Hanna Marie Westrum, Siren Helberg Rong, Hanne Haarr, Eirin Kristine Lunde

Transkript

1 Hanna Marie Westrum, Siren Helberg Rong, Hanne Haarr, Eirin Kristine Lunde I denne oppgaven tar vi for oss bruken av aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid med barn og unge, og har i denne sammenheng valgt to aktiviteter; en rettet mot individ og en mot gruppe. Som gruppeaktivitet har vi valgt telttur ute i naturen med en overnatting, og som aktivitet rettet mot individ har vi valgt klatring. Oppgaven er delt i to deler; individuell aktivitet og gruppeaktivitet, ettersom dette ble mer oversiktlig. Hver del tar for seg; beskrivelser av aktiviteten, aktuell målgruppe, planlegging og gjennomføring av aktiviteten, og mulig læringsutbytte. Individuell aktivitet Beskrivelse av aktiviteten Som aktivitet rettet mot individ har vi valgt klatring. Dette er en fysisk aktivitet som krever samarbeid, riktig utstyr og et sted for utførelse, som for eksempel i en klatrehall. Klatring foregår i en klatrevegg, hvor en person står nede å sikrer den andre, mens han eller hun forsøker å klatre oppover veggen ved hjelp av tauet og klatreoverflatene. Aktiviteten kan gjennomføres av ungdommen og miljøarbeideren sammen, enten ved å sikre hverandre eller at de begge klatrer samtidig, ved hjelp av andre sikrere. Klatring er en krevende fysisk aktivitet, som kan være vanskelig for uerfarne å mestre ved første forsøk. I klatreveggen finnes det ulike klatre ruter, hvorav noen er lettere enn andre, som kan være en god plass å starte hvis man er ny. Etter hvert som man blir bedre kan man gradvis gå over på de mer utfordrende rutene. Aktuell målgruppe for aktiviteten Å klatre kan man gjøre om man er ny eller erfaren. Aktiviteten krever at man er minst to stykker, med mindre man er selv viderekommen og kan sikrer seg selv i veggen mens man klatrer. Dette er en aktivitet som utføres av ungdom og miljøarbeider sammen. Vi har i denne sammenhengen tenkt oss at dette er beregnet på en ungdom som viser liten interesse for eller ikke helt klarer å komme i kontakt med de voksne på institusjonen, ved at han eller hun er avvisende eller ny beboer. Å gjøre noe alene sammen med miljøarbeideren, skaper en helt annen setting, som i mange tilfeller gjør det lettere for ungdom og miljøarbeider å komme i kontakt og skape relasjon. Klatring er som sagt en veldig aktivt krevende aktivitet, som

2 kanskje egner seg godt hos ungdommer som ofte er overaktiverte og kanskje utagerende. Dette er ungdommer som kan trenge andre, kanskje nye ting og konsentrere seg om og skape gode minner til. Ungdommene i målgruppen er på mange måter vanskeligstilte ungdommer, som har opplevd mye; enten det er mye flytting fra fosterhjem til fosterhjem, vanskeligheter hjemme eller mange skuffelser gjennom årene. Det er ungdommer som ofte har få positive opplevelser og har opplevd lite mestring. Dette er noe vi vil fokusere på gjennom denne aktiviteten. Det å klare å nå toppen av en lang klatrevegg er på mange måter en stor bragd i seg selv, og kan være utrolig givende for ungdommen og virke styrkende på hans eller hennes selvbilde og øke selvtilliten. Alt i alt mener vi at målgruppen for denne aktiviteten er mer utagerende og avvisende ungdom, som trenger nye positive opplevelser og mestringsfølelse, og som trenger å skape relasjon til en god og tillitsfull voksen (i dette tilfellet miljøarbeider). Aktiviteten kan også brukes til å observere og kartlegge ungdommen på ulike nivåer, som for eksempel hvilken evne han eller hun har til å samarbeide med andre eller evne til å regulere seg selv og sine følelser. Planlegging og gjennomføring av aktiviteten I planleggingen av aktiviteten må man finne ut hvor mye erfaring ungdommen har med klatring. Om hun eller han har drevet med dette tidligere, eller om dette er noe nytt. Noen ungdommer har en tendens til å overdrive egne ferdighet, så det kan være lurt å forberede ungdommen på hva som skal skje og snakke om forventninger og hvilke regler som gjelder i klatrehallen, selv om ungdommen gir utrykk for å ha kontroll på klatring. Om ungdommen har kompetanse på området fra før, er det gode muligheter for mestringsfølelse allerede her. Miljøarbeideren må tilpasse aktiviteten til den aktuelle ungdommen, og de må sammen finne passende og realistiske mål ut i fra tidligere erfaringer. For å kunne klatre er det en del ting en trenger. Først og fremst trenger man en klatrevegg med passende ruter til nivået deltagerne er på innen klatring. Ruten må gi utfordring, men samtidig ikke være uoverkommelig. Man trenger også bevegelige klær, klatresko og sele i riktig størrelse, karabiner og et tau. Om man skal klatre jevnlig er det en fordel å eie utstyr selv slik at det sitter akkurat slik det skal, men de første gangene er det greit å låne dette. Mange klatrehaller leier ut utstyr, men dette det viktig å vite på forhånd. Klatring er en aktivitet som krever en del forkunnskaper. En av de tilstedeværende må ha brattkort, slik at de kan sikre i klatreveggen. Vedkommende må kunne sikringsmetodene, ha kunnskap om sikkerhet og vite hvordan utstyret fungerer. Han må vite hvordan selen skal sitte og hvilken type knute en skal ha på tauet for at det skal være trygt. Om miljøarbeideren som

