I. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning for regionen Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal kommuner Utkast pr

2 <Innholdsfortegnelse 2 I. Innholdsfortegnelse I. INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 II. INNLEDNING... 3 III. SAMMENDRAG... 4 IV. BEGREP OG DEFINISJONER... 7 V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN HENSIKT METODE AVGRENSNING LOVER OG FORSKRIFTER BRANNVESENETS OPPGAVER OG TJENESTENS INNHOLD NASJONALE MÅL TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS (TBRT) GAULDAL BRANN OG REDNING IKS (GBR) ROS-ANALYSE GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING VI. EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING EKSISTERENDE BRANNORDNINGER OG TIDLIGERE VEDTAK BRANNSTASJONSSTRUKTUR OG MANNSKAPSSITUASJON I HENHOLD TIL GJELDENDE BRANNORDNING TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS GAULDAL BRANN OG REDNING IKS VURDERING AV DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID I REGIONEN STERKE SIDER VED DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID UTFORDRINGER VED DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID VURDERING AV DAGENS BEREDSKAPSSITUASJON STERKE SIDER VED DAGENS BEREDSKAPSARBEID UTFORDRINGER VED DAGENS BEREDSKAPSARBEID VURDERING AV SELSKAPENES KOMPETANSE VII. FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING FOREBYGGENDE VIRKSOMHET FEIETJENESTEN BEREDSKAP VIII. KONSEKVENSER OPERATIVE OG STRATEGISKE KONSEKVENSER ØKONOMISKE KONSEKVENSER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2

3 INNLEDNING 3 II. INNLEDNING Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre kommuner, jf. brann- og eksplosjonsvernlovens 9, 10, og 11. Dokumentasjonen av brannvesenet benevnes vanligvis Brannordning. Dokumentasjonen skal omfattes og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I august 2012 ble det besluttet at Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Gauldal brannog redning IKS skal utrede mulighetene for samarbeid/sammenslåing. Det ble satt ned arbeidsgrupper som fikk i oppgave å legge frem en samlet ROS og brannordning for Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. Dette dokumentet sammenfatter arbeidsgruppens forslag til brannordning for regionen. 3

4 SAMMENDRAG 4 III. SAMMENDRAG Brannordningen er utarbeidet med utgangspunkt i regionens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordningen beskriver organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endring i fokus og strategisk tenkning. Det finnes en rekke styrende dokumenter som tar for seg overordnede myndigheters føringer og minstekrav for dimensjonering av brannvesenet. Kapittel V i brannordningen oppsummerer hovedpunktene i de viktigste nasjonale, lokale og regionale dokumenter. Kapittel VI beskriver hvilke eksisterende brannordninger som er vedtatt i eierkommunene. Her vurderes også i hvilken grad den eksisterende organiseringen og dimensjoneringen er tilpasset å møte fremtidens krav og risikobilde. I kapittel VII foreslås den nye utformingen av brannvesenet. Dokumentets siste kapittel redegjør for økonomiske og brannfaglige konsekvenser ved den nye brannordningen. Arbeidsgruppen foreslår: 1. Forebyggende: Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk Brannmestere og informasjonsrådg. Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter og brannverninformasjon (forebyggendeforskriften) 26* (1 pr innbyggere inkl studenter) Ingeniører Saksbehandling: 4 (som i TBRT i dag) Farlig stoff Fyrverkeri Arrangementer, overnatting på skoler o.l Tunneler Byggesakstilsyn Bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i bolig Bålbrenning Fakkeltog Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggesaker Evaluering av branner (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om farlig stoff, forskrift om eksplosiv vare med mer.) Ingeniør/ Brannmester Brannmester Avdelingsleder Sum Forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) Forebyggende arbeid overfor landbruk og fritidsbebyggelse i regionen. Dimensjoneringsforskriften krever 1 årsverk avdelingsleder i hel stilling 2 (behovet er større, men dette antallet er i tråd med allerede vedtatt i brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu) X (avhengig av kommunenes og styrets forventning) *Merk at befolkningstall fra 2012 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til fremtidig befolkningsvekst leder

