[UTREDNING OM BRANNSAMARBEID MELLOM TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS, OG GAULDAL BRANN IKS]

Transkript

1 2013 TBRT IKS GBR IKS Arbeidsgruppens forslag: [UTREDNING OM BRANNSAMARBEID MELLOM TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS, OG GAULDAL BRANN IKS]

2 Innhold I. Innledning Innledende møte om samarbeid Brev styret i TBRT IKS til GBR IKS Vedtak i representantskapet - Gauldal brann- og redning IKS Utdrag fra representantskapsvedtak i TBRT IKS Rammer for et fremtidig samarbeid mellom TBRT IKS og GBR IKS... 6 II. FOREBYGGENDE VIRKSOMHET Premisser Organisering Bemanning Forberedelser/tiltak III. FEIERTJENESTEN Organisering Bemanning Arbeidslag Serviceavdeling Administrasjon/ulovlighetsoppfølging Gebyrregulativ Gebyrinnkreving HMS /Sikring på tak IKT IV. BEREDSKAP Organisering Beredskap V. Organisering av TBRT IKS og GBR IKS Organisering av TBRT IKS Organisering av GBR IKS Forslag til organisering ved sammenslåing VI. PERSONAL OG ADMINISTRATIVE FORHOLD Virksomhetsoverdragelse Oversikt over lønnsforhold og vaktordning i de ulike kommunene/brannstasjonene med deltidsmannskaper Avklaring med tanke på lokale særavtaler og andre avtaler Kortfattet status GBR Personell GBR Vaktordning Overordnet vakt Fordeling av ansatte i henhold til brannordning Melhus

3 6.4.4 Fordeling av ansatte i henhold til brannordning Midtre Gauldal Administrativ drift (HMS, BHT, Personaltjeneste, IKT) Kortfattet status TBRT IKS Lønnsforhold for deltidsmannskapene i TBRT IKS Ansettelse Rammer for et felles IKS Administrativ drift Standard og teknisk utrustning av Brannstasjoner Personellmessige konsekvenser Brannsjef GBR Leder beredskap GBR Leder forebyggende GBR Overordnet vakt GBR Utrykningsleder Melhus Andre forhold Matrise for stillingshjemler VII. Kompetansebehov Gauldal brann- og redningstjeneste IKS (GBR) Bakgrunn Kompetansebehov (kurs) GBR per Kostnader ved kompetanseheving (kurs)

4 I. Innledning Denne rapporten er ved siden av risiko- og sårbarhetsanalyse, samt forslag til felles brannordning, ment for å belyse ulike effekter ved et interkommunalt samarbeid mellom Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT IKS), og Gauldal brann og redning (GBR IKS) 1.1 Innledende møte om samarbeid 27. oktober, 2011 ble det avholdt møte mellom TBRT IKS v/brann- og redningssjef, rådmann i Melhus kommune, rådmann i Midtre Gauldal kommune samt styreleder og brann- og redningssjef i GBR IKS. Det ble i dette møtet enighet om at styret i TBRT IKS skulle skrive en formell henvendelse til GBR IKS om å utrede et samarbeid for de to selskapene. 1.2 Brev styret i TBRT IKS til GBR IKS Styret i TBRT ISK henvender seg i brev av , til styret i GBR IKS med forslag om en samarbeidsprosess: Med utgangspunkt i dette møte foreslår TBRT IKS at vi starter en prosess der vi utreder, og om mulig etablerer grunnlag for forhandlinger om brannsamarbeid mellom TBRT IKS og GBR IKS. Med utgangspunkt i et eventuelt utredningsmandat fra selskapenes styrende organer vil et naturlig neste steg være å etablere ei felles arbeidsgruppe. 4

5 1.3 Vedtak i representantskapet - Gauldal brann- og redning IKS Følgende vedtak ble fattet i GBRs Representantskapsmøte

6 1.4 Utdrag fra representantskapsvedtak i TBRT IKS Trondheim kommunale feiervesen tilbake til TBRT IKS Utarbeidet rapport: Representantskapet gjør en formell henvendelse til Trondheim kommune og ber om at et utredningsarbeids blir igangsatt og en eventuell tilbakeføring av feiervesenet blir avgjort. 1.5 Rammer for et fremtidig samarbeid mellom TBRT IKS og GBR IKS I et fremtidig samarbeid mellom TBRT IKS og GBR IKS vil en ny brannordning for et felles selskap bli vedtatt av eierkommunene. Slik arbeidsgruppen ser dette så bør et forslag til brannordning være basert på brannfaglige vurderinger. Det kan da tenkes at det vil være en forskjell mellom brannordningens ambisjoner og de økonomiske rammer som stilles til rådighet for det nye selskapet. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at når en slik utredning skal se på de økonomiske rammene for et fremtidig samarbeid vil økonomiplan /budsjett 2017 for de to selskapene være et naturlig utgangspunkt. Disse dokumentene vil reflektere hvilke økonomiske rammer som i sum stilles til rådighet i alle 9 eierkommuner. Utgangspunktet blir da at = 2, med andre ord; de økonomiske rammene for et fremtidig IKS med TBRT og GBR blir i prinsippet summen av rammene de to selskapene ville ha hatt om de ikke slo seg sammen i ett selskap. I tillegg må eventuelle ekstra kostnader i en overgangsfase beskrives og beregnes. Arbeidsgruppens forslag er i tråd med dette. Den beste fremgangsmåten vil være at både TBRT IKS og GBR IKS planlegger økonomiplan /budsjett 2017 hver for seg som om et samarbeid ikke vil skje, og når samarbeidet er vedtatt slås planene sammen, og legges fram for vedtak i et felles representantskap. TBRT IKS må uansett politiske vedtak om et mulig fremtidig samarbeid følge egen plan i prosessen fram mot vedtatt økonomiplan /budsjett 2014 for selskapet. I tillegg venter TBRT på et vedtak i Trondheim bystyre om hvorvidt feietjenesten i Trondheim skal legges inn i TBRT eller ikke. Utover dette så foregår det en utredning mellom de nåværende 7 eierkommunene i TBRT omkring temaet eierbrøk og husleie, en utredning hvor GBR IKS skal kobles på når utredningen er ferdig. Alt dette vil på en eller annen måte få stor betydning for det fremtidige samarbeidet, og en fremtidig økonomiplan/budsjett. Ambisjonen om å presentere et forslag til økonomiplan /budsjett 2017 for et felles IKS i denne utredningen om samarbeid blir derfor verken realistisk eller troverdig. Den fremtidige feieavdelinga tilføres de ressurser som i dag brukes på feietjenesten i de to selskapene. Dette gir ingen aktivitetsendringer, dermed heller ingen behov for rammeendringer. Arbeidsgruppen foreslår at forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen økes med 0,3 årsverk hver. I sum en økning på 0,6 årsverk. I hovedsak skjer endringene for å kunne rendyrke rollene i en fremtidig organisasjon. Samtidig reduseres bruken av ressurser på overbefalsvakt i GBR IKS med kr I tillegg vil 0,75 årsverk fra stillingen som brannsjef i GBR IKS frigjøres. Nettoeffekten av de frigjorte ressursene foreslår arbeidsgruppen brukes på å styrke administrasjonen i TBRT IKS. 6