3 skal delta på aktiviteten skal ha brattkortet fra før, er noe en må ta stilling til på forhånd. Ungdommen må lytte og stole på miljøarbeideren og ta imot tips og råd for å mestre aktiviteten. Miljøarbeideren står på bakken og veileder ungdommen derifra. De må kommunisere og samarbeide ved at ungdommen gir beskjed om hvor mye tau hun eller han trenger, og når en pause trengs. Samtidig må miljøarbeideren ha sin fulle oppmerksomhet rettet mot ungdommen og gi anbefalinger om hvilke grep som kan være lurt å ta. Hvis miljøarbeideren og ungdommen skal sikre hverandre er det en stor fordel om de de veier omtrent det samme. Om dette ikke er tilfelle er det sannsynlig at den letteste ikke klarer å stå i ro når den andre faller fra veggen. Dette fører til at vedkommende flyr opp og får vanskeligheter med å komme seg ned igjen. Dette er ikke et veldig stort problem, for det finnes metoder for å minske sannsynligheten for dette skal skje. En annen mulighet er at ingen av de har brattkortet, men at man leier inn en tredjeperson til å holde kurs for miljøarbeideren og ungdommen sammen. Da er de i samme fase innen klatring og går gjennom de samme utfordringene samtidig. I dette tilfelle mister miljøarbeideren ekspertrollen og relasjonen blir mer likeverdig. Begge kan være i klatreveggen samtidig og de kan finne ut hvilke grep som er lurt å ta, sammen. Uansett om noen av de har brattkort fra før er dette en aktivitet der ungdommen og miljøarbeideren må samhandle om noe de ikke er vant til. De må hjelpe hverandre, og kommunisere og samarbeide om å få det til. De har gode muligheter til å rose hverandre underveis og motivere til en fortsettelse. Mulig læringsutbytte for aktiviteten I følge Pedersen (2006) er å bidra til å skape generell trivsel, moro, god stemning og trygghet på institusjon og annet oppsøkende arbeid er et viktig mål. Aktiviteter oppfattes ofte som noe positivt i seg selv. Å invitere ungdom med i en aktivitet kan være en god metode for å få kontakt med ungdom man ønsker å nå fram til (Pedersen, 2006, s. 226). Kontaktetablering og relasjonsbygging er det grunnleggende målet for aktiviteten. Ifølge Smart-Kompetanse ved Thomas Z. Helmsgård og Morten Sigurdsen ( ); «Bruk av aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid med barn og unge», spiller relasjonskompetanse en viktig rolle i barn og unges utvikling. Det å ha en god relasjon til en annen betydningsfull voksen er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene i et barns liv (Smart-Kompetanse, , s. 15). Dette er på mange måter en av miljøarbeiderens viktigste oppgaver ovenfor ungdommen. Klatring gir mulighet til samarbeid og mestringsfølelse, som det å kunne nå toppen, eller klare brattkortprøven å få brattkort. Aktiviteter som klatring gjør at vi som mennesker inngår i et kollektiv med hverandre og er avhengige av hverandre. Den som klatrer er avhengig av den