5 SAMMENDRAG 5 2. Beredskap: Mannskapsbil Høyderedskap Tankvogn Andre enheter Fartøyer Total Kjøretøy Pers Kjøret øy Pers Kjøretøy Per s Kjøretøy Pe rs Enhet Pe rs pers Sandmoen Sentrum (sjøsp.bil) 1( AK ) 2 7 3(småbåter) Sluppen Brigade 1 5 leder Ranheim Hommelvik 1 m/ større vanntank Melhus Korsvegen 1 m/ større 8 vanntank Gåsbakken 1 mindre slokke- 5 enhet Lundamo 1 1 overflatered nings utstyr Støren 1 1 sjåfør + vaktl i høytid og ferie Singsås 1 1 IUA+ skogbr 1 båt på henger 1 slokkeenhet 8 Budal 1 slokkeenhet 8 Soknedal 1 8 Berkåk 1 m/ større vanntank 10 Vaktla g i høytid og ferie 1 mindre slokkeenhet Oppdal mindre slokkeenhet Stjørna Rissa båt på 16 henger Stadsbygd 1 8 Vanvikan Leksvik 1 V.lag v 1 16 ferie Sum (16h/1 7d) 4 4 (3h/1d) (22 h/ 187 d) Sum personell minimum på kasernert vakt 22 Sum personell pr brigade normal (heltid) 30 Sum personell beredskap heltid 120 Sum personell minimum på dreiende vakt (deltid) 17 Sum personell beredskap deltid 187 5

6 SAMMENDRAG 6 3. Feietjeneste: Kommune Antallet skorsteiner Årsverk innen feietjenesten Trondheim lærlinger+4 merkantile Malvik Klæbu Rissa ,6 Leksvik ,4 Melhus Midtre Gauldal Rennebu Tjenesten kjøpes av TKF Oppdal lærling Merk at det etter sammenslåing til en felles feietjeneste i regionen vil være nødvendig med en grundigere vurdering av status og behov for fremtiden. Det vurderes å være behov for styrking av administrasjon/saksbehandling for å ivareta den store saksmengden. Dersom det konkluderes med at det er behov for styrking av myndighetsutøvelsen, må det legges frem en egen sak for politisk behandling i de berørte kommuner. 6

7 BEGREP OG DEFINISJONER 7 IV. BEGREP OG DEFINISJONER Risiko: Sårbarhet: ROS: Akseptkriterium: Beredskap: Brannvernregion: Deltidspersonell: Heltidspersonell: Innsatsstyrke: Innsatstid: Kasernert vakt: Overordnet vakt: Særskilt brannobjekt: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en brann eller annen uønsket hendelse. Sårbarhet brukes for å beskrive den evnen et system har til å motstå påkjenning/stressbelastning. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvenser av disse. Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjon. Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor 7

8 BEGREP OG DEFINISJONER 8 Tettsted: Innsatsplikt: Bistandsplikt: Brannordning: brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Organisasjonens plikt til å yte innsats der det er bestemt i lov eller vedtak. Videre yte innsats ved definerte hendelser hvor beredskapen skal ha innsatsplaner, være bemannet, inneha kompetanse, være øvd og ha egnet utstyr for å løse oppdraget. Plikt til, etter anmodning, å yte bistand i akuttsituasjoner Med tilgjengelige ressurser. Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning. 8

