Hovedfunksjonsprogram Ny Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Vedlegg 1 Hovedfunksjonsprogram Ny Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand Navn Navn Sørlandet sykehus HF

2 INNHOLD 1. Sammendrag Bakgrunn og prosess Utviklingsplan Idéfaserapport Prosess og brukermedvirkning Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mål og rammer Samfunnsmål Effektmål Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Status dagens virksomhet og bygg Funksjoner, aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Akutt Sikkerhet Alderspsykiatri Psykosebehandling og allmenpsykiatri Oppsummert kapasitet døgnplasser PSA Ambulerende virksomhet Poliklinisk virksomhet Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) Bygg PSA PSA Kristiansand PSA Arendal ABUP Arendal Aktivitet Kapasitet Bygg Aktivitets- og kapasitetsanalyse Tidligere aktivitetsanalyser Analyse av dagens aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Framskriving av aktivitet (2030) Demografi Epidemiologisk utvikling Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet Side 2 av 56

3 5.5 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) Nærhetsbehov Spesielle bygningsmessige behov Alternativer Alternative virksomhetsmodeller Nullalternativet Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F SMI-skolen Alternative bygningsmessige løsninger Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand Alternativ 2 m ABUP Nybygg for PSA Kristiansand Alternativ 3 Nybygg samlet for PSA Kristiansand og PSA Arendal Alternativ 3 m ABUP Nybygg samlet for PSA Kristiansand og PSA Arendal Mulighetsstudier Arealstandarder og arealberegning Arealstandarder nybygg Beregninger av arealbehov Romprogram Litteraturliste Side 3 av 56

4 1. Sammendrag Bakgrunn Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) følger som del av konseptutredningen for nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ved Sørlandet sykehus HF. Mandatet for arbeidet med HFP er i hovedsak likelydende mandatet for konseptfaseutredningen, blant annet å bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i den pasientbehandling som skal foregå innenfor PSA. Hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett. Mandatet gir åpning for å revurdere Idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. I løpet av planprosessen besluttet styringsgruppen at konseptfaseutredningen skulle vurdere muligheten for å inkludere døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Det gjelder Ungdomsklinikken som i dag er lokalisert i Arendal. Det program som foreligger for ABUP er identisk med en generell døgnenhet for PSA. Status dagens virksomhet og bygg PSA og ABUP inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA ivaretar det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig allmennpsykiatri. Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør m². De er svært lite tilfredsstillende både i forhold til funksjonelle krav og i forhold egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige atkomstforhold, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Det er en rekke forhold som gir utfordrende arbeidsforhold i samtlige fire bygg. Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, og fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk tilstand. ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for døgntilbud har avdelingen en enhet "Ungdomsklinikken", med 6 døgnplasser i Arendal. Side 4 av 56

5 Aktivitets- og kapasitetsanalyse Grunnlaget for fremskriving av aktivitet og beregning av fremtidig aktivitet er aktivitetsdata fra KPH fra Den største andelen av døgnopphold i KPH er i PSA og de døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen oppholdsdøgn. Tabell 1 Aktivitet i Klinikk for psykisk helse i 2011, døgnopphold Aktivitet KPH 2011 Døgnopphold Prosent av total ARA % DPS (Aust-Agder, Solvang, Strømme, Lister) % ABUP % PSA % KPH totalt % Oppdaterte aktivitetstall fra 2013 viser en reduksjon til døgnopphold ved PSA og oppholdsdøgn. ABUP hadde omtrent samme aktivitet som i I januar 2014 disponerer KPH 282 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire DPS ene, 113 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. Den poliklinisk aktivitet er høyest i DPS ene. De hadde til sammen 55 % av alle polikliniske konsultasjoner. Tabell 2 Aktivitet i Klinikk for psykisk helse i 2011, polikliniske konsultasjoner (inklusiv dagbehandling) 9 Aktivitet KPH 2011 Polikliniske konsultasjoner Prosent av total ARA % DPS (Aust-Agder, Solvang, Strømme, Lister) % ABUP % Poliklinikk psykosomatisk og traumer % PSA % KPH totalt % Tall fra 2013 viser omtrent samme aktivitet som i 2011 (svak økning på til sammen 1,2 %). I beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorene tillagt vekt: Demografi Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Demografisk framskriving av aktiviteten ved PSA fra 2011 til 2030 viser at antall opphold vil øke med ca. 600, tilsvarende en økning på ca. 26,8 %. Antall oppholdsdøgn øker med ca , tilsvarende et kapasitetsbehov på 32 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. En fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spesialisering av tilbudet. Dette betyr igjen at enkelte pasienter som i dag behandles i PSA i Side 5 av 56

6 framtida vi få et tilrettelagt tilbud i DPS eller i kommunehelsetjenesten. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 % som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 døgnplasser. En arbeidsgruppe 1 for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante tjenestene ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. I tillegg legges det til grunn en generell reduksjon av oppholdstid på 5 % som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn, tilsvarende 8 døgnplasser. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 %. Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov i 2030 på ca opphold og oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon på 13 % og 22 % for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Omsatt i antall døgnplasser utgjør dette en samlet reduksjon på 22 døgnplasser. Estimert kapasitetsbehov for poliklinikk utgjør ca konsultasjoner på egen institusjon. Dagens bygg Arealstandarden i eksisterende bygg understøtter vurderingen av at den samlede funksjonelle egnetheten i bygningene ikke er velegnet for en framtidsrettet døgnbehandling innenfor det psykiske helsevern. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Alternative virksomhetsmodeller Det presenteres sju alternativ når det gjelder måter å organisere virksomheten innenfor PSA. Samtlige virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet. Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Virksomhetsmodell B opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. ABUP samlokaliseres med PSA. Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i DPS opprettholdes. Virksomhetsmodell D forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i DPS opprettholdes. ABUP samlokaliseres med PSA. Virksomhetsmodell E forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Totalt 120 døgnplasser i ny PSA 1 Arbeidsgruppe for pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030 Side 6 av 56

7 Virksomhetsmodell F forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. ABUP samlokaliseres med PSA. Totalt 130 døgnplasser i ny PSA Tabell 3 Kapasiteter i PSA og ABUP og lokalisering av kapasitetene i alternative virksomhetsmodeller Alternativer bygg Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030 Ny PSA ABUP i Ny Ny PSA PSA Dagens ABUP i Arendal Døgnplasser i DPS PSA Arendal Nullalternativet Ja Alternativ A Nei Alternativ B Nei Alternativ C Ja Alternativ D Ja Alternativ E Nei Alternativ F Nei Virksomhetsmodellene skal tilpasses et sett av fysiske og funksjonelle muligheter. De fysiske mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse behovene i I skisseprosjektet for ny PSA er det i tillegg til 0-alternativet fire nybyggalternativ. Nullalternativet forutsetter at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Dette kan inkludere bygningsmessige tilpasninger og mindre tilbygg. Kravet til et nullalternativ er at det skal være bærekraftig i sammenlikning med øvrige alternativer (ref. totaløkonomi og kvalitative kriterier). Det er derfor lagt til grunn et 0-alternativ (01) som forutsetter oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Alternativet vurderes kun å ha en relativ kort levetid, og at det på lengre sikt vil tvinge seg fram behov for ombygning av store deler av bygningsmassen. Alternativ 1 innebærer en kombinasjon av nybygg og ombygging av bygg 4, 6, og 7 ved PSA Kristiansand. Dette alternativet er utredet i forbindelse med mulighetsstudie for lokalisering av PSA nord for bygg 10. Alternativet legger begrensninger på utbygging av somatiske funksjoner og forkastes av den grunn. Det er også et alternativ med høye kostnader og lavere funksjonalitet enn nybygg. Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for 80 døgnplasser i PSA Kristiansand. Denne kapasiteten dekker behovet for PSA for Kristiansand og døgnplasser fra DPS i tillegg. Alternativ 2 m ABUP er det samme som alternativ 2 men med kapasitet for 10 døgnplasser for ABUP i tillegg, dvs. totalt 90 døgnplasser Alternativ 3 forutsetter nybygg med 120 døgnplasser for all døgnbehandling (Arendal og Kristiansand + DPS) i PSA. Alternativ 3 m ABUP er det samme som alternativ 3 men med kapasitet for 10 døgnplasser for ABUP i tillegg, dvs. totalt 130 døgnplasser. Side 7 av 56

