V akttårnrapport 201 4

Transkript

1 V akttårnrapport Alta kommunale legevakt Ole Johan Eikeland Alta Tromsø Kvam Austevoll Solør Nes Arendal Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)

2 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nkl m) Uni Research Helse Kalfarveien 31, 5020 BERGEN Tlf Faks

3 Innhold 1 Innledning s Vakttårn s Legevakthenvendelser i 2014 s. 5 2 Alta kommunale legevakt s Resultater fra registreringene s Hvite henvendelser s Alta s Nes s Oppsummering s. 22 3

4 1 Innledning Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har siden 2006 hatt som hovedoppgave å etablere et register over legevaktaktiviteten i Norge. Senteret har i alle årene etter gjennomført innsamling av epidemiologiske data fra et utvalg av legevakter. Registreringen gjelder all henvendelse til legevaktene som har medisinsk relevans, med eventuelle nødvendige tilleggsopplysninger. Datainnsamlingen har foregått med et representativt utvalg av sju legevakter i Norge. Legevaktene blir i prosjektet kalt «vakttårn». Et eget verktøy ble i starten utviklet for å gi registreringsarbeidet den systematikk som kreves for at dataene skal kunne brukes i medisinsk forskning. Fra og med høsten 2012 ble registreringen hos noen av vakttårna flyttet over til et nettbasert system (Zoho Creator). I løpet av 2013 tok de resterende vakttårna også i bruk den nye måten å registrere på. Ett av vakttårna, Solør legevakt og alarmsentral, er fra 2014 av nedlagt og innbyggerne har fått nye legevakter (se under). Benevnelsen Solør blir tidvis og for enkelhets skyld fortsatt brukt i rapporteringer som gjelder innbyggerne i de tre solørkommunene. Fra og med 2014 ble vakttårnregistreringene utvidet med kontaktårsak (ICPC-2-koder). 1.1 Vakttårn Fra og med høsten 2006 til og med 2013 var de sju vakttårna Alta kommunale legevakt, Legevakten i Arendal, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Nes legevakt, Solør legevakt og alarmsentral og Legevakta i Tromsø. Solør legevakt og alarmsentral ble nedlagt ved inngangen til De tre kommunene som utgjorde den interkommunale legevakta ble da delt. Innbyggere i Grue benytter nå Glåmdal interkommunale legevakt; innbyggerne i Våler og Åsnes henvender seg til Elverum interkommunale legevakt. Av både praktiske og formelle årsaker startet ikke legevakta i Elverum opp med registreringer av henvendelser før i april Legevakta i Kongsvinger registrerte henvendelser fra innbyggerne i Grue fra årets begynnelse. Årlige rapporterer er skrevet på grunnlag av registreringene, både for hvert vakttårn og samlet for alle sju. Registreringsverktøyet tillater også registeringer av hendelser utover de faste, som gjelder alle henvendelsene. Eksempelvis ble det i perioden august 2009 til og med 4

5 januar 2010 registrert om henvendelsene til legevaktene var knyttet til influensapandemien. To av vakttårna (Nes legevakt og Alta kommunale legevakt) har siden 2009 også registrert det som kalles hvite henvendelser (i Alta ble det ikke registrert hvite i januar 2009). Dette er henvendelser til legevaktene som ikke har noe medisinsk relevans, men som ofte er noe som personalet ved legevaktene må svare på og generelt forholde seg til. Eksempel på denne typen henvendelser kan være spørsmål om hvem av personalet som er på vakt, om rutetider til transportmidler, åpningstider hos institusjoner. Det kan også være administrative henvendelser til legevakta fra eksempelvis sykehjem, eller formidling av henvendelser fra hjemmebaserte tjenester, som noen legevakter har tatt seg av som ikke-medisinske tjenester. 1.2 Legevakthenvendelser i 2014 Ved utgangen av 2014 var det totalt registrert legevakthenvendelser med medisinsk relevans ved de sju vakttårna. Det er et uttalt mål for Vakttårnprosjektet at alle henvendelser til legevaktene blir registrert, men det forekommer at noe blir glemt og ikke registrert, noen ganger skaper registreringsverktøyet problemer. Som denne rapporten viser hadde fem av sju vakttårn en reduksjon i antall registrerte henvendelser i 2014; i 2013 var det seks av sju som hadde en reduksjon. De fleste hadde også en reduksjon i Dette samsvarer ikke med utviklingen som en ser i antall regningskort fra legevakt. Vakttårna er et representativt utvalg av legevakter i Norge og tap av registreringer reduserer kvaliteten på forskningsdata. Denne rapporten konsentrerer seg i hovedsak om resultater fra registreringene som er gjort i 2014 ved Alta kommunale legevakt. Med data for åtte hele år fortsetter vi å vektlegge sammenlikninger mellom de aktuelle årene som registreringer er blitt foretatt. Vi søker etter hvilke faktorer som er stabile, hva som endrer seg og eventuelt hvilke trender eller tendenser i henvendelsene til legevaktene som gjør seg gjeldende. I de grafiske fremstillingene er det nå også gjort endringer der vi fremstiller jevnførte rater pr. tusen innbyggere. Vi viser nå egne søyler for bare siste (2014) og forrige (2013) år med registreringer, og hva som var gjennomsnittet av årene før det (denne gangen 2007 til 2012). Videre ser vi nærmere på hva som kjennetegner henvendelsene, både ved prosentandeler (fordelinger). Tilbakemeldinger fra vakttårna om hva som for dem er spesielt aktuelle og ønskelige sammenstillinger av variabler er tatt hensyn til. Disse blir bare presentert i de enkeltrapportene hvor det er aktuelt. For Alta kommunale legevakt og Nes legevakt sin del er det et eget kapittel som omhandler hvite henvendelser. Disse henvendelsene blir selvsagt ikke inkludert i rateberegninger og 5

