Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT. Ytre miljø. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT Ytre miljø Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-livold kommunedelplan Temarapport ytre miljø Dato: Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A054001_RAP 015_Tema ytre miljø Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Jan Raymond Sundell Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult As

3 3 INNHOLD FORORD 4 1 Bakgrunn Beskrivelse av tiltaket 5 2 Innledning 7 3 Miljøfaglige kvalitetskrav Støy og vibrasjoner Luftforurensning Utslipp til vann og grunn Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Landskapsbilde Materialvalg, avfallshåndtering og energibruk Naturressurser 13 4 Risikovurdering 15 5 Begreper / definisjoner 16

4 4 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru-livold, og tar for seg temaet ytre miljø. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Fagansvarlig for ytre miljø har vært Jan Raymond Sundell. Mars 2015 Kristiansand

5 5 1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune / og Lindesnes kommune Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 1.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 1-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

6 6 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 1-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

7 7 2 Innledning Hensikten med en YM-plan er å synliggjøre hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp på en måte som bidrar til minst mulig ulempe for omgivelsene og berørte gjennom alle planfaser, anleggsfasen og helt fram til driftsfasen. En YM-plan skal angi hvilke temaer som skal følges opp både under anleggsperioden og i driftsfasen. Hjemmel for YM-plan finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Opplegget for utarbeidelse og oppfølging av ytre miljø og YMplanens plassering i systemet er skissert i figuren under Figur 2-1: Opplegg for utarbeidelse og oppfølging av ytre miljø.

8 8 3 Miljøfaglige kvalitetskrav Dette kapittelet inneholder en beskrivelse av de miljøtemaene som skal følges opp under videre prosjekterings- og driftsfaser i prosjektet. De respektive miljøtemaene må utdypes og detaljeres i de videre planfasene av prosjektet. Blant annet må beskrives konkrete tiltak som skal hensyntas / gjennomføres i byggefasen for å ivareta miljøet. For enkelte av temaene henvises det i tillegg til egne temarapporter som er utarbeidet for prosjektet. Disse temarapportene inneholder en mer detaljert redegjørelse enn det som fremkommer i denne temarapporten for ytre miljø. Blant annet vil temarapportene inneholde en oversikt over avbøtende tiltak, både for permanent situasjon og for anleggsperioden. Tabell 3-1: Miljøtema som er relevante for prosjekt E39 Døle bru - Livold Miljøtema Støy Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning av jord og vann Undertema Støy fra vegtrafikk Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet Støy fra permanente tekniske installasjoner (tunneler, bygg, anlegg) Vibrasjoner fra vegtrafikk Rystelser fra bygge- og anleggsvirksomhet, inkludert sprengning Luftforurensning fra vegtrafikk Luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet Utslipp til jord og vann Eksisterende forurensning i grunn og vann Landskapsbilde Landskap utenfor byer og tettsteder Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Flora Fauna Kulturminner og kulturmiljø Materialvalg, avfallshåndtering og energibruk Naturressurser Vannressurser Skog- og landbruksressurser Berggrunn og løsmasser Vilt- og fiskeressurser

9 9 3.1 Støy og vibrasjoner Det er utarbeidet en egen temarapport for støy. Rapporten inneholder beregninger av støy fra den nye veien og en redegjørelse for støynivå sammenlignet med gjeldende grenseverdier i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Den inneholder også en redegjørelse for avbøtende tiltak. Vibrasjoner Vibrasjoner er først og fremst aktuelt i forbindelse med anleggsfasen. Vibrasjoner fra vegtrafikk og bygg- og anleggsvirksomhet, inkludert sprengning skal vurderes i forhold til støyfølsom bebyggelse ved/langs veganlegget. Nivået for strukturlyd og vibrasjoner skal tilfredsstille hhv NS 8141 (Vibrasjoner og støy - veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet) og NS 8176 (vibrasjoner fra anleggstrafikk). Krav til vibrasjoner vil fremgå av YM-plan for prosjekterings- og anleggsfasen. Krav Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012. Forurensningsforskriften kapittel 5. Forskrift om miljørettet helsevern. Nivået for strukturlyd og vibrasjoner skal tilfredsstille hhv NS 8141 (Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet) og NS 8176 (vibrasjoner fra anleggstrafikk). Beskrivelse Tiltaket vil medføre noe støyende aktiviteter i anleggsfasen. Det skal iverksettes tiltak for i størst mulig grad å begrense ulempene med støy på omgivelsene. De viktigste tiltakene vil være å regulere støyende aktiviteter til det tidspunktet på døgnet som påfører omgivelsene minst ulemper. 3.2 Luftforurensning Det er utarbeidet en egen temarapport om luftforurensning. Rapporten inneholder en overordnet vurdering av luftkvaliteten basert på beregninger ved bruk av AERMOD (dataverktøy for spredningsberegninger av luftforurensning). Beskrivelse I 2012 ble det vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunen i arealplanleggingen, T-1520/2012. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av virksomheter eller anlegg som kan bidra vesentlig til luftforurensning, f.eks større samferdselsprosjekter. I arealplanleggingen