8 Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må legges til grunn en forutsetning om at byggene er fleksible og blir utformet på en slik måte at de har i seg muligheter både for å utvide kapasiteten om det skulle bli nødvendig, eller til enkelt å endre funksjoner i bygget. Programmert areal Tabell 4 viser programmert nettoareal for fire utbyggingsløsninger. Tabell 4 Programmert areal for 4 utbyggingsløsninger Antall døgnplasser, skjermingsenheter og poliklinikkrom Alternativ 2 Alternativ 2 med ABUP Alternativ 3 Alternativ 3 med ABUP Hovedfunksjon Delfunksjon Normalsengeområde, PSA Normalsengeområde, ABUP Sikring Opphold, psykisk helse og rusbehandling Akuttmottak Poliklinikk Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Avfallshåndtering Renhold Sentrallager Ikke-medisinsk service Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Administrasjon Garderobe Kantine Overnatting Personalservice Pasientbibliotek Rekreasjon Pasientservice Undervisning Undervisning og forskning Vestibyle Trafikkareal SUM NETTO PROGRAMAREAL Brutto areal jf Skisseprosjekt Brutto/netto-faktor 1,76 1,76 1,75 1,75 Programmert areal ligger mellom til m 2 netto. B/n faktoren er ca. 1,75 for prosjekterte løsninger i skisseprosjektet. Romprogram for alternativene 2, og 2 m ABUP, 3 og 3 m ABUP døgn følger som vedlegg til funksjonsprogrammet. 2. Bakgrunn og prosess To plandokumenter er sentrale i arbeidet med hovedfunksjonsprogram for Nytt PSA. Det ble i 2011 gjennomført en idefaseutredning for nytt bygg for Psykiatrisk avdeling i Kristiansand, som resulterte i at styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente at prosjektet videreføres fra ide- til konseptfase. Side 8 av 56

9 I 2013 startet Sørlandet sykehus HF arbeidet med en utviklingsplan for helseforetaket fram mot Utviklingsplanen er premissgivende for nytt bygg for PSA. 2.1 Utviklingsplan 2030 Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, framtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig høsten For PSA har det vært et tett og koordinert samarbeid med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til bidrar til en framtidsrettet utvikling for spesialist-helsetjenesten ved SSHF. En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot Sammendrag av anbefalinger fra arbeidsgruppen følger punktvis under: Generelt Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF. Systematisk bruk av Den Danske Kvalitetsmodell (DDKM) som verktøy i utvikling av kvalitet i Klinikk for psykisk helse. Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre. Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides. Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres med hensyn til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling. Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA). Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Side 9 av 56

10 Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning. Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk innhold. Arbeidsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2030 ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet på spesialistnivå. Døgntilbudet i DPS foreslås nedtrappet og planmessig avviklet for å samle den spesialiserte døgnbehandlingen i PSA. En antar foreløpig at døgnplassbehovet totalt for voksne ved en slik organisering vil være i størrelsesorden 120 plasser. Parallelt med dette vil den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen styrkes ytterligere i DPS. Frigjorte ressurser og lokaler fra døgntilbudet foreslås brukt til dette. Dette vil gi helt nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. Utviklingen vil gå mot en integrert og mer spesialisert klinikk. Skillet mellom rusbehandling og behandling av psykiske lidelser vil bli mindre tydelig enn i dag. Samtidig vil behandlingen av ulike tilstander også bli mer spesifikk, og man kan se for seg en utvikling mot at enkelte behandlingstyper gis ved spesifikke enheter. En slik utvikling stiller imidlertid store krav til at samhandlingsreformens intensjoner blir ivaretatt og at kommunene tar ansvaret for at innbyggerne får et behovstilpasset botilbud, enten dette er i egen leilighet eller i et godt bemannet bokollektiv. Spesialisthelsetjenestens rolle blir å gi et spesialisert behandlingstilbud til befolkningen og til å gi veiledning til de kommunale tjenestene. Ambulant virksomhet skal være omfattende. Man ser for seg at de kommunale ø- hjelps plassene kan tilby overnatting for pasienter i psykisk krise. Dette vil kunne dempe behov for akuttinnleggelse i sykehusavdelingen. Antall innleggelser ved bruk av tvungent psykisk helsevern vil kunne reduseres ved en slik utvikling ved at tiltakene blir mer forankret nær pasientens nettverk. I konseptutredningen er det også vurdert mulighetene for integrering og samlokalisering av døgnplasser til barn og unge. Det kan også være fordel med samlokalisering for pasienter med rusproblemer. Side 10 av 56

11 Demografisk framskriving viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Ambulant virksomhet vektlegger det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og ambulant, tverrfaglig virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende og beboere i institusjon. Det ble i 2011 laget «Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet på Agder». Denne gir en god statusbeskrivelse og arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene gitt i denne handlingsplanen. 2.2 Idéfaserapport Det ble i 2011 gjennomført idefaseutredning for nybygg for Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand. Mandat for idéfasen ble godkjent i Helse Sør-Øst RHF den 15. februar 2011, og utarbeidet idéfaserapport forelå den 30. september Hovedproblemstillingen for idéfasen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever endring av både virksomhet og bygg. Idéfasens overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektivt og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte. Idéfaserapporten utreder fire alternative løsningsmodeller som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger. Alternativ 0. Nullalternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/oppgradering. Alternativ 0B Bruk av eksisterende bygg, men med redusert sengetall og noen flere konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging av bygg 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygning av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene. Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Side 11 av 56

12 Figur 1 Skissealternativ 1: Utbygnings-løsning Figur 2 Skissealternativ 2: Utbygnings-løsning For Alternativ 0 beregnes en lettere ombygging av m², med en investeringskostnad på 264 MNOK 2. Alternativ 0B innebærer ombygging av m² (bygg 4, 6 og 7) og oppgradering av m² (bygg 2) som samlet gir en investeringskostnad på 480 MNOK. Alternativ 1 viser en modell hvor et nybygg på m² skal erstatte bygg 2, i tillegg til ombygging av bygg 4,6, og 7. tilsvarende m². Investeringskostnaden er beregnet til 534 m². I Alternativ 2 foreslås et nybygg på m², til en investeringskostnad på 494 MNOK. Estimatene for investeringskostnad er basert på en balansert kostnad pr kvadratmeter 3 og forholdsvis grove beregninger av bruttoarealer. Dette gjør at kostnadsanslagene er beheftet med usikkerhet. Idéfaserapporten ble behandlet i styret for Sørlandet sykehus HF, sak Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret godkjenner idéfaserapporten, og anbefaler overfor Helse Sør-Øst RHF at prosjektet Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand videreføres til konseptfasen. 2. Styret ber administrerende direktør oversende idéfaserapporten til Helse Sør-Øst RHF for videre saksbehandling. Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i møte saken om oppstart av konseptfase PSA. Styret gjorde følgende vedtak: 2 Alle beløp i juni 2011 kroner 3 Nybygg: kr/ m² BTA, Ombygging: kr/ m², Lettere ombygning/ oppgradering: kr/ m² Side 12 av 56

13 "Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra ide- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering." Helse Sør-Øst RHF skriver følgende i oversendelsesbrev, datert : "Utviklingsplanen for Sørlandet sykehus HF må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen kan ferdigstilles. Søknad om videreføring forprosjekt i styret i Helse Sør-Øst RHF kan tidligst skje i juni 2014, i forbindelse med behandlingen av økonomisk langtidsplan for ". 2.3 Prosess og brukermedvirkning I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes nærmere. For å kunne gjøre dette må man kjenne til hvilke krav til funksjon, utstyr og teknikk som foreligger. Slike krav blir ofte omtalt som programkrav. Prosessen med å definere de ulike programkrav kalles for programmering og skjer på ulike programnivå fra hovedfunksjonsprogrammering (HFP) til delfunksjonsprogrammering (DFP) til romfunksjonsprogrammering (RFP). Hvert programnivå gir grunnlag for å beskrive og illustrere ulike planløsninger. En samlet oversikt over de ulike planleggingsfasene er forsøkt vist i figur 3. Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Arbeidet med funksjonsprogrammet har vært organisert som et delprosjekt til arbeidet med konseptfasen. En arbeidsgruppe med brukerrepresentanter, ansatte fra Klinikk for psykisk helse (KPH), representanter for kommunehelsetjenesten og rådgivere (se punkt 2.3.1) har fått sitt mandat fra styringsgruppen. Det ble opprettet et arbeidsutvalg (AU) for å utarbeide et programgrunnlag for drøfting og behandling i selve arbeidsgruppen. I slutten av januar (30.01.) ble deltagere fra styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe invitert til å drøfte kriterier for valg av alternativer, samt gjøre en foreløpig rangering av de alternativer som forelå på det tidspunktet. Side 13 av 56