7 Tjenesteområdene og innhold II. FOREBYGGENDE VIRKSOMHET Både TBRT IKS og GBR IKS utfører i dag et godt brannforebyggende arbeid som blant annet omfatter tilsyn av særskilte brannobjekter, diverse informasjons- og motivasjonstiltak overfor publikum samt feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Hovedtrekkene i dagens forebyggende arbeid vil bli videreført ved en sammenslåing. Imidlertid vil organiseringen og rutinene bli endret ved overgangen til et samlet TBRT IKS. Det forebyggende arbeidet i Melhus- og Midtre Gauldal ivaretas nå ved egne ressurser i GBR IKS med 3 årsverk, hvorav 1 leder forebyggende avdeling (I tråd med dimensjoneringsforskriften). Det vurderes at dagens ressurser er akseptable for å ivareta brannforebygging i tilstrekkelig grad i forhold til de lovpålagte forebyggende oppgavene, og minimumskravet i forskriften. Arbeidsgruppen har i utredningsarbeidet forutsatt at Trondheim kommunale feiervesen i løpet av 2013 blir tilsluttet TBRT IKS, og at det opprettes en egen avdeling for feiertjenesten som omfatter alle feierne i TBRT IKS sine kommuner (se kap V). 2.1 Premisser Økt satsing på forebyggende virksomhet er i samsvar med føringer fra sentrale myndigheter, blant annet i Stortingsmelding Nr 35. Regionen har områder og bygninger hvor risikoen er høy og hvor brannforebygging er viktig. For å sikre at kommunene gjennomfører et minimum av brannforebyggende arbeide, er det i dimensjoneringsforskriften 3-2 angitt et minimum av antall årsverk som skal øremerkes dette arbeidet. Det vises til dimensjoneringsforskriften og brannordning hvor store ressurser som skal avsettes til forebyggende arbeid. Tilsyn i særskilte brannobjekter er hovedoppgaven innenfor den brannforebyggende virksomheten. Tilsyn er omfattende og krever personell med god kompetanse. Det kreves bl.a. kjennskap til ulike bygningers krav til brannteknisk inndeling, brannteknisk utstyr, drift og vedlikehold. Kommunikasjon og saksbehandling overfor eier/brannvernleder er krevende, da eierforholdene ofte er kompliserte. Saksbehandling må, for å tilfredsstille dagens krav, gjennomføres med et tilrettelagt datasystem. 7

8 TBRT IKS forebyggende avdeling, skal pr i dag i følge de kommunale vedtak (ny brannordning) være bemannet med 27,8 årsverk for å ivareta tilsyn og annen saksbehandling i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. Tilsynspersonellet er i hovedsak samlokalisert i Trondheim. På bakgrunn av geografiske hensyn og ønske om kompetansemiljøer utenfor Trondheim, er det også en forebygger i Rissa og en i Oppdal. Disse er lokalisert sammen med feiere og beredskapspersonell/stasjonsmester. TBRT IKS har hatt høy fokus på å øke kvaliteten på det forebyggende arbeidet, i tråd med sentrale føringer. Det er blant annet etablert en ulovlighetsgruppe med jurister som ivaretar oppfølgingen av tilsynssaker med sanksjoner som pålegg og tvangsmulkter. I Trondheim har utviklingen gått gradvis, mens det i Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu opplevdes som en stor overgang i forbindelse med IKSetableringen. Dersom Melhus- og Midtre Gauldal kommuner velger å slutte seg til TBRT IKS vil selskapets innarbeidede rutiner gjelde også i Melhus og Midtre Gauldal. GBR IKS bruker i dag de samme saksbehandlingssystemene som TBRT IKS, som er en forutsetning for det forebyggende arbeidet (DMbrann og ESA). Brannforebyggingen i Melhus og Midtre Gauldal vil etter sammenslåing inngå i samme system som i TBRT IKS for øvrig, og trekke nytte av rutiner, egenprodusert informasjonsmateriell, elektroniske søknadsskjemaer og lignende. TBRT IKS erfaringer med eksempelvis samarbeid med bygningsmyndighetene og spesialkompetanse innenfor fagfelt som brannverninformasjon, farlig stoff og eksplosiv vare vil kunne komme til nytte i Melhus og Midtre Gauldal. Melhus- og Midtre Gauldal er også (sammen med flere av TBRT IKS kommuner) en stor landbruksregion. Trenden de siste årene viser en etablering av stadig flere store driftsbygninger, og da benyttes det ofte gass til oppvarming (se brannordning). Dette er et område som bør styrkes med informasjon og motivasjonstiltak, kartlegging, registrering og tilsyn. 8