9 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Hensikt V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Hensikten med brannordningen, er med utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal utarbeidet i , å beskrive organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningstjenesten i brannvernregionen. Brannordningen skal dokumentere at kommunenes plikter til drift av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften er oppfylt. 5.2 Metode Brannordningen er utarbeidet med representasjon fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Gauldal brann- og redning IKS. Begge selskapene har inngått i en sentral arbeidsgruppe som har utarbeidet og vurdert løsningene i felleskap. Den sentrale arbeidsgruppen har etablert egne referansegrupper som har gjennomarbeidet forslag og løsninger innenfor den operative og forebyggende virksomheten til TBRT IKS. I tillegg har det vært arbeidsprosesser internt i de to brannvesenene. Brannordningen i Trondheim, Malvik og Klæbu samt Rissa og Leksvik er nylig vedtatt, og har derfor ikke vært gjenstand for så grundig vurdering som øvrige kommuner. Revideringen av risiko- og sårbarhetsanalysen har imidlertid vist enkelte endringer i risikobilde, som igjen har medført behov for vurdering i brannordningsprosessen. Brannordningsprosessen kan deles inn i tre deler. Den første er fremskaffelse av dokumentasjon som er førende for dimensjoneringen av brannvesenet, herunder lovverk, Stortingsmeldinger og kommunale vedtak. Den andre delen omfatter vurdering av dagens organisering og dimensjonering, og i hvilken grad den har sterke og svake sider sett opp mot erfaringer og funnene i den nye risiko- og sårbarhetsanalysen. Prosessens tredje del innebærer å utforme et forslag til fremtidig brannordning, samt å vurdere hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil innebære. 5.3 Avgrensning Brannordningen omfatter brann- og redningstjenestens ivaretakelse av forbyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brannordningen beskriver ikke Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA), Sør-Trøndelag 110-sentral eller administrative støttefunksjoner. 9

10 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Lover og forskrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni 2000: I lovens kapittel 3 er det angitt hva som er kommunes plikter og fullmakter. Her er det bl.a. angitt at kommunen skal sørge for drift av brannvesenet ut fra ROS-analyse i kommunen, slik at brannvesenet kan ivareta oppgavene etter loven på en effektiv og sikker måte. Oppgavene er angitt i 11. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 (med tilhørende veiledning) Forskriften har til formål å sikre at kommunene er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgavene i loven blir utført tilfredsstillende. Dimensjoneringsforskriften beskriver krav til kompetanse både innen forebyggende- og beredskapsoppgaver. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor, jf. dimensjoneringsforskriftens 7-1. I tillegg er det i detalj beskrevet krav til kompetanse for den enkelte funksjon eller stilling. 5.5 Brannvesenets oppgaver og tjenestens innhold Lovpålagte oppgaver Brann og eksplosjonsvernloven fastsetter kommunens plikter og fullmakter. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Brannvesenet skal iht. brann og eksplosjonsvernloven 11: A. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. B. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. C. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. D. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. E. Være innsatsstyrke ved brann. F. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. G. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. H. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 10

11 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Nasjonale mål Regjeringen har i Stortingsmelding nr 35 ( ) Brannsikkerhet - fastsatt følgende nasjonale mål: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Som et ledd i arbeidet mot målet om færre omkomne i brann har regjeringen satt ned et utvalg for å gjennomgå brannsikkerheten til særskilte risikogrupper. Utvalgets innstilling fremgår av NOU 2012:4 Trygg hjemme. Utvalget signaliserer at Norges brannvesen må foreta en vesenlig dreining av ressursbruken over mot det forebyggende brannvernarbeidet. 5.6 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i 2008, i medhold av lov om interkommunale selskaper. Deltakere i selskapet er kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Rennebu og Oppdal som sammen utgjør en brannvernregion. Samarbeidet skal sikre et tilfredsstillende nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerkommunene. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse, sikring av de verdiene hver kommune legger inn i fellesskapet, billigere felles løsninger, tett kontakt med folk og myndigheter lokalt samt tilstrekkelig kommunal styring og kontroll (ref. Selskapsavtalen for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS). TBRTs visjon er at ingen skal omkomme i brann. 5.7 Gauldal brann og redning IKS (GBR) Gauldal Brann og Redning IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i 2005, i medhold av lov om interkommunale selskaper. Deltakere i selskapet er kommunene Melhus og Midtre Gauldal, som sammen utgjør en brannvernregion. Samarbeidet sikrer et tilfredsstillende nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerkommunene. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å ivareta de krav som brannlovgivningen pålegger kommunene, herunder overholdelse av brannordning, oljevernberedskap, brannslukking, redningstjeneste, brannforebyggende arbeid og feiing og 11

