til standpunktkarakter kan knyttes til klarere plikter til å delta i undervisning og på prøver. Den gamle ordningen med hospitantstatus som alternativ til elevstatus, bør vurderes som løsning for elever som ikke vil forplikte seg til fellesløsninger. Hospitanter hadde rett til å delta i undervisningen når de selv ville, men ikke rett til standpunktvurdering. Alternativet var da å gå opp som privatist; altså en grundig vurdering av sluttkompetansen i faget. Både skolesystemet og vurderingssystemet mister legitimitet dersom rettighetsbevisste elever kan skaffe seg gode vitnemål fordi faglærere ikke våger sette grenser for hva som er faglig forsvarlig. 2 Lektorbladet nr. 4-08

3 Norsk Lektorlag mener Elevrettigheter uten plikter?...side 2 Fra generalsekretæren Stor medlemsvekst og entusiasme...side 4 Lønnsoppgjøret i havn for NLL-medlemmer i Oslo-Filharmonien...side 5 I 2003 frarådet Utdannings- og forskningsdepartementet universitetene å bruke ordet lektor i betegnelser på den nye femårige lektorutdanningen. Nasjonalt råd for lærerutdanning var uenig og vedtok i 2007 at tittelen lektor tvert om bør stå på vitnemålene. NTNU vil nå følge dette rådet. I sin begrunnelse viser ledelsen til at studiet har behov for et navn og en identitet som skiller det fra allmennlærerutdanningen. Når departementet godtar betegnelsen master i teknologi/sivilingeniør, burde det være fullt mulig å anvende ordet lektor på samme måte, skriver ledelsen i et notat. Også andre universiteter bruker nå ordet lektor i gradsbetegnelsen. Vi konstaterer at tittelen er i full bruk igjen, noe som ikke minst skyldes Norsk Lektorlags arbeid for å gi lektorene den identitet mange lenge bevisst har villet ødelegge. Fra sentralstyret Treffsikker og nedslående rapport...side 6 Innspill En ny strategi for lærerstanden...side 8 Aktuelt Elevene får ikke de timene de har krav på...side 10 Ingen overraskelse...side 11 Unge mennesker må motiveres for realfag...side 12 Foreslår egne realfagsklasser...side 13 Hvordan skal lærere og lektorer oppnå høyere lønn?...side 14 Over og ut for mappevurdering?...side 16 Fortsatt mulig å bruke mappevurdering...side 17 Styrking av utdanningssamarbeidet mellom Norge og USA og Canada..side 18 Skolen er en mislykket merkevare!...side 20 Også lektorutdanningen vil bli drøftet i stortingsmeldingen om lærerutdanning...side 22 Intervjuet KS har ikke tatt dårlig imot lærerne!...side24 Fra fagutvalgene Ny eksamensordning i engelsk, ikke ny læreplan...side 25 Håndtering av feil i matematikkeksamen...side 26 Utsyn Sveriges største skolesuksess...side 27 Debatt Skolepolitikk på en gylden middelvei...side 29 Verken persilleblad eller pusekatt...side 30 Individtilpasset opplæring eller ufrivillig drukning...side 32 Juridisk talt Kontradiksjon og anonymitet i saker om mobbing og trakassering...side 33 Forfatterne vil ha mer av fortjenesten...side 34 Wenche Bakkebråten Rasen ny kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag...side 36 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: Union University, Jackson, Tennessee, USA (Sara Moses) Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4, september årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: , faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: marit.sola@cox.no Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no Utgivelsesplan høsten 2008: 31/10 og 12/12. Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 25. august Lektorbladet nr

4 Otto Kristiansen Fra generalsekretæren Stor medlemsvekst og entusiasme Av Otto Kristiansen Det er en fornøyelse å være generalsekretær i en fagforening som for tiden opplever stor medlemsvekst og veldig entusiasme. Vi har nå passert medlemmer med klar margin, og med normal vekst resten av året vil vi ha vokst med 18 % i Det er ikke mange fagforeninger som kan vise til slik vekst, skriver generalsekretær Otto Kristiansen. Lønn Sett med lektorøyne var vårens lønnsoppgjør ganske bra. Flertallet av våre medlemmer er ansatt i KS-området, og her førte hevingen av minstelønnssatsene til at lektorene fikk klart mer enn de 2,5 % som var det generelle tillegget. En fersk lektor fikk en heving av minstelønnssatsen på 10,8 %, og en lektor på topp en heving på drøyt 7 %. I og med at de fleste av våre lektormedlemmer før dette oppgjøret hadde en lønn som var lik eller bare litt høyere enn de gamle minstelønnssatsene (de fleste lokale tillegg ble spist opp i 2007), fikk de uttelling for det meste av hevingen av minstelønnssatsene pr Men det skulle bare mangle om ikke lektorene endelig skulle få et brukbart oppgjør etter den negative lønnsutviklingen de har hatt etter overføringen fra statlig til kommunalt tariffområde i Det gjenstår å se om den positive tendensen i årets oppgjør fortsetter, for det har vist seg vanskelig å bedre lektorenes lønnsnivå innenfor det eksisterende systemet med sentral lønnsfastsettelse. Oslo kommune Oslo kommune er et eget tariffområde, og her er dessverre ikke lønnsutviklingen god for lektorene. Selv om vi tar hensyn til at den oppgitte årslønnen i Oslo er fratrukket innskuddet i Statens Pensjonskasse (disse 2 % må trekkes fra årslønnen i KS-området), og det faktum at de fleste av våre medlemmer har lokale tillegg, tillegg som i Oslo flyter på toppen av sentrale hevinger, er forskjellen mellom lønnsnivået i Oslo og en nabokommune i Akershus fortsatt stor. Det var en markert forskjell før årets tariffoppgjør, og det brukbare sentrale KS-oppgjøret har gjort forskjellen større. I Oslo kommune skal det være justeringsforhandlinger i andre uken i september, og det er satt av 1, 5 % pr I protokollen fra årets sentrale oppgjør står det at undervisningspersonalet skal prioriteres, så det er naturlig å håpe at den negative forskjellen som er omtalt ovenfor, bli tatt hensyn til. Dessuten er den lokale potten i Oslo på hele 3,0 % pr , så her bør det være mulig å få gode 4 Lektorbladet nr. 4-08

