Einar Eriksen Alexander Klevedal Madsen. Adrian Mortensen Anders Tandberg

Transkript

1

2 Forord Denne rapporten er en semesteroppgave i emnet NATF301 Praktisk naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), for å undersøke ørretbestanden i Damtjern i Skarsdalen, Flå kommune. Det er Skarsdalen vel og Norges Jeger og Fiskerforbund som har gitt oppgaven med et ønske om å få informasjon om hvilke tiltak som vil kunne gjøre Damtjern mer attraktivt som fiskevann. Datagrunnlaget for denne oppgaven er fremstilt på bakgrunn gjennomført prøvefisket i Damtjern 22. til 24. september Vi vil rette en stor takk til grunneier Karstein Ekern for utlån av hytte og bistand under feltarbeidet, samt til Jon Erik Wee, Anders Storm Nilsestuen og Annemor Falla. Videre vil vi rette en særlig stor takk til professor Thrond Oddvar Haugen og professor emeritus Reidar Borgstrøm ved Institutt for naturforvaltning, NMBU, for veiledning og hjelp underveis i prosessen. Einar Eriksen Alexander Klevedal Madsen Adrian Mortensen Anders Tandberg Ås,

3 Innhold 1 Sammendrag s. 3 2 Innledning s. 4 3 Metode s Områdebeskrivelse s Datainnsamling s Kartlegging av gyteområder s Beregning av alder og årlig vekst s Karaktersetting av bestanden s Beregning av dødelighet s Resultater s Gyteområder s Fangstresultater s Kondisjonsfaktor s Alders og kjønnssammensetning s Kjønnsmodning s Dødelighet s Kjøttfarge og parasitter s Lengdefordeling s Karaktersetting av bestanden s Diskusjon s Feilkilder s Anbefalinger s Kartlegging av rekrutteringspotensialet s Oppfølgende prøvefiske s Reduksjon av bestanden s Litteratur s Vedlegg 2

4 1 - Sammendrag Lokalbefolkning og hytteiere rundt Damtjern (Flå kommune) har i løpet av det siste tiåret opplevd at fisken i Damtjern er av liten størrelse og i tillegg har blitt mindre bitevillig enn tidligere. For å forsøke å finne årsakene til dette har vi utført et prøvefiske. Gjennom påfølgende analyser har vi funnet at Damtjern har en tett bestand av småvokst ørret (Salmo trutta), og at dette kan forklare de små fiskefangsten. Med en tett bestand vil fisken i liten grad la seg fange på sluk eller i garn, først og fremst fordi fiskene beveger seg lite. Det typiske i overbefolkede vann er at bestandene av marflo (Gammarus lacustris) og arter innenfor ordenen skjoldkreps (Notostraca), som er førsteklasses byttedyr for større ørret, er beitet ned til et lave nivåer. Fjærmygg (fam. Chironomidae) og overflateinsekter er av for lav næringsverdi og kvantitet til å legge til rette for videre vekst etter at fisken har oppnådd en viss størrelse. Fisken i Damtjern kjønnsmodnes vesentlig tidligere enn det man forventer i et fjellvann, og en tydelig vekststagnasjon inntreffer ved tre til fire års alder. Kondisjonsfaktoren er også lav, hvilket betyr at vekten er lav sammenlignet med lengden. Videre er kjøttfargen hvit, noe som tyder på at det er lite eller ingen marflo tilgjengelig siden denne trolig har blitt beitet ned av ørret. Disse faktorene underbygger at bestanden er tett i forhold til næringsgrunnlaget. Med datagrunnlaget vårt lagt til grunn, bør antall fisk reduseres for å oppnå større fisk i vannet. Dette vil gi større individuell vekst, mer bevegelse og høyere fangbarhet både ved slukfiske og i garn. Reduksjonen kan gjøres ved å begrense rekrutteringen, intensiv utfisking eller å fiske hardere med relativt små maskevidder. Det mest effektive vil trolig være en kombinasjon av disse metodene. Før en eventuell rekrutteringsbegrensning anbefaler vi å undersøke videre hvordan rekrutteringen er i dag, blant annet for å kunne gjøre mer effektive grep for å regulere bestanden for å få ønsket størrelse på fisken. Det er også nødvendig med videre undersøkelser, og dette må skje frekvent dersom tiltak iverksettes for å regulere bestanden. 3

5 2 - Innledning Fisking i ferskvann er en yndet fritidsaktivitet i Norge, og for mange grunneiere også en stor inntektskilde. Vi har mange gode og attraktive fiskevann, og fisking er for mange en grunnleggende del av selve naturopplevelsen. For noen er det jakten etter den store fisken som driver dem. Dette kan i verste fall føre til en kunstig seleksjon for mindre og saktevoksende individer, siden fisken som vokser raskt og blir stor og sprek fiskes opp, mens den småvokste fisken overlever og får spredd genene sine videre. For å forhindre at dette skjer, har man flere steder innført regler og i noen tilfeller kvoter på fisket. Brukerne av Damtjern har de siste årene erfart at fisken i mindre grad enn før biter på kroken, og den fisken de får opp er som oftest av liten størrelse. I dag benyttes Damtjern til rekreasjonsfiske av hyttebefolkning og grunneiere, hovedsaklig med stang og not (Karsten Ekeren pers. medd.). Utsetting av fisk har tidligere blitt brukt som et kultiveringstiltak for å øke rekrutteringen til fiskebestanden og andelen fisk av preferert størrelse i vannet, men fiskestørrelsen har i lengre tid vært på vei ned. De siste åtte til ti årene har det ikke blitt satt ut fisk i Damtjern (Jon Erik Wee pers. medd., Annemor Falla pers. medd.). På grunnlag av prøvefisket kommer vi med anbefalinger til tiltak og oppfølgende undersøkelser. Formålet med prøvefisket vi her har utført er å få en oversikt over bestandens tilstand, og dernest kunne komme med anbefalinger som vil kunne bedre ørretens kondisjon og vannets attraktivitet for brukerne. 4

