Hovedfunksjonsprogram og Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Hovedfunksjonsprogram og Delfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Versjon 0.7 er den sendt nordic office of architechture som grunnlag for skisseprosjekt. Eventuell senere programendringer som har konsekvenser for areal eller løsning må avklares med arkitekt og AU for arbeidsgruppen. Kristiansand Navn Navn Sørlandet sykehus HF

2 INNHOLD 1. Sammendrag Bakgrunn og prosess Utviklingsplan Idéfaserapport Prosess og brukermedvirkning Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mål og rammer Samfunnsmål Effektmål Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Status dagens virksomhet og bygg Funksjoner, aktivitet og kapasiteter Klinikk for psykisk helse (KPH) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Akutt Sikkerhet Alderspsykiatri Psykosebehandling og allmenpsykiatri Ambulerende virksomhet Poliklinisk virksomhet Bygg Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) PSA Kristiansand PSA Arendal Aktivitets- og kapasitetsanalyse Tidligere aktivitetsanalyser Analyse av dagens aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Framskriving av aktivitet (2030) Demografi Epidemiologisk utvikling Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet Nærhetsbehov Spesielle bygningsmessige behov Alternativer Alternative virksomhetsmodeller alternativet Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell C Alternative bygningsmessige løsninger Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg Alternativ 1 Nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand Side 2 av 75

3 8.2.4 Alternativ 3 Nybygg for PSA Arendal og PSA Kristiansand Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) SMI-skolen Valg av alternativ Arealstandarder og arealberegning Arealstandarder nybygg Beregninger av arealbehov Romprogram Delfunksjonsprogram (DFP) Planprosess Verdier og prinsipper De 4 bærende prinsipper Det imøtekommende PSA Det faglig dyktige PSA Det tilgjengelige PSA Det engasjerende PSA Arealbenyttelsesprinsipper Utvidelsesmuligheter (elastisitet) God tilpasningsevne (fleksibilitet) Høy grad av standardisering og generalitet Ensengsrom med eget WC/bad Mindre boenheter Visuell oversikt Oversiktlighet Sikre arealer Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Normalitet Lite støy - god akustikk Lett tilgang til uteområde Utsikt til natur Estetiske omgivelser Dagslys Universiell utforming Miljøvennlige arealer Delfunksjoner Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Normalsengeområde (1B.4) Sikring (1B.6) Skjerming (1B.7) Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Akuttmottak (2B.1) Poliklinikk (2B.5) Ikke-medisinsk service Administrasjon Administrative kontorfunksjoner (5.1) Personalservice Pasientservice Undervisning og forskning Undervisning (8.5) Trafikkarealer Romprogram Litteraturliste Side 3 av 75

4 1. Sammendrag Bakgrunn Hovedfunksjons- og delfunksjonsprogrammet følger som del av konseptutredningen for nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ved Sørlandet sykehus HF. Mandatet for arbeidet med funksjonsprogrammene er i hovedsak likelydende mandatet for konseptfaseutredningen, blant annet å bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i den pasientbehandling som skal foregå innenfor PSA. Hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett, for så å kunne foreslå hvilken virksomhet som skal være i Kristiansand. Mandatet gir åpning for å revurdere Idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. Status dagens virksomhet og bygg Psykiatrisk sykehusavdeling inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig allmenpsykiatri. Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør m² og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg. Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, og fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk tilstand. Aktivitets- og kapasitetsanalyse I KPH ble det i 2011 registrert døgnopphold, fordelt på 788 (16 pst.) ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), opphold (35 pst.) ved de fire distriktpsykiatriske sentrene (DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), opphold (46 pst.) ved PSA og 110 (2 pst.) opphold ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). De døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen oppholdsdøgn. I juni 2013 disponerer KPH 289 døgnplasser, fordelt på 66 senger ved ARA, 97 senger ved de fire DPS-ene, 120 senger i PSA og 6 senger ved ABUP. Det ble i 2011 registrert polikliniske konsultasjoner på egen institusjon, fordelt på (18 pst.) ved ARA, (56 pst.) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og Side 4 av 75

5 DPS Lister, ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (2 pst.), (4 pst.) ved PSA og (21 pst.) ved ABUP. I beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorene tillagt vekt: Demografi Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Demografisk framskriving av aktiviteten ved PSA fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med ca. 600, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på ca. 26,8 pst.. Antall oppholdsdøgn øker med nær , tilsvarende et kapasitetsbehov på 32 senger forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst.. En fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet. Dette betyr igjen at enkelte pasienter som i dag behandles i PSA i framtida vi få et tilrettelagt tilbud i de distriktspsykiatriske sentrene eller i kommunehelsetjenesten. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 senger. En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 10 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. I tillegg legges det til grunn en generell reduksjon av oppholdstid på 5 pst. som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn, tilsvarende 8 senger. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 pst.. Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov i 2030 på ca opphold og oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon på 13 pst. og 22 pst. for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Omsatt i antall døgnplasser utgjør dette en samlet reduksjon på 22 døgnplasser. Estimert kapasitetsbehov for poliklinikk utgjør ca konsultasjoner på egen institusjon. Arealstandarder og arealberegning Arealstandarden i eksisterende bygg understøtter vurderingen av at den samlede funksjonelle egnetheten i bygningene ikke er velegnet for en framtidsrettet psykiatrisk døgnbehandling. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Alternative virksomhetsmodeller Det presenteres fire ulike alternativ når det gjelder måter å organisere virksomheten innenfor PSA. Samtlige virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Side 5 av 75

6 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, uten at det gjøres radikale omstillinger. Det forutsettes likevel at man må gjøre en nødvendig tilpasning til den utvikling man ser for seg vil komme innenfor det psykiske helsevern. Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Virksomhetsmodell B forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Alternativer bygg Virksomhetsmodellene skal tilpasses et sett av fysiske og funksjonelle muligheter. De fysiske mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse behovene i De fire alternative virksomhetsmodellene vurderes mot fire alternative bygningsmessige løsninger: Alternativ 0 (Nullalternativet) forutsetter at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Dette kan inkludere bygningsmessige tilpasninger og mindre tilbygg. Alternativ 1 innebærer en kombinasjon av nybygg og ombygging av bygg 4,6, og 7 ved PSA Kristiansand. Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand. Alternativ 3 forutsetter nybygg med kapasitet for all døgnbehandling i PSA. Funksjons- og arealprogrammet tar her ikke stilling til lokalisering. De fire alternativene er basert på ingen, delvis eller full bruk av nybygg. Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor tilstrebes bygg som har høy grad av elastisitet, i forståelsen av at det må være enkelt å utvide kapasiteten ved å bygge på eller bygge til. Bygg må også ha stor fleksibilitet som gjør det mulig å endre på funksjoner i bygget, uten at dette medfører store kostnader til ombygning. Side 6 av 75

7 Romprogram for alternativene 1, 2 og 3 følger som vedlegg til funksjonsprogrammet. Delfunksjonsprogram (DFP) Alternativ 2 Alternativ 3 Antall døgnplasser Antall skjermingsplasser 8 11 Antall poliklinikkrom Hovedfunksjon Delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde B.6 Sikring B Opphold, psykisk helse og rusbehandling B.2 Akuttmottak B.5 Poliklinikk B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Avfallshåndtering Renhold Sengerengjøring Sentrallager Ikke-medisinsk service Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Administrasjon Garderobe Kantine Overnatting Personalservice Pasientbibliotek Rekreasjon Pasientservice Undervisning Undervisning og forskning Vestibyle Trafikkareal SUM NETTO PROGRAMAREAL ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse) SMI-skolen SUM NETTO PROGRAMAREAL INKL. ABUP OG SMI-skolen Delfunksjonsprogrammet (DFP) følger som Del II av Funksjonsprogrammet, og er en konkretisering og detaljering av kravene i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). I DFP beskrives spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. DFP skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet på grunnlag av HFP. I DFP beskrives et sett arealbenyttelsesprinsipper som er ment å være retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form. Arealbenyttelsesprinsippene kan oppsummeres i punktene: Utvidelsesmuligheter (elastisitet) God tilpasningsevne (fleksibilitet) Høy grad av standardisering og generalitet Side 7 av 75

8 Ensengsrom med eget WC/bad Mindre boenheter Visuell oversikt Oversiktlighet Sikre arealer Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Normalitet Lite støy - god akustikk Lett tilgang til uteområde Utsikt til natur Estetiske omgivelser Dagslys Universell utforming Miljøvennlige arealer Side 8 av 75

9 Del I HOVEDFUNKSJONSPROGRAM (HFP) 2. Bakgrunn og prosess To plandokumenter er sentrale i arbeidet med Hovedfunksjonsprogram for Nytt PSA. Det ble i 2011 gjennomført en idefaseutredning for nytt bygg for psykiatrisk avdeling i Kristiansand, som resulterte i at Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente at prosjektet videreføres fra ide- til konseptfase. I 2013 startet Sørlandet Sykehus HF arbeidet med en utviklingsplan for helseforetaket fram mot Utviklingsplanen vil være premissgivende for nytt bygg for PSA. Helse Sør-Øst RHF forutsetter at utviklingsplanen må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen for PSA kan ferdigstilles. 2.1 Utviklingsplan 2030 Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, framtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling. Utviklingsplan 2030 forventes å være klar for styrebehandling våren En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot Sammendrag av anbefalinger fra arbeidsgruppen følger punktvis under: Generelt Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for Sørlandet Sykehus HF. Systematisk bruk av Den Danske Kvalitetsmodell (DDKM) som verktøy i utvikling av kvalitet i Klinikk for Psykisk Helse. Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre. Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides. Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres i forhold til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Side 9 av 75

10 Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling. Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling. Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning. Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk innhold. Arbeidsgruppen ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet på spesialistnivå. Døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra foreslås nedtrappet og planmessig avviklet for å samle den spesialiserte døgnbehandlingen i Psykiatrisk sykehusavdeling. En antar foreløpig at døgnplassbehovet for voksne ved en slik organisering vil være i størrelsesorden 120 plasser. Parallelt med dette vil den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen styrkes ytterliggere i DPS. Frigjorte ressurser og lokaler fra døgntilbudet foreslås brukt til dette. Dette vil gi helt nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. Utviklingen vil gå mot en integrert og mer spesialisert klinikk. Skillet mellom rusbehandling og behandling av psykiske lidelser vil bli mindre tydelig i forhold til det tilbud som gis i klinikkens ulike avdelinger i dag. Men samtidig vil behandlingen av ulike tilstander også bli mer spesifikk og man kan se for seg en utvikling mot at enkelte behandlingstyper gis ved spesifikke enheter. En slik utvikling stiller imidlertid store krav til at Samhandlingsreformen sine intensjoner blir ivaretatt og at kommunene tar ansvaret for at innbyggerne får et behovstilpasset botilbud, enten dette er i egen leilighet eller i et godt bemannet bokollektiv. Spesialisthelsetjenestens rolle blir å gi et spesialisert behandlingstilbud til befolkningen og til å gi veiledning til de kommunale Side 10 av 75

11 tjenestene. Ambulant virksomhet vil være vesentlig. Man ser for seg at de kommunale ø- hjelpsplassene kan tilby overnatting for pasienter i psykisk krise. Dette vil kunne dempe behov akuttinnleggelse i sykehusavdelingen. Antall innleggelser ved bruk av tvungent psykisk helsevern vil kunne reduseres ved en slik utvikling ved at tiltakene blir mer forankret nær pasientens nettverk. Når døgntilbudet i spesialisthelsetjenesten for voksne samles i en avdeling bør man også vurdere mulighetene for integrering og samlokalisering av i hvert fall døgnplasser til barn og unge, og muligens også for pasienter med rusproblemer. Demografisk framskrivning viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Ambulant virksomhet vektlegger det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og ambulant, tverrfaglig virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende og beboere i institusjon. Det ble i 2011 laget en Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder. Denne gir en god statusbeskrivelse og arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene gitt i denne handlingsplanen. 2.2 Idéfaserapport Det ble i 2011 gjennomført idefaseutredning for nybygg for Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand. Mandat for idéfasen ble godkjent i Helse Sør-Øst RHF den 15. februar 2011, og utarbeidet idéfaserapport forelå den 30. september Hovedproblemstillingen for idéfasen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever endring av både virksomhet og bygg. Idéfasens overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektivt og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte. Idéfaserapporten utreder fire alternative løsningsmodeller som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger. Alternativ 0. Nullalternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/oppgradering. Alternativ 0B Bruk av eksisterende bygg, men med redusert sengetall og noen flere konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging av bygg 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygning av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene. Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Side 11 av 75