5 tillegg til våre medlemmer. KS-området I KS-området er den lokale potten mindre, 1,6 % pr Det gledelige i år er at det etter Unios streik i våres ble avklart at lokale tillegg gitt i høstens lokale forhandlinger skal flyte oppå den hevingen av minstelønnssatsene som allerede er avtalt pr Dermed unngår vi den meningsløse situasjonen at lokale tillegg blir spist opp av neste sentrale heving av minstelønnssatsene. Foreløpig gjelder dette bare for 2009, men det er å håpe at ordningen blir permanent. Vi forventer at arbeidsgiver også i de lokale forhandlingene følger opp sine ord om å satse på kvalitet i skolen, og at dette synliggjøres i de lønnstilleggene som blir gitt. Statlig tariffområde I det statlig tariffområdet ble det sentrale oppgjøret brukbart, og det er satt av 1,4 % til lokale forhandlinger pr Det er positivt at man i disse forhandlingene skal prioritere utdanningsgrupper som det er vanskelig å rekruttere og beholde. Spekter I Spekter befinner alle medlemmene i Oslo-Filharmonien seg, og vi har nettopp fullført vårt første lønnsoppgjør for dem (se under). Vi er godt fornøyd med resultatet. At det ble bra, skyldes godt arbeid av de involverte tillitsvalgte i Oslo-Filharmonien og NLL. Medlemsvekst NLL er i den heldige situasjon at vi har mange dyktige og engasjerte lokale tillitsvalgte. Dette lover godt foran de lokale lønnsforhandlingene som står for døren. Det er en fornøyelse å være generalsekretær i en fagforening som for tiden opplever stor medlemsvekst og veldig entusiasme. Vi har nå passert medlemmer med klar margin, og med normal vekst resten av året vil vi ha vokst med 18 % i Det er ikke mange fagforeninger som kan vise til slik vekst. Den store veksten utfordrer organisasjonen, men den gir også nye ressurser til å utvikle og styrke den. Vi gjør vårt beste for å sikre god oppfølging av medlemmene med et forsvarlig bemannet sekretariat, men det er de lokale tillitsvalgte som er pilarene i organisasjonen, og derfor er det flott å registrere den entusiasmen våre tillitsvalgte viser. Et eksempel på dette er den rekordstore oppslutning om vårt grunnkurs for tillitsvalgte 22. og 23. september. Her har vi måttet doble kapasiteten, og selv da er det så vidt vi får med alle interesserte. Den optimismen vi gikk inn i 2008 med, er absolutt ikke svekket. Situasjonen i Norsk Lektorlag spesielt, og på det skolepolitiske området generelt, lover godt for fremtiden. Lønnsoppgjøret i havn for NLLmedlemmer i Oslo-Filharmonien Ny overenskomst og bedre lønnsbetingelser for musikermedlemmer i Oslo-Filharmonien. Den nye overenskomsten er Norsk Lektorlags første lokale overenskomst (tariffavtale) i privat sektor (tariffområde Spekter). Vi er godt fornøyd med å ha gjennomført en fornyelse av tidligere overenskomst samtidig som viktige etablerte rettigheter og plikter er videreført, sier Nina Sandborg, leder for NLLs juridiske avdeling, som roser de lokaltillitsvalgte for deres ledelse av forhandlingene. Resultatet av lønnsforhandlingene ble at alle lønnstrinn økes med 6,02 % med virkning fra 1. juni Videre ble det gitt et ansiennitetstillegg (ett lønnstrinn) til musikere som har mer enn 20 års ansiennitet, med virkning fra 1. januar Protokollen og overenskomsten er tilgjengelig på NLLs nettsider. Det vil komme mer utfyllende informasjon om resultatet i neste nummer av Lektorbladet. Lektorbladet nr

6 Treffsikker og ne Fra sentralstyret Etter to år med Kunnskapsløftet får vi de første rapporter om reformen. Også under R94 og L97 hadde skolepolitikerne høye ambisjoner om en bedre skole, og skuffelsen har vært desto større ved hver rapport om resultatene. Gapet mellom intensjon og effekt ble pinlig stort, og større for hvert år som gikk etter 90-tallserformene. Det store spørsmålet er nå om Kunnskapsløftet lykkes med å snu trenden. God nok start? Har Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og de kommunale skoleeiere gitt reformen en god nok start? Den første rapporten som nå foreligger, er dessverre nedslående lesning 1. Rapporten søker å analysere sammenhengen mellom de ulike strategidokumenter som kom fra øverste nivå med de operasjonaliseringene som blir gjort på neste nivå i styringslinjen, altså i kommuner og fylkeskommuner. Rapporten peker på flere svakheter. Blant annet oppviser læreplanverket tre - fire, delvis motstridende kunnskapssyn. Den inkonsistens og manglende logikk som dette medfører, er pakket inn i uttrykket et bredt kunnskapssyn, altså i tåketale. Som rapporten påpeker, kan læreplanverkets vaklende kunnskapssyn begrunne nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for opplæringspraksis. Tre fagplaner er analysert, og det viser seg at kompetansemålene ikke alltid er entydige eller retter oppmerksomheten mot sluttprestasjonen. Alle mål ser like viktige ut, enten det dreier seg om faktakunnskap eller avansert bruk av sådan. Rapporten peker også på den manglende sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og allmenndanning. Ren retorikk Et gjennomgående trekk ved styringsdokumentene er bruken av mange store ord og til dels ren retorikk som så gjentas og gjentas i de lokale dokumentene. De store ordene handler gjerne om tilpasset opplæring, sosial kompetanse, skolen som lærende organisasjon og forblir mangetydige og diffuse også i de lokale strategidokumenter. Forfatteren, professor Britt Ulstrup Engelsen, peker på at slike store ord tilhører sjangerkarakteristika ved politiske utdanningsdokumenter. Men man kunne forvente at dokumentene videre nedover i systemet blir mer presise og konkrete. Dette skjer i liten grad. Gjennomgang av tekstene viser at når Utdanningsdirektoratet informerer om Kunnskapsløftet, gjøres det i stor grad som parafrasering av sentrale tekster. Utdanningsdirektoratet synes ikke å ville eller kunne komme med mer konkret rettledning om hvordan intensjonene kan oppfylles. Frustrasjon Norsk Lektorlag har registrert at det skapes mye frustrasjon i skolen når man fra sentralt hold kun gir diffuse svar på hvordan Kunnskapsløftet skal virkeliggjøres. Norsk Lektorlag pekte allerede under opptakten til reformen på at tydeligere faglige vurderingskriterier, og ikke minst gode eksamensordninger, vil være avgjørende for å få til et kunnskapsløft. Gang på gang har vi etterlyst klarere nasjonale faglige standarder. Utdanningsdirektoratet 6 Lektorbladet nr. 4-08