12 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 12 tilsyn med fyringsanlegg. Selskapet skal videre utføre servicetjenester, være et moderne brann- og redningsvesen i utvikling, ivareta personell, materiell, utstyr og lokaler og dokumentere at forpliktelsene følges opp.(ref. Selskapsavtalen for Gauldal Brann og Redning IKS). 5.8 ROS-analyse Grunnlag for dimensjonering I brann- og eksplosjonsvernloven 9, 2. ledd, er det angitt at: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for kommunenes dimensjonering av brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Risiko kan angis som den fare uønskede hendelser representerer, og sårbarhet som et utrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. ROS-analysen for Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal kommuner gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter. Det er foretatt en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og eksplosjoner i ulike bygningstyper og anlegg, samt vurdert ulike akutte ulykker (jf. brannlovens 11, f) som brann- og redningstjenesten kan bli stilt overfor. Kartleggingen er gjennomført ut fra den kjennskap brannvesenet har pr. dato. I følge analyseresultatene innebærer følgende høy risiko: Følgende hendelser antas å kunne opptre oftere enn 50 år og har høyest konsekvens innenfor kategoriene brann og ulykker: Risikomatrisen viser at en brann i verneverdig bebyggelse/tett trehusbebyggelse og i salgslokaler vil kunne føre til store materielle ødeleggelser, mens en brann i gårder og i forsamlingslokaler vil kunne føre til tap av flere enn 4 menneskeliv. Dette er vurdert til å være branner som kan ha katastrofal konsekvens. Når det gjelder ulykker generelt er trafikkulykker og omkomne i vann og elv vurdert til at 2-4 menneskeliv kan gå tapt, mens ulykker med farlig stoff kan medføre store miljømessige konsekvenser. Nedenfor beskrives de hendelser som antas kan opptre sjeldnere enn 50 år: Risikomatrisen viser at en brann i fredet bebyggelse kan få katastrofal konsekvens. Det kan bety totalskade. Brann i samfunnsviktige funksjoner kan også medføre store materielle ødeleggelser og brann i forbindelse med transport av farlig gods på vei og jernbane, lagring av farlig stoff og eksplosiver og midlertidige arrangement kan medføre tap av flere enn 4 menneskeliv. Flere enn 4 menneskeliv kan gå tapt ved følgende ulykker: o Større leirskred o Snøras o Større havari eller flyulykke o Stor ulykke med mange omkomne i offentlig transport 12

13 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 13 o Dambrudd De tre sistnevnte er også vurdert til også å gi store materielle ødeleggelser. Ut i fra risikomatrisen er det de brannene som kan skje oftere enn 50 år med katastrofal konsekvens, som har høyest risiko og derav må prioriteres høyest i brann- og redningstjenestens arbeid. I analysen er risikoen for ulykker også beskrevet i risikomatrise, og oppsummert tilsvarende som for branner. Det bemerkes at brann- og redningstjenesten ikke har det samme primæransvaret her som innenfor brannvern. Det kan likevel nevnes at trafikkulykker generelt, utpeker seg med høyest risiko sammen med omkomne i vann og elv. Ved et snøras kan det være sannsynlig at det omkommer mer enn 4 personer, men et så omfattende ras er vurdert til ikke å inntreffe oftere enn 50 år. Større leirskred og dambrudd er ut i fra statistikk og erfaring vurdert å skje sjeldent, men slike ulykker kan likevel være så omfattende at det medfører tap av mange liv. Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den hovedsakelig fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Det er imidlertid viktig at det ved dimensjonering av brann- og redningstjenesten også tas hensyn til håndtering av de mer hyppig forekommende hendelsene med mindre konsekvens, og eventuell samtidighet (parallelle hendelser). ROS-analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunene selv. Trondheim kommune har i Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim angitt et særskilt mål (akseptkriterium) for brannvernarbeidet: I den tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke spres til nabobygning.. Det er for øvrig ikke vedtatt særskilte akseptkriterier innenfor brann eller ulykker i brannvernregionen. 13

