Alltid mer å lære. Framtidig organisering av voksenopplæring i Trondheimsregionen

Transkript

1 Alltid mer å lære Framtidig organisering av voksenopplæring i Trondheimsregionen 1

2 Innledning Både Bystyret i Trondheim kommune og Fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort vedtak som signaliserer sterke ønsker om å etablere et felles voksenopplæringssenter for Trondheimsregionen. Bystyret i Trondheim har bedt om at det legges fram en egen sak om en harmonisert pedagogisk plattform for et slikt senter. Denne skal «sikre alternative pedagogiske veier utover det akademiske og sikre den faglige utviklingen av enheten i tett samarbeid med fylkeskommunen». Begrepet harmonisert pedagogisk plattform behøver en nærmere avklaring. Prosjektgruppen har valgt å lage et dokument som synliggjør rammene voksenopplæringsvirksomheten drives innenfor. Disser rammene er både lovverk, andre statlige føringer og de føringene som er utarbeidet lokalt, både hos kommunen og fylkeskommunen. Planen beskriver det utfordringsbildet som både kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring møter. Den harmoniserte pedagogiske plattformen antyder noe om det mulighetsrommet som finnes, med hensyn både til faglig og organisatorisk utvikling, som vil gi oss bedre forutsetninger til å møte de skisserte utfordringene og gi befolkningen et enda bedre opplæringstilbud. Prosjektet synliggjør mulige løsninger for drift av voksenopplæringen, uten at disse blir utredet på detaljnivå. Foreliggende dokument er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og NAV. Gruppen har hatt fire møter i perioden februar april Medlemmene i arbeidsgruppen har vært: Kjell Tore Aftret, NAV Sør-Trøndelag Hasan Ajnadzic, Enhet for voksenopplæring (EVO), Trondheim kommune Rune Flatås, tillitsvalgt i Trondheim kommune, Utdanningsforbundet Heidi Fossen, NAV Sør-Trøndelag Trygve E. Glad, Thora Storm videregående skole, Sør-Trøndelag fylkeskommune Torild Hagen, Thora Storm videregående skole, Sør-Trøndelag fylkeskommune Steinar Høynes, Thora Storm videregående skole, Sør-Trøndelag fylkeskommune Mette Nilsen, EVO, Trondheim kommune Kolbjørn Rygh, Fagenhet for videregående opplæring (FVO), Sør-Trøndelag fylkeskommune Marit Sollien, Bygge- og eiendomstjenesten, Sør-Trøndelag fylkeskommune Torkil Valla, tillitsvalgt i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Utdanningsforbundet Harald Volan, FVO, Sør-Trøndelag fylkeskommune Gry Wigum, elevrepresentant, Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingvild Heggstad, rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ståle Ertzgaard, FVO, Sør-Trøndelag fylkeskommune Elevene ved EVO i Trondheim kommune er også invitert til å delta i arbeidsgruppen, men har ikke oppnevnt en representant. Arbeidet har vært ledet av Ingvild Heggstad og Ståle Ertzgaard. 2

3 Lokale og regionale føringer Kommuneplan for Trondheim I kommuneplanens samfunnsdel for perioden er mestring den primære strategien i kommunens tjenesteyting overfor innbyggerne. Innbyggerne skal i størst mulig grad selv mestre egne liv og egne utfordringer. Kommunens bidrag skal være å støtte innbyggerne til selv å kunne ta ansvar, gjøre egne valg og benytte sine ressurser. Voksenopplæring kan sees i sammenheng med denne strategien, som et redskap som tilbys innbyggerne for å tilegne seg den kompetansen som behøves for å kunne mestre egen tilværelse. Under hovedmålet om at Trondheim skal være en anerkjent kunnskapsby er mulighet til livslang læring et undermål, og alle skal ha mulighet til å tilegne seg den kompetanse som behøves både i forhold til arbeidsliv og for å mestre livet generelt. Et annet hovedmål er at Trondheim i 2020 skal være en inkluderende og mangfoldig by. At flest mulig mestrer hverdagen gjennom egen inntekt er et sentralt grep for å motvirke ulikheter i byen. Det er et mål å sikre innvandrere og flyktninger selvstendighet gjennom kvalifisering til utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Plan for voksenopplæring i Trondheim kommune Bystyret i Trondheim vedtok vinteren 2011 Plan for voksenopplæring. Hovedmålet for voksenopplæringen er å oppnå gode elevresultater i forhold til jobb, personlig utvikling, videre kvalifisering og å bidra til at elevene blir selvstendige innbyggere. Kommune og fylkeskommune må samarbeide om informasjon, rådgiving og planlegging av overganger mellom kommunens språk- og grunnskoleopplæring og fylkeskommunens opplæring på videregående nivå. Planen viser til at det vil være hensiktsmessig å opprette et felles informasjonsog rådgivningskontor, samt at det er potensial i å utvikle flere ulike former yrkesutdanning sammen med fylkeskommunen. Voksne med rett til opplæring skal få tilbud om grunnskole og videregående opplæring. Dette skal nås gjennom både informasjonsarbeid og at en samlokalisert virksomhet skal være et kompetansesenter og drivkraft innen voksenopplæringsfeltet i Midt-Norge. Opplæringen skal også knyttes bedre og tettere opp mot arbeidsliv og fagutdanning.(utdyping om hvordan de har tenkt at dette skal skje. Fagutdanning er dekket, men savner mer om hvordan arbeidslivet konkret skal trekkes inn i opplæringen) Voksenopplæringen skal ha lokaler som inviterer til å ta i bruk mange forskjellige pedagogiske metoder, og dette kan lettere oppnås gjennom et tett samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Fylkesplan for Trøndelag I Felles Fylkesplan for Trøndelag skisseres strategier for at landsdelen skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, og beholde og utvikle eksisterende arbeidskraftressurser. En av strategiene for å oppnå dette er å mobilisere arbeidskraftressurser som i dag ikke er aktive. I denne sammenhengen ses det som sentralt at det blir lagt til rette for et systematisk og kontinuerlig etter- og videreutdanningsarbeid i bedrifter og organisasjoner. JA! Bra! Men her er det ekstra utfordringer mtp de ressursene som Spor 1-elever har med seg, men som blir ubrukt pga barrierer med å komme seg ut i arbeidslivet. Det trengs nytenkning om kompetansegivende opplæring på arbeidsplassen parallelt med norskopplæring, med langsiktige forpliktelser fra arbeidsplass og insentiv fra NAV. En annen strategi er å legge til rette for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Et av nøkkelgrepene her er å kombinere opplæring i norsk språk, samfunns- og arbeidsliv med deltakelse i arbeidslivet. 3