6 3 - Metode Områdebeskrivelse Inne i Vassfarfjella i Flå kommune, Buskerud fylke, ligger det lille fjellvannet Damtjern med et areal på 12 hektar (figur 3.1). Vannet befinner seg 848 m.o.h. og har et ensartet fiskesamfunn kun bestående av ørret. I dalsiden på vannets nordside er det et hyttefelt med omlag 250 hytter som drenerer ned mot vannet. Kloakk fra hyttene renses i et lokalt renseanlegg (Karsen Ekeren pers. medd.). Fra riksvei 7 opp til Damtjern går det en 1,6 mil lang grusvei som er stengt av med bom som krever avgift for gjennomkjøring, noe som begrenser vannets tilgjengelighet for fritidsfiske utover hytteeiernes bruk. Damtjern forvaltes av Skarsdalen vel, og inngår i et samarbeidsprosjekt med Jakt og Fiskesenteret på Flå. Figur 3.1: Oversiktskart Damtjern ligger i Flå kommune i Buskerud fylke. Nærmeste tilkomstvei er langs riksvei 7 på nordsiden av vannet Krøderen. 5

7 3.2 - Datainnsamling For innsamling av data har vi fisket med garn i to netter ved hjelp en garnserie av typen Utvidet Jensen. Maskevidden var på henholdsvis 12, 16, 22,5, 26, 29, 35, 45, 52 millimeter. Serien består av 25 meter lange bunngarn med dybde på 1,5 meter, altså står garnene oppreist på bunnen av vannet (figur 3.2). Garnene ble satt vinkelrett ut fra land, relativt nærme strandsonen (figur 3.3). Gjennom fiske i to netter har vi oppnådd 16 garnnetter totalt. Metoden vi har benyttet er utarbeidet av Reidar Borgstrøm ved Institutt for naturforvaltning, NMBU (se vedlegg A) Figur 3.2: Tegningen illustrerer bunngarnets posisjon i vannet. For å sikre at garnene ble fordelt tilfeldig i tjernet, delte vi oss i to grupper som satte garn hver sin natt. På forhånd tegnet hver gruppe inn garnene som streker på et kart, og vi benyttet en håndholdt navigasjonsenhet for å sikre at garnet ble satt på anvist sted. Garnene sto ute i 12 timer begge garnnettene. Feltarbeidet ble utført 22. til 24. september, Første natten var vindstille og stjerneklar med temperaturer ned mot 0 C. Andre garnserienatt var det lett bris i luften og overskyet vær med rundt 3 C. 6

8 Figur 3.3: Røde linjer viser garn satt første natt, september, mens de stiplede linjene viser garnene satt andre garnnatt, september. Posisjonene ble registrert med satellittnavigasjonsutstyr (GPS og GLONASS) og kartpresentasjonen ble utformet ved hjelp av programvare for geografiske informasjonssystemer (GIS). Fiskens lengde og vekt ble målt, kjøttfargen, kjønn og stadie for gyting ble undersøkt og skjell og otolitter (se 3.4) ble samlet inn for videre undersøkelser. I tillegg så vi etter parasitter det være seg endoparasitter på involler så vel som ektoparasitter på hud og gjeller. Lengden ble målt i cm fra snute til naturlig utstrakt halefinnespiss. Vi fant fiskens gytestadium ved å undersøke dannelsen av rognsekker hos hunnfisk eller melkesekker hos hannfisk (figur 3.4). Jo større melkesekk eller rognpose sammenlignet med 7

9 bukhulens størrelse, jo nærmere gyting er fisken. Med dette fant vi nærmere bestemt om fisken var gjeldfisk, skulle gyte kommende høst, gyter nåværende høst eller var utgytt. Figur 3.4: Skjematisk beskrivelse av kjønnsmodningen hos ørret, der melkesekker og rognposer viser i forhold til bukhulens lengde (Dahl 1917, gjengitt av Jonsson & Matzow 1979). En mer detaljert beskrivelse av de ulike stadiene er gitt i vedlegg B Kartlegging av gyteområder Etter begge garnnettene var overstått tok vi en befaring rundt vannet og kartla mulige gytebekker og gyteområder Beregning av alder og årlig vekst Øresteinene til fisken, otolitter, ble studert for å fastslå alderen. Hver fisk har to øresteiner, som sitter plassert på hver sin side av hjernen i hodet til fisken. For å ekstrahere dem, brukte vi først 8