10 10 skal det legges vekt på at bebyggelse som er følsom for luftforurensning, og spesielt uteoppholdsarealene, får så god luftkvalitet som mulig. Retningslinjen inneholder også anbefalinger om hvordan luftkvalitet skal hensyntas i anleggsfasen. Det skal blant annet gjøres en vurdering av støvgenererende aktiviteter og lokalisering av byggeplass og transportveger i forhold til nærhet til følsomt arealbruk. I tillegg skal det gjøres en vurdering av behovet for knusearbeid og potensialet for at støv kan frigjøres til luft fra selve byggeplassen. En slik vurdering kan kreves av planmyndighetene gjennom planbestemmelsene. Erfaringsmessig er det massetransport og pukking/knusing som bidrar mest til støvforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. I større samferdselsprosjekter som her vil det derfor utarbeides avbøtende tiltak for å unngå unødvendig spredning av støv. I forbindelse med prosjekterings- og anleggsfasen vil det bli utarbeidet konkrete tiltak for å forebygge unødig utslipp av svevestøv i forbindelse med anleggsperioden. Vurderingene som er gjort viser at ingen av de alternative traséene vil medføre luftforurensning over sonegrensene i T De høyeste konsentrasjonene beregnes utenfor tunnelene i en avstand på opptil 100 meter fra tunnelmunningen. Krav Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T Utslipp til vann og grunn På kommunedelplannivå er det kun gjort overordna vurderinger av overvannshåndtering. Det må i forbindelse med videre planfaser utarbeides detaljerte vurderinger for håndtering av overvann, som også beskriver tiltak for å forebygge forurensing fra overvann. Beskrivelse Det skal gjennomføres tiltak i anleggsfasen som hindrer forurensning til grunn og vann. Dette gjelder spesielt avrenning av kjemikalier og partikler fra anleggsmaskiner, men også fra sprengningsarbeid. Det skal utarbeides beredskapsplaner for å redusere miljørisikoen ved eventuell lekkasje til omgivelsene. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan blant annet for å sikre anleggsområdets sidearealer mot skadelige inngrep før anleggsstart. En nærmere vurdering av områdene og omfanget på deponiene skal gjennomføres i utførelsesfasen av prosjektet. I forbindelse med prosjektering vil det bli utført en vurdering av sannsynlighet for evt. forurensninger i grunnen. Der dette er sannsynlig skal det gjennomføres en miljøteknisk grunnundersøkelse av tiltaksområdet som kan bekrefte/avkrefte forekomst av forurenset grunn. Forurenset masse, som ikke deponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften 2-5. Tiltaksplan for forurenset grunn skal utarbeides i byggeplanen og godkjennes av den respektive kommunen før evt. gravearbeider kan starte. Det vil bli utarbeidet konkrete tiltak for å forebygge forurensning til vann og grunn i forbindelse med prosjektering- og anleggsfasen.

11 11 Krav Forurensningsloven. EU s vannrammedirektiv og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) FOR Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV Forurensningsforskriften kap 2 om bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR Kulturminner og kulturmiljø Det er utarbeidet en egen temarapport om kulturmiljø som omhandler både kulturminner og kulturmiljø. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Krav Lov om kulturminner LOV Nærmiljø og friluftsliv Det er utarbeidet en egen temarapport for nærmiljø og friluftsliv. Formålet med rapporten er å frambringe kunnskap om verdiene i influensområdet og vise hvordan tiltakets alternativer vil kunne påvirke forholdene for nærmiljø og friluftsliv. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge temaene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i tema nærmiljø og friluftsliv. Beskrivelse Planområdet preges av spredt bebyggelse med noen mindre klynger med hus innimellom. Områder med spredt bebyggelse består flere steder av en blanding av eldre gårdshus og nyere boliger. Slik planen foreligger, vil mulighetene for friluftsliv innenfor influensområdet reduseres og lokale nærmiljøkvaliteter forringes som følger av tiltaket. Dette er nærmere utredet i temarapporten. Krav Lov om friluftslivet (friluftsloven) LOV