6 prosentutregninger som gjelder henvendelser av medisinsk relevans. I de enkelte vakttårnrapportene blir det ellers vektlagt å gjøre sammenligninger mellom det aktuelle vakttårnet (her legevakta i Alta) og de andre deltakende vakttårna, eventuelt hva som kjennetegner alle vakttårna under ett. Omleggingen av legevakttjenesten i Solør skapte som nevnt noen problemer i starten av året. Siden Elverum interkommunale legevakt ikke kom i gang med registreringene av henvendelser fra Våler og Åsnes før i april, har vi måttet estimere volumet av disse henvendelsene i de tre første månedene. Dette gjøres for at sammenligninger skal gi et mest mulig riktig bilde av totalaktiviteten, også hva dette har å si for legevakta i Elverum. Estimatene er gjort på grunnlag av hva som var gjennomsnittet i månedene april til desember når det gjaldt henvendelser fra innbyggere i Åsnes og Våler. 6

7 2 Alta kommunale legevakt Alta kommunale legevakt betjente i 2014 en kommune med innbyggere ( innbyggere i 2013); kommunen har et areal på kvadratkilometer (Statistisk årbok, 1. januar 2014). Legevakta er lokalisert i Alta helsesenter. Kommunen er et skolesentrum i Finnmark. Totalt utgjør nesten tre tusen studenter og elever et vektig tillegg til innbyggertallet i store deler av året. I sommermånedene har kommunen tradisjonelt sett hatt et stort innrykk av turister, noe som også har vist seg i legevaktstatistikken. Både vinterturisme og cruiseanløp om sommeren skaper økt aktivitet på legevakten. Hammerfest sykehus er lokalt akuttsykehus. Avstanden dit er fjorten mil. Reisetid med ambulansebil er vanligvis to timer. En del pasienter henvises også til Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN i Tromsø), som ligger 42 mil unna. Luftambulansen har base i Alta og denne koordineres fra AMK UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). AMK-funksjonen ligger i Kirkenes (AMK Finnmark). Legevakta har organisert daglegevakt med sykepleiere til stede fra kl. 7.30, tilstedevakt for en fast lege og en turnuslege fra kl. åtte om morgenen, og er ellers bemannet med sykepleiere og lege frem til kl. 23. Fra kl. 16 til kl. 8 om morgenen er det en lege i primærvakt og en lege i bakvakt. I tidsrommet kl. 23 til 7.30 er det sykepleier på sykestua (egen avdeling i samme bygning), som også har ansvar for legevaktstelefonen, mens lege da i utgangspunktet har hjemmevakt. I helgene er det lege på vakt fra kl. 8 til 19; ny lege går på vakt fra kl. 19 til 8. Nattevakten på sykepleiersiden betjenes da også av sykepleier ved sykestua. Legevakta har ikke fasiliteter eller tilstrekkelig bemanning for å ta seg av pasienter over tid, noe som også nettopp avstanden til sykehus skaper av problemer ved f.eks. transport. 2.1 Resultater fra registreringene Det ble registrert henvendelser av medisinsk relevans til Alta kommunale legevakt i løpet av 2014 ( i 2009; i 2010; i 2011; i 2012; i 2013). I tillegg registrerte legevakta hvite henvendelser i løpet av i 2014 (952 i 2009 (bare 11 måneder); 632 i 2010; 603 i 2011; 463 i 2012; 713 i 2013). Tabell 2.1 viser prosentfordelingen i aldersgrupper for de medisinske henvendelsene, sammenstilt med de 7

8 andre deltakende vakttårna. I tillegg vises her også aldersfordelingen av hele befolkningen i Alta kommune i 2014 (Statistisk årbok, 1. januar 2014). Legevakta i Alta har i årene med registreringer hatt en klart større prosentandel henvendelser i aldersgruppen 15 til 29 år enn hva som gjelder de andre vakttårna. Den samme aldersgruppen utgjør også en litt høyere andel av legevakthenvendelsene enn hva fordelingen i totalpopulasjonen i Alta kommune skulle tilsi. Dette skyldes trolig det relativt store innslaget av elever og studenter i kommunen. Prosentandelen henvendelser i gruppen 80 år eller over er også klart lavere ved Alta legevakt enn hos de andre, og forklares naturlig med at Alta kommune har en lav andel i denne delen av befolkningen. Sammenstilt med fordelingen i totalpopulasjonen, ser man at den aller yngste aldersgruppen, som vanlig, er overrepresentert blant henvendelsene til legevakten. I noen grad gjelder det også den eldste aldersgruppen. Dette har vært et stabilt trekk i alle vakttårnregistreringene. Likevel er denne andelen noe mindre enn hos de andre vakttårna. Tabell 2.1. Prosentfordeling av henvendelser til legevakta i aldersgrupper.* Aldersfordelingen i totalpopulasjonen i Alta kommune i Innbyggerne i Alta i år 5-14 år år år år 80+ år (N)=100% 7,0 14,1 22,5 38,7 14,9 2,8 (19 822) Alta 14,7 10,1 26,9 28,7 13,4 6,2 ( 8 392) Resten 14,2 9,9 23,3 30,5 14,2 7,8 (69 235) Alle 14,3 10,0 23,7 30,3 14,1 7,9 (77 627) * Det mangler aldersopplysning for totalt henvendelser; det mangler 828 fra legevakta i Alta. Gjennomsnittsalderen til de som henvendte seg til Alta kommunale legevakt var 34,1 år i 2014 (standardavvik 25,2). Igjen er dette noe høyere enn året før (33,8 år i 2013). (I 2012 var gjennomsnittsalderen 33,4 år; 32,7 i 2011; 33,7 i 2010; 31,9 i 2009). Gjennomsnittet blant de seks andre vakttårna var 36,1 år (standardavvik 26,2) i Stort sett er dette tall som holder seg stabile, men tidvis med merkbare variasjoner og endringer, som kan la seg forklare. Den lave gjennomsnittsalderen i 2009 forklares med influensapandemien som hadde en stor del henvendelser fra de yngste. Fortsatt er det slik at legevaktene i Alta og Tromsø er vakttårnene med det yngste klientellet, som i tidligere år med slike registreringer. Av alle henvendelsene til vakttårna var 54,4 prosent fra kvinner i 2014 (tabell 2.2). Kvinneandelen er omtrent den samme i Alta, 53,9 prosent. Dette er også noe som har holdt seg svært stabilt i løpet av Vakttårnprosjektet. Med noen unntak har gutter stort sett vært i 8

