MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Gand vgs Lyd

Transkript

1

2 Gand vgs Lyd Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Krav og retningslinjer Undervisningsrom Kontorer Verksteder Grenseverdier for bygge- og anleggstøy... 5 VEDLEGG 1 : Definisjoner og klasser VEDLEGG 2 : Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål VEDLEGG 3 : Grenseverdier for kontorer mm VEDLEGG 4 : Arbeidstilsynets forskrift Støy på arbeidsplassen A/ak Side 2 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

3 Gand vgs Lyd 1. Bakgrunn Multiconsult AS har av Rogaland fylkeskommune fått i oppdrag å gi premisser for lydteknisk prosjektering av oppgradering i eksisterende bygg og planlagte nybygg på Gand videregående skole i Sandnes kommune. Eksisterende og planlagte bygninger består av: Bygg A- 4 etasjer Bygg B- 1 etasje Bygg C- 3 etasjer Bygg D- 2 etasjer Rapporten gir en oversikt av akustiske krav som stilles til bygningene. Beregning av utendørsstøy på fasade blir utredet i egen rapport Vegtrafikkstøy- Aku 02. Definisjoner er gitt i vedlegg Krav og retningslinjer Grenseverdier i henhold til NS , klasse C, angir minstekravene for undervisningsrom og kontorer. Arbeidstilsynets Vern mot støy på arbeidsplassen er benyttet til å vurdere dempningsbehovet med tanke på arbeidsmiljø og undervisningsformål i verkstedhallene. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 angir bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Retningslinjene er veiledende og ikke rettslig bindende. De danner en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter og anbudsdokumenter. 2.1 Undervisningsrom NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser for undervisningslokaler i form av Luftlydisolasjon Trinnlydsnivå Etterklangstid Lydnivå (fra innendørs og utendørs lydkilder) Vedlegg 2 viser tabell for grenseverdier for undervisningslokaler. 2.2 Kontorer NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser for kontorer i samme form som for undervisningsrom. Vedlegg 3 viser tabell for grenseverdier for kontorer. 1 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper, februar A/ak Side 3 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

4 Gand vgs Lyd 2.3 Verksteder Oversikt over grenseverdier for verkstedlokaler er gitt i vedlegg 4. NS8175 stiller også krav til absorpsjonsklasser for arbeidslokaler med støyende aktivitet. I tillegg fastsetter også Arbeidstilsynet krav til høyeste tillatte lydnivå en arbeidstaker kan bli utsatt for i løpet av en arbeidsdag L EX, 8h 85 A Lydisolasjon mellom verksteder og stille soner Det skal etableres undervisnings-hems i verkstedhall og kontor/undervisningsrom i /i tilknytning til verkstedhaller. Anbefalt lydnivå i verkstedskontor / undervisningsrom er L EX,1h 45 A målt i løpet av en time under normaldrift. Dette tilsvarer arbeidsforhold for gruppe 1 definert i Arbeidstilsynets forskrifter, 7 vedlegg 4. Samme grenseverdi anbefales for pause- /hvilerom. Lydkrav til skilleflater (vegg-, vinduskonstruksjon og dører) med dørforbindelse bør være minst R w = Romakustikk For å oppfylle krav til gjennomsnittlig absorpsjonsfaktor, 0,2 er det nødvendig med montering av absorbenter i tak/himling og på tilgjengelige veggflater. Mengden absorpsjon er avhengig av støynivå fra utstyr samt aktivitetsintensitet i hall og vil bli nærmere vurdert i neste fase av prosjektet. Dempningsgraden av verkstedshallene baseres på to situasjoner: 1. Oppfyller Arbeidstilsynets forskrifter, gruppe 3: L EX, 8h 70 A. 2. Tilrettelegging for undervisningsformål, anbefalt grenseverdi for gruppe 2: L EX, 1h 60 A (se neste avsnitt) For å tilfredsstille lydkravene for situasjon 1, er det tilstrekkelig med absorbenter montert på vegger eller tak. Situasjon 2 krever større mengder av absorbenter montert både på vegg og i tak og i tillegg lokale støyskjermer rundt undervisningsområdet Krav til lydnivå fra aktivitet i hall Store krav til taleforstålighet ifm undervisning fastsetter høyeste grenseverdi til bakgrunnsstøy ved undervisning i verksted. Med grenseverdien L EX, 1h 60 A kan instruktører føre samtaler med normal stemme innenfor en radius på 2,5-3m. Dette setter klare begrensninger til antall studenter som følger undervisningen. Det anbefales å forsøke å oppnå lavere bakgrunnsstøy for å bedre arbeidsforholdene både generelt i verkstedet og for lærere/studenter. Omfanget av tilleggsskjerming lokalt i undervisningsområdet er avhengige av bakgrunnsstøy i verkstedet og prosjekteres i neste fase A/ak Side 4 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

5 Gand vgs Lyd Ventilasjonsstøy Bakgrunnsstøyen i verkstedene, inkludert ventilasjonsstøy fra tilluftsventiler og avtrekksrister, skal tilsvare et lydtrykknivå ved mottaker lavere enn 45 i frekvensområdet Hz. Dette for å ta hensyn til andre installasjoner/ støykilder som påvirker totalt bakgrunnsstøynivå i hallene Støy fra luftinntak og luftavkast Ved prosjektering av luftinntak- og luftavkastkanaler må total lydeffekt beregnes for å møte krav til lydnivå utendørs ved fasade (utenfor vindu), L pa,max 40, fra tekniske installasjoner i en og samme bygning eller nærliggende bygninger. Støy fra åpning og lukking av porter inkluderes i krav til lydnivå ved fasade. 3. Grenseverdier for bygg- og anleggstøy I gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T fra Miljøverndepartementet, er det gitt bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, jf. vedlegg 2. Retningslinjene er veiledende, og ikke rettslig bindende. De danner en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter og anbudsdokumenter. Det er i utgangspunkt entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. For å kunne gjøre en overordnet vurdering av effekten av støy fra bygge- og anleggsarbeidet, er det nødvendig med informasjon om type anleggsutstyr, anleggstrafikk og driftsperiode. 2 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar A/ak Side 5 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

6 Gand vgs Lyd VEDLEGG 1 Definisjoner og klasser Definisjoner Når det henvises til denne standarden henvises det til Norsk Standard NS 8175:2008. I denne standarden gjelder følgende termer og definisjoner: Absorpsjonsfaktor, Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. Absorpsjonsfaktor blir angitt for ulike frekvenser. Etterklangstid, T Den tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). MERKNAD Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. Luftlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at man måler forskjellen i lydtrykknivå i 1/3-oktavbånd (på stedet) mellom de aktuelle rommene, forskjellene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for lydisolasjonen bestemmes. Jo større forskjellen er i lydtrykknivåer, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Lydnivå (støynivå) Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i denne standarden ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, L p,asmax eller L p,aimax C-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,cfmax, statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå for støyhendelse, L p,afmax,95 eller L p,asmax,95, 1 % overskridelsesnivå av tiden, L p,af,99 eller L pas,99, eller oktavbåndnivåer, ved enhet desibel (). MERKNAD T-1442 angir størrelser for lydnivå (støynivå) med andre symboler enn i denne standarden. 3 3 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet A/ak Side 6 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

7 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at en standardisert bankemaskin plasseres i senderrommet og lydtrykknivå i 1/3- oktavbånd måles i mottakerrommet. Lydtrykknivåene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for trinnlydnivå bestemmes. Jo mindre lydtrykknivåene er, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Teknisk installasjon Bygningstekniske installasjoner, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Utendørs lydkilde Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk. Klasser Klasse A Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste grensene som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Angir de grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. Plan og bygningsloven (pbl) 87 nr.2). Klasse D Angir grenseverdier der en stor andel av personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy A/ak Side 7 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

8 Gand vgs Lyd VEDLEGG 2 Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål Lydklasser for skoler og andre bygninger til undervisningsformål er angitt i tabell 7 til 13. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å redusere uheldige lydforhold i undervisningslandskap. Grenseverdiene tar utgangspunkt i atskilte undervisningsrom eller -arealer. For andre undervisningsformer skal det gjøres vurderinger om tilfredsstillende akustiske løsninger i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 7 og 8. Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom / fellesarealer / felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad) MERKNAD Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor i klasse A til D, bør det brukes dør med R w henholdsvis 43, 38, 33 og 28. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør som gitt for grenseverdier i klasse A og B, bør det brukes forbindelse med to dørblad A/ak Side 8 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

9 Gand vgs Lyd Tabell 8 Lydklasser for spesialrom i skoler og i bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum R' w + C Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter og andre undervisningsrom / personalrom / fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom / auditorier som foran og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w + C Klasse B R' w + C R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom spesialrom og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdsvis 38. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene, og i klasse C dører med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 2 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdvis 38, og i klasse B R w 33 for begge dørene. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge, og i klasse D to dørblad med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 3 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom, auditorier o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33, og i klasse B to dørblad med R w 33 for begge. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 28 henholdsvis 33, og i klasse D en enkel dør med R w A/ak Side 9 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

10 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 9 og 10. Tabell 9 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom to undervisningsrom / personalrom I undervisningsrom/ personalrom fra fellesarealer / felles oppholdsrom I undervisningsrom / personalrom fra fellesgang / korridor / trapperom Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Tabell 10 Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom / personalrom / fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse MERKNAD Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Trinnlydisolasjon blir som regel ivaretatt i forbindelse med de strenge grenseverdiene for luftlydisolasjon A/ak Side 10 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