12 Figur 1 Skisse alternativ 1: Bygningsmessig løsning. Figur 2 Skisse alternativ 2: Bygningsmessig løsning For Alternativ 0 beregnes en lettere ombygging av m², med en investeringskostnad på 264 MNOK 1. Alternativ 0B innebærer ombygging av m² (bygg 4, 6 og 7) og oppgradering av m² (bygg 2) som samlet gir en investeringskostnad på 480 MNOK. Alternativ 1 viser en modell hvor et nybygg på m² skal erstatte bygg 2, i tillegg til ombygging av bygg 4,6, og 7. tilsvarende m². Investeringskostnaden er beregnet til 534 m². I Alternativ 2 foreslås et nybygg på m², til en investeringskostnad på 494 MNOK. Estimatene for investeringskostnad er basert på en balansert kostnad pr kvadratmeter 2 og forholdsvis grove beregninger av bruttoarealer. Dette gjør at kostnadsanslagene er beheftet med usikkerhet. Idéfaserapporten ble behandlet i styret for Sørlandet sykehus HF, sak Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret godkjenner idéfaserapporten, og anbefaler overfor Helse Sør-Øst RHF at prosjektet Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand videreføres til konseptfasen. 2. Styret ber administrerende direktør oversende idéfaserapporten til Helse Sør-Øst RHF for videre saksbehandling. Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i møte saken om oppstart av konseptfase PSA. Styret gjorde følgende vedtak: 1 Alle beløp i juni 2011 kroner 2 Nybygg: kr/ m² BTA, Ombygging: kr/ m², Lettere ombygning/ oppgradering: kr/ m² Side 12 av 75

13 "Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra ide- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering." Helse Sør-Øst RHF skriver følgende i oversendelsesbrev, datert : "Utviklingsplanen for Sørlandet sykehus HF må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen kan ferdigstilles. Søknad om videreføring forprosjekt i styret i Helse Sør-Øst RHF kan tidligst skje i juni 2014, i forbindelse med behandlingen av økonomisk langtidsplan for ". 2.3 Prosess og brukermedvirkning I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes nærmere. For å kunne gjøre dette må man kjenne til hvilke krav til funksjon, utstyr og teknikk som foreligger. Slike krav blir ofte omtalt som programkrav. Prosessen med å definere de ulike programkrav kalles for programmering og skjer på ulike programnivå fra hovedfunksjonsprogrammering (HFP) til delfunksjonsprogrammering (DFP) til romfunksjonsprogrammering (RFP). Hvert programnivå gir grunnlag for å beskrive og illustrere ulike planløsninger. En samlet oversikt over de ulike planleggingsfasene er forsøkt vist i figur 3. Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Arbeidet med funksjonsprogrammet har vært organisert som et delprosjekt til arbeidet med konseptfasen. En arbeidsgruppe med brukerrepresentanter, ansatte fra Klinikk for psykisk helse (KPH), representanter for kommunehelsetjenesten og rådgivere (se punkt 2.3.1) har fått sitt mandat fra styringsgruppen. Det ble opprettet et arbeidsutvalg (AU) for å utarbeide et programgrunnlag for drøfting og behandling i selve arbeidsgruppen. Arbeidsgruppa har hatt fem møter i 2013: 30.01, 21.03, 26.08, 19.09, 28.11, og ett møte i 2014: Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Vegard Øksendal Haaland Oddvar Sæther Avdelingsleder PSA (leder for arbeidsgruppen) Klinikksjef, Klinikk for psykisk helse (KPH) Side 13 av 75

14 Edgar Sundbø Tarjei Sanden Bård Tollef Kalstad Geir Ove Høgdal Rune Peersen Lars Haugen Stein Bertin Tønnessen Trine Berge Kirsti Tanke Vedal Arne Thomassen Marianne Bjørkholt Hans Kristian Henriksen Geir Inge Hausvik Torill Skaia Førsund Ingrid Heimark Lise Kristiansen Dagfinn Haarr Odd Torfinn Kjøstvedt Hilde Merete Tradin Rune Aarbø Reinaas Ass. avdelingsleder PSA Stabsleder PSA Enhetsleder 2.1 PSA, Enhet for førstegangspsykose Enhetsleder 4.1 PSA, Psykoseenhet + rus Enhetsleder 4.2 PSA, Sikkerhetsenhet Enhetsleder 6.2 PSA, Akuttenhet Enhetsleder 7.1 PSA, Alderspsykiatri Enhetsleder 7.2 PSA, Sub akutt- / rehabiliteringsenhet Enhetsleder C PSA, Arendal, Spesialisert allmennpsykiatri Avdelingsleder DPS Strømme Overlege Enhet 6.1 Akuttenhet Overlege Enhet 7.1 Medisinsk faglig rådgiver PSA Rådgiver IKT, klinikksjefen stab HVT Fagforbundet Erfaringskonsulent, PSA Brukerrepresentant Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Ass.kommuneoverlege, Kristiansand kommune Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Arbeidsgruppen har hatt et arbeidsutvalg bestående av: Vegard Øksendal Haaland (leder), Edgar Sundbø, Tarjei Sanden, Birgitte Langedrag (prosjektledelsen), Hilde Tradin (Sintef) og Rune Aarbø Reinaas (Sintef) Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mandatet for arbeidet med funksjonsprogrammene er likelydende mandatet for konseptfaseutredningen 3 beskrevet i kapittel 3. Styringsgruppen for PSA Konseptfase drøftet forståelsen av mandatet i møte Her bekrefter Styringsgruppen at hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett, for så å kunne foreslå hvilken virksomhet som skal være i Kristiansand. Mandatet gir åpning for å revurdere Idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. Prosjektet skal levere et Hovedfunksjonsprogram (HFP) som skal: Beskrive PSA i dag (2013), samt krav til fremtidig utvikling og endring, og konsekvenser av denne utviklingen for avdelingen. Vise sikre data om dagens aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning. Vise beregninger av framtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov. Beskrive forholdet mellom PSA og DPS, herunder omstillinger i forhold til pasientforløp og arbeidsmåter som har betydning for dimensjonering av framtidig PSA. Beskrive framtidige driftsmodeller med driftsøkonomiske konsekvenser. Prosjektet skal også levere et Delfunksjonsprogram (DFP) som skal bygge på HFP og skal: 3 Sørlandet Sykehus HF. Prosjektmandat. Mandat for konseptfasen. Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kristiansand. Versjon 2.0, datert Side 14 av 75

15 Beskrive driftsmessige og organisatoriske sammenhenger og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. Vise analyser og beskrivelser av arealbehov og rombehov. Vise romlister. Beskrive bygningsmessige krav for de ulike funksjonene Side 15 av 75

16 3. Mål og rammer Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av psykiatrisk sykehusavdeling og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF. En hovedforutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres er at det finnes likvide midler i helseforetaket til finansiering av prosjektet. Med utgangspunkt i det pågående arbeidet med Utviklingsplan for Sørlandet sykehus HF og idéfase for PSA gjelder følgende mål for prosjektet: 3.1 Samfunnsmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenestene innenfor psykisk helsevern og til gode og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen i Agder med psykisk sykdom. Ivareta Helse Sør-Øst HF sin utvikling av helsetjenester i et langsiktig perspektiv. Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner. 3.2 Effektmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i pasientbehandling. Bidra til å oppfylle krav til godt arbeidsmiljø. Legge til rette for rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud. Legge til rette for effektive behandlingsforløp i moderne lokaler. Sikre at utforming av bygg og teknologi ivaretar gode behandlingsmiljø og godt arbeidsmiljø for ansatte. Sikre et energieffektivt bygg som gir økonomisk gevinst for drift og vedlikehold. 3.3 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for prosjektet. Idéfaserapport Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Utviklingsplan Sørlandet Sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur. Sørlandet sykehus HF Strategiplan for Klinikk Psykisk Helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Side 16 av 75

17 Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder St.prp. nr. 63( )Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30.sep.2010) HSØ styresak Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9.sep Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember Veileder IS Helsedirektoratet. Plandokument for norsk alderspsykiatri , Norsk psykiatrisk forening Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst Norske sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst) Høring utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport Helsedirektoratet Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09 Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09 Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon (SINTEF-rapport A14167, 2010). Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune Side 17 av 75

18 4. Status dagens virksomhet og bygg I dette kapitlet beskrives dagens aktivitet ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) ved Sørlandet sykehus HF. 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasiteter Klinikk for psykisk helse (KPH) Da Sørlandet sykehus HF ble opprettet i 2003 ble det opprettet tre klinikker med hovedansvar for den kliniske virksomheten i helseforetaket. Klinikk for psykisk helse (KPH) fikk hovedansvar for det spesialiserte tilbudet innenfor psykiatri, og fra 2004 også for rus og avhengighetsbehandlingen. I KPH ble det utarbeidet en felles plan for de to agderfylkene. Denne ble fulgt opp med en modernisering av bygningsmassen og en omorganisering med vekt på tydeliggjøring av ansvarsområder og brukermedvirkning. Lederne for de distriktspsykiatriske sentrene ble deltakere i klinikkens ledergruppe, sammen med psykiatrisk avdelings leder, avdelingslederen for ABUP, lederen for Poliklinikk for psykosomatikk og traumer og etter hvert også lederen for Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling. I tillegg ble det etter oppfordring fra Helseministeren opprettet en egen enhet Barns beste som arbeider nasjonalt innenfor feltet barn som pårørende. I 2004 var fortsatt hoveddelen av ressursene knyttet opp mot døgnbehandling. Man hadde om lag døgninnleggelser og ca polikliniske konsultasjoner. I 2012 er antallet innleggelser om lag det samme som i 2004, men gjennomsnittlig oppholdstid er vesentlig kortere. Antallet polikliniske konsultasjoner er mer enn firedoblet til over , og en vesentlig del av arbeidet utføres av ambulante team. Klinikken satset i denne perioden også på forskning og på å forbedre kvalitetsarbeidet. Antallet doktorgrader har vært stigende og klinikken er blitt akkreditert etter Den Danske Kvalitetsmodellen. Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling i Sørlandet sykehus HF er pr organisert i ni avdelinger. Avdelingene er organisert på tvers av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. De har i hovedsak geografisk definerte opptaksområder, men innen enkelte tjenesteområder er tilbudet organisert uavhengig av opptaksområder. Klinikkens organisering av det kliniske tilbudet pr vises i figur 1. Figur 4 Organisering Klinikk for psykisk helse (KPH). Klinikk for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) DPS Aust Agder Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (PST) DPS Solvang Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) DPS Strømme Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) DPS Lister Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Side 18 av 75

19 4.1.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykiatri til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmenpsykiatri. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike tilbudene innenfor avdelingen: Akutt PSA har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern etter Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd. Dette betyr at avdelingen straks skal kunne motta pasienter for undersøkelse og om nødvendig behandling dersom pasientens tilstand anses å være livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander der avrusing ikke er en hovedsak Øyeblikkelig-hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Det er noe uklart hvilke tilstander som kommer under øyeblikkelig hjelp, og hvilke som krever akutt hjelp, uten at de nødvendigvis omfattes av lovens begrep. PSA har pr i dag 42 akuttpsykiatriske døgnplasser fordelt på følgende fire enheter: Tabell 1 Antall døgnplasser for akutt, PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 6.1 Akuttenhet Bygg 6 15 PSA Kristiansand Enhet 6.2 Akuttenhet Bygg 6 10 PSA Arendal Enhet A Akuttenhet Bygg PSA Arendal Enhet B Akuttenhet Bygg Sum Sikkerhet Sørlandet sykehus HF har ansvar for pasienter som trenger opphold i sikkerhetsenheter. PSA Kristiansand har en Agderdekkende enhet med 10 døgnplasser. Enheten har et middels sikkerhetsnivå. Kapasiteten tilsvarer en rate på 3,7 plasser per innbyggere, noe som er over gjennomsnittet for landet for fylkesdekkende enheter (se kap.5). Sørlandet sykehus HF har en minimal bruk av Regional sikkerhetsseksjon Helse Sør-Øst. Tabell 2 Antall døgnplasser i Sikkerhetsenhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 4.2 Sikkerhetsenhet Bygg 4 10 Side 19 av 75