10 en kniv og kuttet av oversiden av hodet, slik at hjernen ble eksponert. Vi anvendte så en pinsett for å plukke ut øresteinene. Otolittene vokser sakte ved dårlig næringstilgang, slik at det oppstår tydelig markerte vintersoner (figur 3.5A). Otolittene ble delt i to og svidd over flamme for at vi lettere skulle kunne tyde vintersonene og således aldersbestemme fisken (Borgstrøm og Hansen ). Dernest ble otolittene lagt i etyldimetyl og avlest gjennom en lupe med 40 ganger forstørrelse. I tillegg til otolitter, tok vi også skjellprøver fra hver enkelt fisk. Skjellene har i likhet med otolittene vekstsoner, og man kan ved hjelp av disse tilbakeberegne den årlige veksten fisken har hatt for hvert leveår. Skjellprøvene ble tatt ved å først skrape av slimlaget som dekker skjellene for så å skrape en kniv langs fisken, i skjellretningen, over det området vi skulle ta skjellene fra. Etter å ha tørket av kniven skrapte vi den så tilbake, mot skjellretningen, over det samme området. Skjellene ble tatt fra området bak ryggfinnen og på oversiden av midtlinjen, både fordi det er her fisken først danner skjell, og da slitasjen fisken har opplevd gjennom livet ansees å være minst her (Borgstrøm og Hansen ). Om en fisk mister skjell i løpet av levetiden, vil det gro ut nye, såkalte erstatningskjell. Disse erstatningskjellene inneholder ikke ringer, eller vekstsoner, for årene som har vært. Når man skraper av skjellene, er det derfor viktig å ta rikelig med skjell, siden noen sannsynligvis vil være erstatningskjell, og dermed ubrukelige for alderavlesning. Avtrykk fra skjellene ble avlest for å se nærmere på hvordan fisken har vokst over tid (figur 3.5B). På skjellene avsettes det som kalles cirkuli eller skleritter. Disse kan avleses som et taksameter siden cirkuliene dannes i jevnt tempo mens skjellveksten varierer etter næringsopptak hos fisken (Borgstrøm og Hansen ). 9

11 Figur 3.5: Otolitt (A) og skjellavtrykk (B) fra to ulike ørreter. Skjell og otolitt ble brukt til å aldersbestemme ørret fra Damtjern. Alderen bestemmes gjennom å se på vekstsoner (hver strek representerer en vintersone). Sn L n = S L For å etterberegne veksten brukes Lea Dahls formel, der L n er lengden på fisken ved alder n år, L er lengden på fisken da prøven ble tatt, S n er lengde på strukturen ved alder n år og S er totallengde på strukturen (Borgstrøm og Hansen ). Ved hjelp av denne formelen har vi etterberegnet veksten gjennom hele livsløpet til alle fiskene som ble fanget. W K = 100 L 3 Fiskens vekt i forhold til lengde sier noe om kondisjonen (Persson, 2011). Her benyttet vi Fultons kondisjonsfaktor, som beregnes etter formelen der W er vekten i gram og L er lengden i cm Er kondisjonsfaktoren lavere enn én, er fiskens vekt lavere enn det man kan forvente i forhold til fiskens lengde og av dette leser en at næringstilgangen er dårlig (Persson 2011) Ved kondisjonsfaktor 0,7 er en fisk avmagret. Formelen gir at du har en nøytral kondisjonsfaktor på 1, når vekten er proporsjonal med kuben av lengden. Kondisjonsfaktor over 1 tilsier god næringstilgang, og kondisjon på 1,2 oppfattes som svært god (Persson 2011). Det ble utført en enkel statistisk test (regresjonsanalyse; Microsoft Excel 2013) for å se om det var en sammenheng mellom lengde på fisken og kondisjonsfaktor. 10

12 3.5 - Karaktersetting av bestanden Ugedal et al. (2005) utviklet en metode for å karaktersette en fiskebestand som siden har vært mye brukt. Her benyttes formelen F = G A O, der F er fisk per 100 m 2 relevant garnflate per natt, A er antall fisk over 15 cm, G er antall garnserier som er benyttet og O er omregningsfaktoren for garnserien (Ugedal et al. 2005). Omregningsfaktoren finner vi ved å dele 100 på relevant garnflate i m². Ugedal et al. (2005) argumenterer for å se bort ifra fisk på under 15 cm, og dermed må vi også se bort ifra de garnene med maskevidder som fanger fisk av denne størrelsen. Grunnen til dette ligger i den variable fangbarheten hos små fisk. Det varierer hvor lenge fisken står i rennende vann tilknyttet ulike innsjøer, slik at andel små fisk i ulike innsjøer vil være svært differensiert. Små fisk bruker dessuten en begrenset andel av habitatene i innsjøene, slik at plassering av garnet vil få stor betydning for hvor mye fisk som fanges. For å sikre god kvalitet på datamaterialet følger anbefalingen fra Ugedal et al. (2005) om å ekskludere fisk under 15 cm. Vi regner ut gjennomsnittlig lengde av kjønnsmodne hunner og antall aure i 100 m 2 garnflate, og plotter dette inn i en tabell som indikerer bestandens tetthet og vekstforhold(figur 6). 11

13 Figur 3.6: Diagram for vurdering av innsjøbestander av aure med hensyn på tetthet av fisk og fiskens vekstforhold basert på størrelsen av kjønnsmodne hunnfisk (Ugedal et al. 2005). Forklaringer for A I er vedlagt i vedlegg C Beregning av dødelighet Dødelighet kan vi beregne ved bruk av årsklassesammensetning i fangsten etter Chapman Robson metoden. Ved å sette opp antall fisk fanget innen hver aldersklasse i et diagram, vil gjerne diagrammet få en stigende trend fra venstre og opp mot en topp og deretter fallende (figur 3.7). Årsaken er at de yngste aldersklassene ikke fullt ut er fangbare (Borgstrøm og Hansen ), og aldersklassene til venstre for toppen er således underrepresentert. På høyre side av toppen ser vi en nedgang som skyldes dødelighet, og hellinga på kurven brukes til å 12

