BORGE SKOLE AKUSTISK PROSJEKTERING

Transkript

1 Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Rapporttype Rapport BORGE SKOLE AKUSTISK PROSJEKTERING

2 AKUSTISK PROSJEKTERING 2 (23) AKUSTISK PROSJEKTERING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Borge Skole Dokument nr.: C-rap-01 Filnavn: C-rap-01 Borge skole Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Christian Magnusson Kontrollert av Lars Boberg Hov Godkjent av Christian Magnusson Beskrivelse Forprosjekt Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 AKUSTISK PROSJEKTERING 3 (23) INNHOLD 1. INNLEDNING KRAV Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid Støy fra tekniske installasjoner Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal grenseverdi FOR nr SKILLEKONSTRUKSJONER Dekkekonstruksjon Trapperom Auditorier og formidlingsrom Musikkrom Drama og sceneareal Metall- og tresløyd og maskinrom Gym/dans Veggkonstruksjon Formidlingsrom/auditorier Drama og sceneareal Glassfelt i skillekonstruksjoner med krav over R w 44 db Garderober og våtrom AKUSTISK REGULERING Undervisningsrom Formidlingsrom Spesialrom - naturfag Kulturarena og sceneareal Musikkrom Fellesarealer og korridorer Øvrige rom TEKNISKE INSTALLASJONER Generelt Heis Ventilasjon, kanaler og føringer Ramboll

4 4 (23) AKUSTISK PROSJEKTERING FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard... 5 Figur 2 Prinsipp for plassering absorbenter i mindre undervisningsrom, Kilde NBI. 16 Figur 3 Viser plassering av absorbenter i formidlingsrom plan Figur 4 Viser plassering av absorbenter i formidlingsrom plan 1 og Figur 5 Viser avgrensning for kantine og fellesareal Figur 6 Viser avgrensning for blackbox Figur 7 Viser flater som kan avsettes til veggabsorbenter TABELLOVERSIKT Tabell 1 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w... 5 Tabell 2 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w... 6 Tabell 3 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T... 7 Tabell 4 - Grenseverdier for maksimal etterklangstid relatert til romhøyde og for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner Tabell 5 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid... 8 Tabell 6 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå L p,aeqt i brukstid... 8 Tabell 7 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax, og dag-kveld lydnivå L d eller L de mv. i brukstid... 9 Tabell 8 Konstruksjonseksempler for lydvegger. Pre aksepterte løsninger figuroversikt VEDLEGG Lydtegninger

5 AKUSTISK PROSJEKTERING 5 (23) 1. INNLEDNING er engasjert av Fredrikstad kommune for å ivareta den akustiske prosjekteringen forbindelse med oppføring av Borge skole. Denne rapporten oppsummering krav, anbefalinger og vurderinger for å tilfredsstille teknisk forskrift. 2. KRAV Det stilles særskilte lydkrav til skoler og andre bygninger til undervisningsformål. I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper". Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Tabellene under er utdrag fra flere tabeller i NS8175. Samlet angir disse de viktigste kravene i prosjektet. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard 2.1 Luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis med målestørrelsen feltmålt veid lydreduksjonstall, R w, og med enheten desibel (db). At målestørrelsen er feltmålt vil si at den også inkluderer flanketransmisjon mellom rom i ferdige bygg. Tabell 1 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/felles arealer/felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og fellesgang uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og fellesgang/korridor med dørforbindelse. R w (db) 48 R w (db) 35

6 6-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer, eller andre spesialrom med støyende aktiviteter, og andre R w (db) 60 undervisningsrom/personalrom/fellesarealer Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w (db) 50 Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv. og andre undervisningsrom o.l. R w (db) 70 Mellom spesialrom som nevnt ovenfor, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w (db) 55 Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom R w (db) 55 Mellom større undervisningsrom/auditorier som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w (db) 50 Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer/ R w (db) 37 fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom vanlig kontor som foran, og fellesgang/ korridor med dørforbindelse R w (db) 24 Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse R w (db) 44 Mellom møterom og fellegang/korridor med dørforbindelse R w (db) 34 Mellom samtalerom, legekontor, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom R w (db) 48 Mellom rom som foran med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w (db) Trinnlydnivå En konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og lignende i bygninger. Angis med målestørrelsen veid normalisert trinnlydnivå, L n,w, og med enheten desibel (db). Tabell 2 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom to undervisningsrom/personalrom Undervisningsrom/personalrom fra fellesarealer/fellesrom. Mellom kontorer. Mellom kontorer og møterom. I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor I undervisningsrom/personalrom fra fellesgang/korridor/trapperom. I møterom fra fellesgang/korridor Mellom spesialrom som musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter I undervisningsrom/personalrom/fellesarealer fra spesialrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse L n,w (db) 63 L n,w (db) 58 L n,w (db) 53 L n,w (db) 58