4 Det vil være naturlig at kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringsinstitusjoner blir sentrale redskap i arbeidet med fylkesplanens strategier på disse områdene. Lovverk på voksenopplæringsfeltet Rett til grunnskoleopplæring for voksne Opplæringsloven 4A-1 første ledd lyder som følger: «Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.» Det følger av dette at voksne som trenger grunnskoleopplæring, uansett årsak, har krav på dette. At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag. Videre kan det innebære at det må tas hensyn til arbeid og familie, og at det derfor i visse tilfeller vil være nødvendig å legge å legge opplæringen til kveldstid for at den voksne skal kunne delta. Voksne med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven har rett til rådgivning for å få kartlagt hvilket opplæringstilbud de har behov for, jf. opplæringsloven 4A-8. Det er kommunen der den voksne bor som har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne. Dette følger av opplæringsloven 13-1, jf. opplæringsloven 4A-4. Spesialundervisning Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 4A-2. Når det skal tas stilling om en voksen har rett til spesialundervisning, må det på mange måter gjøres de samme vurderingene som for elever opplæringspliktig alder som blir vurderte etter opplæringsloven 51 første ledd. Det må likevel tas hensyn til at opplæringstilbudet for voksne i utgangspunktet vil være mer tilpasset hvilket behov den enkelte voksne har for grunnskoleopplæring. I merknaden til 4A-2 i Ot.prp. nr. 44 ( ) uttaler departementet følgende: «Opplæringa skal normalt ta utgangspunkt i dei faga som er nemnde i 4A. Dersom eleven ikkje vil ha forsvarleg utbytte av undervisningsopplegg basert på desse faga, kan ein gå utover denne ramma. Vaksne som på grunn av sjukdom, skade eller ulykke har behov for fornya grunnskoleopplæring, vil oftast falle inn under retten til spesialundervisning. Føresegna opnar også for re-læring av grunnleggjande kommunikasjonsdugleik og grunnleggjande lese- og skrivedugleik.» Voksne som har behov for særskilt opplæring i norsk, har rett til slik opplæring etter opplæringsloven 4A-2. Introduksjonsloven Gjennom introduksjonsloven har voksne innvandrere fått rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Rett og/eller plikt til opplæring gjelder alle som har fått en oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 1. september Nybosatte skal gjennomføre 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Det kan gis opptil 3000 timer undervisning om elevene har behov for dette. Nybosatte flyktninger har rett på ett fulltids 4

5 introduksjonsprogram og introduksjonsstønad, hvor opplæringen inngår i programmet. For de andre innvandrergruppene er det ulikheter mellom de som har rett og plikt til opplæring, de som bare har plikt (og må betale selv). Arbeidsinnvandrere fra EU og EØS har verken rett eller plikt til opplæring. Rett til videregående opplæring for voksne Opplæringsloven kapittel 4a slår fast at fylkeskommunen etter søknad skal gi voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, slik opplæring. Opplæringen skal være gratis. Retten gjelder fra og med året den voksne fyller 25 år. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, og kan oppfylles på ulikt vis, bl.a. gjennom fjernundervisning. Fylkeskommunen kan bruke studieforbund, nettskoler eller andre for å gi voksne den opplæringen de har krav på. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring har rett til å fullføre denne selv om de etter loven ikke har rett til slik opplæring. Kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven gir voksne rett til underveis- og sluttvurdering i forbindelse med den opplæringen de gis. Opplæringen skal også dokumenteres. Voksne med rett til videregående opplæring har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Denne retten gjelder også voksne uten rett til videregående opplæring dersom de blir henvist til dette av kommunen eller NAV. Det skal utstedes et kompetansebevis som vurderer den voksnes kompetanse i forhold til det nivået som forventes ut fra læreplanene på videregående skoles nivå. Fylkeskommunen har også ansvar for å gi grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring innenfor kriminalomsorgen og for pasienter i helseinstitusjoner som er eid av Helse Midt-Norge. Dette tilbudet gis også til voksne. Nasjonale signaler NOU 2009:10 Fordelingsutvalget Fordelingsutvalget hadde i oppdrag å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller i Norge. Utredningen ble organisert i tre deler. Den første delen diskuterte utviklingen i økonomiske forskjeller over tid. Den andre dannet et grunnlag for å vurdere fordelingspolitikk opp mot andre politikkmål. Del tre vurderte tiltak for å redusere økonomiske forskjeller over tid, og ga konkrete anbefalinger og forslag. Utdanning har stor betydning for sysselsettingen. Det er sterk statistisk samvariasjon mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidsmarkedet. Undersøkelser tyder på at Norge har om lag voksne som bare har utdanning på grunnskolenivå eller lavere. Disse personene har større risiko for arbeidsledighet eller varig utstøting fra arbeidslivet. Fullført videregående skole kan til en viss grad anses som inngangsbilletten til yrkeslivet, mens utdanning ut over dette nivået har størst betydning for hvilken inntekt man får i arbeidslivet. Kvalifikasjonskravene i arbeidslivet har blitt tøffere, og etter alt å dømme vil denne utviklingen fortsette. Vi kan med andre ord forvente at jobbmulighetene for personer med lave kvalifikasjoner vil reduseres i årene som kommer. Å øke fullføringsgraden i videregående skole er dermed svært viktig for yrkesdeltakelsen og dermed for inntektsfordelingen i årene framover. 5