9 flertall blant legevakthenvendelsene i de to yngste aldersgruppene. I 2013 fant det sted endringer i dette ved at bare legevaktene i Austevoll, Kvam og Solør hadde gutteflertall i begge de yngste aldersgruppene; i 2014 var det bare Austevoll og Tromsø som hadde det. Alta legevakt hadde jenteflertall både i 2012, i 2013 og i 2014 i den aller yngste gruppen (respektivt 50,4, 50,7 og 51,3 prosent). Tabell 2.2. Prosentandel kvinner innen aldersgruppene, 2007 til år 5-14 år år år år 80+ år Alle Alta ,5 47,4 57,1 54,7 49,0 69,7 53,4 Alta ,7 45,9 57,5 53,2 52,2 67,6 52,6 Alta ,5 46,3 60,4 54,1 51,8 69,5 54,4 Alta ,8 44,7 60,5 55,0 49,9 70,4 54,8 Alta ,7 45,4 57,2 53,3 52,1 67,3 53,3 Alta ,4 49,3 56,0 54,3 52,1 65,5 54,2 Alta ,7 47,0 58,4 52,7 51,6 65,1 54,0 Alta ,3 46,1 59,6 50,9 53,6 62,5 53,9 Resten ,3 49,9 60,0 53,9 53,1 60,6 54,4 Alle ,8 49,5 60,0 53,6 53,2 60,7 54,4 I figur 2.1 presenteres henvendelser i rater pr. tusen innbyggere i legevaktdistriktene for alle seks årene det har blitt gjort registreringer. Alta kommunale legevakt hadde fram til og med 2012 den helt klart høyeste henvendelsesraten blant de sju vakttårna, noe som figur 2.1 viser. I 2011 startet den årlige raten å gå ned, fortsatte ned både i 2012 og i 2013, og i 2014 var raten 465,14 henvendelser pr. tusen innbyggere, som nå er den laveste ved legevakta i Alta i Vakttårnprosjektet. Kvam legevakt var det eneste vakttårnet som opplevde en økt henvendelsesrate i 2013, men raten gikk så noe ned i Både Austevoll legevakts og Tromsø legevakts rater økte i På tross av en liten nedgang, sammenlignet med året før, hadde Kvam legevakt likevel den høyeste raten i Legevakten i Arendal har hatt svært stabile rater i Vakttårnprosjektet, men også der ser vi en nedgang de siste to årene. Gjennomsnittet for alle vakttårna var 338,5 henvendelser pr. tusen innbyggere i 2014; i 2013 var raten 360,4 henvendelser pr. tusen innbyggere; i 2012 var den 388,4 legevakthenvendelser pr. tusen innbyggere. Bortsett fra Kvam legevakt er henvendelsesratene i begge de to siste årene lavere enn hva som var gjennomsnittet for de seks foregående årene. Raten økte etter 2007 (401 pr. tusen innbyggere), i 2008 (til 410 pr. tusen), i 2009 (til 412 pr. tusen) og i 2010 (til 415 pr. tusen), men gikk altså både i 2011, 2012, 2013 og 2014 ned. 9

10 Gj.sn Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør* Tromsø Figur 2.1. Gjennomsnittlig antall kontakter pr innbyggere i legevaktdistriktene fra 2007 til Antall kontakter pr. tusen innbyggere i 2013 og (*Registreringer fra kommunene Våler og Åsnes som mangler i månedene januar til mars er her beregnet inn som estimat.) Måten vakttårnene er organisert på avgjør når i uken og når på døgnet de opplever størst pågang. Tendensen er, og har vært, at en uforholdsmessig stor del av legevakthenvendelsene faller på lørdager og søndager, noe som fortsatt gjelder, men nettopp legevakta i Alta har vært et unntak. Det skal også nevnes at noen vakttårn har større variasjon enn andre, som igjen kommer av måten de er organiserte på. Tabell 2.3 viser hvordan Alta kommunale legevakt fortsatt skiller seg litt ut, men der har det også funnet sted noen forandringer. Variasjonen mellom de syv ukedagene er klart mindre i Alta enn hos de seks andre. Til og med 2010 var mandag den travleste av ukedagene der. I 2013 jevnet dagfrekvensen seg veldig ut. Ulikt de andre vakttårna var det fredager (så vidt) som var den roligste dagen ved legevakta i Alta i Fortsatt var det slik i 2014 at lørdags- og søndagsprosenten i Alta var noe lavere enn hos de andre vakttårna, men lørdagen var likevel den travleste av de sju ukedagene i Alta kommunale legevakt er altså ikke en like «helgetung» legevakt som de seks andre er. I løpet av de tidligere årene med vakttårnregistreringene har prosentandelen henvendelser i helgen vært synkende ved legevakta i Alta, men den steg noe i 2011, til 30,8 prosent og var omtrent det samme i 2012, 30,5 prosent. I 2013 sank henvendelsesprosenten i 10

