Tallanalyse. Helsenettverk Lister. Forbruk av spesialisthelsetjenester innen psykisk helse i Lister. Samhandling innen helse- og omsorg

Transkript

1 Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg Tallanalyse Forbruk av spesialisthelsetjenester innen psykisk helse i Lister Christine Svindland og Maria Mortensen Fagforum Psykisk helse Helsenettverk Lister

2 Historisk forbruk av spesialisthelsetjenester Nedenfor er det utarbeidet tabeller på bakgrunn av data fra Lister DPS. Tallene er fra 2007 til og med utgangen av Det bes om at det tas forbehold til nyanser i tallene, da det fra 2009 til 2010 ble gjort endringer i registreringssystemet innad i SSHF. Det kan derfor forekomme noen avvikende tall. 1.0 Samlet forbruk av spesialisthelsetjenester ved Lister DPS Herunder følger tabeller som viser forbruket av tjenester ved Lister DPS Poliklinikk Flekkefjord og Farsund, samt døgnenheten ved Vollan. 1.1 Samlet forbruk av konsultasjoner ved Lister DPS, Poliklinikk S a m m e n d r a g P o li k l in i k k L i s t e r D P S F a r su n d F lek k e f jo r d Ly n g d a l H æ g eb o s ta d K v in e s d a l S ird a l A n d re Sammendrag av konsultasjoner ved både Lister DPS poliklinikkene i Flekkefjord og Farsund Farsund er den kommunen i Lister med høyest forbruk av polikliniske tjenester i Lister. Forbruket har steget jevnt fra konsultasjoner i 2007, i 2008, i 2009, i 2010 til i Farsund har et høyt forbruk av polikliniske konsultasjoner sammenlignet med Flekkefjord som er den kommunen med nærmest sammenligningsgrunnlag i forhold til innbyggertall. I 2011 hadde Flekkefjord og Farsund henholdsvis og innbyggere. Allikevel er gapet mellom forbruk i henholdsvis Flekkefjord og Farsund på ca. 45 %. Det må her poengteres at poliklinikken i Flekkefjord har etablert et Rehab- team som har hovedfokus på psykoseproblematikk. Rehab-teamet skal favne hele Listers behov for en mer fleksibel, oppsøkende tjeneste for denne pasientgruppen. Dette gir en annen konsultasjonsvirksomhet enn poliklinikken i Farsund som driver gruppebasert terapi. Flekkefjord hadde også en jevn økning på antall konsultasjoner fra 2007 til 2010, men fra 2010 til 2011 sank antallet fra til konsultasjoner pr. år. 2

3 Lyngdal hadde et jevnt forbruk av polikliniske konsultasjoner fra , men fra 2009 til 2010 hadde de en økning på ca 600 konsultasjoner fra 01 konsultasjoner i 2009 til i Dette tilsvarer en ca økning på 24 % fra 2009 til 2010, og tendensen ser ut til å holde seg. Lyngdal har også en betydelig andel flere konsultasjoner enn Flekkefjord som er kommunen med nærmeste sammenligningsgrunnlag i forhold til innbyggertall, selv med ca 1400 færre innbyggere. Hægebostad har ligget jevnt på ca 150 konsultasjoner i perioden fra , og økt noe til 165 i 2010 og 160 konsultasjoner Konsultasjoner ved Lister DPS basert på innbyggertall Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Sammendrag antall konsultasjoner ved Lister DPS Flekkefjord og Farsund basert på innbyggertall (Innbyggertall hentet fra SSB) 3

4 1.2 Samlet antall døgninnleggelser ved Lister DPS, Vollan Det er viktig å poengtere at tallmaterialet ikke tar hensyn til pasienter som er i behov av flere innleggelser i løpet av et år. Det betyr at samme person kan stå for mange av innleggelsene relatert til en enkelt kommune. I tillegg er det viktig å understreke at for små kommuner kan en liten økning i antall innleggelser føre til relativt store utslag i statistikken. Sammendrag Døgn Lister DPS, avd. Vollan Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Andre Sammendrag antall innleggelser ved Lister DPS, Vollan inndelt etter kommunetilhørighet Innleggelser fra Lister basert på innbyggertall Døgn Lister Prosentvis antall innleggelser 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Farsund Flekkefjord Lyngdal Hæge bostad Kvinesdal Sirdal Sammendrag prosentmessig antall innleggelser ved Lister DPS, Vollan basert på antall innbyggertall (Innbyggertall hentet fra SSB) 4