6 Men for Spor 1-elever er det urealistisk å satse på et videregående skoleløp. Det er disse som har lavest kvalifikasjoner i utgangspunktet, og plan for voksenopplæring bør inneholde en plan for denne store gruppa (1/4 av innvandrere til Norge) også. Utvalget mener at ved siden av innsatsen for å øke fullføringsgraden i videregående skole, er det viktig å bedre mulighetene for voksne til å ta opp igjen og fullføre videregående utdanning. NOU 2009:18 Rett til læring Midtlyngutvalget utredet i NOU 2009:18 Rett til læring grunnskole- og videregående opplæring for voksne, og hadde et særlig fokus på tiltak for å sikre læring for voksne med særskilte behov. Utvalget henviser til OECD-undersøkelsen Adult Literacy and Lifeskill Survey fra 2005 som anslo at ca nordmenn har for svake ferdigheter i lesing og tallforståelse til å fungere i moderne arbeidsliv. Utvalget dokumenterer mangelfull informasjon om opplæringstilbud og rettigheter til voksne er på alle forvaltningsnivåer og til hele målgruppen. Det pekes på at det er behov for klarere ansvars- og arbeidsfordeling på voksenopplæringsområdet, og nødvendig å forsterke informasjons- og oppfølgingsplikten i alle ledd. Utvalget understreker behovet for bedre samarbeidskompetanse mellom aktørene som har et ansvar på feltet. De støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering av at det er behov for et styrket samarbeid på utdanningsfeltet generelt, særlig mellom kommunene, fylkeskommunene og NAV, og anbefaler at det inngås forpliktende avtaler mellom disse aktørene. Midtlyngutvalgets utredning anbefaler at det blir gjennomført ny utredning med sikte på å vurdere tiltak for å sikre voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, tallforståelse og digitale ferdigheter. Utvalget foreslår også at voksne gis en rett til ekstra tilrettelegging på grunnskolens område, samt at det utredes en tilsvarende rett for videregående opplæring organisert særskilt for voksne. NOU 2010:7 Mangfold og mestring Mandatet for dette utvalget var å se på opplæringssystemet for minoritetsspråklige, deriblant voksenopplæring og opplæring etter introduksjonsloven. Utvalget mente at tiden er inne for et løft i voksenopplæringen. Grunnskoleopplæring for voksne har nasjonalt utviklet seg til ett tilbud hovedsakelig rettet mot minoritetsspråklige, uten at tilbudet er justert etter denne endringen har skjedd. Voksenopplæringens organisering og innhold, herunder alle tiltak rettet mot minoritetsspråklige, bør vurderes samlet for å sikre en tjenlig ansvarsplassering. Utvalget har registrert mangelfull forståelse og etterlevelse av regelverket, og det er identifisert utfordringer knyttet til organisering, kompetanse og finansiering når det gjelder opplæring av voksne. Utvalget etterlyser informasjonsstrategier som sikrer at voksne gjøres kjent med sine rettigheter og med de tilbudene som finnes. Utvalget anbefaler en egen bestemmelse om rett til særskilt språkopplæring for voksne. Voksne minoritetsspråklige ser ut til å være underrepresentert med hensyn til spesialpedagogisk utredning og hjelp. Om videregående opplæring poengterer utvalget at mangel på rett til norskopplæring gjør at elever som starter videregående opplæring ikke gis forutsetninger for å gjennomføre denne opplæringen. 6

7 Utvalget påpeker det store behovet for kvalifisert pedagogisk personell i opplæringen for voksne. Utvalget ser det som en utfordring at det er manglende sammenheng mellom introduksjonsloven og opplæringsloven. Utvalget har erfart at dette blant annet gir særlige utfordringer for inntak til videregående opplæring for voksne. Utvalget vil vise til at et større antall deltakere i opplæringen gir mulighet til å differensiere mellom deltakernes ulike behov. Slik kan det utarbeides særskilte tilbud tilpasset voksne med ulik kompetanse og ulik alder. Et eksempel er egne grupper for åringer. Robuste opplæringsenheter gir videre et bedre utgangspunkt for å bygge opp tilfredsstillende kompetanse i den aktuelle enheten. Utvalget har i denne forbindelse merket seg Tronutvalgets vurderinger med interesse, jf. NOU 2007: 11 Læring for livet. Tronutvalget foreslår at fylkeskommunen får et utvidet ansvar for voksnes opplæring som inkluderer ansvar for all grunnopplæring for voksne, også det ansvaret som i dag ligger under kommunene. Formålet er å få en mer helhetlig kompetanseutvikling for voksne. Tronutvalget foreslår at «Fylkeskommunen får et utvidet ansvar for voksnes opplæring som inkluderer ansvar for all grunnopplæring for voksne, også det ansvaret som i dag ligger under kommunene. Flere av høringsuttalelsene peker på behovet for en nærmere utredning og grundigere konsekvensanalyse. En del høringsuttalelser uttrykker skepsis blant annet på bakgrunn av forvaltningsprinsipper, uheldig oppsplitting i forhold til spesialundervisning og norskopplæring for minoritetsspråklige, samiske voksne og inngripen i voksenopplæringssentrenes oppgaver. Kunnskapsdepartementet mener en mer fleksibel ordning der fylkeskommunen tilbyr opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne som en del av videregående opplæring, kan bidra til at flere voksne enn i dag vil fullføre videregående opplæring. Departementet vil imidlertid ikke foreslå å overføre ansvar for all grunnopplæring for voksne til fylkeskommunen. Hovedargumentet er at 73 prosent av dem som bruker grunnskoleretten, er minoritetsspråklige som får sitt botilbud gjennom kommunene. For denne gruppen vil det være lite hensiktsmessig å henvende seg til fylkeskommunen. Det samme gjelder psykisk utviklingshemmede og andre med spesielle behov. Det vil være sentralt i den videre satsingen for voksne i videregående opplæring at fylkeskommunene og andre opplæringstilbydere videreutvikler og tilrettelegger sitt opplæringstilbud til voksne. Enkelte fylkeskommuner tilbyr en fleksibel opplæring for å imøtekomme voksnes behov. Men voksne har altså ikke rett til opplæring på grunnskolens nivå i regi av fylkeskommunene. Kunnskapsdepartementet vil derfor sette i gang et arbeid med sikte på å innføre en slik rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne som tidligere har fullført grunnskolen, men som allikevel har behov for det. Dette innebærer en utvidelse av fylkeskommunens ansvar for opplæring. En utredning må også omfatte forholdet til Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak.» Utvalget har merket seg departementets vurderinger. Det at introduksjonsordningen blir forvaltet gjennom kommunen, må tillegges vekt. Det er åpenbart at det er behov for et godt samarbeid mellom kommune og fylke slik situasjonen er i dag. Etter utvalgets vurdering vil svært mange kommuner ha et for lite deltakergrunnlag til å kunne levere et tilfredsstillende og tilstrekkelig tilpasset opplæringstilbud til voksne. Utvalget mener dette isolert sett kan tale for større organisatoriske enheter. 7