14 beregne den momentane dødsraten (ln til overlevingsraten), som sier hvor stor andelen av bestanden som dør ut hvert år er. Figur 3.7: Dødeligheten avspeiles til høyre for den alderen som er sterkest representert i fangsten. Figuren er kun et eksempel bygget på fiktiv data. Ved hjelp av stigningstallet vil vi kunne beregne momentan dødsrate (Z), overlevingsrate (S) og dødsrate (A) etter følgende formler: Tabell 3.1: Formler for å utregne momentan dødsrate (Z), dødsrate (A) og overlevningsrate (S). Momentan dødsrate Stigningstallet = Z Overlevingsrate S = e Z Dødsrate A = 1 S Modellen beskriver de empiriske dataene bedre jo nærmere R² er til 1. 13

15 4 - Resultater Gyteområder Vi fant flere mindre myrbekker som ikke egner seg for gyting (Borgstrøm og Hansen ), samt en mindre bekk på østsiden av vannet som fisken bør kunne gå opp i om vannstanden øker, for eksempel ved mye nedbør. Ved utløpet av denne bekken var det også en større vegetasjonsløs sand /grusbanke. Utløpet fra vannet ligger i vannets sydende, og er en større bekk som fortsetter sydover i dalen og ender opp i Krøderen. Utløpet er blokkert med stein og planker, så det er usannsynlig at fisken anvender denne bekken til gyting. Figur 4.1: Potensiell gytebekk (venstre) og sandbank (høyre) med det vi vurderer som gode gyteforhold Fangstresultater Av de åtte garnene som ble satt med maskevidde fra 12 til 52 mm, gikk det kun fisk i garnene med maskeviddene 16, 22,5, 26 og 29 mm (se tabell 4.1). Av totalt 19 fisk, ble 18 fanget i garnene med mm maskevidde. Fordelt på 16 garnnetter var den gjennomsnittlige fangsten per garnnatt på 1,19 fisk. 14

16 Tabell 4.1 Garnfangst av ørret utført med bunngarn av ulik maskevidde. Fisket ble utført i Damtjern, Flå ( okt 2014) Kondisjonsfaktor Den gjennomsnittlige kondisjonen ble kalkulert til 0,91, som gjør at bestanden faller inn under kategorien mager fisk. Det var fire individer som lå over én i kondisjon, mens de resterende 15 var under (figur 4.2). Ut ifra figur 8 kan det se ut som at det er en svakt nedgående trend i forholdet mellom kondisjonen og lengde på fisken, men dette var ikke statistisk signifikant. Figur 4.2: Kondisjonsfaktor og lengde på ørreten. Kondisjonsfaktor brukes for å si noe om næringsgrunnlaget i et vann. Kondisjonsfaktor = 1, indikerer god næringstilgang. 15

17 4.4 - Alders- og kjønnssammensetning Den sterkeste årsklassen bestod av fire år gamle fisk med totalt syv individer (figur 4.3A). Den yngste hunnfisken som ble fanget var to år gammel, mens den eldste ble fastslått til å være ti år. For hannfisk ble det kun fanget fisk som var tre til fem år gamle. Det ble fanget nesten dobbelt så mange hunnfisk som hannfisk (figur 4.3B). A B Figur 4.3: Alderssammensetning. A) Figuren viser totalt antall individer i de forskjellige årsklassene. B) Fordeling av antall individer i hver årsklasse etter kjønn. 16

18 4.5 - Kjønnsmodning Åtte av individene var gyteklare, alle stadie fire etter Johnson og Matzow (1979). Det yngste gyteklare individet var en tre år gammel hannfisk. Gjennomsnittlig kjønnsmodningsalder inntreffer ved 6,4 år for hunnfisk, og 4,3 år for hannfisk i vårt datamateriale Dødelighet Beregning av dødelighet basert på Chapman Robson metoden viser en årlig dødelighet på omtrent 22 prosent og dermed en overlevingsandel på omtrent 78 prosent (se tabell 4.2). Figur 4.4 Endring i alderstruktur. Figuren viser hvordan antall individer (omregnet til den naturlig logaritmen, ln) av en gitt årsklasse (3 6 år) har endrer seg over tid. 17

19 Tabell 4.2 Dødelighet. Beregnet momentan dødsrate, overlevningsrate og dødsrate for fisk som er fra 4 til 6 år gammel. Momentan dødsrate Z 0,25 Overlevingsrate S = e Z 0,779 Dødsrate A = 1 S 0, Kjøttfarge og parasitter Samtlige fisker som ble fanget var hvite i kjøttet, noe som kan tyde på et fravær av krepsedyret marflo (Gammarus lacustris) i vannet. Det ble ikke observert noen endoparasitter. Figur 4.5: Fisk fra prøvefiske i Damtjern september Tydelig hvit kjøttfarge på gyteklar hunnfisk. Alle 19 fisk som ble fanget hadde samme kjøttfarge. 18