7 dslående rapport har ikke vært villig til å gå inn på dette, og har i stedet skjøvet ansvaret over på lokalt utviklingsarbeid. Rapporten omtaler erfaringsspredning eller erfaringsdeling som Utdanningsdirektoratets hovedgrep. Dette kan ha sine positive sider i form av tillit til lokale krefter. Det kan imidlertid også oppfattes som ansvarsfraskrivelse og styringsvegring. Desto verre er dette når de dokumenter som produseres lokalt, bære preg av å være etterplapring av sentrale dokumenter. Erfaringsspredning er ingen garanti for at intensjonene i Kunnskapsløftet iverksettes man kan like gjerne risikere at misforståelser og uheldig praksis legitimeres og spres. Rapporten peker da også på at man lokalt like gjerne kan unngå å tilpasse seg reformen og i stedet tilpasser reformen til seg og den måten man tradisjonelt har drevet sin skole. Da er det ikke gitt at man oppnår forbedringer. Det er dessuten en tungvint og uøkonomisk arbeidsform når alle skoler og alle lærere skal utarbeide egne, lokale læreplaner. Byråkratisk Norsk Lektorlag fikk flere henvendelser om håpløst tidkrevende, byråkratisk og lite fruktbart lokalt utviklingsarbeid i forrige skoleår. Mange var også skuffet over skoleeiernes tilbud om kompetanseheving. Rapporten viser at både Utdanningsdirektoratet og lokale skoleeiere forveksler begrepene læringsstrategi og læringsstil. Mange lærere ble sendt på kurs i læringsstiler lansert som et satsningsområde i Kunnskapsløftet. Etter min mening er dette et eksempel på hvordan sentral uklarhet fører til lokale misforståelser som igjen fører til feilsatsning. Mange har tenkt at kun små kommuner med få ressurser har problemer med Kunnskapsløftet. Fylkeskommunene har gjerne store opplæringsavdelinger, og man bør kunne forvente høyere kvalitet på de pedagogiske styringsdokumentene derfra. Rapporten sier at ingen tydelig forskjell kan påvises, parafraseringen og klisjeene er de samme. En forklaring kan være at de lokale strategidokumentene ikke adresseres til dem som arbeider i skolene, men er innrettet på å tilfredsstille utdanningsmyndighetene. De er eksempler på fenomenet fabrication : Organisasjoner og institusjoner gir en beskrivelse av seg selv som ikke stemmer helt med den reelle virksomheten, men beskrivelsen er fabrikert for å bli tildelt midler fra det offentlige. Dette fenomenet er velkjent i skolen, og bidrar nok til at reformer strander. Klare svakheter Mange av Norsk Lektorlags medlemmer er kritiske til det lokale reformarbeidet. Det er derfor interessant å gjenkjenne den samme kritikken i rapporten fra professor Engelsen. Hennes omfattende og systematiske tekstanalyse avslører at de problemer som våre medlemmer opplever i hverdagen, handler om klare svakheter i styringssystemet. Det er ingen grunn til å dempe denne systemkritikken, selv om vi nå fra politisk hold blir oppfordret til å ikke svartmale situasjonen i skolen. 1. KUNNSKAPSLØFTET, SENTRALE STYRINGSSIGNALER OG LOKALE STRATEGIDOKUMENTER. Rapport nr. 1: Reformens forutsetninger. Professor Britt Ulstrup Engelsen, Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt, juni Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon eller se Lektorbladet nr

8 En ny strategi for lærerstanden Av førsteamanuensis Espen Andersen Hvis lærerne skal øke sin status og inntekt, må de begynne å oppføre seg som kunnskapsarbeidere, ikke som industriarbeidere slik de gjør i dag. Det skriver førsteamanuensis Espen Andersen ved BI i denne artikkelen. Innspill Ikke lett å være lærer Det er ikke lett å være lærer for tiden. Streiken i midten av juni resulterte i at arbeidsgiversiden skal tenke over saken. PC-satsinger sliter med variable kunnskaper og dårlig implementering. Elever og studenter surfer i vei og forlanger stadig mer tilpasset og oppdatert undervisning hvis de skal gidde å følge med. Og Matematikkrådets test av lærerskolestudenters matematikkunnskaper er en årviss og populær grøsser. Læreren var en gang høyt respektert en av få i bygda med utdannelse, gjerne en mer progressiv innstilling enn prest, fut og lensmann, som representerte en port mot en videre verden for ungdom med evner og motivasjon. I takt med befolkningens stigende utdanningsnivå er ikke lenger lærerskole noe å slå i bordet med. Økt byråkratisering, gradvis overføring av oppdrageransvar fra foreldre til skole, og manglende differensiering har gjort at lærere har falt i status. Når vi beundrer en lærer nå, er det for vedkommendes idealisme og evne til å omgås barn og ungdom, sjelden for hans/hennes kunnskaper. Industriell strategi Lærerne er offentlig ansatte kunnskapsarbeidere som leverer en tjeneste det er vanskelig å spesifisere og enda vanskeligere å måle. I motsetning til leger, jurister og teknologer i samme situasjon har lærerne valgt en industriell strategi for sin interaksjon med arbeidsgiver: Kollektive oppgjør, lite differensiering, krav om prosessorienterte retningslinjer slik at man måles på at man har fulgt reglene heller enn oppnådd resultater. Problemet er at man da blir å betrakte som industriarbeidere som en relativt anonym og utbyttbar innsatsfaktor, som i hvert fall i teorien jobber innenfor en fast arbeidstid og representeres av en ikke-faglig fagforening. Espen Andersen Ikke kompensert De fleste lærere har imidlertid en helt annen hverdag enn industriarbeidere. De er i praksis ansvarlige for sin egen kunnskapsoppdatering, de tar med seg jobben hjem, både fysisk og mentalt, de forventes å løse problemer på bredt grunnlag og representere skolen utad i mye større grad enn hva noen forventer av en fagarbeider. Men de er ikke kompensert for verken jobben eller ansvaret, og oppfattes ikke i samme grad som kunnskapsarbeidere av verken kunder (foreldre) eller sin ledelse. Fokus er i stedet på omsorg og service læreren skal løse foreldrenes tidsklemme og sørge for fornøyde barn i en hverdag der foreldrene har mindre og mindre uorganisert tid avkommet. 8 Lektorbladet nr. 4-08

