Kvalitetssikring (KSK) av Konseptrapport Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA)

Transkript

1 Kvalitetssikring (KSK) av Konseptrapport Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) På oppdrag fra: Utarbeidet av: Sørlandet sykehus HF Terramar AS, Hospitalitet AS og Oslo Economics AS Dato:

2 Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 2 av desember 2014

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING... 8 Generelt om KSK... 8 Bakgrunn for prosjektet som er kvalitetssikret... 8 Arbeidsprosess KSK... 9 Oppbygning av denne rapporten DOKUMENTER, DOKUMENTSTRUKTUR OG INTERN SAMMENHENG BAKGRUNN, RAMMEBETINGELSER OG MÅLSETTING Bakgrunn Rammebetingelser Målsetting ORGANISERING AV ARBEIDET MED KONSEPTFASEN METODE OG DATAGRUNNLAG Overordnet Metode for demografisk framskrivning av aktivitet Metode for utarbeidelse av overordnet teknisk program Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser Metode for kostnadsberegning av utstyr Metode for estimering/kostnadsoverslag Metode for usikkerhetsanalyse Metode for beregning av økonomisk bærekraft STATUS DAGENS VIRKSOMHET OG BYGG Status for virksomheten Status for byggene FREMSKRIVNING AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV Befolkningsutvikling Endringsfaktorer Kapasitetsbehov Kapasitetsbehov ABUP ALTERNATIVE VIRKSOMHETSMODELLER BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER Beskrivelse av alternativene Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 3 av desember 2014

4 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell Løsninger (skisseprosjekt) Utstyrsbehov Logistikk, person- og vareflyt Overordnede tekniske krav Investeringskostnad Usikkerhetsanalyse Driftsøkonomi Økonomisk bæreevne VURDERINGSKRITERIER, VURDERING OG RANGERING AV ALTERNATIVENE Vurderingskriteriene overordnet Vurderingen og rangeringen per vurderingskriterium, virksomhetsmodeller Vurderingen og rangeringen totalt, virksomhetsmodeller Vurderingen og rangeringen per vurderingskriterium, utbyggingsløsninger Vurderingen og rangeringen totalt, utbyggingsløsninger Anbefalt konsept PLAN FOR FORPROSJEKTFASEN Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 4 av desember 2014

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Terramar, Oslo Economics og Hospitalitet har på oppdrag fra Sørlandet sykehus HF (SSHF), gjennomført kvalitetssikring av konseptfasen (KSK) for ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA). Kvalitetssikringen er gjennomført i henhold til Kravspesifikasjon for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge. Oppdraget er gjennomført i perioden 30. april til 8. desember Konseptrapporten, hoveddokumentet for kvalitetssikring, forelå i endelig form 27. november Det betyr at tidsrammen i siste fase av oppdraget har vært knapp. PSA inngår i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling. PSA er det spesialiserte sykehustilbudet til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkludert sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmennpsykiatri. PSA har i dag enheter lokalisert i tilknytning til SSHFs somatiske virksomhet i Kristiansand og Arendal. Det ble i 2011 gjennomført en idéfaseutredning, der hovedproblemstillingen var at PSAs lokaler i Kristiansand ikke legger til rette for en hensiktsmessig fremtidig drift. Dagens bygg er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever endring av både virksomhet og bygg. Konseptrapporten vurderer forskjellige virksomhetsmodeller for PSA, og byggalternativer som er egnet for de forskjellige virksomhetsmodellene. De syv virksomhetsmodellene skiller seg fra hverandre på grunn av forskjellige kombinasjoner av tre konseptuelle valg: Samling av PSA i Arendal og Kristiansand eller fortsette som i dag Samlokalisering av ABUP og PSA eller fortsette som i dag Flytte døgnplasser fra DPS til PSA, eller fortsette som i dag Dette gir åtte mulige kombinasjoner, hvorav syv er utredet i rapporten. Nullalternativet, der dagens virksomhetsmodell videreføres, er ett av disse. Det er utredet fem forskjellige byggalternativer. De syv forskjellige virksomhetsmodellene passer hver inn i en eller flere av byggalternativene. Den konseptuelle forskjellen mellom byggalternativene består i om man fortsetter virksomheten i dagens bygg i en begrenset periode, eller om man bygger nytt nå. Dersom man velger nytt, er det lite som skiller alternativene fra hverandre bortsett fra antall sengeplasser. Vi har vurdert om konseptrapporten med vedlegg er i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging i spesialisthelsetjenesten. Vi har foretatt en kvalitetssikring, der formålet har vært å avdekke eventuelle mangler, og vurdere hvorvidt disse manglene er av en slik karakter at det påvirker konseptvalget. I vedlegg 3 til Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter oppstilles det en rekke hovedpunkter i en konseptrapport. Vi har med utgangspunktet i dette gjort en overordnet vurdering av i hvilken grad disse hovedpunktene er behandlet i SSHFs konseptrapport for nytt PSA-bygg. Figuren under er ment å gi et overblikk, mens de detaljerte vurderingene gis i de etterfølgende kapitler. Figuren fokuserer på mangler og svakheter. Der hvor konseptrapporten er i tråd med veilederen er dette ikke kommentert. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 5 av desember 2014

6 Figur 1 Oppsummering av kvaliteten på konseptrapportens innhold Konseptrapporten dokumenterer etter vår vurdering behovet for ny bygningsmasse. Selv om den tekniske tilstanden på dagens PSA-bygg tilsier at byggene kan fungere videre, fremgår det av konseptrapporten at funksjonaliteten er lite egnet for moderne behandling. De ansatte har en ekstra utfordrende arbeidshverdag, og pasienter og pårørende får et møte med psykiatrien som kan være belastende. Etter vårt syn knytter det seg betydelig usikkerhet til de kapasitetsframskrivninger som er gjort. Det legges til grunn en vesentlig omstilling der en stor del av behandlingen flyttes ut fra PSA og bort fra døgnbehandling. Denne omstillingen reduserer behovet for døgnsenger betydelig. Dersom dette skulle vise seg krevende å realisere, vil det være en risiko for at PSA-bygget er for lite. Det er derfor ønskelig med stor grad av fleksibilitet. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 6 av desember 2014

7 Valget mellom de ulike virksomhetsmodellene er krevende, fordi en samlet vurdering viser at flere av alternativene kommer godt ut. Det mest kontroversielle valget synes å være nedleggelse av samtlige døgnplasser i de fire DPSene og flytting av plasser fra DPS til en ny felles psykiatrisk sykehusavdeling, eller ikke. Her kan det diskuteres om dette er i tråd med nasjonale føringer for en desentral spesialisthelsetjeneste for psykiatri. Det argumenteres i rapporten for at en slik endring vil være i tråd med nasjonale føringer, og at det vil gi et styrket tilbud grunnet økt mulighet for poliklinisk behandling, dagbehandling og ambulant virksomhet i DPSene. Det knytter seg også usikkerhet til at Sørlandets sykehus sin utviklingsplan ikke er vedtatt. Fremtidig struktur og lokalisering for SSHF vil gi føringer for hva som er den beste modellen for PSA. Konseptrapporten har vist hvordan den anbefalte løsningen vil være robust for alle utfall av utviklingsplanen, og dette gjør det mindre kritisk at konseptrapporten behandles før utviklingsplanen er vedtatt. Vi vil likevel påpeke at rekkefølgen normalt burde vært annerledes, og at dette er et argument for at foretaket kunne ha utsatt PSA-beslutningen ved å gå inn for nullalternativet. På bakgrunn av kvalitetssikringen tiltreder vi likevel det anbefalte alternativet med en virksomhetsmodell der PSA fortsatt er delt på to lokaliteter, men der ABUP er samlokalisert med PSA på Eg og døgnplasser fjernes fra DPS i sin helhet. Denne virksomhetsmodellen realiseres i et nytt bygg sør på sykehusområdet på Eg med 90 sengeplasser. Etter vårt syn er denne løsningen fleksibel, slik at man i liten grad risikerer at beslutningen senere viser seg å være feil. Løsningen gir også fleksibilitet som kan være nødvendig dersom omstillingen ikke realiseres fullt ut, eller at nedleggelse av døgnplasser ved DPS ikke lar seg gjennomføre eller trekker ut i tid. Fordelen med å velge denne løsningen nå, i stedet for å vente på en avklaring av utviklingsplanen, er at man ikke trenger å drive pasientbehandling i dagens mindre egnede bygg lenger enn nødvendig. Selv om vi mener den fremlagte konseptrapport gir tilstrekkelig dokumentasjon til at man kan fatte det konseptuelle valget nå, har vi funnet enkeltelementer som er mangelfullt behandlet. Disse elementene vil SSHF måtte jobbe videre med i en forprosjektfase. Særlig gjelder dette konkretisering av effekt- og resultatmålene, det overordnede tekniske programmet, skisseprosjektet og plan for gjennomføring. Konseptrapporten anslår et halvt år på å gjennomføre forprosjektet. Vi vurderer dette som for ambisiøst, bl.a. grunnet de svakheter vi har identifisert, og anbefaler at tidsplanen revurderes. Det fremstår videre som inkonsistent at det opereres med ulike standarder og kriterier i forbindelse med energi og miljø. Prosjektets investeringskostnad er på 764 millioner kroner (forventningsverdi, inkludert utstyr). Dette overslaget vil kunne endre seg når det er arbeidet videre med de punkter vi har omtalt over. De økonomiske rammene (styringsmål og kostnadsramme) bør ikke fastlegges før etter gjennomført forprosjekt. Det er ikke utarbeidet mandat for forprosjektet. Vi anbefaler at dette utarbeides slik at det kan behandles av SSHFs styre så raskt som mulig. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 7 av desember 2014