12 Naturmangfold Det er utarbeidet en egen temarapport for naturmangfold. Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag. Informasjon om naturmangfold bygger blant annet på feltrapport med verdiregistreringer fra Asplan Viak og COWI, data fra nasjonale databaser og noen supplerende feltundersøkelser for vannmiljø (COWI). Beskrivelse Planområdet omfatter et kystnært, lavtliggende og småkupert landskap på sydspissen av Norge. Geologisk preges området av harde, ionefattige bergarter. To store vassdrag, Mandalsdelva og Audna drenerer gjennom planområdet. Planområdet er relativt fattig på løsmasser, de største forekomstene er å finne i dalførene. Den kuperte topografien danner grunnlag for mange små og mellomstore vann. De aller fleste vannene er næringsfattige og kalkfattige fra naturens side. Planområdet ligger i den varmeste bioklimatiske sonen i landet. Varmekjære treslag er derfor utbredt, først og fremst eik. Da berggrunn og løsmasser er lite næringsrike er skogene i hovedtrekk nokså fattige. En rekke sørlige, varmekrevende arter har sin hovedutbredelse i denne delen av landet. Krav Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR Landskapsbilde Det er utarbeidet en egen temarapport for landskapsbilde. Beskrivelse Planområdet ligger i 2 landskapsregioner: Skagerrakkysten og Skog- og Heibygdene på Sørlandet. Landskapet er generelt preget av skogkledde dalsider med blandingsskog, heier med knauser, voller og lave fjell. Inn imellom er det åpne landskapsområder med jorder, vann og bebyggelse. De to store elvene, Mandalselva og Audna, er karakteristiske nord-sørgående landskapsrom. En stor del av bebyggelsen er konsentrert i og i nærheten av de to store tettstedene Mandal og Vigeland. Utenfor tettstedene er bebyggelsen dominert av mindre byggefelt, spredte eneboliger og småbruk/gårdsbruk. Krav Plan- og bygningsloven. Den Europeiske landskapskonvensjonen.

13 Materialvalg, avfallshåndtering og energibruk Beskrivelse Det er en målsetting for prosjektet å produsere minst mulig avfall og at mest mulig skal til gjenvinning. Det skal i størst mulig omfang benyttes materiale (emballasje og produkt) som kan resirkuleres i forbindelse med etablering, drift, sanering og evt. senere rivning av anlegget. Det skal utarbeides avfallsplan som omfatter sortering, fraksjonering, hvor ulike kategorier avfall skal leveres, og hvem som frakter bort/leverer. Dokumentasjon på at dette er utført i henhold til avfallsplan skal forvises. Elektrisk og elektronisk avfall skal håndteres som EE-avfall. Den enkelte entreprenør har ansvaret for å levere produktene til riktig sted. Anleggsområdet med riggområder skal holdes ryddig for avfall under anleggsgjennomføringen og ved anleggsslutt. En målsetting for videre arbeid i prosjektet er å legge opp til løsninger som gir lavest mulig energiforbruk i anleggs- og driftsfasen. Det kan skje ved å velge løsninger som kan bygges og driftes (herunder brukes) med minst mulig energiforbruk. Krav til avfallshåndtering sikres gjennom krav til entreprenør. Krav Lov om forurensninger og avfall Lov Avfallsforskriften FOR Naturressurser Det er utarbeidet en egen temarapport om naturressurser. Temaene som er omtalt i rapporten er skogog landbruksressurser, vilt- og fiskeressurser, vannforekomster, berggrunn og løsmasser. Beskrivelse Den mest utbredte naturressursen er skog. Landbruksarealene brukes i dag hovedsakelig til husdyr og grasproduksjon. Av de alternative traseene er det alternativ 1 (rød linje) som vil beslaglegge mest skogog landbruksareal. Planområdet berører også viktige vilt- og fiskeressurser hvor laksefiske i Mandalselva fremheves som en av de viktigste. Det finnes ingen malm- eller mineralforekomster i influensområdet. Det vurderes derimot som viktig å sikre tilgangen til grus- og pukkforekomster i framtiden, og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. Av vannressursene er det overflatevann som antas å utgjøre de største verdiene, både som drikkevannskilde og der miljøtilstanden er klassifisert som god. Av drikkevannskildene er det spesielt Tarvannet som fremheves å utgjøre en viktig ressurs og som berøres ved brukryssing i alle alternativene. Grunnvann som vannressurs blir vurdert til å ha liten verdi i planområdet. Det er derimot registrert enkelte brønner som blir brukt til vannforsyning av enkelthusholdninger. Det er utarbeidet en oversikt over forslag til avbøtende tiltak for å unngå eller redusere negative konsekvenser. Avbøtende tiltak både for anleggsfasen og permanent fase skal inngå i YM-plan for reguleringsplanen og anleggsgjennomføringen.

14 14 Temarapporten redegjør også behov for supplerende undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Blant annet vil det være behov for Kartlegging av brønner Hydrogeologiske undersøkelser langs tunneltrasè for å vurdere påvirkninger på myrområder og småvann. Gjennomgang av landbrukseiendommer for nærmere avklaring av avbøtende tiltak. Utredning av avrenning fra veg. Krav: LOV nr.23 Lov om jord.(jordlova) LOV nr.31 Lov om skogbruk. FOR nr 251: Forskrift om floghavre LOV Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

15 15 4 Risikovurdering Det er gjennomført en risikovurdering for miljøpåvirkning i prosjektet. Risikovurderingen er presentert i en egen temarapport (A054001_RAP 014_Tema ROS). ROS analysen er, i likhet med YM-planen, et levende dokument som skal suppleres og detaljeres i videre planfaser av prosjektet.

16 16 5 Begreper / definisjoner Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, NS-EN ISO 14001:2004 inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøprogram Program som er utformet på et strategisk, NS 3644:2009 overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Miljøpåvirkning Enhver endring i miljøet, enten den er NS-EN ISO 14001:2004 ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet NS 3644:2009 Risiko MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). NS 5815

17 17 Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151

18 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen