Samarbeid Gauldal brann og redning IKS og Trøndelag brann -og redningstjeneste IKS

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Samarbeid Gauldal brann og redning IKS og Trøndelag brann -og redningstjeneste IKS Dokumenter i saken: 1 I Vurdering av utredning av samarbeid mellom Gauldal brann og redning IKS og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Gauldal brann og redning IKS 2 I Brann, utredning av sammarbeid med TBRT Gauldal brann og redning IKS 3 S Vurdering av utredning av samarbeid mellom Gauldal brann og redning IKS og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6 I Saksfremlegg med vedlegg til sak om samarbeid mellom TBRT og GBR - Melhus kommune 7 S Samarbeid Gauldal brann og redning IKS og Trøndelag brann -og redningstjeneste IKS Gauldal brann og redning IKS Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Likelydende saksfremlegg fremmes for kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal kommune. 27. oktober, 2011 ble det avholdt møte mellom TBRT IKS v/brann- og redningssjef, rådmann i Melhus kommune, rådmann i Midtre Gauldal kommune samt styreleder og brann- og redningssjef i GBR IKS. Det ble i dette møtet enighet om at styret i TBRT IKS skulle skrive en formell henvendelse til GBR IKS om å utrede et samarbeid for de to selskapene. I kommunestyremøte vedtok Midtre Gauldal kommune følgende:

2 1. Kommunestyret i Melhus vedtar at det skal utredes om det er grunnlag for sammenslåing av Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, og Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS, TBRT. Følgende forhold forutsettes minimum klarlagt gjennom utredningsarbeidet: Det må avklares hvordan ny brannordning for området blir, basert på samordnet ROS analyse. Herunder forutsettes avklart hvordan brannstasjonsstrukturen blir, de nærmeste 10 år. Det må avklares hvordan feiervesenet organiseres. Herunder forutsettes avklart hvordan gebyrinnkreving skal skje og hvordan gebyrregulativet vil se ut. Det må også avklares hvilken praksis som vil bli ført angående sikring av adkomst for feieren på tak. Fremtidige ansettelsesforhold for dagens ansatte, både angående stillinger og lønnsforhold, må avklares. Herunder skal det vektlegges hvordan dagens deltidskultur i området kan opprettholdes og videreutvikles. Utkast til selskapsavtale, med forslag til fordelingsnøkkel for eierandeler i selskapet, lages som en del av utredningen. Forventede kostnader for drift av brannvesen, med utgangspunkt i dagens økonomiplaner og eventuelle nye avdekkede kostnader, må beregnes. 2. Selve utredningsarbeidet utføres av TBRT med nødvendig bistand fra GBR. Det forutsettes at utredningen foreligger innen utgangen av mars Med bakgrunn i at det er TBRT som har rettet en henvendelse til eierkommunene i GBR IKS, om mulig samarbeid, forutsettes det at utgiftene knyttet til utredningen dekkes av TBRT. Utredning av saken: 1.Innledning: Da kommunestyrene i Midtre Gauldal og Melhus vedtok at det skulle utredes samarbeid, mellom GBR og TBRT, vedtok de også fem punkter som det forventes svar på. Disse punktene er følgende; 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og brannordning. 2. Feiervesenets organisering og gebyrer. 3. Ivaretakelse av de ansatte og den etablerte deltidskulturen. 4. Selskapsavtale. 5. Forventede kostnader. Saksutredningen gjøres derfor ut fra samme punkter. 2. Gjennomgang av de fem etterspurte punktene: 2.1. ROS og brannordning: Kommunestyrenes bestilling;