14 I styringsgruppens møte den 17. februar 2014 ble det besluttet at konseptfaseutredningen skulle vurdere muligheten for å inkludere døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Samtidig ble arbeidsgruppen utvidet med en to representanter, hvorav en i AU Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Vegard Øksendal Haaland Avdelingsleder PSA (leder for arbeidsgruppen) Karl Erik Karlsen Avdelingsleder ABUP (fra ) Oddvar Sæther Klinikksjef, Klinikk for psykisk helse (KPH) Edgar Sundbø Ass. avdelingsleder PSA Tarjei Sanden Stabsleder PSA Bård Tollef Kalstad Enhetsleder 2.1 PSA, Enhet for førstegangspsykose Geir Ove Høgdal Enhetsleder 4.1 PSA, Psykoseenhet + rus Rune Peersen Enhetsleder 4.2 PSA, Sikkerhetsenhet Lars Haugen Enhetsleder 6.2 PSA, Akuttenhet Stein Bertin Tønnessen Enhetsleder 7.1 PSA, Alderspsykiatri Trine Berge Enhetsleder 7.2 PSA, Sub akutt- / rehabiliteringsenhet Kirsti Tanke Vedal Enhetsleder C PSA, Arendal, Spesialisert allmennpsykiatri Siri Vaaje Enhetsleder ABUP døgnenhet, Arendal (fra ) Arne Thomassen Avdelingsleder DPS Strømme Marianne Bjørkholt Overlege Enhet 6.1 Akuttenhet Hans Kristian Henriksen Overlege Enhet 7.1 Medisinsk faglig rådgiver PSA Geir Inge Hausvik Rådgiver IKT, klinikksjefen stab Torill Skaia Førsund HVT Fagforbundet Ingrid Heimark Erfaringskonsulent, PSA Lise Kristiansen Brukerrepresentant Dagfinn Haarr Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Odd Torfinn Kjøstvedt Ass. kommuneoverlege, Kristiansand kommune Sveinung Reime Arkitekt, Nordic office of Architecture Hilde Merete Tradin Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Rune Aarbø Reinaas Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Arbeidsgruppen har hatt et arbeidsutvalg bestående av: Vegard Øksendal Haaland (leder), Karl Erik Karlsen, Edgar Sundbø, Tarjei Sanden, Birgitte Langedrag (prosjektledelsen), Hilde Tradin (Sintef) og Rune Aarbø Reinaas (Sintef) Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mandatet for arbeidet med funksjonsprogrammene er likelydende mandatet for konseptfaseutredningen 4 beskrevet i kapittel 3. Styringsgruppen for PSA Konseptfase drøftet forståelsen av mandatet i møte Her bekrefter styringsgruppen at hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett, for så å kunne foreslå hvilken virksomhet som skal være i Kristiansand. Mandatet gir åpning for å revurdere idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. 4 Sørlandet Sykehus HF. Prosjektmandat. Mandat for konseptfasen. Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kristiansand. Versjon 2.0, datert Side 14 av 56

15 Det ligger ikke i mandatet for arbeidsgruppen for programarbeidet (HFP og DFP å utrede valg av tomt for nybygg. Prosjektet skal levere et Hovedfunksjonsprogram (HFP) som skal: Beskrive PSA i dag (2013), samt krav til fremtidig utvikling og endring, og konsekvenser av denne utviklingen for avdelingen. Vise sikre data om dagens aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning. Vise beregninger av framtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov. Beskrive forholdet mellom PSA og DPS, herunder omstillinger i forhold til pasientforløp og arbeidsmåter som har betydning for dimensjonering av framtidig PSA. Beskrive framtidige driftsmodeller med driftsøkonomiske konsekvenser. Prosjektet skal også levere et Delfunksjonsprogram (DFP) som skal bygge på HFP og skal: Beskrive driftsmessige og organisatoriske sammenhenger og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. Vise analyser og beskrivelser av arealbehov og rombehov. Vise romlister. Beskrive bygningsmessige krav for de ulike funksjonene 3. Mål og rammer Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av psykiatrisk sykehusavdeling og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF. En hovedforutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres er at det finnes likvide midler i helseforetaket til finansiering av prosjektet. Med utgangspunkt i det pågående arbeidet med Utviklingsplan for Sørlandet sykehus HF og idéfase for PSA gjelder følgende mål for prosjektet: 3.1 Samfunnsmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenestene innenfor psykisk helsevern og til gode og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen i Agder med psykisk sykdom. Ivareta Helse Sør-Øst HF sin utvikling av helsetjenester i et langsiktig perspektiv. Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner. Side 15 av 56

16 3.2 Effektmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i pasientbehandling. Bidra til å oppfylle krav til godt arbeidsmiljø. Legge til rette for rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud. Legge til rette for effektive behandlingsforløp i moderne lokaler. Sikre at utforming av bygg og teknologi ivaretar gode behandlingsmiljø Sikre et energieffektivt bygg som gir økonomisk gevinst for drift og vedlikehold. 3.3 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for prosjektet. Idéfaserapport Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur. Sørlandet sykehus HF. Strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder St.prp. nr. 63( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30.sep.2010). HSØ styresak Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9.sep Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember Veileder IS Helsedirektoratet. Plandokument for norsk alderspsykiatri , Norsk psykiatrisk forening. Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst Norske sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst). Høring utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet Side 16 av 56

17 Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport Helsedirektoratet. Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09. Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09. Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon (SINTEF-rapport A14167, 2010). Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune Status dagens virksomhet og bygg I dette kapitlet beskrives dagens aktivitet ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) og Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) ved Sørlandet sykehus HF. 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) Da Sørlandet sykehus HF ble opprettet i 2003 ble det opprettet tre klinikker med hovedansvar for den kliniske virksomheten i helseforetaket. Klinikk for psykisk helse (KPH) fikk hovedansvar for det spesialiserte tilbudet innenfor psykiatri, og fra 2004 også for rus og avhengighetsbehandlingen. I KPH ble det utarbeidet en felles plan for de to agderfylkene. Denne ble fulgt opp med en modernisering av bygningsmassen og en omorganisering med vekt på tydeliggjøring av ansvarsområder og brukermedvirkning. Lederne for de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) ble deltakere i klinikkens ledergruppe, sammen med psykiatrisk avdelingsleder, avdelingslederen for ABUP, lederen for Poliklinikk for psykosomatikk og traumer, og etter hvert også lederen for Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA). I tillegg ble det etter oppfordring fra Helseministeren opprettet en egen enhet «Barns beste» som arbeider nasjonalt innenfor feltet «barn som pårørende». I 2004 var fortsatt hoveddelen av ressursene knyttet opp mot døgnbehandling. Man hadde om lag døgninnleggelser og ca polikliniske konsultasjoner. I 2012 er antallet innleggelser om lag det samme som i 2004, men gjennomsnittlig oppholdstid er vesentlig kortere. Antallet polikliniske konsultasjoner er mer enn firedoblet til over , og en vesentlig del av arbeidet utføres av ambulante team. Klinikken satset i denne perioden også på forskning og på å forbedre kvalitetsarbeidet. Antallet doktorgrader har vært stigende og klinikken er blitt akkreditert etter Den Danske Kvalitetsmodellen. Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling i Sørlandet sykehus HF er pr organisert i ni avdelinger. Avdelingene er organisert på tvers av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. De har i hovedsak geografisk definerte opptaksområder, men innen enkelte Side 17 av 56

18 tjenesteområder er tilbudet organisert uavhengig av opptaksområder. Klinikkens organisering av det kliniske tilbudet pr vises i figur 4. Figur 4 Organisering Klinikk for psykisk helse (KPH) Klinikk for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) DPS Aust Agder Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (PST) DPS Solvang Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) DPS Strømme Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) DPS Lister Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykiatri til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmenpsykiatri. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike tilbudene innenfor avdelingen: Akutt PSA har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern etter spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd. Dette betyr at avdelingen straks skal kunne motta pasienter for undersøkelse og om nødvendig behandling dersom pasientens tilstand anses å være livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse. b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre. c) deliriøse tilstander der avrusing ikke er en hovedsak. Øyeblikkelig hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Det er noe uklart hvilke tilstander som kommer under øyeblikkelig hjelp, og hvilke som krever akutt hjelp, uten at de nødvendigvis omfattes av lovens begrep. PSA har pr i dag 42 akuttpsykiatriske døgnplasser fordelt på følgende fire enheter: Side 18 av 56