7 AKUSTISK PROSJEKTERING 7 (23) Mellom større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- og personalrom I spesialrom som foran fra fellesgang/korridor med dørforbindelse L n,w (db) 48 L n,w (db) Etterklangstid Den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis med målestørrelsen T og med enheten sekunder (s). Tabell 3 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom, møterom T (sek) 0,6 I sløydsaler og andre som med støyende aktiviteter T (sek) 0,6 I fellesarealer og korridorer * T (sek) 0,9 I trapperom T (sek) 1,3 I større undervisningsrom/auditorier og andre undervisnings- Fastlegges T (sek) og personalrom spesielt I undervisningslandskap T (sek) 0,4 Gymnastikksal med volum V 6000 m 3 T (sek) 1,5 Svømmehall med volum V 2000 m 3 T (sek) 2,0 Kontorer og møtelokaler T (sek) 0,8 Lokaler for industri, håndverk, forretninger, kantiner, Absorpsjonsfaktor restauranter o.l. 0,20 1) I undervisningsrom for sang og musikk kan noe lenger etterklangstid være riktig 2) For personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) bør lydforholdene i undervisningslandskap tilpasses internasjonalt anbefalte retningslinjer. 3) For gymnastikksaler og andre idrettshaller som er større enn angitt volum, og som brukes til undervisning, kan etterklangstiden økes med 0,05 per 1000 m 3 opptil T=2,5 s som er øvre grenseverdi. Tabell 4, hentet fra veilederen til TEK10, gir grenseverdier for maksimal etterklangstid relatert til romhøyde og for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner. For relativt store rom hvor kravet til akustisk absorpsjonsfaktor er oppfylt, kan likevel etterklangstiden bli lenger enn ønskelig. Det er derfor innført et tilleggskrav for etterklangstid relatert til rommets høyde i meter. I rom der høyden varierer, må romhøyden settes lik gjennomsnittlig romhøyde. For trapperom gjelder kun grenseverdier for etterklangstid og lydnivå. I trapperom gjelder grenseverdien for maksimal etterklangstid fra 500 Hz. Kravet til akustisk absorpsjonsfaktor gjelder generelt for byggverk for publikum. Tabell 4 - Grenseverdier for maksimal etterklangstid relatert til romhøyde og for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner. Type brukerområde Rom i byggverk der publikum har tilgang Rom i arbeidsbygning Midlere absorpsjonsfaktor α (ubenevnt) Maksimal etterklangstid T max (s) Lydnivå L p,afmax (db) 0,20 0,2 x romhøyde (m) 35

8 8-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Bestemmelsene omfatter byggverk der det er krav om universell utforming. Kravet gjelder for oppholdsrom, fellesareal og kommunikasjonsvei i byggverk for publikum og arbeidsbygning der publikum og ansatte har tilgang. Kravet gjelder ikke for garasje, boder, tekniske rom o.l. Det er viktig for alle brukere at det er tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Ved valg av materialer til himling, vegg og gulv må romakustiske forhold vurderes. Materialenes egenskaper må vurderes med hensyn til hvor de plasseres for å oppnå ønsket effekt. Eksempelvis vil glassflater reflektere lyd. Ved utstrakt bruk av glass eller andre harde materialer må det ved prosjektering vurderes om det er avsatt tilstrekkelig areal til lydabsorbenter. Akustisk absorpsjon betegnes midlere absorpsjonsfaktor og beregnes ut fra lydabsorpsjonsegenskapene til gulv, vegger og tak i umøblerte rom. Med lydabsorpsjonsegenskaper menes den evne materialer har til å absorbere lyd. Dersom grenseverdien gitt i tabell 4 ovenfor avviker fra NS8175:2008, klasse C, skal strengeste grenseverdi legges til grunn. 2.4 Støy fra tekniske installasjoner Med teknisk installasjon menes bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningsens drift. Lydnivået fra støykildene måles som A-veid maksimalt lydtrykksnivå, L p,afmax med enheten desibel (db). Tabell 5 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax i brukstid Type bruksområde Klasse C L p,afmax (db) I undervisningsrom/møterom/oppholdsrom (SFO) fra tekniske 32 installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I undervisningsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og 30 hørsel) fra tekniske installasjoner I saler/lydstudioer o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller 25 1) annen bygning I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme 40 bygning eller i annen bygning 1) I klasse A, B og C måles 1/1-oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelser utføres etter tillegg A. 2.5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Med utendørs lydkilde menes lydkilde som ikke er integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri og lignende, samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk. Måles i A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,t med enheten desibel (db). Tabell 6 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, SFO og kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå L p,aeqt i brukstid Type bruksområde Klasse C L p,aeqt (db) I undervisningsrom/møterom/oppholdsrom(sfo) fra utendørs lydkilder 32 I kontorer fra utendørs lydkilder 40