8 1. INNLEDNING Generelt om KSK Kvalitetssikring av konseptvalg (KSK) ble vedtatt innført gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 ( ). Formålet med KSK var å kvalitetssikre investeringer i de regionale helseforetakene på en tilsvarende måte som i den statlige KS1-ordningen. Det er utviklet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, sist revidert i 2011 (Helsedirektoratet IS-1369). Denne veilederen ligger til grunn for tidligfaseplanleggingen, og dermed også for kvalitetssikringen. Veilederen definerer KSK slik: Kvalitetssikringen konseptvalg (KSK) er en uavhengig aktivitet som utføres med eksterne ressurser og skjer på grunnlag av konseptrapporten. Det er ikke påkrevet å gjennomføre KSK for prosjekter med forventet prosjektkostnad på mindre enn 500 MNOK. KSK skal gjennomføres i henhold til Kravspesifikasjon for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge. Denne kravspesifikasjonen inneholder konkrete krav til hva som skal inngå i kvalitetssikringen. Overordnet er oppgaven å sikre at de utredninger som er gjennomført i konseptfasen på en tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav (målhierarki, bredde i utredninger av alternativ, riktige prioriteringer og økonomisk bæreevne), men også spesifikke krav til metode og innhold i utredninger og analyser knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i tjenestetilbudet, forholdet til samhandlingsreformen, beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav til tjenesten. KSK er lagt opp slik at kvalitetssikrer kun skal kvalitetssikre fremlagt dokumentasjon, det vil si at vi ikke har gjennomført selvstendige analyser. Bakgrunn for prosjektet som er kvalitetssikret PSA inngår i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling. PSA er det spesialiserte sykehustilbudet til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkludert sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmennpsykiatri. PSA har i dag enheter lokalisert i tilknytning til SSHFs somatiske virksomhet i Kristiansand og Arendal. Helse Sør-Øst RHF vedtok mandat for idefaserapport for nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i SSHF i februar I september 2011 forelå idefaserapporten. Styret i SSHF vedtok mandat for konseptfasen i april I desember 2012 vedtok Helse Sør-Øst at SSHF kunne gå videre til konseptfasen. Bakgrunnen for ønsket om nye PSA-bygg er at dagens bygg på Eg i Kristiansand er lite egnet for moderne psykiatrisk behandling, og i begrenset grad tilpasset fremtidige pasientforløp. Prosjektets overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektiv og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte. Parallelt med arbeidet med nytt PSA-bygg har det foregått arbeid med utviklingsplan for SSHF. Normalt vil en idefase og en konseptfase bygge på en utviklingsplan. I denne prosessen er det lagt opp til at konseptrapporten behandles i SSHFs styre i desember 2014, mens utviklingsplanen behandles i februar I mandatet for konseptfasen står det blant annet følgende: Konseptfasen bygger på utviklingsplanen og idéfaserapporten. I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes i detalj. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 8 av desember 2014

9 Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene, de skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomisk bæreevne. Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett av kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt. På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptrapporten) skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KSK). Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativ som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. Arbeidsprosess KSK Vi er engasjert av SSHF for å kvalitetssikre både Utviklingsplan 2030 og Konseptrapport PSA. Dette er to selvstendige deloppdrag, men deler av informasjonsinnhenting har skjedd samlet Mandat for KSK Mandatet for oppdraget kan leses ut fra kravspesifikasjonen for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring. Her er det blant annet listet opp noen krav til ekstern kvalitetssikring (kvalitetssikrer er her til dels omtalt som anbyder): Gjennom den eksterne kvalitetssikringen skal det sikres at det er samsvar med det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen og den framlagte konseptvalgrapporten. Det skal videre sikres at målhierarkiet/-strukturen er konsistent, avklart og ikke for komplisert eller for generell til å være operasjonell. Målene må være prosjektspesifikke, og det må være konsistens mellom nasjonale helsepolitiske mål, målene til de regionale helseforetakene og det prosjekteiende helseforetak. Anbyder skal vurdere om resultatmålene er hensiktsmessig prioritert og kontrollere i hvilken grad kravene som følger av målstrukturen er relevante og riktig prioritert. Det skal sikres at de alternativene som er belyst i konseptvalgutredningen representerer en tilstrekkelig bredde i forhold til mulighetsrommet, slik at den fulle bredden i mulighetsrommet for å oppfylle det regionale helseforetakets «sørge for-ansvar» er ivaretatt. Det skal sikres alternativene er riktig prioritert i forhold til målhierarki/-struktur og tilhørende prioriterte krav. Anbyder skal dessuten kvalitetssikre at alternativene er vurdert opp mot økonomisk og finansiell bæreevne det regionale helseforetaket har for å gjennomføre dem. Anbyder skal også bl.a. kvalitetssikre jf. nåværende veileder for tidligfaseplanlegging: o vurderingen av alternativene opp mot hvilke gevinster som ønskes realisert, o vurderingen av prosjektets «plassering» innenfor det regionale helseforetakets totale tilbud, inklusive avgrensninger til andre sykehus, spesialiteter og funksjoner, o vurderingene av hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommuner vil påvirke forutsetningene for prosjektet, o beskrivelsen og beregningen av befolkningens fremtidige behov for helsetjenester (demografisk og epidemiologisk, tilpassing av forbruksrater), o vurderingen av eventuelle muligheter for omstilling og effektivisering av tjenestetilbudet, Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 9 av desember 2014

10 o vurdering av hvordan framtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike tjenestene, o vurdering av hvordan prosjektet forholder seg til overordnede krav om ivaretakelse av indre og ytre miljø, o vurdering av pasientsikkerhet, på hvilken måte bygg og infrastruktur kan medvirke til å redusere uønskede hendelser, o vurderingen av hvordan prosjektet vil imøtekomme befolkningens krav til kvalitet i tjenestene, Anbyder skal også kvalitetssikre at alternativene i tilstrekkelig grad har beskrevet og vurdert øvrige samfunnsmessige konsekvenser, og at det i prosjektmaterialet er lagt opp til en hensiktsmessig prosess for å håndtere dette. Det forutsettes at spesifisert oversikt over områder som skal kvalitetssikres blir utarbeidet i forbindelse med de ulike prosjektene. Hvis ekstern kvalitetssikrer mener at det foreliggende dokumentgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre kvalitetssikringen skal det gis beskjed om dette, med konkret forslag til utbedringer / suppleringer. Ekstern kvalitetssikrer skal levere en rapport til oppdragsgiver. Denne skal være konkret og kortfattet, med klare og entydige anbefalinger Dokumenter til kvalitetssikring SSHF har fremlagt følgende dokumenter til kvalitetssikring: Konseptrapport Ny PSA SSHF (versjon fra 27/ ) Vedlegg 1: Hovedfunksjonsprogram Vedlegg 2: Delfunksjonsprogram Vedlegg 3: Romprogram Vedlegg 4: Skisseprosjekt Vedlegg 5: Hovedprogram utstyr Vedlegg 6: Overordnet teknisk program Vedlegg 7: Personell og vareflyt Vedlegg 8: Driftsøkonomiske konsekvenser Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse Vedlegg 10: Økonomisk bærekraft Vedlegg 11: Organisasjonsutvikling Vedlegg 12: Organisasjonsutvikling intern prosess Vedlegg 13: Samfunnsmessig bærekraft Vedlegg 14: Prosjektmandat Vedlegg 15: Gjennomføringsmodell Alle dokumentene er kvalitetssikret slik de forelå da de ble fremlagt 17/ , med unntak av konseptrapporten, der det er versjonen fra 27/ som har vært gjenstand for kvalitetssikring. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 10 av desember 2014