9 Tenk nytt! Lærerne, både i seg selv og deres fagforening, må tenke nytt. Det er på tide å slutte å betrakte seg selv som premisstakere og begynne å ta initiativet siden intet betyr mer for barns læring enn lærerens kvalitet, er det på tide at lærere begynner å dyrke kvalitet og initiativ fremfor middelmådighet og konformitet. Skal lærerne øke respekten for sin profesjon og bedre sine kår, må de begynne å oppføre seg som de som er godt betalt og/eller høyt respektert i samfunnet leger, advokater, teknologer, folk med forretningsutdannelse. Her er noen konkrete tiltak: Gjør det vanskelig å bli lærer. I dag kan man komme inn på lærerskolen hvis man kan lese og har puls. Lærerne bør insistere på høye opptakskrav og tøff utdannelse, slik at antallet utdannede lærere går ned men deres kompetanse går opp. Samtidig må man få regelfestet at bare lærere med skikkelig utdannelse skal kunne undervise i skolen først i videregående, deretter nedover til barneskolen. Lærerne bør kreve «superlærer»-stillinger, der de flinkeste lærerne får ansvaret for å gjøre de andre bedre Få sentralisert skoleeierskapet. I dag er videregående skoler et fylkeskommunalt ansvar og barne- og ungdomsskolen kommunalt. Denne oppsplittingen gjør at faglige hensyn må diskuteres og prioriteres vis-à-vis mange ulike beslutningstakere, med varierende kunnskap om skole og med utdanningsnivå og -kvalitet som et av mange hensyn å ta (og kanskje ikke det som gjør seg best i en lokalvalgkamp). Fylkeskommunene er i dag en parkeringsplass for folk som ikke får jobb andre steder og roter videregående skole til med distriktspolitiske hensyn og revirtenking. Kommuner underinvesterer systematisk i vedlikehold og oppdateringer. Statlig ansvar for alle skoler flytter diskusjonen og kriteriene dit kunnskapen og pengesekken sitter, hindrer kommuner i å tappe skolebudsjetter til fordel for andre ting, og ansvarliggjør regjeringen på en helt annen måte enn nå. Lag en faglig basert, alternativ karrierestige. En lærer som ønsker å gjøre noe mer enn å være lærer å gjøre karriere har i dag få muligheter uten å bli administrator. Lærerne bør kreve «superlærer»-stillinger, der de flinkeste lærerne får ansvaret for å gjøre de andre bedre. Dette er en parallell til faglig ledende stillinger i andre profesjoner, og gir de flinke lærerne en mulighet til å utvikle seg selv og andre uten å måtte slutte å gjøre det de kan best. Samtidig bør man jobbe for flere faglig baserte spesialiststillinger ved hver enkelt skole det gir mulighet for lønnsdifferensiering. Oppmuntre til private alternativ. Private alternativ til offentlig skole enten det nå er privatskoler eller lærere som er ansatt i konsulentselskaper og leier seg ut til skoler som trenger hjelp gir lærerne flere karrieremuligheter, gir en mulighet for de som ønsker mer lønn i bytte for mindre sikkerhet, og er en utmerket brekkstang for å få opp lønninger og betingelser for de vanlige lærerne. Om ønskelig kan jo fagforeningen gjøre en hestehandel som krever fagorganisering for å tillate dette. Få inn folk med annen høyere utdannelse. Egentlig bør ikke lærerhøgskolen være et studium i seg selv den bør være en påbygning, fokusert på pedagogikk, til en allerede eksisterende høyere utdannelse. Ved å oppmuntre til rekruttering av folk med annen utdannelse som lærere får man inn folk med profesjonsforståelse og initiativ og man kan, igjen, drive opp lønnsnivået for de «vanlige» lærerne. Slåss for arbeidsvilkår i stedet for lønnstillegg. Det er ikke lett å skaffe seg kollektive lønnstillegg og når det gis, gis det av medynk og ikke av respekt. Lærerne bør i stedet slåss for bedre datautstyr, skikkelige hjemmekontor, fine klasserom, skikkelige budsjetter til skoleturer, og hvorfor ikke firmabil og bonusordning. Dette muliggjør rekruttering og bedre leveranser, og man unngår sammenligning med grupper man ikke bør sammenligne seg med. Lønnsøkningene kommer da som et resultat av tilbud og etterspørsel. Samarbeid elektronisk om å gjøre skolen bedre. Lærernes største problem er at deres kommunikasjonsform er for forsiktig og for langsom i forhold til samfunnsutviklingen. De bør bruke Internett-verktøy hva med et dedikert Facebook for alle norske lærere for å utvikle undervisningsplaner, profesjonsstrategier og undervisningsmateriell som ligger i forkant av det politikere og obskure undervisningsideologier klarer å koke sammen. Neste skolereform bør komme fra lærerne selv i stedet for å bli tredd ned over hodet på dem! Et kompetansesamfunn krever nye organisasjonsformer preget av initiativ, kvalitetsfokus og aggressiv satsing på faglig utvikling. Er lærernes nåværende organisasjoner klare for den oppgaven? Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, hvor han foreleser innen strategi og teknologi. Les flere av Espen Andersens aktuelle ytringer på hans hjemmeside: Flyttet? Skiftet arbeidsplass? Husk å melde adresseendring til Norsk Lektorlags sekretariat. Epost: sekretariatet@ norsklektorlag.no Lektorbladet nr

10 Elever får ikke de timene de har krav på Et nasjonalt tilsyn viser at elever i videregående skole får færre timer til opplæring enn de har krav på. Det er spesielt ved avvikling av eksamen, oppstart av skoleåret, idrettsdager og andre aktiviteter at elever mister timer. Ni av ti kommuner oppfyller ikke elevenes rettigheter på sentrale områder. For tredje år på rad er det avdekket omfattende mangler. Aktuelt Det er nedslående at loven brytes på sentrale områder, sier direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet. De nasjonale tilsynene de siste tre årene har vist at det er svak tradisjon i utdanningssektoren for å forholde seg til regelverket. Dette er alvorlig, fordi regelverket inneholder en rekke sentrale rettigheter for enkeltindivider, fortsetter han. Ingen av fylkeskommunene oppfylte lovens krav til forsvarlig system til minste årstimetall, mens 93 av de 108 kontrollerte kommunene, fylkeskommunene og private skoler hadde avvik når det gjaldt spesialundervisning. Rektorer er ofte overlatt til seg selv, uten videre oppfølgning fra skoleeier. Hele 75 prosent av de kontrollerte kommunene, fylkeskommunene og private skolene mangler et forsvarlig system for å sikre at lovkravene blir oppfylt. Særlig betenkelig er det at etter gjentatte nasjonale tilsyn av kravene til forsvarlig system forholder kommuner, fylkeskommuner og private skoler seg i hovedsak ikke til regelverket på dette området. Tallene fra kommunene viser at hele 67 av 72 kontrollerte kommuner ikke har et forsvarlig system. Situasjonen er noe mer tilfredsstillende for privatskolene, hvor 10 av 18 kontrollerte privatskoler har mangler. Direktoratet vil følge opp fylkeskommunene tett, slik at elevene får det timetallet de har krav på, sier Skarheim. Utdanningsdirektoratet har dessuten invitert skoleeierne til samarbeid om hvordan manglene på forsvarlig system skal følges opp. Nye tiltak Utdanningsdirektoratet vil vurdere nye tiltak som sikrer at fylkeskommunene tar det ansvaret loven tillegger dem og oppfyller elevenes rett til et minste årstimetall. Vi vil invitere fylkeskommunene til et samarbeid, slik at vi kommer fram til en ordning som oppleves som god for både skolene og elevene, sier Petter Skarheim. Manglende opplæring er en klar overtredelse av opplæringsloven og har direkte betydning for elevenes læringsutbytte. Derfor er dette en viktig sak, legger han til. 10 Lektorbladet nr. 4-08