3 «Det må avklares hvordan ny brannordning for området blir, basert på samordnet ROS analyse. Herunder forutsettes avklart hvordan brannstasjonsstrukturen blir, de nærmeste 10 år» ROS-analyse: ROS-analysen er godt laget. Den kan muligens kritiseres for å være litt utilgjengelig på grunn av sin oppbygning, men den er grundig laget og gir et godt bilde av den foreliggende risiko og sårbarhet. Det er viktig å merke seg at ROS-analysen beskriver at det må etableres beredskap ut over minimumskravene i dimensjoneringsforskriften. Det er innenfor Trondheim kommune at slik risiko foreligger, fordi det er mye eldre trehusbebyggelse og mange såkalte 1890 gårder der. (1890 gårdene kjennetegnes av utvendige vegger av mur og innvendige konstruksjoner av tre) Brannordning: Denne delen er besvart av brannsjefen slik at styre, representantskap og eiere kan få se de ansattes og ledelsens syn: Den foreslåtte brannordningen inneholder både forbedringer og svekkelser i forhold til dagens brannordning. I dette kapitelet drøftes en del av innholdet i den foreslåtte brannordningen, med argumenter for og mot. TBRT er et stort brann- og redningsvesen. Kompetansemiljøet er stort og det er generelt en fordel. Det har vært framholdt at det derfor er enklere å rekruttere til TBRT enn til GBR. Hittil har det likevel vært kvalifiserte søkere hver gang GBR har lyst ut faste stillinger. Heltidsansatte ivaretar mange spesialfunksjoner hos TBRT, for eksempel HMS, personalkontor, kontroll av røykdykkerutstyr osv. Dette kan være en fordel. Utredningen legger ikke opp til at disse spesialfunksjonene skal styrkes med mer personell etter sammenslåing. De vil da få svært mange ansatte og veldig mye utstyr å holde rede på i et sammenslått selskap. Den foreslåtte brannordninga legger opp til endringer i beredskapsordningene og antall personell. Innenfor GBR s område har vi to typer beredskapsordninger. Alle brannkonstablene er deltidsansatt. Ved stasjonene på Melhus og Støren, er det dreiende deltidsvakt. Når man har vakt må man være innenfor et avgrenset område slik at man kan nå brannstasjonen innen 4 minutter på dag og 6 minutter på natt. På Melhus er det fire konstabler på vakt hele uka. På Støren er det to på vakt i helgene og i høytider. (Jul. påske, 17. mai osv.). Overordnet vakt går også deltidsvakt, men er ikke knyttet til en bestemt stasjon. De som ikke inngår i deltidsvakt har såkalt «generell beredskap». Dette betyr at man ikke har vaktforpliktelser, men møter så godt man kan når det går alarm. Med generell beredskap er det mer usikkert om det vil møte nok personell, men generelt går dette bra. Det foreslås en brannordning hvor det skal være en person i deltidsvakt hele uka på Støren, som utrykningsleder og sjåfør for spesialenheter. Det blir da kun en person på vakt i helg. I høytider og hele uka i sommerferie legges det opp til å ha deltidsvakt med fire mann. Det ville være en forbedring å ha en person i deltidsvakt hele uka på Støren. Da blir det enklere å få ut spesialressurser som lagres der. Det vil også være en fordel å ha vaktlag med fire på vakt på Støren i høytider og ferier. Det kan vise seg vanskelig å rekruttere deltidsmannskaper på Støren som kan dekke ukevakter. I GBR s brannordning som ble vedtatt i 2006 var dette forutsatt, men ingen meldte seg for å ta slik tjeneste. Brannordninga ble siden justert for å tilpasse seg dette. Det er en svekkelse å redusere til kun en på vakt på Støren i vanlige helger. Det foreslås at antall mannskaper ved stasjonene på Singsås, Budal og Hølonda skal reduseres, med til sammen syv konstabler. Stasjonen på Støren skal styrkes med tre konstabler, slik at det blir seksten der. Stasjonene på Melhus og Lundamo foreslås uendret med seksten og ti mannskaper og deltidsvakt på Melhus