5 Farsund har hatt en nedgang i antall innleggeler på Vollan siden I 2007 hadde Farsund en innleggelsesrate på 0,70 %, i 2008 på 0,71 %, i 2009 på 0,58 %, i 2010 på 0,53 % og i 2011 hadde Farsund en innleggelsesrate på 0,50 %. Flekkefjord hadde et økende forbruk av døgninnleggelser i DPS, fra 0,64 % i 2007 til 0,74 % for både 2008 og I 2010 snudde trenden med 0,59 %, og i 2011 ligger Flekkefjord med en innleggelsesrate på 0,54 %. For Lyngdal er innleggelsesraten for 2007 på 0,38 %, i 2008 på 0,57 %, i 2009 på 0,55 % og i 2010 på 0,61 %. I 2011 ligger Lyngdal på en innleggelsesrate på 0,49 % i 2011, noe som er helt på gjennomsnittet i Lister. Hægebostad hadde i perioden innleggelser årlig, i 2010 kun 2 innleggelser, mens de i 2011 hadde 8 innleggelser. Selv om dette er en økende tendens ligger Hægebostad på en innleggelsesrate som er 0,49 %, noe som er gjennomsnittlig i Lister. Kvinesdal hadde 38 innleggelser i 2007, 31 innleggelser i 2008, 39 i 2009 og 42 i I 2011 hadde Kvinesdal 62 innleggelser, en økning på 20 innleggelser fra 2010 til Helt siden 2007 har Kvinesdal ligget over gjennomsnittet for innleggelser i Lister med henholdsvis en innleggelsesrate på 0,68 % i 2007, 0,55 % i 2008, 0,69 % i 2009, 0,73 % i 2010, og i 2011 hadde Kvinesdal en innleggelsesrate på 1,06 % i forhold til innbyggertall. I forhold til innbyggertall har Sirdal hatt en høy innleggelsesrate. Dette toppet seg i 2008 med en innleggelsesrate på 1,6 %. Etter dette dalte kurven noe og ligger i 2011 på 0,95 %, noe som er nesten det dobbelte av innleggelsesraten i Flekkefjord, Lyngdal, Farsund og Hægebostad. Det er her viktig å understreke igjen at det for små kommuner ikke skal mange innleggelser til for å få store utslag i statistikken. 5

6 1.3 Samlet antall døgninnleggelser ved PSA (Psykiatrisk sykehusavdeling SSHF) Det er også her viktig å poengtere at tallmaterialet ikke tar hensyn til pasienter som er i behov av flere innleggelser i løpet av et år. Det betyr at samme person kan stå for mange av innleggelsene relatert til en enkelt kommune. Under kommer en oversikt over Lister kommunene sitt forbruk av psykiatrisk sengeavdeling(psa) i Kristiansand i perioden I tillegg sammenligner vi Lister kommunene sitt forbruk av PSA med Agder-fylkene, for samme periode. Sammendrag Psykiatrisk Sengeavdeling (PSA) Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Andre Sammendrag antall innleggelser ved PSA inndelt etter kommunetilhørighet, samt øvrige kommuner i Agder-fylkene. Prosentvis innleggelser i PSA basert på innbyggertall PSA Prosentvis innleggelser 1,00 % 0,90 % 0,80 % 0,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Sammendrag prosentmessig antall innleggelser ved Psykiatrisk sengeavdeling basert på antall innbyggertall i Lister. (Innbyggertall hentet fra SSB) 6

7 Farsund kommune har hatt en jevn nedgang i antall innleggelser i PSA fra 0,78 % i 2007, 0,71 % i 2008, med unntak av 2009, med en topp på 0,86 %, til 0,63 % i 2010 og 0,53 % i En nedgang med 0,25 % fra Flekkefjord har i forhold til antall innbyggere ligget lavt i antall innleggelser i PSA til og med 2010, sammenlignet med de andre kommunene i Lister. I 2007 var den prosentmessige innleggelsesraten på 0,64 %, i 2008 på 0,50 % og i 2009 på 0,48 %. I 2010 snudde tendensen, og innleggelsesraten gikk fra 0,61 % i 2010 til 0,76 % i Lyngdal har, sammenlignet med de andre kommunene, lagt høyt i antall innleggelser i PSA. I 2007 var innleggelsesraten på 0,73 %, i 2008 på 0,77 %, med en topp på 0,93 % i 2009, noe som for øvrig er høyeste måling i perioden blant samtlige Lister kommuner. Tendensen har likevel vært synkende siden den gang, med en innleggelsesrate på 0,86 % i 2010, til 0,66 % i Fra toppmålingen i 2009 er dette en nedgang med 0,27 %. Hægebostad har ligget lavt i antall innleggelser i PSA. I 2007 var prosenten på 0,31 %, i 2008 på 0,25 %, i 2009 på 0,31 %, mens tendensen i har vært betraktelig synkende fra de øvrige år og ligget på 0,06 % for begge år. Kvinesdal hadde i 2007 en innleggelsesrate på 0,31 % i PSA. Denne økte i 2008 til 0,57 %, og holdt seg stabil på 0,56 % i 2009 og i 2010 sank forbruket av PSA videre til 0,41 %. I 2011 hadde Kvinesdal en innleggelsesrate på 0,95 %, noe som er det høyeste tallet i registreringen og en økning med 0,54% fra I 2007 og 2008 hadde Sirdal en innleggelsesrate på henholdsvis 0,63 % og 0,57 %, mens de nådde en bunnmåling på 0,06 % i 2009, noe som også var den laveste målingen for dette året blant samtlige Lister kommuner. I 2010 gikk innleggelsesraten opp igjen, til 0,17 % og i 2011 til 0,39 %. 7