19 Tabell 5 Antall døgnplasser for akutt, PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 6.1 Akuttenhet Bygg 6 14 PSA Kristiansand Enhet 6.2 Akuttenhet Bygg 6 10 PSA Arendal Enhet A Akuttenhet Bygg PSA Arendal Enhet B Akuttenhet Bygg Sum 41 Enhet 6.1 reduserer sin kapasitet til 13 plasser fra 1/ Sikkerhet Sørlandet sykehus HF har ansvar for pasienter som trenger opphold i sikkerhetsenheter. PSA Kristiansand har én Agderdekkende enhet med 10 døgnplasser. Enheten har et middels sikkerhetsnivå. Kapasiteten tilsvarer en rate på 3,7 plasser per innbyggere, noe som er over gjennomsnittet for landet for fylkesdekkende enheter (se kapittel 5 "Aktivitets- og kapasitetsanalyse"). Sørlandet sykehus HF har en minimal bruk av Regional sikkerhetsseksjon Helse Sør-Øst. Tabell 6 Antall døgnplasser i Sikkerhetsenhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 4.2 Sikkerhetsenhet Bygg Alderspsykiatri PSA har ansvar for pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende, sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Enhet for alderspsykiatri har pr i dag 11 døgnplasser og er lokalisert til PSA Kristiansand med Agderdekkende funksjon. Enheten utreder og behandler pasienter over 65 år, blant annet alvorlige demenstilstander. Poliklinikkene i Kristiansand og Arendal utreder i tillegg nevropsykiatriske tilstander. Enheten driver ikke med langvarig behandling. Gjennomsnittlig oppholdstid er i underkant av 30 dager. Enheten driver utstrakt faglig veiledning av ansatte i DPSene og i kommunehelsetjenesten. Tabell 7 Antall døgnplasser i Alderspsykiatrisk enhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.1 Alderspsykiatrisk enhet Bygg 7 11 Enhet 7.1 reduserer sin kapasitet til 10 fra 1/ Psykosebehandling og allmenpsykiatri Enhet for førstegangspsykoser har et ansvar for utredning og behandling av pasienter i alderen år, med mistanke om en psykoselidelse. Enheten har 10 døgnplasser lokalisert i Kristiansand (Enhet 2.1), som skal dekke Aust- og Vest-Agder sitt behov for døgninnleggelser. I tillegg er det en dagpost som ligger i Arendal (Bjorbekk), og som følger opp pasientene som er hjemmehørende i Aust-Agder. For pasienter yngre enn 18 år, skjer utredningen/behandlingen i samarbeid med ABUP. Arbeidet har de senere årene blitt organisert som et døgn-, dag- og poliklinisk tilbud. Fra 1/1-2011, har enheten hatt en godkjent poliklinikk i Kristiansand, i Arendal (Bjorbekk) ble poliklinikken godkjent våren Side 19 av 56

20 Enhet D ved PSA Arendal og enhet 4.1 ved PSA Kristiansand er lukkede enheter med henholdsvis 10 og 16 døgnplasser. De fleste innleggelsene er under tvang etter lov om psykisk helsevern. Enhetene tar imot pasienter med rus/psykose og pasienter med alvorlig psykoselidelse. De fleste som innlegges har psykotiske utbrudd, og omfatter først og fremst schizofreni, bipolar lidelse, schizotyp lidelse og andre psykoser (vrangforestillingslidelser, reaktive psykoser). I spesielle tilfeller tar enhetene også imot pasienter med svært alvorlig depresjon eller angsttilstand, alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlig kognitiv svikt og/eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. PSA Kristiansand har en lukket behandlings- og utredningsenhet (Enhet 7.2) med 8 døgnplasser for pasienter i aldersgruppen år med psykoselidelser og/eller alvorlige affektive lidelser, som ikke er i en akutt fase men likevel er i behov for spesialisert behandling på sykehusnivå. Enheten tar imot pasienter over 35 år med behov for utredning og pasienter med kjent psykoselidelse som har behov for økte rammer og spesialkompetanse. Enheten tar også imot pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men som er i en rehabiliteringsfase hvor det tar tid å etablere et behandlingsopplegg i DPS eller i kommunehelsetjenesten. PSA Arendal har en allmenpsykiatrisk enhet (Enhet C) med 11 døgnplasser, som er avdelingens spesialiserte tilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og svært alvorlige affektive tilstander. Enheten har en Agderdekkende funksjon. I tabell 8 vises en oversikt over samtlige enheter i PSA innenfor psykosebehandling og alvorlig allmennpsykiatri. Tabell 8 Antall døgnplasser psykosebehandling og allmennpsykiatri Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.2 Lukket beh.- og utredningsenhet for psykoser Bygg 7 8 PSA Kristiansand Enhet 2.1 Enhet for førstegangspsykoser Bygg 2 10 PSA Kristiansand Enhet 4.1* Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 4 12 PSA Arendal Enhet C Allmennpsykiatrisk enhet Bygg PSA Arendal Enhet D Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg Sum 51 (*) Ant. døgnplasser i Enhet 4.1 ble redusert fra 16 til 12 plasser Side 20 av 56

21 Oppsummert kapasitet døgnplasser PSA Tabell 9 viser en oppsummering av kapasitet døgnplasser i PSA. Tabell 9 Antall døgnplasser PSA pr Ambulerende virksomhet Ambulant virksomhet er ment å være en nøkkel til forbedring av virksomheten ved KPH. Akuttog krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS. Det er i dag nokså smidig samhandling mellom DPSene og sykehusavdelingen. KPH har akuttambulante team i både Aust- og Vest-Agder. Akutt-teamet i Kristiansand har åpningstid fra Hvis åpningstiden skulle utvides, betyr dette en vesentlig oppbemanning. Mange pasienter som trenger akutthjelp vil klare seg med poliklinisk eller ambulant bistand. Akutt-teamene skal bidra til å holde antall innleggelser nede, gjennom å tilby ambulant hjelp før det oppstår behov for døgnopphold på sykehus eller i DPS Poliklinisk virksomhet Den polikliniske virksomheten ved KPH har økt betydelig de seneste årene. Siden 2003 har veksten vært om lag 10 % per år. Samlet ble det gjennomført ca konsultasjoner ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder i Det som gjøres på egen institusjon, og ikke ved ambulante besøk, hjemmebehandling, eksterne instanser mv, vil være dimensjonerende for virksomheten og kreve kapasitetsbærende rom. Poliklinisk virksomhet i PSA omfatter ordinære konsultasjoner, der enkeltpasienter kommer til poliklinikken Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for døgntilbud finnes i dag 6 sengeplasser i Arendal. Side 21 av 56

22 De siste årene har ABUP hatt en økning i antall henvisninger. Fra 2005 til 2009 var økningen på ca. 30 %, men avtok fra (nyhenviste i 2011: 1 796, 2010: 1 745, 2006: 1 302). Det er ifølge ABUP ikke tilstrekkelig grunnlag for å vite eksakt hvorfor aktiviteten har stabilisert seg, men det er nærliggende å tro at et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten over år, sterk satsing på ambulant virksomhet, samt forebygging på ulike arenaer, er del av forklaringen. Bakgrunn for henvendelser til ABUP skyldes i hovedsak psykiske lidelser som angst, depresjoner, ADHD, adferds-problematikk, traumer, alvorlige spiseforstyrrelser og psykoser. Vel 60 % av henvisningene dreier seg om ungdom i ungdomsskolealder. Men ABUP får også henvist barn fra 0-3 år om omfattes å være i høyrisiko for å utvikle problemer med psykisk helse. 4.2 Bygg Her følger en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA PSA Tabell 10 gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal. Tabell 10 Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto areal fordelt på bygg Kapasiteter og arealer i PSA 2014 Enheter Post Bygg Etg Døgnpl. Dagpl. PSA Kristiansand Undersø kelse / behandli ngsrom Kontor/ kons. Gruppe /møter pas. Brutto areal Akutt Enhet Akutt Enhet Akutt 6 U 6 1 Sikkerhet Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet U 4 Enhet førstegangspsykose Enhet Enhet førstegangspsykose Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Alderspsykiatri Enhet Alderspsykiatri Enhet U Delsum PSA Arendal Akuttenhet A Akuttenhet B Allmennpsykiatri C Psykiatrisk spesialenhet D U 1 4 Behandlerkontorer og adm Alderspsykiatri 3 Delsum Bjorbekk, Enhet for førstegangspsykose og Delsum SUM Totalt Side 22 av 56

23 4.2.2 PSA Kristiansand Atkomst og tilgjengelighet PSA Kristiansand er i hovedsak lokalisert til sykehusområdet på Eg, i bakkant av hovedatkomsten til sykehuset mot Baneheia. Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske sykehus i Bygget nås via Egsveien. Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Hovedatkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881 (bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Figur 5 Orienteringsplan PSA Kristiansand. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i byggene 2, 4, 6 og 7 som alle er markert med en mellomblå farge Side 23 av 56