9 2.2 Organisering Arbeidsgruppen har sett på organiseringen av det forebyggende arbeidet og funnet at fremtidig organisering bør bygge på dagens organisering i TBRT IKS, med en utvidelse med et fjerde tilsynsdistrikt. Dette distriktet vil på lik linje med de eksisterende distriktene driftes av en gruppeleder og et nødvendig antall tilsynspersoner. Organiseringen kan da se slik ut: Lokalisering av de enkelte distriktene og tilsynspersonell kan gjøres på følgende måte: Hovedbrannstasjon Trondheim: Leder forebyggende avdeling Ingeniører og Informasjonsrådgiver Distrikt 1, 2, 3 Brannstasjon Melhus: Distrikt 4 Brannstasjon Oppdal/Støren: Distrikt 4 Brannstasjon Rissa: Distrikt 4 For å opprettholde et kompetansemiljø i distriktet, som Melhus, Oppdal og Rissa, er det ønskelig med personell fra forebyggende avdeling i disse kommunene. De vil da bli lokalisert sammen med feiere og beredskapspersonell/stasjonsmester, som da vil utgjøre et miljø med bred brannfaglig kompetanse. Arbeidsgruppa foreslår største delen av arbeidet (i hovedsak tilsyn) gjennomføres av personer stasjonert i Oppdal, på Melhus og i Rissa, mens øvrig forebyggende arbeid organiseres og gjennomføres av personell stasjonert i Trondheim. For å kompensere for avstanden til fagmiljøet i Trondheim og bidra til at den faglige forståelsen og lovanvendelsen blir lik i hele selskapets forvaltning, foreslås det at saksbehandlere i Oppdal, 9

10 Melhus og Rissa deltar på avdelingsmøter til forebyggende avdeling. Kvalitetssikringen av brev, tilsynsrapporter og lignende kan skje elektronisk ved bruk av felles datasystem. Dokumentene kan skrives på Oppdal, Melhus og Rissa men signeres og sendes ut fra Trondheim. Ved behov kan personell som er stasjonert i Trondheim bistå personell stasjonert på Oppdal, Melhus og Rissa. Tilsyn i kompliserte objekter kan gjerne gjennomføres av to personer i samarbeid. Bistand fra Trondheim kan også være gunstig i de tilfeller hvor tilsynspersonell på Oppdal, Melhus eller Rissa har en form for privat tilknytning med personell i bedriften som det skal føres tilsyn med, slik at det ikke oppstår spørsmål om habilitet. 2.3 Bemanning For å sikre at kommunene gjennomfører et minimum av brannforebyggende arbeide, er det i dimensjoneringsforskriften 3-2 angitt et minimum av antall årsverk som skal øremerkes dette arbeidet. Det vises til dokumentet Brannordning for ytterligere utdypning om hvor store ressurser som skal avsettes til forebyggende arbeid på bakgrunn av regionens innbyggertall og risikobilde. Konklusjonene fra brannordningen er sammenfattet i nedenstående tabell. Per i dag er det 3 årsverk forebyggende i Melhus- og Midtre Gauldal (hvorav 0,5 årsverk er belastet feieavgiften). Ifølge vedtatte brannordninger i TBRT-regionen skal TBRTs forebyggende avdeling bestå av 27,8 årsverk. Innsparingstiltak i TBRT har imidlertid ført til at TBRT har besluttet å bemanne avdelingen med 4 årsverk mindre enn vedtatt brannordning. Føringer fra styringsgruppen innebærer at utredningen om sammenslåing av TBRT og GBR ikke skal innebære økte kostnader enn dagens brannvesen. Det forutsettes derfor at en felles forebyggende avdeling bemannes med den ressursen som er i TBRT respektive GBR i dag (27, ,5 årsverk=26,3 årsverk). 10

11 Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk (behov belyst i brannordning) Antall årsverk (reelt etter dagens ramme) Brannmestere, gruppeledere og informasjonsrådgiver Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter og brannverninformasjon (forebyggendeforskriften) 26 (1 pr innbyggere inkl studenter) 21,3 Ingeniører Saksbehandling: Farlig stoff Fyrverkeri Arrangementer, overnatting på skoler o.l Tunneler Byggesakstilsyn Bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i bolig Bålbrenning Fakkeltog Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggesaker Evaluering av branner (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om farlig stoff, forskrift om eksplosiv vare med mer.) 4 (som i TBRT i dag) 4 Ingeniør/ Brannmester Forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) 2 (behovet er større, men dette antallet er i tråd med allerede vedtatt i brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu) 0 Brannmester Forebyggende arbeid overfor landbruket og hytteri regionen. X (avhengig av kommunenes og styrets forventning) 0 Sum 32 + leder 25,3 + leder 2.4 Forberedelser/tiltak Det må sørges for kontorarbeidsplasser til tilsynspersonell. Det anses som viktig at heltidspersonell blir samlokalisert, uavhengig av hvilken avdeling i TBRT IKS de vil tilhøre. Dette for å skape et brannfaglig miljø og bedre samarbeid og erfaringsoverføring mellom beredskapen, den forebyggende virksomheten og feiertjenesten. 11

12 III. FEIERTJENESTEN Feiervesenets hovedoppgave er å ivareta brannforebyggende feiing og tilsyn av fyringsanlegg i kommunene. Lovkravet til tilsyn av fyringsanlegg er hvert 4. år. Minimumskravet til feiing er hvert 4 år, men dog etter behov. Det vil derfor bli lagt opp til at feiing og tilsyn utføres samtidig hvert 4. år etter planlagt rute, men at man i tillegg får utført feiing ut over dette der et slikt behov er til stede. 3.1 Organisering Dagens lovkrav krever stor fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging av avvik. Administrasjonens arbeid med disse ulovlighetene er veldig tidkrevende (Trondheim kommunale feiervesen har som et eksempel fulgt opp og lukket avvik siden år 2000), og mye av utfordringen med å bygge opp feietjenesten vil i årene framover være knyttet til dette. 12

13 3.2 Bemanning Den største utfordringen for feiertjenesten i årene som kommer vil være å rekruttere, samt å beholde kompetanse. I hovedsak utdannes feiere gjennom intern opplæring via lærlingeordningen, men man må også benytte seg av det alternative løpet som går over 5 år. Det er i regionen og i landet for øvrig stor mangel på feierkompetanse. 3.3 Arbeidslag Man ønsker å ivareta kompetanseoverføring og opplæring gjennom å arbeide i arbeidslag. Det etableres derfor 8 feielag med følgende geografiske ansvarsområder i TBRT IKS: Lyseblå: Oppdal og Rennebu Grønn: Midtre Gauldal og Melhus Brun: Klæbu (+ Tillerbyen) Gul: Malvik (+ Ranheim og Jonsvannet) Rød 1: Trondheim Øst Rød 2: Trondheim Sentrum Rød 3: Trondheim vest Blå: Rissa og Leksvik 13