9 AKUSTISK PROSJEKTERING 9 (23) 2.6 Lydnivå på uteareal grenseverdi Tabell 7 NS8175, Lydklasser for bygninger til undervisningsforemål. Høyeste grenseverdi på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå L p,afmax, og dag-kveld lydnivå L d eller L de mv. i brukstid Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra teknisk installasjoner i samme bygning og i annen bygning Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning Lydkilder på uteareal fra utendørs lydkilder 1) L p,afmax (db) 40 L p,afmax (db) 45 Ld eller Lde L p,afmax,95, L p,asmax,95,l p,aimax (db) for støysone 3) Nedre grenseverdi for gul sone 1) Støysoner er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T ) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder samme grenseverdi for brukstid henholdsvis for på dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h. 2.7 FOR nr 1358 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 2-1: Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: LEX,1h = 55 db b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: LEX,1h = 70 db c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: LEX,8h = 80 db d) øvre tiltaksverider: LEX,8h = 85 db og LpC,peak = 130 db For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. 2-2: Grenseverdier for støy Grenseverdier for støyeksponering er: a) Daglig støyeksponeringsnivå, L EX,8h : 85 db b) Toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak : 130 db 1-4 sier forskriften følgende om de ulike gruppene: -Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom. -Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet og oppmerksomhet. -Gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går innunder arbeidsgruppe I og II.

10 10-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING 3. SKILLEKONSTRUKSJONER Lydtegninger, etter NS8175 klasse C, er vedlagt denne rapporten. Kravene er vurdert med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser fra ARK og brukergrupper. Eventuelle endringer vil kunne medføre andre krav. 3.1 Dekkekonstruksjon. Det stilles krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå for dekker som skal utgjøre lydskille mellom rom med funksjonskrav. Se tabell 1 og 2 i kap. 2.1 og 2.2. Det skal generelt benyttes hulldekke HD 265 med 50 mm hard mineralull under 100 mm påstøp. Det planlegges for vannbåren varme i de fleste arealer, og sløyfer for varmerør må planlegges i sammenheng med eventuell splitt i påstøp i lydskiller slik at sløyfer for varmerør ikke går på tvers av splitt /lydfuge. Luftlydisoalsjon Generelt vil krav til luftlydisolasjon overholdes mellom rom med krav opp til R w 48 db med valgt dekkekonstruksjon. Mellom rom med krav R w 60 db tilfredstilles kravet til vertikal luftlyd fortsatt spennlengder større enn 8 meter. Overgulv/påstøp må splittes ned til mineralullplate for å sikre horisontal flankeroverføring mellom rom med krav R w 44 db. Trinnlydisolasjon Løsning med HD265 + overgulv tilfredsstiller krav til trinnlyd vertikalt, men forutsetter splitt/lydfuge for å sikre horisontal flankeoverføring ved konstruksjonskiller med funksjonskrav. Alternativt kan påstøp støpes mot ferdig montert vegg. I vegger med krav under R w 44 db hvor det ikke er ønskelig å splitte overgulvsløsning, må det gjøres trinnlydsdempende tiltak for å overholde kravet til trinnlydisolasjon L n,w mellom rom med funksjonskrav tilsvarende L n,w 20 db i fellesarealer og L n,w 15 db i undervisningsrom, møterom, grupperom m.m. Dette kan være: Myke gulvbelegg med trinnlydsegenskaper L n,w 20 db og L n,w 15 db. Parkett med underliggende elastisk sjikt, eksempelvis 4 mm porøs trefiberplate eller tilvarende. Linoleum på matte av PVC, PE eller kork Trapperom Fra trapperom til tilstøtende rom gjelder krav til trinnlydnivå L n, w = 58 db eller lavere. Med elastisk opplagring og splitting av trapp og repos vil krav til trinnlydnivå overholdes uten øvrige tiltak. Dersom en slik løsning ikke er ønskelig anbefales det å benytte trinnlyddempende belegg med egenskaper ΔL n, w = 15 db eller bedre. Det kan for eksempel være parkett på ekspandert PE eller linoleum på matte av PVC, PE eller kork.