14 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 14 VI. EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 5.9 Eksisterende brannordninger og tidligere vedtak Trondheim kommune Brannordningen for regionen Trondheim Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Trondheim Bystyre i sak PS 120/12. Trondheim kommunale feiervesen ble opprettet i 1997 for å ivareta oppgavene etter brannlovens 11 h) om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, med unntak av brannsjefens myndighet. Brannsjefens myndighet i forhold til piper og ildsteder ble overført til leder av feiervesenet i Feiertjenesten i Trondheim er derfor pt ikke en del av Trøndelag brannog redningstjeneste IKS. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i sak 03/07369 at brann- og redningstjenesten skal pålegge eiere av serveringssteder å installere egnet slokkeutstyr for frityrolje. I 2004 vedtok Formannskapet (sak 04/24580) en forbudssone i Trondheim sentrum og sentrumsnære områder, hvor avfyring av fyrverkeri ikke er tillatt. Vedtaket innebærer forventninger om oppfølging fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. Trondheim Bystyre vedtok i 2007 Strategiplan for forebyggende brannvern (sak 06/17113). Dokumentet legger føringer for prioriteringer og arbeidsmetoder i Trøndelag brann- og redningstjeneste. Bystyret behandlet i 2012 (sak PS 121/12) oppfølgingen av strategiplanen for forebyggende brannvern, der det blant annet ble vedtatt at TBRT skal utarbeide en Strategiplan for perioden Strategiplanen skal ligge til grunn for strategiske beslutninger og enkeltavgjørelser. Planen beskriver hvilke interne rutiner som må foreligge for gjennomføring av planen, og angir videre hvilke konsekvenser den skal ha for forvaltning av lovverk og oppgaver, herunder ressursmessige konsekvenser. Brannstasjonsstrukturen i Trondheim er behandlet i Bystyresak 07/ Konklusjonen er at nye brannstasjoner skal lokaliseres på Sandmoen, Sluppen, Sentrum og Ranheim. Ny hovedbrannstasjon skal plasseres på Sluppen eller Sandmoen. Deltidsstasjonen på Byneset legges ned når ny heltidsstasjon på Sandmoen er på plass. Trondheim Bystyre vedtok i 2009 en ny lokal forskrift om tilsyn i tett trehusbebyggelse, 1890-gårder og omsorgsboliger (FOR nr 1421) hvor Trøndelag brann- og redningstjeneste er tilsynsmyndighet. Malvik kommune Brannordningen for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Malvik kommunestyre Klæbu kommune Brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Klæbu kommunestyre

15 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 15 Melhus kommune Brannordning for Melhus kommune ble vedtatt i kommunestyret Midtre Gauldal kommune Brannordning for Midtre Gauldal ble vedtatt i kommunestyret Rissa kommune Brannordningen for Rissa og Leksvik ble vedtatt i kommunestyret i Rissa Leksvik kommune Brannordningen for Rissa og Leksvik ble vedtatt i kommunestyret i Leksvik Rennebu kommune Brannordning for Rennebu kommune er datert , vedtatt i kommunestyret Oppdal kommune Brannordning for Oppdal kommune er vedtatt i kommunestyret Kommunestyret i Oppdal vedtok en lokal forskrift om tilsyn i omsorgsboliger (FOR nr 1898) som innebærer at brann- og redningstjenesten skal føre tilsyn med omsorgsboliger i Oppdal. 15

16 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING Brannstasjonsstruktur og mannskapssituasjon i henhold til gjeldende brannordning Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kommuner Brannstasjoner På vakt (minimum) Trondheim Overordnet vakt 1 (Hjemmevakt) Ranheim Sentrum Sluppen Sandmoen Totalt 22 Totalt i beredskap Feiere - (Ivaretas av TKF) Forebyggende -personell 24 årsverk + avdelingsleder Malvik Hommelvik 4 (Deltid, dreiende vakt) 16 2 Klæbu Rissa Leksvik Dekkes fra Sandmoen heltidsstasjon Rissa Stjørna Stadsbygd Vanvikan Leksvik (Deltid, dreiende vakt) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap og 5 uker på sommeren med dreiende vakt Rennebu Rennebu 8 (Deltid, vakt høytidshelger og 6 helger om sommeren) Oppdal Oppdal 5 (Deltid, dreiende vakt) Tjeneste kjøpes av TKF lærling 1,4 1,5 årsverk (1ÅV lokalisert i Rissa, 0,5 ÅV 0,6 lokalisert i Trondheim) 1,3 årsverk 16