11 helgen til 29,2 på tross av at søndag da var den travleste dagen; i 2014 steg så helgeprosenten igjen til 30,7. Hos de seks andre vakttårna var prosenten på lørdag og søndag 39,4 prosent i 2014, en liten nedgang fra året før. Tabell 2.3. Prosentfordeling av henvendelser etter ukedag i 2007 til Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Alta ,7 14,5 13,5 13,2 13,3 15,9 13,9 Alta ,1 14,3 13,0 13,0 13,5 15,2 13,9 Alta ,7 15,2 13,1 13,9 13,4 14,5 14,2 Alta ,0 14,6 12,1 12,4 14,7 15,5 14,7 Alta ,4 14,1 12,8 13,4 13,5 15,5 15,3 Alta ,7 13,4 13,5 13,1 13,7 15,3 15,2 Alta ,7 14,1 13,3 14,1 14,3 14,3 14,9 Alta ,9 13,5 13,5 13,3 13,2 16,4 14,3 Resten 14 12,8 11,7 11,9 12,1 12,2 20,0 19,4 Alle ,1 11,9 12,1 12,2 12,3 19,6 18,8 Tabell 2.4 viser hvordan henvendelsene fordeler seg på tre tidspunkt på døgnet, som var måten det forrige registreringsprogrammet noterte dette på, dvs. dagtid (kl til 15.29), om ettermiddag og kveld (kl til 22.59) og om natten (kl til 7.59). Tabell 2.4. Prosentfordeling av henvendelser etter tid på døgnet, 2007 til Dag Ettermiddag og kveld Natt Alta ,7 35,3 10,0 Alta ,5 33,9 10,6 Alta ,8 36,1 9,1 Alta ,1 36,9 12,1 Alta ,5 37,8 10,7 Alta ,1 36,9 10,0 Alta ,5 35,8 11,7 Alta ,4 37,2 8,5 Resten ,0 49,8 14,1 Alle ,2 48,3 13,5 Her er det også viktig å få frem at forskjeller mellom legevaktene i stor grad skyldes måten de er organisert på. Alta kommunale legevakt har i hele vakttårnprosjektperioden hatt en klar overvekt av henvendelser på dagtid, selv om denne andelen sank noe i 2010 og I 2012 gikk den opp igjen, i 2013 litt tilbake, for så å øke noe igjen i I hele vakttårnperioden 11

12 har dagprosenten ved Alta legevakt vært over femti prosent. De andre vakttårna har derimot overvekten av henvendelser på ettermiddag og kveld, men den falt til under femti i 2014 (49,8 prosent). Prosentandelen henvendelser om natten er derimot nokså lik blant alle vakttårna. Denne andelen økte noe i Alta i 2013, men falt relativt mye i 2014 (til 8,5 prosent). I 2014 var det noe færre enn en av åtte henvendelser som kom om natten, totalt sett. I figur 2.2 vises tidspunktet for henvendelsene i rater pr. tusen innbyggere i legevaktdistriktet. Målt i slik har Alta legevakt fortsatt den høyeste dagsraten, men raten i 2014 var klart lavere enn året før og hva som var gjennomsnittet i de seks foregående årene. Fra 2007 til 2012 var det årlige gjennomsnittlige dagsratesnittet ved legevakta i Alta 347 pr. tusen tinnbyggere. I 2013 hadde den falt til 278 pr. tusen innbyggere, og i 2014 var raten på dagtid nede i 253 pr. tusen innbyggere Gj.sn Dag 13 Dag14 Gj.sn Etterm 13 Etterm 14 Gj.sn Natt 13 Natt Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør* Tromsø Figur 2.2. Gjennomsnittlig antall kontakter pr innbyggere etter tidspunkt på døgnet i årene 2007 til 2012 (første søyle til venstre i hver tidsperiode). Antall kontakter pr innbyggere i 2013 og (*Registreringer fra kommunene Våler og Åsnes som mangler i månedene januar til mars er her beregnet inn som estimat.) Ettermiddags- og kveldsraten er høyest hos alle de andre vakttårna. Gjennomsnittsrate for årene 2007 til 2012 var 235 pr. tusen innbyggere i Alta, raten gikk under 200 i 2013 og falt ytterliggere i 2014, til 173 pr. tusen innbyggere. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg at i 2010 var Alta legevakts nattrate den høyeste blant vakttårna. Nattraten gikk noe ned i 2011, 12