4 som sikrer. Klatring kan også bidra til motivasjon og tålmodighet, og øke ferdighetsnivå og forbedre motorikk. Å klatre krever visse kroppslige ferdigheter og motorikk, som kan oppnås og utvikles gjennom gjentatte forsøk, noe som krever tålmodighet og selvbeherskelse. Aktiviteter skaper på mange måter også en annen type nærhet mellom ungdom og miljøarbeider, og skaper psykologiske kontekster preget av fortrolighet, og mange opplever at det blir lettere å være åpen og fortelle om vanskelige opplevelser. Dette er fordi at i slike kontekster kan ungdommen føle seg mer knyttet til den voksne på et mer personlig plan, enn det man kanskje ellers ville gjort inne på institusjonen eller kontoret. Dette er i mange sammenhenger mye av grunnen til at miljøarbeidere benytter seg av ulike aktiviteter, som for eksempel klatring i denne oppgaven, for å lette bygge relasjon til nye beboere, eller ungdommer som det er grunn til å tro sliter med ting som kan være vanskelige å fortelle. Klatring er en aktivitet hvor ungdom og miljøarbeider vil oppleve å møte og overvinne utfordringer sammen, som for eksempel lære å sikre, bestå brattkort, klatre til topps eller klare å fullføre en vanskeligere rute. Disse opplevelsene stiller krav til empati, mot og tillit, og disse kravene kan også skape mulighet for utvikling eller bedring av disse egenskapene. Det å klatre flere meter over bakken å vite at den som står nedenfor holder deg opp hvis man skulle falle, er en stor tillitserklæring, som igjen fremmer glede og selvtillit. Fysiske ferdigheter, bedre motorikk og generell trening, samt samarbeid og samspill, er viktige læringsutbytter i denne aktiviteten. Det å holde seg aktiv er viktig for å holde seg frisk, samtidig som det gir overskudd og noe å fokusere på. Det krever et samarbeid mellom klatrer og sikrer om for eksempel hvor stramt tauet skal være, heie på og utfordre hverandre og sammen lære hverandre hvordan ting skal gjøres for mest mulig sikkerhet. Her er det viktig med god kommunikasjon og deltakelse i hverandre, som er viktige egenskaper videre i livet og ute i samfunnet. Gruppeaktivitet Beskrivelse av aktiviteten Til gruppeaktiviteten har vi valgt telttur med en overnatting i skogen. Målgruppen for denne aktiviteten er fire ungdommer på institusjon. Disse fire ungdommene er lite aktive og vi ser at de strever med å samarbeide. På grunn av tidligere tapsopplevelser ønsker vi å fremme mestringsfølelse, samarbeid, engasjement og motivasjon hos ungdommene. Vi tror derfor at ungdommene på institusjonen er en aktuell målgruppe for aktiviteten. Vi ønsker å ha med to