8 Utvalget har for øvrig merket seg at det i forbindelse med utvikling og utprøving av opplæringsmodeller for ungdom med svak grunnopplæring fra hjemlandet og kort botid i Norge, anbefales at det vurderes å legge ansvaret for minoritetsspråklige elever i aldersgruppa år uten fullført grunnskole til fylkeskommunen. Utvalget har identifisert betydelige behov innen opplæringen til voksne, og anbefaler at Kunnskapsdepartementet får gjennomført en nærmere utredning av fremtidige organisering og innhold av opplæringen for voksne. Som følge av endret deltakermasse, mener utvalget det også er behov for en grundig gjennomgang av innholdet av opplæringstilbudet til voksne. Det må også vurderes nærmere hvordan grunnopplæring for voksne kan kombineres med norskopplæring og introduksjonsordningen. Utvalget har merket seg at Kunnskapsdepartementet ønsker mer yrkesretting av fag på ungdomstrinnet. Utvalget ber i den forbindelse om at det vurderes hvilke konsekvenser dette eventuelt vil kunne få for voksne. En yrkesretting av de gjennomgående læreplanene vil måtte bety en yrkesretting også for de voksne. Utvalget foreslår at det gjøres et arbeid på å synliggjøre hvordan en i praksis kan yrkesrette opplæringen for voksne. Savner mer kjøtt på beina i voksenopplæringsplanen mtp dette. Blant dagens deltakere i Introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen, er det en vesentlig andel som har svært liten grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Dette betyr at det kan være et langt løp for den voksne å oppnå et vitnemål fra grunnskolen. Mange voksne vil føle at de verken har tid eller økonomi til å gjennomføre et slikt løp. Spørsmålet blir da om det skal etableres et alternativ for denne gruppen hvor en kan tilegne seg grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse uten at en nødvendigvis arbeider seg helt frem til vitnemål. Utvalget vil vise til arbeidet Vox har gjort med rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter. Dette fremstår som et interessant eksempel på hvordan læreplanene kan tilpasses de voksnes behov. Ulike eksempler viser at det er mulig å finne ulike løsninger for å yrkesrette opplæringen for voksne. Utvalget vil vise til at i et kunnskapsbasert arbeidsliv er det de med lavest utdanning som står i størst fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. For utvalget fremstår det derfor som sentralt å finne frem til ordninger som bidrar til at denne gruppen får tilegnet seg tilfredsstillende norsk språk og grunnleggende ferdigheter, slik at de innen relativt kort tid kan bli kvalifisert til det norske arbeidsmarkedet. Dette tilsier at tilbudet bedre bør tilpasses den voksnes behov. Utvalget antar videre at det vil være viktig med betydelig fleksibilitet ved den individuelle tilpasningen. Utvalget viser til diskusjonen over vedrørende den nærmere organiseringen av voksenopplæringsfeltet og anbefaler at Kunnskapsdepartementet får gjennomført en nærmere utredning av dette. Det presiseres at også innholdet i opplæringstilbudet til voksne, herunder norskopplæring for voksne innvandrere, må inngå i en slik utredning. Utvalgets forslag til tiltak: Voksenopplæringens organisering og innhold, herunder alle tiltak rettet mot minoritetsspråklige, må vurderes samlet for å sikre en tjenlig ansvarsplassering Det må etableres ordninger som sikrer midler til livsopphold i form av stipend eller annen støtte, for eksempel gjennom NAV JA 8

9 Det må satses på et kompetanseløft i voksenopplæringen, både når det gjelder voksenpedagogikk generelt og andrespråks- /flerkulturell pedagogikk spesielt, jf. kapittel 20 om kompetanse. Voksne må gjøres bedre kjent med sine rettigheter og med de tilbud som finnes Det må rettes et fokus på å avdekke spesialundervisningsbehov hos voksne, jf. kapittel 16 om spesialundervisning. Det må sikres lik praksis når det gjelder realkompetansevurdering Det må innføres rett til særskilt språkopplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i videregående opplæring Det bør ses på muligheten for fritak for engelsk og fleksible ordninger i denne sammenhengen. Det må stimuleres til interkommunalt samarbeid på voksenopplæringsfeltet, inkludert samarbeid mellom kommune og fylke. Modellutviklingen når det gjelder basiskompetanse kombinert med norskopplæring og helsefagarbeider kombinert med norskopplæring i Oslo kommune, må følges nøye for å se om dette kan utvikles til nasjonale modeller. Arbeidet for å sikre flere deltakere vitnemål fra grunnskolen må målrettes.nou 2011:14 Bedre integrering Utredningen gjennomgår status i integreringsarbeidet i Norge. Utvalget peker på at en andel av innvandringsgruppene står i fare for å bli sementert inn i en situasjon med vedvarende dårlige levekår. Tilgang på utdanning og arbeid blir utpekt som sentrale virkemidler for å motvirke denne utviklingen. Utvalget viser tilbake til NOU 2010:7 og den gjennomgangen som ble gjort av opplæringssystemet for minoritetsspråklige. En reform på voksenopplæringsområdet blir igjen sett på som sentralt. 2011:7 Velferd og migrasjon Utvalget, hadde som mandat å vurdere hvordan innvandring påvirker bærekraften i velferdsstaten. Utvalget fokuserte også på at en andel av innvandrerne har en tendens til å bli stående langt fra arbeidslivet, men utvalget viste og til at velferdsstaten behøver innvandring for å sikre tilgang til arbeidskraft. Utvalget viste til at investeringer i opplæring og kvalifisering av innvandrere er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig velferdsstat også framover. Stortingsmelding om integrering De tre sistnevnte NOU-ene (Mangfold og mestring, Bedre integrering og Velferd og migrasjon) skal konkretiseres i en egen stortingsmelding om integrering. Denne meldingen skal legges fram i vårsesjonen Det er uttalt fra regjeringen at barne- og likestillingsdepartementet, som har ansvar for integreringspolitikken, vil samarbeide med både arbeidsdepartementet og kunnskapsdepartementet om utarbeidelsen av denne stortingsmeldingen. Dagens opplæringstilbud for voksne i Trondheimsregionen Både kommunen og fylkeskommunen har lokaler, personale og utstyr som ved et tettere samarbeid bør kunne brukes fleksibelt til begge nivåers nytte. For eksempel kan det tenkes at det er aktiviteter som har topper som gjør at vi kan nyte godt av å bruke av hverandres rom, personale og ressurser. 9

10 Trondheim kommune har i sin voksenopplæring mennesker som har fagbakgrunn fra hjemlandet. Det kan i mange tilfeller være behov for norsk fagopplæring samtidig med at de lærer grunnleggende norsk. Kommunen så vel som fylkeskommunen har spesialkompetanse som kan utnyttes bedre i et tett samarbeid. Begge forvaltningsnivåer har veiledningskompetanse som i samarbeid kan ta hånd om veiledning for hele grunnopplæringa og dermed gi et tilbud for hele opplæringsløpet. Tabellen under sammenfatter kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringstilbud i Trondheimsregionen, elevtall og de personalressurser som er knyttet til gjennomføring disse tilbudene. Enhet og tilbud Elevplasser Tilsatte EVO - Opplæring norsk og samfunnskunnskap - Grunnskole for voksne - Grunnskole ungdom - Spesialpedagogiske tilbud - Logopedisk senter PP-tjenesten for voksne 3 Thora Storm, avd. Gerhard Schøning ,3 - Realkompetansevurdering fellesfag - Opplæring i fag som kreves for høyere utdanning - Påbygging til studiekompetanse ved fullført fagutdanning - Vurderingsenheter - Opplæring for tidligere rusmisbrukere (Kvamsgrindskolen) Thora Storm vgs, avd. Brundalen ressurssenter ,65 - Realkompetansevurdering yrkesfag - Opplæring VG1 og VG2 for yrkesfag Tiller ressurssenter Påbygging til studiekompetanse for elever med fullført fagutdanning Byåsen ressurssenter 30 3,2 - Opplæring av helsefagarbeidere (HEFFI) Heimdal videregående skole - Opplæring for elever med behandlingskontakt i psykiatrien (Haukåsen) Strinda videregående skole - Opplæring for elever med behandlingskontakt i psykiatrien (Østmarka) Charlottenlund videregående skole - Opplæringstilbud i forbindelse med kriminalomsorgen Skjetlein videregående skole - Påbygging til studiekompetanse for elever med fullført fagutdanning Trondheim fagskole - Maritime fag - Elkraft, kuldeteknikk og matteknikk 10

11 Byåsen fagskole - Bilfag - Helse- og sosialfag Trondheim kommunes voksenopplæringstilbud EVO Enhet for voksenopplæring All voksenopplæring og språkopplæring i Trondheim Kommune drives i regi av EVO som gir norskopplæring til ulike grupper, grunnskoleopplæring og ulike spesialpedagogiske tilbud. EVO er organisatorisk plassert under kommunaldirektør for helse- og velferdstjenester, sammen med resten av de kommunale tjenestene rettet mot voksne. Enheten samhandler tett med resten av tjenesteapparatet som møter elevene, særlig INN (Kvalifiseringssenteret for innvandrere), NAV og bo- og aktivitetstilbud. PPT for voksne I Trondheim Kommune finnes og en egen pedagogisk-psykologisk tjeneste voksne (PPTFV). PP-tjeneste for voksne som er organisert under helse- og velferdskontor Lerkendal. Helse- og velferdskontorene er kommunens forvaltningsenheter for voksne. Også dette på direktørområdet for helse- og velferd. Kommunens mål blir definert hvert år i kommuneplanens handlingsdel med budsjett og økonomiplan. Målene tas videre ned i lederavtaler for den enkelte enhetsleder. Sør-Trøndelag fylkeskommunes voksenopplæringstilbud Opplæringsrelaterte aktiviteter for voksne tilbys i dag ved de videregående skolene i Trondheim. Førstelinjeskoler sørger for mottak, veiledning og videreformidling av voksne søkere lokalt, samt at de gir veiledning om registrering av behov for de som har behov for støtte til dette. Fire vurderingsenheter i fylket mottar registrerte behov via den nettbaserte løsningen VigoVoksen, vurderer voksenrett, står for veiledning om opplæring, administrerer realkompetansevurdering, testing, utsending av standardisert dokumentasjon, samt besitter oversikt over totalt opplæringsbehov i eget nedslagsfelt. Fagkonsulenter mottar bestilling fra vurderingsenhetene på realkompetansevurdering og evt. yrkesprøving. Vurderingene blir gjort av fagkonsulentene og levert den vurderingsenheten som tildelte oppdraget via standardiserte målskjema på nett. Etter realkompetansevurdering skrives det ut kompetansebevis, avdekkes opplæringsbehov og de voksne gis evt. tilbud om opplæring i skoler eller ressurssentra. Vurderingsenhetene samarbeider med fylkeskommunens sentraladministrasjon i Fagenhet for videregående opplæring (FVO) om organisering og innhold i veiledning og opplæring av voksne. Ved inntak til videregående opplæring tas søkere med voksenrett inn etter søkedato. Hvis det er ledige plasser på et kurs, fylles det opp med søkere uten voksenrett. Framtidens voksenopplæring i Trondheimsregionen Arbeidet med å etablere et voksenopplæringssenter for Trondheimsregionen har bl.a. mål om å utnytte eksisterende ressurser bedre, til det beste både for brukerne og for enhetene som i dag gir 11