24 Bilde 1 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand Bygningsteknisk tilstand Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006, 2010 og Teknisk standard ble i 2010 vurdert å ligge i området fra som indikerer en variasjon fra "meget bra teknisk tilstand" til "betydelige svakheter". På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt 6. Rapporten bemerker en rekke betydelig svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende beskrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det brukt begreper som «lite verdig» og «ikke respektfullt» om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i Kristiansand. Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg. Samlet vurdering Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige atkomstforhold. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på 5 0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. 6 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur Side 24 av 56

25 tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Dette gir dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal romme moderne behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi PSA Arendal Atkomst og tilgjengelighet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg (bygg 101) i Dydensvei. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er plassert i terreng ned mot Langsævann. Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,6 km fra E 18. Figur 6 Orienteringsplan PSA Arendal. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i bygg 150 som er markert med en mellomblå farge Side 25 av 56

26 Bilde 2 PSA Arendal Bygningsteknisk tilstand Bygg 150 sto ferdig i 1992 (3 881 m²) og består av 3 etasjer. I 2007 ble bygget utvidet mot vest med et brutto areal på m², og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget fremstår som meget godt vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydensvei oppleves å være funksjonelt i forhold til den virksomheten som drives her i dag. Samlet vurdering Bygningene for PSA Arendal i Dydensvei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet. Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til ombygging Figur 7 Orienteringsplan PSA Arendal, Enhet for førstegangspsykose, Bjorbekk. Den polikliniske virksomheten foregår i bygg 167 som er markert med en mellomblå farge Side 26 av 56

27 4.2.4 ABUP Arendal Aktivitet ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk Kapasitet For ungdom med behov for døgntilbud finnes i dag 6 døgnplasser i Arendal Bygg ABUP døgnenhet ligger i Sykehusveien 2, på sykehusområdet i Arendal. Delplan til Utviklingsplan 2030 er klar på at bygget er svært dårlig egnet til døgnbehandling for ungdom. og ungdom med et behandlingsbehov. PSA er de 5. Aktivitets- og kapasitetsanalyse 5.1 Tidligere aktivitetsanalyser Idéfasen viser til to alternative virksomhetsmodeller for PSA Kristiansand, basert på forskjellige omstillingstiltak som framskrives til Beregningene for 2020 bygger på den eksisterende strukturen, med de samme enhetene som var virksom i Det er beregnet virkninger for DPS av at døgnplasser som flyttes til DPS konverteres til poliklinisk og ambulant virksomhet. Befolkningsutviklingen i perioden er inkludert i omstillingstallene. De to alternativene skiller seg vesentlig fra hverandre, ved at i alternativ B er virksomheten ved enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) avviklet. I Alternativ A forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 %). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (10 %). Generell reduksjon i oppholdstid (10 %). Raskere overføring til DPS (15 %). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 %). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Effektene av de ulike tiltakene vises i tabell 11.. Side 27 av 56

28 Tabell 11 Alternativ A. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning PSA Kristiansand - Alternativ A 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 % for akuttplassene og 85 % for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 66 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 % utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 % for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 70 døgnplasser. I Alternativ B forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 %). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (20 %). Generell reduksjon i oppholdstid (10 %). Raskere overføring til DPS (15 %). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 %). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Avvikling av enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) Effektene av de ulike tiltakene vises i tabell Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) Brukerstyrte plasser i DPS (-10 pst) Reduksjon i oppholdstid (-10%) Raskere overføring til DPS (-15 pst) Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) Sum oppholdsdøgn etter omstilling Tabell 12 Alternativ B. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning PSA Kristiansand - Alternativ B 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus 4.2 Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) Brukerstyrte plasser i DPS (-20 pst) Reduksjon i oppholdstid (-10%) Raskere overføring til DPS (-15 pst) Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) Avvikling av Enhet 7.2 Sub akutt-/rehab Sum oppholdsdøgn etter omstilling Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 % for akuttplassene og 85 % for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 59 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 % utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 % for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 63 døgnplasser. Sum Sum Side 28 av 56

29 Virksomheten i PSA styres først og fremst av antall døgnplasser, og hvor disse lokaliseres. Beregningene i idéfasen viser to mulige veier til å redusere antall døgnplasser ved PSA Kristiansand, uten at det etableres flere døgnplasser i DPS. Alternativberegningene viser behov for ca. 70 plasser i 2020, avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Alternativenes døgnplasstall er følsomme for beleggsprosenten. Jo lavere beleggsprosent som forutsettes, desto flere døgnplasser trengs det. Framskrevet demografisk til 2025 utgjør dette et kapasitetsbehov på 91 til 101 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Beregningene i idéfasen legger til grunn at DPS skal være porten inn og ut av det psykiske helsevernet. Reduksjonen ved PSA Kristiansand må kompenseres gjennom endring av aktivitetsprofil i DPS og i kommunene. Dette betyr en endring i pasientgrunnlaget for DPS-ene, og som vil medføre endringer for den fremtidige kompetanse og bemanning. Den beregnede reduksjonen skal konverteres til økning i polikliniske konsultasjoner og ambulant virksomhet. I idéfasen framskrives dagens polikliniske aktivitet med 15 % for perioden, noe som vil medføre flere konsultasjoner enn i dag, til sammen vel konsultasjoner. 5.2 Analyse av dagens aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) I KPH ble det i 2011 registrert døgnopphold, fordelt på 788 (16 %) ved Avdeling for rusog avhengighetsbehandling (ARA), døgnopphold (35 %) ved de fire Distriktpsykiatriske sentrene (DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), døgnopphold (46 %) ved PSA og 110 (2 %) døgnopphold ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Tall fra 2013 viser døgnopphold, fordelt på 881 ved ARA, 1569 opphold ved DPSene, ved PSA og 106 ved ABUP. De døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen oppholdsdøgn. Antall opphold i ARA 0-18 år ARA 19 + ARA Alle år Alle 0-64 år Alle 0-64 år Alle Alle ARA DPS PSA ABUP (****) DPS 0-64 år DPS 65 + DPS Alle PSA 0-64 år PSA 65 + PSA Alle ABUP (****) Alle Figur 8 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2011 (****) Tall hentet fra ABUP De døgnoppholdene utgjorde til sammen oppholdsdøgn fordelt på (22 %) ved ARA, døgnopphold (34 %) ved DPS-ene, døgnopphold (43 %) ved PSA og (2 %) døgnopphold ved ABUP. Side 29 av 56

30 I figur 9 vises fordeling av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for de fire DPS. DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS totalt 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall opphold (*) Antall oppholdsdøgn (***) Gjennomsnittelig oppholdstid (***) 18,8 15,8 18,6 12,9 18,7 13,6 22,2 14,4 21,6 13,9 16,3 13,9 17,1 16,3 17,1 Figur 9 med tabell: Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme i 2011 Gjennomsnittlig oppholdstid varierer fra 16,6 døgn ved PSA til 23,6 døgn ved ARA, og med 17,8 døgn som gjennomsnitt for klinikken totalt, jf. figur 10. Figur 10 Gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang, DPS Strømme, ARA, PSA og ABUP I juni 2013 disponerer KPH 289 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire DPSene, 120 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. Ved å koble antall oppholdsdøgn (86.243) med dagens sengekapasitet får man en gjennomsnittlig Side 30 av 56

31 utnyttelsesgrad (belegg) på 81,7 %. Utnyttelsesgraden varierer med 77 % ved ARA, 82 % ved DPSene, 85 % ved PSA og 64 % ved ABUP. I tabell 13 vises en matematisk beregning hvor det legges til grunn en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 85 % for hele klinikken. Beregningen gir en ledig kapasitet på ca. 11 døgnplasser. Tabell 13 Faktisk antall døgnplasser pr 2013, og matematisk beregning av sengebehov forutsatt en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad (belegg) på 85 % ARA DPS PSA ABUP TOTALT Faktisk antall senger Beregnet sengebehov 60,0 93,5 120,1 4,5 278,2 Avvik 6,0 3,5-0,1 1,5 10,8 Det ble i 2011 registrert polikliniske konsultasjoner på egen institusjon, fordelt på (18 %) ved ARA, 64,093 (56 %) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister, ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (2 %), (4 %) ved PSA og (21 %) ved ABUP. Tall fra 2013 viser polikliniske konsultasjoner, fordelt på ved ARA, ved DPSene, ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, ved PSA og ved ABUP. Figur 11 Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon polikliniske konsultasjoner ble registrert som ambulerende virksomhet, fordelt på (6 %) ved ARA, (50 %) ved DPS-ene, (9 %) ved PSA og (35 %) ved ABUP. Indirekte pasientkontakt utgjorde konsultasjoner, fordelt på (8 %) ved ARA, (24 %) ved DPS-ene, 616 (1 %) ved PSA og (67 %) 7 ved ABUP. 7 Ulik registreringspraksis kan forklare den relativ høy andel indirekte pasientkontakt. Side 31 av 56