11 1.3.3 Tidsplan for oppdraget Arbeidet ble påbegynt med oppstartsmøte i Kristiansand 30/ Det ble levert et notat med foreløpige funn 31/ SSHF omarbeidet deler av konseptrapporten med vedlegg, og fremla nye versjoner for kvalitetssikring 17/ En oppdatert versjon av konseptrapporten ble fremlagt 27/ Arbeidet ble avsluttet med leveranse av endelig rapport 8/ Intervjuer/samtaler Det er gjennomført flere intervjuer i løpet av prosjektet. Følgende virksomheter har blitt intervjuet: SSHF sentralt SSHF Arendal sykehus SSHF Flekkefjord sykehus SSHF Kristiansand sykehus SSHF prosjektorganisasjonen Knutepunkt Sørlandet-kommunene Lindesneskommunene Listersamarbeidet-kommunene samt Sokndal og Lund Setesdalskommunene Østre-Agder-kommunene I disse intervjuene har det vært bred representasjon, slik at representanter for brukere, ansatte, ledelse og politikere er blitt hørt. I tillegg er det sendt henvendelser til fylkeskommunene om mulig intervju, men disse har ikke sett noe behov for å bli intervjuet. Intervjuene er blitt gjennomført i perioden 10/6-13/6. Intervjuene fokuserte primært på SSHFs utkast til utviklingsplan og prosessen med utarbeidelse av utviklingsplanen, men det ble også spesifikt spurt om synspunkter på konseptrapporten Øvrig dokumentasjon Informantene er gitt mulighet til å fremlegge dokumentasjon som de opplever som relevant for saken. Det er ikke fremkommet slik dokumentasjon i tilknytning til konseptrapporten Uavhengighet De vurderinger og analyser som fremkommer i denne rapporten reflekterer kvalitetssikrers oppfatning av konseptvalgrapporten, og har ikke vært gjenstand for påvirkning fra oppdragsgiver eller andre berørte aktører. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at en ansatt i et av selskapene i kvalitetssikrergruppen har vært involvert i utarbeidelsen av utstyrsprogrammet (som bistand til SINTEF) som er en del av materialet som er kvalitetssikret. Utstyrsprogrammet er en begrenset del av konseptrapporten, så vi er av den oppfatning at dette ikke er til hinder for vår kvalitetssikring. 1 Foreløpige funn kvalitetssikring av konseptrapport PSA. Memo fra Terramar, Hospitalitet og Oslo Economics til Sørlandet sykehus HF v/organisasjonsdirektør, 31/ Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 11 av desember 2014

12 Oppbygning av denne rapporten Vi vil i det følgende først vurdere om konseptrapporten har det innhold som er forventet basert på veileder for tidligfaseplanlegging og rammeavtale for kvalitetssikring. Deretter vil vi gå gjennom enkeltelementene i konseptrapporten (samt underliggende dokumentasjon) og kommentere forhold som er mangelfullt drøftet eller dokumentert samt eventuelle faktafeil og logiske feil. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 12 av desember 2014

13 2. DOKUMENTER, DOKUMENTSTRUKTUR OG INTERN SAMMENHENG I dette kapitlet vurderer vi den fremlagte konseptutredningen på et overordnet nivå, for å se om rapporten inneholder de elementer man vil vente å finne i en slik utredning. Det er slik sett disponeringen av det fremlagte materialet vi ser på her, før vi i de senere kapitlene vurderer kvaliteten og relevansen på de enkelte temaene. Vi tar utgangspunkt i veilederens vedlegg 3, som viser et eksempel på hvilke punkter som kan inngå i en konseptrapport: Bakgrunn, generelt Bakgrunn for prosjektet, behovsverifisering, oppsummering fra idéfaserapporten og utviklingsplanen Mandat, rammer for arbeidet, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Presisering av mål, strategier og rammer nedfelt i den virksomhetsmessige utviklingsplanen, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Organisering av arbeidet med konseptfasen Metode og datagrunnlag Status dagens virksomhet og bygg Demografisk fremskriving. Generelle, dimensjonerende forutsetninger og programkrav. Vil omfatte fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov for hele HF et og de enkelte sykehusenhetene, gitt spesifiserte forutsetninger og omstilling, effektivisering, oppgavefordeling, samhandling, nye arbeidsformer, teknologisk og medisinsk utvikling mv. Utredning av alternativene Spesielle dimensjonerende forutsetninger for det enkelte alternativet Funksjonsprogram og driftsmodell (HFP/DFP) Utstyrsbehov Overordnede tekniske krav Løsninger, illustrasjoner og/eller SPR Driftsøkonomiske analyser Prosjektkostnad Usikkerhetsanalyser Økonomisk bæreevne Evaluering, valg av alternativ Kriterier for vurdering og valg av alternativ Rangering og vurdering av alternativene, anbefaling Plan for det videre arbeidet Plan for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektfasen Plan for kontrahering av leverandører til neste fase Mandat for forprosjektfasen Dette er vel og merke et eksempel, så det er ikke nødvendigvis slik at alle elementer er nødvendig å ha med i alle konseptrapporter. Det er likevel slik at denne listen gir et godt utgangspunkt for å vurdere hva som er nødvendig å ha med. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 13 av desember 2014

14 Tabell 1 Innholdselementer i konseptrapporten Konseptrapportelement I hvilket dokument? Bakgrunn for prosjektet, behovsverifisering, oppsummering fra idéfaserapporten og utviklingsplanen Konseptrapport kap. 1 og HFP Mandat, rammer for arbeidet, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Konseptrapport kap. 1 og HFP Presisering av mål, strategier og rammer nedfelt i den virksomhetsmessige utviklingsplanen, oppsummering hentes fra idéfaserapporten Konseptrapport kap. 1 og HFP Organisering av arbeidet med konseptfasen Konseptrapport kap. 2 Metode og datagrunnlag Konseptrapport kap. 3 Status dagens virksomhet og bygg Konseptrapport kap. 4 og HFP Demografisk fremskriving. Konseptrapport kap. 5 og HFP Generelle, dimensjonerende forutsetninger og programkrav. Vil omfatte fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov for hele HF et og de enkelte Konseptrapport kap. 5 og sykehusenhetene, gitt spesifiserte forutsetninger og omstilling, HFP effektivisering, oppgavefordeling, samhandling, nye arbeidsformer, teknologisk og medisinsk utvikling mv. Spesielle dimensjonerende forutsetninger for det enkelte alternativet Konseptrapport kap. 7 og HFP Funksjonsprogram og driftsmodell (HFP/DFP) Hovedfunksjonsprogram og delfunksjonsprogram Utstyrsbehov Hovedprogram utstyr Overordnede tekniske krav Overordnet teknisk program Løsninger, illustrasjoner og/eller SPR Skisseprosjekt Konseptrapport kap. 7 og Driftsøkonomiske analyser Notat driftsøkonomiske konsekvenser Prosjektkostnad Konseptrapport kap. 7 Usikkerhetsanalyser Konseptrapport kap. 7 og Usikkerhetsanalyse Konseptrapport kap. 7 og Økonomisk bæreevne Notat økonomisk bæreevne Kriterier for vurdering og valg av alternativ Rangering og vurdering av alternativene, anbefaling Konseptrapport kap. 8 og HFP Konseptrapport kap. 9 og HFP Plan for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektfasen Konseptrapport kap. 10 Plan for kontrahering av leverandører til neste fase Konseptrapport kap. 10 og Gjennomføringsmodell Mandat for forprosjektfasen Ikke utarbeidet Som tabellen over viser, er nesten alle områder dekket i konseptrapporten med vedlegg. Det synes som om SSHF har fulgt disposisjonen som er gitt i veilederen. Det er ikke inntatt noe mandat for forprosjektfasen, men det beskrives at et slikt mandat vil bli gitt i samråd med Helse Sør-Øst og fremlegges for styremøtet i SSHF i februar Enkelte av elementene er noe tynt dokumentert, og det gjenstår til dels betydelig arbeid. Dette er kommentert i det etterfølgende. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 14 av desember 2014

15 Organiseringen av dokumentene er ryddig, med konseptrapporten som overbyggingsdokument for øvrige dokumenter. Vi har ikke funnet vesentlig omfang av intern motstrid mellom forskjellige dokumenter i dokumentporteføljen. Kvaliteten på arbeidet som er gjort og dokumentasjonen som er fremlagt innenfor de enkelte innholdselementene vist i tabellen over, vil bli behandlet i kapitlene nedenfor. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 15 av desember 2014