14 3.4 Serviceavdeling Publikum etterspør feierfaglig kompetanse til oppgaver ut over de lovpålagte oppgavene. Eksempler på slike oppgaver kan være tilstandsvurderinger av skorstein (videokontroll, røykprøve eller trykkprøve) og byggesaksbehandling av skorsteiner. I tillegg til å oppfylle publikums etterspørsel på disse oppgavene, oppnår man at de ansatte får varierte arbeidsoppgaver og at lærlingene får full opplæring i faget. Feiervesenets regnskap er delt i to, der de lovpålagte feiertjenestene, herunder tilsyn og ulovlighetsoppfølging, inngår i selvkostregnskapet. Kostnader og inntekter knyttet til de ikke-lovpålagte tjenestene, føres under konkurranseutsatt virksomhet (serviceavdeling) i regnskapet, og inngår dermed ikke i selvkostregnskapet. Dette betyr at disse kostnadene og inntektene ikke har noe påvirkning på feieravgiften som betales av innbyggerne kommunene. 3.5 Administrasjon/ulovlighetsoppfølging Mye av arbeidet i et moderne feiervesen er knyttet til saksbehandling, informasjon og ulovlighetsoppfølging. Noe av dette utføres av feierne, men det meste blir gjort av saksbehandlere og jurister. Omtrent 30 % av arbeidsmengden i et moderne feiervesen er knyttet til slike oppgaver, og man må i flere av eierkommunene etablere denne kompetansen. 3.6 Gebyrregulativ TBRT etablerer et felles gebyrregulativ for alle eierkommuner, der prinsippene for beregning er felles. Regulativet legger til rette for differensiering og skal oppfylle forskriftskrav. Lik type bygg og lik type tjeneste vil dermed bli behandlet likt, men ikke nødvendigvis til lik pris. Det er det enkelte kommunestyre som årlig vedtar kommunens gebyrregulativ etter selvkostprinsippet. 3.7 Gebyrinnkreving Feieravdelingen i TBRT skal sørge for å ha et oppdatert og riktig grunnlag for innkreving av feieravgift. Dette skjer gjennom dokumenterte tilsyn og/eller innsendt dokumentasjon fra beboere. Nødvendig grunnlagsdata hentes ut av den enkelte kommune ved den kommunale faktureringen. Den enkelte kommune har dermed også ansvaret for håndtering av kommunens VAR fond. 3.8 HMS /Sikring på tak TBRT etablerer lik rutine for sikring på tak i alle sine kommuner. Dette skal baseres på myndighetenes retningslinjer, og man tar utgangspunkt i den betydelige jobben som allerede er gjort på dette i GBR IKS og TKF. Man kan gjøre lokale tilpassninger ut over dette i enkeltkommuner der det er ønskelig. 14

15 3.9 IKT Det er i dag forskjelllige fagprogrammer som er i bruk i eierkommunene i TBRT. Utgangspunktet for dem alle er at de er en database som håndterer bl.annet grunnlaget for de kommunale avgiftene vedrørende feiing. TBRT vil være tjent med å ha et likt fagprogram i hele feiertjenesten. Man ser også at man i årene framover vil kreve mye mer av slike programmer. Moduler som vil hjelpe oss å gi en mer effektiv og god tjeneste vil for eksempel være; Ruteplanlegging, varsling, kalender, elektronisk datafangst, rapportering, osv. 15

16 IV. BEREDSKAP Vedlagt utredningsrapporten, er det utarbeidet ROS-analyse, med påfølgende brannordning. Brannordningen beskriver i detalj hvordan premisser, dimensjoneringsgrunnlag og organisering av Beredskapsområdet vil være, ved forslag til sammenslåing av TBRT IKS og GBR IKS. 4.1 Organisering Beredskap I forslaget til organisering av beredskapsområdet er de operative funksjonene delt inn i 4 regioner/områder. Navnene som beskriver regionene er bare midlertidig. Rapporten foreslår derfor at ved en sammenslåing, benevnes de 4 områdene med fonetiske bokstaver (for eksempel Mike, Tango osv.). Stasjonsledere (3 stk.) vil plasseres på Oppdal/Støren (Sør), Melhus (Midt) og Rissa (Fosen). Dette vil si de samme stedene som rapporten foreslår å plassere feiere, og forebyggende personell. Det er ikke gjort noen endringer i Ledelse- og stabsfunksjonen til beredskapsområdet. 16

17 V. Organisering av TBRT IKS og GBR IKS Organisering av TBRT IKS Modellen er en forenklet fremstilling av hvordan TBRT IKS er organisert pr. i dag. Brann- og redningsjef Vakthavende brann- og redningsjef Beredskap Forebyggende Administrasjon Sør-Trøndelag 110-sentral IUA Stab Tilsynspersonell (3 grupper) Stab Heltid 4 Stasjoner Ingeniører/ Brannverninfo Operatører Deltid 8 Stasjoner Feiertjeneste 17

18 5.2 Organisering av GBR IKS Modellen beskriver detaljert hvordan GBR IKS er organisert i dag. Daglig leder Brannsjef Verneombud Overbefalsvakt Leder forebyggende avdeling Leder beredskapsavdeling Feieformann 2 feiere 1 feierlærling 2 Forebyggende personell Stasjon 1 Melhus Stasjon 2 Lundamo Stasjon 3 Korsvegen Gåsbakken Stasjon 4 Støren Stasjon 5 Singsås Stasjon 6 Budal Stasjon 7 Soknedal Lag 1 Formann 3 konstabler Formann 9 konstabler 2 Formenn 13 konstabler Lag 1 Formann 2 Konstabler Formann 9 konstabler Formann 9 konstabler Formann 9 konstabler Lag 2 Formann 3 konstabler Lag 2 Formann 2 Konstabler Lag 3 Formann 3 konstabler Lag 3 Formann 3 Konstabler Lag 4 Formann 3 konstabler Lag 4 Formann 2 Konstabler 18