11 I det nasjonale tilsynet ble det kontrollert om fylkeskommunene har et forsvarlig system for å sikre elevenes rett til et minste årstimetall. Samtlige fylkeskommuner hadde avvik etter dette kravet i opplæringsloven og læreplanverket. Behov for bedre systemer som sikrer elevenes rettigheter Norsk Skolelederforbund (NSLF) er glad for at fylkesmennene har fokus på denne problemstillingen i norsk skole og oppfordrer skoleeiere til snarest å gjøre sitt ytterste for å følge opp påleggene og lukke avvikene. Det sier leder i NSLF Solveig Hvidsten Dahl i en kommentar til Lektorbladet. Hun understreker at NSLF mener det er svært viktig at det i de forskjellige kommuner og fylkeskommuner etableres systemer som sikrer elevenes rettigheter. Vi vil likevel minne om at tilsynet som er foretatt i mange kommuner og i fylkeskommunene, avdekker avvik i forhold til lovverket når det gjelder skoleeiers system for å sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter. Tilsynet gjelder ikke hver enkelt skole, og sier således ikke noe om hvorvidt elevene faktisk får oppfylt sine rettigheter, det er jo nettopp det systemet skal gi svar på. NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen: Ingen overraskelse Funnene i denne rapporten kommer ikke som en overraskelse på Norsk Lektorlag, sier NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar. Særlig i fylkeskommunene har vi sett sterke ønsker om å spare inn på budsjettene ved å kutte ned på undervisningstimer i fag. Slagordet har vært at undervisning skulle erstattes av læring og at elevene skulle arbeide på egen hånd uten undervisning. I en del fylkeskommuner blir det regnet som progressiv skoleutvikling når undervisningstimer reduseres. Norsk Lektorlag er glad for at Utdanningsdirektoratet gjør det klinkende klart at minstetimetallet gjelder. Det er også meget positivt at direktør Petter Skarheim lover å følge opp fylkeskommunene slik at elevene heretter får det timetallet de har krav på. Norsk Lektorlag har fått henvendelser som tyder på at flere skoler planlegger redusert undervisningstid i fagene også i dette skoleåret. Konsentrer undervisningen Det vanlige i dagens videregående skole er at elevenes timeplaner legges fra kl til kl Det fører til at elevene tilbringer 35 klokketimer i uken på skolen. Tiden inkluderer lunsjpause og andre pauser, anslagsvis en klokketime pr. dag. Da gjenstår 30 klokketimer per uke til disposisjon for undervisning, totalt 1140 timer per år. Totalt over 38 skoleuker tilbringer disse elevene 1330 klokketimer på skolen, men 190 timer går bort til pauser. Kunnskapsløftet krever 841 timer per år i gjennomsnitt 22,13 timer per skoleuke. Dermed tilbringer elevene nesten 13 timer uten undervisning per uke på skolen. Selv med nødvendig pause på en time per dag gjenstår 8 timer per uke. Det er ikke tvil om at det er fullt mulig å konsentrere undervisningen mer for disse elevene. På årsbasis er det snakk om 299 fritimer. Bare ved å tette rundt en tredjedel av disse hullene i elevenes timeplaner vil man kunne rydde plass til 4 ukers undervisning, sier Paulsen. De lange skoledagene for elevene ved allmennfaglig studieretning kom med R94. Tidligere hadde disse elevene mye mer konsentrerte skoledager, med timeplan lagt fra kl , altså 5,5 klokketimer per dag. Forlengelsen av skoledagene har ikke betydd noen kvalitetsheving for disse elevene, snarere mange fritimer som somles bort. Skoleeierne hevder ofte at det er lærernes arbeidstidsavtaler som står i veien for mer effektive organisasjonsmåter. Jeg vil hevde at problemet sitter hos skoleeierne som velger å la undervisningen falle bort i stedet for å bruke den tiden og de mulighetene som finnes innenfor gjeldende rammer. Her er et eksempel som viser at det er mulig å organisere undervisningen i studiespesialiserende program slik at den fordeles på 34 uker / 170 undervisningsdager. De resterende 4 uker / 20 skoledager disponeres til studiedager, kulturaktiviteter, avvikling av eksamen osv. Fellesfag Fag Krav 34 uker Sum Religion 84 timer 2,5 t/u 85 Norsk 168 timer 5 t/u 170 Historie 113 timer 3 t/u 102 Kroppsøving 56 timer 1,5 t/u 51 Programfag I, II og III Fag Krav 34 uker Sum 140 timer 4 t/u 136 x 3 Sum etter 34 uker: 816 Lektorbladet nr

12 Unge mennesker må motiveres for realfag I de senere årene er det tatt en rekke initiativer for å øke interessen for realfag blant ungdom under utdanning. Men hvor vellykkede er de ulike kampanjene? En undersøkelse som mediebyrået Vizeum har utført for Kunnskapsdepartementet, gir grunn til bekymring. 5 av 10 elever i 10. klasse i grunnskolen vet ikke hva realfag er. Bare 2 av 10 elever vet at kjemi og fysikk er realfag. 4 av 10 sier at de vet for lite til å kunne velge realfag på videregående skole. Ifølge statsråd Tora Aasland bør de som jobber med rekruttering til realfagsstudier, vurdere måten de kommuniserer med ungdommene på. Mange unge finner ingen mening i naturvitenskap og velger derfor bort realfag til fordel for fag som virker mer spennende, sier forsker Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo i en kommentar. Etter min mening er naturvitenskapelige idealer som objektivitet og fokus på fakta utdaterte. Realfagene blir ikke oppfattet som relevante for det ungdom i dag ønsker for livene sine. De vil ha en jobb som oppleves som viktig og meningsfullt. Utfordringen for feltet blir derfor å vise at realfag kan gi mening til unge menneskers selvutviklingsprosjekt. Schreiner etterlyser flere ulike typer rollemodeller fra realfagene som unge kan identifisere seg med, og som passer med ønsket om å kommunisere identiteten sin gjennom en bestemt livsstil. Bare da kan realfag konkurrere med jobber som skuespiller, designer eller noe med mediene og å redde verden. Alle som jobber med naturvitenskap og teknologifag, bør forsøke å gjøre noe med måten de selv framstiller fagene sine på. Da kan unge forstå at også jobber innen disse feltene er både viktige og meningsfulle. Jeg mener ikke at alle skal bli kjendiser og stille opp i talkshow på tv, men en kan i det minste ta tak i seg selv som foreleser. En kan kommunisere sine tanker rundt faget, hva en synes er spennende med de, og hvorfor en gjør akkurat det en gjør og ikke noe annet, sier hun. Camilla Schreiner 12 Lektorbladet nr. 4-08