11 Gand vgs Lyd Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 11. Tabell 11 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde I undervisningsrom 1), møterom (se merknad 1) I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter I fellesarealer og korridor (se merknad 2) Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s 0,3 0,5 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9 1,3 I trapperom 0,8 1,0 1,3 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom (se merknad 3) Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt I undervisningslandskap 2) 0,3 0,3 0,4 0,5 Gymnastikksal 3) med volum V 6000 m 3 1,0 1,2 1,5 2,0 1) 2) 3) 4) Svømmehall 4) med volum V < 2000 m 3 1,5 1,8 2,0 2,5 I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. Se også merknad 3. For gymnastikksaler og andre idrettshaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3 opptil T = 2,5 s som er øvre grenseverdi. For svømmehaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3. MERKNAD 1 Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. Etterklangstidene bør ikke være vesentlig lavere enn angitte verdier i klasse A og B. MERKNAD 2 Det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende som for arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. MERKNAD 3 Større undervisningsrom / auditorier / undervisningslandskap krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdier for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser slik at verdien av T 125 Hz er ca. 1,4 x T 1000 Hz. I auditorier / store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over/foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter i bakveggen A/ak Side 11 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

12 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 12 og 13. Tabell 12 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner 1) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax 25 1) L p,afmax 22 1) I klasse A måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. MERKNAD Grenseverdiene i klasse A og B, spesielt i rom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel), bør ses i sammenheng med kriteriene til etterklangstid. Når etterklangstiden blir kortere og lydisolasjonen forbedret, bør forstyrrende komponenter av bakgrunnsstøy, bl.a. fra tekniske installasjoner, reduseres. Tabell 13 Lydklasser for spesialrom i bygninger for undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A- veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D I saler / lydstudioer o.l. fra L p,afmax 20 1) 22 1) 25 1) 25 tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen A/ak Side 12 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

13 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 14. Tabell 14 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder Klasse A Klasse B Klasse D Lp A,eq,T Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 15. Tabell 15 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax og dag-kveld lydnivå, L d eller L de, mv. i brukstid Type brukerområde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger Målestørrelse Målestørrelse Lydnivå på uteareal fra L d eller L de, utendørs lydkilder 1) L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, for støysone 3) 1) 2) 3) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax ) - 5 2) Nedre grenseverd i for gul sone Gul sone Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L d eller L de = 30. T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h A/ak Side 13 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

14 Gand vgs Lyd VEDLEGG 3 Grenseverdier for kontorer m.m. Lydklasser for kontorer er angitt i tabell 34 til 39. Grenseverdiene tar utgangspunkt i tradisjonelle kontorer. I kontorlandskap, ved løsninger med større rom/arealer med skjermvegger eller tilsvarende gjelder ikke grenseverdiene til luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende lydforhold i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 34. Tabell 34 Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom møterom og andre rom / korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For vanlige kontorer i klasse A til C, bør det brukes en dør med henholdsvis R w 35, 30 og 25. MERKNAD 2 Mellom møterom og korridor i klasse A og B bør det brukes dør med R w 38 og i klasse C R w 33. MERKNAD 3 Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontorer, o.l. og korridor i klasse A og B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene (A og B). For kontorer i klasse C bør det eventuelt brukes to dørblad med R w 28 for begge, eventuelt en enkelt dør med R w A/ak Side 14 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

15 Gand vgs Lyd Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 35. Tabell 35 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer / fellesgang / korridor Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w I møterom fra fellesgang / korridor Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 36. Tabell 36 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s Kontorer, møtelokaler 0,6 0,6 0,8* 0,9 I fellesarealer / fellesgang 0,8 0,8 1,0 1,3 I trapperom 1,0 1,0 1,3 1,3 *Multiconsult anbefaler T = 0,6 s i cellekontorer. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 37. Tabell 37 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax,i brukstid Type brukerområde I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax * 45 *Multiconsult anbefaler L p,afmax = 35 i brukstid i kontorer A/ak Side 15 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

16 Gand vgs Lyd Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 38. Tabell 38 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,t, i brukstid Type brukerområde Klasse A Klasse B Klasse D I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t * 45 *Multiconsult anbefaler L p,aeq,t = 37 i brukstid i kontorer og møterom for å unngå klage. Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner ved kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 39. Tabell 39 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå Lp A,max i brukstid Type brukerområde Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Absorpsjonsklasser for andre arbeidslokaler enn kontorer der det regnes med støyende aktiviteter, er gitt i tabell 40. MERKNAD Grenseverdier for akustisk absorpsjon i arbeidslokaler er angitt for at lokalenes grunnleggende akustisk dempning ivaretas. For å oppnå best mulig arbeidsforhold, bør lydisolasjon mellom lokaler tilpasses spesielt avhengig av bl.a. type lokaler, lydtrykknivå fra maskiner og utstyr i virksomheten, samt virksomhetens art. Tabell 40 Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, Type brukerområde Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. Klasse A Klasse B Klasse D 0,30 0,25 0,20 0, A/ak Side 16 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

17 Gand vgs Lyd VEDLEGG 4 Arbeidstilsynets forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen" Utdrag av Arbeidstilsynets forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen", bestillingsnr. 398 kapitel 1, 4 og kapitel 2, 5 og 7 til 9 er vist nedenfor. Definisjoner Det vises til Vedlegg 1 for generelle akustiske definisjoner. Kapitel 1 4 Definisjoner a) Toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak : høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling <<peak>> b) Ekvivalentnivå (A-veid ekvivalent lydtrykknivå), L paeq,t : energiekvivalent verdi (gjennomsnitt) av det varierende A-veide lydtrykknivået over et tidsrom T i henhold til internasjonal standard OSI 1999:1990 punkt 3.5 c) Daglig støyeksponeringsnivå L EX,8h : ekvivalentnivået for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen d) 1-times støyeksponeringsnivå, L EX,1h : ekvivalentnivå for den mest støybelastede timen i løpet av en arbeidsdag e) Grenseverdier: verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides f) Tiltaksverdier: verdier for eksponering som kverver iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum. g) Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom h) Gruppe II:arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet i) Gruppe III: Arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II. Kapitel 2 5 Systematisk forebygging av støyeksponering Arbeidet skal planleddes og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet A/ak Side 17 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

18 Gand vgs Lyd 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 b) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 c) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 d) Øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 og L pc,peak = 130 For arbeidsforhold i gruppe I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. 8 Grenseverdier Grenseverdier for støyeksponering er: a) Daglig støyeksponeringsnivå, L ex,8h : 85 b) Toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak: 130 Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselvern som arbeidstakeren skal bruke A/ak Side 18 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

19 Gand vgs Lyd VEDLEGG 5 Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet 1 Innledning Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. 2 Støygrenser ved større arbeider Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 1. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 3. Tabell 1: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i A, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se Tabell 3. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage i brukstid 2.1 Arbeider om natten Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i Tabell 1 overskrides, gjelder regelen om varsling, kapittel 4. Avvik bør bare tillates dersom nattarbeidene er kortvarige. Støygrensen kan da heves fra 45 til 50 A for mindre enn 2 ukers drift og til 55 A for mindre enn 1 ukes drift. Maksimalt støynivå, L AFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15. Dersom maksimalnivåhendelsene stammer fra flere ulike kilder og varierer sterkt i styrke i løpet av driftstiden, bør grenseverdien knyttes til det statiske maksimalnivået, L A1 i stedet for L AFmax. Ved bruk av L A1 vil maksimalnivået kunne overskrides i 1 % av tiden. 2.2 Innendørs støygrenser For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i tabell 2, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der et høyt utendørs støynivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i Tabell 2 gjelder generelt og korrigeres ikke for langvarige arbeider A/ak Side 19 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

20 Gand vgs Lyd Tabell 2: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i A, i rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå i brukstid Dersom støygrensene i tabell 2 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om varsling, kapittel 4. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 A. 2.3 Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider Tabell 3: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 1 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Fra 7 måneder til og med 12 måneder Fra 13 måneder til og med 24 måneder Mer enn 2 år Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 1 skjerpes med Dersom flere bygg- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det ikke er lenger opphold i arbeidet enn 1 måned. Byggherre/tiltakshaver er ansvarlig for at de enkelte entreprenører følger opp kravene. 2.4 Impulslyd og rentoner Dersom lyden i eller ved bygning for støyfølsom bruk inneholder tydelige innslag av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene i kapittel 2 skjerpes med 5. Skjerpingen bør gjøres gjeldende for driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakterisk trekk ved driften. Når slike driftsituasjoner/-perioder har lang varighet, kan impulslydkorreksjon alternativt beregnes ut fra metode gitt i ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112. Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser. 2.5 Avbøtende tiltak For arbeidsoperasjoner hvor det ikke er mulig å overholde grenseverdiene, bør det benyttes driftstidsbegrensninger og eventuelt tilbud om alternativt oppholdssted for dem som blir berørt A/ak Side 20 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

21 Gand vgs Lyd 3 Regler for mindre arbeider Ved mindre arbeider kan støykravene i kapittel 2 fravikes. Som mindre arbeider regnes aktivitet som oppfyller følgende kriterier: kun drift på dagtid (07-19), hverdager. aktiviteten berører ikke andre naboformål enn boliger, overnattingsbedrifter eller arbeidsplasser. støyende fase har en varighet på maksimalt 2 uker med L paeq mindre enn 70 alle dager, eller en varighet på maksimalt 1 uke med L paeq mindre enn 75 alle dager. aktivitetens omfang ikke er større enn tilsvarende oppføring av to eneboliger. boring/pigging/spunting/pæling og aktivitet med tilsvarende dominerende aktivitet drives høyst 2 dager og med avstand minst 30 m fra nærmeste bygning. naboer varsles som anvist i kapittel 4 4 Varsling av naboer m.fl. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for vesentlig støy. Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis m.m. vurderes når prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel med varighet over ½ år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere. Varsling bør minst inneholde: - Henvisning til regelverket. - Arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige. - Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). - Daglig arbeidstid og type aktivitet. - Hvem som er ansvarlig (+tlf og arbeidssted). Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Tidspunkt for varsling: Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende: - Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest 1 uke før arbeidet starter. - Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og seinest når arbeidet starter. - Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart A/ak Side 21 av 21 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\premissnotat.docx