20 Alderspsykiatri PSA har ansvar for pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende, sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Enhet for alderspykiatri har pr i dag 11 døgnplasser og er lokalisert til PSA Kristiansand med Agderdekkende funksjon. Enheten utreder og behandler pasienter over 65 år, blant annet alvorlige demenstilstander. Poliklinikkene i Kristiansand og Arendal utreder i tillegg nevropsykiatriske tilstander. Enheten driver ikke med langvarig behandling. Gjennomsnittlig oppholdstid er i underkant av 30 dager. Enheten driver utstrakt faglig veiledning av ansatte i DPS'ene og i kommunehelsetjenesten. Tabell 3 Antall døgnplasser i Alderspsykiatrisk enhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.1 Alderspsykiatrisk enhet Bygg Psykosebehandling og allmenpsykiatri Enhet for førstegangspsykoser har et ansvar for utredning og behandling av pasienter i alderen år, med mistanke om en psykoselidelse. Enheten har 10 døgnplasser lokalisert i Kristiansand (Enhet 2.1), som skal dekke Aust- og Vest-Agder sitt behov for døgninnleggelser. I tillegg er det en dagpost som ligger i Arendal (Bjorbekk), og som følger opp pasientene som er hjemmehørende i Aust-Agder. For pasienter yngre enn 18 år, skjer utredningen/behandlingen i samarbeid med ABUP. Arbeidet har de senere årene blitt organisert som et døgn-, dag- og poliklinisk tilbud. Fra 1/1-2011, har enheten hatt en godkjent poliklinikk i Kristiansand, i Arendal (Bjorbekk) ble poliklinikken godkjent våren Enhet D ved PSA Arendal og enhet 4.1 ved PSA Kristiansand er lukkede enheter med hhv 10 og 16 døgnplasser. De fleste innleggelsene er under tvang etter lov om psykisk helsevern. Enhetene tar imot pasienter med rus/psykose og pasienter med alvorlig psykoselidelse. De fleste som innlegges har psykotiske utbrudd, og omfatter først og fremst schizofreni, bipolar lidelse, schizotyp lidelse og andre psykoser (vrangforestillingslidelser, reaktive psykoser). I spesielle tilfeller tar enhetene også imot pasienter med svært alvorlig depresjon eller angsttilstand, alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlig kognitiv svikt og/eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. PSA Kristiansand har en lukket behandlings- og utredningsenhet (Enhet 7.2) med 10 døgnplasser for pasienter i aldersgruppen år med psykoselidelser og/eller alvorlige affektive lidelser, som ikke er i en akutt fase men likevel er i behov for spesialisert behandling på sykehusnivå. Enheten tar imot pasienter over 35 år med behov for utredning og pasienter med kjent psykoselidelse som har behov for økte rammer og spesialkompetanse. Enheten tar også imot pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men som er i en rehabiliteringsfase hvor det tar tid å etablere et behandlingsopplegg i DPS eller i kommunehelsetjenesten. PSA Arendal har en allmenpsykiatrisk enhet med 11 døgnplasser, som er avdelingens spesialiserte tilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og svært alvorlige affektive tilstander. Enheten har en Agderdekkende funksjon. Side 20 av 75

21 I tabell 4 vises en oversikt over samtlige enheter i PSA innenfor psykosebehandling og alvorlig allmennpsykiatri. Tabell 4 Antall døgnplasser psykosebehandling og allmennpsykiatri Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.2 Lukket beh.- og utredningsenhet for psykoser Bygg 7 10 PSA Kristiansand Enhet 2.1 Enhet for førstegangspsykoser Bygg 2 10 PSA Kristiansand Enhet 4.1 Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 4 12 PSA Arendal Enhet C Allmennpsykiatrisk enhet Bygg PSA Arendal Enhet D Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg Sum 53 (*) Ant. døgnplasser i Enhet 4.1 ble redusert fra 16 til 12 plasser Ambulerende virksomhet Ambulant virksomhet er ment å være en nøkkel til forbedring av virksomheten ved KPH. Akuttog krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS. Det er i dag nokså smidig samhandling mellom DPSene og sykehusavdelingen. KPH har akuttambulante team i både Aust- og Vest-Agder. Akutteamet i Kristiansand har åpningstid fra Hvis åpningstiden skulle utvides, betyr dette en vesentlig oppbemanning. Mange pasienter som trenger akutthjelp vil klare seg med poliklinisk eller ambulant bistand. Akutteamene skal bidra til å holde antall innleggelser nede, gjennom å tilby ambulant hjelp før det oppstår behov for døgnopphold i sykehus eller DPS Poliklinisk virksomhet Den polikliniske virksomheten ved KPH har økt betydelig de seneste årene. Siden 2003 har veksten vært om lag 10 pst. per år. Samlet ble det gjennomført ca konsultasjoner ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder i DPS-ene står for nesten 92 pst.. Det som gjøres på egen institusjon, og ikke ved ambulante besøk, hjemmebehandling, eksterne instanser mv, vil være dimensjonerende for virksomheten og kreve kapasitetsbærende rom. Poliklinisk virksomhet i PSA omfatter ordinære konsultasjoner, der enkeltpasienter kommer til poliklinikken. Side 21 av 75

22 4.2 Bygg Her følger en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Tabellen under gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal. Tabell 5Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto areal fordelt på bygg. Enheter Enhet Bygg Etg Døgnpl. Dagpl. Unders. / beh. rom Kontor/ kons. Gruppe /møter pas. Brutto areal PSA Kristiansand Akutt Akutt Akutt 6 U 6 1 Sikkerhet Psykiatrisk spesialenhet Psykiatrisk spesialenhet U 4 Enhet førstegangspsykose Enhet førstegangspsykose Rehabilitering Alderspsykiatri Alderspsykiatri U Delsum PSA Arendal Akuttenhet A Akuttenhet B Almennpsyiaktri C Psykiatrisk spesialenhet D U 1 4 Behandlerkontorer og adm Alderspsykiatri 3 Delsum Bjorbekk, Enhet for førstegangspsykose og Delsum SUM Totalt PSA Kristiansand Adkomst og tilgjengelighet PSA Kristiansand er i hovedsak lokalisert til sykehusområdet på Eg, i bakkant av hovedadkomsten til sykehuset mot Baneheia. Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske sykehus i Bygget nås via Egsveien. Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Hovedadkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881 (bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. Side 22 av 75

23 For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Figur 5 Orienteringsplan PSA Kristiansand. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i byggene 2, 4, 6 og 7 som alle er markert med en mellomblå farge. Bilde 1 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand Side 23 av 75

24 Bygningsteknisk tilstand Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006, 2010 og Teknisk standard ble i 2010 vurdert å ligge i området fra som indikerer en variasjon fra "meget bra teknisk tilstand" til "betydelige svakheter". På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt 5. Rapporten bemerker en rekke betydelig svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det brukt begreper som lite verdig og ikke respektfullt om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i Kristiansand. Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg. Samlet vurdering Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Dette gir dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal romme moderne behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi PSA Arendal Adkomst og tilgjengelighet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg (bygg 101) i Dydensvei. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er plassert i terreng ned mot Langsævann. Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,6 km fra E = meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. 5 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur Side 24 av 75

25 Figur 6 Orienteringsplan PSA Arendal. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i bygg 150 som er markert med en mellomblå farge. Bilde 2 PSA Arendal Side 25 av 75

26 Bygningsteknisk tilstand Bygg 150 stod ferdig i 1992 (3 881 m²) og består av 3 etasjer. I 2007 ble bygget utvidet mot vest med et brutto areal på m², og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget fremstår som meget godt vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydensvei oppleves å være funksjonelt i forhold til den virksomheten som drives her i dag. Samlet vurdering Bygningene for PSA Arendal i Dydensvei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet. Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til ombygging Figur 7 Orienteringsplan PSA Arendal, Enhet for førstegangspsykose, Bjorbekk. Den polikliniske virksomheten foregår i bygg 167 som er markert med en mellomblå farge. Side 26 av 75

27 5. Aktivitets- og kapasitetsanalyse 5.1 Tidligere aktivitetsanalyser Idéfasen viser til to alternative virksomhetsmodeller for PSA Kristiansand, basert på forskjellige omstillingstiltak som framskrives til Beregningene for 2020 bygger på den eksisterende strukturen, med de samme enhetene som var virksom i Det er beregnet virkninger for DPS av at døgnplasser som flyttes til DPS konverteres til poliklinisk og ambulant virksomhet. Befolkningsutviklingen i perioden er inkludert i omstillingstallene De to alternativene skiller seg vesentlig fra hverandre, ved at i alternativ B er virksomheten ved enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) avviklet. I Alternativ A forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 pst.). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (10 pst.). Generell reduksjon i oppholdstid (10 pst.). Raskere overføring til DPS (15 pst.). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 pst.). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Effektene av de ulike tiltakene vises i tabell 6. Tabell 6 Alternativ A. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning. PSA Kristiansand - Alternativ A 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus 4.2 Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 pst. for akuttplassene og 85 pst. for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 66 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 pst. utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 pst. for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 70 døgnplasser. I Alternativ B forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) Brukerstyrte plasser i DPS (-10 pst) Reduksjon i oppholdstid (-10%) Raskere overføring til DPS (-15 pst) Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) Sum oppholdsdøgn etter omstilling Sum Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 pst.). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (20 pst.). Generell reduksjon i oppholdstid (10 pst.). Side 27 av 75

28 Raskere overføring til DPS (15 pst.). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 pst.). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Avvikling av enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) Effektene av de ulike tiltakene vises i tabell 2. Tabell 7 Alternativ B. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning. PSA Kristiansand - Alternativ B 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus 4.2 Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) Brukerstyrte plasser i DPS (-20 pst) Reduksjon i oppholdstid (-10%) Raskere overføring til DPS (-15 pst) Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) Avvikling av Enhet 7.2 Sub akutt-/rehab Sum oppholdsdøgn etter omstilling Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 pst. for akuttplassene og 85 pst. for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 59 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 pst. utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 pst. for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 63 døgnplasser.. Virksomheten i PSA styres først og fremst av antall døgnplasser, og hvor disse lokaliseres. Beregningene i idéfasen viser to mulige veier til å redusere antall døgnplasser ved PSA Kristiansand, uten at det etableres flere døgnplasser i DPS. Alternativberegningene viser behov for ca. 60 til ca. 70 plasser i 2020, avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Alternativenes døgnplasstall er følsomme for beleggsprosenten. Jo lavere beleggsprosent som forutsettes, desto flere døgnplasser trengs det. Framskrevet demografisk til 2025 utgjør dette et kapasitetsbehov på 91 til 101 døgnplasser ved PSA Kristiansand, altså en økning på 9 til 19 plasser utover dagens kapasitet på 84 døgnplasser. Beregningene i idéfasen legger til grunn at DPS skal være porten inn og ut av det psykiske helsevernet. Reduksjonen ved PSA Kristiansand må kompenseres gjennom endring av aktivitetsprofil i DPS og i kommunene. Dette betyr en endring i pasientgrunnlaget for DPS-ene, og som vil medføre endringer for den fremtidige kompetanse og bemanning. Den beregnede reduksjonen skal konverteres til økning i polikliniske konsultasjoner og ambulant virksomhet. I idéfasen framskrives dagens polikliniske aktivitet med 15 pst. for perioden, noe som vil medføre flere konsultasjoner enn i dag, til sammen vel konsultasjoner. Sum Side 28 av 75

29 5.2 Analyse av dagens aktivitet og kapasitet Klinikk for psykisk helse (KPH) I KPH ble det i 2011 registrert døgnopphold, fordelt på 788 (16 pst.) ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), døgnopphold (35 pst.) ved de fire Distriktpsykiatriske sentrene (DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), døgnopphold (46 pst.) ved PSA og 110 (2 pst.) døgnopphold ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Antall opphold i ARA 0-18 år ARA 19 + ARA Alle år Alle 0-64 år Alle 0-64 år Alle Alle ARA DPS PSA ABUP (****) DPS 0-64 år DPS 65 + DPS Alle PSA 0-64 år PSA 65 + PSA Alle ABUP (****) Alle Figur 8 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2011 (****) Tall hentet fra ABUP De døgnoppholdene utgjorde til sammen oppholdsdøgn fordelt på (22 pst.) ved ARA, døgnopphold (34 pst.) ved DPS-ene, døgnopphold (43 pst.) ved PSA og (2 pst.) døgnopphold ved ABUP. I figur 4 vises fordeling av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for de fire distriktspsykiatriske sentrene. Side 29 av 75

30 DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS totalt 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall opphold (*) Antall oppholdsdøgn (***) Gjennomsnittelig oppholdstid (***) 18,8 15,8 18,6 12,9 18,7 13,6 22,2 14,4 21,6 13,9 16,3 13,9 17,1 16,3 17,1 Figur 9 med tabell: Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme i 2011 Gjennomsnittlig oppholdstid varierer fra 16,6 døgn ved PSA til 23,6 døgn ved ARA, og med 17,8 døgn som gjennomsnitt for klinikken totalt. Figur 10: Gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang, DPS Strømme, ARA, PSA og ABUP I juni 2013 disponerer KPH 289 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire DPS-ene, 120 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. Ved å koble antall oppholdsdøgn (86 243) med dagens sengekapasitet får man en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad (belegg) på 81,7 pst.. Utnyttelsesgraden varierer med 77 pst. ved ARA, 82 pst. ved DPS-ene, 85 pst. ved PSA og 64 pst. ved ABUP. I tabell 8 vises en matematisk beregning hvor det legges til grunn en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 85 pst. for hele klinikken. Beregningen gir en ledig kapasitet på ca. 11 døgnplasser. Tabell 8 Faktisk antall døgnplasser pr 2013, og matematisk beregning av sengebehov forutsatt en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad (belegg) på 85 pst. ARA DPS PSA ABUP TOTALT Faktisk antall senger Beregnet sengebehov 60,0 93,5 120,1 4,5 278,2 Avvik 6,0 3,5-0,1 1,5 10,8 Det ble i 2011 registrert polikliniske konsultasjoner på egen institusjon, fordelt på (18 pst.) ved ARA, (56 pst.) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister, ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (2 pst.), (4 pst.) ved PSA og (21 pst.) ved ABUP. Side 30 av 75