12 opplæringstilbud til denne målgruppen. Det er sentralt å finne løsninger som gjør voksenopplæringsfeltet mer oversiktlig og samkjørt slik at de som mottar tjenester på feltet kan henvende seg ett sted uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som er gitt forvaltningsansvaret. Et tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV vil kunne legge til rette for at økonomiske, personalmessige og fysiske ressurser kan utnyttes bedre, gi større stabilitet og redusere sårbarheten for enkeltpersoner og de enkelte enhetene. Etableringen av et voksenopplæringssenter for Trondheimsregionen vil også bidra til å tydeliggjøre tilbudet for befolkningen og for eksterne samarbeidspartnere. For fylkeskommunens del er det også sentralt å etablere et nært og tett samarbeid med Trondheim kommune som et utgangspunkt for utvikling av tilsvarende løsninger på voksenopplæringsfeltet ellers i fylket. Som gjennomgangen av NOU-ene over viser, er det tydelige nasjonale signaler om at det er ønskelig å se voksenopplæringsfeltet mer i sammenheng enn det som gjøres i dag. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er med det arbeidet som er påbegynt i forkant av utviklingen på feltet. Det er imidlertid viktig å være klare over noen sentrale utfordringer i det arbeidet som ligger foran. Oversikten over de kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringstilbudene ovenfor viser både at det er valgt svært ulike organiseringsformer og at det er en vesentlig størrelsesforskjell mellom kommunens og fylkeskommunens tilbud. Det må finnes løsninger som ivaretar samarbeid og koordinering av det som i dag er sidestilte organisasjoner, samt føringer for hvordan det skal prioriteres mellom ulike behov i disse. Lovverket har plassert ansvaret for feltet på to ulike forvaltningsnivå, og kommuneloven setter begrensninger for hvilke organisasjonsformer som med det kan velges. Det vil også være nødvendig å finne løsninger hvor politisk og administrativ styring fra både kommune og fylkeskommune blir ivaretatt. En annen utfordring vi vil stå ovenfor er a det forventes en vesentlig økning i elevmassen de kommende årene. Det kan imidlertid ikke forventes en tilsvarende økning i de økonomiske rammene. Et tettere samarbeid kan her være en av flere løsninger, men det kan også resultere i tøffere diskusjoner om de økonomiske rammene. En siste utfordring det bør pekes på er at det i et stort voksenopplæringssenter må tilrettelegges for brukermedvirkning for en langt mer sammensatt gruppe. Dagens enheter er langt mer homogene, og det er således lettere å ta hensyn til enkeltgruppers behov og synspunkter. Hva med et punkt om samarbeid med NAV om opplæring på arbeidsplassen, med langsiktig forpliktelse på ansettelse gjennom spisset kompetanesoppbygging parallelt med språkopplæring. Visjon for framtidig voksenopplæring i Trondheimsregionen Den framtidige voksenopplæringen i Trondheimsregionen må organiseres slik at tilbudene er synlige og forståelige for de som har behov for å heve sin kompetanse. En visjon må si noe om hva vi ønsker med denne organiseringen, men også være så kort og konkret at både tilsatte og brukere av senteret kan huske det. Arbeidsgruppen har med bakgrunn i dette anbefale følgende visjon: 12

13 Alltid mer å lære Pedagogiske plattform En forutsetning for at brukere av kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringstilbud skal ha utbytte av den opplæringen mottar, er at lærestedet har et godt læringsmiljø. Et slikt miljø er kjennetegnet av at deltakere og tilsatte: anser hverandre som likeverdige viser hverandre respekt og toleranse utvikler helhetlig kompetanse faglig, metodisk, sosialt og personlig lærer av hverandre gjennom ferdigheter, erfaring, verdier og kulturer planlegger læringsarbeidet sammen er samfunnsbevisste behandler opplæringssenteret slik at det er trivelig å være der skaper trygghet og tillit for hverandre Differensiert opplæring baserer seg på bevisst forskjellsbehandling. Dette innebærer for eksempel organisering av ulike grupper i forhold til størrelser, arbeidsmåter, læringsarenaer, tema og tidsbruk - selv for grupper av elever med tilnærmet samme forutsetninger og evner. Variasjonsbredden kan her være stor. En bevisst bruk av ulike læringsarenaer, kombinert med ulike arbeidsmåter og metoder, er et viktig differensieringsprinsipp i opplæringen. Dette dreier seg om hver deltakers behov for å møte en variert opplæring. Tilpasset opplæring er rettet mot deltakernes personlige egenskaper for læring og utvikling. De vil ha ulike læringsstiler og velge ulike læringsstrategier. Dette vil også variere i grupper der deltakerne befinner seg på samme faglige nivå. Hver enkelt deltaker må inn i flytsonen! Utfordring Flytsonen Ferdighet 13