22

23 Gand videregående skole Lydtekniske føringer Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN BYGGEFORSKRIFTENS BESTEMMELSER BRUKEROMRÅDER SOM IKKE OMFATTES AV NS KOMMENTARER TIL LYDFORHOLDENE LUFTLYDISOLASJON GULV PÅ GRUNN DEKKER TRINNLYDNIVÅ ETTERKLANGSTID OG LYDABSORPSJON VIBRASJONER OG STRUKTURLYD STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER VEDLEGG 1 : Definisjoner VEDLEGG 2 : Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål VEDLEGG 3 : Grenseverdier for kontorer mm VEDLEGG 4 : Oppbygging av innvendige lettvegger VEDLEGG 5 : Arbeidstilsynets forskrift Vern mot støy på arbeidsplassen /ak 21. oktober 2011 Side 2 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

24 Gand videregående skole Lydtekniske føringer 1. Bakgrunn Multiconsult har fått i oppdrag av Rogaland fylkeskommune å vurdere akustiske forhold knyttet til oppgradering av eksisterende bygninger og oppføring av nye bygninger ved Gand videregående skole. Rapporten gir en vurdering av lydforhold og oversikt over akustiske krav som stilles til bygningene i henhold til NS Følgende punkter er tatt med: Vurdering av og krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå Etterklangstid og lydabsorpsjon Støy fra tekniske installasjoner Bygningen skal prosjekteres etter Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven 2010 (TEK 10) Akustiske definisjoner er gitt i vedlegg Byggeforskriftens bestemmelser Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) til Plan- og Bygningsloven 2010 (TEK 10), Av TEK følger at personer skal sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Lydkravene skal, dersom annet ikke er beskrevet, minimum tilfredsstille ny TEK 10 og klasse C i NS Kravene i TEK 10 anses å være oppfylt når grensene i Norsk Standard NS 8175 klasse C er oppfylt. I tillegg gjelder nye grenseverdier i veiledning til TEK 10. Tabellarisk oversikt over gjeldende grenseverdier for undervisning (skoler) og kontorer/arbeidslokaler i klasse C er gitt henholdsvis i vedlegg 2 og 3. Eksempler på anbefalte oppbygginger av lettvegger er gitt i vedlegg Brukerområder som ikke omfattes av NS 8175 Spesielle rom og brukerområder som ikke er nevnt spesifikt i NS 8175 må oppfylle byggeforskriftens overordnede krav når det gjelder støybeskyttelse mot andre brukerområder. Det henvises til TEK Generelle krav om lyd og vibrasjoner. 1 NS 8175, "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper", 3. utgave februar /ak 21. oktober 2011 Side 3 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

25 Gand videregående skole Lydtekniske føringer 3. Kommentarer til lydforholdene 3.1 Luftlydisolasjon Vegger og dører Krav til luftlydisolasjon for vegger er angitt på lydtegninger sendt ut per e-post den 6. oktober Det forutsettes at tilslutninger mot skilleflater med lydkrav utformes slik at lydoverføring via flankerende konstruksjoner blir minst mulig. Aktuelle tilslutningsdetaljer utarbeides i detaljprosjektet. Lydisolasjonskrav til dører følger i hovedsak kravene til vegger med dørforbindelse, jf. merknadene til grenseverdiene for luftlydisolasjon i vedlegg 2, tabell 7 og 8 og i vedlegg 3, tabell 34. Der lydkravet R' w er større enn ca. 40, anbefales forbindelse med to dørblad (sluse) Undervisningsrom Klasserom med fleksibel romløsing (VG2 D & H, VG 1 3. etg) skal kunne deles med foldevegger. Med typisk foldevegg som brukes i skoler er det ikke praktisk mulig å oppnå en lydisolasjon på mer enn R' w = Lydkravet mellom undervisnings-rom/soner er R' w = 48. Foldevegger med de beste lydisolasjonsegenskapene er ofte tunge å håndtere. Et forslag til kompromiss er å sette samme lydisolasjonskrav til foldevegg som til vegg med dørforbindelse, R' w = 35. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at samtale da kan overhøres mellom rommene. Føringer for sambruk for å unngå at undervisning pågår i det ene rommet mens det er stille i det andre rommet, bør vurderes. For å oppnå R' w 40 i felt stilles det krav til tilslutninger mot flankerende konstruksjoner. I tillegg er det ofte behov for lokale forsterkninger av tilstøtende konstruksjoner slik at tilstrekkelig mothold oppnås. Dersom flankerende vegg ikke er stiv nok lokalt, vil dette kunne medføre utbuling og dermed svekkelse av skilleflatens lydreduksjon. Endelige tilslutningsdetaljer kan ikke spesifiseres før type foldevegg er valgt fordi detaljer må tilpasses det enkelte veggsystem. Prinsippene for utførelse av gode tilslutningsdetaljer kan generelt beskrives som følger: Platekledningen i flankerende konstruksjoner må være brutt ved skillevegg (overgulv, himling, innvendig fasadekledning etc.). Ved bruk av parkett bør parkettbordene ligge parallelt med foldeveggen. Det må bygges skjørt over foldevegg dersom veggen ikke går opp til dekke. Skjørtet bør holde et høyere lydreduksjonstall enn foldeveggen (R' w 44 ). God og varig tetting i alle overganger. Kontrollerte avslutninger mot flankevegger. For å oppnå god tetting mellom foldeveggene og dekket under er det viktig at gulvet er plant. Før veggene monteres, må derfor gulvets planhet kontrolleres. Det er spesielt ujevnheter i gulvet innenfor lengden av ett veggelement som kan skape lydlekkasjer, jevn helning kompenseres av fjærpress mot gulv og tak. Krav til planhet beskrives av leverandøren av foldeveggene /ak 21. oktober 2011 Side 4 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

26 Gand videregående skole Lydtekniske føringer Utdrag fra NBI-blad : "Lydisolasjonsegenskapene varierer mye med konstruksjonstype / overflate og ikke minst med tettesystem. Hvert enkelt element er gjerne en dobbeltkonstruksjon med lydabsorbent i hulrommet. Foldevegger krever oppheng i takskinne. Det er viktig at festet for takskinnen er stivt og stabilt. For å sikre bedre styring og tetting er det vanlig også med gulvskinne. Veggene avsluttes mot veggskinner med låsesystem for fastsetting og tetting. Det er typisk for foldevegger at dersom tettefunksjonen svikter, er det vanskelig å oppnå høyere lydisolasjonsverdier enn ca. 30 ". Det bør kreves at leverandøren av foldevegg tar ansvar for å spesifisere tilslutningsdetaljer som medfører at foldeveggen holder det som loves i felt. Dersom leverandøren ikke påtar seg dette ansvaret, må tilslutningsdetaljene behandles spesielt Auditorium Det er behov for god lydisolasjon mellom auditorier og omkringliggende arealer. Det vil i utgangspunktet si tette vegger og dører i sluse. For lydabsorbenter i auditorium vises til kapitel Det anbefales luftlydisolasjon R' w = 60 for auditorium Verksted Luftlydisolasjon for vegger er angitt til R' w = 70 for de verksteder med høyest støybelastning og R' w = 60 for øvrige verksteder. Generelt gjelder at god tetting i alle overganger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner er helt avgjørende for et godt resultat. Alle tilslutninger må være tette og fuges om nødvendig. Ingen gjennomføringer i vegger med lydkrav uten spesielle løsninger. For kontor i verksted med glassflater ut mot verksted er det anbefalt å bruke laminert glass med R' w = 39. Det bør velges dør med høy lydisolasjon i tillegg, R' w = 43. Det er ikke angitt lydkrav for vegg ut fra verksted med porter da det er vanskelig å oppnå tette konstruksjonsløsninger som klarer strenge lydkrav. For øvrige lydkrav i fm undervisning i verksted henvises til kapitel 2.3 i Premissrapport Aku 01, 3. oktober 2011 og vedlegg 5, Vern mot støy på arbeidsplassen. 3.2 Gulv på grunn Gulv på grunn har som utgangspunkt en oppbygging med mm betong på minst 200 mm ekspandert polystyren (EPS). Hardisolasjon som EPS har dårlig lydisolering sideveis. Med splitt helt ned gjennom EPS forbedres lydisolasjonen men ikke tilstrekkelig ved lydisolasjonskrav R' w 48. Undersøkelser viser at selv om betongen er splittet overføres vibrasjoner i det harde isolasjonssjiktet (EPS). Alternativt kan de øverste 50 mm isolasjon erstattes med 50 mm støpeplate pluss (og / eller markplater) som trinnlyddempende sjikt under betongpåstøp for å forhindre vibrasjonsspredning. Påstøp må splittes. I alle rom med krav til trinnlydnivå, eller i rom med krav til luftlydisolasjon R' w er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger. Det anbefales å legge en plastfolie, grunnmurspapp eller tilsvarende før utstøping for å hindre heft mellom betongpåstøp og underliggende isolasjon. Dersom dette gjennomføres, er det nok å splitte betongplaten under eller ved veggskille. For å sikre at splitt ikke fylles med stein eller andre gjenstander, må splitten tettes med mineralull, elastisk fugemasse eller tilsvarende. Det gjøres 2 NBI-blad "Lydisolasjonsegenskaper til system- og foldevegger for yrkesbygg" /ak 21. oktober 2011 Side 5 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