13 Foreslår egne realfagsklasser Egne klasser for realfag og teknologi kan være løsningen for å gjøre ungdommen bedre i matematikk, fysikk og andre realfag. Det mener et utvalg ledet av Arild Underdal, professor i statsvitenskap og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. Utvalgets rapport er et ledd i arbeidet med Høyres partiprogram. Vi vil skape undervisningstilbud som er bedre enn dem vi har i dag. Da foreslår vi å etablere egne klasser eller egne skoler for realfag og teknologi. Vi synes Norge bør prøve ut dette, sier Underdal til Lektorbladet. Utvalget ser for seg egne skoler i byene, mens egne klasser kan etableres over hele landet. En rekke steder finnes det bedrifter og folk som trolig vil bidra med sin kompetanse i egne klasser, mener utvalget. Utvalget ser for seg at det først gjennomføres et forsøk med et titall realfagsklasser. Ifølge Underdal vil slike spesialiserte realfagstilbud fungere best hvis elevene får se den praktiske nytten av realfagene. Utfordringen er å vise realfag og teknologi i bruk. En åring som skal pugge matematikk uten å se bruken av faget, vil fort miste motivasjonen. Lektorbladet nr

14 Hvordan skal lærere og lek høyere lønn? Endring av forhandlingsstrukturen Differensiering av begynnerlønnene Det viktigste grepet er å endre forhandlingsstruktur og lønnsstrategi. Det er i Norge en klar positiv sammenheng mellom lønnsvekst og grad av desentralisert og individualisert lønnsdannelse. Det sier professor Geir Høgsnes ved Universitetet i Oslo. Se f. eks. på funksjonærer i NHOområdet, som stort sett har en høyere lønnsvekst enn arbeidere og offentlig ansatte. Arbeidere med minstelønnskontrakter og lokale forhandlinger har samtidig høyere lønnsvekst enn arbeidere på normallønnskontrakter uten lokale forhandlinger. Etter Høgsnes syn burde lærerorganisasjonene legge mer arbeid i å finne fram til kriterier for å begrunne individuelle lønnsforskjeller. Å akseptere differensierte lønninger for samme type lærere gjør det også mulig å utnytte markedssituasjonen som varierer i ulike deler av landet. Det kunne også åpne for at man utnyttet det faktum at det er større etterspørsel etter realister enn f. eks. humanister. Man burde arbeide for å øke forståelsen av at når noen i første omgang drar fra flertallet, vil det på lengre sikt bidra til å trekke andre opp etter seg. Man får en form for lokomotiveffekt. Lokal lønnsdannelse innebærer at lærere med lik utdanningslengde og ansiennitet blir lønnet ulikt. Motstanden skyldes primært en frykt for at utfall vil bryte med prinsippet om lik lønn for likt arbeid, gitt utdanningslengde og ansiennitet. Det vises ofte til begrepet trynetillegg, som er uttrykk for illegitim ulikebehandling. Med klare kriterier for hva som skal utløse lokale tillegg basert på individuelle ytelser vil ikke dette være et problem. Det er vanskelig å tenke seg at alle lærergrupper, uansett fag, trinn og skoleslag, skal få økt lønn, sier professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole. Etter hans syn er det største og mest presserende problemet uten tvil rekruttering til lektoryrket, og utfordringene er størst innen realfag. Dermed er det vanskelig å tenke seg at en ikke må differensiere begynnerlønnen for ulike fag Må en satse på lokal lønnsdannelse og mer markedstilpasning? Jeg vil svare tja. Differensiering ut fra fag er enda viktigere! Hva kan være grunnen til at mange lærere går imot lokal lønnsdannelse? Det er ikke noe mysterium. Fagforeninger har ofte som mål at alle medlemmene skal ha samme lønn. Det er nemlig ytterst vanskelig å differensiere innen en forening. Men vi kommer nok ikke utenom realitetene, og de er at realister har langt flere alternativer når det gjelder karriere- og yrkesvalg enn humanister, som stort sett havner i offentlige stillinger. Skal en greie å rekruttere realister til lektoryrket, er det derfor vanskelig å tenke seg at en kan unngå å gi dem relativt høyere lønn. Hvor mye som skal til, er det vel ingen som vet noe eksakt om. Mitt forslag er å tillate forsøk. Dette er et generelt råd når det gjelder utfordringene i utdanningssektoren. Alle vet at noe må gjøres og bedre rekruttering er opplagt en oppgave som må tas alvorlig, men vi vet ikke helt hvor mye som trengs, og eventuelt hvilke andre tiltak som er nødvendige. Så mitt forslag er å sette i gang mindre og avgrensede forsøk, istedenfor nasjonale virkemidler. 14 Lektorbladet nr. 4-08