16 3. BAKGRUNN, RAMMEBETINGELSER OG MÅLSETTING Bakgrunn I henhold til Veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter skal konseptfasen bygge på helseforetakets utviklingsplan samt en idefaserapport for det aktuelle prosjektet. Arbeidet med konseptrapporten har pågått parallelt med utarbeidelsen av Utviklingsplanen for SSHF, og disse to rapportene er naturlig nok sammenfallende. Utviklingsplanen er ute på høring i samme tidsrom som konseptfasen er gjenstand for KSK, og slik sett ikke ferdigstilt og godkjent. Det er i prosjektmandatet oppgitt at idefaseutredningen bygger på strategiplan for Sørlandet Sykehus HF. Bakgrunnen for prosjektet er således videreført fra en overordnet plan for helseforetaket, selv om ikke utviklingsplanen ligger som grunnlag. Videre er også de ulike strukturelle alternativene i utviklingsrapporten diskutert i konseptrapporten, på en slik måte at konsekvensene av ulike mulige utfall av utviklingsplanen for PSA-bygget diskuteres. Utfordringen ved at utviklingsplanen ikke er ferdigstilt før konseptrapporten ferdigstilles synes således drøftet og ivaretatt. Idefaserapporten ble godkjent/vedtatt i styret for Sørlandet sykehus HF i 2011 og vedtak om oppstart konseptfase ble gitt av styret i Helse Sør-Øst i Prosjektet er videreført fra idefasen med fokus på at eksisterende bygg er «lite egnet for moderne behandling» og «i begrenset grad tilpasset framtidig pasientforløp». Rammebetingelser Kapittel 4 i prosjektmandatet har angitt rammebetingelser for konseptfasen, med tanke på strategiske føringer, tid, ressurser, kvalitet og gevinstrealisering. Prosjektet har i konseptfasen avveket fra rammen som er gitt på tid, og det er nærliggende å tro at dette også har påvirket kostnadsrammen. Avviket kunne med fordel vært kommentert for å gi et bilde av hvorvidt det bør forventes avvik videre i prosjektet. Rammebetingelser for hele prosjektet synes ikke direkte diskutert i konseptfaserapporten. Fokusområder som er presisert i prosjektmandatet er listet opp, i tillegg til en rekke viktige rapporter og dokumenter. Listene sier imidlertid ingenting om de ulike punktenes faktiske påvirkning på prosjektet, noe som ville har gitt en tydeligere beskrivelse av prosjektets rammebetingelser. Målsetting Veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter viser til at målhierarkiet må være konsistent, avklart og ikke for komplisert eller for generelt til å være operasjonelt. Målene må være prosjektspesifikke, og det må være konsistens mellom nasjonale helsepolitiske mål, målene til de regionale helseforetakene og det prosjekteiende helseforetak. Målene bør, så langt det er mulig, være målbare. Prosjektets mål var opprinnelig hentet direkte fra prosjektmandatet. Målene i mandatet synes generiske og lite målbare, i tillegg til at de er en kombinasjon av mål for konseptfasen og prosjektet i sin helhet. I løpet av KSK-prosessen har målene blitt endret. Målhierarkiet er i henhold til veilederen delt opp i samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Samfunnsmålet skal gjenspeile nasjonale mål og føringer. Det reviderte samfunnsmålet fremstår fortsatt som noe generelt. Det vises til nasjonale mål for utvikling av helsetjenestene, uten at det fremgår hva disse innebærer. Effektiv drift og samfunnsmessig bærekraft er vektlagt, mens det vies lite oppmerksomhet til Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 16 av desember 2014

17 potensielle effekter for behandlingen. Samfunnsmålet bør være klart og entydig, gjerne formulert i en enkelt setning, slik at prosjektets bidrag til overordnede mål kommer tydelig fram. Effektmålene skal støtte opp under samfunnsmålet, og skal sees fra brukers perspektiv, hovedsakelig pasienter og ansatte. Effektmålene ivaretar disse kriteriene. Det ansees likevel som en svakhet også her, at målene blir for generiske og lite tiltaksspesifikke. Resultatmålene er målene for selve prosjektgjennomføringen, og vil normalt være knyttet til kvalitet, kostnad og tid. De etablerte resultatmålene inkluderer ingen slike mål, og de er heller ikke prioriterte slik det fremkommer av veilederen at de skal være. Resultatmålene skiller seg også fra de øvrige målene i hierarkiet, ved at de definerer målene for konseptfasen og ikke prosjektet i sin helhet. De ulike delene av målhierarkiet bør representere samme fase av prosjektet. Vår overordnede kommentar er at det er utfordrende å vurdere måloppnåelse for de forskjellige alternative virksomhetsmodellene og utbyggingsløsningene ut fra gitte målbilder. Når målene er generelle er det rom for tolkning, og de blir vanskelige å etterprøve. Målsettinger som gode arbeidsforhold, gode løsninger og effektivt behandlingsforløp gir lite konkret informasjon om hva prosjektet ønsker å oppnå ved å bygge et nytt PSA-bygg. Det anbefales derfor at prosjektet klargjør målene ytterligere i forprosjektfasen. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 17 av desember 2014

18 4. ORGANISERING AV ARBEIDET MED KONSEPTFASEN Konseptrapporten skal i henhold til veilederen beskrive organiseringen av arbeidet med konseptfasen. Kapittel 2 i konseptrapporten redegjør grundig for organiseringen, ved hjelp av et organisasjonskart samt en opplisting av personer og roller som har deltatt. Organisasjonen består av en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe, i tillegg til en ekstern rådgivingsgruppe og et arbeidsutvalg. I styringsgruppen er prosjekteier og brukere representert, både i form av ansatte og pasienter. Organiseringen fremstår som hensiktsmessig, i form av at prosjektet har jobbet bredt og inkludert sentrale roller i arbeidet. Organisasjonen inkluderer bl.a. en -representant fra Helse Sør-Øst, aktuelle rådgivere, brukerrepresentant og flere fagpersoner fra sykehuset. Det er imidlertid kun Kristiansand av kommunene som er representert i arbeidsgruppen. Da konseptfasens anbefaling i stor grad vil kunne påvirke kommunene, kunne disse med fordel ha vært bedre representert. Det savnes også deltakelse av eksterne roller i prosjektet. Erfaring fra andre helseforetak ville trolig kunnet bidra positivt inn i planleggingen. Det påpekes at det i prosjektmandatet er vist en organisering som inkluderer en referansegruppe. Denne er i konseptrapporten fjernet fra organisasjonskartet, uten at årsaken til endringen er beskrevet. Erfaring fra andre helseforetak (eventuelt andre) kunne vært ivaretatt i en referansegruppe. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 18 av desember 2014

19 5. METODE OG DATAGRUNNLAG Overordnet Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter beskriver hvordan planprosessen bør gjennomføres. Veilederen anbefaler konkrete delutredninger for hver fase, og for konseptfasen skal det utarbeides et hovedfunksjonsprogram, delfunksjonsprogram, hovedprogram utstyr, overordnet teknisk program og skisseprosjekt. Prosjektet har lagt veilederen til grunn for konseptutredningen, og har utført nevnte delutredninger. Innholdet i utredningene vil bli diskutert senere i rapporten. Videre har konseptrapporten beskrevet de metoder som har blitt benyttet i de forskjellige analysene. Metode for demografisk framskrivning av aktivitet Metoden er beskrevet overordnet. Det er krevende å få tak i om metodikken ivaretar befolkningssammensetning i tillegg til samlet befolkningsvekst. Vi har valgt å tolke beskrivelsen av metoden til at begge deler ivaretas. Det benyttes de SSB-fremskrivninger som er vanlige å legge til grunn i slike analyser. Metode for utarbeidelse av overordnet teknisk program Prosjektet viser til krav i veileder for tidligfaseplanlegging, men kommenterer ikke hvorvidt disse er fulgt eller ikke. Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser Det synes som om det er arbeidet planmessig og metodisk med analysen av de driftsøkonomiske konsekvensene. Det er gjort godt rede for hvilke forutsetninger som er tatt og hvordan data er fremkommet. Metode for kostnadsberegning av utstyr Beskrivelsen av metodikken er tydelig og god. Det er benyttet en top-down-metodikk ved hjelp av analogiestimering. Det er gjort en overordnet vurdering av gjenbrukspotensialet. Det synes som om disse analysene er gjennomført på en hensiktsmessig måte. Metode for estimering/kostnadsoverslag Konseptrapporten inneholder ikke en egen beskrivelse av metoden som er benyttet for å utarbeide prosjektets investeringskalkyle, men vedlegg 4 om skisseprosjektet og vedlegg 9 om usikkerhetsanalysen gir en beskrivelse av hvordan investeringskalkylen er fremkommet. Det er gjennom disse vedleggene gitt en tilstrekkelig beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for kalkylene og hvordan data er fremkommet. Metode for usikkerhetsanalyse Det fremgår av konseptrapportens beskrivelse at usikkerhetsanalysen er gjennomført i samsvar med retningslinjene for Trinnvis-prosessen og at Faveos verktøy for usikkerhetsanalyse er benyttet. Prosjektet har gjennomført et usikkerhetsseminar (i april 2014) der grunnlagsdata og usikkerhet ble vurdert. Deltakere på seminaret er ikke oppgitt utover at deltakerne var nøkkelpersoner i prosjektet. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 19 av desember 2014

20 Det er vår vurdering at usikkerhetsanalysen er gjennomført etter anerkjent metodikk, og det er dokumentert i vedlegg hvilken estimatusikkerhet og hvilke indre/ytre faktorer (hendelser/ usikkerhetsdrivere) som er innarbeidet i analysemodellen. Metode for beregning av økonomisk bærekraft Den økonomiske bærekraften er belyst gjennom tre forskjellige modeller. Dette er positivt. Det gjøres noen grep i analysene som synes å gi misvisende resultater. Disse grepene burde vært mer inngående beskrevet slik at det var enklere å forstå hva som var gjort og hvorfor. Disse svakhetene beskrives nærmere i kapitlet om økonomisk bærekraft. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 20 av desember 2014