27 Gand videregående skole Lydtekniske føringer oppmerksom på at splitt IKKE kan tettes med ekspandert polystyren da denne type isolasjon i samvirke med betong vil kunne gi svekkelse av lydisolasjonen Verksted, auditorium og teknisk rom Alle gulv mot inntilliggende rom og mot garderobe/korridor må splittes kontinuerlig rundt hele rommet som beskrevet overfor i kapitel 3.2, alternativt kapitel 3.3 nedenfor. Det må legges to lag plastfolie mellom betongplaten og underliggende isolasjon for å skape et glidesjikt mellom betongplate og isolasjon. 3.3 Dekker Det er planlagt å bruke 285 mm hulldekker som etasjeskiller. I rom med behov for flytende gulv skal det bygges gulv med trinnlydsdempende sjikt, 50 mm støpeplate pluss og 80 mm armert påstøp. Betongpåstøp skal splittes og må ikke komme i kontakt med tilstøtende bærende konstruksjoner som vegger og søyler. Avstand mellom betongpåstøp og tilstøtende konstruksjoner bør være minimum mm og tettes med elastisk fuge. Flytende gulv demper støy nær kilden og reduserer sideveis lydoverforing. 3.4 Trinnlydnivå I undervisnings/kontorlokaler vil det vanligvis være nødvendig med trinnlyddempende belegg (for eksempel teppe eller myk vinyl). Harde gulvbelegg som parkett/tregulv må normalt ligge på trinnlydplate og splittes mellom undervisningsrom, møterom, kontorer og korridor for å oppfylle trinnlydkravene. For auditorium og verksted er det høyere krav til trinnlydsdemping, se kapitel og Trinnlydisolasjon må sees i sammenheng med luftlydisolasjon, jf. kapitel Undervisningsrom og korridor/trapperom Normalkravene til trinnlydnivå L' n,w vil være 63 mellom rommene inkludert fellesrom, og L' n,w = 58 i rommene fra korridorer og trapperom. Dette betyr at det kan velges trinnlyddempende belegg (for eksempel vinyl/linoleum med myk bakside som filt, skum eller kork) med trinnlydforbedringstall L' n,w 15 (L' n,w 63 ) i de fleste rommene og belegg med trinnlydforbedringstall L' n,w 20 (L' n,w 58 ) i trapperom og korridorer Auditorium Trinnlydnivå L' n,w for auditorium er 48. I og med de strenge luftlydisolasjonsverdiene for auditorium vil trinnlydsisolasjonen bli ivaretatt Verksted Oppbygging av verkstedgulv må ses i sammenheng med luftlydkrav. For verksted på grunn skal gulv splittes som beskrevet i kapitel 3.2. For verksted i 2. etasje er det behov for flytende gulv med tilleggsisolering for å tilfredsstille kravet til luftlydisolasjon på R' w = 60, se kapitel Isoleringen kan utføres med ekstra oppbygging på oversiden (50 mm støpeplate Pluss mm påstøp) og/eller med nedforet himling på undersiden (for eksempel 13 mm gipsplater nedforet 100 mm med mineralull i hulrom). Akustisk regulering av rommene kommer i tillegg /ak 21. oktober 2011 Side 6 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

28 Gand videregående skole Lydtekniske føringer 3.5 Etterklangstid og lydabsorpsjon Romakustiske tiltak har det primære mål å skape så gode lydmessige forhold som mulig i de ulike rommene. Krav til etterklangstider er gitt i vedlegg 2 og 3. Ved plassering og fordeling av lydabsorberende og - reflekterende flater er det viktig å se på de flatene som kan gi nyttig refleksjon mot tilhørerplassene. Lydabsorbenter benyttes for å regulere etterklangstiden i rommet, redusere støynivået og oppnå god lydfordeling. I forprosjektet gis det føringer og prinsippløsninger for prosjektering av romakustiske tiltak i rom hvor dette er av betydning. Omfang, type materialer og endelige utførelser/plasseringer vil bli fastlagt i detaljprosjekt Lydabsorpsjonsklasser Norsk Standard NS-EN ISO klassifiserer og formulerer krav til akustiske absorpsjonsegenskaper til lydabsorberende produkter. Standarden kan benyttes som kravsetter i rom hvor lydabsorbentenes frekvensspekter er av mindre betydning, dvs. i rom som ikke krever nøyaktige akustiske beregninger/utførelse. Dette gjelder blant annet kontorer, studie- og møterom, personalrom, toaletter og garderober, felles gangareal og liknende. Verksteder og auditorier må reguleres spesielt. Beregninger av nødvendig mengde lydabsorberende og reflekterende materialer vil bli gjort i detaljprosjekt Materialvalg Undervisningsrom/ møterom I undervisningsareal hvor taletydelighet og behov for separasjon av enkeltsamtaler er svært viktig, vil dette legge føringer for valg av akustiske absorbenter. Det anbefales himling med både absorberende og reflekterende felter i store undervisnings og møterom der talbarhet er av betydning. Ved romlengder over 9 m anbefales det å montere en reflekterende flate i himlingen. Absorberende felt Foreleser MØTEBORD Absorberende bakvegg Reflekterende felt Figur 3-1 Undervisningsrom med reflekterende felt over foreleser og de første radene, ca. 50 % av takarealet. Konferanserom / møterom med reflekterende felt over møtebordet, ca 40 % av takarealet. 3 Norsk Standard NS-EN ISO 11654, "Akustikk Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon", februar /ak 21. oktober 2011 Side 7 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

29 Gand videregående skole Lydtekniske føringer I alle rom anbefales bruk av mineralullplater. Dette på grunn av platenes gode akustiske egenskaper i rom til tale. Figur 3-2 viser en mineralullplates akustiske egenskaper sammenlignet med egenskapene til en perforert plate som gips, trefiber eller tilsvarende (med bakenforliggende isolasjon). Skravert felt viser frekvensområdet for tale. Lydabsorpsjon, a 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Mineralull Perforert plate 0, Frekvens [Hz] Figur 3-2 Lydabsorpsjonsegenskaper til en mineralullplate og en perforert plate Som det fremgår av Figur 3-2 vil mineralullplaten gi langt bedre lydabsorpsjon i taleområdet enn en perforert plate. Absorpsjonsgraden i frekvensområdet under 250 Hz vil i tillegg forbedres ved økt hulromsdybde, dette gjelder for begge platetyper. Dersom det er mulig anbefales det generelt å montere lydabsorberende flater på tilgjengelige veggflater. Flatene kan gjerne kombineres med oppslagstavler hvis ønskelig. Absorbent på vegg kan for eksempel være 40 mm presset mineralullplate montert i rammer med tekstilduk utenpå /ak 21. oktober 2011 Side 8 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

30 Gand videregående skole Lydtekniske føringer Auditorium Figur 3-3 viser prinsippskisse for plassering av akustisk absorberende og reflekterende flater i auditoriene. Reflekterende flate kan være betong, tett gips eller tilsvarende. PLAN Frontvegg : Absorberende flate : Reflekterende flate SNITT Frontvegg Veggabsorbent Figur 3-3 Prinsipp for fordeling av akustisk absorberende og reflekterende flater i auditorium Dersom det ikke er ønskelig med sprang i himlingen anbefales bruk av tett gipsplatehimling i reflekterende del. Det anbefales bruk av mineralullplater både i himling og på en langside pluss bakvegg for å få god demping. Beregninger av nødvendig mengde lydabsorberende og reflekterende materialer vil bli gjort i detaljprosjektet Verksted Alt støyende utstyr /virksomhet i verksted må skjermes mest mulig for å gi brukere og personale en behagelig arbeidsdag. Nedforet lydhimling i størst mulig areal av tak anbefales. I tillegg anbefales at det etableres lokale støyskjermer i verksted der det foregår aktivitet med høyt støynivå (se f. eks. skjermer fra Järven Plast och Smide AB 4 ). Det er viktig at spalter mellom vegg / gulv / skjerm og skjermelementer er tett. Skjermingseffekten er best for soner rett bak skjermen (ca ). Vegg/skjerm skal ha både lydisolerende og lydabsorberende egenskaper for å fungere optimalt i verkstedhall. I tillegg anbefales at det monteres absorbent på vegger som tåler mekanisk belastning og daglig høytrykkspyling (f.eks. Ecophon Hygiene Advance med gitter kassett) for å oppnå mest mulig demping i verksted. Mengde absorbenter vil bli beregnet i detaljprosjektet Kontorer, personalrom, små studie- og møterom og felles gangareal Det anbefales akustisk dempet himling i hele takflaten. 4 produkt 922-skjutbar akustikvägg, produkt 923- skärmvägg /ak 21. oktober 2011 Side 9 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