14 Opplæringa må bygge på den enkelte deltakers behov og ønsker og ta utgangspunkt i deres erfaringer. Dette må gjenspeiles i organiseringen av de ulike tilbudene ved senteret. Livslang læring betyr at behov og ønsker fra deltakerne kan endre seg over tid det vil alltid være deltakere som trenger omstilling. Man er ikke utdannet én gang for alltid! Samfunnets behov for arbeidskraft og høyere utdanning må legges til grunn for prioriteringer av tilbudene som gis. Brukere av voksenopplæringssenteret Deltakerne ved et framtidig opplæringssenter vil være en mangfoldig gruppe med mange ulike målsettinger. Det vil derfor være viktig at veiledning og oppfølging blir en sentral funksjon. Vi har i dag mange ulike typer deltakere, der mange er innvandret til Norge. En stor målgruppe er nyankomne innvandrere som får begynneropplæring i norsk. Målgruppa er svært sammensatt, og inneholder både flyktninger, familiegjenforente og høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som arbeider i bedrifter som er viktige i trøndersk næringsliv. Senteret vil slik sett spille en viktig rolle i det internasjonale Trondheim, og er viktig i et integreringsperspektiv. Mange av deltakerne i denne målgruppa vil delta i kortere eller lengre tid i grunnleggende norskopplæring, uten å ha behov for ytterligere tjenester. Alle vil imidlertid ha behov for god informasjon om rettigheter og plikter knyttet til blant annet norskopplæring og oppholdstillatelse. I tillegg vil en stor del av målgruppa ha behov for kvalifisering ut over norskopplæringa for å komme videre i utdanning og yrkesliv i Norge. Noen eksempler er: Analfabeter, som har behov for lese- og skriveopplæring sammen med norskopplæringa, og behov for opplæring i andre grunnleggende ferdigheter. Innvandrere med grunnskole fra hjemlandet, som dersom de ønsker det, bør få tilbud om videregående opplæring for yrkesfag eller studiespesialisering. Innvandrere med videregående opplæring fra hjemlandet, som ofte har behov for realkompetansevurdering/yrkesprøving i forhold til relevante utdanninger i Norge. Innvandrere som har bodd lengre tid i Norge og har vært i arbeid, men faller ut og kommer tilbake til utdanningssystemet er også ei aktuell målgruppe. Senteret vil også være et tilbud til norskspråklige som mangler videregående opplæring, som kan realkompetansevurderes i forhold til relevante utdanninger og tilbys opplæring for det de mangler. Brukerne av et framtidig voksenopplæringssenters kan sammenfattende sies å være: Voksne som mangler grunnskole Individuelle voksne med voksenrett i videregående opplæring Individuelle voksne uten voksenrett i videregående opplæring Norskopplæring for minoritetsspråklige år Minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring Voksne og ungdom med opplæringsbehov via NAV-systemet Voksne og ungdom med psykiske problemer Språkopplæring og grunnleggende opplæring for grupper med spesielle behov Voksne som ønsker å få vurdert/godkjent tidligere utdanning Utdanningssøkende med veiledningsbehov 14

15 Voksne med behov for grunnleggende ferdigheter I tillegg bør opplæringssenteret tilby omskolering, etterutdanning og videreutdanning basert på ekstern finansiering. Servicesenter en dør inn og mange dører ut Voksenopplæringsfeltet kan framstå som uoversiktlig og fragmentert. En stor andel av elevene vil i tillegg ha vansker med å orientere seg i et stort og mangslungent offentlig system på grunn av språklige barrierer eller funksjonsnedsettelser. En gruppe av elevene har negative erfaringer med skolevesenet, og kan lett gi opp om ikke mulighetene for opplæring og kvalifisering gjøres lett tilgjengelig. Et felles servicesenter med rådgiving og karriereveiledning vil være en måte å nå ut til befolkningen. Senteret kan bygge ned barrierene mellom de ulike opplæringstypene og kunne utforme ulike veier fram til ønsket kompetanse for den enkelte elev. Et slikt senter skal kunne gjennomføre tester for å plassere elever på riktig nivå. PPTFV skal være en del av dette senteret slik at sakkyndig vurdering kan gjøres for de som har behov for spesialundervisning. Elever skal både kunne få rådgiving og veiledning i forhold til utdanningsvalg, men og i forhold til andre måter å komme seg ut i yrkeslivet. Mange elever har jobb som mål med sin opplæring. NAV er derfor invitert med inn i senteret. Servicesenteret skal også være tilgjengelig for samarbeidspartnere. Et servicesenter skal være adressen for spørsmål fra andre virksomheter om voksenopplæring, både private og offentlige. Servicesenteret skal og kunne selge opplæring til enkeltpersoner og virksomheter. Organisering av voksenopplæringen i Trondheimsregionen Ulike organisasjonsformer vil ha ulike fordeler og ulemper, og sannsynligvis gi ulike driftsresultater. Hovedalternativene skisseres her, en detaljert utredning av hvordan opplæringssenteret skal ledes og driftes vil bli foretatt i oppstartsfasen. Mål for organisasjonsformen: 1. Organiseringen skal legge til rette for å kunne yte individuelt tilpassede løp innenfor hele opplæringsspekteret. 2. Organiseringen skal legge til rette for kompetanseflyt i hele organisasjonen. 3. Organiseringen skal legge til rette for effektiv drift av voksenopplæringsfeltet, både med tanke på kompetanse, personal og lokaler. 4. Organisasjonen skal legge til rette for samhandling med omgivelsene. 5. Organiseringen skal legge til rette for at en større andel av både kommunens og fylkeskommunens tjenestetilbud kan aktiveres for å gi elevene gode og effektive opplæringstilbud. 15