4 Reduksjon i totalt antall deltidsmannskaper er en svekkelse, selv om man øker med tre på Støren. Da blir det færre å spille på ved store hendelser. I de berørte grendene reduseres sannsynligheten for å klare å gjennomføre blant annet røykdykking. Det forutsettes at en person på heltid tilordnes ansvar for drift av 5 6 brannstasjoner. Dette kan gi bedre oppfølging av mannskaper og materiell på brannstasjonene. Samtidig må vel lokale deltidsansatte underbrannmestre fratas noe av sitt ansvar og dette kan svekke den lokale ansvarsfølelsen. Tilgang til spesialkompetanse kan være en fordel. Per i dag har vi avtaler om tilgang til høyderedskap (stige-/kurvbil), tauredning og dykkere fra TBRT. Det må forutsettes at disse avtalene kan bestå hvis GBR drives videre i framtida. (Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen pålegger kommunene å samarbeide om utnyttelse av spesialkompetanse på regionalt nivå). I framtida vil det komme ny risiko i vårt område knyttet til nye tuneller på E6 ved Lundamo. Førsteinnsats til tunellene må uansett skje fra de nærmeste brannstasjonene, som er Lundamo, Støren og Melhus. Det er ingenting som tilsier at dette kan gjøres bedre av enheter fra Trondheim, fordi disse kommer for seint fram. Kostnadene som forventes ved etablering av denne tunellberedskapen er moderate. GBR har i dag overordnet vakt i deltidsvaktordning. Brannsjef, leder beredskapsavdeling, leder forebyggende avdeling og en branninspektør, som alle er heltidsansatte, inngår i vaktordninga. Det er krav om overordnet vakt når brannvesenet har tettsteder med mer en 2000 innbyggere. Hos GBR rykker overordnet vakt ut på minst 90 % av hendelsene og ivaretar funksjonen som fagleder brann. Fagleder brann er den som tar alle overordnede beslutninger for brannvesenet på skadested, herunder taktiske vurderinger for innsatsen, koordinering av mannskaper fra flere stasjoner, kommunikasjon med fagsentral brann, politi, ambulanse og andre redningsenheter, kommunikasjon med folk på stedet, kommunikasjon med presse, osv. Fagleder brann er også overordnet skadestedsleder inntil politiet kommer til skadestedet. (Dessverre går det ofte lang tid før politiet ankommer). I den foreslåtte brannordninga fjernes overordnet vakt fra vårt område. Funksjonen skal da dekkes av overordnet vakt i Trondheim, men disse forutsettes ikke å rykke ut ved annet en de aller største hendelsene. Rollen som fagleder brann skal da ivaretas av utrykningsleder ved den stasjonen som ankommer skadestedet først. I praksis må utrykningsleder da bruke sin tid på overordnet ledelse og en annen fra stasjonen må lede mannskapenes arbeid. Det blir altså en person mindre som kan gjøre praktisk arbeid på skadestedet. Fjerning av fagleder brann i vaktordning fra vårt område, svekker vesentlig muligheten for effektiv ledelse og det blir vanskeligere å utnytte deltidsstyrkene effektivt. Det kan selvfølgelig ikke være to overordnede vakter etter en sammenslåing, men deltidsvaktordning for fagleder brann kunne likevel vært beholdt. Fagleder brann i deltidsvaktordning sørger for at man får det beste ut av deltidsstyrker. Det ser ikke ut til at TBRT ønsker dette. I GBR s område er det i dag tankbiler ved stasjonene Singsås, Budal, Støren, Gåsbakken, Korsvegen, Lundamo og Melhus. Ved stasjonene på Støren og Melhus er det mannskapsbiler i tillegg mens stasjonen i Soknedal kun har mannskapsbil. Tankbilene i GBR er fullverdige brannbiler med vanntank minst 8000 liter. De fleste av disse har bare sitteplass for 2. I Trondheim er alle mannskapene heltidsansatt og brannbilene er vanligvis av typen «mannskapsbil». Dette er biler med stor kabin og plass til minst fem personer, men med bare liten vanntank på liter. Disse bilene er godt egnet der man har vaktlag på fire som alltid rykker ut samlet og hvor det er slokkevannsuttak i nærheten overalt hvor man rykker ut. Mannskapsbiler koster % mer i anskaffelse enn tankbiler gjør. Ved GBR s stasjoner har vi god erfaring med tankbiler. Mannskapene på de små stedene møter sjelden opp samlet på brannstasjonen fordi de gjerne bor litt mer spredt enn i større tettsteder. I stedet kjører de egen bil til skadestedet etter hvert som de møter opp, hvis de ikke rekker å bli med brannbilen. Med tankbil har man mye vann tilgjengelig til slokking i startfasen slik at man

5 får mer tid til å skaffe etterforsyning. Dette gir stor slagkraft selv på små steder hvor tilgang til slokkevann er begrenset. På de små stedene vil utrykningen ofte bli heftet hvis man skal vente til mannskapsbilen er full før utrykning. Med bare liter vann blir slagkraften mye mindre enn med tankbil. Den foreslåtte brannordninga legger opp til å fjerne tankbilene ved Gåsbakken, Korsvegen og Lundamo. På Lundamo og Korsvegen skal disse erstattes med mannskapsbiler. På Gåsbakken skal den erstattes med en liten slokkeenhet. Dette utgjør en kraftig svekkelse av slagkraften på Hølonda og delvis også på Lundamo. TBRT bekreftet i informasjonsmøte at hensikten med å redusere antall tankbiler er å få hyppigere utskiftning av mannskapsbilene i Trondheim. Bilene kan da brukes 1 2 år i Trondheim og så flyttes til deltidsstasjoner. Dette har altså veid tyngre enn å opprettholde den etablerte slagkraften vi har i dag med tankbiler. I utredningen framstilles det som om GBR mangler rutiner, informasjonsmateriell, elektroniske søknadsskjemaer osv. Videre at TBRT skal ha bedre spesialkompetanse innen informasjon, farlig stoff og eksplosiv vare. Disse tekstene passet kanskje da TBRT tok over andre kommuner, men GBR har selvstendige prosedyrer og kompetanse på disse feltene og er derfor ikke avhengige av å få dette fra TBRT Varighet 10 år? Rapportene inneholder ingen lovnad om at den beskrevne brannordningen og brannstasjonsstrukturen skal beholdes minst 10 år Feiervesen: Kommunestyrenes bestilling; «Det må avklares hvordan feiervesenet organiseres. Herunder forutsettes avklart hvordan gebyrinnkreving skal skje og hvordan gebyrregulativet vil se ut. Det må også avklares hvilken praksis som vil bli ført angående sikring av adkomst for feieren på tak». Det gis beskrivelser av hvordan feiervesenet tenkes organisert, med inndeling i roder og plassering av oppmøtesteder. For GBR s område beskriver utredningen at oppmøtested og geografisk ansvarsområde skal være som før. I orienteringsmøte til ansatte 1. november 2013 ble det sagt at det kan være aktuelt å bruke feiere fra dagens GBR område også i Rennebu. Gebyrinnkrevingen skal gjøres av kommunene. TBRT fakturerer da kommunene for tjenesten og så må kommunen selv kreve inn gebyr. Dette er et tilbakeskritt i forhold til den løsningen GBR har for dette i dag. Det må forventes at de totale kostnadene for kundene øker på grunn av dette. Det er ikke avklart hvordan gebyrregulativet skal se ut. Det påpekes at det skal etableres et felles gebyrregulativ med «lik behandling, men ikke lik pris». Man legger opp til at gebyret skal/kan være ulikt fra kommune til kommune. Dersom man hadde valgt likt regulativ for alle deltakerkommunene ville det ført til lavere gebyr i landkommunene og økt gebyr i Trondheim. Det er absolutt ingenting som tyder på at det er mulig å få til en slik løsning. For kunder i kommunene utenfor Trondheim vil det derfor ikke være noen økonomisk gevinst ved å bli med i TBRT. Når det gjelder praksis for adkomst på tak så sier rapporten at man ønsker å bygge videre på de reglene som GBR og tidligere Trondheim feiervesen praktiserer. Dette betyr sannsynligvis at praksisen hos GBR videreføres for Melhus og Midtre Gauldal. For alle kommunene må man legge seg på minimum samme praksis oppå taket som hos GBR, men man kan eventuelt opprettholde muligheten for at kunden holder husstigen selv i enkelte kommuner. (I Trondheim har man på papiret strengere regler oppe på taket enn hos GBR, men de håndheves bare delvis ).