31 Figur 11Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon polikliniske konsultasjoner ble registrert som ambulerende virksomhet, fordelt på (6 pst.) ved ARA, (50 pst.) ved DPS-ene, (9 pst.) ved PSA og (35 pst.) ved ABUP. Indirekte pasientkontakt utgjorde konsultasjoner, fordelt på (8 pst.) ved ARA, (24 pst.) ved DPS-ene, 616 (1 pst.) ved PSA og (67 pst.) 6 ved ABUP. I tabell 5 vises en oversikt over samlet antall polikliniske konsultasjoner. I tabell 9 er konsultasjonene fordelt på de fire distriktpsykiatriske sentrene. Tabell 9 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PST(*), PSA og ABUP(****). ARA DPS PST (*) PSA (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt. I tabell 10 vises fordelingen av poliklinisk konsultasjoner mellom de fire DPSene. ABUP (****) 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt Tabell 10 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for DPS Aust- Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt DPS totalt TOTALT 6 Ulik registreringspraksis kan forklare den relativ høy andel indirekte pasientkontakt. Side 31 av 75

32 5.2.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) har virksomheter lokalisert til Kristiansand (Egsveien 100), Arendal (Dydens vei 22) og Bjorbekk (Rykeneveien 110). Tabell 11 Enheter i Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Virksomhet Enhetsnavn Enhet/Post Bygg Døgnpl. Dagpl. PSA Kristiansand Psykose Enhet for første gangs psykose Post Psykose Psykoseenhet + rus Post Sikkerhet Sikkerhetsenhet Post Akutt Akuttenhet Post Akutt Akuttenhet Post Alderspsykiatri Alderspsykiatri Post Rehabilitering Sub akutt-/rehabiliteringsenhet Post Delsum 82 6 PSA Arendal Akuttenhet Akuttenhet A Akuttenhet Akuttenhet B Spiseforstyrrelser Psykiatrisk spesialenhet alvorlige spiseforstyrrelser C Psykose Enhet for psykosebehandling D Delsum 38 0 Psykose Enhet for første gangs psykose Bjorbekk 167 SUM Totalt Figur 12 viser at mens det ble registrert en nedgang i antall opphold fra 2006 til 2007 (9 pst.), har det vært en relativt jevn økning fra 2007 til 2011 (ca. 7 pst. pr år). Samtidig viser diagrammet at antall oppholdsdøgn fra 2008 til 2012 er redusert med ca. 1 pst. pr år. Dette kan forklares med at den gjennomsnittlige oppholdstida er redusert Antall opphold Antall oppholdsdøgn Figur 12 Antall opphold (antall utskrivninger) og døgnopphold (liggedøgn) ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 Figur 13 viser at antall døgnplasser (døgnplasser) ble kraftig redusert fra 2003 til 2008 (41 døgnplasser), mens antall døgnplasser har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag. Side 32 av 75

33 Figur 13 Antall døgnplasser ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 I tabell 12 vises antall polikliniske konsultasjoner fordelt på poliklinikker i PSA. Tabell 12 Antall polikliniske konsultasjoner fordelt på samtlige poliklinikker i PSA Fylke Kortnavn Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Aust-Agder PAD-A Alderspsykiatrisk pol., SSA Aust-Agder PPT-A Psykoseteam, SSA Aust-Agder PFP-A Psyk. fellesavd, SSA Aust-Agder PAP-A Psyk. pol. Post A, SSA Aust-Agder PBP-A Psyk. pol. Post B, SSA Aust-Agder PBJ-A Psyk. pol. Post Bjorbekk Aust-Agder PCP-A Psyk. pol. Post C, SSA Aust-Agder PDP-A Psyk. pol. Post D, SSA Vest-Agder PAD-K Alderspsykiatrisk pol., SSK Vest-Agder P2N-K Psyk. pol. post 2.1, SSK Vest-Agder P41-K Psyk. pol. post 4.1, SSK Vest-Agder P42-K Psyk. pol. post 4.2, SSK Vest-Agder P61-K Psyk. pol. post 6.1, SSK Vest-Agder P62-K Psyk. pol. post 6.2, SSK Vest-Agder P71-K Psyk. pol. post 7.1, SSK Vest-Agder P72-K Psyk. pol. post 7.2, SSK (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt. Side 33 av 75

34 5.3 Framskriving av aktivitet (2030) Hvordan vil psykisk helsevern og rusbehandling utvikle seg i årene fram mot 2030? I Utviklingsplanen for Sørlandet Sykehus HF legger man til grunn en forventning om at Klinikk for psykisk helse vil oppleve like store endringer de kommende 17 årene fram mot 2030, som det man har opplevd de seneste årene. I Hovedfunksjonsprogrammet for PSA er et sentralt spørsmål hvordan spesialistsykehusfunksjonen innenfor det psykiske helsevern i agderfylkene vil endre seg i samme periode. Behovet for en fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet. Hva vil en slik spissing og spesialisering av PSA bety for kapasitetsbehovet i 2030? Nedenfor beskrives de faktorer som er lagt til grunn for beregning og analyse av fremtidig kapasitetsbehov for PSA. Under hvert punkt fremgår det hvilken betydning de ulike endringsfaktorene er tillagt ved vurdering av den fremtidige aktiviteten: Demografi Epidemiologisk utvikling Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Demografi Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 pst., gitt SSBs sin befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe tabell 13 viser: Tabell 13 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst Prosentvis endring Aust-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,0 100 år og eldre , ,4 Vest-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,9 100 år og eldre , ,0 Side 34 av 75

35 Demografisk framskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med 1 258, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 26 pst.. Antall oppholdsdøgn øker med , tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst.. Prognosen tyder på at veksten vil bli ca. 0,5 pst. sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene. Tabell 14 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i Prosentvis økning fra 2011 til 2030 I tabell 15 vises endringer i den polikliniske virksomheten som følge av demografi. Det forutsettes her at tjenestetilbudene øker i takt med befolkningsutviklingen, uten at man har beregnet andre endringer som påvirker forbruket, f eks økt etterspørsel eller omstillinger som følge av faglige, strategiske og økonomiske føringer og rammebetingelser. Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med , tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 24,5 pst.. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager/år, 6 timer/dag, og et gjennomsnitt på 75 minutt per konsultasjon. Den ambulante virksomheten øker med Tabell 15 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030 (*) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Beh. Innlagt pasient". "Sted for aktivitet: Annen ambulant virks., Annet sted, Hos ekstern instans, Telemedisinsk behandling" (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 0 og 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF Epidemiologisk utvikling ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle %-vis endring år 65 + Alle %-vis endring år 65 + Alle ABUP %-vis endring Alle Antall opphold , , , , Antall oppholdsdøgn (*) , , , , Gjennomsnittelig oppholdstid - 23,8 23,8 17,2 17,0 17,1 15,8 20,2 16,6 12,8 17,8 ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske %-vis endring TOTALT ABUP (****) TOTALT Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (*) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt Side 35 av 75

36 befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder gjennom livsløpet dersom de ikke behandles. Alt i alt tyder resultater fra de fleste store studier på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser i befolkningen de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten utover befolkningsøkning som følge av psykiatrisk epidemiologi Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men i følge departementet utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 senger. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at sju prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til en prosent. Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet, er i følge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud. En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 10 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA Generell reduksjon i oppholdstid I programmet forutsettes det at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 pst. fram til 2030, noe som tilsvarer 1 døgn kortere liggetid forutsatt at den gjennomsnittlige liggetida er på 20 døgn. Reduksjonen skal tas over ca. 17 år Realvekst for poliklinisk behandling Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Ut fra dette har vi lagt til grunn en realvekst på 50 pst. for den polikliniske virksomheten ved PSA fra til 2030 (dvs. knapt 3 pst. pr år) Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov Tabell 16 og 17 gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et framtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet. Side 36 av 75

37 Dagens virksomhet (2011) tilsier et kapasitetsbehov tilsvarende 120 døgnplasser. Forutsatt den prognostiserte befolkningsutviklingen vil behovet øke med 32 døgnplasser, noe som gir et totalt kapasitetsbehov på 152 døgnplasser. I tråd med faglige og økonomiske føringer er det lagt til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 senger. Det samlede kapasitetsbehov for PSA i 2030 (Kristiansand og Arendal) beregnes med dette å utgjøre 99 døgnplasser. En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 10 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA.. Det betyr i så fall at kapasiteten bør økes med ca. 10 døgnplasser til ca Tabell 16 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA Demografi Omstilling (30 %) 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall opphold (*) Antall oppholdsdøgn (***) Beregnet kapasitetsbehov ant. senger (***) Tabell 17 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030 Generell reduksjon i liggetid (5 %) Kapasitetsbehov Demografi Omstilling (10 %) Realvekst poliklinikk (50 %) Kapasitetsbehov år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Totalt Beregnet antall poliklnikkrom Side 37 av 75

38 5.4 Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet Det er pr i dag 409 årsverk tilknyttet PSA, fordelt på 244 ved PSA Kristiansand og 165 ved PSA Arendal. I antall stillinger utgjør dette ca. 284 ved PSA Kristiansand og 188 ved PSA Arendal (jf. siste kolonne i tabell 14). Ved PSA Kristiansand er det 9 årsverk som overleger, 16 leger i spesialisering (LIS) og 9 psykologer. Ved PSA Arendal er det 9 overlegestillinger, 11 leger i spesialisering (LIS) og 7 psykologer. Det er til sammen 24 enhetsledere og assisterende enhetsledere fordelt på 14 ved PSA Kristiansand og 8 ved PSA Arendal. De til sammen 27 leger i spesialisering har sin tjeneste både i PSA og i DPS, avhengig av hvor de er i utdanningsforløpet. Det er PSA som administrerer ordningen. Tabell 18 Personressurser PSA, årsverk og antall stillinger fordelt på fagkategorier. Sykepleiere Hjelpepleie Enhetsleder /miljøterap r/miljøarbe /ass.enhetsl euter idere eder Andre Assistent Rådgiver/K onsulenter Merkantilt Psykologer Overleger Lis-leger* Turnusleger Ledelse Sum Enhet A 19,0 2,6 2,0 1,0 24,6 Enhet B 21,4 4,9 2,0 2,0 30,3 Enhet C 19,3 2,3 2,0 3,0 26,6 Enhet D 27,2 1,5 2,0 2,4 33,0 Enhet Bjorbekk 5,1 0,9 6,0 Alderspsyk. pol. 2,0 1,0 3,0 Felles stab 4,4 1,0 5,4 Felles merkantilt 1,0 7,0 8,0 Psykologer 7,0 7,0 Overleger 8,0 8,0 Lis-leger 11,0 2,0 13,0 Turnusleger 0,0 Sum Arendal 93,9 11,3 9,0 10,3 0,0 4,4 7,0 7,0 9,0 11,0 2,0 0,0 164,9 Enhet ,7 5,0 2,0 1,0 1,0 21,7 Enhet ,6 2,1 2,0 1,0 34,7 Enhet ,0 7,9 2,0 1,0 30,9 Enhet ,6 7,0 2,0 1,0 1,8 35,3 Enhet ,9 3,6 2,0 1,0 30,5 Enhet ,5 7,7 2,0 1,0 21,2 Enhet ,6 3,5 2,0 1,0 22,0 Alderspsyk. pol. 2,0 2,0 4,0 Felles stab 1,0 2,0 6,8 9,8 Felles merkantilt 0,0 Psykologer 9,0 9,0 Leger 9,0 16,0 25,0 Sum Kristiansand 137,8 36,8 15,0 4,0 7,8 2,0 6,8 9,0 9,0 16,0 0,0 0,0 244,2 Avdelingsledelsen 3,0 PSA samlet 231,7 48,1 24,0 14,3 7,8 6,4 13,8 16,0 18,0 27,0 2,0 3,0 409,0 Personellressurser pr døgnenhet på 10 pasienter utgjør i dag i snitt 27,5 årsverk, dvs. 2,75 årsverk pr døgnplass. Bemanningen kan variere fra ca. 20 årsverk til 35 alt etter hvilken virksomhet som utøves i enheten og hvilke pasientgrupper som benytter tilbudet. Akuttenheter er eksempel på enheter som krever ekstra høy bemanning. En bemanning på 27,5 årsverk fordeler seg over et døgn på følgende måte: Dagtid: 6 personer Ettermiddag: 5 personer Natt: 3 personer I programmet har vi lagt til grunn at bemanningen kan reduseres noe som følge av nytt bygg. Som et eksempel er det grunn for å tro at man vil kunne redusere antall nattevakter fra 6 til 5 forutsatt at to og to døgnenheter lokaliseres i fysisk nærhet til hverandre. Nytt PSA og bemanningsmessige konsekvenser beskrives nærmere i et vedlegg til konseptfaserapporten. Side 38 av 75

