NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Transkript

1 NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

2 ORGANISERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN HELSEFORETAKENE SOMATIKK RUS OG AVHENGIGET PSYKISK HELSEVERN

3 SOMATIKK PSYK. HELSEV. RUS

4 INTENSJON MED RUSREFORMEN Ikke fikk ivaretatt sitt behov for helsetjenester Rusmiddelavhengige har vært storforbrukere av spes. helsetjenester i form av Ø.H., innleggelse i forbindelse med fysisk sykdom eller skader Rusmiddelavhengige har dårlig almenntilstand Rusmiddelavhengige har over lang tid gått med ubehandlede alvorlige sykdommer (hepatitt, HIV og andre livstruende sykdommer) Rusmiddelavhengige har ulike former for psykiske lidelser

5 Målsetting med rusreformen Styrke behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere Bedre tjenester og behandlingsresultater for rusmiddelmisbrukere Klargjøre ansvar, bedre ressursutnyttelsen og styrke den tverrfaglige innsats og samarbeid Videreutvikle kvaliteten i hjelpe- og behandlingsapparatet Skape et helhetlig tiltaksapparat som fanger opp brukernes individuelle behov og som har mangfold og bredde i sitt tilbud Sikre alle pasienter et sted å henvende seg uansett om problemet er rus, psykiatri eller somatikk

6 FUNKSJONSFORDELING - RUS POLIKLINIKK / SPESIALPOLIKLINIKKER AVRUSNING TVANG (LOST 6-2, 6-2A 6 OG 6-3) 6 BEHANDLINGSINSTITUSJONER - KORTTIDSBEHANDLING - LANGTIDSBEHANDLING LAR (legemiddelassistert rehabilitering) AMBULANTE TEAM

7 FUNKSJONSFORDELING PSYKISK HELSEVERN DPS - poliklinikk - dag og døgntilbudd - ambulerende tjenester SENTRALSYKEHUSNIVÅ - akuttpsykiatrisk tilbud - døgnavdelinger (lukket, sikkerhetsavd., pas.dømt til beh., krever spesiell og sjelden kompetanse spiseforstyrrelser, personlighetsf., omf.selvskade; eldre m/omfattende utred./beh beh.; dobbeltdiagnose)

8 FUNKSJONSFORDELING SOMATIKKEN POLIKLINIKK AKUTTMOTTAK/ - DIVISJON MEDISINSK DIVISJON KIRURGISK DIVISJON ENDOKRINOLOGISK DIVISJON SPESIALISERTE DIVISJONER INTERN DIVISJON

9 POSISJONER I HELSEFORETAK STATUS - FORSKNING - RESSURSER (KOMPET., ØKONOMI..) - DØD D OG LIV - ENKELTPERSONER (FAG / LEDER) HISTORIE OG KULTUR HVILKEN STØY Y TÅLER T IKKE ADM. DIR

10 ULIKE MODELLER INTEGRERT RUS OG PSYKIATRI - spredte tiltak - egne avdelinger EGEN KLINIKK/ DIVISJON EGET HELSEFORETAK

11 FORDELER OG ULEMPER ULIKE MODELLER INTEGRERT MODELL EGEN KLINIKK EGET FORETAK FORDELER ULEMPER

12 FORHOLDET MELLOM SPESIALISTHELSETJENSTEN OG 1. LINJEN MODELL 1 Spes.helsetj. MODELL 2 Spes.helsetj. 1. Linjetjenesten 1. linjetjenesten

13 MODELL 3 Spes.helsetj. 1. Linjetjenesten

14 Vanlige komplikasjoner og behandlingstrengende lidelser alkohol og medikamenter Tachycardier Hypertensjon Kramper Forvirring/hallusinasjoner Delirium Ødemer og elektrolyttforstyrrelser Smerter i brystet/epigastriet epigastriet Bronkitter / pneumonier Hud og sår s r infeksjoner Skader etter fall I tillegg fremviser pasientene følgende f psykiske reaksjoner ved innleggelse: 23,3 % har tidligere forsøkt å ta sitt eget liv (31 % har ikke svart) 37,9 % har tidligere hatt hallusinasjoner eller delirium 21,9 % depresjon siste 4 uker. 23,8 % angst siste 4 uker >50 % har tidligere mottatt profesjonell hjelp for psykiske plager.