11 AKUSTISK PROSJEKTERING 11 (23) Auditorier og formidlingsrom Det er krav til trinnlydisolasjon L n,w 48 db mellom større undervisningsrom og andre undervisnings- personalrom. Påstøp må splittes i alle randsoner Musikkrom Alle musikkrom lokalisert i plan 1 må ha flytende gulvkonstruksjon, 50 mm hard mineralull under 100 mm påstøp, utført med splitt i påstøp i alle randsoner. For bandrom/studio med krav R w 70 db må overgulvsløsningen ha en resonansfrekvens under 80Hz og helst under 30 Hz (20 Hz). Overgulvsløsning i bandrom/studio utføres med 100 mm påstøp på mm hard støpeplate, med splitt/lydfuge i alle randsoner Drama og sceneareal Dramarommet skal ha todelt funksjon som dramarom og sceneareal tilknyttet kulturarenaen. Gulvet heves permanent 70 cm, med alternativt justerbart scenegulv. Ved en permanent scene 70 cm fra eksiterende gulv på grunn bør hulrommet sikres mot uheldig hulromsresonans ved at hulrommet isoleres med mineralull. Løsningen må vurderes videre i detaljprosjekteringen Metall- og tresløyd og maskinrom Dekkekonstruksjon (gulv på grunn) forsterkes med flytende gulv som angitt i kap. 3.1, med splitt/lydfuge. Det er krav til luftlydisolasjon i dekkekonstruksjonen på R w 60 db. Forutsatt ekstra liten flankeoverføring med HD - dekke spenn over 8 meter og splitt i gulvkonstruksjonen tilfredstilles kravet til undervisningsrom over. Det anbefales å montere lydisolerende himling forankret med lydbøyler. 2 x 13 mm gips med omlegg og 50 mm isolasjon i hulrom. Gjelder særlig maskinrommet. Tiltaket må vurderes i detaljprosjekteringen Gym/dans Rommet er gunstig plassert med tanke på tilstøtende rom, med kun avgrensning til kontorer over. Det er krav til luftlydisolasjon i dekkekonstruksjonen på R w 60 db. Forutsatt ekstra liten flankeoverføring med HD - dekke spenn over 8 meter og splitt i gulvkonstruksjonen i rommene tilfredstilles kravet til undervisningsrom over. Dekkekonstruksjon (gulv på grunn) forsterkes med flytende gulv som angitt i kap. 3.1, med splitt/lydfuge og eventuelt sportsgulv. 3.2 Veggkonstruksjon Veggbeskrivelsen under er i så stor grad som mulig produsentuavhengig, men avvik i forhold til de ulike leverandørene vil forekomme. Det må også tas hensyn til gjennomføringer og effekten av disse ved dimensjonering av vegger. Normalt anbefaler vi derfor at det velges veggløsninger som er 2-3 db bedre enn kravet der det er gjennomføringer av betydning. Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon.

12 12-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges ihht beskrivelse fra produsenter og NBI. Der det skal være vinduer eller dører i veggen, gjelder kravet for samlet luftlydisolasjon til konstruksjonen som helhet. Dersom deler av veggløsningen skal bestå av glass og dører, må leverandør kunne dokumenter luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det vanskelig å oppnå høye lydisolasjonsverdier. For å ivareta flankeoverføring mellom innervegger med krav høyere enn R w 37 db og fasadevegg må indre platelag på fasadevegg splittes. Øvrig flankeoverføring ventes å bli ivaretatt ved at vegger ikke bygges gjennomgående eller at flankeoverføringer i tilslutning vegg/vegg vurderes særskilt. Tabell 8 Konstruksjonseksempler for lydvegger. Pre aksepterte løsninger. Krav R w verdi klasse C (db) Oppbygning av vegg 3 x 13 mm gips 100 mm stålstenderverk med mineralull 20 mm luftsjikt 250 mm betong 20 mm luftsjikt 100 mm stålstenderverk med mineralull 3 x 13 mm gips 3 x 13 mm gips 70 mm stålstenderverk med mineralull mm luftsjikt 70 mm stålstenderverk med mineralull. 3 x 13 mm gips 250 mm Leca lydblokk, puss på min. 1 side 20 mm luftsjikt 70 mm frittstående stålstender med mineralull 2 x 13 mm gips 2 x 13 mm gips 2 x 100 mm adskilte stålstendere. Total 300 mm isolasjon i 300 mm hulrom 2x 13mm gips Kommentar Gjennomføringer til VVS og el. må unngås Nedsenket/fritthengt lydhimling (gipsplater) må benyttes Flytende gulv Bygges som rom i rom Gjennomføringer til VVS og el. bør unngås Det anbefales ikke glassfelt i konstruksjonen. Nedsenket lydhimling (gipsplater) bør benyttes 55 2 x 13 mm gips 75 mm stålstenderverk med mineralull. 10 mm luftsjikt 75 mm stålstenderverk med mineralull. 2x 13 mm gips 250 mm Leca lydblokk 10 mm puss på hver side Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Sluse med dobbel dørkonstruksjon med krav henholdsvis R w 33 db og R w 33 db) Det anbefales ikke glassfelt i konstruksjonen mm Leca lydblokk 10 mm puss på hver side Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Sluse med dobbel dørkonstruksjon