21 6. STATUS DAGENS VIRKSOMHET OG BYGG Status for virksomheten Dagens virksomhet i PSA driftes ifølge konseptrapporten på en tilfredsstillende måte både i Arendal og Kristiansand. Det beskrives relativt overordnet i rapporten, men psykiatrien har gode forhold for fortsatt varig drift. Det er i dag 75 døgnplasser i Kristiansand og 38 i Arendal, samt 6 døgnplasser ved ABUP i Arendal. I tillegg er det 97 døgnplasser i DPS fordelt på 4 steder. Rapporten beskriver at PSA Kristiansand har dårlig utnyttelse av personalressursene på grunn av den spredte bebyggelse på området. Det er videre dårlig oversiktlighet i døgnvirksomhetene slik at uhensiktsmessig mye ressurser brukes til å holde oversikt istedenfor på pasientbehandling. Begrensningen på tilgang til skjermede uterom medfører at personalressurser går med til å følge pasienter ut og være til stede under hele uteoppholdet. De fysiske omgivelser svekker virksomhetens mulighet for optimal ressursbruk. De funksjonelle svakhetene hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold der moderne miljøterapi vanskelig kan tilrettelegges. ABUP ABUP driftes i dag i eget bygg i tilknytning til PSA i Arendal. ABUP drifter 6 døgnplasser og 1 skjermingsenhet, og står for 21% av PSAs samlede polikliniske aktivitet. Kapasiteten beskrives som utilstrekkelig og ikke tilrettelagt for barns særskilte behov. Her er utfordringer knyttet til sikkerhet for både pasienter og personal. ABUP savner muligheten for å kunne gi gode tilbud til avrusning av ungdom og døgntilbud til barn under 13. DPS Driften er fordelt på fire DPSer i Aust- og Vest-Agder. DPSene står for 56% av den polikliniske virksomheten til PSA og har til sammen 97 døgnplasser. Driften ved DPSene er utover dette ikke beskrevet i rapporten. Totalt sett synes det som om beskrivelsen av dagens virksomhet i all hovedsak er dekkende, men virksomhetene i DPSene kunne med fordel vært beskrevet nærmere. Status for byggene Det fremgår av konseptrapporten at hovedproblemstilling er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin fremtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. I oppdatert konseptrapport er det gitt en grundig beskrivelse av hvorfor dagens bygg i svært liten grad er tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Dette er knyttet til: Flere separate bygg Adkomst Uoversiktlighet Enhetenes utforming Pasientrommenes utforming Sikkerhet Utearealer Skjerming Mottak av pasienter ECT-behandling Pasientsikkerhet Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 21 av desember 2014

22 Det innebærer at funksjonelle mangler ved dagens bygg representerer den prosjektutløsende faktoren for nytt PSA-bygg. I forbindelse med Utviklingsplan 2030 ble det utarbeidet en delrapport vedrørende byggenes tekniske status: Delrapport Bygg og infrastruktur. Rapporten inkluderer sykehusets psykiatribygg. Rapporten beskriver at flere av byggene i Kristiansand er i forholdsvis dårlig teknisk stand, og viser til eksempelvis manglende isolasjon, manglende kjøling og dårlige sanitær- og ventilasjonssystemer. Videre beskrives manglende fleksibilitet i byggene ved lave etasjehøyder, bærende innervegger og tilstøtende bygninger som hindrer utvidelse. Det fremkommer altså av rapporten at bygningsmassen har behov for fornying, og at dette er vanskelig å utføre i eksisterende bygg. I konseptrapporten er det gitt en omfattende beskrivelse av byggenes manglende egnethet for moderne behandling og godt arbeidsmiljø, illustrert med konkrete eksempler som begrenset tilgang til skjermede utearealer, uoversiktlighet i døgnenhetene og avstand mellom byggene. Det fremkommer altså i rapporten at byggenes begrensninger viser seg både i tekniske forhold samt i byggenes utforming og beliggenhet. Det som savnes, er ytterligere dokumentasjon på dette. Det vises til bruk av begreper som «lite verdig» og «ikke respektfullt». Men det foreligger ikke, så vidt kvalitetssikrer kjenner til, en uavhengig fagmessig vurdering av byggene. En skriftlig uttalelse fra et uavhengig fagmiljø ville ha styrket argumentasjonen i konseptrapporten. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 22 av desember 2014

23 7. FREMSKRIVNING AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV I hovedfunksjonsprogrammet skal man beregne fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Det er disse beregningene som blir gjennomgått i dette kapitlet. Et av hovedkravene fra tidligfaseveilederen er at det skal anvendes transparente og etterprøvbare metoder, modeller og variable. Da blir det enkelt å forstå forutsetningene for beregningen av fremtidig aktivitet, kapasitets- og arealbehov. Det blir også enklere å sammenligne mellom prosjekter. Det har ikke ligget i vårt mandat å gjøre egne fremskrivninger. Vi har heller ikke detaljstudert modellene som er utarbeidet, men har kvalitetssikret fremskrivningene basert på hva som er presentert i konseptrapporten med vedlegg. De videre kommentarene relaterer seg til kapittel 5 i Konseptrapport ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA). Først følger noen generelle kommentarer til kapitlet: Vi savner her en tabell/oversikt som viser dagens aktivitet, sammen med fremskrevet aktivitet. Dagens aktivitet (2011) fremkommer i «vedlegg 1 Hovedfunksjonsprogram HFP», men det anbefales å ta med en oversikt over dagens aktivitet i Konseptrapporten, og ikke bare som et vedlegg. Metoden for den demografiske fremskrivningen er noe mangelfullt beskrevet. Det er kun satt opp hvilke endringsfaktorer som er tillagt vekt, og ikke hvordan disse inngår i modell for beregning av fremtidig kapasitetsbehov. Det ville være nyttig å få beskrevet grensesnittet mellom PSA og ARA, spesielt når det gjelder rusakutttilbud. For eksempel kunne det vært drøftet om det er mulighet for fremtidig felles utnyttelse av akuttmottak og eventuelt skjermingsenheter. Befolkningsutvikling Metodikken er kun overordnet beskrevet i konseptrapporten. Vi har valgt å tolke det som står skrevet om metoden i konseptrapportens kapittel 3.3 slik at modellen ivaretar befolkningssammensetningen i tillegg til den samlede befolkningsveksten. Dette er viktig, fordi andelen eldre i befolkningen har en så betydelig vekst i perioden. I tabell 9 ville det være ønskelig med en oversikt over aktivitet 2011, i tillegg til den fremskrevne aktiviteten i Dette ville tydeliggjort utviklingen. I tabell 10 vil det være ønskelig med aktivitet i 2011, for å tydeliggjøre den demografiske fremskrivningen. Det er også i tabellen en (*) etter PST som ikke er forklart i tekst eller fotnote. Endringsfaktorer Det ville være ønskelig å ha en oversikt over endringsfaktorene og effekten av disse i en tabell. Slik kapitlet med endringsfaktorer nå fremstår, er det vanskelig å finne hvilke endringsfaktorer som gir effekt for hvilke enheter Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Det er forutsatt en reduksjon av behovet for døgnopphold med 30 % i spesialisthelsetjenesten som følge av effektene av Samhandlingsreformen og spissing av behandlingstilbudet. I tillegg er det forutsatt at 80 % av de døgninnleggelser som i dag foregår ved DPS-ene kan overføres til kommunene. Det er i liten grad diskutert hvilke effekter en slik omlegging ved DPS-ene vil få for PSA dersom kommunene ikke klarer å utvikle sitt tjenestetilbud til å ta imot denne økte pasientmengden. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 23 av desember 2014

24 I forbindelse med tabell 9, er det vist til at det vil være et potensiale for overføring til polikliniske konsultasjoner, siden SSHF har høyest rate for innleggelse blant helseforetakene i Helse Sør Øst. Det er ikke vist rater for polikliniske konsultasjoner, og det vil være ønskelig å ha med denne også, for å underbygge argumentasjonen Generell reduksjon i oppholdstid Det er i konseptrapporten forutsatt at den gjennomsnittlige oppholdstiden ved reduseres med 5 % frem til Beskrivelsen i det aktuelle kapitlet burde inneholdt en forklaring på hvorfor oppholdstiden reduseres. Reduksjonen i seg selv virker realistisk Realvekst for poliklinisk behandling Under kapittel om realvekst for poliklinisk virksomhet bør det diskuteres om realveksten skal fordeles likt mellom den aktiviteten som foregår på egen institusjon og ambulant virksomhet. Det står blant annet referert til økt poliklinisk behov knyttet til alderspsykiatri, og man kan tenke seg at oppfølgning av alderspsykiatriske pasienter i større grad er knyttet opp mot ambulant virksomhet. I henhold til handlingsplan for avtalespesialister for Helse Sør-Øst 2020, har SSHF den laveste andelen bruk av praktiserende avtalespesialister innen psykiatri og psykologi. Det ville vært ønskelig å ha en kort drøftelse av hvorvidt bruk av avtalespesialister skal endres eller ikke i fremtiden. Kapasitetsbehov 2030 I kapittel om kapasitetsbehov er det laget en tabell som beskriver endringene som viser fremskrivningen og omstillingseffektene for døgnplassene. Denne oppsummerer på en god måte de vurderinger som er gjort. For polikliniske konsultasjoner er det beskrevet i teksten at et estimert kapasitetsbehov i 2030 for PSA utgjør ca konsultasjoner ved egen institusjon. I tabell 12 fremkommer et tall på konsultasjoner. Det ser ikke ut til å være samsvar mellom teksten og tabellen. Det synes å være tabellen som er korrekt, og det synes også som det er denne dimensjoneringen som er fulgt i skisseprosjektet. Kapasitetsbehov ABUP Det ville i dette kapitlet være ønskelig med en tilsvarende oversikt som tabell 11 og tabell 12 i den foregående kapitlet. Det vises her til beregning fra utviklingsplanen på en fremskrevet økning i antall døgnopphold på 63%. Det ville være ønskelig med en argumentasjon for hvorfor økningen er 63 % når befolkningsøkningen for de yngste gruppene i befolkningen er i størrelsesorden 20 %. Noen mulige forklaringer er omtalt i teksten, men dette er lite systematisert og transparent. Når det gjeldet beskrivelse av at det mangler kapasitet for rusbehandling av ungdom, er det vanlig at PUTteam ivaretar dette. PUT regnes imidlertid som en del av den voksenpsykiatriske tjenestetilbudet. Her ville det vært nødvendig med mer fyldig omtale for å forklare dette. Det er varslet at det vil jobbes videre med en grundigere utredning av ABUP. Da er det også viktig at kapasitetsbehovet analyseres og dokumenteres ytterligere. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 24 av desember 2014