39 6. Nærhetsbehov Arbeidsgruppen vurderer det som en fordel at Nytt PSA etableres i fysisk nærhet til den somatiske virksomheten. Fysisk nærhet vil her si innenfor en avstand på ca. 500 meter. Det bemerkes at arbeidsgruppen er delt i synet på hvor viktig nærheten til somatikken er, noe som gjør at kravet til nærhet ikke betraktes som absolutt. I det følgende listes det opp synspunkter som er kommet frem gjennom den interne virksomhetsprosessen i forbindelse med planleggingen av nytt bygg for PSA: Trygghet ved akutte somatiske situasjoner Nærhet kan skape en falsk trygghet ved at man mottar pasienter som burde ha vært behandlet innenfor den somatiske virksomheten. Mange pasienter har somatiske plager i tillegg til psykisk sykdom. Nærhet og tilgjengelighet til somatikken er spesielt viktig for Enhet for alderspsykiatri og Enhet for spiseforstyrrelser. (Enhet for alderspsykiatri har beregnet at ca. ½ stilling pr år går med til å følge pasienter frem og tilbake til somatikken. For polikliniske pasienter vil det være hensiktsmessig å være nærme somatikken med hensyn til undersøkelser, blodprøver, røntgen, os. samt å kunne rådføre seg med andre spesialister i f eks lungemedisin m fl) Driftsøkonomisk fordelaktig med hensyn til ikke-medisinske servicefunksjoner, jf. vedlagt Notat om Pasient-, personell- og vareflyt. Kan være lettere å unngå stigmatisering av psykisk sykdom. Etableres Nytt PSA i nærhet til somatisk virksomhet vil det være fordel med en tørr forbindelse via kulvert eller bro mellom PSA og den somatiske delen av sykehuset. Side 39 av 75

40 7. Spesielle bygningsmessige behov Generelt er det en målsetting at de fysiske rammer for det psykiske helsevern skal leve opp til standardene for moderne helsebygg og basere seg på den kunnskap som finnes om omgivelsenes innvirkning på omsorg og behandling. En av de mange utfordringer vil være å utforme bygg som i enkelte situasjoner skal skjerme pasienter fra å utgjøre en fare for seg selv og andre (i enkelte tilfeller også med tvang), og i andre situasjoner skal gi en opplevelse av frihet og åpenhet. I grenselandet mellom frihet og frihetsberøvelse, brukermedvirkning og tvang, åpenhet og skjerming skal de fysiske rammene støtte opp under utredning og behandling av pasienter med mangeartede psykiske lidelser og ulike typer pasientbehandling. Disse forhold gjør at det kreves stor kunnskap om virksomhet og fagområde, for å kunne imøtekomme de komplekse krav som må stilles til nytt bygg for sykehuspsykiatrien. Kravene til bygg blir i hovedsak beskrevet i Delfunksjonsprogrammet (DFP). Noen spesielle bygningsmessige behov må likevel understrekes i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). Dette gjelder følgende krav: Døgnenhetene (sengerommene) på bakkeplan Enkel tilgang til uterom er sentralt for samtlige døgnenheter. Uterom kan dempe og skjerme traumatiske hendelser i enheten gjennom å bidra til avledning og "utladning". Å ha mulighet for å gå ut i et beskyttet gårdsrom og være i kontakt med natur og "kjenne været på kroppen", er viktig både med hensyn til behandling og trivsel. En god måte å skape et naturlig uterom kan være å la bygningene i seg selv være "muren", som omslutter et innvendig gårdsrom. Fysiske sikkerhet Bygget skal være romlig og oversiktlig, det betyr uten blinde vinkler og med gode lysforhold overalt. Den ytre sikkerhet (gjerder, dører, vinduer og låser), skal være både usynlig og utvetydig. Sett på avstand skal altså alt se "normalt ut", men ved nærmere ettersyn er det tydelig at f eks vinduer er uknuselige, dører er robuste og låser er solide. Brede korridorer Generelt må korridorbredden være større enn standard sykehuskorridor på 2,4 meter. Studier har vist at personer med psykose er sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, og kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre kommer innenfor sin personlige trygghetssone. Noe korridorareal kan konverteres til funksjonsareal f eks for å skape et miljø med mindre sittegrupper, uten at det går utover brannsikkerheten i bygget. Side 40 av 75

41 8. Alternativer 8.1 Alternative virksomhetsmodeller Arealbehov og bygg-løsninger vil påvirkes av den virksomhetsmodell som velges. Arbeidsgruppen har drøftet og analysert fire ulike alternativ når det gjelder måter å organisere pasientforløp og virksomhet innenfor PSA: 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, uten at det gjøres radikale omstillinger. Det forutsettes likevel at man må gjøre en nødvendig tilpasning til den utvikling man ser for seg vil komme innenfor det psykiske helsevern. Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Virksomhetsmodell B forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Samtlige fire virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene, det vil her si: Motta pasienter til spesialisert døgnbehandling og omfatte behandlingstilbud innen områdene førstegangspsykoser, psykoser/rus (dobbeltdiagnoser), sikkerhetspsykiatri/ rehabilitering, spesialisert akuttpsykiatri og spesialisert alderspsykiatri. Samarbeide med og bistå DPS, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Legge til rette for integrerte behandlingstilbud. Legge til rette for aktiv behandling (fysisk, sosialt og trivselsmessig). Virksomhetsmodellene med unntak av 0-alternativet har en rekke fellestrekk som vil støtte opp under det innhold, omfang og kapasitet som er beregnet i 2030, og bygger på følgende forutsetninger: Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i pasientforløp. Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger. Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i KPH. Tilbud når pasienten trenger det uten unødig venting. Redusert tvangsbruk. Attraktiv arbeidsplass som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering. Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPS-ene (lokalsykehusfunksjonen). Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPS-ene. Utforming og infrastruktur planlegges slik at PSA sine samlede ressurser utnyttes rasjonelt og kostnadseffektivt. Virksomhetsmodell A, B og C bygger på følgende forutsetninger: Side 41 av 75

42 Tilrettelegging for gode og kostnadseffektive pasientforløp. Unngå unødig dublering av funksjoner. Løsninger som utnytter personalet best mulig, også på kveld/ natt. Felles administrative funksjoner og støttetjenester betjener flere enheter. Lave vedlikeholdskostnader. Energiøkonomiske løsninger. Framtidig arealbehov og behov for døgnplasser (2030) for de fire alternative virksomhetsmodellene vises i tabell 19: Tabell 19 Fem alternative virksomhetsmodeller vist i antall døgnplasser og areal. Virksomhetsmodell Ant. døgnplasser 0-alternativ 82 Ant. poliklinikkrom Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell C I det følgende beskrives de to virksomhetsmodellene mer inngående alternativet 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, uten at det gjøres radikale omstillinger. Det forutsettes likevel at man må gjøre en nødvendig tilpasning til den utvikling man ser for seg vil komme innenfor det psykiske helsevern. Det er stor usikkerhet knyttet til effekten av en slik tilpasning. Uten sikre holdepunkter har vi forutsatt at en nødvendig generell omstilling i form av reduksjon i antall liggedøgn innenfor PSA vil tilsvare 20 pst.. Legger vi til grunn SSB sin befolkningsprognose, alternativ middels nasjonal vekst, vil dette utgjøre en økning fra 120 til 152 døgnplasser. En nødvendig omstilling vil gi en reduksjon på ca. 31 døgnplasser, slik at kapasitetsbehovet i 2030 blir noenlunde tilsvarende dagens faktiske antall døgnplasser (121). Ved å forutsette at PSA Arendal opprettholder sin kapasitet på 40 døgnplasser, vil kapasitetsbehovet for PSA Kristiansand være 82 døgnplasser. Det er da forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst. for samtlige døgnplasser Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Tilgjengelighet og nærhet til tjenestetilbud for pasienter med akutte psykiske lidelser Tilgjengelighet og nærhet til arbeidsplass for ansatte. Stabilitet for de fagmiljøene som i dag er lokalisert til henholdsvis PSA Arendal og PSA Kristiansand Side 42 av 75

43 Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. dette. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. Virksomhetsmodell A utgjør følgende kapasitetsbehov i 2030 for PSA Kristiansand: 80 døgnplasser fordelt på 8 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 pst utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 pst utnyttelsesgrad. 8 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 80 døgnplassene) 10 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner Ca. 16 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.) Ca. 40 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 15 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab) Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell B forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø Redusert behov for døgnplasser i PSA Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning God driftsøkonomi Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter Virksomhetsmodell B vil utgjøre følgende kapasitet: 100 døgnplasser fordelt på 10 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 pst utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 pst utnyttelsesgrad. 100 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 100 døgnplassene) 14 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner Side 43 av 75

44 Ca. 20 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.) Ca. 70 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab) Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø Redusert behov for døgnplasser i PSA Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. dette. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. God driftsøkonomi Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter Virksomhetsmodell C vil utgjøre følgende kapasitet: 110 døgnplasser fordelt på 11 boenheter, som gir et kapasitetsbehov på oppholdsdøgn, forutsatt 85 pst utnyttelsesgrad, evt oppholdsdøgn ved 75 pst utnyttelsesgrad. 11 skjermingsenheter (som kapasitetsmessig kommer i tillegg til de 100 døgnplassene) 14 poliklinikkrom, som gir et kapasitetsbehov på konsultasjoner, forutsatt virksomhet 230 dager pr år, og 4 pasienter pr dag á 60 minutter. Tilpassede støttefunksjoner Ca. 20 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner innenfor døgnenhet (enhetsleder m.fl.) Ca. 70 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner i nærhet til døgnenhet (leger og psykologer). Ca. 30 kontorarbeidsplasser og administrative funksjoner utenfor døgnenhet (PSA sin ledelse og stab). 8.2 Alternative bygningsmessige løsninger I kapittel 6.1 er det gjort rede for fire alternative virksomhetsmodeller for framtidig virksomhet innenfor PSA. Kapasitetsbehovet varierer fra 80 til 110 døgnplasser i tillegg til noe poliklinisk Side 44 av 75

45 virksomhet. Den store variasjonen er i hovedsak relatert til om man velger å opprettholde dagens struktur med en deling mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal, eller velger å samle all virksomhet i PSA i ett bygg. I kapittel 6.2 forsøker vi å vurdere de tre ulike virksomhetsmodellene opp mot alternative bygningsmessige muligheter. De fysiske og funksjonelle mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse behovene i Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor legges opp til fleksible planer som kan ta opp i seg nye forutsetninger. De fire alternative virksomhetsmodellene (0, A,B og C) vurderes mot følgende fire alternative bygningsmessige løsninger: Alternativ 0 innebærer at bygg og lokaler for PSA Kristiansand oppgraderes til akseptabel teknisk stand. Alternativet kan bety enkelte tilpasninger og evt. mindre tilbygg. Alternativ 1 innebærer nybygg i kombinasjon med eksisterende bygg. Alternativ 2 betyr nybygg for PSA Kristiansand. Alternativ 3 betyr nybygg for PSA samlet på et sted. De fire alternativene er basert på ingen, delvis eller full bruk av nybygg. Her presenteres hvert av alternativene nærmere: Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg Nullalternativet innebærer at driften i eksisterende anlegg videreføres i de nærmeste årene, med noenlunde samme kapasitet for PSA Kristiansand og PSA Arendal ( døgnplasser). Nullalternativet betyr at lokalene på Eg (PSA Kristiansand) oppgraderes til en akseptabel teknisk standard. Bygningsmessige tiltak ut over dette blir ikke gjennomført, bortsett fra eventuelle mindre tilpasninger internt i byggene. Løsningen vil isolert sett kunne fungere brukbart i noen år framover, men innebærer at de manglene som er beskrevet ikke blir tatt grunnleggende hånd om. En utsettelse av et funksjonelt nybygg kan bety konkurranse med andre utbyggingsplaner ved sykehuset, og medføre investeringer som vanskelig kan nyttiggjøres på lang sikt. Nullalternativet vil også lett komme i konflikt med de strategiske, faglige handlingsplanene og medføre at overordnede føringer om utvikling av det psykiske helsevernet ikke kan følges opp. Det må også påregnes at den nødvendige renoveringen vil bli stadig vanskeligere å gjennomføre jo lengre tid det tar før arbeidene påbegynnes. Fordi den eksisterende løsningen er driftsmessig dyrere enn nødvendig, bindes driftsmidler i KPH unødig med nullalternativet. Man løser heller ikke den vanskelige trafikksituasjonen. Nullalternativet gir en kortvarig utsettelse av problemene man har i dag. Løsningen kan ikke bidra til noen grunnleggende og langsiktig funksjonell kvalitetsforbedring, og skaper dessuten trykk i andre deler av systemet. For å kunne møte den forventede befolkningsutviklingen vil alternativ 0 forutsette en reduksjon i antall liggedøgn innenfor PSA på ca. 20 pst. (jf. kap ). Side 45 av 75