8 1.4 Innleggelse fra Lister sammenlignet med Agderfylkene i PSA Under viser vi den prosentmessige innleggelesraten for Lister kommunene samlet og for Agderfylkene i PSA i perioden Det er viktig å understreke at vi her har tatt Lister kommunene ut av Agder-fylkene. Det innebærer at innbyggertallet til Agder-fylkene er minus innbyggertallet i Lister kommunene. Innleggelser i PSA sammenlignet med Agderfylkene basert på innbyggertall Aust, -og Vest- Agder 0,79 % 0,74 % 0,52 % 0,44 % 0,46 % Lister 0,63 % 0,62 % 0,66 % 0,59 % 0,66 % Innleggelser i PSA sammenlignet med Agderfylkene basert på innbyggertall PSA ,90 % 0,80 % 0,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Vest-og Aust Agder Lister Prosentvis antall innleggelser i Lister kommunene sammenliknet med Agderfylkene i Psykiatrisk sengeavdeling(psa). (Innbyggertall innhentet fra SSB) 8

9 Tendensen viser at Agder-fylkene hadde en større andel forbruk av PSA sine tjenester både i 2007 og 2008, på henholdsvis 0,79 % og 0,74 %. Forbruket gikk gradvis nedover til en bunnmåling på 0,44 % i 2010, med en liten økning til 0,46 % i Lister kommunene har hatt et stabilt forbruk av PSA sine tjenester med henholdsvis 0,63 % i 2007, 0,62 % i 2008, 0,66 % 2009, 0,59 % i 2010, og 0,66 % i Likevel ligger Lister kommunene høyt i forbruk av PSA sine tjenester ut i fra innbyggertall. I 2009 får Lister kommunene har en høyere innleggelsesrate i PSA enn Agder-fylkene. I 2009 er innbyggertallet i Agder , mens det bor innbyggere i Lister kommunene. Agder har 0,52 % innleggelser, mens Lister har 0,66 %. Tendensen for Lister er økende når man sammenligner Agder -fylkene med Lister kommunene. I tillegg har Agder-fylkene hatt en økning i antall innbyggere for samtlige år, men likevel ikke en økende tendens i forhold til innleggelser i PSA. Lister kommunene har også hatt en økning i innbyggertall for samtlige år, samtidig som de har hatt en økning av PSA sine tjenester. 2.0 Hoveddiagnoser Lister DPS 2011 Under er en oversikt over hoveddiagnoser ved Lister DPS i 2011, med antall innlagte pasienter og prosentvis inndeling. Det er viktig å poengtere at det kun er registret hoveddiagnoser og ikke tatt hensyn til tilleggsdiagnoser. DPS Lister - Hoveddiagnoser 2011 Døgnpost F Andre organiske person/adf.forst F 10 Ruslidelser F Schizofreni/psykoser F Affektive lidelser F Angst og nevroser F Adferdssyndrom F 60 69Personlighetsforstyrrelser Z 004 Generell psyk.us. Andre Sum Innlagte pas %-vis fordeling 22,9 6,4 17,4 24,6 15,3 7,6 1,3 2,1 2,5 100,0 9