25 8. ALTERNATIVE VIRKSOMHETSMODELLER Rapporten vurderer syv ulike virksomhetsmodeller: Antall døgnplasser Tabell 2 Alternative virksomhetsmodeller Ny PSA Ny PSA ABUP i ny PSA PSA Arendal Kapasitet ABUP Arendal Døgnplasser i DPS 0-alternativet Ja Alternativ A Nei Alternativ B Nei Alternativ C Ja Alternativ D Ja Alternativ E Nei Alternativ F Nei Rapporten anbefaler modell B, med døgnplasser kun i PSA, PSA både i Kristiansand og Arendal, og ABUP inkludert i Kristiansand med døgn og poliklinikk. Det at PSA beholdes i både Kristiansand og Arendal bidrar til å gjøre dette alternativet robust for forskjellige mulige utfall av utviklingsplanarbeidet. Samtidig forutsetter alternativet at alle DPS-døgnplasser legges til PSA, bl.a. er det lagt inn ti DPS-plasser i PSA Arendal. Det er ikke redegjort for om det er bygningsmessig mulig. Vi er enige i rapportens beskrivelse av at det er et radikalt forslag å legge ned døgnplassene på DPS-nivå. Det har gjennom mange år vært en villet nasjonal utvikling å forskyve det psykiatriske tilbudet fra sykehus til DPS, og fra døgnopphold til dagbehandling. DPS ivaretar i dag et behov for et lavterskeltilbud, et effektivt korttidstilbud for pasienter som vurderes i overgangen ambulant, dag/poliklinikk og døgn. Rapporten baserer seg i stor grad på forutsetninger om fremtidig ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og det er tydelig at SSHF er klar over de usikkerheter som ligger her. I HFP utdypes intensjonene om samarbeidet med kommunene, herunder konsekvensene av en fullt ut iverksatt samhandlingsreform og hvordan dette vil påvirke utviklingen av virksomheten ved PSA. Utredningen forutsetter store pasientoverføringer fra PSA til kommunene i tråd med samhandlingsreformen fulgt av økonomiske overføringer til kommunene. Prosjektet ville stått seg på å diskutere usikkerhetene knyttet til gjennomføringen av denne DPS-endringen mer systematisk. Etter vårt syn vil det kreve nært samarbeid med kommunene over lang tid før det kan skapes sikkerhet for at ikke pasientene får et svekket tilbud som følge av en slik reform. En hensiktsmessig fremgangsmåte kan være en langsom nedtrapping av DPS-døgnvirksomheten, slik at virksomheten har en bygningsmessig og personalmessig buffer som gir mulighet for en evaluering og en eventuell reetablering av døgnsenger i DPS. Konseptrapportens forutsetning om at DPSene skal beholde sin bygningsmasse og sine økonomiske ressurser uendret selv etter en flytting av døgnplasser, skaper tiltro til at reformen faktisk kan gi et bedret tilbud for Agders befolkning. Det er viktig at prosjektet holder fast ved målsettingen om at flytting av DPSsenger til PSA skal gi mer behandling nært pasientene. I tillegg savnes en redegjørelse for hvordan PSA forholder seg til aldersutviklingen generelt i samfunnet. DPSene tar normalt imot pasienter i høyere aldersgrupper i tråd med samfunnsutviklingen. Skillet mellom poliklinisk dagbehandling på DPS-nivå og rent sengetilbud på spesialisthelsetjenestenivå/akuttsykehus, medfører at et samlet tilbud spesielt for alderspsykiatriske pasienter blir kompetansemessig splittet, og Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 25 av desember 2014

26 muligheten for å vurdere pasientens tilstand og tiltak blir mer komplisert (korttidsopphold og/eller sterk oppfølging av ambulant tjeneste kombinert med dagtilbud). Tilsvarende vurderinger gjelder også andre behandlingsgrupper, bl.a. pasienter med spiseforstyrrelser som ikke trenger seng på akuttsykehus og som normalt ikke har et godt kommunalt tilbud. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 26 av desember 2014

27 9. BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER Beskrivelse av alternativene Rapporten omtaler fire alternative tomter. Idefaserapporten utredet to av disse: på dagens areal for psykiatrien, nord for sykehuset, og sør for sykehuset i tilknytning til parkeringsarealet, og anbefalte det siste. I konseptrapporten som baserer seg på utviklingsplan 2030, har man veket fra denne anbefalingen og lagt PSA lenger syd mot Bølgen fordi utviklingsplanen ønsker å reservere områdene både nord og sør for sykehuset (bygg 10) til somatisk virksomhet. Det henvises på tegning også til en tomt B, som ikke beskrives i rapporten. I tillegg til nullalternativet, som er en enkel oppussing av dagens lokaler og en kort levetid, er det beskrevet fire forskjellige bygg på tomten i sør. Disse byggene skiller seg fra hverandre i form av antall senger. De forskjellige byggløsningene passer hver og en til en eller flere virksomhetsmodeller. Det alternativ som er vist i skisseprosjektet er byggalternativ 3 med ABUP, altså 120 PSA-senger og 10 ABUP-senger. Nullalternativet er konseptuelt ulikt fra de fire andre alternativene. Samtidig gir nullalternativet bare en utsettelse før man må velge et av de fire nybyggalternativene. Det savnes en ytterligere tydeliggjøring av hvorfor nullalternativet har så kort levetid som det her er forutsatt. Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell Romprogrammet er i liten grad differensiert mellom alternativene. Alle sengeposter er dimensjonert likt med samme arealbehov og det er vist et like stort behov for poliklinikk, administrasjon, kontorfunksjoner, personalservice og annet i alternativet med 120 senger som i alternativet for 80 senger. Prosjektet har lagt til grunn en nøktern brutto/netto-faktor på 1,75/1,76. Samtidig er det i rapporten ytret ønske om brede kommunikasjonsårer. For å sikre dette målet anbefaler vi å øke b/n-faktoren til nærmere 1,8. Romprogrammet viser at samtlige sengerom er dimensjonert likt. De har relativt smal bredde med modul 3 meter og er på 16,6 m 2, og HC-bad på 5,6 m 2. Det er ikke vist løsning som gir anledning til et HC-sengerom med seng i pleieposisjon. Dette medfører begrensninger med hensyn til pasienters fysiske handikap og belastninger dette måtte ha for personalet. Det bør tilrettelegges for et lite antall handikaprom i hver enhet. De skjermede enhetene er også dimensjonert som vanlige sengerom. Alle sengepostene er tenkt likt organisert. Her kunne det kanskje vært arbeidet med en differensiering da enkelte lukkede enheter kan ha behov for direkte tilgang til for eksempel aktivitetsrom. Det er vist begrenset tilgang til atrier/skjermet uterom. Skjermingsenheter har ikke tilgang til eget, skjermet uterom. Det er ikke vist hvordan pasienter i 2 etasje kan nå skjermet uterom i atriet. Fremtidig virksomhet og kapasitetsbehov for Ungdomsklinikken i ABUP er ikke ferdig utredet på konseptfasenivå. Vi legger til grunn, slik det står i rapporten, at denne ferdigstilles til styrebehandlingen i februar Det forutsettes at ABUP tegnes ut på samme nivå som PSA og settes i sammenheng med alternativet for 80 senger. Det er ikke vist hvordan denne tilknytningen skal fungere med tanke på eventuell synergier, felles bruk av rom eller personal, poliklinikkrom, uterom, og annet. Det angitte romprogram synes å være for lavt, hvis en ikke har tenkt et nært samarbeid og deling av funksjoner med PSA. I nytt PSA-konsept ser det ut til at to enheter kan driftes relativt lett sammen. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 27 av desember 2014