46 Om man i tillegg velger å flytte PSA-virksomhet ut av det dårligste bygget (bygg 2) for å samle virksomheten i tre bygg, vil dette kreve en ytterligere reduksjon av antall liggedøgn på ca. 12 pst. Forutsetningen er at de ulike enhetene lar seg innpasse på en god måte, noe man har vanskelig for å se for seg innenfor dagens bygg. En samlet reduksjon i antall liggedøgn på ca. 32 pst. vil kunne skje ved at en andel døgnbehandling endres til dag- og poliklinisk behandling, og at noe døgnbehandling overføres til DPS og kommunehelsetjenesten. Både virksomhetsmessig 0-alternativ og virksomhetsmodell A (jf. figur 14) kan la seg innplassere i et bygningsmessig 0-alternativ. Ved virksomhetsmodell A vil presset på kommunehelsetjenesten være svært stor, ettersom all døgnbehandling på spesialistnivå skjer innenfor PSA samtidig som kapasiteten for døgnbehandling innenfor sykehuset er lav Alternativ 1 Nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg Alternativ 1 innebærer at deler av virksomheten kan få nye lokaler i sykehusets bakre område. På samme måte som for Alternativ 0 kan utbyggingen gjøre det mulig å flytte klinisk og administrativ virksomhet ut av det fredete 2-bygget. Ved en mindre utbygging må man se på hvilke funksjoner som har størst behov for nybygg, og hvilke funksjoner som opprettholder frihetsgradene i den videre utbyggingen best. Det er flere muligheter for disponering av byggene. Utgangspunktet kan være nybygg for en enhet med et stort behov for døgnplasser. Nybygg i det indre området løser ingen adkomstproblemer, og bidrar ikke til å gi psykisk helsevern en mer framskutt og likeverdig posisjon i sykehusanlegget. Fordelen med dette alternativet er at det langt på vei kan bygges ut gradvis, og gir noen frihetsgrader som kan være gode å ha med sikte på endringer i funksjoner og kapasitet. Ulempen med Alternativ 1 er at det er lite tilgjengelig plass i det stadig mer gjenbygde indre området. Det kan føre til at nye bygg antagelig vil bli høyere enn det som er ønskelig, og gjøre det vanskelig å innpasse lokaler av ønsket størrelse. Egne utearealer på bakkeplan blir vanskelig å oppnå. Alternativ vil blokkere muligheten for at den somatiske virksomheten kan utvide seg mot nord, mot det indre området av sykehusanlegget på Eg. Både virksomhetsmodell A, B og C kan i utgangspunktet innplasseres i Alternativ 1, avhengig av hvor stor andel nybygg som blir realisert. Skisseprosjektet vil synliggjøre hvor stor del av nybygg som kan innplasseres på tomta Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand Alternativ 2 innebærer det bygget nytt for virksomheten til PSA Kristiansand. Sted for nybygg kan være på eksiterende tomt nord for det somatiske sykehuset syd for det somatiske sykehuset. Alternativ 2 kan bygges ut gradvis, og tilpasses virksomhetsutviklingen ved Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Det er ikke ligget i mandatet for Arbeidsgruppen for programarbeidet (HFP og DPS) å utrede valg av tomt for nybygg. Side 46 av 75

47 Nytt bygg for PSA vil kunne gi en klarere adkomst og trafikkløsning for PSA enn hva som er dagens situasjon. Alternativ 2 vil gjøre det enklere å skape gode driftsøkonomiske løsninger uansett hvilken virksomhetsmodell (A, B eller C) som legges til grunn, ikke minst når det gjelder muligheten for samarbeid mellom enheter på kveld/natt. Netto programareal for Alternativ 2 utgjør: m², eksklusiv ABU og SMI-skole. Forutsatt en brutto/netto faktor på 1.8 gir dette et brutto areal på m² som er ca m² mindre en det areal som disponeres av PSA Kristiansand i dag, jf. tabell 5. Arealbehovet er ca m² høyere enn det man i idéfasen beregnet som arealbehov for et nybygg for PSA Kristiansand. Samlet brutto areal for bygget delt på kapasitet i form av antall døgnplasser utgjør 149,6 m² på døgnplass (136 m² inkludert de 8 skjermingsenhetene). Kun virksomhetsmodell A lar seg innplassere i Alternativ Alternativ 3 Nybygg for PSA Arendal og PSA Kristiansand Alternativ 3 innebærer at dagens virksomhet til PSA Kristiansand og PSA Arendal samlokaliseres i et nytt bygg. Alternativ 3 kan bygges ut gradvis, og tilpasses virksomhetsutviklingen ved Sørlandet sykehus HF. Alternativet gjør det mulig med en gradvis utfasing av eksisterende virksomhet for KPH, og kan frigjøre lokaler til andre sykehusformål. Eventuelt kan det etableres nye parkområder når virksomheten i bygg 4, 6 og 7 flyttes, som også kan gi langsiktige utbyggingsreserver for andre utbyggingsformål ved sykehuset. Netto programareal for Alternativ 3 utgjør: m², eksklusiv ABUP og SMI-skole. Forutsatt en brutto/netto faktor på 1.8 gir dette et brutto areal på ca m² som er m² mindre en det areal som disponeres av PSA i dag (PSA Kristiansand og PSA Arendal), jf. tabell 5. Arealbehovet er m² høyere enn det man i idéfasen beregnet som arealbehov for et nybygg for kun PSA Kristiansand. Samlet brutto areal for bygget delt på kapasitet i form av antall døgnplasser utgjør 140,9 m² på døgnplass (128 m² inkludert de 11 skjermingsenhetene). Alternativ 3 kan gi svar på både virksomhetsmodell B og C, hvor all virksomhet knyttet til døgnbehandling samlet på ett sted Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) I følge delrapporten til utviklingsplanen som omhandler Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, må det på plass et nytt døgntilbud for ungdom. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til redusert sikkerhet og er ikke tilrettelagt for å kunne ivareta både ungdom med et akutt innleggelsesbehov og ungdom med et behandlingsbehov. Derfor bistår PSA i stor grad med å ta imot ungdom til innleggelse. Behovene vurderes som så omfattende at en helt ny døgnpost er nødvendig. Det er ønskelig at dette ses i sammenheng med nytt PSA bygg. Det vurderes også å overføre ansvaret for akutte innleggelser til PSA som et akutt tiltak som vil avhjelpe situasjonen. ABUP har i dag 6 døgnplasser. Siden ABUP ikke har vært en del av mandatet for arbeidet med programarbeidet for Nytt PSA, og ikke har vært representert i arbeidsgruppen, er det ikke foretatt en beregning av kapasitet og arealbehov. Side 47 av 75

48 For å synliggjøre hva det kan dreie seg om med hensyn til areal, har vi lagt følgende programforutsetninger til grunn: 5 døgnplasser for øyeblikkelig hjelpfunksjon knyttet opp til mistanke om alvorlig psykisk lidelse. 5 døgnplasser for elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke anses å være et tilstrekkelig tilbud. 1 skjermingsenhet 10 behandlerkontor Felles treningsrom med voksenpsykiatri Felles større møterom med voksenpsykiatri Ut fra nevnte forutsetninger har vi beregnet følgende arealbehov: Opphold (5+5 sengerom inkludert oppholdsrom og personalbase) = 500 m² Skjermingsenhet = 50 m² Støtterom (birom) = 50 m² Kontor for behandlere = 100 m² Sum netto programareal for ABUP inkludert i Nytt bygg for PSA vil utgjøre ca m². Med en brutto/netto faktor på 1.8 gir dette et brutto areal på m². En inkludering av ABUP i Nytt bygg for PSA kan skje både for alternativ 2 og 3. Netto programareal vil da øke fra m² til m² for alternativ 2 og fra m² til m² for alternativ SMI-skolen Arbeidsgruppen er kjent med at Sørlandet Sykehus HF vil vurdere om Nytt PSA skal kunne tilby leie av lokaler for Skolen for sosiale og medisinske institusjoner i Vest-Agder (SMIskolen). Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven 13-2 og 13-3a oppfylle retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for klienter i sosiale- og medisinske institusjoner. Sørlandet Sykehus HF har ansvar for å stille hensiktsmessige lokaler til rådighet. SMI-skole er i dag lokalisert på flere steder i begge fylker. Familieenheten og Ungdomsavdelingen ved SMI-skolen i Vest-Agder er i dag lokalisert til Egsveien 100 i Kristiansand. Ettersom det ikke vedtatt om SMI-skolen skal inkluderes i Nytt PSA-bygg er det ikke foretatt en beregning av kapasitet og arealbehov. En inkludering av skolen i Nytt bygg for PSA kan skje både for alternativ 2 og 3. Vi har lagt til grunn at dette vil innebære en netto økning i areal på ca. 300 m² for Nybygg PSA Kristiansand (Alternativ 2) og ca. 500 m² for et samlet PSA (Alternativ 3). Side 48 av 75

49 8.2.7 Valg av alternativ Alternativene svarer ulikt til de krav man bør stille til nye bygg for psykisk helsevern. Alternativene svarer også ulikt på områder som fleksibilitet, frihetsgrader for den videre planleggingen, driftsøkonomiske løsninger og nivå på investeringen. Figur 14 viser hvilke virksomhetsmodeller som kan kombineres med alternative løsninger for bygg. ALTERNATIVER VIRKSOMHET Virksomhetsmessig 0-alternativ Dagens virksomhetsmodell framskrevet demografisk med nødvendige tilpasninger PSA Kristiansand = 82 døgnplasser ALTERNATIVER BYGG Alternativ 0 Bygg og lokaler for PSA Kristiansand oppgraderes til akseptabel teknisk stand. Tilpasninger og evt. mindre tilbygg. Kapasitet: 82 døgnplasser Virksomhetsmodell A PSA Kristiansand + PSA Arendal Døgntilbud kun i PSA PSA Kristiansand = 80 døgnplasser Virksomhetsmodell B PSA samlet på ett sted Døgntilbud i PSA og DPS PSA samlet = 100 døgnplasser Virksomhetsmodell C PSA samlet på ett sted Døgntilbud kun i PSA PSA samlet = 110 døgnplasser Alternativ 1 Nybygg i kombinasjon med eksisterende bygg. Eksisterende bygg vil krever lettere ombygging/ oppgradering. Kapasitet: døgnplasser Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand. Kapasitet: 80 døgnplasser Alternativ 3 Nybygg for PSA samlet på ett sted Kapasitet: døgnplasser Antall døgnplasser pr. januar 2014 PSA Kristiansand 78 PSA Arendal 38 Sum PSA: 116 DPS Aust-Agder 37 DPS Lister 14 DPS Solvang 20 DPS Strømme 26 Sum DPS 97 ARA 66 ABUP 6 Sørlandet sykehus HF 287 Figur 14. Sammenheng mellom virksomhetsmodeller og alternativer bygg Side 49 av 75

50 9. Arealstandarder og arealberegning 9.1 Arealstandarder nybygg Bygg som skal brukes i framtida må kunne romme aktiviteten som skal være der med oppgradert standard. For PSA betyr dette blant annet at det må være et tilstrekkelig antall m² per døgnplass. Alt funksjonsareal som trengs til døgnformål bør ligge innenfor boenheten. Tabell 20 viser at gjennomsnittlig netto arealstandard for døgnbehandling i eksisterende lokaler er knappe 42,0 m². Arealstandarden varierer fra 36,7 m² i Enhet 4.1 til 50,1 m² i bygg 2. Tabell 20 Arealstandard for døgnområder i enkeltetasjer i de ulike bygg. Arealstandard Etasje Døgn plasser Netto funksjonsareal Netto areal pr døgnplass Bygg ,6 50,1 Bygg ,3 36, ,7 44,0 Bygg ,8 39, ,9 42,9 Bygg ,7 43, ,2 41,0 Sum ,2 41,8 I vedlagte romprogram utgjør til sammenligning Alternativ 2 et netto funksjonsareal innenfor døgnenheten på 52,3 m² på døgnplass. Sammenlignet med standarder for nye bygg, er altså dagens areal standard ikke helt uakseptabel, isolert sett. Enhet for førstegangs psykoser (Enhet 2.1) har mye areal, men funksjonaliteten og standard for øvrig er for dårlig. Enhet for psykose og rus (Enhet 4.1) har for lite plass med sine 36,7 m² per døgnplass. Sikkerhetsenheten burde hatt noe større areal enn 44 m² per døgnplass, fordi pasientene har til dels svært lange oppholdstider. Akuttenhetene har for lite plass. Vestfold planlegger for eksempel akuttseksjon med ca. 50 m² per døgnplass. Dekningsgraden (forholdet mellom funksjonsareal og tilgjengelig areal) i eksisterende bygg er særlig ugunstig i det bygg 2. Arealstandarden i eksisterende bygg understøtter vurderingen av at den samlede funksjonelle egnetheten i bygningene ikke er velegnet for en framtidsrettet psykiatrisk døgnbehandling. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. 9.2 Beregninger av arealbehov Arealbehovet vil påvirkes av den virksomhetsmodell som velges, inkludert hvilke utnyttelsesgrader som legges til grunn. I det følgende beskrives de utnyttelsesgrader som er lagt til grunn for beregning av arealbehov: Døgnplasser Det forutsettes en gjennomsnittlig utnyttingsgrad (beleggsprosent) i PSA på 85 pst.. Side 50 av 75