5 miljøarbeidere fra institusjonen som kjenner ungdommene godt. Ungdommene og de to miljøarbeiderne reiser samlet fra institusjonen til stedet selve aktiviteten begynner. Aktuell målgruppe for aktiviteten Før vi starter med aktiviteten er det viktig å planlegge. I denne fasen er det være viktig å inkludere deltakerne som skal være med på aktiviteten. Dette er for å skape motivasjon og engasjement. Hvis deltakerne selv kan være med på å planlegge aktiviteten, kan det øke sjansen for at turen blir mer skreddersydd for de som er med. Vi har derfor valgt å inkludere ungdommene på institusjonen i planleggingsfasen. Ved å inkludere dem kan ungdommene få større interesse og glede av å være med. Ungdommene har fått muligheten til å bestemme egne aktiviteter på turen og hvilke ansvarsoppgaver de ønsker å ha. Miljørabeidernes interesse for aktiviteten kan også ha noe å si for ungdommenes opplevelse av aktiviteten. Det er viktig at miljøarbeiderne viser nysgjerrighet, iver og interesse i forhold til aktiviteten som utføres. Denne holdningen kan være med på å oppmuntre ungdommene. Å dra på tur med en voksen som verken interesserer eller engasjerer seg skaper dårlig opplevelse. Å dra på tur med en voksen som viser interesse og lidenskap for turen, skaper god opplevelse. Samtidig er det viktig å velge en aktivitet som er passe utfordrende for de som skal være med. Dersom aktiviteten blir for vanskelig å mestre, vil turen bli en tapsopplevelse. Dersom aktiviteten er for lett, vil det ofte bli litt kjedelig (Halvorsen, 2006, s. 76). Ved å inkludere ungdommene i ulike beslutninger om aktiviteten, får de en forutsigbarhet til hva som vil skje på turen. Forutsigbarhet er ofte viktig for disse ungdommene, nettopp fordi fortiden deres ofte har vært preget av usikkerhet og brutte løfter. Planlegging av aktiviteten I denne fasen velger vi å gå igjennom 6 punkter som vi syns er viktig å stilling til før man reiser på tur. Hvem skal være med? Fire ungdommer, som er gutter og to miljøarbeidere som arbeider på institusjonen skal være med på turen. Vi har valgt to miljøarbeidere som kjenner ungdommene veldig godt og har en trygg og god relasjon til dem. De er også flinke til å motivere og engasjere ungdommene. Hvordan kommer vi oss dit? Vi låner bil av kommunen og bruker bena resten av turen. Vi bruker bil fra institusjonen til parkeringsplassen ved turområdet. Deretter går vi fra parkeringsplassen til teltområdet.

6 Når skal vi reise? Vi ønsker å reise i sommerferien en helg fra fredag til lørdag. Dette var noe ungdommene selv ønsket, og de fikk velge hvilken helg som passet best for dem. Hvor skal vi være? Vi har valgt et turområde som ligger ca. en time vekk fra institusjonen. Stedet hvor vi planlegger å sette opp telt ligger innover i skogen. Området er stort med mulighet for tenning av bål og bading. Hva slags utstyr trenger vi? På turen trenger vi å ha med kart og kompass. Vi trenger to telt, ett til ungdommene og ett til miljøarbeiderne. Vi trenger liggeunderlag og soveposer til alle. Ungdommene og miljøarbeiderne trenger å ha med seg klær etter vær, gode sko og eventuelt badetøy og håndkle for de som ønsker det. Siden turen foregår i sommerferien er det viktig å ha med solbriller, solkrem og myggmiddel. Det er viktig å ta med nok mat og drikke til alle, gjerne noe enkelt som brød og pålegg til frokost, lunsj og kveldsmat, og pølser til middag. Da trenger vi tallerken, bestikk og kopper til alle, gjerne engangs. For å kunne steke pølsene trenger vi kniv for spikke grillpinne. Til bålet trenger vi ved, tennvæske og fyrstikker. Siden aktiviteten er i sommerferien og det ikke er lov å tenne bål i perioden 15. april til 15. september, trenger vi tillatelse fra den lokale brannsjefen før vi reiser. Ungdommen har på forhånd fått i oppgave å finne på noen aktiviteter som de ønsker å gjøre på turen. Da må det eventuelt tas med utstyr for å kunne utføre aktivitetene, for eksempel kortstokk og fotball. Det er også viktig å ta med førstehjelpsskrin med tanke på sikkerhet. Andre ting som er nyttige å ta med er dopapir, søppelsekk, lommelykt, toalettsaker, kamera og noe godt å spise på. Hvem har ansvar for hva? I planleggingsfasen har miljøarbeiderne og ungdommene blitt enige om hvilke ansvarsområder de ønsker. To og to av ungdommene har gått sammen for å samarbeide på noen områder, for eksempel sette opp telt sammen, lære kart og kompass, tenne bål og rydde opp etter turen. Miljøarbeiderne har hovedansvaret for ungdommene og deres sikkerhet.