13 men var da også blant de høyeste, men i 2012 sank den så til den laveste hittil. Gjennomsnittet for de seks første åra var 67,8 pr. tusen. I 2013 steg den noe sammenlignet med året før, til 61,8 pr. tusen innbyggere, men raten falt kraftig igjen i 2014, til 40 pr. tusen innbyggere. Måten Kvam legevakt er organisert på gjør at de fortsatt har den laveste nattraten. Fra oktober 2012 fikk legevakta nye rutiner med å etterspørre registeringer gjort av annen legevakt om natten. Nattraten steg da noe, men falt likevel igjen i 2013, sammenlignet med året før. Ettermiddagsratene er klart høyest hos legevaktene i Austevoll, Kvam og Nes selv om de også har opplevd en liten nedgang i Legevakta i Tromsø er det eneste vakttårnet som har hatt en økning i raten henvendelser i 2014 (som vi så i figur 2.1), og dette gjelder også alle tre døgnperiodene. Dagsraten i Tromsø i 2014 var faktisk høyere enn gjennomsnittsraten for årene 2007 til Tabell 2.5. Prosentfordeling av henvendelser etter hvem som kontakter legevakta, 2007 til Tlf. fra pas., pårørende, omsorgspers. Direkte oppmøte av pasient Helsepersonell AMK-tlf eller alarm Andre Alta ,1 11,1 5,9 2,5 1,3 Alta ,0 10,8 6,4 3,6 1,2 Alta ,4 9,9 7,8 3,8 1,2 Alta ,2 10,7 8,9 4,4 1,8 Alta ,1 10,2 8,1 4,2 1,5 Alta ,1 13,3 8,0 4,2 1,4 Alta ,4 9,9 10,3 5,9 1,5 Alta ,8 10,2 8,9 5,7 1,4 Resten ,2 22,2 6,9 3,7 1,1 Alle ,1 20,8 7,1 3,9 1,1 Hvordan blir det så tatt kontakt med legevakta og hvem er det som gjør det (tabell 2.5)? Forskjellene som vi tidligere har sett mellom Alta kommunale legevakt og de seks andre vakttårna var også til stede i 2014, som i tidligere år, men noen endringer har funnet sted. De tre siste årene har vært stabile i Alta når det gjelder andelen telefoniske henvendelser. Det har funnet sted små endringer når det gjelder direkte oppmøte (10,2 prosent i 2014) og kontakt fra helsepersonell (8,9 prosent i 2014). Akkurat to av tre henvendelser er telefoniske hos de seks andre vakttårna. Dette er en klar økning fra tidligere (61,6 prosent i 2013). Økningen skyldes at Legevakta i Tromsø har satt i gang tiltak for å få folk til å ringe til legevakta i stedet for å møte direkte opp og vente. Legevakta er stor, og dette har hatt 13

14 innvirkning på totaltallene. Følgelig har andelen som møter direkte opp hos de andre vakttårna falt fra 27,1 prosent i 2013 til 22,2 prosent i Andelen henvendelser fra helsepersonell til Alta legevakt steg jevnlig fra 2007 til 2010, og virket både i 2011 (8,1) og i 2012 (8,0) til å skulle stabilisere seg, men steg i 2013 til 10,3 prosent, den høyeste noen gang i vakttårnperioden, for så å falle noe igjen i 2014 (8,9 prosent). Andelen her er høyere enn hos de andre vakttårna. I 2008 hadde Alta kommunale legevakt et relativt kraftig fall i andelen henvendelser som fikk grønn hastegrad (tabell 2.6), fra tre av fire i 2007 til ca. to av tre i 2008, og en tilsvarende økning i gul hastegrad. I 2009 økte andelen grønn hastegrad noe, til sju av ti, og tilsvarende gikk andelen gul hastegrad noe ned, til en av fire registreringene viste at andelen hastegrader holdt seg stabilt sammenlignet med 2009, men i 2011 falt andelen igjen, til 67,9 prosent av henvendelsene. I 2012 steg den til 70,3 prosent for så å falle til sitt laveste i 2013 (65,9 prosent). I 2014 gikk andelen grønn hastegrad noe opp igjen, til å utgjøre 67,9 prosent av henvendelsene. Andelen gul respons sank da tilsvarende (til 28,4 prosent). Andelen røde responser er svært stabil. Tabell 2.6. Prosentfordeling av henvendelser etter hastegrad i 2007 til Grønn Gul Rød Alta ,2 21,0 2,8 Alta ,9 29,9 3,3 Alta ,6 25,2 4,2 Alta ,8 25,8 3,4 Alta ,9 28,4 3,7 Alta ,3 26,3 3,4 Alta ,9 30,5 3,6 Alta ,9 28,4 3,6 Resten ,1 27,0 2,9 Alle ,9 27,1 3,0 I figur 2.3 ser vi så nærmere på hvordan hastegradsbruken ser ut i rater av folketallet i legevaktdistriktet. Fra 2007 til 2012 fikk omtrent 450 henvendelser pr. tusen innbyggere grønn respons. Et fall i ratene her (særlig grønn respons) gjenspeiler også det ratefallet som vi så i figur 2.1. Interessant er det da å merke seg at raten gul respons i 2013 var nokså lik gjennomsnittet i de seks foregående årene, men raten gul falt noe i Legevaktene i Arendal, Austevoll, Kvam og Tromsø har hatt en økning i bruk av gul responsgrad i

15 sammenlignet med året før, og 2014-raten er endog til høyere enn gjennomsnittet for årene 2007 til 2012 i Austevoll og Kvam. Det at raten har falt når det gjelder innbyggere fra de tre solørkommunene gjenspeiler den omorganiseringen som har funnet sted i forbindelse med avvikling av legevakta i Solør, med det faktum at de fleste der nå også har noe lengre vei til legevakten Gj.sn Grønn2013 Grønn 2014 Gj.sn Gul 2013 Gul 2014 Gj.sn Rød 2013 Rød Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør* Tromsø Alle Figur 2.3. Gjennomsnittlig antall responstyper pr innbyggere i legevaktdistriktet fra 2007 til 2012 (første søyle til venstre i hver responstype). Antall hastegrader pr. tusen innbyggere i 2013 og (*Registreringer fra kommunene Våler og Åsnes som mangler i månedene januar til mars er her beregnet inn som estimat.) Videre er det aktuelt å se hvordan hastegradene fordeler seg etter når på døgnet henvendelsene finner sted. I tabell 2.7 vises dette bare for Alta kommunale legevakt, og det er bare i teksten at vi ser bakover i tid. På dagtid var det i overkant av sju av ti henvendelser (72,7 prosent) som fikk grønn respons ved legevakta i Alta i 2014, omtrent som året før (70,5 prosent, ikke vist i tabell her). Tendensen er markert og klar: Dess senere på døgnet, dess større andel med høyere responsgrad. Legevakta i Alta skiller seg således ikke fra de andre vakttårna, men har en klart høyere andel røde om natten, dvs. 9,0 prosent mot 5,6 prosent hos de seks andre. 15

