Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2008 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer

Transkript

1 Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2008 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer Innhold 1. Innledning 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon 3. Prosjektsamarbeidet i NGO-samarbeid 5. Andre prosjekter 6. Miljøfond 1. Innledning Miljøverndepartementet tildelte i kroner til miljøvernprosjekter i nordvest- Russland. Hovedsatsingsområder var vern av havmiljøet i Barentshavet og det grensenære miljøvernsamarbeidet. I tillegg omfatter samarbeidet forvaltning av biologisk mangfold, kulturminnesamarbeid, reduksjon av forurensning og renere produksjon. I 2008 ble det gitt tilsagn til omlag 50 ulike miljøvernprosjekter. Det er også gitt tilskudd til miljøinvesteringer i nordvest-russland gjennom bidrag til Nordisk miljøutviklingsfond (NEFCO), og til Norges avtalte bidrag til det nordiske miljøutviklingsfondet NEFCO. I tillegg er det gitt støtte til frivillige miljøvernorganisasjoners arbeid i nordvest-russland. Prosjektsamarbeidet i 2008 har bidratt til å opprettholde og videreutvikle det brede og langsiktige miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland på prioriterte områder. 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon Arbeidsprogrammet for den norsk-russiske miljøvernkommisjonen for omfattet over 50 prosjekter fordelt på 7 ulike fagområder. Det har vært god aktivitet på de aller fleste av prosjektene. Arbeidsprogrammet for denne perioden ble for første gang undertegnet på statssekretær/ viseministernivå. Dette har bidratt til en bedre forankring av prosjektarbeidet hos russiske miljømyndigheter, og økte finansielle bidrag fra russisk side. 1

2 Det 13. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjon ble holdt i Molde 20. november Dette møtet dannet grunnlaget for prosjektsamarbeidet i Kommisjonsmøtet ga føringer for samarbeidet i 2008, og for utarbeidelsen av et nytt arbeidsprogram for Det var enighet om å prioritere havmiljøsamarbeidet og det grensenære samarbeidet. Det 14. møte i miljøvernkommisjonen fant sted desember 2008 i Moskva. Statssekretær Heidi Sørensen fra Miljøverndepartementet ledet den norske delegasjonen. Den russiske delegasjonen ble ledet av viseminister for naturressurser og økologi, Sergei E. Donskoj. Kommisjonen konstaterte at de fleste prosjektene i arbeidsprogrammet for er gjennomført. Arbeidsprogrammet for ble godkjent og underskrevet. Arbeidsprogrammet omfatter 50 prosjekter innen vern av havmiljøet, forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen, reduksjon av forurensning, grensenært samarbeid, kulturminnevern, undersøkelser av radioaktiv forurensning og klimaendringer i Barentsregionen. Oppfølging av evalueringen av miljøvernsamarbeidet under miljøvernkommisjonen På oppdrag av Miljøverndepartementet leverte Fridtjof Nansen Institutt i 2007 en evaluering av miljøvernsamarbeidet med Russland i perioden , med hovedvekt på renere produksjon, kulturminnesamarbeidet og det grensenære samarbeidet. Evalueringen konkluderer blant annet med at antallet samarbeidsområder bør reduseres og konsentreres om områder hvor Norge har en egeninteresse. Det anbefales fortsatt vektlegging av havmiljøsamarbeidet. Videre blir det påpekt at det grensenære samarbeidet utgjør en logisk kjerne i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Miljøverndepartementets vurdering er at denne anbefalingen i stor grad er ivaretatt gjennom prioriteringen av havmiljø og grensenært samarbeid de siste årene, selv om vi har valgt å videreføre det brede miljøsamarbeidet. Dette innebærer at antallet arbeidsområder ikke er vesentlig redusert. Prioriteringen er likevel tydelig om man ser på ressursbruken. Barentsrådet / Arktisk råd I det bilaterale miljøvernsamarbeidet legges det stor vekt på koordinering og synergi med Barentssamarbeidet og samarbeidet under Arktisk råd. Norge overtok høsten 2007 formannskapet i Barentsrådets miljøarbeidsgruppe, som skal bidra til felles nordiskrussiske prosjekter innen satsningsområdene biodiversitet, klimautslipp og miljøgifter. 3. Prosjektsamarbeidet i 2008 Prosjektsamarbeidet med Russland finansieres ved at Miljøverndepartementet får en disponeringsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Prosjektmidlene ble utlyst på MDs internettsider med søknadsfrist 1. februar Det kom inn søknader på omlag 60 ulike prosjekter. Søkerne var direktorater, Fylkesmannen i Finnmark, frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, konsulentselskaper m.v. 2