32 I tabell 14 vises en oversikt over samlet antall polikliniske konsultasjoner. I tabell 15 er konsultasjonene fordelt på de fire distriktpsykiatriske sentrene. Tabell 14 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PST(*), PSA og ABUP(****) ARA DPS PST (*) PSA ABUP (****) 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt. TOTALT Tabell 15 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for DPS Aust- Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) har virksomheter lokalisert til Kristiansand (Egsveien 100), Arendal (Dydens vei 22) og Bjorbekk (Rykeneveien 110). Tabell 16 Enheter i Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt DPS totalt Side 32 av 56

33 Figur 12 viser at mens det ble registrert en nedgang i antall opphold fra 2006 til 2007 (9 %), har det vært en relativt jevn økning fra 2007 til 2012 (ca. 6 % pr år). Samtidig viser diagrammet at antall oppholdsdøgn fra 2007 til 2013 er redusert med ca. 1,4 % pr år. Dette kan forklares med at den gjennomsnittlige oppholdstida er redusert Antall opphold Antall oppholdsdøgn Figur 12 Antall opphold (antall utskrivninger) og døgnopphold (liggedøgn) ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 Figur 13 viser at antall døgnplasser ble kraftig redusert fra 2003 til 2008 (41 døgnplasser), mens antall døgnplasser har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag. Figur 13 Antall døgnplasser ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 Side 33 av 56

34 I tabell 17 vises antall polikliniske konsultasjoner fordelt på poliklinikker i PSA. Tabell 17 Antall polikliniske konsultasjoner fordelt på samtlige poliklinikker i PSA Fylke Kortnavn Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Aust-Agder PAD-A Alderspsykiatrisk pol., SSA Aust-Agder PPT-A Psykoseteam, SSA Aust-Agder PFP-A Psyk. fellesavd, SSA Aust-Agder PAP-A Psyk. pol. Post A, SSA Aust-Agder PBP-A Psyk. pol. Post B, SSA Aust-Agder PBJ-A Psyk. pol. Post Bjorbekk Aust-Agder PCP-A Psyk. pol. Post C, SSA Aust-Agder PDP-A Psyk. pol. Post D, SSA Vest-Agder PAD-K Alderspsykiatrisk pol., SSK Vest-Agder P2N-K Psyk. pol. post 2.1, SSK Vest-Agder P41-K Psyk. pol. post 4.1, SSK Vest-Agder P42-K Psyk. pol. post 4.2, SSK Vest-Agder P61-K Psyk. pol. post 6.1, SSK Vest-Agder P62-K Psyk. pol. post 6.2, SSK Vest-Agder P71-K Psyk. pol. post 7.1, SSK Vest-Agder P72-K Psyk. pol. post 7.2, SSK (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt 5.3 Framskriving av aktivitet (2030) Hvordan vil psykisk helsevern og rusbehandling utvikle seg i årene fram mot 2030? I Utviklingsplanen for Sørlandet Sykehus HF legger man til grunn en forventning om at Klinikk for psykisk helse vil oppleve like store endringer de kommende 17 årene fram mot 2030, som det man har opplevd de seneste årene. I Hovedfunksjonsprogrammet for PSA er et sentralt spørsmål hvordan spesialistsykehusfunksjonen innenfor det psykiske helsevern i agderfylkene vil endre seg i samme periode. Behovet for en fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet. Hva vil en slik spissing og spesialisering av PSA bety for kapasitetsbehovet i 2030? Nedenfor beskrives de faktorer som er lagt til grunn for beregning og analyse av fremtidig kapasitetsbehov for PSA. Under hvert punkt fremgår det hvilken betydning de ulike endringsfaktorene er tillagt ved vurdering av den fremtidige aktiviteten: Demografi Epidemiologisk utvikling Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Side 34 av 56

35 5.3.1 Demografi Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs sin befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe tabell 18 viser: Tabell 18 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst Prosentvis endring Aust-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,0 100 år og eldre , ,4 Vest-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,9 100 år og eldre , ,0 Demografisk framskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med 1 258, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 26 %. Antall oppholdsdøgn øker med , tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. Prognosen tyder på at veksten vil bli ca. 0,5 % sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene. Tabell 19 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i Prosentvis økning fra 2011 til 2030 ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle %-vis endring år 65 + Alle %-vis endring år 65 + Alle ABUP %-vis endring Alle Antall opphold , , , , Antall oppholdsdøgn (*) , , , , Gjennomsnittelig oppholdstid - 23,8 23,8 17,2 17,0 17,1 15,8 20,2 16,6 12,8 17,8 I tabell 20 på neste side vises endringer i den polikliniske virksomheten som følge av demografi. Det forutsettes her at tjenestetilbudene øker i takt med befolkningsutviklingen, uten at man har beregnet andre endringer som påvirker forbruket, f eks. økt etterspørsel eller omstillinger som følge av faglige, strategiske og økonomiske føringer og rammebetingelser. %-vis endring TOTALT Side 35 av 56

36 Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med , tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 24,5 %. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager/år, 6 timer/dag, og et gjennomsnitt på 75 minutter per konsultasjon. Den ambulante virksomheten øker med Tabell 20 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030 (*) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Beh. Innlagt pasient". "Sted for aktivitet: Annen ambulant virks., Annet sted, Hos ekstern instans, Telemedisinsk behandling" (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 0 og 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF Epidemiologisk utvikling ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder gjennom livsløpet dersom de ikke behandles. Resultater fra de fleste store studier tyder på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser i befolkningen de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten utover befolkningsøkning som følge av psykiatrisk epidemiologi Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten ABUP (****) TOTALT Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (*) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men ifølge departementet utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 % som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 senger. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at sju prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig Side 36 av 56

37 spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til én prosent. Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet, er ifølge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud. Når man sammenligner forbruk av døgnopphold og oppholdsdøgn i PHV blant innbyggerne i Sørlandet sykehusområde med øvrige sykehusområder i Helse Sør-Øst, ligger Sørlandet høyest i forbruk per 1000 innbygger. Figuren under er hentet fra Aktivitets- og kapasitetsanalyse 2030 for Helse Sør-Øst (2014). 400,0 350,0 300, ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 17,9 15,0 12,2 16,5 11,8 11,9 13,4 13,8 - Døgnopphold pr 1000 innbyggere (alle) Oppholdsdøgn pr 1000 innbyggere (alle) Figur 14 Forbruksrater PHV per 1000 innbygger i sykehusområdene i Helse Sør-Øst i 2013 En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA Generell reduksjon i oppholdstid I programmet forutsettes det at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 % fram til 2030, noe som tilsvarer 1 døgn kortere liggetid forutsatt at den gjennomsnittlige liggetida er på 20 døgn. Reduksjonen skal tas ut over ca. 17 år Realvekst for poliklinisk behandling Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Ut fra dette har vi lagt til grunn en realvekst på 50 % for den polikliniske virksomheten ved PSA fra til 2030 (dvs. knapt 3 % pr år) Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov Tabell 21 og 22 gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et framtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet. Side 37 av 56

38 Dagens virksomhet (2011) tilsier et kapasitetsbehov tilsvarende 120 døgnplasser. Forutsatt den prognostiserte befolkningsutviklingen vil behovet øke med 32 døgnplasser, noe som gir et totalt kapasitetsbehov på 152 døgnplasser. I tråd med faglige og økonomiske føringer er det lagt til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 % som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som igjen tilsvarer 46 døgnplasser. Det samlede kapasitetsbehov for PSA i 2030 (Kristiansand og Arendal) beregnes med dette å utgjøre 99 døgnplasser. En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 10 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. Det betyr i så fall at kapasiteten bør økes med ca. 10 døgnplasser til ca Tabell 21 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA Demografi Omstilling (30 %) 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall opphold (*) Antall oppholdsdøgn (***) Beregnet kapasitetsbehov ant. senger (***) Tabell 22 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030 Generell reduksjon i liggetid (5 %) Kapasitetsbehov Demografi Omstilling (10 %) Realvekst poliklinikk (50 %) Kapasitetsbehov år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt Beregnet antall poliklnikkrom Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet Det er pr i dag 409 årsverk tilknyttet PSA, fordelt på 244 ved PSA Kristiansand og 165 ved PSA Arendal. Ved PSA Kristiansand er det 9 årsverk som overleger, 16 leger i spesialisering (LIS) og 9 psykologer. Ved PSA Arendal er det 9 overlegestillinger, 11 leger i spesialisering (LIS) og 7 psykologer. Det er til sammen 24 enhetsledere og assisterende enhetsledere fordelt på 14 ved PSA Kristiansand og 8 ved PSA Arendal. De til sammen 27 leger i spesialisering har sin tjeneste både i PSA og i DPS, avhengig av hvor de er i utdanningsforløpet. Det er PSA som administrerer ordningen. Side 38 av 56