19 5.3 Forslag til organisering ved sammenslåing Modellen beskriver et forenklet forslag til fremtidig organisering av nye TBRT IKS Brann- og redningssjef Vakthavende brann- og redningsjef Leder Forebyggende Leder Beredskap Leder Feiertjenesten Leder Sør- Trøndelag 110- sentral Leder Administrasjon TRONDHEIM: Trondheim, Malvik, Klæbu (Stab, Gruppeledere, tilsynspersonell) TRONDHEIM: Trondheim, klæbu (Stab, Innsatsstyrke heltid) TRONDHEIM: (Stab, feiere) Malvik (Feiere) Trondheim: (Stab, vaktledere, operatører) Trondheim: (Stab) Klæbu (Feiere) SØR: Oppdal, Rennebu (Tilsynspersonell) SØR: Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal Stasjonsleder, Innsatsstyrke deltid: (Oppdal, Berkåk, Sokndal, Støren, Singsaas, Budal) SØR: Oppdal, Rennebu (Feiermester, Feiere) MELHUS: Melhus, Midtre Gauldal (Tilsynspersonell) MELHUS: Melhus, Midtre Gauldal, Malvik Stasjonsleder, innsatsstyrke deltid (Lundamo, Gåsbakken, Melhus, Korsvegen, Hommelvik) MELHUS: Melhus, Midtre Gauldal (Feiermester, Feiere) FOSEN: (Tilsynspersonell) FOSEN: Stasjonsleder, Innsatsstyrke deltid: (Rissa, Stjørna, Stdsbygd, Leksvik, Vanvikan) FOSEN (Feiermester, Feiere) 19

20 VI. PERSONAL OG ADMINISTRATIVE FORHOLD 6.1 Virksomhetsoverdragelse Arbeidsmiljølovens kapittel 16 beskriver arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Hovedpunktet her med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår er at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til den nye arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Arbeidstakernes rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon, overføres til ny arbeidsgiver. Utdrag fra arbeidsmiljøloven: Reservasjonsrett mv. (1) Arbeidstaker kan motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver. (2) Arbeidstaker som motsetter seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver, må skriftlig underrette tidligere arbeidsgiver om dette innen den frist denne har fastsatt. Fristen kan ikke være kortere enn 14 dager etter at informasjon etter 16-6 er gitt. (3) Arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder de siste to år før overdragelsestidspunktet, og som gjør gjeldende reservasjonsrett etter denne paragraf, har fortrinnsrett til ny ansettelse hos tidligere arbeidsgiver i ett år fra overdragelsestidspunktet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstaker ikke er kvalifisert for. Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt Vern mot oppsigelse (1) Overdragelse av virksomhet til annen arbeidsgiver er ikke i seg selv grunn for oppsigelse eller avskjed fra tidligere eller ny arbeidsgiver. (2) Dersom arbeidsavtale eller arbeidsforhold opphører fordi skifte av arbeidsgiver medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene til skade for arbeidstaker, anses opphøret som en følge av arbeidsgivers forhold Informasjon og drøfting med tillitsvalgte (1) Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. (2) Det skal gis særskilt informasjon om: a) grunnen til overdragelsen, 20

21 b) fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, c) de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, d) endringer i tariffavtaleforhold, e) planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, f) reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. (3) Dersom tidligere eller ny arbeidsgiver planlegger tiltak overfor arbeidstakerne, skal dette så tidlig som mulig drøftes med tillitsvalgte med sikte på å oppnå en avtale Informasjon til arbeidstakerne Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere de berørte arbeidstakere om overdragelse som nevnt i Det skal gis særskilt informasjon om forhold nevnt i 16-5 andre ledd bokstavene a til f Representasjon (1) Hvis virksomheten bevarer sin uavhengighet, skal de tillitsvalgte som berøres av overdragelse som nevnt i 16-1, beholde sin rettsstilling og funksjon. (2) Hvis virksomheten ikke bevarer sin uavhengighet, skal de overførte arbeidstakere som var representert før overdragelsen, fortsatt være representert på en egnet måte fram til nyvalg kan finne sted. 21

22 6.2 Oversikt over lønnsforhold og vaktordning i de ulike kommunene/brannstasjonene med deltidsmannskaper. Kommune (stasjon) Stilling Stillings prosent Lønn Lommevarsler (min fra ) Malvik Brannkonstabel/ 2,0/2, røykdykker Malvik Utrykningsleder/ 2,0/2, røykdykker Vaktordning Malvik: Dreiende vakt med minimum 4 personer pr vaktlag. Rissa Brannkonstabel/ 2,0/2, røykdykker Rissa Utrykningsleder/ 2,0/2, røykdykker Vaktordning Rissa: Dreiende vakt med minimum 4 personer pr vaktlag. Vaktordning Stadsbygd: Generell beredskap 10 personer Vaktordning Stjørna: Generell beredskap 12 personer Leksvik Brannkonstabel/ 2,0/2, røykdykker Leksvik Utrykningsleder/ 2,0/2, røykdykker Vaktordning Leksvik: Generell beredskap med dreiende vakt i sommerperioden. Vaktordning Vanvikan: Generell beredskap Oppdal Brannkonstabel/ 2,0/2, røykdykker Oppdal Utrykningsleder/ 2,0/2, røykdykker Vaktordning Oppdal: Dreiende ukentlig vakt med minimum 4 personer pr vaktlag. Vaktskifte mandag kl Det er egen vaktturnus for jul og påske. Rennebu Brannkonstabel/ 1,5 (*2,0/2,5) røykdykker Rennebu Utrykningsleder/ 1,5 (*2,0/2,5) røykdykker Vaktordning Rennebu: Generell beredskap, samt vaktordning spesielle helger og høytidsdager. 4 på vakt fra fredag kl 1600 til mandag kl 0800/ dagen før helligdag kl 1600 til 0800 påfølgende virkedag. Melhus Brannkonstabel/ 2,0/2, røykdykker Melhus Utrykningsleder/ 2,0/2, røykdykker Stasjon 1: Vaktordning Melhus: Dreiende vakt med minimum 4 personer pr vaktlag. Stasjon 2: Vaktordning Lundamo: Generell beredskap Stasjon 3:Vaktordning Hølonda som består av Korsvegen og Gåsbakken: Generell beredskap Midtre Brannkonstabel/ 2,0/2, Gauldal røykdykker Midtre Gauldal Utrykningsleder/ røykdykker 2,0/2, Stasjon 4: Vaktordning Støren: Vaktordning med 2 personer på helg. Fredag kl mandag kl Stasjon 5: Vaktordning Singsås: Generell beredskap Stasjon 6: Vaktordning Budal: Generell beredskap. + 2 personer hver 14 dag jobber 2 timer hver med kontroll av utstyr Stasjon 7: Vaktordning Soknedal: Generell beredskap *Rennebu får i henhold til ny brannordning endret sin stillingsprosent til 2,0/2,5% Deltidsansatte i GBR har i dag samme stillingsprosent som i TBRT, men lønna utbetales etter innrapportering på timelister og ikke fast slik som hos TBRT. Ulikheter i lønn mellom de ulike selskapene vil ikke bli utlignet i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. 22