31 Gand videregående skole Lydtekniske føringer Kjøkken / Kantine Det anbefales akustisk dempet himling i hele takflaten. I kjøkken anbefales å velge en hygienehimling med lydabsorpsjonsklasse A/B som kan tas ned og vaskes. Støyende kjøkkenutstyr og installasjoner bør dempes mest mulig. F. eks. kjøleskap og fryseskap bør skjermes og vibrasjonsdempes, helst plasseres innelukket i forhold til serveringsareal som er åpent ut mot kantinen Korridorer I korridorer med lange, parallelle veggflater er det fare for flutter ekko. Det vil si lydbølger som reflekteres mellom flatene og gir en ubehagelig lydopplevelse. Lange korridorer med glassvegger på begge sider vil være spesielt utsatt. For å redusere faren for flutter ekko anbefales det lyddiffuserende felter på minimum en av korridorveggene, f. eks. en horisontalt plassert lydabsorbent montert på vegg, plassert i ca. hodehøyde Trapperom I trapperom er grenseverdi for etterklangstid 1,3 s i klasse C. Det anbefales at absorbenter monteres i tak i trapperom og over hovedrepos for å redusere etterklangstiden Toaletter og garderober Toaletter: Akustisk dempet himling er ikke nødvendig. Garderober: Det anbefales bruk av himling som tilfredsstiller minimum lydabsorpsjonsklasse C i hele takflaten. 3.6 Vibrasjoner og strukturlyd Heis Heissjakt bør utføres som tung konstruksjon, typisk 200 mm massiv betong. Så fremt heismaskin ikke følger heisen vil dette i de aller fleste tilfeller være tilfredsstillende når det gjelder å skjerme mot luftlyd fra heissjakt. For å forhindre strukturlydforplantning må følgende punkter ivaretas: Alt utstyr i et eventuelt heismaskinrom må være elastisk avisolert fra tilstøtende vegger og dekke. Innfesting av føringsskinner med mer må vibrasjonsisoleres fra sjaktvegger og dekke. Heisleverandør må kunne dokumentere lydnivå fra heis slik at det kan kontrolleres at krav til lydnivå fra tekniske installasjoner er tilfredsstilt Trapper Innfesting av trapper må utføres slik at trinnlydnivå reduseres og krav til feltmålt veid normalisert trinnlydnivå tilfredsstilles (L' n,w 53 i klasse C). Repos og trappeløp må opplagres på spesialgummi som sikrer elastisk opplagring mot bygget for øvrig: Se byggdetaljblad for nærmere beskrivelse av ulike løsninger for elastisk 5 Byggforsk byggdetaljblad , Trinnlyd fra innvendige betongtrapper /ak 21. oktober 2011 Side 10 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

32 Gand videregående skole Lydtekniske føringer opplagring av trappeløp/repos. For opplegg av repos på trapperomsvangene kan en for eksempel bruke betongkonsoller, stålvinkler eller nisjer som vist i Figur 3-4 (figur hentet fra Byggdetalj ). Figur 3-4 Opplegg av repos på trapperomsvegg a. Betongkonsoll b. Stålvinkel c. Nisje i vegg Det beste er at trapp har eget bæresystem som er isolert fra bygget for øvrig. Trapp i stål må opplagres på spesialgummi som sikrer elastisk opplagring mot bygget for øvrig Vask, toalett og avløpsrør Det gjøres oppmerksom på at det ved montasje av vask og toalett mot vegg behøves spesielle løsninger for å hindre forplantning av strukturlyd i bygget. Vibrasjonsisolert innfesting av rør og fleksible gummiskjøter anbefales for å redusere vibrasjonsforplantningen langs avløpsnettet. Rør må ikke festes i lette skillevegger/ sjaktvegger (Kun i tunge konstruksjoner/dekkeforkant). Se Byggdetaljblad for beskrivelse av tilfredsstillende løsninger 6. Rørene må legges slik at vannet hele tiden følger rørveggen. Frie fall og skarpe bend bør unngås. 3.7 Støy fra tekniske installasjoner Eventuelt behov for lyddemping fra tekniske installasjoner innendørs kan beregnes i detaljprosjektet når lyddata fra det tekniske utstyret er kjent. Det samme gjelder for støy til omgivelsene fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg) utendørs. Tekniske rom er plassert i 1. etasje bygg B og i 2. etasje bygg D. For å hindre overføring av støy kan følgende punkter nevnes: Alle installasjoner i teknisk rom og rør, kanaler, kabelbroer o. l. er tilstrekkelig vibrasjonsisolert fra konstruksjoner (gulv, vegger, tak, søyler osv) slik at strukturlydbidrag kan neglisjeres. Dette gjelder også i festepunkt. Dører til teknisk rom skal ikke plasseres mot åpne arbeidsplasser / undervisningslandskap. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet. Utstyr må plasseres med en viss avstand til en skillevegg. (Aggregater skal ikke plasseres nærmare vegger av lette konstruksjoner enn 0,5 m). 6 Byggforsk byggdetaljblad "Støy fra avløpsinstallasjoner" /ak 21. oktober 2011 Side 11 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

33 Gand videregående skole Lydtekniske føringer Innfesting av rør/kanaler i sjakter Rør og kanaler må ikke være i berøring med gipsplater eller stendere. Rørene avisoleres med gummiforing og festes ved etasjeskillet Støy fra ventilasjon Lydnivå fra ventilasjonskanaler i undervisningsrom har grenseverdi (nybygg) på L pa,max = A, jf. Tabell 12 i vedlegg 2. Krav til lydnivå fra tekniske installasjoner på utendørs fasade L pa,max 40, er omtalt i Premissrapport Aku 01, 3. oktober Elektriske føringer Det bør ikke føres rør for elektriske ledninger tvers gjennom dobbeltvegger der det stilles lydkrav. Elbokser må forskyves sideveis i forhold til hverandre. Elrør som trekkes mellom boksene, må plugges. Se Byggdetaljblad for detaljer Vibrasjonsoverføring fra innfestet utstyr Utstyr i verksted må ikke festes direkte i vegger eller tak uten vibrasjonsdempende tiltak. 7 Byggforsk byggdetaljblad Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger /ak 21. oktober 2011 Side 12 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

34 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 1 Definisjoner og klasser Definisjoner Når det henvises til denne standarden henvises det til Norsk Standard NS 8175:2008. I denne standarden gjelder følgende termer og definisjoner: Absorpsjonsfaktor, Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. Dag-kveld-natt lydnivå, L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå for et helt døgn korrigert for dag-, kveld- og nattperioder, henholdsvis 0, 5 og 10. Etterklangstid, T Dden tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). MERKNAD Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. Luftlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at man måler forskjellen i lydtrykknivå i 1/3-oktavbånd (på stedet) mellom de aktuelle rommene, forskjellene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for lydisolasjonen bestemmes. Jo større forskjellen er i lydtrykknivåer, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Lydnivå (støynivå) Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i denne standarden ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax, L p,asmax eller L p,aimax C-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,cfmax, statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå for støyhendelse, L p,afmax,95 eller L p,asmax,95, 1 % overskridelsesnivå av tiden, L p,af,99 eller L pas,99, eller oktavbåndnivåer, ved enhet desibel (). MERKNAD T angir støreelser for lydnivå (støynivå) med andre symboler enn i denne standarden. Natt lydnivå, L n A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer 8 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet /ak 21. oktober 2011 Side 13 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

35 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 1 Støysone Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy. Trinnlydisolasjon En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i denne standarden med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, og med enhet desibel (). MERKNAD Definisjon på feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w finnes i NS-EN ISO Tallet bestemmes ved at en standardisert bankemaskin plasseres i senderrommet og lydtrykknivå i 1/3- oktavbånd måles i mottakerrommet. Lydtrykknivåene i 1/3-oktavbånd veies etter referansemetoden i standarden, og ett-tallsverdi for trinnlydnivå bestemmes. Jo mindre lydtrykknivåene er, og dermed ett-tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Teknisk installasjon Bygningstekniske installasjoner, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Uteareal Område nær en aktuell bygning hvor mennesker oppholder seg, og som er avsatt for rekreasjon slik som sitteområde, lekeplass, balkong. Utendørs lydkilde Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk. Klasser Klasse A Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste grensene som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Angir de grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. Plan og bygningsloven (pbl) 87 nr.2). MERKNAD Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy /ak 21. oktober 2011 Side 14 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

36 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Grenseverdier for skoler og andre bygninger til undervisningsformål Lydklasser for skoler og andre bygninger til undervisningsformål er angitt i tabell 7 til 13. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å redusere uheldige lydforhold i undervisningslandskap. Grenseverdiene tar utgangspunkt i atskilte undervisningsrom eller -arealer. For andre undervisningsformer skal det gjøres vurderinger om tilfredsstillende akustiske løsninger i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 7 og 8. Tabell 7 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom / fellesarealer / felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad) MERKNAD Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor i klasse A til D, bør det brukes dør med R w henholdsvis 43, 38, 33 og 28. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør som gitt for grenseverdier i klasse A og B, bør det brukes forbindelse med to dørblad /ak 21. oktober 2011 Side 15 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

37 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Tabell 8 Lydklasser for spesialrom i skoler og i bygninger til undervisningsformål. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w eller summen av lydreduksjonstallet og omgjøringstallet for spektrum R' w + C Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter og andre undervisningsrom / personalrom / fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre undervisningsrom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom Mellom større undervisningsrom / auditorier som foran og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w + C Klasse B R' w + C R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom spesialrom og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdsvis 38. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene, og i klasse C dører med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 2 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33 henholdvis 38, og i klasse B R w 33 for begge dørene. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge, og i klasse D to dørblad med R w 28 henholdsvis 33. MERKNAD 3 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom, auditorier o.l. og korridor i klasse A, bør det brukes dempet sluseforbindelse med to dører med R w 33, og i klasse B to dørblad med R w 33 for begge. For å oppnå lydisolasjon i skillevegg med dør etter grenseverdi i klasse C, bør det brukes to dørblad med R w 28 henholdsvis 33, og i klasse D en enkel dør med R w /ak 21. oktober 2011 Side 16 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