39 Tabell 23 Personressurser PSA, årsverk og antall stillinger fordelt på fagkategorier Sykepleiere Hjelpepleie Enhetsleder /miljøterap r/miljøarbe /ass.enhetsl euter idere eder Andre Assistent Rådgiver/K onsulenter Merkantilt Psykologer Overleger Lis-leger* Turnusleger Ledelse Sum Enhet A 19,0 2,6 2,0 1,0 24,6 Enhet B 21,4 4,9 2,0 2,0 30,3 Enhet C 19,3 2,3 2,0 3,0 26,6 Enhet D 27,2 1,5 2,0 2,4 33,0 Enhet Bjorbekk 5,1 0,9 6,0 Alderspsyk. pol. 2,0 1,0 3,0 Felles stab 4,4 1,0 5,4 Felles merkantilt 1,0 7,0 8,0 Psykologer 7,0 7,0 Overleger 8,0 8,0 Lis-leger 11,0 2,0 13,0 Turnusleger 0,0 Sum Arendal 93,9 11,3 9,0 10,3 0,0 4,4 7,0 7,0 9,0 11,0 2,0 0,0 164,9 Enhet ,7 5,0 2,0 1,0 1,0 21,7 Enhet ,6 2,1 2,0 1,0 34,7 Enhet ,0 7,9 2,0 1,0 30,9 Enhet ,6 7,0 2,0 1,0 1,8 35,3 Enhet ,9 3,6 2,0 1,0 30,5 Enhet ,5 7,7 2,0 1,0 21,2 Enhet ,6 3,5 2,0 1,0 22,0 Alderspsyk. pol. 2,0 2,0 4,0 Felles stab 1,0 2,0 6,8 9,8 Felles merkantilt 0,0 Psykologer 9,0 9,0 Leger 9,0 16,0 25,0 Sum Kristiansand 137,8 36,8 15,0 4,0 7,8 2,0 6,8 9,0 9,0 16,0 0,0 0,0 244,2 Avdelingsledelsen 3,0 PSA samlet 231,7 48,1 24,0 14,3 7,8 6,4 13,8 16,0 18,0 27,0 2,0 3,0 409,0 Personellressurser pr døgnenhet på 10 pasienter utgjør i dag i snitt 27,5 årsverk, dvs. 2,75 årsverk pr døgnplass. Bemanningen kan variere fra ca. 20 årsverk til 35 alt etter hvilken virksomhet som utøves i enheten og hvilke pasientgrupper som benytter tilbudet. Akuttenheter er eksempel på enheter som krever ekstra høy bemanning. En bemanning på 27,5 årsverk fordeler seg over et døgn på følgende måte: Dagtid: 6 personer Ettermiddag: 5 personer Natt: 3 personer I programmet har vi lagt til grunn at bemanningen kan reduseres noe som følge av nytt bygg. Som et eksempel er det grunn for å tro at man vil kunne redusere antall nattevakter fra 6 til 5 forutsatt at to og to døgnenheter lokaliseres i fysisk nærhet til hverandre. Ny PSA og bemanningsmessige konsekvenser beskrives nærmere i et vedlegg til konseptfaserapporten. 5.5 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) I følge delrapporten til utviklingsplanen som omhandler Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, må det på plass et nytt døgntilbud for ungdom. Det er gjennomført en egen utredning parallelt med utarbeidelse av konseptrapporten, som har sett nærmere på kapasitets- og arealbehov for ABUP. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til redusert sikkerhet og er ikke tilrettelagt for å kunne ivareta både ungdom med et akutt innleggelsesbehov og ungdom med et behandlingsbehov. Derfor bistår PSA i stor grad med å ta imot ungdom til innleggelse. Behovene vurderes som så omfattende at en helt ny døgnpost er nødvendig. Det er ønskelig at dette ses i sammenheng med nytt PSA bygg. Det vurderes også å overføre ansvaret for akutte Side 39 av 56

40 innleggelser til PSA som et akutt tiltak som vil avhjelpe situasjonen. ABUP har i dag 6 døgnplasser. Fremtidig behov for ABUP er beregnet til å være 10 døgnplasser: 5 døgnplasser for øyeblikkelig hjelpfunksjon knyttet opp til mistanke om alvorlig psykisk lidelse. 5 døgnplasser for elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke anses å være et tilstrekkelig tilbud. 6. Nærhetsbehov Arbeidsgruppen vurderer det som en fordel at Ny PSA etableres i fysisk nærhet til den somatiske virksomheten. Fysisk nærhet vil her si innenfor en avstand på ca. 500 meter. Det bemerkes at arbeidsgruppen er delt i synet på hvor viktig nærheten til somatikken er, noe som gjør at kravet til nærhet ikke betraktes som absolutt. I det følgende listes det opp synspunkter som er kommet frem gjennom den interne virksomhetsprosessen i forbindelse med planleggingen av nytt bygg for PSA: Trygghet ved akutte somatiske situasjoner. Nærhet kan skape en falsk trygghet ved at man mottar pasienter som burde ha vært behandlet innenfor den somatiske virksomheten. Mange pasienter har somatiske plager i tillegg til psykisk sykdom. Nærhet og tilgjengelighet til somatikken er spesielt viktig for Enhet for alderspsykiatri og Enhet for spiseforstyrrelser. (Enhet for alderspsykiatri har beregnet at ca. ½ stilling pr år går med til å følge pasienter frem og tilbake til somatikken. For polikliniske pasienter vil det være hensiktsmessig å være nærme somatikken med hensyn til undersøkelser, blodprøver, røntgen, osv., samt å kunne rådføre seg med andre spesialister i for eksempel lungemedisin m. fl.) Driftsøkonomisk fordelaktig med hensyn til ikke-medisinske servicefunksjoner, jf. vedlagt Notat om Pasient-, personell- og vareflyt. Kan være lettere å unngå stigmatisering av psykisk sykdom. Etableres nytt PSA i nærhet til somatisk virksomhet vil det være fordel med en tørr forbindelse via kulvert eller bro mellom PSA og den somatiske delen av sykehuset. 7. Spesielle bygningsmessige behov Generelt er det en målsetting at de fysiske rammer for det psykiske helsevern skal leve opp til standardene for moderne helsebygg og basere seg på den kunnskap som finnes om omgivelsenes innvirkning på omsorg og behandling. En av de mange utfordringer vil være å utforme bygg som i enkelte situasjoner skal skjerme pasienter fra å utgjøre en fare for seg selv og andre (i enkelte tilfeller også med tvang), og i andre situasjoner skal gi en opplevelse av frihet og åpenhet. I grenselandet mellom frihet og frihetsberøvelse, brukermedvirkning og tvang, åpenhet og skjerming skal de fysiske rammene støtte opp under utredning og behandling av pasienter med mangeartede psykiske lidelser og ulike typer pasientbehandling. Side 40 av 56

41 Disse forhold gjør at det kreves stor kunnskap om virksomhet og fagområde, for å kunne imøtekomme de komplekse krav som må stilles til nytt bygg for sykehuspsykiatrien. Kravene til bygg blir i hovedsak beskrevet i Delfunksjonsprogrammet (DFP). Noen spesielle bygningsmessige behov må likevel understrekes i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). Dette gjelder følgende krav: Døgnenhetene (sengerommene) med tilgang til uteområder Enkel tilgang til uterom er sentralt for samtlige døgnenheter. Uterom kan dempe og skjerme traumatiske hendelser i enheten gjennom å bidra til avledning og "utladning". Å ha mulighet for å gå ut i et beskyttet uteområde og være i kontakt med natur og "kjenne været på kroppen", er viktig både med hensyn til behandling og trivsel. En god måte å skape et naturlig uterom kan være å la bygningene i seg selv være "muren", som omslutter et innvendig gårdsrom. Fysisk sikkerhet Bygget skal være romlig og oversiktlig, det betyr uten blinde vinkler og med gode lysforhold overalt. Den ytre sikkerhet (gjerder, dører, vinduer og låser), skal være både usynlig og utvetydig. Sett på avstand skal altså alt se "normalt ut", men ved nærmere ettersyn er det tydelig at f.eks. vinduer er uknuselige, dører er robuste og låser er solide. Brede korridorer Generelt må korridorbredden være større enn standard sykehuskorridor på 2,4 meter. Studier har vist at personer med psykose er sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, og kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre kommer innenfor sin personlige trygghetssone. Noe korridorareal kan konverteres til funksjonsareal f.eks. for å skape et miljø med mindre sittegrupper, uten at det går utover brannsikkerheten i bygget. 8. Alternativer I dette kapitlet beskrives det vi har valgt å kalle virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger. En virksomhetsmodell forstås her som den måten virksomheten (i dette tilfellet Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling) er organisert og utfører sitt oppdrag på. Arealbehov og bygningsmessige løsninger vil påvirkes av den virksomhetsmodell som velges. Betegnelsen utbyggingsløsning bruker vi om hvordan en virksomhetsmodell kan realiseres med hensyn til areal og bygg. De fysiske og funksjonelle mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse det de ulike virksomhetsmodellene vil kreve. 8.1 Alternative virksomhetsmodeller Arbeidsgruppen har drøftet og analysert ulike alternativer når det gjelder måter å organisere pasientforløp og virksomhet innenfor PSA. Samtlige virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene, det vil her si: Motta pasienter til spesialisert døgnbehandling og omfatte behandlingstilbud innen områdene førstegangspsykoser, psykoser/rus (dobbeltdiagnoser), sikkerhetspsykiatri/ rehabilitering, spesialisert akuttpsykiatri og spesialisert alderspsykiatri. Samarbeide med og bistå DPS, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Side 41 av 56