6 På utredningstidspunktet var det uklart, men Trondheim kommunale feiervesen er nå innlemmet i TBRT. Drøfting med leder av feieravdelingen i TBRT i september 2014 gir ingen ytterligere avklaringer enn i teksten ovenfor. Utredningen sier at ved å tilføre dagens ressurser fra feiertjenesten til ny felles avdeling så skjer ingen aktivitetsendring eller rammeendring. Her oversees at dimensjonering av feiertjenesten i Trondheim og TBRT ikke er vurdert på det tidspunktet rapporten ble laget. Det er viktig å legge merke til at det er mangel på feierkompetanse i TBRT, men hos GBR har alle feierne korrekt kompetanse Ansettelsesforhold og deltidskultur: Kommunestyrenes bestilling; «Det må avklares hvordan framtidige ansettelsesforhold blir for dagens ansatte, både angående stillinger og lønnsforhold. Herunder skal det vektlegges hvordan dagens deltidskultur i området kan opprettholdes og videreutvikles». Denne delen er besvart av brannsjefen slik at styre, representantskap og eiere kan få se de ansattes og ledelsens syn: Utredningen er gjort av TBRT og vinkling på «framtidig samarbeid» var helt fra starten slik at det var en virksomhetsovertagelse som skulle skje. Dermed var alle eksisterende stillinger i TBRT vernet og alle stillingsendringer måtte skje hos GBR. De heltidsansatte har fått klarlagt hvilke stillinger de kan få hos TBRT. Deltidsansatte som blir overtallige sies ikke opp slik at reduksjonene tas ved «naturlig avgang». Deltidskulturen får dårligere kår hos TBRT. Fjerning av vaktfunksjon for overordnet vakt/fagleder brann, reduksjon i antall mannskaper og fjerning av tankbiler svekker deltidsstyrkenes mulighet til å yte sitt beste. Dette går ut over motivasjonen hos de deltidsansatte. Heltidsansatte og deltidsansatte konstabler representerer svært ulike kulturer. TBRT s ledelse er organisert slik at de samme lederne har ansvar for både hel og deltid. Dette kan være en fordel for å sikre lik behandling, men kan også ramme de deltidsansatte fordi lederne til daglig er omgitt av de heltidsansatte. Da kan det være enklere å prioritere de man treffer oftest. Dette kommer godt til syne ved at man ønsker å prioritere nye biler til de heltidsansatte foran å opprettholde tankbiler ved deltidsstasjonene. I orienteringsmøter hevdet TBRT s representanter at alle deltidsansatte de har i dag er fornøyde og at de skulle skaffe kontaktinformasjon slik at GBR s ansatte selv kunne spørre dem. Slik kontaktinformasjon er ikke gjennomført. TBRT tildeler ikke egne avdelingsbudsjetter til deltidsdelen av organisasjonen. Dette fører til at hver stasjon/stasjonsleder må spørre en eller annen i Trondheim om ethvert tiltak man ønsker gjennomført. De ansatte i GBR, og brannsjefen, har avgitt egne uttalelser til styret i denne saken. De ansatte og brannsjefen er negative til sammenslåing. Dette bør veie tungt ved vurdering av sammenslåing. En sammenslåing hvor et klart flertall av ansatte er negative blir neppe vellykket Selskapsavtale: Kommunestyrenes bestilling; «Utkast til selskapsavtale, med forslag til fordelingsnøkkel for eierandeler i selskapet, lages som en del av utredningen».