13 AKUSTISK PROSJEKTERING 13 (23) 2 x 13 mm gips 75 mm stålstenderverk med mineralull. 10 mm luftsjikt 75 mm stålstenderverk med mineralull. 2x 13 mm gips med krav henholdsvis R w 33 db og R w 27 db Det anbefales ikke glassfelt i konstruksjonen x 13 mm gips 100 mm stålstenderverk med mineralull 2x 13 mm gips Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Glassfelt anbefales ikke som total skillekonstruksjon 44 2 x 13 mm gips 75 mm stålstenderverk med mineralull 2x 13 mm gips Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Glassfelt anbefales ikke som total skillekonstruksjon 37 34/ mm gips 75 mm stålstenderverk med mineralull 13 mm gips Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Glassfelt anbefales ikke som total skillekonstruksjon Som 37 db vegg Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Dørkrav R w 33 db Glassfelt R w 40 db Som 37 db vegg Krav til VVS og el. med hensyn til gjennomføringer Dørkrav R w 27 db Glassfelt R w 28 db *For alle dørkrav vil det være avhengig av areal på skillekonstruksjonen. Endelig løsning må løses i detaljprosjekt Formidlingsrom/auditorier Skillekonstruksjon mellom fellesareal og formidlingsrom har krav R w 50 db. Det er i forprosjektet ytret ønske om å ha enkel dør forbindelse og glassfelt i konstruksjonen med fokus på åpenhet og innsyn. Det må i neste planfase vurderes om det skal tilstrebes å finne løsninger som tilfredsstiller krav eller hvorvidt det skal søkes dispensasjon med begrunnelse for avvik fra teknisk forskrift Drama og sceneareal Skolen har et sterkt fokus på fremføringer og forestillinger, og setter av den grunn store krav til fleksibilitet i drama og sceneareal området. Dette innebærer at det er ønskelig med foldedører/mobilvegger mellom musikkrom drama/sceneareal og drama/sceneareal kulturarena. Det finnes mobilvegger som leveres med lab.målte verdier opp mot 60 db, men av erfaring vil slike lyskiller svekkes med mer enn 10 db. Samtidig må det påregnes slitasje og feilaktig bruk over tid. Det må av den grunn forventes lydsmitte ved samtidig bruk av rommene. Entreprenør og detaljprosjekterende må vurdere løsningen videre og det må søkes om dispensasjon med begrunnelse for avvik fra teknisk forskrift.

14 14-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Må forventes lydsmitte Glassfelt i skillekonstruksjoner med krav over R w 44 db. Det er planlagt glasskonstruksjoner i skillevegger med krav over R w 44 db. Løsningene må vurderes videre i neste planfase og alle skillevegger må sikres en total tilstrekkelig lydisolasjon Garderober og våtrom Alle våtrom og garderober er i vedlagte lydplaner ikke angitt med lydkrav da det formelt ikke er krav om dette. Vi anbefaler likevel at arealene ivaretas med vegger med oppbygning som for R w 37 db vegger.

15 AKUSTISK PROSJEKTERING 15 (23) 4. AKUSTISK REGULERING Det er krav til etterklang for alle undervisningsrom, grupperom, kontorer/møterom, fellesarealer, flerbrukshall og trappesjakter jfr. Krav i kap 2.3. Krav til etterklang gjelder normalt i oktavbåndene Hz. Generelt gjelder krav til maksimal etterklangstid for alle oktavbånd, med en aksept for inntil 40 % overskridelse i 125 Hz båndet. Der det er beskrevet heldekkende himling utgjør dette 90 % av himlingsarealet ved at det hensyntas ulike føringer for tekniske fag, armaturer eller andre nødvendige installasjoner i tak. Lydabsorbenter klassifiseres etter klasser på grunnlag av målt absorpsjonsfaktor. Faktoren er midlet over frekvensområdet Hz. Klasse A absorbenter innehar best absorpsjonsevne og tilsvarende klasse E minst. Typiske klasse A absorbenter er: Porøse absorbenter med minimum nedforing 200 mm fra eksisterende himling. Direkte monterte porøse absorbenter med minimum tykkelse 50 mm. Der det beskrives veggabsorbenter må det påregnes ca mm utforing på vegg avhengig av ønsket type veggabsorbent og behov for akustisk regulering i aktuelt rom. Rom som ikke er spesifisert nedenfor skal ha heldekkende himlingsabsorbent av klasse B ihht ISO Alle etterklangsberegninger forutsetter moderat til høy møbleringsgrad som medfører diffusjon i rom. Alle krav relatert til høyde etter VTEK forutsetter netto høyde 2,7 m og 2,5 m i fellesarealer/korridor. 4.1 Undervisningsrom. Undervisningsrom varierer med en størrelse på m2. Kravet relatert til rommets høyde (netto 2,7 meter) er 0,5 sekunder. Generelt må det påregnes heldekkende himling klasse A og veggabsorbenter som utgjør 20 % av gulvareal for å oppnå tilfredsstillende etterklangstid i alle klasserom. Ved fast orientering av undervisningsarealene vil vi anbefale at plassering av veggabsorbent utføres på bakvegg/sidevegg for å begrense refleksjonen fra taleposisjonen.