17 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 17 Gauldal brann og redning IKS Kommuner Brannstasjoner På vakt Melhus Overordnet vakt Melhus Lundamo Korsvegen Gåsbakken (minimum) 1 (Hjemmevakt) 4 (Deltid, dreiende vakt) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap Totalt i beredskap Feiere Forebyggendepersonell 4 2 årsverk +avdelingsleder Midtre Gauldal Støren Singsås Budal Soknedal 2 (Deltid, vakt i helg og høytid) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap

18 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING Vurdering av dagens forebyggende arbeid i regionen Sterke sider ved dagens forebyggende arbeid Spisskompetanse God spisskompetanse innenfor spesialfelt som for eksempel tilsyn, farlig stoff, byggesaker, arrangementer og fyringsanlegg. Tilsynsvirksomheten er vektlagt i dagens forebyggende arbeid Prioritering av tilsyn er i samsvar med nasjonale føringer. God kvalitet på myndighetsutøvelsen TBRT har en avtale med jurister i Trondheim kommune vedrørende ulovlighetsoppfølging, en ordning som sikrer korrekt myndighetsutøvelse. God lokalkunnskap Tilsynspersonellet har eierfølelse til tilsynsobjektene og god kompetanse om bygningene/områdene Utfordringer ved dagens forebyggende arbeid Spesielle risikoutfordringer i regionen Regionen har spesielle risikoutfordringer, herunder kulturhistoriske bygninger, tett trehusbebyggelse, 1890-gårder, viktig industri og større landbruksbygg (jf. ROS, dimensjoneringsforskriften 3-2) Nytt bomønster blant eldre Dagens eldreomsorg innebærer i større grad enn før at eldre personer i samfunnet bor i andre boformer enn før (jf. ROS). De bor også lenger hjemme. Brannstatistikken viser at antallet branndøde øker, og at personer over 70 år er en stor risikogruppe. Farlig stoff (brannfarlig og eksplosiv vare) Det blir i dag ikke utført tilstrekkelig omfang forebyggende arbeid overfor virksomheter som lagrer og håndterer farlig stoff (brann- og eksplosjonsvernloven 11c, forskrift om håndtering av farlig stoff 23). Informasjons- og motivasjonstiltak Det er større behov for informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern enn hva brannvesenet så langt har hatt kapasitet til (brann- og eksplosjonsvernloven 11a). Etterslep Brannvesenets forebyggende avdeling må tilføres ressurser for å kompensere for etterslepet av forebyggende arbeid fra tidligere år (dimensjoneringsforskriften 3-2). Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor og personell må utdannes etter ansettelse. Det er store utfordringer med å få ansatt ferdigutdannet tilsynspersonell og feiere i regionen. Opplæring etter tilsetting er tidkrevende og prosessen for å oppnå kvalifikasjoner i tråd med forskriftens krav tar vanligvis flere år. Den svake kompetansen hos nyansatt personell skal 18