7 Selskapsavtalen beskriver formålet som at det skal bli bedre tjenester, både for beredskap, forebyggende, utnyttelse av spesialressurser og kompetanse. Videre sies det å være et mål å oppnå blant annet økonomiske stordriftsfordeler. Det er ingenting i utredningen som tilsier at beredskap, forebyggende og så videre blir bedre i Melhus og Midtre Gauldal ved inntreden i TBRT. Tvert imot foreslåes svekkelser i beredskapen. Det beskrives at utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet skal dekkes etter «egne fordelingsprofiler». Det er uklart hva som menes med dette. Representantskapet skal ha 9 medlemmer fra Trondheim og en fra hver av de 8 andre deltakerkommunene. Dette kombinert med at styrets leder også skal være fra Trondheim gjør at innflytelsen fra eierne rundt Trondheim blir noe begrenset. Når man først har gått inn i et interkommunalt selskap er terskelen for å tre ut igjen høy, selv om man skulle bli utsatt for uønsket «tvang» fra flertallet i styrende organer Kostnader: Kommunestyrenes bestilling; «Forventede kostnader for drift av brannvesen, med utgangspunkt i dagens økonomiplaner og eventuelle nye avdekkede kostnader, må beregnes» Budsjett og økonomiplan Det er ikke utredet hvordan budsjett og økonomiplan for et eventuelt sammenslått selskap skal være. GBR har utarbeidet et budsjett for 2015 og en økonomiplan for perioden som ble vedtatt av styret i møte Representantskapet skal behandle budsjett og økonomiplan i møte Kommunestyrene i eierkommunene, Melhus og Midtre Gauldal skal behandle de økonomiske rammene for perioden i møter i desember TBRT har utarbeidet et budsjett for 2015 som ble vedtatt av styret i møte Disse to budsjettene er brukt som grunnlag for å se på den direkte økonomiske konsekvensen for kommunene Melhus og Midtre Gauldal av å fusjonere GBR inn i TBRT. Før en går inn og ser på de økonomiske konsekvensene av en eventuell innlemming av GBR IKS i TBRT IKS må en ta innover seg at alle selskapsavtaler for TBRT IKS har hatt likelydende bestemmelser om hvordan kommunenes materiell og utstyr skulle behandles; «Nye eierkommuner overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann og feiervesen har disponert.» En gjennomgang av GBR s balanse pr viser at selskapet kan avvikles uten at eierne sitter igjen med større utgifter. Nye eierkommuner stilte også midler til rådighet for TBRT til kompetanseheving ifb. med deltidsreformen. Ved en eventuell innlemming av GBR i TBRT ser en det ikke som aktuelt å gå inn med særskilte midler til kompetanseheving, da dette er en merutgift som må sees opp mot den merutgiften Melhus kommune og Midtre Gauldal kommune vil få fremover som følge av omtalte premieavvik under. En direkte sammenligning av utgiftene Melhus kommune og Midtre Gauldal kommune får dersom GBR opprettholdes kontra som innlemmet i TBRT er gjennomførbart nå etter at en har fått ett mere fullstendig bilde på de økonomiske belastningene som følge av de nye brannstasjonene i Trondheim. Under er det listet opp noen punkter som det er greit å være klar over når en skal sammenligne: GBR IKS fører regnskapene etter regnskapsloven, mens TBRT fører regnskapene etter kommuneloven. Grovt sett utgjør ikke dette noen stor forskjell. Ved anskaffelse av anleggsmidler i TBRT vil effekten på fremtidige driftsbudsjett være bestemt av finansieringen,

8 hvor en for eksempel ved bruk av lån vil måtte føre opp både renter og avdrag i driftsregnskapet. Tilsvarende for GBR vil være renter og avskrivninger. Når GBR IKS ble opprettet i 2006 ble alt av anleggsmidler og utstyr overdratt vederlagsfritt til fra eierkommunene. Dersom GBR hadde valgt å føre regnskapet etter kommunelovens prinsipper ville ikke kommunen fått noen fremtidig resultateffekt i driftsregnskapet av denne overføringen, men i og med at regnskapsloven ble lagt til grunn måtte en legge til grunn at anleggsmidlene og utstyret hadde en restverdi. Dette medførte igjen at en måtte utgiftsføre avskrivninger på noe som var «gitt bort» av eierne. Dette resulterte isolert sett i at utgiftene økte i forhold til hva de ville gjort etter kommunelovens prinsipper. Disse «merutgiftene» i GBR er ikke trukket ut ved en sammenligning med TBRT. Budsjettrammen for TBRT inkluderer ikke utgifter til 110 sentralen og utgifter til interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Disse utgiftene utgjør for GBR hhv kr ,- og kr ,- i TBRT hadde ved utgangen av 2013 et akkumulert premieavvik på pensjon inkl. arbeidsgiveravgift på 14,3 mill. kroner. Det er grunn til å anta at premieavviket er økt ytterligere innen utgangen av Premieavvik opparbeidet tom 2010 skal dekkes over 15 år, premieavvik opparbeidet for årene 2011, 2012 og 2013 skal dekkes inn over 10 år og premieavvik opparbeidet i 2014 og fremover skal dekkes inn over 7 år. GBR har ikke opparbeidet noe premieavvik, da påløpt pensjonsutgift er belastet i det regnskapsåret den er oppstått. Tabellene under viser det økonomiske bilde for Melhus og Midtre Gauldal:

9 Som det fremgår av tabellen over vil Melhus kommune få en merutgift i 2015 ved innlemming i TBRT på 2,56 mill. kroner, mens Midtre Gauldal vil få en mindre utgift på 0,72 mill. kroner. Samlet vil eierkommunene få en merutgift på 1,84 mill. kroner. Mye av årsaken til at Midtre Gauldal kommune kommer bedre ut er at kostnadsfordelingsnøkkelen i GBR IKS er basert på at Midtre Gauldal hadde mye svakere utstyrspark enn Melhus ved etableringen i Dette skulle det tas høyde for i kostnadsfordelingsnøkkelen. Nå er imidlertid det meste av dette utjevnet og det er grunnlag for å se på kostnadsfordelingsnøkkelen på nytt. Mye tilsier imidlertid at Melhus

10 kommune må ta en større andel av selskapets utgifter fra og med Dette vil styre og representantskapet komme tilbake til i første halvdel av Engangstilskudd til opplæring: TBRT forutsetter at Midtre Gauldal og Melhus betaler en engangssum ved inntreden på 4,06 mill. kroner. Dette skal dekke gjennomføring av kurs, som normalt dekkes med tilskudd fra staten gjennom brannskolen. TBRT forutsetter at kursene skal gjennomføres uten statlig tilskudd. GBR har kontinuerlig søkt brannskolen om disse kursene, men ikke fått tildelt plasser. Det er ingen tvil om at det er positivt å få gjennomført opplæringa, men dette forutsetter at eierkommunene i GBR er villige til å dekke de 4,06 mill. som dette koster hos TBRT. Dersom GBR drives videre er det grunn til å tro at denne opplæringa kan gjennomføres rimeligere. Ved å videreføre budsjettert nivå for opplæring i driftsbudsjettet og i tillegg disponere cirka 1,9 mill. kroner av avsatt egenkapital, så kan GBR gjennomføre denne opplæringa uten å belaste eierkommunene ytterligere. For øvrig vises det til kommentarene under pkt Vurdering: Det tilrås at Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, ikke overtas av Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS, TBRT. Dette begrunnes med at den tilbudte brannordninga samlet sett for eierkommunene Melhus og Midtre Gauldal er mere utgiftskrevende enn den en har i GBR. Videre kan det synes som om tilbudt brannordning er noe svakere enn det en har i GBR kombinert med at det er uklarheter ved hvordan feiervesenet skal drives fremover. En kan heller ikke se at det er forhold i nær fremtid som skulle tilsi at de forhold som påpekes, knyttet til økonomi og organisering, vil endre på konklusjonen. Det blir imidlertid en oppgave å se på en ny kostnadsfordelingsnøkkel i GBR, med utgangspunkt i at kommunene la til grunn at dagens kostnadsfordeling skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune lå mye etter Melhus kommune hva angår utstyr den gangen selskapet ble etablert i Dette skulle utjevnes over tid ved at kostnadsnøkkelen skulle ta hensyn til dette. Dette er det nå nødvendig å se nærmere på, da utjevningen på det nærmeste er gjennomført. Styret i GBR behandlet utredningen om samarbeid med Trøndelag brann og redningstjeneste IKS i sak 13/14, i møte 14. oktober Styret fattet følgende vedtak: Styret tilrår ikke at Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, overtas av Trøndelag brann og redning IKS, TBRT. Dette begrunnes med følgende: Den tilbudte brannordninga er samlet sett for eierkommunene Melhus og Midre Gauldal mere utgiftskrevende enn den en har i GBR. I sum utgjør dette cirka 2,5 mill. kroner i I tillegg må nevnes at TBRT forutsetter en engangssum på 4,06 mill. kroner som overføring til kompetansetiltak. Dette er midler som eventuelt må bevilges av eierkommunene. Den tilbudte brannordningen er svakere enn den ordninga vi har i GBR. Det er uklarheter med hvordan feiervesenet skal drives framover. Den tilbudte selskapsavtalen gir svakere eierinnflytelse en i dagens selskap. De ansatte frykter at den lokale tilknytningen blir dårligere og at dugnadsånden vil forvitre. Rekruttering til deltidsbrannvesen i distriktene er en utfordring og de ansatte signaliserer at dette vil bli vanskeligere med TBRT s forslag til brannordning. Representantskapet i GBR behandlet utredningen om samarbeid med Trøndelag brann og redningstjeneste IKS i sak 06/14, i møte 13. november 2014.