28 Totalt sett finner vi at det fremlagte romprogram er overordnet, og at det således vil være behov for ytterligere bearbeidelse i en forprosjektfase. Det kan tenkes at dette vil resulterer i et større arealbehov, med medfølgende økte investeringskostnader. Løsninger (skisseprosjekt) Den viste løsningen bygger videre på anbefalingene fra idefasen og er lokalisert på Bølgen syd for sykehuset. Det er et tomtevalg som gir rom for utvikling av gode utomhusforhold. Samspillet mellom terreng, uterom og naturtilgang er hensiktsmessig. Adkomstforhold er godt tenkt. Bebyggelse er lav, to etasjer med atrier, noe som vurderes som en god løsning. Prosjektet er lagt til rette for en viss grad av elastisitet. Det savnes en bedre utredelse av ABUPs plassering i forhold til PSA generelt, og i forhold til alternativet med 80 sengers PSA spesielt. Dette kan utvikles videre i et revidert skisseprosjekt. Det anbefales at romprogram og skisseprosjekt revideres i forprosjektfasen. Vi tror på bakgrunn av vår beskrivelse over at romprogrammet vil komme til å øke noe, dette vil igjen få konsekvenser for utformingen av skisseprosjektet. I denne revisjonen kan også ABUP implementeres på en god og gjennomarbeidet måte. Utstyrsbehov Det er i henhold til tidligfaseveilederen for sykehusbygg, utarbeidet et hovedprogram utstyr, HPU, vedlegg 5. Det er skissert utstyr for fire ulike utbygningsalternativer: Tabell 3 Kostnader utstyr Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 2 med ABUP Alternativ 3 med ABUP Bruttoa rea l Brutto uts tyrs kos ta nd (i nkl. mva ) Beregnet gjenbruk 10 % Netto uts tyrs kos tna d i nkl. mva. (etter gjenbruk) Admi ni s tra s jon (10 % a v netto uts tyrs kos tna d) Netto kostnadsoverslag inkl. mva I kalkylen for PSA Sørlandet Sykehus er det lagt til grunn en utstyrskostnad (uten administrasjonskostnader, men med overflyttbart utstyr) på kr inkludert mva. pr brutto kvadratmeter. Dette er 15 % høyere enn Nytt Østfoldsykehus og 25 % lavere enn BUPA Stavanger. Det ofte lite som er medflyttbart i psykiatrien hvor det erfaringsmessig er stor slitasje på møbler og annet inventar. Selv en gjenbruksprosent satt så lavt som 10 kan virke høy. Det kan også være spørsmål om det er mulig å flytte noe med fra dagens lokaler da møblenes/inventarets størrelse kanskje gjør at de ikke passer inn i de nye lokalene. Det kan også være at medflyttede møbler/inventar vil ødelegge det ønskede uttrykk i rommene. Det må også bemerkes at i den grad det dreier seg om importerte møbler/inventar kan prisene påvirkes av at den norske kronen har svekket seg i forhold til annen valuta. Bare i løpet av det siste året kan dette dreie seg om %, i tillegg vil den generelle prisstigningen komme. Møbler og inventar ser ut til å være lagt på et lavt prisnivå. I psykiatrien med stor slitasje og til tider voldsom påvirkning kan det være fordelaktig å investere i kvaliteter som kan motstå dette over tid. Det kan derfor være aktuelt å øke prisen med % for å ivareta kvalitet, prisstigning og valutajustering. I den forbindelse er det viktig å enes om kvalitet og/eller design skal vektes tyngre enn pris. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 28 av desember 2014

29 Generelt viser utstyrsprosjekter seg å være langt mer styrbare på kostnadssiden enn andre deler av byggeprosjektene. Det henger sammen med flere forhold: Man kan utsettes deler av anskaffelsen uten at det har dramatiske konsekvenser for det helsefaglige tilbudet i det nye sykehuset. En kan øke andel av medflyttbart inventar på bekostning av uttrykk mv. Et annet moment er at det finnes variasjon i priser på møbler/inventar, og med knappe budsjetter kan man bli tvunget til å kjøpe billig utstyr med lavere kvalitet. Dette kan influere negativt på ikke målbare faktorer som trivsel og velvære, og kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Oppsummert er vår vurdering av utstyrskostnaden antagelig er noe undervurdert. Beløpene er likevel av en begrenset størrelse sammenlignet med det totale investeringsprosjektet, så en eventuell underestimering av utstyrskostnader vil ikke gjøre betydelige utslag på finansieringsbehovet. Logistikk, person- og vareflyt Når det gjelder logistikk, er det utarbeidet et vedlegg til konseptrapporten med grunnlag og rammer for arbeidet: Vedlegg 7 Personell og vareflyt Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF Det er dette vedlegget som er kommentert i det følgende. I henhold til tidligfaseveilederen skal man her se på alternative løsninger for transportveier og forsyning, og korrigere DFP og Skisseprosjekt dersom man finner bedre og mer kostnadsmessige løsninger for logistikk. I vedlegg 7 fremkommer det ikke alternative løsninger for logistikk, men en gjennomgang av de forutsetninger som allerede er lagt til grunn. Det er således uklart hvorvidt det er vurdert om det finnes alternative løsninger for logistikk som vil påvirke flyt av personell og varer. Rammene og omtalen stemmer overens med krav til tidligfaseveileder, men under følger en kort gjennomgang av punkter som det med fordel kunne ses nærmere på i en forprosjektfase: Nærhetsbehovet til somatiske helsetjenester ser ut vil å kunne være undervurdert (når det gjelder rusakutt, akutt intoksikasjon, ECT). Det burde vært presentert en oversikt over hvor stor del av den psykiatriske virksomheten som i dag er tett knyttet til somatikk. Det er ikke beskrevet behov for skjermingsenhet i forbindelse med akuttmottak, men kun for postene er ikke dette vurdert som et behov? Dimensjoneringsbehovet er ikke godt nok beskrevet når det gjelder behov for garderobeplasser (Hvor mange trenger garderobeplass av de 471 ansatte i 2030, og hvilke forutsetninger er lagt til grunn for hvor mange som er på jobb samtidig, og hvor mange som bruker garderobe for å skifte). Dimensjoneringsbehovet er ikke godt nok beskrevet under kontorfunksjon. Når det gjelder kjøkkenfunksjon er det uklart om det er satt av plass til lagring av mattraller (behov for plass til lagring av både rene og urene i forbindelse med matleveranser fra hovedkjøkken). Det bør også kvitteres ut om det er et krav til kjølelager for matavfall. Det er også uklart om det er foreslått alternative løsninger for matforsyning dersom hovedsykehuset ikke blir liggende på Eg i fremtiden. Det er antatt at servicepersonalet kan få en utvidet funksjon som servicemedarbeider. Dersom man som servicemedarbeider er forutsatt å håndtere postkjøkken eller mathåndtering på noe vis, kreves egne garderober eller garderober sammen med kjøkkenpersonell. Det er uklart om dette er vurdert. Flere tabeller mangler overskrifter. Dermed er det ikke enkelt å forstå hvilken dimensjonering som gjelder for hvilket alternativ. Oppsummert kunne flere logistikkelementer vært behandlet mer inngående i konseptfasen. Når dette ikke er gjort, er det viktig å arbeide videre på dette området i en forprosjektfase. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 29 av desember 2014

30 Overordnede tekniske krav Det skal i konseptfasen etableres et overordnet teknisk program (OTP). Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter sier følgende om dokumentet: OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). Det bør utarbeides romprogram for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger. Vår samlede vurdering er at prosjektets OTP virker overordnet og generelt. OTP-dokumentet tar kun for seg nybygg-alternativ, og viser ikke krav for oppussing/rehabiliterings-alternativene. Hvilke krav som skal legges til grunn, basert på type bygg (sykehus eller f.eks. sykehjem), er heller ikke tatt stilling til. Det er vanskelig å se hva kalkylen da er basert på. Ettersom disse momentene ikke er avklart i denne fasen, er det viktig at dette medtas i form av en kalkyle- eller usikkerhetsavsetning. Dokumentet angir i liten grad spesifikke og tallfestede krav slik hensikten er, men angir heller forslag til løsninger eller henvisning til retningslinjer. Dokumentet oppgir at det ikke er noen «spesielle forhold» knyttet til grunn og fundamenter. Dette virker som en forenkling, da plasseringen av bygget blant annet er valgt ut fra grunnforhold. Det anbefales at grunnforholdene kontrolleres så snart som mulig, eventuelt hvis det allerede er utført bør dette dokumenteres. Forsyning, logistikk, personflyt og vareflyt er ikke diskutert i OTP-dokumentet, men det vises til en egen analyse for dette, som vi har vurdert i forrige kapittel. Sikkerhet er et sentralt tema innenfor psykiatribygg, men heller ikke dette stilles det krav til i dokumentet, bortsett fra at dette må ivaretas i eget notat. I forbindelse med energi og miljø, står det beskrevet at TEK10 ligger til grunn, som er et myndighetspålagt minimumskrav. I tillegg angis det at bygget skal ha et maksimalt totalt netto energibehov tilsvarende energiklasse A, og at passivhusstandard bør utredes i videre arbeid. I kalkylen er TEK15 lagt til grunn, noe som mest sannsynlig vil tilfredsstille passivhusstandard. Men det fremstår som inkonsistent at det opereres med ulike standarder og kriterier. Endring fra TEK10 til energiklasse A og videre til TEK15 (som muligens vil tilsvare passivhusstandard) vil ha kostnadsmessige konsekvenser. Nivået burde derfor vært avklart i denne fasen. Grønt Sykehus, Prosjektrapport II (Helse Sør-Øst), anbefaler at alle nybygg skal etableres med passivhusstandard. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 30 av desember 2014