16 Tabell 2.7. Responsgrad og når på døgnet henvendelsene til Alta kommunale legevakt fant sted i Prosenttall. Dag Ettermiddag og kveld Natt Grønn 72,7 66,4 44,5 Gul 24,7 29,7 46,5 Rød 2,6 3,9 9,0 Sesongvariasjonene i legevaktsaktiviteten er relativt store og langt fra like mellom vakttårna. Variasjonen viser vi ved henvendelsesrater i figur 2.4, som dagsgjennomsnittet pr. tusen innbyggere månedsvis. Figuren er spesifisert bare for Alta legevakt sammenstilt med hva som gjaldt alle vakttårna samlet i Alta Alle 1,5 1 0, Figur 2.4. Gjennomsnittlig antall henvendelser pr. dag pr innbyggere månedsvis ved Alta kommunale legevakt og hos alle sju vakttårna i De sju vakttårna under ett hadde i 2014 en gjennomsnittlig dagsrate på 0,927 henvendelser pr. tusen innbyggere. Igjen er dette lavere enn året før, 0,967 i 2013 (1,061 i 2012; 1,115 i 2011; 1,137 i 2010). Ved legevakta i Alta var den gjennomsnittlige dagsraten i 2014 på 1,274 henvendelser pr. tusen innbyggere (1,445 i 2013; 1,602 i 2012; 1,70 i 2011; 1,96 i 2010; 1,84 i 2009; 1,72 i 2008). April var den mest hektiske måneden ved alle vakttårna under ett i

17 (1,044 pr. tusen i dagsgjennomsnitt), trolig pga. at hele påsken falt i april i I 2013 var mars den mest hektiske måneden; i 2012 var desember den mest hektiske. Ved Alta legevakt var uvanlig nok september den mest travle i 2014 (1,475 pr. tusen i dagsgjennomsnitt), dels travel var også januar og desember. I flere år har særlig sommeren vært mest travel ved Alta legevakt. Det var altså ikke tilfelle verken i 2014 og i Figur 2.4 viser at aktiviteten ved legevakta i Alta økte noe fra januar til mars, sank så i april og mai, for å stige frem til september. Oktober måned var så noe roligere, men aktiviteten steg igjen både i november og desember. Hvilken fordeling hadde tiltakene som legevaktene iverksatte i 2014? Sju kategorier er spesifisert i registreringsskjemaet (tabell 2.8). Avvikene som vi tidligere har sett mellom Alta legevakt og de seks andre er fortsatt til stede, men noen forandringer har også funnet sted. Tabell 2.8. Prosentfordeling av henvendelser etter tiltak, 2007 til Tiltak Alta 2007 Alta 2008 Alta 2009 Alta 2010 Alta 2011 Alta 2012 Alta 2013 Alta 2014 Resten 2014 Alle 2014 Tlf.konsultasjon med sykepleier 23,1 23,6 29,0 27,4 28,6 24,8 22,7 24,0 19,1 19,7 Telefonkonsultasjon med lege 3,3 2,8 4,3 4,5 3,6 3,5 3,9 3,0 8,2 7,6 Konsultasjon med lege 57,4 58,6 49,9 48,1 51,1 55,8 58,9 62,7 65,4 65,0 Konsultasjon med andre enn lege 3,3 3,1 3,4 3,1 2,9 3,4 3,7 3,6 1,4 1,7 Utrykning med lege og ambulanse 1,4 1,9 2,6 2,0 2,6 2,9 3,1 2,9 2,0 2,1 Sykebesøk ved lege 0,1 0,3 0,1 0,2 0,4 0,4 0,5 0,3 1,2 1,1 Annet 11,5 10,1 10,5 14,5 10,9 9,2 7,3 3,6 2,7 2,8 Andelen telefonkonsultasjon med sykepleier gikk noe ned i 2013, men steg igjen i 2014, og er fortsatt klart høyere i Alta enn hos de andre (24,0 prosent mot 19,1), og i motsetning til i 2013 har nå legevakta i Alta fjernet seg fra de andre når det gjelder dette. Telefonkonsultasjon med lege forekommer sjeldnere og sjeldnere ved Alta legevakt, mens konsultasjon med lege økte relativt mye i 2014 (62,7 mot 58,9 prosent i 2013), men er fortsatt noe lavere enn hos de seks andre (65,4 prosent). Hvor stor andel av de som henvender seg til legevaktene er fra det området legevakta primært skal betjene og hvor mange er fra andre deler av landet, eventuelt utlandet (tabell 2.9)? Her fant det sted relativt store endringer i 2010 ved legevakta i Alta, endringer som 17