3 3.1 Vern av havmiljøet Resultatmål for havmiljøsamarbeidet i 2008 var: Videreføre og videreutvikle havmiljøsamarbeidet med Russland. Bidra til å framskaffe et omforent vitenskapelig grunnlag for videre samarbeid om økosystembasert forvaltning gjennom bestandskartlegginger, sårbarhetsanalyser, forskernettverk og miljødatasamarbeid. Sette i gang forberedende arbeid med en norsk-russisk miljøstatusrapport for hele Barentshavet med sikte på å ferdigstille rapporten i Videreføre myndighetssamarbeidet innen regelverk og kontroll av aktiviteter som påvirker Barentshavet. Til prosjekter innen vern av havmiljøet ble det i 2008 tildelt kroner. Havmiljøsamarbeidet koordineres av den norsk-russiske havmiljøgruppa, ledet av Miljøverndepartementet på norsk side og Ministeriet for naturressurser og økologi på russisk side. Arbeidet med en felles norsk-russisk Statusrapport for miljøtilstand og biologiske ressurser i Barentshavet kom godt i gang i Rapporten skal publiseres høsten 2009, og vil utgjøre et omforent faglig grunnlag for videre samarbeid om økosystembasert forvaltning. Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har utarbeidet prosedyre for arbeidet i nært samarbeid med russiske SEVMORGEO og PINRO. Prosjektet er et samarbeid mellom 17 norske og seks russiske institusjoner. Det er organisert gjennom 12 ekspertgrupper som ble etablert i 2008, og koordineres av en redaktørgruppe. Erfaringsutveksling og statlig miljøkontroll innen petroleumsvirksomhet ble videreført i 2008 ved at en russisk kontrollør fra tilsynsorganet Rosprirodnadzor deltok i en vellykket miljørevisjon av StatoilHydros Glitne-felt. Miljøovervåking etter oljeutslipp skal styrke det norsk-russiske samarbeidet om overvåking av miljøødeleggelser i forbindelse med oljeutslipp. Høsten 2008 startet arbeidet med å utarbeide forslag til retningslinjer og manualer for opprensking og overvåking av oljesøl tilpasset arktiske kystområder. Kartlegging av ismåke i Barentshavet skal kartlegge bestandssituasjonen hos ismåke med henblikk på utbredelse, bestandsstørrelse, miljøgifter og trekkruter. Ismåken er sårbar for klimaendringer, miljøgifter og petroleumsvirksomhet. Anslagsvis 80 prosent av den globale hekkebestanden har tilhold i Norge og Russland. Kartleggingen har dokumentert en norskrussisk bestand i størrelsesorden 5000 par, noe som er under halvparten av hva bestanden ble estimert til i Det er også dokumentert nivåer av PCB og DDE i egg og blodprøver som er så høye at det er grunn til å forvente biologiske effekter. I 2008 ble feltarbeidet gjennomført etter planen på norsk side, men ble forsinket på russisk side på grunn av transportproblemer til Franz Josef Land. Flere kjente russiske kolonier ble besøkt, og to nye kolonier ble oppdaget. Det ble også samlet inn verdifulle data om utbredelse av ismåke i åpent hav i russiske områder. På Svalbard ble de fleste kolonier besøkt på nytt i To nye fugler ble utstyrt med satelittsendere, men det lot seg ikke gjøre å samle inn egg for miljøgiftanalyser. Kartleggingen er beskrevet i flere publikasjoner, og forskerne har holdt 3