7 Meningen med å gi ungdommene ulike ansvarsoppgaver er å gjøre dem mer selvstendige og øve på å samarbeide og spørre om hjelp av hverandre. Gjennomføring av aktiviteten. Først ønsker vi å snakke med ungdommene om turen, hvilke forventninger de har og hvilke forventinger miljøarbeiderne har. Det er også viktig å gå igjennom hvilke regler det er, sikkerhet og ansvarsfordelingen. Deretter pakker alle sekkene og vi kjører samlet til skogen. Før vi begynner å gå har vi en rask opplæring i kart og kompass. Ungdommene deler seg inn to og to, og samarbeider om å finne frem til stedet vi skal slå leir. Når alle er kommet frem skal ungdommene samarbeide om å sette opp teltene, og finne frem sovepose og liggeunderlag. Etter de har satt opp teltene kan ungdommene se seg litt rundt og slappe av. Senere utover dagen lærer ungdommene om hvordan de skal tenne et bål. De får deretter i oppdrag å finne kvister og pinner som de kan bruke til å tenne bålet. Så skal ungdommene finne pinner de kan spikke grillspyd til pølsene, og deretter spiser vi middag. Etter middag kan de som vil være med å bade. For de som ikke ønsker å bade, kan de gjøre andre ting som for eksempel spille fotball eller spille kort. På kvelden før vi legger oss spiser vi kveldsmat rundt bålet og snakker om hvordan dagen har vært. Når vi skal sove, er det viktig at miljøarbeiderne bytter på å være våken og å sove, i tilfellet noe skulle skje, som for eksempel at noen stikker av eller må på do. Dette er for ungdommenes og de voksnes egen sikkerhet. Lørdag morgen spiser vi frokost samlet, og pakker deretter ned telt, ser over at bålet er slukket, og at vi har fått med alt utstyr og søppel. Deretter går vi tilbake til bilen, reiser tilbake til institusjonen, pakker ut sakene våre og evaluerer hvordan turen har vært. Mulige læringsutbytter for aktiviteten. Friluftsliv gir mulighet til kollektivtrening, som det å bo i telt sammen, tilpasse seg hverandre, de må samarbeide om å holde orden på utstyret og å lage mat og tenne bål sammen. Friluftsaktiviteter gjør at vi som mennesker inngår i et kollektiv og at vi er grunnleggende avhengige av hverandre. Verdien av det å være i et fellesskap er noe av det viktigste miljøarbeidere kan tilføre unge mennesker. Friluftsaktiviteter kan også bidra til sosial sensitivitet og empati. Det kan være å hjelpe en annen med å bære oppakningen fordi han er sliten, eller å låne bort et plagg til en som fryser. Friluftsliv gir mange barn og unge verdifulle mestringsopplevelser. Dette kan være å nå toppen av et høyt fjell, eller å få til noe nytt som de ikke trodde de ville klare.

8 Friluftsliv skaper også nærhet mellom mennesker. På slike turer oppstår det ofte ulike kontekster preget av trygghet og tillit, og ungdommene kan oppleve at det blir lettere å være åpen og snakke om vanskelige temaer, for eksempel rundt bålet eller i teltet. I en slik kontekst kan ungdommene oppleve å føle seg nærmere hverandre og miljøarbeiderne, enn de kanskje opplever på institusjonen. Det er derfor mange miljøarbeidere benytter seg av friluftsaktiviteter for å bygge relasjon til nye ungdommer ved institusjonen, eller dersom man tror den unge sliter med noe som er vanskelig å fortelle om. På en slik aktivitet vi skal ta med ungdommene på, vil de mest sannsynlig oppleve å møte og overvinne utfordringer sammen, bære hverandres byrder, varme seg sammen rundt bålet og kommunisere og tolke hverandre. Disse opplevelsene stilles krav til empati, omsorg og ansvar, og disse kravene kan også skape mulighet for utviklingen eller bedring av disse egenskapene. Samspill og samarbeid er viktige læringsutbytter ungdommene vil komme til å oppleve mye av. De må blant annet samarbeide om å sette opp telt, tenne bål, finne frem til leriplassen med kart og kompass. I disse situasjonene er det også viktig at det er godt samspill mellom dem, hvor de har en positiv kommunikasjon og deltagelse i hverandre. Dette er for å skape et best mulig samarbeid mellom ungdommene. Säfvenbom (2005) skriver: Å få noe til sammen gir en felles historie som knytter mennesker til hverandre Litteraturliste Halvorsen, T Miljøarbeid - teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Pedersen, H. (2006). Aktiviteter, I B. Erdal (Red.), ute inne oppsøkende sosialt arbeid med ungdom (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (4.opplag, 2012) Säfvenbom, R., (2005) (red.) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst, grunnbok i aktivitetsfag Universitetsforlaget Turistforeningen (2006, 01.01). Slik tenner du bål. Hentet fra

9