16 16-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Figur 2 Prinsipp for plassering absorbenter i mindre undervisningsrom, Kilde NBI. 4.2 Formidlingsrom Formidlingsrom i plan 3 må ha veggabsorbent som mimimum utgjør 15 % av gulvareal på bakvegg plassert i ørehøyde, angitt med blått figur 3. Himlingsareal sentrert over taleområde gjøres lydreflekterende, angitt i grønt i figur 3. Øvrig himlingsareal utføres med heldekkende klasse A himlingsabsorbent. Figur 3 Viser plassering av absorbenter i formidlingsrom plan 3 Formidlingsrom i plan 1 og 2 må ha veggabsorbent som mimimum utgjør 15 % av gulvareal. Absorbentene fordeles jevnt på bakvegg og fasadevegg plassert i ørehøyde, angitt med blått i figur nedenfor. Himlingsareal sentrert over taleområde gjøres lydreflekterende, angitt i grønt i figur nedenfor. Øvrig himlingsareal utføres med heldekkende klasse A himlingsabsorbent.

17 AKUSTISK PROSJEKTERING 17 (23) Figur 4 Viser plassering av absorbenter i formidlingsrom plan 1 og Spesialrom - naturfag Rommene har et volum på 600 m 3 og en fri høyde på 7,2 meter. Rommene skal tjene som undervisningsrom i naturfag og defineres som større undervisningsrom grunnet takhøyden og krav til etterklang vurderes derfor etter volum. Det refereres til figur 122 i Byggforsk datablad del 1 Romakustikk. Etter NS8175:2008 skal etterklangstiden i slike rom fastlegges spesielt. Vi anbefaler at kravet til etterklang settes til 0,9 sekunder. Taletydelighet og etterklangstid må ivaretas med veggabsorbenter som utgjør % av gulvareal, plassert fra gulvhøyde opp til ca 3 meter over gulv. Plassering av veggabsorbenter og videre vurderinger må sikres i detaljprosjekteringen. Himlingsarealet gjøres heldekkende med klasse A himlingsabsorbent. 4.4 Kulturarena og sceneareal. Kulturarenaen skal betjene funksjoner som fellesareal, garderober, kantine og kulturarena. Rommet er på ca m 3 og åpent over 2 plan med fri høyde på ca 7,8 meter med et avgrenset trapperom opp til plan 3. Området vist i brun farge i figur 5 nedenfor skal betjene funksjoner som fellesareal, garderober og kantine. Området vist i grå farge skal fungere som fremføringsareal med tilhørerplasser på fast amfi.

18 18-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING Figur 5 Viser avgrensning for kantine og fellesareal Det opplyses om at scene kulturarena blant annet skal brukes til konserter, bandfremføringer, kulturskole,dans, elevforestillinger, foredrag, store informasjonsmøter, profesjonelle kunstneriske innsalg m.m. Det er sett på ulike alternativer for avgrensning av amfidelen av kulturarenaen, hvor det blant annet er ønskelig fra BH og brukergrupper å etablere en blackbox avgrenset med gardin som angitt med blå farge i figur. Volum etter avgrensning som angitt er på 550 m 3. Figur 6 Viser avgrensning for blackbox Krav til etterklang må ses i sammenheng med hvilken funksjon rommet skal betjene og hvorvidt arealene benyttes som fellesareal/kantine eller rom for fremføring. Krav til etterklang i fellesarealer i NS8175:2008 er 0,9 s. Relatert til rommets høyde etter krav i VTEK 1,6 s (7,8 meter) eller 1,3 1,8 sekunder (bruksområde kantine og vrimleareal) etter anbefalinger gitt i Byggforsk datablad Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer. Det anbefales å sette krav til etterklang relatert til rommets høyde 1,6 sekunder da rommet skal benyttes som vrimleareal og kantine. Det bemerkes at etterklangstiden er et avvik fra TEK, da kravet formelt er 0,9 s. Det må også bemerkes at etterklang alene ikke er en tilstrekkelig parameter i og med at rommets helhetlige form ikke er rektangulær. Etterklang anbefales av den grunn regulert noe lokalt for de ulike arealene.