51 10 pst. generell reduksjon i liggetid, jf. tabell pst. av antall liggedøgn overføres fra PSA til DPS og/eller kommunehelsetjeneste, jf. tabell 16 Poliklinikk Poliklinisk virksomhet vil være en begrenset del av PSA sin virksomhet i fremtiden. Som dimensjoneringsforutsetning legges til grunn: Åpningstid poliklinikk per år fra 230 dager, 4 pasienter pr dag á 60 minutter. 50 pst. realvekst i antall polikliniske konsultasjoner 10 pst. av antall konsultasjoner overføres fra PSA til DPS og/eller kommunehelsetjeneste, jf. tabell 16 Brutto/nettofaktor Arealbehovet for ny PSA er avhengig av antall døgnplasser, arealstandard og hvilken brutto/ nettofaktor (b/n-faktor) som legges til grunn. Helse- og omsorgsdepartementet har godkjent bygg for psykisk helsevern med en arealramme på over 150 m². per døgnplass og en b/n-faktor på ca. 1,7. En b/n-faktor på om lag 1,7 har vært benyttet i gode bygg for psykiatri både i inn- og utland. Andelen teknisk areal har imidlertid økt kraftig de senere år, og det kan være fornuftig å ta høyde for en høyere faktor. Erfaringer fra planleggingen av Nytt østfoldsykehus antyder at b/n-faktoren kan komme opp mot 2,0. Dette har trolig sammenheng med at bygg for psykisk helsevern og somatikk er integrert i samme sykehusanlegg. Vi har vi våre beregninger lagt til grunn en b/n-faktor på 1,8. Retningslinjer for arealbruk Tabell 5 vier at brutto areal for PSA Kristiansand utgjør m². Idéfaseutredningen viste at det er tilgjengelig ca m² netto til rene funksjonsformål (eksklusive trafikkarealer). Brutto/ nettofaktoren er uforholdsmessig høy, om den regnes som sum brutto inkludert yttervegger/ disponibelt areal (2,54), eller om også teknisk og annet inkluderes i funksjonsarealet (2,24). I 2002 ga Sosial- og Helsedepartementet (HOD) retningslinjer for arealbruk i psykisk helsevern. De anga 130 m². brutto per døgnplass for et prosjekt som inneholder døgn-, dag og poliklinisk tilbud og med en brutto/ nettofaktor på 1,5. I ettertid har HOD godkjent prosjekter med b/n = ca. 1,75, og et bruttoareal per døgnplass på over 150 m² Romprogram Her følger romprogram for to av de fire alternative utbygnings-løsningene. De komplette romprogrammene følger som vedlegg. Side 51 av 75

52 Tabell 21 Alternative utbygnings-løsninger fordelt på hovedfunksjoner og delfunksjoner Alternativ 2 Alternativ 3 Antall døgnplasser Antall skjermingsplasser 8 11 Antall poliklinikkrom Hovedfunksjon Delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde B.6 Sikring B Opphold, psykisk helse og rusbehandling B.2 Akuttmottak B.5 Poliklinikk B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Avfallshåndtering Renhold Sengerengjøring Sentrallager Ikke-medisinsk service Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Administrasjon Garderobe Kantine Overnatting Personalservice Pasientbibliotek Rekreasjon Pasientservice Undervisning Undervisning og forskning Vestibyle Trafikkareal SUM NETTO PROGRAMAREAL ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse) SMI-skolen SUM NETTO PROGRAMAREAL INKL. ABUP OG SMI-skolen Side 52 av 75

53 Del II DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP) 10. Delfunksjonsprogram (DFP) Delfunksjonsprogrammet (DFP) er en konkretisering og detaljering av kravene i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). I DFP beskrives spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. Inndeling av funksjoner og navn på rom følger "Klassifikasjonssystem for helsebygg", versjon 3.1 desember DFP skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet på grunnlag av HFP Planprosess Samme arbeidsgruppe og arbeidsutvalg (se Del I, punkt 2.3) som har arbeidet med HFP har utarbeidet DFP. Side 53 av 75

54 11. Verdier og prinsipper I dette kapitlet beskrives et sett av verdier og prinsipper som skal være robust nok til både å være styrende for utforming av det nye PSA og for driften av det når bygget er realisert De 4 bærende prinsipper De 4 bærende prinsipper bygger på Verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF, målsettingen til konseptfasen for Nye PSA (kap 3) og Strategiplan for Klinikk Psykisk Helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Det imøtekommende PSA I PSA er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet grunnleggende, og møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. Personalet reflekterer over og aksepteres enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget liv. Personalet anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Pasienten føler seg trygg og velkommen i PSA sine omgivelser som er preget av respekt og fokus på pasientens situasjon og behov. De fysiske rammer understøtter en likeverdig relasjon mellom pasienter og personalet, og tar hensyn til at mennesker er forskjellige og har forskjellige behov Det faglig dyktige PSA PSA leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. Den faglige tilnærming bygger på de to sideordnede perspektivene: Det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene er innvevd i hverandre og lever side om side. Pasienten opplever behandling av høy kvalitet i godt tilrettelagte behandlingsløp. PSA opparbeider og videreutvikler kompetansen kontinuerlig, og pasienten og personalets kompetanse inngår i et partnerskap. Personalet inngår i et faglig samarbeid med relevante aktører, f eks kommunehelsetjenesten, utdannelse- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre. Personalet har tilgang til nødvendige arbeidsredskaper, f eks hurtig tilgang til relevante data og ny teknologi som forutsetning for effektiv og høyt kvalifisert behandling. Pasienten beskyttes i videst mulig omfang mot skader, ulykker og utilsiktede hendelser ved opphold og behandling i PSA. De fysiske rammer er basert på evidensbaserte løsninger som øker sikkerheten for alle som ferdes i PSA. Side 54 av 75

55 De fysiske rammer er innrettet slik at de understøtter optimal pasientflyt og fremmer godt samarbeid mellom ulike fagprofesjoner og kompetansemiljøer Det tilgjengelige PSA PSA tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. PSA samarbeider godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. Personalet stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. De fysiske rammer legger til rette for pasientens vei gjennom PSA. Arealer understøtter en optimert logistikk og sikrer høy utnyttelse av ressurser gjennom fokus på funksjonalitet og fleksibilitet Det engasjerende PSA Samtlige medarbeidere arbeider sammen om å utvikle et PSA man er stolte av. Personalet viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. PSA har ledere som er gode rollemodeller og som legger til rette for personalets jobbengasjement og faglige utvikling. De fysiske rammer er basert på løsninger som fremmer trivsel og engasjement hos både pasienter, ansatte, pårørende og andre besøkende Arealbenyttelsesprinsipper For å vise hvordan målsetningen for nye PSA (kap 3) og de bærende prinsipper (kap 9.1) får konsekvenser for den praktiske utforming av bygget er det utarbeidet er sett av arealbenyttelsesprinsipper. De xxx arealbenyttelsesprinsippene er tydelige retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form Utvidelsesmuligheter (elastisitet) Med begrepet elastisitet forstår vi her evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer. Det kan her dreie seg om oppdeling eller utvidelser. Krav til høy elastisitet for PSA er særdeles viktig ettersom beregningene av et framtidig kapasitetsbehov er forbundet med flere usikre forhold (blant annet grensesnittet mellom sykehusfunksjoner, DPS-ene og kommunehelsetjenesten). En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en høy elastisitet. Høy elastisitet vil også kunne åpne opp for en gradvis utvikling av bygget, f eks ved å kunne absorbere virksomhetsmodell C (døgnbehandling på ett sted) gjennom å bygge for PSA Kristiansand i første byggetrinn, og samtidig ha mulighet for å innlemme PSA Arendal ved et evt. senere tidspunkt God tilpasningsevne (fleksibilitet) Bygget må ha innbygd stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger, som vi vet vil komme, blir enkle. Side 55 av 75

56 Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder kan innpasses uten større ombygginger til enhver tid. Fleksible enhetsstørrelser med oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering av virksomheten Høy grad av standardisering og generalitet Høy andel generelle rom, få spesialrom. Standard romstørrelser. Romstørrelser for å imøtekomme endringer i behandlingsmetoder, nye pasientgrupper, etc. Standard innredning. Standard utstyr. Standard tekniske installasjonsnivåer. Skjermingsløsninger skal ikke binde opp andre deler av døgnvirksomheten Ensengsrom med eget WC/bad Ensengsrom med eget WC/bad for samtlige pasienter som tilbys døgnopphold er utvilsomhet den designmessige faktor som har størst betydning for en rekke kvalitetsindikatorer. Alle mennesker er omgitt av et personlig rom. Grensen for det personlige rom merkes godt når andre mennesker oppleves å komme fysisk for nær. Omfang og avgrensning av det personlige rom varierer mellom ulike kulturer, enkeltmennesker og situasjoner. Avgrensning og kontroll av eget personlige rom er avgjørende for menneskers evne til å slappe av og føle trygghet. 7 Ensengsrom for alle pasienter til døgnopphold er et tiltak som sikrer pasienter og pårørende et personlig rom i sykehuset. Døgnplasserommet er ment å være en trygg ramme rundt pasienten, hvor f eks samtaler med ansatte eller pårørende kan skje i fortrolighet. Mengden av eller kvaliteten på forskningen omkring ensengsrom i sykehus er ennå ikke god nok til å gi entydige beskrivelser av fordeler og ulemper ved å velge ensengsrom. Kvasieksperimentelle forsøk og erfaringsbasert kunnskap gir likevel godt grunnlag til at mange vil konkludere utvetydig med at fordelene er langt større enn ulempene. En kanadisk artikkel (Detsky & Etchells, 2008) som drøfter fordeler og ulemper ved ensengsrom i sykehus konkluderer med at man bør satse på ensengsrom i alle nye bygg og endringsprosjekter. Artikkelen fremhever følgende fordeler: Ensengsrom reduserer forekomst av sykehusinfeksjoner (Ensengsrom er lettere å rengjøre og desinfisere enn flersengs rom, og helsepersonell utfører bedre håndhygiene når de forflytter seg mellom rom snarere enn mellom døgnplasser). 8 Ensengsrom kan forbedre pasientflyt og redusere behovet for forflytninger. F eks vil et 2-sengsrom hvor en av to døgnplasser er belagt med en kvinnelig pasient bety at også den andre senga må forbeholdes en kvinne. Begrenset tilgang til døgnplasser i flersengsrom kan før til forsinkelser i pasientflyt. Forflytninger innenfor sykehuset kan potensielt føre til pasientskade som følge av redusert overvåking, tapte behandlinger og psykologisk stress, noe som igjen konsumerer betydelige personalressurser. Et anslag 7 "Rom for helse". Utdrag Kapittel 4 Interiør. Formveileder St. Olavs Hospital Revisjon Helsebygg Midt-Norge 8 I tilfeller hvor håndvask stasjoner er godt posisjonert, er bevisene som støtter denne hypotesen noe motstridende. Side 56 av 75

57 tyder på at 85 døgnplasser i ensengsrom kan tilby samme sengekapasitet som 100 døgnplasser i flersengs rom. 9 Ensengsrom har et større potensial for privatliv, hvile og støtte fra familien. Flersengsrom gir begrensninger med hensyn til personvern. Pasienter kan f eks ikke dele sensitiv medisinsk historie i et rom der uvedkommende er tilstede. Familie og venner kan besøke ensengsrom mer fritt enn hva som er tilfellet ved flersengsrom. Økt tilgjengelighet av familiemedlemmer vil forbedre kommunikasjonen pasient, familie og behandler. Pasienter i ensengsrom trenger ikke å lytte til alarmer, ytringer eller samtaler som kommer fra medpasient. Høyere støynivå har vist seg å være assosiert med økning i blodtrykk og puls. Redusert støy kan forbedre søvnkvaliteten, og bedre søvn er assosiert med bedre humør, bedre smerte kontroll og generell større tilfredshet. Å sørge for ensengsrom er i følge forskerne Ulrich, Bogren og Lundin (2012) det viktigste designmessige element for å kunne redusere stress og aggresjon hos pasienter i psykiatriske døgnavdelinger. Forskning viser at antall personer som deler soverom, bad eller fengselscelle har en sterk korrelasjon til såkalt "crowding stress", sykdomsklager og sosial tilbaketrekning (Baum & Valins, 177; Cox et al., 1984; Ruback et al., 1986) Mindre boenheter Boenhetene (døgnenhetene) bør ikke være større enn 10 døgnplasser. Skjermingsenheter må være adskilt fra øvrige døgnområder, men med god, visuell kontakt. Forskning på ikke-psykiatriske døgninstitusjoner som studentboliger og boligblokker har funnet ut at mindre enheter er assosiert med mindre opplevd trengsel og flere mellommenneskelige kontakter og hjelpsom atferd, enn i enheter med en større populasjon (Baum & Davis, 1980). Boenhetene er den delen av bygget hvor pasienten gis mulighet for å trekke seg tilbake. De må derfor utformes slik at pasienten opplever størst mulig kontroll over sine egne omgivelser (Bergsland, 2009). Mange pasienter har stor følsomhet for de nære omgivelsene. Spesielt må boenhetene utformes med hensyn til å redusere lyd som kan virke forstyrrende Visuell oversikt Fellesarealene må utformes slik at personalet kan se pasientene uten at de føler seg overvåket (Bergsland, 1991). F eks bør de være så store at flere samtaler kan føres samtidig. Visuell oversikt fra arbeidsstasjon til korridor, inngang til rom og oppholdsrom er viktig både i forhold til faglig observasjon og sikkerhet for pasienter og ansatte. I flere tilfeller vil god oversikt over pasientene være det viktigste sikkerhetstiltaket Oversiktlighet Orienteringsmulighetene må være gode ved at det er lett å finne fram i bygget. God orientering krever landemerker både ute og inne. Det må være en enkel, tydelig og vennlig adkomst for brukerne. Orienteringsmulighetene må være gode, med minimal bruk av skilting. 9 The use of single patient rooms vs. multiple occupancy rooms in acute care environments. Comparative first cost assessment of single and multiple occupancy patient rooms. Developed by Davis Langdon Adamson Construction Cost Planning and Management, Submitted to Coalition for Health Environments Research November 20, Accessed May 23, 2008 Side 57 av 75