10 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 F Andre organisk... F 10 Ruslidelser F Affektive lidelser F Schizofreni/ps... F Adferdssyndrom F Angst og nevroser F 60 69Personlighetsfo... Døgnpost Z 004 Generell psyk.us. Andre Affektive lidelser er den hoveddiagnosen med flest innlagte pasienter for den samlede poliklinikken i 2011, med 58 pasienter(24,6 %). Andre hoveddiagnoser som har høy innleggelsesrate i poliklinikken er andre organiske person./ atferdsforstyrrelser (54 pas./22,9 %), schizofreni/psykoser(41 pas./17,4 %) og angst/nevroser(36 pas./15,3 %). 2.1 Hoveddiagnoser poliklinikkene i Flekkefjord, Kvinesdal og Farsund Lister DPS i Samlet poliklinikk F Andre organiske person/ adf.forst F 10 Ruslidelser F Schizofreni/psykoser F Affektive lidelser F Angst og nevroser F Adferdssyndrom F 60 69Personlighetsforstyrrelser Z 004 Generell psyk.us. Andre Sum Antall konsultasjoner %-vis fordeling 0,9 1,6 9,0 35,0 33,2 1,4 4,2 10,2 4,5 100,0 10

11 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 F Andre organiske... F 10 Ruslidelser F Schizofreni/psyk... F Affektive lidelser F Adferdssyndrom F Angst og nevroser F 60 69Personlighetsfors... Z 004 Generell psyk.us. Sum poliklinikk Andre Poliklinikkene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal har et stort forbruk av konsultasjoner til mennesker med affektive lidelser og angst og nevroser. For affektive lidelser er antall konsultasjoner på 3 879, mens det for angst og nevroser er konsultasjoner. Dette er en forskjell på konsultasjoner(affektive lidelser) og på 2 557(angst og nevroser), til tredje høyeste konsultasjonsforbruk på 1 128(generell psykiatrisk undersøkelse). Det er et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester for pasientgruppene affektive lidelser/angst og nevroser. Hva kan kommunene gjøre for å forebygge og redusere antall innleggelser av disse pasientgruppene? 11

12 3.0 Kommunal medfinansiering DRG mot ICD-10 Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført for somatisk spesialisthelsetjeneste 1. juli 97. ISF er et aktivitetsbasert tilskudd som bevilges over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene (RHF) hvert år. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av en basisbevilgning og en aktivitetsbasert bevilgning. Til grunn for beregningen av ISF-refusjonen ligger DRG-systemet (DRG står for Diagnose Relaterte Grupper). Innføringen av Kommunal medfinansiering for somatikken fra , påvirker ISF-ordningen både med hensyn til omfang og konkrete beregningsregler. Når innføringen av kommunal medfinansiering for psykiatrien vil komme er fortsatt usikkert. Under er en oversikt over psykiske lidelser, hvordan disse kodes i ICD-10, og hvor mye den kommunale medfinansieringen vil bli i forhold til hvordan disse vektes i DRG-systemet. Eksempel: DRG satsen i 2012 er En lidelse vektet til bipolar lidelse > 59 er vektet til 0,962 DRG.( x 0,962= ) Dette gir en refusjon for SSHF på kroner per innleggelse. Kommunen skal betale 20 % av det; altså X 0,2 som er 7351 kroner. Kommunal medfinanisering opp mot ICD-10 HRG HRG ( ICD-10) DRG-navn Vekt KMF 426A (F 30-39) Bipolare lidelser, < 60 år 0, / B Bipolare lidelser, > 59 år 0, / C Andre forstyrrelser i stemningsleie < 60 år 0, / D Andre forstyrrelser i stemningsleie > 59 år 0, / A (F 40-49) Angstlidelse 0, / B (F 60-69) Varige personlighetsforstyrrelser 0, / C Akutt stressreaksjon 0, /

13 430E Kortvarige ikke-schizofrene psykoser 0, / F Andre psykoser 0, / A (F 50-59?) Mental retardasjon 2, / B Nevropsykiatriske forstyrrelser 0, / C Andre mentale forstyrrelser hos barn 0, / A (Z004) Spiseforstyrrelser 1, / B Andre spesifiserte mentale forstyrrelser 0, / C Andre uspesifiserte mentale forstyrrelser 0, / A (F 10- ) Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk m/bk 0, / B Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u/bk 0, / C Psykose som skyldes misbruk 0, / O Behandling av mental tilstand uten signifikant prosedyre 0, / 451 DD Annen dagbehandling relatert til tilstander i HDG 0, / 879 Når den kommunale medfinansieringen for psykiatrien vil komme er, som nevnt, usikkert. Vi har likevel valgt å ta denne med i tallanalysen for å vise hvilke eventuelle kostnader denne vil kunne komme til å innebære for kommunene. Hvordan bør man jobbe videre i forhold til det forebyggende psykiske helsearbeidet i kommunene? Er det noen fokusområder man bør jobbe ekstra med? Kompetanseoppbygging? Samarbeid internt og mellom kommuner og sykehus? 13