19 AKUSTISK PROSJEKTERING 19 (23) Det anbefales generelt og uavhengig av situasjon og funksjon å plassere veggabsorbenter som tilsvarer ca 30 % (200 m 2 ) av gulvarealet og heldekkende klasse A himlingsabsorbenter på alle himlingsarealer. Figur 7 viser alternative flater egnet utført med veggabsorpsjon. Figur 7 Viser flater som kan avsettes til veggabsorbenter Rom for fremføring Krav til etterklang ved fremføringer varierer i stor grad etter typebestemt fremføringssituasjon. Det bør vurderes regulerbar akustikk med gardiner, som angitt over, slik at disse kan benyttes etter behov og reguleres etter funksjon. For fremføringssituasjoner som konserter og forestillinger med forsterkning bør rommet reguleres med en etterklang på 0,5 0,8 sekunder. Det bør tilstrebes en jevn og flat etterklangskurve hvor frekvenser under 250 Hz hensyntas ekstra. Dette kan blant annet løses med faste membranabsorbenter (bassabsorpsjon) plassert i tak over amfiområdet, eller annen egnet plassering. Justerbare gardiner som kan trekkes ned på en side uavhengig av hverandre vil være fordelaktig ved at ikke alle situasjoner krever en fulldempet situasjon. For fremføringssituasjoner som kulturskoleaktivitet og akustiske forestillinger og konserter bør etterklangen ligge mellom 1,0 1,6 sekunder. Det bør vurderes volumreduksjon med avgrensninger av amfiet etter typebestemt fremføring. Det er ikke utført beregninger med fullsatt sal og videre vurderinger må gjøres av detaljprosjekterende. Sceneareal og dramarom Scenerommet er også tenkt benyttet som dramarom. Rommet er ca 7,2 meter høyt med et volum på ca 650 m 3. Det er divergens mellom rommene med hensyn på akustisk regulering og krav til etterklang. For scenerommet bør taket gjøres tilgjengelig for tekniske og sceniske føringer, samt at det anbefales å benytte en skråstilt takreflektor tiltet mot amfiet. I sammenheng med at skolen ønsker en Blackbox vil det som for amfiet være ønskelig å ha gardiner rundt på alle veggflater. Det bør i tillegg etableres membranabsorbenter i tak og på bakvegg i scenerommet. Det anbefales av den grunn at gardiner benyttes som veggabsorbent i når rommet brukes som dramarom. Rommene må detaljprosjekteres og vurderes videre i neste plan fase.

20 20-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING 4.5 Musikkrom Store musikkrom Tilbakemelding fra brukergruppe tilsier at rommene bør dimensjoneres med fokus på tale, formidling og akustisk instrumentalundervisning. Etterklangen anbefales regulert til å ligge mellom 0,6 1,0 sekunder. Himlingsabsorbenter, klasse A, bør utgjøre 60 % av himlingsareal nedforet 200 mm. Det anbefales å legge inn ekstra lydisolasjon i hulrommet for å få en flatere og jevn etterklangskurve. På vegger fordeles diffusorer og absorbenter med en andel på 20 % og 10 % av gulvareal for henholdsvis diffusorer og absorbenter. Mindre musikkrom Himlingsabsorbenter, klasse A, bør utgjøre 60 % av himlingsarealet nedforet 200 mm. Det anbefales å legge inn ekstra mineralull i hulrommet for å få en flatere og jevnere etterklangskurve. På vegger fordeles diffusorer og absorbenter med en andel 15 % av gulvareal for både diffusorer og absorbenter. Bandrom og studio. Rommene må heldempes. Himlingsabsorbenter, klasse A, bør utgjøre 80 % av himlingsareal nedforet 200 mm. Det anbefales å legge inn ekstra mineralull i hulrommet for å få en flatere og jevnere etterklangskurve. Veggabsorbenter må utgjøre ca 30 % av gulvareal og det bør tilstrebes å velge absorbenter med utforing minimum mm med isolert hulrom. Veggabsorbenter bør plasseres på motstående flater, og det bør også medtas arealer til diffusjon. I bandrommet anbefales det at indre veggskall skråstilles minimum 7 på ene langvegg. 4.6 Fellesarealer og korridorer Det er krav til etterklang i fellesarealer relatert til høyde etter VTEK på 0,5 sekunder forutsatt nettohøyde 2,5 m. Det anbefales heldekkende himling, klasse A absorbenter. I tillegg anbefales det absorberende veggfelt plassert på egnede vegger i korridordelen. For de sosiale sonene i plan 3 må det veggabsorbenter på en av sideveggene. 4.7 Øvrige rom Lærerværelser og kontorer Krav i til etterklang relatert til høyde etter krav gitt i VTEK er 0,5 s For lærerværelser med gulvflateareal større enn 20 m 2 anbefales heldekkende himlingsabsorbenter, klasse A, og veggabsorbenter som utgjør 20 % av gulvareal. For kontorer med gulvflateareal mindre enn 20 m 2 er det tilstrekkelig med himlingsabsorbenter med kvalitet klasse B, som utgjør 50 % av himlingsarealet. Personalrom Krav i til etterklang relatert til høyde etter krav gitt i VTEK er 0,5 s. Oppholdsrommet skal fungere som spisested og samlingssted for lærere. Det skal oppholde seg mange personer i samme rom og det generelle lydnivået må senkes. Det anbefales heldekkende himling, klasse A absorbenter, og veggabsorbenter, 20 % av gulvareal, plassert på egnet sted. Møterom Krav i til etterklang etter krav gitt i VTEK er 0,5 s.