58 Egen adkomst for akuttpasienter, skilt fra hovedinngang til bygget og skjermet fra annen trafikk. Personale å henvende seg til umiddelbart innenfor (hoved)inngangen. Lett adkomst til anlegg/ områder for fysisk aktivitet. Poliklinikkene må lokaliseres med god tilgjengelighet og enkel adkomst for pasienter og andre brukere Sikre arealer Lave bygg, helst i 1 2 etasjer, mulighet til å skape løsninger uten institusjonspreg for døgnenhetene Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Forsøk tyder på at det å tilby bevegelige sitteplasser i oppholdsrom, salonger og andre delte områder i psykiatriske døgnavdelinger forbedrer pasientens evne til å regulere sitt personlige område og interaksjon med andre, oppnår kontroll og reduserer stress. En viktig måte personer regulerer slike interaksjoner er ved aktivt å justere og bruke plassen de umiddelbart har i nærheten til å flytte nærmere eller lenger bort, og endre orientering i forhold til andre (Sommer, 1969). Studier har vist at personer som er ganske sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre trenger inn i på personlige plass. Et videofilmet tilfelle av vold i en psykiatrisk avdeling viser at overfallsmennene så ut til å være spesielt følsomme når andre flyttet nært og invadert deres personlige plass (Crowner et al., 1991). Oppholdsrom og andre fellesarealer bør være romslig for å hjelpe pasientene til enkelt å regulere eller opprettholde sin personlige plass når andre er i rommet. Dette gjelder også korridorer, hvor bredde bør være større enn hva som er standard innenfor somatiske avdelinger Normalitet Fremtidige løsninger skal bidra til sikkerhet og trygghet for pasienter og personale og være tuftet på normalitet i løsningene. Et overordnet prinsipp for alle psykiatribygg må være at arkitektur og planløsninger bygger opp under pasientens normalitet og bidrar til at personalet også støtter opp om denne. De fysiske omgivelsene skal fremme og forsterke pasientens realitetssans og bidra til å forberede pasienten på ny uavhengighet. Slik kan man unngå arkitektur og løsninger som medvirker til at pasienter blir passivisert eller institusjonalisert. (Bergsland, 2009). Studier (Kolstad) har vist at førsteinntrykket av bygget/bygningene har en forholdsvis stor betydning for pasientens opplevelse av oppholdet. Det betyr at man bør legge stor vekt på ankomstforhold og visuelle kontaktpunkter som pasienter og besøkende møter på vei inn i bygget. Bygningen skal overbevise pasienten om at man er kommet til et sted som kan gi omsorg og behandling på best mulig måte. For å unngå institusjonspreg bør bygningene ha korte korridorer, gjerne med sidelys og med utsikt mot natur (Bergsland, 2009; Alexander et al., 1977). Fremtidige løsninger skal vektlegge en vennlig og imøtekommende atmosfære, som oppleves gode av pasienter og personale. Samtidig må bygningene og de øvrige fysiske omgivelsene Side 58 av 75

59 bidra til å bygge oppunder den integrerende behandlingen som det legges opp til. Så langt som råd må man legge til rette for redusert og riktigere bruk av tvang. Mange designavgjørelser er et kompromiss mellom pasient- og personalinteresser (Bergsland, 2009). Arbeidsstasjon og areal for ansatte må utformes slik at pasientene ikke opplever disse arealene som et skjulested for personalet. Lokaliseringen bør signalisere likeverd mellom den somatiske virksomheten og det psykiske helsevern Lite støy - god akustikk Vi er ikke kjent med at det er foretatt studier som undersøker hvordan støy påvirker pasienter i psykiatriske sykehus, men det er en stor mengde forskning innenfor somatiske sykehus (Ulrich et al., 2008b). Flere studier har rapportert at reduserte støynivåer senker stress hos inneliggende pasienter, f eks ved å redusere blodtrykket (Hgerman et al., 2004). Annen forskning på sykepleiere i somatiske institusjoner fant at fysiske utforminger som gav redusert støy bidro til mindre stress og irritasjon (Blomkvist et al, 2005;. Topf & Dillon, 1998). Det er videre sterke bevis fra studier av ikke-pasienter at eksponering for uforutsigbar eller ukontrollerbar støy øker aggresjonsnivået (Green & O'Neal, 1969; Donnerstein & Wilson, 1976) Lett tilgang til uteområde Døgnenhetene bør ha direkte utgang for pasientene til egnede utearealer. Det vil si at de må lokaliseres på bakkeplan, eller få adgang til hager på etasjeplan. Samtlige utearealer (med unntak av sikkerhetsenhet) må ikke være fullstendig rømningsfrie Utsikt til natur Flere studier av ikke-psykiatriske pasienter på sykehus og personer utenfor sykehus har funnet at utsyn til natur (f eks trær, parker, fjell, vann) fremmer rask reduksjon av stress (Ulrich et al, 1991; Raanaas et al, 2011). Fysiologisk kan man måle redusert blodtrykk og andre forandringer i hjerteaktivitet. Disse og andre gunstige fysiologiske endringer er ledsaget av økte positive følelser og reduserer nivået av negative emosjoner som angst og sinne (Ulrich et al., 1991). En studie av pasienter ved en kirurgisk avdeling fant at de pasienter som fikk tildelt rom med utsikt til natur (trær), sammenlignet med samme kategori pasienter med utsikt mot en murvegg, hadde bedre følelsesmessig velvære, færre komplikasjoner som vedvarende hodepine og smerter, og hadde kortere opphold (Ulrich, 1984). En begrenset studie med sykepleiere i ikkepsykiatriske sykehus viser at de som har daglig gjennom vinduer eksponeres for utsikt til natur i sine arbeidsområder, har et lavere stressnivå enn sykepleiere uten vindu med utsikt til natur (Pati et al., 2008) Estetiske omgivelser De fleste forbinder estetikk med det vakre og skjønne, og gjerne med kunst. Når man benytter begreper som "god estetikk" er det samtidig nyttig å erkjenne at ingen eier den "gode smak" og at kriteriene for å vurdere smak er kulturelt betinget og er i en kontinuerlig endring. Noe forenklet kan man definere estetikk som kunnskap om våre sanseerfaringer (Bale, 2009). Side 59 av 75

60 I sine "Anmerkninger om sykepleie hva det er og ikke er", skriver Florence Nightingale i 1859 følgende: "Det påstår at skjønnhet virker utelukkende på sjelen. Men slik er det ikke. Den virker på kroppen også. Hvor lite vi enn vet om hvordan vi påvirkes gjennom form, farge og lys, så vet vi i det minste at de har en avgjørende påvirkning på kroppen." I dag vet vi mye mer om sammenhengen hvordan fysiske omgivelser, men fortsatt er det mye vi ikke vet (Bergsland, 2007). En rekke studier fra somatiske eller generelle sykehus med pasienter av ulik etnisitet har funnet at stor majoritet av pasientene foretrekker og responderer med positive følelser på bilder av natur, mens reagere negativt på abstrakt kunst (Ulrich, 1991, 2009; Carpman and Grant, 1993; Nanda et al., 2007) Dagslys Dagslys så vel som kunstig lys har stor betydning for hvordan vi mennesker opplever våre omgivelser på. Forskning viser (Ulrich et al., 2008b; Ulrich, 2012; Benedetti et al., 2001) at tilgjengelig dagslys på et sengerom i sykehus kan ha betydning for velvære og restitusjon etter sykdom 10. Vi er ikke kjent med at det er gjort studier som undersøker hvordan dagslys påvirker aggresjon og uro i psykiatriske sykehusavdelinger. En studie med personer med Alzheimers sykdom fant imidlertid at aggresjonsnivået ble lavere i bygg som var designet for høyere lyseksponering sammenlignet med bygg med lav eksponering av lys. 11 Hvordan sengerommets vinduer er orienteringen i forhold til himmelretning spiller en vesentlig rolle i forhold til kvaliteten på dagslyset. Studier 12 kan tyde på at pasienter på sengeerom som er vendt mot nord trenger noe lengre tid til restitusjon sammenlignet med pasienter som oppholder seg på lyse sengerom vendt mot øst. Morgenlys inn i de østvendte sengerom viser seg å ha en positiv terapeutisk effekt, mens vestvendte sengerom kan gi noen uønskede effekter med for mye lys og solvarme i tidsrommet hvor pasienten skal sove Universiell utforming En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Disse er gjengitt slik på Norsk Designråds nettsted: Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 10 Redusert depresjonsfare og kortere oppholdstid for pasienter med depresjon. 11 Sloane et al., Beauchemin, K.M, Hays, P.: Morning sunlight reduces length of hospitalization in bipolar depression Journal of affective disorders, Vol. 62, Issue 3, pp Side 60 av 75

61 Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Miljøvennlige arealer Miljøbygg med energieffektive løsninger. Side 61 av 75

62 12. Delfunksjoner 12.1 Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Det er programmert to innganger; én akuttinngang for akutt syke pasienter og én ordinær inngang for pasienter, ansatte og besøkende. Alle pasienter til psykisk helsevern for voksne bør innlegges via et psykiatrisk akuttmottak (PAM). Dette betyr at PAM må ha en akuttinngang, det vil si en dedikert inngang direkte fra f eks ambulanse, politibil, og en inngang fra åpen korridor for pasienter som kommer gående via den ordinære inngangen (hovedinngangen). For at akuttinngangen også skal kunne benyttes av sikkerhetsenheten må denne ligge i funksjonell nærhet til inngangen. Ved evt. overbygg over ambulanseinngang må det tas hensyn til høyde på ambulansebiler. Boenhetene er generelle/universelle enheter som er ment å kunne romme alle aktuelle pasientgrupper. Samtlige 10 boenheter på hver 10 sengerom skal ha en dynamisk sammenheng når det gjelder planløsning. Dette begrunnes med at behovet for de ulike boenhetene (akutt, alderspsykiatri, sikkerhet etc.) vil komme til å variere. En funksjonell sammenheng mellom boenhetene vil også være avgjørende for å oppnå en effektiv drift i form av optimal utnyttelse av personalressurser på kveld og natt, og i helgene. Med hensyn til bemanning og driftsøkonomi vil det ikke være hensiktsmessig å ha boenheter med færre enn 10 pasienter. Boenhetene bør bygges opp rundt et sentralt strøk, med personalrom på den ene siden og døgnavdelinger på den annen side. Skjerming er både et juridisk begrep og en beskrivelse av et behandlingsmessig og sikkerhetsmessig tiltak. Etter psykisk helsevernloven kan pasient som lider av sterk uro eller som har utagerende adferd holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Dersom tiltaket opprettholdes ut over 48 timer skal det treffes vedtak. Dersom det ikke er truffet nytt vedtak etter tre uker bortfaller vedtaket. Vedtak om skjerming medfører at pasienten oppholder seg i dertil tilpassede avskjermede lokaler med kontinuerlig tilsyn eller på eget rom. Skjermingsenheten på 52 m 2 består av et sengerom på 17 m 2, HCWC (6 m 2 ), oppholdsrom (17 m 2 ) og et undersøkelse- og behandlingsrom (12 m 2 ). Skjermingsenhetene må ha direkte tilgang til skjermet uteareal. Ensengsrommet må ha godt dagslys, med seng, skriveplass og besøksstoler. Samtalerommene må ha god lydisolering. 13 LOV nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Side 62 av 75

63 Prinsippdiagrammet i Figur 15 viser to innganger til bygget: Akuttinngang. Inngang for akuttinnleggelser som kommer med ambulanse, politi eller privatbil. Som hovedregel går pasienten direkte til Psykiatrisk akuttmottak (PAM) for observasjon, medisinske og juridiske avklaringer, intensivbehandling av psykotisk uro, evt. ved bruk av skjerming. Inngang for elektive innleggelser av pasienter som kommer i ambulanse Hovedinngang. Inngang for selvbefordrende. Hvis det blir aktuelt å inkludere ABUP, bør det etableres en egen inngang for enheten. Samtlige boenheter og skjermingsenheter har tilgang til uterom, illustrert med grønne piler. Diagrammet viser også et forslag til fordeling av de seks skjermingsenheter (inkludert ABUP). Figur 15 Prinsippdiagram for sammenhengene mellom inngang, boenheter, skjermingsenheter og uterom Normalsengeområde (1B.4) Hver døgnenhet er programmert med 10 sengerom og én skjermingsenhet. Samtlige sengerom er på 16 m² med direkte tilgang til eget bad på 6 m². Figur 16 viser hvilke rom som inngår i programmet for en døgnenhet, og hvordan to enheter kan dele enkelte støtterom som garderobe, lager, medisinrom, anretningskjøkken, desinfeksjonsrom og vaskerom. Side 63 av 75