42 Legge til rette for integrerte behandlingstilbud. Legge til rette for aktiv behandling (fysisk, sosialt og trivselsmessig). Virksomhetsmodellene har en rekke fellestrekk som vil støtte opp under det innhold, omfang og kapasitet som er beregnet i 2030, og bygger på følgende forutsetninger: Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i pasientforløp. Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger. Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i KPH. Tilbud når pasienten trenger det uten unødig venting. Redusert tvangsbruk. Attraktiv arbeidsplass som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering. Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPSene (lokalsykehusfunksjonen). Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPSene. Utforming og infrastruktur planlegges slik at PSA sine samlede ressurser utnyttes rasjonelt og kostnadseffektivt. Virksomhetsmodell «Null», A, B, C, D, E og F bygger på følgende forutsetninger: Tilrettelegging for gode og kostnadseffektive pasientforløp. Unngå unødig dublering av funksjoner. Løsninger som utnytter personalet best mulig, også på kveld/ natt. Felles administrative funksjoner og støttetjenester betjener flere enheter. Lave vedlikeholdskostnader. Energiøkonomiske løsninger. I tabell 24 oppsummeres de alternative virksomhetsmodellene i form av antall døgnplasser: Tabell 24 Alternative virksomhetsmodeller vist med antall døgnplasser Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030 Ny PSA Ny PSA ABUP i Ny PSA PSA Arendal Dagens ABUP i Arendal Døgnplasser i DPS Nullalternativet Ja Alternativ A Nei Alternativ B Nei Alternativ C Ja Alternativ D Ja Alternativ E Nei Alternativ F Nei I det følgende beskrives de ulike alternativene mer inngående Nullalternativet Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, med omstillinger som beskrevet i kapittel 7. Dagens Side 42 av 56

43 oppgavedeling mellom Arendal og Kristiansand opprettholdes og døgnopphold i DPS opprettholdes som i dag. Virksomhetsmodell A utgjør følgende kapasitetsbehov i 2030 for PSA Kristiansand: 70 døgnplasser fordelt på dagens avdelinger I dette alternativet er det 30 døgnplasser i Arendal. ABUP har dagens 6 døgnplasser i Arendal Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Tilgjengelighet og nærhet til tjenestetilbud for pasienter med akutte psykiske lidelser. Tilgjengelighet og nærhet til arbeidsplass for ansatte. Stabilitet for de fagmiljøene som i dag er lokalisert til henholdsvis PSA Arendal og PSA Kristiansand. Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentre og boliger. Virksomhetsmodell A utgjør følgende kapasitetsbehov i 2030 for PSA Kristiansand: 80 døgnplasser fordelt på 8 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 % utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 % utnyttelsesgrad. 8 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 80 døgnplassene). 12 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner. Ca. 16 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.). Ca. 40 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab), hvorav 15 i kontorlandskap Virksomhetsmodell B Denne virksomhetsmodellen er den samme som A, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell A ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. Det er behov for følgende kapasiteter: Side 43 av 56

44 5 døgnplasser for øyeblikkelig hjelpfunksjon knyttet opp til mistanke om alvorlig psykisk lidelse. 5 døgnplasser for elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke anses å være et tilstrekkelig tilbud. 1 skjermingsenhet. 10 behandlerkontor. Felles treningsrom med voksenpsykiatri. Felles større møterom med voksenpsykiatri Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø. Redusert behov for døgnplasser i PSA. Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning. God driftsøkonomi. Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter. Virksomhetsmodell C vil utgjøre følgende kapasitet: 100 døgnplasser fordelt på 10 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 % utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 % utnyttelsesgrad. 10 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 100 døgnplassene). 12 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner. Ca. 22 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.). Ca. 40 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab), hvorav 15 i kontorlandskap Virksomhetsmodell D Denne virksomhetsmodellen er den samme som C, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell A ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. Det er behov for følgende kapasiteter: Side 44 av 56

45 5 døgnplasser for øyeblikkelig hjelpfunksjon knyttet opp til mistanke om alvorlig psykisk lidelse. 5 døgnplasser for elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke anses å være et tilstrekkelig tilbud. 1 skjermingsenhet. 10 behandlerkontor. Felles treningsrom med voksenpsykiatri. Felles større møterom med voksenpsykiatri Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell D forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Vi forutsetter her at avvikling av døgnplassene i DPS vil innebære at ca. 20 % av dagens sengekapasitet ved DPSene må overføres til PSA. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø. Redusert behov for døgnplasser i PSA. Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning. Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. God driftsøkonomi. Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter. Virksomhetsmodell D vil utgjøre følgende kapasitet: 120 døgnplasser fordelt på 11 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 % utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 % utnyttelsesgrad. 12 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 120 døgnplassene). 12 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner. Ca. 26 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.). Ca. 40 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab), hvorav 15 i kontorlandskap. Side 45 av 56

46 Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab) Virksomhetsmodell F Denne virksomhetsmodellen er den samme som D, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell D ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. Det er behov for følgende kapasiteter: 5 døgnplasser for øyeblikkelig hjelpfunksjon knyttet opp til mistanke om alvorlig psykisk lidelse. 5 døgnplasser for elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke anses å være et tilstrekkelig tilbud. 1 skjermingsenhet. 10 behandlerkontor. Felles treningsrom med voksenpsykiatri. Felles større møterom med voksenpsykiatri SMI-skolen Arbeidsgruppen er kjent med at Sørlandet Sykehus HF vil vurdere om nytt PSA skal kunne tilby leie av lokaler for skolen for Sosiale og Medisinske Institusjoner i Vest-Agder (SMI-skolen). Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven 13-2 og 13-3a oppfylle retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for klienter i sosiale- og medisinske institusjoner. Sørlandet Sykehus HF har ansvar for å stille hensiktsmessige lokaler til rådighet. SMI-skolen er i dag lokalisert på flere steder i begge fylker. Familieenheten og Ungdomsavdelingen ved SMI-skolen i Vest-Agder er i dag lokalisert til Egsveien 100 i Kristiansand. Ettersom det ikke er vedtatt om SMI-skolen skal inkluderes i nytt PSA-bygg, har vi forutsatt at skolen ikke inngår som en del av konseptfaseutredningen. På den bakgrunn er det ikke foretatt beregning av kapasitet og arealbehov. 8.2 Alternative bygningsmessige løsninger I kapittel 8.1 er det gjort rede for sju alternative virksomhetsmodeller for framtidig virksomhet innenfor PSA. Kapasitetsbehovet varierer fra 70 til 130 døgnplasser i tillegg til noe poliklinisk virksomhet. I kapittel 8.2 samler vi de 7 alternative virksomhetsmodellene til tre hovedalternativer. Vi forsøker å vurdere de tre ulike modellene opp mot alternative bygningsmessige muligheter. Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor legges opp til fleksible planer som kan ta opp i seg nye forutsetninger. Figur 15 på neste side viser sammenheng mellom sju virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger som er vist i skisseprosjektet. Side 46 av 56

47 Figur 15 Sammenheng mellom virksomhetsmodeller og alternativer bygg Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg Kravet til et nullalternativet er at det skal være bærekraftig i sammenligning med øvrige alternativer (ref. totaløkonomi og kvalitative kriterier). Det er derfor lagt til grunn et nullalternativ (01) som forutsetter oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Side 47 av 56