21 AKUSTISK PROSJEKTERING 21 (23) For møterom og grupperom vil det være tilstrekkelig med 80 % absorberende himling, klasse A. For større møterom med sentrert møtebord kan himlingsområdet over bordet med fordel gjøres reflekterende, med plassering av himlingsabsorbenter i randsonene. Reduksjon av andel absorpsjonsareal i tak suppleres med veggabsorbent på en av sideveggene. Grupperom Krav i til etterklang relatert til høyde etter krav gitt i VTEK er 0,5 s. Det anbefales heldekkende himling, klasse B absorbenter, og veggabsorbenter som utgjør 10 % av gulvareal. Bibliotek Krav i til etterklang relatert til høyde etter krav gitt i VTEK er 0,5 s. Det anbefales heldekkende himling, klasse A absorbenter, og veggabsorbenter som utgjør 20 % av gulvareal. Veggabsorbenter må ses i sammenheng med fast inventar og øvrig møblering. Med høy møbleringsgrad kan veggabsorbenter reduseres noe, alternativt plasseres der det er tenkt områder for konsentrasjon, lesing eller annen rekreasjon. Rom med gulvflateareal mindre enn 10 m 2. Det vil normalt ikke være behov for akustiske tiltak, men det anbefales å se dette i sammenheng med mengde fast inventar som bord, hyller m.m. For samtalerom bør det sikres noe veggabsorpsjon for å hindre flutterekko som kan oppstå i små rom med lite møblering.

22 22-(23) AKUSTISK PROSJEKTERING 5. TEKNISKE INSTALLASJONER 5.1 Generelt Maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes prosjektert av VVS og leverandør av heisutstyr. Kravene for A-veid maksimalt lydnivå målt i aktuelle rom fra støykilden er som gjengitt i Tabell 5. Ventilasjonsanlegg bør opplagres elastisk for å hindre lydforplantning til andre arealer. Opphengene for rør, kanaler m.m bør vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. Dette er spesielt viktig når det gjelder varmepumper og tilsvarende utstyr som inneholder kompressorer eller annet tungt roterende eller oscillerende maskineri. Det bemerkes at teknisk rom blant annet er tenkt plassert over rom med skjerpede krav etter tabell 5 i kap. 2. Dette må vurderes spesifikt av ansvarlig entreprenør og prosjekterende. Sjaktvegger isoleres, avhengig av type avløpsrør og støynivå i sjakter. Avløpsrør av støpejern eller plast med lydisolerende fyllstoffer er en fordel. Dette vurderes som en helhet sammen med utførelse av sjaktvegger. Tekniske rom bør støyisoleres mot tilgrensende lokaler/rom med funksjonskrav. 5.2 Heis Det stilles ikke konkrete krav til vegg mellom heis og andre rom, men krav til maks. støy fra tekniske anlegg må tilfredsstilles. Dersom det for eksempel brukes 200 mm betong i heisjaktene, vil dette normalt være godt nok til at luftbåren støy ikke overstiger krav. Heismaskiner må i tillegg vibrasjonsisoleres, f.eks. ved myke gummibaserte vibrasjonsisolatorer. Helst bør heismaskinen stå på et vibrasjonsisolert betongfundament. Releene må også vibrasjonsisoleres. Det stilles krav til at heisleverandør tilfredsstiller krav. Det bes om dokumentasjon på heis og maskin. Dersom dette ikke kan dokumenteres, bør det vurderes lydisolerende tiltak i lydømfintlige rom inntil heissjakt. 5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer Det er viktig at skiller ikke kortsluttes ved at en stiv kobling (f.eks. en el.-føring) berører begge ytterplater i et skille. Dette gjelder alle rom med adskilt stenderverk. Elektrikerrør i vegg kan fint brukes, men det må sikres at rørene kun festes i stenderverket på den ene siden av veggen, ikke i begge sider. Ventilasjonskanaler mellom rom bør gå via korridor, for skiller med lydkrav R w 37 db må kanalene gå via korridor for å oppfylle lydkravene. Bruk av lydfeller begrenser lydgjennomgangen i kanalene. Mengde lydfeller beregnes av RIV.

23 AKUSTISK PROSJEKTERING 23 (23) VEDLEGG LYDTEGNINGER Ramboll