20 4.8 - Lengdefordeling Figur 4.6 viser sammenhengen mellom gjennomsnittlig lengde og alder. Det er en avtagende trend, hvor lengdeveksten stangerer og flater ut etter noen år. Ser vi på den tilbakeberegnede veksten til hver enkelt fisk (figur 4.7), følger de fleste denne generelle trenden med en bratt vekst frem til fylte tre eller fire år, hvorpå det begynner å avta. Figur 4.6: Forhold mellom gjennomsnittlig lengde og alder (antall vintre). Vertikale streker viser 90% konfidensintervall for hvert av stigningstallene. 19

21 Figur 4.7: Forhold mellom lengde for hvert individ og alder (antall vintre). For de fleste individ ble det observert en stagnering i vekst etter omtrent tre til fire år. Stagneringen blir også tydelig når vi ser på hver aldersklasse for seg (se figur 4.8), men det er verdt å huske at aldersklassene åtte og ti år kun består av én fisk hver. Vekstkurven er tilsynelatende veldig lik for hver av årsklassene, og noen store variasjoner eller avvik vises ikke. Figur 4.8: Gjennomsnittlig årlig vekst for de ulike aldersklassene. For de fleste årsklasser ble det observert en stagnering i vekst eller omtrent tre til fire år 20

22 4.9 - Karaktersetting av bestanden Vi fanget 19 fisk på over 15 cm fordelt på 262,5 m 2 relevant garnflate, hvilket tilsier 3,61 fisk per 100 m 2 garn per natt. Den gjennomsnittlige lengden for fisk over 15 cm var 25,23 cm. Ved å anvende metoden til Ugedal et al. karakteriseres Damtjern til å inneha en tynn bestand med fisk av middels størrelse (figur 4.9). Da vi ønsket å se bort fra fisk mindre enn 15 cm, lot vi garnet med 12 mm maskevidde være uten relevans når bestanden ble karaktersatt. Beregnet fangst per 100 m² relevant garnflate per natt ble beregnet til 3,61 ut i fra: F = G A O = , 38 = 3, 61 Omregningsfaktoren ble beregnet til 0,38 basert på relevant garnlengde. Figur 4.9: Diagram for vurdering av innsjøbestander av ørret. Etter Ugedal et al. (2005). Bestanden i Damtjern kan karaktiseres som tynn med middels store fisk. 21

23 5 - Diskusjon I løpet av våre to garnserienetter har vi fanget 19 fisk, noe som i utgangspunktet tilsier en tynn bestand med middels størrelse etter Ugedal et al. (2005)s metode for karaktersetting. Karaktersettingen må imidlertid ses i sammenheng med andre data, og vi anser det beregnede resultatet som upresist. Det er sannsynlig at vi har et tilfelle av en tettere bestand enn det som fremkommer av denne metoden, først og fremst på grunn av at metoden ikke tar hensyn til fiskens fangbarhet (Borgstrøm 1992). Fangbarheten varierer etter en rekke faktorer. En tett bestand kan føre til at fisken bruker de frie vannmassene i større grad, og dermed unngår garnene som er plasser mot bunnen nærme land, i tillegg til at fisken beveger seg mindre ved høye tettheter (Borgstrøm og Hansen ). Den relative fangbarheten stiger også med økt fiskelengde, noe som blant annet kan skyldes høyere svømmehastighet. I tettbefolkede vann med småvokst fisk vil den totale fangbarheten være lavere på grunn av størrelsessammensetningen i bestanden. Kaldt vann vil også typisk gi mindre bevegelse hos fisken. Værforhold er en annen viktig faktor; ved måneskinn og stille vann er fangbarheten lav mens vind og skydekke gir bedre fangbarhet (Thrond O. Haugen pers. medd.). Under vårt prøvefiske var det måneskinn og vindstille første garnserienatt, mens det blåste noe andre garnserienatt. Begge netter var det ned mot 0 C i luften. Ved prøvefiske i august eller september, som er tidspunktet gyting foregår hos brunørret, vil segmentet av populasjonen som er gyteklar oppholde seg i de frie vannmassene. Dermed undervurderes fisketettheten i innsjøen når man prøvefisker med bunngarn nærme land (Ugedal et al. 2005). Ugedal et al. (2005) anbefaler derfor å gjennomføre et prøvefiske på våren for å karaktersette bestandstettheten supplert med et prøvefiske på høsten for å vurdere størrelsen på gytemoden hunnfisk. Dette var ikke praktisk mulig for oss å gjennomføre i denne oppgaven. 22