31 Investeringskostnad Investeringskostnadene for alternativene er presentert i konseptrapportens kapittel 7, i vedlegg 4 om skisseprosjektet og i vedlegg 9 om usikkerhetsanalysen. Det fremgår av vedleggene at grunnlaget for kalkylene er erfaringstall på pris per brutto kvadratmeter fra andre gjennomførte og sammenlignbare prosjekter. Videre står det at prosjektets kompleksitet, løsning og tekniske krav er vurdert opp mot detaljert kalkyle for tilsvarende prosjekt på St Olavs Hospital Østmarka, og kostnadene er sjekket opp mot erfaringstall fra prisbøkene utarbeidet av Holte og Bygganalyse. Videre fremgår det at det er tatt utgangspunkt i en robust materialbruk både i fasader og innvendige løsninger, og at det er lagt inn kostnader for høyere standard på håndvasker, dusjarmaturer, belysningsarmaturer og himlinger. Overslaget er basert på et forventet høyt energikrav i forbindelse med innføringen av TEK15. Basisdato for kostnader er 15. november Investeringskostnadene er oppsummert i tabellen under (basert på tallene i vedlegg 9). Post Tabell 4 Investeringskostnader 0-alternativet Alternativ 1 1 Alternativ 2 Alternativ 2A Alternativ 3 Alternativ 3A m m m m m m 2 kr/m 2 MNOK kr/m 2 MNOK kr/m 2 MNOK kr/m 2 MNOK kr/m 2 MNOK kr/m 2 MNOK 1-6 Huskostnad , , , , , ,9 Utendørs 700 8, , , ,7 1-7 Entreprisekost , , , , , ,6 Generelle kostn , , , , , ,7 Sum 1 til , , , , , ,3 Teknisk infrastr. 51,8 51,8 51,8 51,8 MVA 604 5, ,5 97,5 105,4 125,2 133,1 Kunst. utsmykking 3,5 3,5 4,0 4,0 Sum 1 til , , , , , ,2 Uspesifisert 453 4, ,4 73,7 79, ,5 100,4 1 til 9 inkl. uspes , , , , , ,6 Prisstign (3 % pa) ,0 50,9 54,6 64,0 67,8 Fin. kostnr (3 % pa) ,1 20,0 21,5 25,2 26,7 Sum , , , , , ,1 1 Alternativ 1 omfatter ombygging av eksisterende bygg (7 659 m 2 vist i tabellen over) og nybygg beregnet til m 2. Det er gitt en god beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for kalkylene, og prosessen bak fremskaffelsen av tallstørrelsene er dokumentert og etterprøvbar. Vi har gjort en enkel sammenligning av kalkylen for nybygg med overslaget som er benyttet i idefase OUS Campus Oslo. Denne viser samme nivå for entreprisekostnad (målt som kostnad per kvadratmeter), men et noe lavere nivå for generelle kostnader (konto 8) og forskjellig håndtering av utstyrskostnader. I idefase OUS Campus Oslo er det benyttet kr/m 2 for psykisk helse og rus, inkludert utskiftning av brukerutstyr på linje med det som er vanlig i praksis i nybyggprosjekter i helse. Kostnaden fra idefase OUS Campus Oslo inkluderer ikke prisstigning eller finanskostnader. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 31 av desember 2014

32 Kalkylene for ny Psykiatrisk sykehusavdeling er ikke komplette ved at kostnader til rivning eller oppussing/ omdisponering av fraflyttede bygg, provisoriekostnader/midlertidige arealer for pasienter, parkeringsarealer, eller påløpte kostnader til og med konseptfase, ikke er inkludert. Det er oppgitt litt ulike tall i konseptrapportens vedlegg 4 og 9, noe ser ut til å være ulike vurderinger av posten uspesifisert. De økonomiske rammene (styringsmål og kostnadsramme) bør ikke fastlegges før etter gjennomført forprosjekt. Usikkerhetsanalyse Prosjektet har gjennomført usikkerhetsanalyser av investeringskostnadene, dokumentert i konseptrapportens vedlegg 9. Resultater av usikkerhetsanalysen er vist som: S-kurve som langs vertikalaksen viser akkumulert sannsynlighet (0-100 %) for at en kostnad eller gevinst er mindre eller lik korresponderende nivå på horisontalaksen. Usikkerhetshistogram som viser de viktigste bidragene til kostnadsusikkerheten. Tabellen under oppsummerer resultatene fra usikkerhetsanalysen. Tabell 5 Resultater usikkerhetsanalyse MNOK Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 2a Alternativ 3 Alternativ 3a Grunnkalkyle 26,5 374,9 542,9 582,4 681,6 721,1 Prisstigning 36,3 51,5 55,3 65,0 68,9 Finansieringskostnader 14,2 20,2 21,7 25,6 27,0 Forventet tillegg 6,6 62,2 79,4 84,4 102,2 109,4 P50 32,7 484,1 691,1 740,3 868,7 921,5 Forventningsverdi 33,1 487,6 694,0 743,8 874,4 926,4 Usikkerhetsavsetning 5,9 80,0 83,1 91,2 115,7 123,8 P85 39,0 567,6 777,1 835,0 990, ,2 Forholdet P50/basis 1,23 1,14 1,12 1,12 1,12 1,13 Forholdet P85/basis 1,47 1,33 1,26 1,27 1,28 1,29 Vi har i henhold til mandatet for KSK ikke gjennomført vår egen usikkerhetsanalyse, eller benyttet vårt eget analyseverktøy for å sjekke eller reprodusere resultatene. Usikkerhetsanalysen er gjennomført etter anerkjent metodikk, og det er dokumentert hvilken estimatusikkerhet og hvilke indre/ytre faktorer (hendelser/usikkerhetsdrivere) som er innarbeidet i analysemodellen. Påslaget fra basiskostnaden (grunnkalkyle, prisstigning og finansieringskostnader) til P50 varierer fra 12 til 23 %, mens påslaget til P85 varierer fra 27 til 47 %. Basiskostnaden som det er vist til i usikkerhetsanalysen inkluderer ikke uspesifisert (se tabell over investeringskostnader). Hvis posten for uspesifisert er ment som kostnader som man av erfaring vet vil komme, men som ikke er kartlagt på grunn av manglende detaljeringsgrad, er ikke analysen bygd opp etter prinsippene som legges til grunn i statens prosjektmodell, se figur under. Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 32 av desember 2014

33 Figur 2 Prinsipp for kalkyle og avsetninger (kilde: NTNU Concept) Vi savner en drøfting av resultatene fra usikkerhetsanalysen, f.eks. i hvilken grad det er forskjeller mellom alternativene. Videre burde det vært en drøfting av de viktigste usikkerhetselementene, ref. kommentaren i vedlegg 9 om «Usikkerheter i kalkyler ligger generelt på et høyt nivå.» Dette gjelder bl.a. usikkerhet i lokalisering/grunnforhold et tema som har vært sentralt i revidert konseptrapport, og ambisjoner om teknisk program. Usikkerhetsanalysen er utført i en tidlig fase av prosjektet, der en betydelig prosjektering og prosjektutvikling gjenstår. Vi legger derfor til grunn at usikkerhetsanalysen oppdateres i forprosjektet som grunnlag for fastsettelse av de økonomiske rammene for prosjektet Driftsøkonomi Det er i konseptrapporten med vedlegg foretatt en vurdering av driftsøkonomiske konsekvenser av tiltaket. Denne vurderingen synes å være grundig, selv om den er noe mindre detaljert enn det som anbefales i Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne. Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg. Denne veilederen legger til grunn at det gjøres et betydelig arbeid når det gjelder driftsøkonomiske analyser, og at det skal ses spesifikt på følgende områder: Aktivitetsendringer, nye aktiviteter eller utvidet ansvarsområde, effekt av endringer av organisasjon og arbeidsmåter, endringer innen IKT, utnyttelse av andre nye teknologiske løsninger, byggets utforming og størrelse og FDVUkostnader. Veilederen fremholder at: Prosjektenes omfang og innretning vil avgjøre om det er aktuelt å beskrive konsekvensen innenfor alle områder som er behandlet i de påfølgende 8 avsnittene. Hvis et område ikke er aktuelt å vurdere skal det gis en kort begrunnelse for det. SSHFs konseptrapport er ikke bygget opp i henhold til denne veilederen. Det ville vært en styrke dersom dette var gjort. Likevel er det vår oppfatning at arbeidet som er gjort med driftsøkonomi er av god kvalitet, og gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Etter vårt syn er det ingen vesentlige mangler hverken når det gjelder hvilke drivere som er identifisert, beskrivelsen av driverne eller beregningen av kostnadsbesparelsene. Det er satt opp oversiktlige tabeller der forskjellene mellom alternativene fremkommer. Økonomisk bæreevne Veilederen Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne. Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg sier følgende om økonomisk bæreevne: Terramar, Hospitalitet, Oslo Economics Side 33 av desember 2014