38 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 9 og 10. Tabell 9 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom to undervisningsrom / personalrom I undervisningsrom/ personalrom fra fellesarealer / felles oppholdsrom I undervisningsrom / personalrom fra fellesgang / korridor / trapperom Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Tabell 10 Lydklasser for spesialrom i skoler og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom / personalrom / fellesarealer fra spesialrom (som over) I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse Mellom større undervisningsrom / auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang / korridor med dørforbindelse MERKNAD Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w Trinnlydisolasjon blir som regel ivaretatt i forbindelse med de strenge grenseverdiene for luftlydisolasjon /ak 21. oktober 2011 Side 17 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

39 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 11. Tabell 11 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde I undervisningsrom 1), møterom (se merknad 1) I sløydsaler og andre rom med støyende aktiviteter I fellesarealer og korridor (se merknad 2) Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s 0,3 0,5 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9 1,3 I trapperom 0,8 1,0 1,3 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom (se merknad 3) Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt I undervisningslandskap 2) 0,3 0,3 0,4 0,5 Gymnastikksal 3) med volum V 6000 m 3 1,0 1,2 1,5 2,0 1) 2) 3) 4) Svømmehall 4) med volum V < 2000 m 3 1,5 1,8 2,0 2,5 I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstider være riktig. For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. Se også merknad 3. For gymnastikksaler og andre idrettshaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3 opptil T = 2,5 s som er øvre grenseverdi. For svømmehaller større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 s per 1000 m 3. MERKNAD 1 Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. Etterklangstidene bør ikke være vesentlig lavere enn angitte verdier i klasse A og B. MERKNAD 2 Det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende som for arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. MERKNAD 3 Større undervisningsrom / auditorier / undervisningslandskap krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdier for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser slik at verdien av T 125 Hz er ca. 1,4 x T 1000 Hz. I auditorier / store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over/foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter i bakveggen /ak 21. oktober 2011 Side 18 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

40 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 12 og 13. Tabell 12 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner 1) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax 25 1) L p,afmax 22 1) I klasse A måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. MERKNAD Grenseverdiene i klasse A og B, spesielt i rom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel), bør ses i sammenheng med kriteriene til etterklangstid. Når etterklangstiden blir kortere og lydisolasjonen forbedret, bør forstyrrende komponenter av bakgrunnsstøy, bl.a. fra tekniske installasjoner, reduseres. Tabell 13 Lydklasser for spesialrom i bygninger for undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax i brukstid Type brukerområde Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D I saler / lydstudioer o.l. fra L p,afmax 20 1) 22 1) 25 1) 25 tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen /ak 21. oktober 2011 Side 19 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

41 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 14. Tabell 14 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier for innendørs A veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,afeq,t i brukstid Type brukerområde I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder Klasse A Klasse B Klasse D Lp A,eq,T Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner ved bygninger til undervisningsformål, i de ulike lydklassene er angitt i tabell 15. Tabell 15 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier på uteareal for A veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax og dag kveld lydnivå, L d eller L de, mv. i brukstid Type brukerområde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger Målestørrelse Målestørrelse Lydnivå på uteareal fra L d eller L de, utendørs lydkilder 1) L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, for støysone 3) 1) 2) 3) Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax ) - 5 2) Nedre grenseverd i for gul sone Gul sone Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L d eller L de = 30. T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h /ak 21. oktober 2011 Side 20 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

42 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 3 Grenseverdier for kontorer m.m. Lydklasser for kontorer er angitt i tabell 34 til 39. Grenseverdiene tar utgangspunkt i tradisjonelle kontorer. I kontorlandskap, ved løsninger med større rom/arealer med skjermvegger eller tilsvarende gjelder ikke grenseverdiene til luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon. Spesiell akustisk regulering er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende lydforhold i henhold til teknisk forskrift. Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 34. Tabell 34 Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 1) Mellom møterom og andre rom / korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 2) Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 3) Klasse A R' w Klasse B R' w R' w Klasse D R' w MERKNAD 1 For vanlige kontorer i klasse A til C, bør det brukes en dør med henholdsvis R w 35, 30 og 25. MERKNAD 2 Mellom møterom og korridor i klasse A og B bør det brukes dør med R w 38 og i klasse C R w 33. MERKNAD 3 Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontorer, o.l. og korridor i klasse A og B, bør det brukes to dørblad med R w 33 for begge dørene (A og B). For kontorer i klasse C bør det eventuelt brukes to dørblad med R w 28 for begge, eventuelt en enkelt dør med R w /ak 21. oktober 2011 Side 21 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

43 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 3 Trinnlydisolasjon Grenseverdier for trinnlydisolasjon i kontorer i de ulike lydklassene er angitt i tabell 35. Tabell 35 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L' n,w Type brukerområde Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer / fellesgang / korridor Klasse A L' n,w Klasse B L' n,w L' n,w Klasse D L' n,w I møterom fra fellesgang / korridor Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 36. Tabell 36 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde Klasse A T s Klasse B T s T s Klasse D T s Kontorer, møtelokaler 0,6 0,6 0,8* 0,9 I fellesarealer / fellesgang 0,8 0,8 1,0 1,3 I trapperom 1,0 1,0 1,3 1,3 *Multiconsult anbefaler T = 0,6 s i cellekontorer. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 37. Tabell 37 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,afmax,i brukstid Type brukerområde I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax * 45 *Multiconsult anbefaler L p,afmax = 35 i brukstid i kontorer /ak 21. oktober 2011 Side 22 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

44 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 38. Tabell 38 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,t, i brukstid Type brukerområde Klasse A Klasse B Klasse D I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t * 45 *Multiconsult anbefaler L p,aeq,t = 37 i brukstid i kontorer og møterom for å unngå klage. Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner ved kontorbygninger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 39. Tabell 39 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå Lp A,max i brukstid Type brukerområde Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Målestørrelse Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse D L p,afmax Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Absorpsjonsklasser for andre arbeidslokaler enn kontorer der det regnes med støyende aktiviteter, er gitt i tabell 40. MERKNAD Grenseverdier for akustisk absorpsjon i arbeidslokaler er angitt for at lokalenes grunnleggende akustisk dempning ivaretas. For å oppnå best mulig arbeidsforhold, bør lydisolasjon mellom lokaler tilpasses spesielt avhengig av bl.a. type lokaler, lydtrykknivå fra maskiner og utstyr i virksomheten, samt virksomhetens art. Tabell 40 Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler. Laveste grenseverdier for midlere absorpsjonsfaktor, Type brukerområde Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantiner, restauranter o.l. Klasse A Klasse B Klasse D 0,30 0,25 0,20 0, /ak 21. oktober 2011 Side 23 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

45 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 4 Oppbygging av innvendige lettvegger Det forutsettes tilslutninger med høy knutepunktsdemping. Dette innebærer typisk at gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner splittes der lydisolerende skillevegg møter flankerende konstruksjon. Avhengig av grunnkonstruksjon må det også påregnes splitt av overgulv. Eventuelle gjennomføringer i vegger med lydkrav må behandles spesielt. Detaljer utarbeides i samråd med RIA. Skisse 300 mm 200mm 170mm 120mm Oppbygging Vegg i specialrom/verksted uten dørforbindelse x 13 mm gips 300 mm hulrom Min. 2 x 100 mm mineralull Atskilte stendere Separate topp- og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig Vegg i spesialrom/auditorier uten dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 200 mm hulrom Min. 150 mm mineralull Adskilte stendere Separate topp- og bunnsviller. Splitt i gulvkonstruksjon nødvendig Vegg i større undervisningsrom uten dørforbindelse og vegg i spesialrom med dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 170 mm hulrom Min. 150 mm mineralull Adskilte stendere Separate topp- og bunnsviller. Vegg i større undervisningsrom/auditorier med dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 120 mm hulrom Min. 100 mm mineralull Separate, forskutte stålstendere Forventet lydreduksjonstall R' W 70 R W 60 R W 55 To dører med R W R W 50 To dører med R W /ak 21. oktober 2011 Side 24 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

46 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 4 Vegg for rom med behov for konfidensielle samtaler, undervisningsrom, personalrom, toalettvegg 1 m.m. uten dørforbindelse R W mm lag 13 mm gipsplater 100 mm hulrom 75 mm mineralull Stålstender Møteromsvegg uten dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 100 mm hulrom 100 mm mineralull Stålstender R W mm 70mm 70mm Kontorvegg uten dørforbindelse lag 13 mm gipsplater 70 mm hulrom 70 mm mineralull Stålstender Korridorvegg (møterom til korridor) med dørforbindelse ALT lag 13 mm gipspater 70 mm hulrom 50 mm mineralull Trestender kan benyttes R W 37 R W 34 Dør med R W 33 4/1/4mm ALT Lam + 4 mm, enkelt laminert glass Montert i fast treramme 50mm Korridorvegg (kontor til korridor) med dørforbindelse ALT lag 13 mm gipspater 50 mm hulrom Trestender kan benyttes R W 24 Dør med R W 25 4mm ALT 2 4 mm glass Montert i fast treramme /ak 21. oktober 2011 Side 25 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

47 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 5 Arbeidstilsynets forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen" Utdrag av Arbeidstilsynets forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen", bestillingsnr. 398 kapitel 1, 4 og kapitel 2, 5 og 7 til 9 er vist nedenfor. Definisjoner Det vises til Vedlegg 1 for generelle akustiske definisjoner. Kapitel 1 4 Definisjoner a) Toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak : høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling <<peak>> b) Ekvivalentnivå (A-veid ekvivalent lydtrykknivå), L paeq,t : energiekvivalent verdi (gjennomsnitt) av det varierende A-veide lydtrykknivået over et tidsrom T i henhold til internasjonal standard OSI 1999:1990 punkt 3.5 c) Daglig støyeksponeringsnivå L EX,8h : ekvivalentnivået for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen d) 1-times støyeksponeringsnivå, L EX,1h : ekvivalentnivå for den mest støybelastede timen i løpet av en arbeidsdag e) Grenseverdier: verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides f) Tiltaksverdier: verdier for eksponering som kverver iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum. g) Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom h) Gruppe II:arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet i) Gruppe III: Arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II. Kapitel 2 5 Systematisk forebygging av støyeksponering Arbeidet skal planleddes og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet /ak 21. oktober 2011 Side 26 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