15 Lønningene må bli mer differensierte torer oppnå Audun Lysbakken (SV): Politisk mulig å legge føringer for å løfte bestemte arbeidstakergrupper Audun Lysbakken Mer lokal lønnsdannelse vil slå ut vilkårlig og urettferdig. Erfaringen viser at det ikke er lokal lønnsdannelse som gir de beste resultater for arbeidstakerne. Det er Audun Lysbakken, nestleder i SV, som sier dette til Lektorbladet. Vi spurte ham hva som etter SVs syn må til for at lærernes lønninger skal øke. Det er et spørsmål om vilje og evne til å prioritere offentlig sektor og utvikling av velferdsstaten generelt og skolen spesielt. SV mener lærernes status og lønnsnivå må heves, det er ikke minst nødvendig for å sikre rekrutteringen av dyktige lærere. Det er politisk mulig å legge føringer for å løfte bestemte grupper arbeidstakere, og det ønsker SV å gjøre. Likelønnskommisjonens forslag om en statlig likelønnspott for kvinnedominerte yrkesgrupper vil få SVs støtte, og vi ønsker å gjennomføre dette i neste stortingsperiode. Hva kan være grunnen til en viss skepsis til lokal lønnsdannelse? Lærerne har historisk sett vært godt organisert med sterke fagforeninger som har representert sine medlemmer og deres interesser på en god måte. Dessuten er det jo en kjensgjerning at det ikke nødvendigvis blir flere lønnsmidler til fordeling i et system med mer lokal lønnsdannelse, men snarere at man bruker tid og krefter på å omfordele lønnsmidler mellom kolleger. Jeg tror det de fleste lærerne ønsker er en generell økning av lærerlønnen, og da vil de beste resultatene oppnås gjennom sentrale forhandlinger. Av Kristin Clemet Hvis lærerlønningene skal øke, må de samtidig bli mer differensierte. Dersom alle lærere skal tjene (omtrent) det samme, blir det altfor dyrt å gi lærerne et skikkelig lønnsløft. Det er heller ikke rettferdig at alle lærere skal tjene det samme helt uavhengig av dyktighet, innsats og resultater. Kristin Clemet Også lærere bør, i likhet med andre arbeidstakere, få anledning til å bli vurdert individuelt. Det kan også være en spore til innsats. Ikke bare på grunn av utsikter til økt lønn, men også på grunn av lønn. Undersøkelser viser at lærere er som andre mennesker: De er glade for å få ros, for å få gå på kurs og for å ha en god sjef. Men de liker også å få mer i lønn. Mer individuell lønnsfastsettelse vil gjøre det mulig å lønne de beste lærerne skikkelig. Andre vil ikke få like mye, men det er da heller ikke rimelig. En lærer som ikke bidrar i lærerkollegiet, som ikke er spesielt dyktig, og som ikke anstrenger seg for å gjøre det bedre, fortjener ikke å få like mye i økt lønn som en lærer som virkelig strekker seg. Det hender at lærere påstår at det ikke finnes dårlige lærere, men det er det ingen som tror på. Vi har alle vært elever, og mange er foreldre. Alle har påtruffet dårlige lærere. Så veien frem til økt lønn og rekruttering av de beste til læreryrket er at en større del av lønnen fastsettes individuelt. Lektorbladet nr

16 Over og ut for mappevurdering? Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova). Det skrev Utdanningsdirektoratet under overskriften Presisering av forskrifter om underveis- og sluttvurdering på sitt nettsted 18. desember Mange spør seg om denne presiseringen i realiteten innebærer at det ikke lenger er mulig å bruke mappevurdering når en skal fastsette standpunktkarakter. Det er i alle fall klart for meg at den nye måten å sette standpunktkarakterer på har gitt dødsstøtet til mappevurdering, sier lektor Svein Einar Bolstad, som er leder for Hordaland Lektorlag. Den konklusjonen kan en trygt trekke etter at Utdanningsdirektoratet slår fast at en standpunktkarakter skal si noe om elevens sluttkompetanse og ikke være et snitt av prestasjoner gjennom skoleåret eller det siste halvåret. Etter Bolstads mening går nå mappevurdering over i historien som en form for bestemors skrytealbum som skulle legges til grunn for årskarakter eller standpunktkarakter. Noen ville til og med at det samme albumet skulle legges fram for en ekstern sensor til vurdering som om det var en eksamen. De kalte det mappeeksamen. En slik liksomeksamen vil som en følge også måtte erklæres død. Heldigvis. 16 Lektorbladet nr. 4-08

17 Fortsatt mulig å bruke mappevurdering Av Siv Hilde Lindstrøm, avdelingsdirektør Utdanningsdirektoratet Presiseringen på Utdanningsdirektoratets nettsted er publisert for å tydeliggjøre at underveis- og sluttvurdering har ulike formål: Underveisvurdering skal gi informasjon til eleven om hva han eller hun mestrer i forhold til kompetansemålene, og hva som må mestres for å bli bedre faget, mens sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven etter endt opplæring i faget. Samtidig tydeliggjør presiseringen sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Det er selvsagt fortsatt mulig å bruke mappevurdering som vurderingsverktøy, det er ett av flere verktøy som kan skape et godt grunnlag for å sette standpunktkarakter. Svein Einar Bolstad hevder at de nye bestemmelsene har gitt dødsstøtet til mappevurdering. Dette er en tolkning vi ikke ser kan leses ut av forskriftens bestemmelser, da det er gjennom underveisvurdering læreren blir kvalifisert til å sette standpunktkarakter. Det er prestasjonene gjennom året som danner vurderingsgrunnlaget, men karakterer og vurderingene som gjøres underveis, skal ikke bli vektet inn mot en standpunktkarakter. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag (både vurdering med og uten karakter). Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende Siv Hilde Lindstrøm vekt på en enkelt prøve. Som sagt er det ikke lenger en direkte kobling mellom terminkarakterer og standpunkt. Standpunktkarakteren skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Forskriften gir nå med andre ord større faglig handlingsrom til den læreren som setter standpunkt. Dette innebærer at læreren i større grad kan legge vekt på elevens faglige utvikling og ikke er like bundet av terminkarakterene som før. Elevene skal på samme måte som tidligere ha muligheten til å utvikle sin kompetanse gjennom hele opplæringsløpet. Slik sett kan mappevurdering være godt egnet for underveisvurdering, gi elevene mulighet til egenvurdering og opparbeide seg et grunnlag for å sette standpunktkarakter. Konkrete tilbakemeldinger, innspill og eksempler fra skoler som deltar i den nasjonale utprøvingen av felles kjennetegn på måloppnåelse, ligger på Skolene gir blant annet tilbakemeldinger om at arbeidet med kjennetegn på måloppnåelse bevisstgjør lærere og elever i arbeidet med underveisvurdering og faglig relevante tilbakemeldinger. I tillegg blir elevene bevisstgjort på egen læring og tryggere på hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Gjennom arbeidet med kjennetegn gjennom året har både elever og lærer opparbeidet seg et godt grunnlag på hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i læreplanen også ved avslutningen av opplæringen i faget. Lektorbladet nr