18 stabiliserte seg i Andelen fra primærområdet gikk noe ned i 2013 (til 90,8 prosent) og var omtrent det samme i 2014 (90,4 prosent). Dette er omtrent identisk med de andre vakttårna (90,9 prosent). Andelen fra utlandet sank veldig mye i Alta i 2010, til 1,2 prosent av henvendelsene, en andel som også gjaldt i 2011 og som fortsatt var 1,2 prosent i Prosenten steg litt i 2013 til 1,5 prosent av henvendelsene, og var det samme i I 2008-registreringene så vi at Alta legevakt hadde en kraftig økning av henvendelser fra turister om sommeren. Dette skjedde også sommeren I 2014 var 38,3 prosent av prosent av henvendelsene fra andre deler av verden enn Norge konsentrert i de tre sommermånedene til legevakta Alta (43,3 prosent i 2013; 36,6 i 2012; 39 i 2011). Det skal da påpekes at andelen fra andre deler av Norge fortsatt var klart høyest i juli i 2014, der 11,6 prosent av julihenvendelsene var fra andre steder i Norge enn Alta. (I 2012 kom hele 18,0 prosent av henvendelsene fra andre deler av Norge enn fra innbyggere Alta kommune.) Tabell 2.9. Prosentfordeling av henvendelser etter bostedskommune/-land, 2007 til Legevaktområdet Resten av Norge Utlandet Alta ,0 5,3 5,7 Alta ,1 4,7 7,3 Alta ,2 4,4 7,5 Alta ,8 5,9 1,2 Alta ,2 5,5 1,2 Alta ,7 7,1 1,2 Alta ,8 7,7 1,5 Alta ,4 8,1 1,5 Resten ,9 7,7 1,4 Alle ,9 7,7 1,4 Andelen fra andre deler av landet er fortsatt relativt høy både om sommeren og ellers på året og skyldes da trolig, som tidligere nevnt, det høye innslaget av skoleelever og studenter i kommunen som ikke har fastlege der. Siden januar 2014 har alle vakttårna også registrert kontaktårsak til legevakten. Medarbeiderne setter ICPC-2-koder for pasientene ved første kontakt i henhold til manual for kontaktårsak. Tabell 2.10 viser hvordan kontaktårsakene fordeler seg for de grupper av diagnoser som sorterer under hvert kapittel (A til Z) for organkodingen i kodekortet for ICPC- 2. I tillegg vises fordelingen for hva som er definert som symptom eller plager, og hva som er definert som sykdomsdiagnoser. 18

19 I tabell 2.10 ser man noen tilfeller med en forskje ll i hva som er registrert som kontaktårsaker ved legevakta i Alta og hos de andre vakttårna. And elen allment og uspesifiserte (A) er klart lavere ved legevakta i Alta enn hos de andre (11,6 prosent av henvendelsene mot 15,1). Tabell Prosentfordeling av kontaktårsaker, Kontaktårsaker, ICPC-2 etter kapittel Alta 2014 Resten 2014 Alle 2014 A. Allment og uspesifisert 11,6 15,1 14,7 B. Blod, bloddannende organ og immunsystemet 0,3 0, 3 0,3 D. Fordøyelsessystemet 7,4 9,9 9,6 F. Øye 3,6 4,1 4,1 H. Øre 2,1 2,6 2,6 K. Hjerte-karsystemet 2,5 2,7 2,7 L. Muskel- og skjelettsystemet 15,1 16,2 16,1 N. Nervesystemet 3,6 4,2 4,2 P. Psykisk 3,3 4,0 3,9 R. Luftveier 11,2 12,2 12,1 S. Hud 8,6 10,6 10,3 T. Endokrine, metabolske og ernæringsmessige proble m 0,5 0,5 0,5 U. Urinveier 6,0 5,5 5,6 W. Svangerskap, fødsel og familieplanlegging 1,0 1, 0 1,0 X. Kvinnelige kjønnsorgan 0,9 0,9 0,9 Y. Mannlige kjønnsorgan 0,5 0,6 0,6 Z. Sosiale problem 0,5 0,5 0,5 Ukjent kontaktårsak 21,3 9,1 10,5 (N)=100% (9 220) (69 527) (78 747) Symptomer eller plager (nummer 1 til 29) 75,4 82,7 82,0 Sykdomsdiagnoser (nummer 30 til 99) 24,6 17,3 18, 0 (N*)=100 % (7 255) ( ) * Bare prosentuert utfra de med kjent kontaktårsak Ellers ser man at andelen kontakter som gjelder for døyelsessystemet (D) og hud (S) også er noe lavere i Alta enn hos de seks andre. Andelen uk jent kontaktårsak er klart høyere i Alta enn hos de andre vakttårna (21,3 mot 9,1 prosent). Videre fremkommer det at andelen kjente kontaktårsaker som er sykdomsdiagnoser klart høy ere i Alta (nær en av fire) enn hos resten; dette gjelder 17,3 prosent hos de andre. 19

20 2.2 Hvite henvendelser Legevaktene i Norge erfarer at ikke alle henvendelser er medisinsk relatert. Disse blir kalt hvite. Noen av disse er relevante administrative henvendelser, andre har karakter av å være feilbruk og misbruk. Siden legevaktene skal fremstå som åpne og tilgjengelige for publikum når det gjelder helse- og medisinske tjenester av kritisk art, er dette noe personalet ved legevaktene må ta seg av. Feil og misbruk kan strekke seg fra at noen benytter legevakta som en opplysningstjeneste for både telefonnummer, åpningstider og oppskrifter, til noen som benytter personalet (og legevaktinstitusjonen) til samtalepartner for forhold som ikke skal håndteres av legevaktene. Omfanget av dette har vært registrert siden 2009 av Alta kommunale legevakt og Nes legevakt. Det blir ikke foretatt komplette registreringer av disse henvendelsene, dvs. det konstateres bare at de er «hvite» og ikke noe om hva som kjennetegner henvendelsene ut over det, dvs. ikke annet enn det som automatisk blir registrert, dag og tidspunkt. Begge de aktuelle legevaktene dekker distrikt som er omtrent like store. I det følgende er både hvite og medisinske henvendelser inkludert i prosentueringsgrunnlaget Alta I 2014 var henvendelser hvite i Alta; det tilsvarer 10,4 prosent av alle henvendelser. I 2013 var 6,4 prosent av henvendelsene hvite i Alta (713 stk.); i 2012 var 3,9 prosent av henvendelsene ved legevakta i Alta hvite (463 stk.); i 2011 var 4,8 prosent hvite; i 2010 var 4,5 prosent hvite; i 2009 var andelen 7,6 prosent (bare februar til januar). Omregnet til månedsgjennomsnitt og rater så hadde Alta kommunale legevakt i ,5 hvite henvendelser pr. tusen innbyggere pr. måned. (3,0 hvite henvendelser pr. tusen innbygger pr. måned i 2013; 2,0 pr. tusen pr. måned i 2012; 2,6 pr. tusen pr. måned i 2011; 2,8 pr. tusen pr. måned i 2010; 4,7 pr. tusen pr. måned i 2009) Nes Ved Nes legevakt utgjorde hvite henvendelser 9,3 prosent i Ser vi tilbake i tid var prosent hele 20,4, i 2010, identisk med 2009-registreringen. Det vil si at hver femte henvendelse som Nes legevakt faktisk fikk i de to årene ikke var medisinsk relatert. I 2011 var 20