48 Gand videregående skole Lydtekniske føringer VEDLEGG 5 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 b) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 c) Nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 d) Øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 og L pc,peak = 130 For arbeidsforhold i gruppe I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. 8 Grenseverdier Grenseverdier for støyeksponering er: a) Daglig støyeksponeringsnivå, L ex,8h : 85 b) Toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak: 130 Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselvern som arbeidstakeren skal bruke /ak 21. oktober 2011 Side 27 av 27 p:\215900\215942\05_rapporter & notater\ria\aku 03.doc

49 RAPPORT Gand Videregående skole - Sandnes OPPDRAGSGIVER Rogaland Fylkeskommune EMNE Vegtrafikkstøy DATO / REVISJON: 19. februar 2014 / 01 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-002-rev01

50 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 2 av 11

51 RAPPORT OPPDRAG Gand VGS DOKUMENTKODE RIA-RAP-002-rev01 EMNE Vegtrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Rogalands fylkeskommune OPPDRAGSLEDER RIA - Angelica Knuts KONTAKTPERSON Renee Thomassen UTARBEIDET AV Richard Johan Holm KOORDINATER SONE: 1102 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2162 Stavanger Akustikk GNR./BNR./SNR. 39 / 25 / X / SAMMENDRAG Støy fra veiene rundt nye Gand VGS medfører at yttervegger må ha lydisolerende vinduer med krav til R W på opptil 39. Utearealer ved amfi mot øst må skjermes med støyskjermer med høyde 2,5 4,0 m hvis tilfredsstillende forhold skal oppnås. I revidert rapport inngår nye beregninger av lydnivå innendørs fra veitrafikk i undervisningsrom og fellesarealer i bygg A og bygg B. Lydisolasjonskrav for vinduer i begge bygninger er vist i vedlegg Nøyaktige vindusberegninger inkludert for bygg A og B RJH AK AK Opprinnelig rapport DLJ AK AP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

52 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Vegtrafikkstøy Krav og retningslinjer Beregninger Beregningsforutsetninger Beregningsresultater Utendørs ekvivalentnivå L D / L p,aeq,12h Utendørs oppholdsarealer Krav til lydisolasjon for fasader Forutsetninger Beregningsresultater Vedlegg A - Definisjoner Vedlegg B Støysoner i henhold til T Vedlegg 1 Trafikkprognoser Vedlegg 2 Støykotekart LD for kote +11,75 m Vedlegg 3 Støykotekart LD for kote +18,25 m Vedlegg 4 Støykotekart og punktberegninger LD for uteområder, uten skjermingstiltak, 1,5 m over stedlig terreng Vedlegg 5 Støykotekart og punktberegninger LD for uteområder, med lokale skjermer, 1,5 m over stedlig terreng Vedlegg 6 Planskisser som viser grenseverdier for vinduer i bygg A og B. Vedlegg 7 Planskisser som viser rom som er beregnet mht lydkrav for fasader i bygg D RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 4 av 11

53 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har fått i oppdrag å beregne støy fra vegtrafikk i forbindelse med planlegging av nye Gand videregående skole i Sandnes. Hensikten er å vurdere om gjeldende grenseverdier for vegtrafikkstøy overskrides. I revidert rapport inngår nye beregninger av lydnivå innendørs fra veitrafikk i undervisningsrom og fellesarealer i bygg A og bygg B. Det er kun gjort mindre endringer i tekst i rapport. Tekst som omhandlet planlagte takterrasser på bygg B, kapittel 3.2.2, er tatt vekk siden det er besluttet at terrassene ikke skal bygges. Det er ikke gjort endringer i tidligere beregninger og vedlegg (kun endring i nummerering av vedleggene). Vedlegg 6 viser nye vindusberegninger for bygg A og B. Definisjoner er gitt i vedlegg A. 2 Vegtrafikkstøy 2.1 Krav og retningslinjer Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T fra Miljøverndepartementet. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Grenseverdi for skole ved vei er gitt i tabell 1. Kriterier for arealbruk i støysoner er gitt i vedlegg B. Tabell 1 Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tallene oppgitt i A er frittfeltverdier. Støykilde Vei Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den 55 A Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av L den. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning, gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden vil ikke komme til anvendelse på en bygning som benyttes til undervisningsformål. 1 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave januar RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 5 av 11

54 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 3 Beregninger I tillegg er grenseverdier for bygninger for undervisningsformål i henhold til Byggeforskrift 2010, Norsk Standard NS klasse C, gitt i tabell 2. Tabell 2 Høyeste grenseverdi for utendørs og innendørs lydnivå (L d, L de og L p,aeq,24h, samt L P, AF max,95 og L P, AS max,95 ) for bygning for undervisningsformål Type brukerområde Målestørrelse I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder L p,aeq,t 32 I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,t 40 3) Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger L p,afmax 40 Lydnivå på uteareal fra utendørs L d eller L de, lydkilder 1) L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, for støysone 2) Nedre grenseverdi for gul sone 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 2) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h. 3) Multiconsult har erfart at klager vil oppstå fra brukere av kontorer når støynivået i kontorer overstiger 35. Det legges derfor til grunn en grenseverdi på L p,aeq = 35 på dagtid. Dette er også grenseverdien i ny versjon av NS-8175 fra Både T-1442 og NS-8175 er revidert etter oppstart av prosjektering av Gand videregående skole (begge i 2012). Det er imidlertid lagt til grunn forrige versjoner for prosjekteringen da disse var gjeldende ved avtaleinngåelse. Det er kun mindre forskjeller i grenseverdiene for de nye versjonene av T-1442 og NS Beregninger Det er foretatt beregninger av vegtrafikkstøy for området. Beregningene er utført i henhold til Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy, TemaNord 1996:525. A-veid årsmidlet ekvivalent lydnivå, L D er beregnet. Dataprogrammet Cadna/A, versjon , er benyttet som beregningsverktøy. 3.1 Beregningsforutsetninger Beregningene av L den er i likhet med støygrensen frittfeltsverdier for bygningene. Andre nye bygninger som kan bli oppført i området rundt er ikke inkludert i støyberegningene. Det er i beregningene lagt inn akustisk hard mark. 2 NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper, 3. utgave februar RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 6 av 11

55 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 3 Beregninger Beregningene er utført med utgangspunkt i trafikkprognoser for år Som utgangspunkt for prognosene for trafikktall er det benyttet et oppsett fra NTP som angir fylkesvis forventet trafikkvekst frem til år Utdrag av NTP er vist i vedlegg 1. Trafikkdataene for fylkesveiene 330, 332, 334 og Høylandsgata i 2026 er gitt i tabell 3. Tabell 3 Trafikkdata for veier som inngår i beregningene Vei Trafikkmengde i 2026 (ÅDT) Skiltet hastighet Andel tunge kjøretøyer FV330 Hoveveien km/t 10 % FV 332 Gravarveien km/t 5 % FV 334 Austråttbakken km/t 5 % Høylandsgata km/t 2 % For beregning av L den er det benyttet døgnfordeling av trafikken gitt i tabell 4 (Klima- og forurensningsdirektoratets anbefaling for riksveier). Tabell 4 Antatt fordeling av trafikken på dag, kveld og natt. Klokkeslett Prosentfordeling 07:00 19:00 75 % 19:00 23:00 15 % 23:00 07:00 10 % 3.2 Beregningsresultater Det er beregnet lydnivåer i ulike høyder over terreng Beregningsresultatene er gitt som ekvivalentnivåer L d med beregningshøyde 1,5 m over stedlig terreng for utearealer, absolutt høyde 11,3 m tilsvarende 2. etasje og absolutt høyde 18,3 m tilsvarende 4. etasje. Støygrensene utendørs ved bygningsfasade kan anses å være orienterende for hvor høyt lydnivået kan være uten at det er nødvendig å utføre fasadetiltak for å tilfredsstille de forskriftsfestede kravene innendørs. Evt. etablering av andre nye bygninger i området kan medføre endringer i støysonekartene, f. eks. pga. delvis skjerming av støy fra vei eller refleksjon av støy fra nærliggende bygninger Utendørs ekvivalentnivå L D / L p,aeq,12h Det er beregnet L p,aeq,12h på dagtid, også betegnet L D (for dag / day). Det representerer energimidlet (gjennomsnittlig) nivå for brukstid for skolebygningen. Støykotekartene er vist i 3 ulike høyder som nevnt over. På støykotekartet er det samtidig vist beregningspunkter på fasade som har den høyeste registrerte verdien for L D / L p,aeq,12h i alle aktuelle etasjer RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 7 av 11