24 En viktig del av begrunnelsen for vår vurdering om at karaktersettingen er upresis er en tydelig vekststagnasjon i bestanden, noe som tyder på liten næringstilgang. Vekststagnasjonen blir entydig når man sammenligner lengde, alder og avlesing av fiskenes skjell. I Damtjern fant vi lav alder på kjønnsmoden fisk i forhold til det en kan forvente. Normalt blir fisk i lavlandet kjønnsmoden etter to til fire vintre og etter åtte til ti vintre i høyfjellsvann (Borgstrøm og Hansen 2000), mens situasjonen i Damtjern er at fisken kjønnsmodnes ved alder på fem til seks vintre. Det at fisken blir kjønnsmoden tidligere enn det som kan forventes av en fiskebestand i høyfjellet peker også mot en tettbefolket bestand. Hannfisk blir tidligere kjønnsmodne enn hunnfisk da energikostnaden er større ved produksjon av egg enn melke. Størrelsen på hunnfisken ved første kjønnsmodning bestemmes av forventet overlevelse og forventet vekst (Stearns 1992). Der overlevelsen er høy og veksten er vedvarende, vil kjønnsmodningen skje ved høy alder. Dersom veksten stagnerer ved økende alder, vil fisken kjønnsmodnes stadig tidligere (Borgstrøm og Hansen 2000). De bakenforliggende årsakene har med næringsforholdene i Damtjern å gjøre. Ved høy tetthet vil de mest prefererte byttedyrene, som krepsdyr, beites ned på grunt vann (Borgstrøm og Hansen ). Det er sannsynlig at marflo eksisterte i vannet på et tidligere tidspunkt, men at bestanden av denne har blitt beitet ned (Thrond O. Haugen pers medd.). Fjærmygg og overflateinsekter, som er mindre prefererte næringsemner, får dermed plass øverst på menyen. Denne dietten gir ikke nok næring til å opprettholde vedvarende rask vekst hos større og kjønnsmodne individer. Fisk som lever av dyreplankton kan typisk ha god vekst så lenge den er liten, men veksten vil så avta og eventuelt stagnere etter kjønnsmoden alder. Dersom større bunndyr som marflo og skjoldkreps hadde vært tilgjengelig, ville trolig ikke veksten ha stagnert på et så tidlig tidspunkt som det vi ser i denne populasjonen. I stedet ville veksten fortsatt frem til eventuell kannibalisme oppstår, noe som normalt er ønskelig fordi det gir god vekst og regulerer rekrutteringen (Borgstrøm og Hansen ). 23

25 Samtidig har det tilsynelatende vært lav beskatning i vannet, noe vi ser ved at vekstraten i tidlige år er omtrent like store hos eldre som hos yngre individer. Dette er i tråd med hva vi fikk beskrevet av lokalbefolkningen vi var i kontakt med. Hadde beskatningen i vannet vært stor, ville vi forventet å se en brattere vektskurve hos de yngre årsklassene, sammenlignet med de eldre. Fraværet av denne forskjellen i vekstrate tyder derfor på at vannet per dags dato er lavt beskattet. Ved en reduksjon i bestandstørrelse vil vekstvilkårene for fisken etter all sannsynlighet bli bedre også i Damtjern. Reduksjonen kan gjennomføres enten gjennom begrensing av gytemuligheter, utfisking eller økt beskatning. Ved større uttak enn rekruttering synker individantall og biomasse av fisk i vannet. Det gir grunnlag for økt individuell vekstrate, redusert sårbarhet for parasitter og bedre kvalitet på fisken (Borgstrøm og Hansen 2000). Av samme årsak er det viktig å unngå utsetting av fisk, da dette kun vil øke konkurransen om begrensede næringsressurser. Det kan føre til tidligere vekststagnasjon og redusert individuell kondisjonsfaktor. En rekke forsøk viser at det lar seg gjøre å bedre kvaliteten på ørretbestander ved tynningsfiske eller økt beskatning. Knut Dahl viste tidlig på 1900 tallet at en kunne bedre ørretens vekst ved kraftig tynning av bestanden (Dahl 1943), og i Øvre Heimdalsvatn har Kjell W. Jensen vist at det med stor innsats er mulig å endre bestandsstrukturen slik at størrelsen på ørreten forbedres betydelig. Sistnevnte lokasjon krever vedvarende høy beskatning for å opprettholde effekten av tynningsfisket på grunn av høy rekruttering (Jensen 1977). I Øvre Heimdalsvatn ble uttaket satt til 32 individer per hektar per år over en periode på fem år (Jensen 1977). Bestanden ble da halvert fra 211 individer per hektar til 105 individer per hektar. For å regne ut antall individer per hektar trengs det en kjent verdi for fangbarhet, noe en finner ved merking og gjenfangst. Dette har vi ikke gjennomført i Damtjern, og det er derfor vanskelig å si om et tilsvarende uttak er passende her. Øvre Heimdalsvatn er et oligotroft fjellvann i likhet med Damtjern, og per 2010 var kondisjonsfaktoren hos ørreten mellom 0,9 og 1 (Nytrø 2010). 24

26 5.1 - Feilkilder På grunn av lav fangbarhet har vi fanget få fisk per innsats, og vi sitter igjen med et begrenset datamateriale. Dette er spesielt tydelig og begrensende når vi skal regne ut momentan dødsrate og videre dødsrate og overlevingsrate. I Chapman Robson metoden anbefales det å se bort ifra de årene hvor det er færre enn fem individer (Ugedal et. al 2005). Dersom vi skulle gjort det, ville vi kun hatt én årsklasse med aktuelt datamateriale og en beregning vil være umulig. Fisk ved høy alder er typisk vanskeligere å aldersbestemme enn yngre fisk (Reidar Borgstrøm pers. medd.) da vintersonene ved vekststagnasjon og høy alder opptrer svært tett. En av fiskene i vårt datamateriale ble aldersbestemt til 10 år på bakgrunn av otolittanalysen, men det er ikke å utelukke at fisken kunne vært noe eldre. Lees fenomen tilsier også at det ved høy beskatning vil foregå en kunstig seleksjon som favoriserer saktevoksende individer, da de fleste store individer fiskes ut av bestanden (Borgstrøm 1992). Tilbakeberegning av årlig vekst hos eldre årsklasser vil derfor gi en svakere kurve for de tidlige årene enn det som i realiteten var tilfellet. 25