11 Representantskapet fattet følgende vedtak: Representantskapet tilrår ikke at Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, overtas av Trøndelag brann og redning IKS, TBRT. Dette begrunnes med følgende: Den tilbudte brannordninga er samlet sett for eierkommunene Melhus og Midre Gauldal mere utgiftskrevende enn den en har i GBR. I sum utgjør dette cirka 2,5 mill. kroner i I tillegg må nevnes at TBRT forutsetter en engangssum på 4,06 mill. kroner som overføring til kompetansetiltak. Dette er midler som eventuelt må bevilges av eierkommunene. Den tilbudte brannordningen er svakere enn den ordninga vi har i GBR. Det er uklarheter med hvordan feiervesenet skal drives framover. Den tilbudte selskapsavtalen gir svakere eierinnflytelse en i dagens selskap. De ansatte frykter at den lokale tilknytningen blir dårligere og at dugnadsånden vil forvitre. Rekruttering til deltidsbrannvesen i distriktene er en utfordring og de ansatte signaliserer at dette vil bli vanskeligere med TBRT s forslag til brannordning. Representantskapet ønsker å vente til sentrale myndigheter avklarer hvordan framtidens brannvesen skal organiseres. Representantskapet forutsetter at kostnadsfordelingsnøkkelen for eierkommunene i GBR IKS skal revideres i Rådmannen velger å legge Representantskapets vedtak i saken til grunn for forslag til vedtak i kommunestyret. Dersom kommunestyret velger å vedta at GBR IKS likevel skal innlemmes i TBRT IKS, så må følgende framlegges til endelig vedtak i kommunestyrene: Vedtak om at GBR skal innlemmes i TBRT, med årlig kostnadsramme i 2015 på kroner ,- for Melhus kommune og kroner ,- for Midtre Gauldal kommune. I tillegg kommer årlig kostnad i 2015 til årsavgift til 110-sentral og IUA på kroner ,- fra Melhus kommune og ,- fra Midtre Gauldal kommune. Vedta selskapsavtale for TBRT IKS med 9 deltakerkommuner. Det er ikke foreslått noe gebyrregulativ for feiertjenesten i TBRT s utredning. Gebyrregulativet som GBR har foreslått for 2015 må derfor vedtas, slik at man har grunnlag for å finansiere feiertjenesten i Vedtak om overføring av engangsbeløp til kompetanseheving med kroner ,- fra Melhus kommune og kroner ,- fra Midtre Gauldal kommune. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at Gauldal Brann og Redning IKS, GBR, ikke overtas av Trøndelag brann og redning IKS, TBRT. Dette begrunnes med følgende: Den tilbudte brannordninga er samlet sett for eierkommunene Melhus og Midtre Gauldal mere utgiftskrevende enn den en har i GBR. I sum utgjør dette cirka 2,5 mill. kroner i I tillegg må nevnes at TBRT forutsetter en engangssum på 4,06 mill. kroner som overføring til kompetansetiltak. Dette er midler som eventuelt må bevilges av eierkommunene. Den tilbudte brannordningen er svakere enn den ordninga vi har i GBR.

12 Det er uklarheter med hvordan feiervesenet skal drives framover. Den tilbudte selskapsavtalen gir svakere eierinnflytelse en i dagens selskap. De ansatte frykter at den lokale tilknytningen blir dårligere og at dugnadsånden vil forvitre. Rekruttering til deltidsbrannvesen i distriktene er en utfordring og de ansatte signaliserer at dette vil bli vanskeligere med TBRT s forslag til brannordning. 2. Midtre Gauldal kommunestyre ønsker å vente til sentrale myndigheter avklarer hvordan framtidens brannvesen skal organiseres. Midtre Gauldal kommunestyre forutsetter at kostnadsfordelingsnøkkelen for eierkommunene i GBR IKS skal revideres i 2015.