23 Feiere: GBR: GBR har feierformann og tre feiere. Disse avlønnes med henholdsvis kr ,-, ,-, og ,- TBRT: Kommunene Klæbu, Rissa Leksvik og Malvik har til sammen 5 feiere. Disse lønnes i henhold til følgende tabell: Mesterbrev ,- Feier med fagbrev ,- Ufaglærte som utfører feieroppgaver Lønnes som ufaglært Lærling I henhold til prosentsats I tillegg har vi i Oppdal 1 feierlærling som avlønnes etter prosentsats og 1 feier som avlønnes med kr ,- som følge av tidligere virksomhetsoverdragelse. Ulikheter i lønn mellom de ulike selskapene vil ikke bli utlignet i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Det pågår en prosess med mulig sammenslåing av TBRT IKS og Trondheim kommunale feiervesen. Denne sammenslåingen vil foregå tidligst Avklaring med tanke på lokale særavtaler og andre avtaler Fra GBR: Ved utrykning kompenseres det kjøregodtgjørelse for minimum 7 km til brannstasjonen. De som bor lenger unna får også kjøregodtgjort reel avstand. Hjemreise kompenseres ikke. Ved utrykninger i hovedarbeidstid får de som ønsker det utbetalt tapt arbeidsfortjeneste i stedet for fast lønn. Ved kurs på dagtid kompenseres det med ordinær lønn som brannkonstabel/utrykningsleder. Ved grunnkurs på kveld godtgjøres ordinær lønn som brannkonstabel. Ikke kveld/natt tillegg. Overordnet vakt: timelønna for alle som går overordnet vakt er basert på årslønn for den av avdelingslederne, leder forebyggende eller leder beredskap, som har høyest årslønn til enhver tid. (Ref. lokal særavtale). Deltidsansatte brannkonstabler får fagarbeider på topp uansett ansiennitet. Ansipitert ansiennitet. Godtgjørelse for undervisningsarbeid: 23

24 Deltidsansatt personell som utfører undervisningsarbeid eller er hjelpeinstruktør, i forbindelse med intern opplæring, lønnes med timelønn pluss følgende tillegg; Tillegg for undervisning/instruksjon 150,- kroner per. time. Tillegg for hjelpeinstruktør 90,- kroner per time. Som en prøveordning for et år innføres også følgende; Deltidsansatt personell som utfører undervisningsarbeid eller er hjelpeinstruktør, til kurs som selges eksternt uten tap, lønnes med timelønn pluss følgende tillegg; Tillegg for undervisning/instruksjon 300,- kroner per. time. Tillegg for hjelpeinstruktør 180,- kroner per time. GBR vil etter sammenslåing inngå i lokal særavtale for TBRT IKS. Dette vil i noen sammenhenger medføre andre avtaler for ansatte enn de hadde i GBR. Eksempel vil tapt arbeidsfortjeneste i TBRT IKS bli avgrenset opp tilsvarende brannmester lønn på topp. Disse ulikhetene i avtaler må inngå som personlige avtaler/ordninger med dem som er ansatt ved overføring. 6.4 Kortfattet status GBR Personell GBR. Personell bemanningen i GBR er for tiden i henhold til gjeldene brannordning. Fordelt på de ulike avdelingene gir det følgende fordelig: Brannsjef/administrasjon: Brannsjef 1 person i 100% stilling (Budsjettmessig: 75% brannsjef og 25% leder feiervesen) Renholder 1 person innleid på timesbasis Forebyggende avdeling: Leder forebyggende 1 person i 100% stilling (Budsjettmessig: 50% leder forebyggende, 50% leder feiervesen) Branninspektør 2 personer i 100% stilling Feierforman 1 person i 100% stilling Feier 3 personer i 100% stilling Det finnes også hjemmel for 2 lærlinger. (1 pr år) Melhus: Innbyggertall på i begge kommunene. 2,1 stilling forebyggende virksomhet. 0,1 stilling kompenseres med bruk av forebyggendegruppe i beredskap. Beredskap: Leder beredskap 1 person i 100% stilling Overordnet vakt 4 personer Utrykningsleder 15 personer i 2,0/2,5% stilling Brannkonstabel 66 personer i 2,0/2,5% stilling 24

25 6.4.2 Vaktordning Overordnet vakt Overordnet vakt dekkes 4 personer i dreiende ukesvakt. Tre av disse, brannsjef og avdelingsledere, har vakta tillagt i sin stilling. Den fjerde har vakta i 2 % deltidsstilling i tillegg til sin hovedjobb som branninspektør. Det vurderes gjort endringer i dette hos GBR i løpet av april/mai Fordeling av ansatte i henhold til brannordning Melhus Stasjon 1: Melhus: 4 utrykningsledere og 12 brannkonstabler Stasjon 2: Lundamo: 1 utrykningsleder og 8 brannkonstabler Stasjon 3: Hølonda består av Korsvegen og Gåsbakken brannstasjoner: 2 utrykningsledere 1 pr stasjon og 12 brannkonstabler hvorav 4 er på Gåsbakken og 8 ved Korsvegen Fordeling av ansatte i henhold til brannordning Midtre Gauldal Stasjon 4: Støren: 4 utrykningsledere og 9 brannkonstabler Stasjon 5: Singsås: 1 utrykningsledere og 9 brannkonstabler Stasjon 6: Budal: 1 utrykningsledere og 9 brannkonstabler Stasjon 7: Soknedal: 1 utrykningsledere og 7 brannkonstabler Brannordningen sier at Lundamo, Støren og Soknedal til sammen skal ha 32 ansatte Administrativ drift (HMS, BHT, Personaltjeneste, IKT) GBR kjøper personaltjeneste fra Melhus kommune, og økonomi- og regnskapstjenester fra eksterne aktører Bedriftshelsetjeneste. GBR er tilknyttet MidtNor BHT som har kontor på Støren. TBRT IKS benytter allerede MidtNor BHT i Oppdal og Rennebu kommune. 6.5 Kortfattet status TBRT IKS TBRT IKS har pr deltidsstyrker i følgende kommuner: Malvik, Oppdal, Rennebu, Rissa og Leksvik Lønnsforhold for deltidsmannskapene i TBRT IKS 25