16 Lovmessige rammebetingelser for organisering av voksenopplæring Opplæringsloven legger ansvaret for grunnskoleopplæring til kommunen, mens ansvaret for videregående opplæring er lagt til fylkeskommunen. Ut over dette sier ikke lovteksten noe om hvilket handlingsrom kommune og fylkeskommune har når opplæringen skal organiseres. Kommunelovens bestemmelser fastslår at et forvaltningsnivå ikke kan overføre sine lovpålagte oppgaver til et annet forvaltningsnivå. Det er derfor ikke mulig for kommunen og fylkeskommunen å overføre ansvaret for voksenopplæring til et senter som er eid av en av partene. Det er imidlertid mulig å søke dispensasjon fra kommuneloven gjennom et forsøk. Dette vil likevel gi utfordringer når forsøksperioden avsluttes. Det er et teoretisk alternativ å organisere et felles voksenopplæringssenter som aksjeselskap eid av kommunen og fylkeskommunen i fellesskap. Det er her viktig å være klar over at Bystyret og Fylkestinget ved en slik valgt organisasjonsform vil overføre styring, drift og juridisk ansvar til en frittstående tredjepart med et eget styre som øverste organ. Opplæringslovens og introduksjonslovens bestemmelser legger imidlertid klare begrensninger for en slik organisasjonsform. Verken kommunen eller fylkeskommunen kan overføre myndighet for lovpålagte oppgaver til et frittstående selskap. Et aksjeselskap kan heller ikke utstede dokumentasjon som vitnemål og kompetansebevis. Et annet alternativ som i større grad ivaretar behovet for overordnet politisk myndighet er å organisere voksenopplæringssenteret som et kommunalt foretak eid av både kommunen og fylkeskommunen. Også her blir myndighet overført til en tredjepart, men et kommunalt foretak vil være direkte underlagt Bystyret/Fylkestinget. Imidlertid vil ikke rådmann og fylkesrådmann ha myndighet overfor et slikt foretak. Det er også uklart om det er mulig å overføre ansvaret for lovpålagte oppgaver til et kommunalt foretak og om en slik organisasjon vil kunne utstede kompetansedokumentasjon. Organisasjonsvarianter Arbeidsgruppa har avklart at det realistisk sett er seks alternative måter å organisere et felles voksenopplæringssenter på: 1. To samarbeidende enheter med uavhengig lokalisering med felles pedagogisk visjon og plattform En minimumsvariant for å få på plass en tettere samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring i Trondheimsregionen er at det utarbeides en forpliktende visjon og plattform for enhetene. Disse må følges opp av konkrete samarbeidsavtaler. 2. To samarbeidende enheter med felles veiledningssenter En minimumsløsning som vil kunne gi Trondheimsregionens befolkning en felles dør inn til voksenopplæringstilbud i regi av kommunen, fylkeskommunen og NAV vil være det det etableres et felles veiledningssenter i Midtbyen. Dette senteret vil kunne vise veien videre til den eller de aktuelle enhetene, og også være ansvarlig for å tilrettelegge for et enhetlig opplæringsløp. 3. To samarbeidende og samlokaliserte enheter med en bygningsmasse som disponeres hver for seg Trondheim kommune og fylkeskommunen flytter dagens enheter inn i et felles senter, og driften av 16

17 senteret reguleres av en avtale mellom partene. Denne driftsavtalen kan være under utvikling og således sikre at det er en viss dynamikk i driften, men hensyn til forutsigbarhet for begge parter må og ivaretas. 4. To samarbeidende og samlokaliserte enheter med felles bygningsteknisk driftsorganisasjon En felles enhet kan drifte lokalene på oppdrag fra både kommunen og fylkeskommunen. Driftsenheten blir enten underlagt pedagogisk ledelse, eller sidestilt med eget budsjett. 5. To samarbeidende og samlokaliserte enheter med felles pedagogisk og bygningsteknisk ledelse Voksenopplæringssenteret organiseres som en kommunal og en fylkeskommunal enhet, men med felles ledelse som står ansvarlig overfor kommunal og fylkeskommunal administrativ og politisk ledelse. Enhetens ledelse må i en slik løsning være både kommunalt og fylkeskommunalt tilsatt, eksempelvis med en 50% stilling i organisasjon. 6. En felles pedagogisk og bygningsteknisk driftsorganisasjon med enhetlig ledelse Senteret organiseres som en selvstendig frittstående enhet med en ledelse som står ansvarlig overfor både kommunal og fylkeskommunal administrativ og politisk ledelse. Trondheim Kommune har valgt en slik løsning for byens fire NAV-kontor, selv om NAV forvalter både statlige og kommunale oppgaver. Dette med bakgrunn i ønsket om å ha en felles organisasjon for å bedre kunne nå NAVs hovedmål om flere i arbeid og aktivitet. NAV-kontorene ledes ut i fra et felles oppdragsdokument til ledelsen, og oppdraget er felles formulert fra både kommune og stat. Organiseringen i Trondheim har vært vellykket, og har bidratt til en tettere kontakt mellom ledelsen i kommunen og NAV. Uansett hvilken organisasjonsform som eventuelt velges for et framtidig voksenopplæringssenter, må det gjøres prinsipielle avklaringer i forhold til bestemmelser om bl.a. innsyn og offentlighet personvern arkiv anskaffelser Alternative lokaliserings- og samarbeidsløsninger Her ser jeg Malplassert Jeg. Hvem er du? for meg at vi drøfter følgende mulige utfall av prosessen: 1. Alle ønskede VO-enheter i TK og STFK legges inn under det nye senteret med størst mulig grad av samlokalisering. Vi må her vise til konsekvensene av en slik løsning 2. En prioritering av opplæringstilbud som henger sammen legges til det nye senteret. Dette vil, etter hva jeg forstår, primært være norskopplæring for innvandrere, grunnskoleopplæring, samt videregående opplæring. OG opplæring på arbeidsplass, eller noe for de som videregående opplæring er uaktuelt for. 3. Minimumsløsningen vi kan være tilfreds med vil, etter min vurdering, være at vi etablerer et felles rådgivings- og veiledningssenter som slik kan gi brukergruppene en felles dør inn i VOsystemet. 17

18 Vi bør også drøfte ulike alternativer for lokalisering i tillegg til Gerhard Schøning slik at vi, sammen med STFKs bygge- og eiendomstjeneste, kan bidra til at det kan konkluderes både i Bystyret og Fylkestinget om lokalisering. Innspill fra intern høringsrunde Skrives etter intern høringsrunde Tilrådinger Anbefalinger gitt av arbeidsgruppa etter siste møte 18