19 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 19 ifølge forskriften kompenseres med tilførsel av mer ressurser til forebyggende avdeling (dimensjoneringsforskriften 3-2). Geografiske forhold Bebyggelsen i Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal ligger spredt og til dels vanskelig tilgjengelig, hvilket fører til lange kjøreavstander. Ulike ordninger i kommunene Det er praktisert ulike ordninger for å ivareta feiertjenesten i kommunene. Modell for gebyrer, hyppighet og innhold i tjenesten bør samordnes. 6.4 Vurdering av dagens beredskapssituasjon Sterke sider ved dagens beredskapsarbeid Dekning med støttestyrker/ spisskompetanse TBRT dekker hele brannvernregionen med høyderedskap, redningsdykkere, kjemikaliedykkere og taureddere også i områdene som krever kun deltidsstyrke. Stor slagkraft og høy kompetanse Slagkraften er stor ved branner og ulykker. I regionen er det god breddekompetanse basert på mye erfaring og høy spisskompetanse på en rekke spesialområder. Lavt sykefravær/ liten turn over Brann- og redningstjenesten har alltid hatt et lavt sykefravær. Dette medfører en større forutsigbarhet og en mer robust beredskap. Heltidsstyrken kan driftes med et beskjedent overtall i forhold til minimumsbemanningen. I tillegg er det veldig få som slutter i brann- og redningstjenesten. Opplæring av nytilsatte blir i all hovedsak som følge av naturlig avgang. Moderne bilpark Sammenlignet med andre brann- og redningstjenester har TBRT en forholdsvis ung bilpark. Dette har gjort driften forutsigbar med få reparasjoner og overraskelser med avbrudd. Det har derfor ikke vært nødvendig med mange reservekjøretøy. Rekruttere og beholde arbeidstakere Rekruttering på deltid er vanskelig, men med et større selskap kan en finne løsninger for mannskap som ellers har måttet slutte ved bytte av hovedjobb, slik at noen kan bo i et stasjonsområde og ha hovedjobb i et annet Utfordringer ved dagens beredskapsarbeid Mange dobbelfunksjoner på heltid Eksempelvis: en brannkonstabel på vakt dekker flere roller samtidig, som redningsdykker, kjemikaliedykker, røykdykker og redningspersonell ved ulykker. Sårbar ved flere hendelser samtidig Når brannvesenet blir satt i aksjon blir andre funksjoner satt ut av beredskap. Faren for samtidighet er stor. 19

20 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 20 Dekning med støttestyrker Det er svært store avstander for å kunne dekke hele regionen med støttestyrker, som for eksempel høyderedskap og tankvogn. (Redningsdykkere og taureddere kan transporteres med helikopter og dekker derfor et større område på kortere tid). Sårbar ved langvarige aksjoner I ferie og i høytider er det svært vanskelig å benytte personell på frivakt, da bakvakt-system mangler. Tar liten høyde for periodevis variasjon av risiko (store arrangementer, økt aktivitet knyttet til fritidsboliger, snø/ vinterforhold, høytider og tørkeperioder etc.) Beredskapen tar i liten grad høyde for ROS og særskilte situasjoner. Aspiranter/ ufaglærte inngår i minimumsbemanningen Minimumsbemanningen i heltidsstyrken er på 22 personer og det forventes at mannskapene har mange funksjoner som krever mye spisskompetanse. I tillegg til obligatorisk yrkesutdanning for brannkonstabel må mannskapene utdannes til røyk- og kjemikaliedykking, redningsdykking, tauredning, lift/ stige, jernbanejording, hjertestarter, utrykningssjåfør etc. Det er en svakhet at ufaglærte brukes i roller innen minimumsbemanningen allerede etter 3 måneders opplæring. Mangel på gjennomføring av deltidsreformen har ført til etterslep på kompetanseheving. Dette medfører at deltidsmannskap uten forskriftsmessig kompetanse må inngå i vaktstyrken. 6.5 Vurdering av selskapenes kompetanse Selskapene har totalt sett god kompetanse og har gode systemer for å planlegge og gjennomføre foreskrevet kompetanseutvikling. I sum har selskapene meget god kompetanse innenfor fagfelter som tilsyn, bygningsmessig brannvern, piper og ildsteder, kjøretøy og vognmateriell, røykvern, vanndykking, urban redning, røykdykking og farlig gods. Det er et etterslep innenfor kursing av deltidspersonell i forhold til deltidsreformen. For Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu er TBRT tildelt øremerkede midler fra eierkommunene for å ivareta deltidsreformen. Kompetansehevingen av deltidsmannskapene i Malvik er à jour med de nye kravene i samsvar med reformen. GBR har et forholdsvis stort etterslep både når det gjelder grunnkurs og beredskap trinn I. Det er i tillegg behov for styrking av kompetansen innenfor kjemikaliedykking i GBR. Naturlig turnover og rekruttering av nyansatte innebærer at det til enhver tid vil være ansatte uten formell kompetanse for å utføre sin jobb. Dette løses ved intern opplæring og kvalitetssikring, overlapping, kurs ved NBSK og dispensasjoner innvilget av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 20