27 6 - Anbefalinger Kartlegging av rekrutteringspotensialet Vi anser én bekk og én sandbank i vannet som potensielt egnede gyteområder, begge på vannets østside. Flere øvrige bekker har for liten vannføring og går som sigevann gjennom myrer. En annen bekk, utløpsbekken, er sperret. I enkelte tilfeller forekommer det at en del av populasjonen i innsjøer gyter på utløpsbekker (Thrond O. Haugen pers. medd.), men på bakgrunn av manglende undersøkelser vi har ingen forutsetninger til å anta at dette har vært tilfellet i Damtjern. Undersøkelsene av fiskebestanden peker på for høy rekruttering, og vi anbefaler at det foretas et el fiske i den aktuelle innløpsbekken og på sandbanken. Dette vil kunne gi nyttig informasjon om rekrutteringspotensialet i vannet. Vi anbefaler å kartlegge og vurdere rekrutteringen før tiltak settes i verk. Da vil en eksempelvis kunne finne ut om en kan gjøre tiltak for å regulere rekrutteringen, noe som kan føre til raskere resultater enn ved beskatning alene Oppfølgende prøvefiske Det bør gjennomføres ytterligere prøvefiske etter samme metodikk som er brukt i denne rapporten. Ideelt sett bør et slikt prøvefiske foretas på våren for å karaktersette populasjonstettheten, og om høsten for å vurdere størrelsen på gytemoden hunnfisk, men for sammenlignbare data vil et prøvefiske i august eller september være å anbefale. Videre er det viktig med oppfølgende undersøkelser. Årlig beskatning, rekrutteringsforhold, bestandstetthet og individuell vekstrate kan variere mye (Thrond O. Haugen pers. medd.). Dersom tiltak gjennomføres for å påvirke bestanden bør undersøkelser utføres oftere Reduksjon av bestanden Dersom tiltak skal iverksettes uten videre undersøkelser, er vår anbefaling å øke beskatningen eller drive aktivt tynningsfiske i en periode. Det mest effektive vil antakeligvis være en kombinasjon av disse tiltakene, og dersom en har kartlagt rekrutteringen er det også mulig at begrensning av denne vil kunne bidra til raskere resultater. 26

28 Ved tynningsfisket bør det anvendes små maskevidder. Brukes det store maskevidder vil man fortsette å ta ut de største individene og risikere å opprettholde dagens bestandssammensetning med småvokst fisk (Strand & Heggberget 1996). De ulike maskeviddene fisker selektivt på størrelsesklassene, slik at et fiske med finmasket garn kun vil beskatte de minste fiskestørrelsene. På denne måten minskes biomassen av det minste størrelsessegmentet i bestanden, noe som vil redusere næringskonkurransen mellom de gjenværende individene i dette segmentet, samtidig som beskatningspresset på det største størrelsessegmentet avtar. Hvor intenst man bør fiske er vanskelig å si etter kun ett prøvefiske. En pekepinn gis av utfiskingen gjort i Øvre Heimdalsvatn der vi antar at næringsforholdene ikke er altfor ulikt det vi ser i Damtjern. I Øvre Heimdalsvatn ble det fisket 32 fisk per hektar hvert år over en periode på fem år, noe som førte til en halvert bestand og vesentlig bedre forhold (Jensen 1977). Det kan være hensiktsmessig å gi brukerne av Damtjern en eierskapsfølelse til fiskeressursene i vannet ved å inkludere dem i gjennomføringen av et eventuelt tynningsfiske og ved å proklamere arbeidet og mulige effekter av tiltakene. Dersom tiltak for å redusere bestanden gjennomføres, må en samtidig gjennomføre oppfølgende kartlegginger underveis. Frekvensen på disse undersøkelsene bør tilpasses beskatningstrykket. Damtjern er et lite vann, og et eventuelt oppfølgende prøvefiske kunne ha betydelig innvirkning på fiskesamfunnet. Fisken vokser sakte og det vil dermed ta tid før effektene av tiltaket blir synlige og fangstene forbedres. Kartleggingene vil på et tidligere tidspunkt synliggjøre når ønsket resultat er oppnådd, og risikoen for å overskride bestandens bæreevne reduseres. 27

29 7 - Litteratur Borgstrøm, R. (1992). Effect of population density on gillnet catchability in four allopatric populations of brown trout (Salmo trutta). Can J Fish Aquat Sci 49: Borgstrøm, R. & Hansen, L.P. (2000). Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Landbruksforlaget. 181¹ s., 183² s., 186³ s., 190⁴ s., 77⁵ s., 205⁶ s., 79⁷ s., 41⁸ s. Dahl K. (1917) Studier og forsøk over ørret og ørretvand. Centraltrykkeriet, Kristiania. Dahl, K. (1943). Ørret og ørretvann. Ny utgave. Cappelen, Oslo. 180 s. Jensen, K. W. (1977). On the dynamics and exploitation of the population of brown trout, Salmo trutta L., in Lake Øvre Heimdalsvatn, southern Norway. Report Institute of Freshwater Re search, Drottningholm 56: Jonsson, B. & Matzow, D. (red.) (1979). Fisk i vann og vassdrag. Aschehoug & Co. 160 s. Miljølære (u.å.). Kjønnsmodning. Lest: Tilgjengelig på: Nytrø, T. E. (2010). Ørret Salmo trutta i Øvre Heimdalsvatn en viktig predator på ørekyt Phoxinuis phoxinus. Masteroppgave. Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Persson, L (red.) (2011). Ekologi för fiskevård. Sveriges Sportfiske och Fiskevårdsförbund, Sportfiskarna. s Stearns S.C. (1992). The Evolution of Life Histories. Oxford University Press, Oxford Strand, R & Heggberget, T. G. (1996). Kilenotfiske; maskeviddens betydning for fangsteffektivitet og størrelsesseleksjon. NINA Oppdragsmelding 440: Tilgjengelig fra: Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karaktersetting av aurebestander. NINA Rapport pp. Tilgjengelig fra: Ugedal, O., Dervo, B. K. & Museth, J. (2007). Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. NINA Rapport 282, 64s. Tilgjengelig fra: 28