18 Styrking av utdanningssamarbeidet I oktober 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet en egen Nord-Amerika-strategi for høyere utdanningssamarbeid ( ). Nettverksarenaer I strategien legges det vekt på fire dimensjoner: Samarbeid på myndighetsnivå, stimulering til økt studentutveksling, etablering av et partnerskapsprogram og styrking av informasjonsarbeid og nettverksarenaer for økt samarbeid. Nord-Amerika har vært et kontinent det alltid har vært interesse for, og de siste årene har det virkelig begynt å gå opp for både institusjoner og myndigheter at vi må komme på banen dersom vi skal få ta del i den kunnskapsutviklingen som skjer ved store og viktige institusjoner i USA og Canada, sier rådgiver Linda Prestegård ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Målsettingen for satsingen er at innen 2011 skal antall studenter som reiser til USA, økes til 2400 (1200 på utveksling og tilsvarende på hel grad), og antallet som reiser til Canada, skal økes til 600 (300 på utveksling og tilsvarende på hel grad). Samtidig ønsker man å øke antall innreisende studenter fra USA til 400 (237 i 2006), og fra Canada til 100 (54 i 2006). Norsk satsing Satsingen mot Nord-Amerika er i utgangspunktet en norsk satsing, der målet er å øke både samarbeidet mellom norske og nordamerikanske institusjoner, og interessen for Norge som studieog forskningsland. Høyere utdanning og internasjonalisering i USA er svært desentralisert, og det finnes derfor ingen statlig institusjon som kan ta et lignende løft som det Norge nå gjør. Interessen for samarbeid er imidlertid stor, og i oktober 2007 undertegnet Norge og USA den såkalte Washington-deklarasjonen. Statsråd Tora Aasland undertegnet for Norge, mens en representant for det amerikanske utenriksdepartementet undertegnet for USA. Deklarasjonen understreker de to landenes intensjoner om å arbeide for å fremme felles forståelse mellom mennesker gjennom utveksling av kunnskap og utdanningskontakt, oppmuntre til og utvikle samarbeidsaktiviteter på områder av felles interesse og redusere hindringer for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner. Partnerinstitusjoner SIU besøker jevnlig ulike fagmiljøer ved sentrale partnerinstitusjoner i både USA og Canada, og tilbakemeldingene på satsingen er veldig positiv, forteller Prestegård. Vi opplever imidlertid også at kunnskapsnivået om norske forhold er relativt lavt, slik at vi for eksempel må gjøre kjent hvor mange mastergrader som tilbys på engelsk i Norge. Det første året på et amerikansk college/universitet, freshman-året, har hittil ikke vært sett på som et år som ligger på høyskolenivå i Norge. Er det endringer i dette synet? Lånekassens støtteordninger og eventuelle endringer i disse styres fra politisk hold i Kunnskapsdepartementet, og er således ikke noe SIU er involvert i. Det stemmer at Norge, på linje med de øvrige landene i det europeiske Bolognasamabeidet, ikke betrakter det første året av en amerikansk bachelorgrad som høyere utdanning. Dette betyr likevel ikke at det er umulig for en norsk student å søke seg inn på en bachelorgrad i USA. SIU administrerer den såkalte tilleggstipendlisten, et utvalg særlig anerkjente institusjoner med høy kvalitet, hvor norske studenter får et ekstra stipend for å dekke de høye skolepengene. Ved disse institusjonene får norske studenter også støtte til Freshman-året og kan søke seg inn på en bachelorgrad fra første år. I tillegg er det en rekke institusjoner i USA som vil vurdere norske studenter for såkalt advanced placement, hvilket vil si direkte opptak til andreåret. En slik vurdering skjer på grunnlag av studentens fagsammensetning, karakterer, modenhet og andre faktorer som indikerer hvorvidt studenten er egnet for dette. Engelsklærere Mange engelsklærere i videregående skole sier de gjerne skulle ha vært i USA, men det har blitt med ønsket. Innebærer Nord-Amerika-satsingen at det vil bli lettere for denne gruppen å få stipend eller annen støtte til kurs og etterutdanning i USA og Canada? Det finnes allerede en del ordninger for å sende lærere på kurs og kortere opphold i USA, blant annet gjennom Norge-Amerika-Foreningen og Fulbright-stiftelsen. I den nåværende 18 Lektorbladet nr. 4-08

19 mellom Norge og USA og Canada satsingen er det fokusert på høyere utdanningssamarbeid, og det er derfor ikke lagt inn særskilte tiltak mot lærere i videregående skole. Hvordan er norske ungdommers generelle interesse for USA for tiden? Interessen for USA er generelt høy, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom en økt interesse for å ta et år på videregående i USA, og det relativt høye antall studenter som kontakter rådgiverne i ANSA, på Fulbright-kontoret og på de internasjonale kontorene ved universiteter og høyskoler rundt om i landet. USA tiltrekker seg i dag omtrent 7 % av de gradssøkende norske studentene i utlandet og 9 % av utvekslingsstudentene, og vi håper den nye satsingen vil føre til at enda flere ønsker å reise til USA. lektorbladet@norsklektorlag.no Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er eit kompetanse- og informasjonssenter som fremjar internasjonalt samarbeid innan utdanning og forsking. SIU, som held til i Bergen, er eit statleg forvaltingsorgan under Kunnskapsdepartementet. Les meir på nettstaden til SIU: Rådgiver Linda Prestegård Lektorbladet nr

20 Skolen er en mislykket merkevare! Tenk om det å være en del av skoleverket var prestisjefullt og gjorde dem som jobbet der, virkelig stolte! Det sier Lene Thowsen i en samtale med Lektorbladet. Hun er utdannet cand. philol. og har arbeidet i skolen, men er nå redaksjonell rådgiver i web byrået Digitroll AS. Bevisst karrierevalg Tenk om det å gå inn i skolen ikke ble betraktet som et kall, men som et bevisst karrierevalg! Tenk om assosiasjonene ordet skole vakte, utelukkende var positive og forbundet med kvalitet! Tenk om skolen var en vellykket merkevare en virksomhet som lærerne uten forklaringsbehov ønsket å vise sin tilknytning til: Jeg er lærer og stolt av det! fortsetter hun. Etter hennes syn mangler skolen en tydelig og gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi. Rådgiver Lene Thowsen Skolen som institusjon skal være et sted å være, men først og fremst et sted å lære. Skolen skal representere trygge omgivelser, kompetente lærekrefter, moderne utstyr og tilstrekkelig med ressurser. Den skal være en arena for god læring og oppvekst. Slik ønsker skolen å fremstå, men møter på store utfordringer i sin strategi. Og det skyldes? Det skjer noe med en merkevare som nærmest utelukkende får negativ omtale. Mediene forteller om skolereformen som står til stryk, lærerskolestudentenes manglende kompetanse, om lektorer som forlater yrket, skolebygg i forfall, manglende vikarressurser, norske elevers nedslående skolefaglige resultater og lærere som kjemper om oppmerksomheten i konkurranse med PC er, MP3 spillere og mobiltelefoner. Det er trist at ordet skole rommer for mange negative beskrivelser. Å være en del av det og å knytte egen identitet opp mot skolen, blir belastende. Dessverre satses det for lite på å gjøre skolen til meningsfull og viktig merkevare. En konsekvens av dette er at mange kompetente lærere søker seg bort. Manglende faglig kompetanse Kan det ha sammenheng med at mange settes til å undervise i fag uten den nødvendige faglige og didaktiske grunnlaget? 20 Lektorbladet nr. 4-08