15 Vanlige komplikasjoner og behandlingstrengende lidelser illegalt misbruk Forvirring Hallusinose/delirium Psykoser Oppkast Diare Elektrolyttforstyrrelser Hjerterytmeforstyrrelser Blodtrykksforstyrrelser Søvnforstyrrelser Infeksjoner Pasientgruppen har høy h y forekomst av psykiske lidelser og infeksjoner. Ved KKS fremkommer følgende: f 40 % har tidligere forsøkt å ta sitt eget liv 43 % har hatt vrangforestillinger eller hallusinasjoner 55 % har tidligere mottatt profesjonell hjelp for psykiske problemer 38,7 % angst siste 4 uker 40,1 % depresjon siste 4 uker

16 Kompleksitetsmatriks som illustrasjon på hvilke avhengighetstyper kan det være. enkeltstående eller som kombinasjon av flere avhengighetsforhold Ønsket fremtid Nåtid Sos. belastning Rusmidler Demografi Har/har ikke bolig Alkohol Kjønn Psykeske vansker Oversiktskart Har/har ikke skole/jobb Medika menter Etnisk Har/har ikke nettverk Spill Alder Somatiske lidelser I dagens tjenesteapparat med aktuell kompetanse og metode er det hovedsakelig de gule pile som blir behandlet. Resten faller utenfor Fremtidig spes. helsetjeneste som har kompetanse og metoder til å behandle alle former for avhengighet også i kombinasjon Behov for behandlingstilbud i forhold til RUS avhengighet

17 KRAV TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN BRUKERPERSPEKTIV / -RETTIGHETER UNDERSØKELSE - med., psykologisk, rus, sosialfaglig m.m. - diagnoser - oppfølging MEDIKAMENTHÅNDTERING NDTERING JOURNALKRAV / -FORSKRIFTER INDIVIDUELL PLAN EPIKRISER RAPPORTERING SAMHANDLING OPPFØLGING M/ 1. LINJEN

18 UTFORDRING ØKT BEHOV FLERE GRUPPER ØKT SPISSKOMPETANSE ØKT FORSKNING KRAV TIL ENDRING AV BEH.METODER KRAV TIL ENDRING I PRIORITERING KRAV TIL ENDRING I LIGGETID KRAV TIL BEDRE BEHANDLINGSRESULTAT

19 ORGANISERING TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING - KORT / LANG SIKT?

20 Behandlingsforløp Dagens situasjon Poliklinikk Avrusning Korttids behandling Ønsket situasjon Poliklinikk med Vurdering Utredning Behandling Ambulante arbeidsformer Avrusning og utredning Korttids behandling Langtids behandling Langtids behandling Mengde og fordeling av behandling

21 MULIG MODELL 2020 MODELL 3 Spes.helsetj. 1. Linjetjenesten BETYDELIG FLERE OPPGAVER

22 AVSLUTNING KORT SIKT - VÆRE EN DEL AV HF (SYKEHUS) - KNYTTES NÆRMERE N SOMATIKKEN INNEN HF (AVRUSNING YNGRE -LAR) - BEHANDLINGSTILBUDET SEES SAMMEN MED DOBBELT DIAGNOSE LANG SIKT - AVRUSNING OG SPESIALFUNKSJONER I HF`ene - GENERELL RUSBEHANDLING IVARETAS I 1. LINJETJENESTEN

23

24

25 PERSONLIGHET PSYKOSER PSYKOLOGISK ORGANISK SOMATISK KOGNITIVT