56 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 4 Krav til lydisolasjon for fasader L D / L p,aeq,24h verdiene (frittfeltverdier) varier fra 54 på kortvegg mot sør til 67 på vegger mot øst. Disse verdiene blir bestemmende for krav til lydisolering av yttervegger for å kunne tilfredsstille myndighetskrav til innendørs nivå i oppholdsrom. Vedlegg 2 inneholder støykotekart for L D i konstant høyde (kote) 11,75 m. Vedlegg 3 inneholder støykotekart for L D i konstant høyde (kote) 18,25 m. Vedlegg 4 inneholder støykotekart for L D i høyde 1,5 m over stedlig terreng for områder for opphold utendørs. Uskjermet tilfelle. Vedlegg 5 inneholder støykotekart for L D i høyde 1,5 m over stedlig terreng for områder for opphold utendørs. Skjermet tilfelle, hvor skjermer har høyde mellom 2,5 m og 4,0 m som angitt på kotekartet. Beregning av støy i konstant høyde (for en bestemt kotehøyde) medfører at i områder hvor terrengnivået ligger høyere enn beregningshøyden, vil det ikke vises støysoner. Dette må ikke forveksles med at det er lavt støynivå utenfor den aktuelle fargeskala i støykotekartet. Dette vil være tilfelle for området sørøst i støykotekartene, dvs. nederst til høyere på figurene i vedlegg 2 og Utendørs oppholdsarealer Grenseverdi for utendørs oppholdsarealer er L D = 55. Det er tatt beslutning om at planlagt takterrasse på bygg B ikke skal bygges. Amfi mot øst må skjermes med støyskjermer med høyde 2,5 m eller mer. Det er ikke mulig å nå målet på L D = 55 på hele arealet for amfiet, uten å lukke hele amfiet mot øst og nord. Beregnede verdier og tilhørende skjermhøyder fremkommer av figuren i vedlegg 5. 4 Krav til lydisolasjon for fasader 4.1 Forutsetninger Beregning av innendørs nivå er utført vha beregningsprogrammet Støybygg i versjon Elementer som inngår i en slik beregning er: Areal av rommets støyutsatte ytterveggflater. Areal av rommets støyutsatte vinduer. Volum av rommet Etterklangstid i rommet Lydisolering for veggflater Lydisolering for vinduer Det er antatt at det ikke er friskluftsventiler i fasadene. Det er likeledes forutsatt at det som yttervegg i beregningene kan brukes en lett vegg med minimum 200 mm mineralull og innvendig gipsplate, samt utvendig vindtett folie og kledning / værhud. Grenseverdi for innendørs støy er i hht. tabell 2 i kapittel 2.1 på L p,aeq,t = RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 8 av 11

57 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 4 Krav til lydisolasjon for fasader For noen rom som har stor dybde i forhold til fasadeareal er det utført alternative beregninger med redusert romdybde og romvolum. I de tilfellene som er beregnet er dybde og volum halvert. Det skal sikre at personer som oppholder seg tett på yttervegg også opplever lydforholdene som tilfredsstillende. 4.2 Beregningsresultater Krav til lydisolasjon for vinduer blir som vist i tabell 5 for bygg D. For hjørnerom er det angitt ulike utendørs nivåer og krav til lydisolasjon på de to fasadene (Fasade 1 / Fasade 2). Figurer i vedlegg 6 inneholder planskisser som viser krav til vinduer i bygg A og B. Tabell 5 Oversikt over krav til lydisolasjon for vinduer samt grunnlagsparametere for beregningene. Rom nr Bygg Etg. Rombetegnelse Areal [m 2 ] Ute nivå L d [] Krav til vindu R W [] Kommentarer 2 D 4 Data & elektronikk VG2 Fas 1 Fas 2 Fas 1 Fas Regnet med halv dybde 3 D 4 Lærerarb.rom 27, D 4 Lærerarb.rom (halv) 6 D 2 Klasserom D+H frisør 7 D 2 Klasserom D+H frisør 27, Regnet med halv dybde Regnet med halv dybde. Figurer i vedlegg 7 inneholder 2 planskisser som viser plassering av de beregnede rom i bygg D RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 9 av 11

58 Gand VGS Vegtrafikkstøy multiconsult.no 5 Vedlegg A - Definisjoner 5 Vedlegg A - Definisjoner Definisjoner i hovedsak i henhold til T-1442 er som følger: Ekvivalent støynivå L paeqt Det ekvivalente støynivået L paeqt er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. L den A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 / 5 ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L de A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld (day-evening) med 5 ekstra tillegg på kveld, se definisjonen av L den ovenfor. L d A-veiet ekvivalent støynivå for dag (day), se definisjonen av L den ovenfor. Frittfelt lydnivå Med frittfelt eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Maksimalt støynivå L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Uteplass Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 10 av 11

59 Gand VGS multiconsult.no Vegtrafikkstøy 6 Vedlegg B Støysoner i henhold til T Vedlegg B Støysoner i henhold til T-1442 Veiledende grenseverdier for vegtrafikkstøy er gitt i medhold av plan- og bygningsloven, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 fra Miljøverndepartementet (MD). Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell nedenfor. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. De ulike benyttede uttrykkene er forklart i vedlegg A. Støykilder Støysoner Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L DEN < L 5AF < 85 L DEN 65 L 5AF RIA-RAP februar 2014 / 01 Side 11 av 11

60 Vedlegg Biltrafikk Trafikkprognosene kan splittes opp på de enkelte transportmidler. Her gjengis de offisielle trafikkprognoser for biltrafikken (sum lette og tunge kjøretøy) som er benyttet i NTP Tabellen er fylkesfordelt og viser årlig vekst i % i ulike tidsperioder fram mot Fylke Østfold 1,8 1,4 0,9 1,1 0,8 Akershus 1,6 1,9 1,2 1,7 0,8 Oslo 1,6 2,5 1,6 2,4 0,7 Hedmark 0,9 1,4 0,9 1,1 0,7 Oppland 1,3 1,2 0,9 1,1 1,0 Buskerud 1,5 1,6 1,2 1,4 0,9 Vestfold 1,5 1,4 1,3 1,3 0,7 Telemark 0,9 1,1 0,8 0,9 0,7 Aust-Agder 1,7 1,4 1,1 1,2 0,8 Vest-Agder 1,9 1,7 1,4 1,8 0,8 Rogaland 1,8 2,0 1,4 1,8 0,7 Hordaland 1,9 1,6 1,2 1,6 0,7 Sogn- og Fj. 1,1 0,7 0,5 0,7 0,6 Møre og R. 1,4 0,9 0,4 0,9 0,5 Sør-Tr-lag 1,6 1,5 1,1 1,6 0,7 Nord-Tr-lag 0,9 1,0 0,6 1,0 0,5 Nordland 0,3 0,6 0,3 0,5 0,4 Troms 0,8 0,7 0,5 0,5 0,4 Finnmark 0,3 0,7 0,4 0,3 0,4 Norge 1,4 1,5 1,1 1,4 0,7 Vi ser at trafikkveksten i Oslo og Akershus forventes å bli blant de høyeste i landet i de nærmeste årene. Ved å ta ut verdiene for Oslo, Akershus og landet som helhet og indeksere verdiene (2008 = 100) får vi følgende bilde på forventet trafikkvekst i perioden Fylke Akershus ,1 111,1 119,7 141,5 152,6 Oslo ,3 114,2 125,7 159,9 171,1 Norge ,9 109,2 116,4 134,1 143,8 Trafikkprognoser NTP Akershus Oslo Norge 66 PROSAM-rapport 185

61 I I-IV I I-II I-IV Lydnivå Ld i, 11.8 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 3 x 3 m 11.8 m <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= < Sandnes, (dlj) Variant: V01, Ld c11,75mmed trafikk år 2026 Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 2 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V01

62 I I-IV I I-II I-IV Lydnivå Ld i, 18.3 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 3 x 3 m 18.3 m <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= < Sandnes, (dlj) Variant: V02, Ld c18,25m, Med trafikk år 2026 Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 3 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V02

63 Ld= Ld= Ld= Ld= Lydnivå Ld i, 1.5 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 2 x 2 m 1.5 m <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= < Sandnes, (dlj) Variant: V03 Ute uskj, Ld Uteområder, u_skjerm Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 4 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V03 Ute uskj

64 Skjermhøyde= 2.0 m Ld= Skjermhøyde= 4.0 m Skjermhøyde= 2.5 m Ld= Ld= 56 Skjermhøyde= 2.5 m Skjermhøyde= 1.5 m Ld= Lydnivå Ld i, 1.5 meter over terreng Antall refleksjoner: Rutenett: Beregningshøyde: (over terreng) 1 2 x 2 m 1.5 m <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= <... <= < Sandnes, (dlj) Variant: V04 Ute Mskj, Ld Uteområder, M_skjerm Rogaland Fylkeskommune Gand Videregående Skole Beregning av veitrafikkstøy år 2026 Vedlegg 5 Hastighet 50 km/t på alle veier unntatt Graversveien som har 40 km/t Filnavn: Gand-09, cna Ld, V04 Ute Mskj

65 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 4 L D = 66 L D = 64 L D = 32 L D = 31 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 32 L D = 66 L D = 28 L D = 60 L D = 31 L D = 32 L D = 32 L D = 32 L D = 63 L D = 66

66 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 3 L D = 66 L D = 64 L D = 66 L D = 32 L D = 32 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 32 L D = 65 L D = 32 L D = 31 L D = 59 L D = 61 L D = 31 L D = 32 L D = 65 L D = 31 L D = 32 L D = 63 L D = 32 L D = 66

67 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 2 L D = 66 L D = 66 L D = 64 L D = 59 L D = 65 L D = 32 L D = 31 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 56 L D = 63 L D = 32 L D = 61 L D = 32 L D = 64 L D = 32 L D = 31 L D = 32 L D = 64 L D = 66

68 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg A - Etasje 1 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 68 L D = 67 L D = 66 L D = 65 L D = 65 L D = 34 L D = 33 L D = 35 L D = 35 L D = 65 L D = 65 L D = 66 L D = 66

69 Vedlegg 6 Vinduskrav Bygg B - Etasje 1 L D = 68 Rw = 39 Rw = 37 Rw = 35 Rw = 33 L D = 34 L D = 32 L D = 33-34