21 de hvite henvendelsene her redusert til 12,1 prosent, dvs. omtrent hver åttende. Dette stabiliserte seg i 2012 da 12,6 prosent av henvendelsene var hvite (1 411 stk.). I 2013 gikk antallet ned til hvite henvendelser (10,1 prosent) og Den gjennomsnittlige månedsraten ved Nes legevakt i 2014 var 3,9 hvite henvendelser pr. tusen innbyggere pr. måned. (I 2013 var raten 4,4 pr. tusen innbyggere; i 2012 var raten 6,04 pr. tusen pr. måned; 5,9 pr. tusen pr. måned i 2011; 10,4 pr. tusen pr. måned i 2010; 10,6 pr. tusen pr. måned i 2009). Forklaringen på det som har vært forskjellen på de to legevaktene er at Nes legevakt har vært formidlingssentral for hjemmebaserte tjenester, dvs. ikke-medisinske henvendelser som kommer i tillegg til andre hvite henvendelser. Det er de ikke lenger. I 2010 var de to legevaktene like i forandringen av hvilken dag i uken som var den mest hektiske når det gjelder hvite henvendelser, nemlig tirsdager (Alta 6,6 prosent; Nes 28,5 prosent). I 2009 var det så onsdager som hadde den høyest andel i så måte, ved begge legevaktene. I 2011-registreringen viste det seg at tirsdager fremdeles var dagen med høyest andel hvite henvendelser i Alta (7,0 prosent var hvite den dagen), mens fredager var da blitt den mest travle dagen i så måte ved Nes legevakt (16,6 prosent av henvendelsene på fredagene var hvite). Dette var det samme i 2012: Fredager var mest hektisk ved Nes legevakt (16,1 prosent var hvite); tirsdager var mest hektisk i Alta (6,0 prosent hvite) registreringen viste dette: I Alta var tirsdager dagen med størst andel hvite henvendelser (9,0 prosent hvite); på Nes var det torsdager (13,8 prosent). I 2014 var de fire første ukedagene nokså like ved legevakta i Alta når det gjeld hvite henvendelser, dog med onsdagene som litt mer travle i så måte enn de andre dagene (14,9 prosent). Ved Nes legevakt var det i 2014 fortsatt fredagene som var de mest travle når det gjaldt hvite henvendelser, der nær hver sjuende henvendelse var hvit (14,1 prosent). 21

22 3 Oppsummering Nok en gang gikk henvendelsesraten ned ved Alta kommunale legevakt, til 465 henvendelser pr. tusen innbyggere i 2014 (figur 2.1). Tilsvarende nedgang ser man i alle tre spesifiserte døgnratene (figur 2.2). Registrering av hvite (ikke-medisinske) henvendelser derimot økte kraftig, fra å gjelde hver sekstende til å gjelde mer enn hver tiende henvendelse. Dette siste er mer enn hva som gjelder Nes legevakt, som hittil har hatt den høyeste andelen av disse henvendelsene i de årene slike registreringer er blitt gjort. Det skal nevnes at totalraten for alle deltakende vakttårn også gikk ned i De som henvender seg til legevakt i Alta er fortsatt de yngste blant de sju vakttårna, 34,1 år. Andelen av henvendelsene som kom i helgen steg noe i 2014 sammenlignet med året før, til 30,7 prosent (tabell 2.3). Nattandelen gikk noe ned, til å gjelde 8,5 prosent av legevakthenvendelsene i Alta (tabell 2.4). Fordelingen av responsgrad har variert en del mellom vakttårna i Vakttårnprosjektet. Ved Alta kommunale legevakt gikk andelen grønn respons litt opp igjen i 2014, til å gjelde ca. to av tre henvendelser (tabell 2.6). Henvendelser fra helsepersonell gikk ned i 2014, til 8,9 prosent (tabell 2.5). Sesongvariasjonene i henvendelsesmønsteret ved legevakta i Alta, målt som månedsgjennomsnitt, er relativt store, fra å gjelde 1,478 pr. tusen innbyggere pr. dag i september, til 1,01 pr. tusen pr. dag i mai måned (figur 2.4). På tiltakssiden økte både andelen som fikk telefonkonsultasjon med sykepleier (24,0 prosent) og andelen som fikk legekonsultasjon (62,7 prosent) en del i Kontaktårsak med bruk av ICPC-2-koder ble første gang registrert i 2014 av alle vakttårna. Her skiller legevakta i Alta seg noe ut fra det andre. Først og fremst har legevakta en høyere andel i kapittel A (se tabell 2.10), men vakttårnet har også en langt større andel manglende kontaktårsak enn de andre. Av kjente kontaktårsaker utgjorde nesten en av fire sykdomsdiagnoser i Alta, til forskjell fra i overkant av en av seks hos de andre vakttårna. 22