26 Avlønning av deltidsmannskapene i TBRT IKS gjøres med de satser som beskrives i lokal særavtale, SFS 2404 og HTA. I tillegg økte utrykningslederne med kr 5000,- i lokalt lønnsoppgjør Ansettelse Deltidsmannskapene ansettes og lønnes som fagarbeider kr ,-. Deltidsansatte brannkonstabler får fagarbeider på topp uansett ansiennitet. 6.6 Rammer for et felles IKS Administrativ drift GBR vil etter inngåelse i IKS èt få støttefunksjoner levert fra TBRT IKS på en rekke områder. Personal og vernetjeneste (tilsettinger, vernerunder etc.) Utlønning Økonomi (fakturering og innkjøp) Håndtering av publikumshenvendelser (sentralbord) Serving av røykdykkerutstyr og sambandsutstyr Vedlikehold og reparasjoner av kjøretøy og brannmateriell Øvelses- og kursledelse Dette medfører flere/økte arbeidsoppgaver for TBRT IKS sine stabsfunksjoner. Ressurser som GBR i dag bruker til støttefunksjoner forutsettes tilføres TBRT IKS stabsfunksjoner Standard og teknisk utrustning av Brannstasjoner Utredningen forutsetter at forutsetningene lagt til grunn av selskapsavtalen følges. Dette betyr at det ikke tas høyde for oppgraderinger knyttet til HMS-avvik, innen selskapets driftsramme. 6.7 Personellmessige konsekvenser Stillingene som brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende i GBR blir overtallig. Det samme blir funksjonene som overordnet vakt i GBR. Stillingene som brannkonstabel, utrykningsleder, feier, feierformann og branninspektør forblir uforandret. Det er kun stillinger som blir endret som blir omtalt i rapporten. I tillegg er det flere stillinger som vil få endret arbeidsmengde Brannsjef GBR Brannsjefen i GBR har i dag i tillegg til sin rolle som brannsjef overordnet vakt. Begge disse funksjonene vil bli overtallige i en sammenslåingsprosess. TBRT IKS ønsker å tilby brannsjefen i GBR stilling som Stasjonsleder Midt (stasjonert på Melhus) og stilling som utrykningsleder med dreiende vakt ved Melhus brannstasjon. Som en personlig ordning: beholde eksisterende stillingskode 7003 som gir aldersgrense 60 år og lønnsdifferanse som IKS tilleggslønn Leder beredskap GBR Leder beredskap i GBR har i dag i tillegg til sin rolle som leder beredskap overordnet vakt. Begge disse funksjonene vil bli overtallige i en sammenslåingsprosess. TBRT IKS ønsker å tilby leder beredskap i GBR stilling som Stasjonsleder Sør (stasjonert på Støren, på Oppdal og i Rennebu) og stilling som utrykningsleder med dreiende vakt ved Støren brannstasjon. Som en personlig ordning: beholde eksisterende stillingskode 7003 som gir aldersgrense 60 år, og lønnsdifferanse som IKS tilleggslønn. Dette blir tidligst avklart hos GBR i slutten av april. Stasjonsleder Sør er en stilling som allerede eksisterer i selskapet i 70% stilling i beredskapsavdelingen. Eksisterende stilling blir økt til 100% stilling. 26

27 6.7.3 Leder forebyggende GBR Leder forebyggende i GBR har i dag i tillegg til sin rolle som leder forebyggende overordnet vakt. Begge disse funksjonene vil bli overtallige i en sammenslåingsprosess. TBRT IKS ønsker å tilby leder forebyggende i GBR stilling som Gruppeleder ved forebyggende avdeling (stasjonert på Støren/Oppdal/Rennebu) Som en personlig ordning: lønnsdifferanse IKS tilleggslønn Overordnet vakt GBR I og med at det er fire personer med overordnet vakt i GBR vil også en branninspektør ved forebyggende avdeling i GBR bli overtallig i rollen som overordnet vakt. Han vil få tilbudt stilling som utrykningsleder med dreiende vakt ved Melhus brannstasjon (i tillegg til sin uforandrede stilling ved forebyggende avdeling) Utrykningsleder Melhus Når brannsjef og branninspektør tilbys rolle som utrykningsleder Melhus blir en av dagens utrykningsledere overtallig. (Den andre går av for aldersgrense ved årsskiftet ). Vedkommende tilbys rollen som røykdykkerleder. Som personlig ordning: lønnsdifferanse som IKS tilleggslønn Andre forhold Resterende ressurser må tilføres TBRT IKS for å dekke deler av brannsjef, leder beredskap, leder forebyggende og administrative tjenester. 6.8 Matrise for stillingshjemler 27

28 VII. Kompetansebehov Gauldal brann- og redningstjeneste IKS (GBR) 7.1 Bakgrunn Formalkravene til kompetanse i brannvesenet er gitt i Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Forskriftens veiledning gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og skal bidra til at kommunene skal kunne organisere og dimensjonere brannvesen i henhold til lov og forskrift. 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Som hovedregel har kommunen ansvaret for at alt personell i brannvesenet har tilfredsstillende kvalifikasjoner. Det bør også finnes planer for hvordan kommunen skal nå dette målet. 7-3 Brannkonstabel Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Når det gjelder opplæring av deltidspersonell, er det utarbeidet et desentralisert utdanningsopplegg for grunnkurset. Utdanningsopplegget gjennomføres i den enkelte kommune/region og det er en kombinasjon av selvstudium, kveldsundervisning, lørdagssamlinger og en avsluttende praksisuke. Det forutsettes at det er gjennomført Nettbasert kurs i brannvern ved Norges brannskole, samt systematisk internopplæring i brannvesenet før opptak til grunnkurs deltid. 7-4 Feiersvenn Feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skal utføres av personell som innehar svennebrev i feiefag eller tilsvarende kvalifikasjoner. 7-6 Forebyggende personell Forebyggende personell skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller yrkesutdanning for brannkonstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn I, eller fagutdanning som feiersvenn. 7-7 Utrykningsleder Utrykningsledere skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel samt beredskapsutdanning trinn I og II. For utrykningsleder i deltidsbrannvesen kreves ikke beredskapsutdanning trinn II. 28

