Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Transkript

1 Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Møte med HOD på Sørlandet Sykehus HF Klinikksjef Oddvar Sæther Klinikk for psykisk helse psykiatri og rusbehandling

2 Kort om Klinikk for psykisk helse

3 Organisasjon 2014 KPH Stab ABUP ARA PSA DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS Aust- Agder SPST Barns Beste KPH - Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling = 282 døgnplasser ARA = 73 døgnplasser DPS = 90 døgnplasser PSA = 113 døgnplasser ABUP = 6 døgnplasser

4 Organisasering Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) har lokasjoner i begge Agderfylker. Klinikken består av ca 1300 ansatte som er organisert i 9 avdelinger av ulik størrelse. Det er 4 avdelinger med tverrgående ansvar (både Vest- og Aust-Agder), 4 har sektoransvar (DPS) mens en avdeling har et nasjonalt oppdrag der KPH er vertsklinikk (BarnsBeste). Den tverrgående organiseringen for Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) og Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ble gjort for å utjevne forskjeller i behandlingstilbudet mellom de to fylker og bidra til en helhetlig organisasjonskultur.

5 Fra døgn- til poliklinisk behandling i psykisk helse Bakteppe: Noen driftsdata fra de siste 10 år

6 Antall døgnplasser DPS PSA ABUP ARA Totalt

7 Antall utskrivelser DPS PSA ABUP ARA Total

8 Døgnopphold / 1000 i 2013

9 Antall oppholdsdøgn DPS PSA ABUP ARA Total

10 Oppholdsdøgn / 1000 i 2013

11 Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Akuttinnleggelser PSA Samlet siste 12 mndr periode (glidende gj.snitt)

12 Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Sep Nov Akuttinnleggelser ved PSA siste 12 mndrs periode PSA-Arendal Siste 12 mndr periode PSA-Kristiansand Siste 12 mndr periode

13 Antall refusjonsberettigede tiltak DPS PSA ABUP ARA Total

14 Dag og poliklinikk / 1000 i 2013

15 Karakteristika v Sørlandet Ofte innleggelser (VOP ca130% av landsnivå) Høyt antall polikliniske behandlinger

16 Anbefalinger til Nasjonal helse- og sykehusplan

17 Viktige helsepolitiske utfordringer for psykisk helse og rusbehandling Samhandling mellom nivåene må styrkes vesentlig for at tilbudene skal fremstå sammenhengende og helhetlige. På nasjonalt nivå er det er behov for å etablere tiltak og gi virkningsfulle insentiver som kan støtte opp om dette. Et tjenestetilbud innen rusbehandling og psykisk helse blir ikke virksom uten slik sammenheng

18 Særlige utfordringer i samarbeidet sykehus - kommune ROP-gruppen behov for døgnbasert, høyspesialisert kompetanse i omsorgs- og eller behandlingstilbud for noen få personer med lavt funksjonsnivå. Svært ressurskrevende og til stor belastning for pårørende/nettverk Barn unge Forebygging tidlig intervensjon Forskning, kunnskapsutvikling Vi mener å ha viktige erfaringer fra regionen som bidrag inn i et slikt nasjonalt utredningsarbeid. Standardiserte forløp / oppgavefordeling, IKT, jus, ressurssamarbeid

19 Brukermedvirkning Systemnivå: Godt innarbeidet Individuelt: Ennå en lang vei å gå Eierskap til eget situasjon er som regel nøkkelen til et godt behandlingsresultat.» Eks Individuell kriseplan

20 Vanskelig å skulle gi råd til en nasjonal plan ut fra lokale forhold. UP2030 Ikke tanke om at lokale Agder-konklusjoner kan plagieres direkte, men de faglige føringene har vært tydelige fra arbeidsgruppen for pasientforløp. Her har fag- og brukerfeltet vært representert samt både 1. og 2. linjen. Konklusjonen har skapt debatt særlig i møte med kommunene og vedtak er ennå langt frem i tid

21 Anbefaling : Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres i forhold til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene.

22 Anbefaling: Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Samarbeidet med kommunene styrkes slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Det totale antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres, men spesialiseres.

23 Anbefaling : Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling. Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. For det alderspsykiatriske tilbudet må det skje en styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning.

24 Individuell kriseplan

25 Den Danske Kvalitets Modell Balansen mellom byråkrati og kaos

26 Den gylne middelvei Rot, kaos og feil i helsevesenet er dyrt og kan koste menneskeliv Overdreven kontroll og dokumentasjonsplikt kan stjele både arbeidsglede og ressurser fra kjerneytelsene

27 Foranledningen i 2002 Den nasjonale strategi for kvalitetsutvikling pekte på behovet for nasjonalt og tverrgående kvalitets-, utviklings- og sikkerhetsprogram for hele det danske helsesvesen

28 Elementer Standarder Evaluering Generelle pasientforløp Sykdomsspesifikke forløp Organisatoriske forhold Basisvurdering Handlingsplan Selvevaluering Handlingsplan Ekstern evaluering Akkreditering

29 Omfang Det er et felles, samlet og integrert system til vurdering av kvalitet på kritiske og strategisk viktige aktiviteter og ytelser Kvalitetsmodellen er et sammenhengende evalueringskonsept som gjør ensartet og integrert vurdering mulig.

30 Tankesett - arbeidsmåte Hva gjør vi for å forbedre praksis slik at den er i tråd med retningslinjene? Finnes prosedyrer og retningslinjer? Følges retningslinjene? Kjenner de ansatte retningslinjene?

31 Nytteverdi uavhengig Systematikk i styrende dokumentasjon Krav til innholdselementer Er styrende dokumentasjon implementert Involvering av mange Evalueringselementet viktig Gjør en det en har sagt en skulle gjøre Ser seg selv i kortene Det gir bedret klinisk kvalitet

32 Debatt i Danmark Fra Ugeskrift for leger»fri os fra akkreditering og lad os gøre det, der giver mening for patienterne«.»det er spild af penge at bruge en kvalitetsmodel i sundhedsvæsenet«, og»der er ikke dokumentation for, at den bibringer noget fornuftigt«den Danske Kvalitetsmodel: Registreringsvanvid er ikke vores skyld Overlægeforeningen tager lidt venligere imod den nye version af Den Danske Kvalitetsmodel (DDKM) for sygehuse, end de tog imod version 1, der blev introduceret i Om den sagde Overlægeforenings daværende formand, at den burde»skrottes«. Ved første øjekast fokuserer mange på, at Den Danske Kvalitetsmodel (DDKM) umiddelbart kan se meget topstyret ud, og mange giver udtryk for frustrationer over de vilkår, der er i den aktuelle udgave af DDKM. Imidlertid kan alle i bunden af organisationen læse med på, hvad meget af DDKM handler om. Og selvfølgelig retter den åbenhed, som DDKM medfører, et projektørlys mod både ledelserne og de yderste led i organisationen - og alle tvinges til på alle niveauer at se skarpere på de enkelte interne og eksterne samarbejdsflader og få opdateret deres vejledninger