30 8 - Vedlegg Vedlegg A

31

32

33

34

35

36

37

38 VEDLEGG B Detaljert beskrivelse av de ulike stadiene hos fisk (Miljølære (u.å.)). I II III IV V VI VII Umoden. Også individer med ikke synlige gonader føres hit. Umoden, men gonadene større enn stadium I. Hvis fisken har gytt tidligere, markeres dette som VII II. Begynnende modning. Gonadene fyller mer enn halve bukhulens lengde. Fisken kommer til å gyte kommende gytesesong. Gonadene fyller ca. 2/3 av bukhulen. Eggene begynner å bli større, blodårene i testiklene blir tydeligere. Gonadene fyller hele bukhulen. Eggene store, og begynner å løsne fra hverandre. Mot slutten av dette stadiet kan rogn og melke klemmes ut. Gytende. Utgytt.

39 VEDLEGG C Detaljert beskrivelse for ulike klassifiseringer av fiskebestander (Ugedal et al. 2005). Storvokst aure Storvokst aure er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst opp i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppsstørrelse (f.eks mange storaurebestander). At gjennomsnittstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges aure på én kilo eller større. A) Tynn bestand med storvokst fisk I innsjøer hvor auren lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor auren lever sammen med andre arter kan også predasjon eller konkurranse fra disse artene bidra til redusert rekruttering. I innsjøer med andre fiskearter vil fisk vanligvis være et viktig byttedyr for auren. De aller fleste innsjøene med kjent forekomst av storaure (storvokstfiskespisende aure) havner i denne klassen. B) Middels tett bestand med storvokst fisk Dette er lokaliteter med gode vilkår for aureproduksjon. Rekrutteringen er tilfredstillende og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor aure (mye næring og/eller store byttedyr). Forekommer både hvor auren lever alene og hvor auren lever sammen med andre fiskearter. De andre fiskeartene utøver ikke noe betydelig konkurransepress på auren. C) Tett bestand med storvokst fisk Lokaliteter med svært gode vilkår for aureproduksjon. Rekrutteringen er god og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor aure. Sannsynligvis har innsjøen gode bestander av store næringsdyr som f.eks. marflo eller skjoldkreps, som gir auren mulighet for vedvarende vekst. Forekommer nesten utelukkende i lokaliteter hvor auren lever alene. Aure av middels størrelse

40 Aure av middels størrelse er aurebestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mellom 25 cm og 35 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Tilstandsbeskrivelsen for lokaliteter med aure av middels størrelse vil være en mellomting mellom de tilsvarende beskrivelser for småvokst og storvokst aure. D) Tynn bestand med fisk av middels størrelse I innsjøer hvor auren lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor auren lever sammen med andre arter utøver disse artene et visst konkurransepress på auren og kan også bidra til redusert rekruttering. Lokalitene har dårligere grunnlag for produksjon av stor fisk enn lokaliteter under klasse A. E) Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er en vanlig forekommende tilstand i norske aurelokaliteter. Rekrutteringen er tilfredstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der auren lever alene eller sammen med andre arter. F) Tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er ofte lokaliteter hvor auren lever alene eller sammen med andre arter som i liten grad påvirker aurens vekst. Rekrutteringsforholdene er gode, og det er en brukbar balanse mellom rekrutteringens størrelse og næringsgrunnlaget. Småvokst aure Småvokst aure er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. I slike bestander er veksten hos de største fiskene klart næringsbegrenset, dvs. at næringsgrunnlaget i lokaliteten pr. idag ikke er godt nok til at fisken kan vokse seg større. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. G) Tynn bestand med småvokst fisk

41 Denne tilstanden opptrer vanligvis når rekrutteringen av ungfisk er begrenset av små gyte og oppvekstområder og innsjøen har svært lav produktivitet og/eller lite egnede områder for aureproduksjon. Tilstanden opptrer også ofte i innsjøer hvor auren lever i konkurranse med en eller flere fiskearter som er tallrike og som utøver et sterkt konkurransepress på auren. H) Middels tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av aure er tilfredstillende og som har klart bedre vilkår for aureproduksjon enn lokaliteter under klasse G. Forekommer både hvor auren lever alene og hvor auren lever sammen med andre fiskearter. I innsjøer hvor auren lever alene er denne tilstan den en indikasjon på at innsjøen har lav til middels produktivitet og at bestanden tenderer til overbefolkning. I tilfeller hvor auren lever sammen med andre fiskearter utøver disse et ikke ubetydelig konkurransepress. I) Tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av aure vanligvis er stor i forhold til næringsområdets størrelse. Dette kan gi tette bestander av fisk hvor konkurransen mellom aurene er sterk. De typiske overbefolkede aurebestandene havner vanligvis i denne klassen. Forekommer også i innsjøer med andre fiskearter (f.eks. røye), som ved å konkurrere med auren redusere dens næringstilgang.