29 8-5. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. juli Kravet om opplæring og kompetanse i kapittel 7 for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling som ikke er overbefal trer i kraft 1. januar Kravene i 7-3 og 7-7 når det gjelder henholdsvis konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling må være oppfylt innen 31. desember Inntil utdanningen er gjennomført i henhold til 7-3 og 7-7 gjelder følgende: 1. Konstabel i deltidsstilling skal i første tjenesteår gjennomgå en grunnopplæring i eget eller annet brannvesen. Grunnopplæringen skal omfatte detaljert innføring i alle de funksjoner som er aktuelle for konstabelen i deltidsstilling i det brannvesen disse skal tjenestegjøre. Grunnopplæringen skal også omfatte faremomenter i tjenesten og aktuelle vernetiltak, orientering om brannvesenets organisasjon og da særlig om eget brannvesen. 2. Utrykningsleder i deltidsstilling skal ha opplæring som konstabel i deltidsstilling og minst ha Norges brannskoles nettbaserte kurs i brannvern Kravet i 7-3 og 7-7 gjelder allikevel ikke for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling født før 1. januar 1957 og med lang praksis i brannvesen. For disse gjelder kompetansekravet i 3. ledd punkt 1. og 2. 29

30 7.2 Kompetansebehov (kurs) GBR per Det er foretatt en gjennomgang av kompetansebehovet til GBR per Det er tatt utgangspunkt i hva som må til for å kunne tilfredsstille kravene i dimensjoneringsforskriften for henholdsvis brannkonstabel og utrykningsleder deltid. Kompetansebehov iht dimensjoneringsforskriften GBR per Kurstype Brannkonstabel Utrykningsleder Sum antall Nettbasert kurs i brannvern Systematisk internopplæring Grunnkurs for brannkonstabel deltid Beredskapsutdanning trinn Utdanning av feiere 0 Utdanning av forebyggende personell 0 Øvrige kompetansebehov (kurs) GBR per Kurstype Sum antall Merknad Røykdykker 1 Det antas å være bare en person som mangler røykdykkerutdanning iht ny brannordning. Behovet er såpass lite at det er derfor ikke tatt med i oversikten Kjemikaliedykker 12 Antallet er avhengig av endelig brannordning. Foreslått 12 på Støren. Uklart om det i tillegg skal være 4 på Lundamo. Førerkort klasse C (lastebil) Kompetansebevis utrykningskjøring kode Rest etter kompetanseheving i Rest etter kompetanseheving i

31 7.3 Kostnader ved kompetanseheving (kurs) Det er foretatt en beregning av kostnadene forbundet med å nå kravet i dimensjoneringsforskriften og det øvrige kompetansebehovet. Det er benyttet erfaringstall fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) til stipulering av kostnader i forbindelse med avlønning av kursdeltakere og instruktører, kostnader til reise og kost, samt kostnader til diverse kursmateriell. Det kan være en liten usikkerhet knyttet til tallene da det til en viss grad er benyttet gjennomsnittsberegninger i forhold til at det er variabler på avlønning, kost og reise i henhold til Lokal særavtale for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS av Norges brannskole tildeler hvert år et antall deltidskurs hvor det gis tilskudd til gjennomføringen. Dette har beløpt seg til ca kr for gjennomføring av samlinger til grunnkurs deltid, samt ca kr til gjennomføring av praksisuke. Det er en tilsvarende ordning for tilskudd til gjennomføring av beredskapsutdanning trinn 1 deltid. Det har de siste årene vært tildelt kun 16 grunnkurs og 1 beredskapsutdanning trinn 1 på landsbasis. TBRT har søkt om kurs hvert år de siste årene, men har ikke blitt tildelt kurs. TBRT startet med bakgrunn i dette to grunnkurs deltid (Rissa/Leksvik og Oppdal/Rennebu) høsten 2012, med kursavslutning våren Det vil bli gjennomført to tilsvarende kurs med oppstart høsten Alle disse kursene er finansiert lokalt med bakgrunn i manglende tildeling. Beregningene nedenfor tar derfor utgangspunkt i at kursene må gjennomføres og finansieres fullt ut lokalt. Dersom det skulle komme tildeling fra Norges brannskole, vil da denne summen komme til fratrekk. 31

32 Kostnader kompetansebehov (kurs) iht dimensjoneringsforskriften GBR per Kurstype iht dimensjoneringsforskriften Antall kurs Pris per kurs (fast+variabel kostnad) Sum Grunnkurs for brannkonstabel deltid (maks 20 deltakere per kurs) Grunnkurs for brannkonstabel deltid (16 deltakere) Beredskapsutdanning trinn 1 (18 deltakere) 2 Kr Kr Kr Kr Kr Kr SUM Kr Kostnader øvrige kompetansebehov (kurs) GBR per Øvrige kompetansebehov Antall kurs Pris per kurs (fast+variabel kostnad) Sum Røykdykker 40 timer 0 Så lite avvik at det ikke er beregnet (1 deltaker) - Kjemikaliedykker nivå 2 (innsats med kjemikaliedrakt). Lønn 12 deltakere i 4 dager. Kursavgift forutsettes dekt av Sør-Trøndelag IUA. 1 Kr Kr Førerkort klasse C (lastebil). Lønn og reise + fast kurspris per deltaker (1 stk) Kompetansebevis utrykningskjøring kode 160. Lønn og reise + fast kurspris per deltaker (3 stk) 1 delt 3 delt Kr Kr Kr Kr SUM Kr

33 Total kostnad for kompetansebehov (kurs) GBR per Kurstype Sum Opplæring iht dimensjoneringsforskriften Kr Øvrige kompetansebehov Kr SUM Kr Det må i tillegg til det beregnede kompetansebehovet påregnes noe naturlig variasjon i forhold til fortløpende avgang/utskifting av mannskaper som igjen kan påvirke kompetansebehovet og kostnader knyttet til dette. Dette er variasjoner som er uavhengig av organisatorisk tilknytning for GBR. 33