4 en rekke foredrag og formidlet nyheter i media. Ved State Biological Museum i Moskva ble en utstilling om ismåke åpnet i mai Resultatene vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har en egen nettside, hvor man kan følge satelittmerkede fugler. Denne siden er en av NPs mest besøkte nettsider. Stellerand er en av våre få arter som har status som internasjonalt truet. OSPAR har gitt Norge ansvaret for å bedre kunnskapsgrunnlaget for en større evaluering i Stelleranden er truet av habitatsendringer som følge av klimaendringer, forurensning og påvirkning av kongekrabbe, og er svært sårbare overfor oljesøl. Det er derfor viktig å få bedre kunnskap om disse artenes fordeling i tid og rom. Prosjektet er tredelt, og består av kartlegging, sårbarhetsvurdering og habitatsanalyse, samt utarbeidelse av en handlingsplan. I 2008 er det gjennomført et forprosjekt, et bakgrunnsdokument er fremlagt for OSPAR og en plan for gjennomføring av hovedprosjekt i er utarbeidet. Harmonisering av overvåkingsmetodikk i henhold til OSPAR i nordvest-russland ble videreført i Prosjektet omfatter standardisering og harmonisering av norsk og russisk metodikk for overvåking av miljøgifter i henhold til OSPARs metodikk. I 2008 er det gjennomført tokt med prøveinnsamling i russiske kystområder i henhold til planen. Det ble også avholdt et arbeidsmøte i Moskva, hvor analyseresultater fra 2007 ble gjennomgått. Resultatene viser god sammenlignbarhet mellom de norske og russiske laboratoriene. Foreløpige resultater fra prosjektet ble presentert på et OSPAR-møte i Oslo i april 2008, og mottatt med stor interesse. Miljødataportal for Barentshavet og Kvitsjøen har som formål å etablere en felles norskrussisk miljødataportal (BarentsPortal) for presentasjon av miljødata fra Barentshavet og tilstøtende havområder. Portalen er tilgjengelig på og er under fortsatt utvikling. I 2008 er det gjennomført systematisering og publisering av historiske data for iskant og isdekke. Miljødataportalen har tett forbindelse med Miljøstatusrapport for Barentshavet, og vil bli en viktig formidlingskanal for rapporten. Videre er det gjennomført oppdatering og bearbeiding av norsk-russisk sjøfugldatabase med komplett referanse til russisk faglitteratur. En rapport om Laks i Pechoraelva er ferdigstilt og publisert. Det er avholdt et seminar om Marine pattedyr i Barentshavet, for å identifisere og prioritere potensielle samarbeidsprosjekter. Benthos forskningsnettverk om bunndyr i Barentshavet ble videreført i Det grensenære samarbeidet Resultatmålet for det grensenære samarbeidet i 2008 var: Sikre oversikt over luft- og nedbørkvalitet i forhold til utslippene fra nikkelverket i Petsjenga. Videreutvikle et felles miljøovervåkings- og forvaltningsprogram for grenseområdene i Pasvik. Videreutvikle samarbeidet om forvaltning av verneområder i grenseområdene ved å arbeide for opprettelse av Pasvik-Inari Trilateral Park med sertifisering etter Europarc-standarden, styrke samarbeidet om nøkkelarter i verneområdene og videreutvikle nettverket av verneområder. 4

5 Til det grensenære samarbeidet har det i 2008 blitt tildelt kroner. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. Bioforsk Jord og miljø Svanhovds prosjekter i 2008 rapporteres også her. I 2008 ble det tildelt kroner til Svanhovds prosjekter. Overvåking av luftkvalitet i Nikel har pågått i norsk regi siden 1992 og fram til september 2008, da måleinstrumentet i Nikel ble stengt av russiske myndigheter. Årsaken er krav fra russisk side om tillatelse til etablering av måleutstyr på russisk område. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har startet arbeidet med å utarbeide en søknad for å reetablere den norske målestasjonen i Nikel, på bakgrunn av et konstruktivt møte med regionale russiske miljømyndigheter i november Høsten 2008 ble luftovervåkingen i grenseområdene utvidet gjennom en ny målestasjon for svoveldioksid i Karpdalen, og måling av tungmetaller i svevestøv i Svanvik. I tillegg er det tatt prøver av mose på ulike lokaliteter for analyse av dioksiner, PCB og PAH. De siste årene er det registrert en nedgang av svoveldioksidutslipp fra nikkelverkene, mens utslippene av tungmetaller har økt. Pasvikprogrammet - felles miljøovervåking i grenseområdet startet som et Intereg- prosjektsamarbeid mellom Norge, Finland og Russland som ble fullført i Videreføringen av samarbeidet skal fortsette overvåkingen av miljøtilstanden i Pasvikområdet med fokus på å frambringe resultater som er viktige for forvaltningen, og utvikle samarbeid om helse og matsikkerhet i grenseområdet. I 2008 er en oppsummeringsrapport distribuert til 600 husstander i Pasvikdalen, det er arrangert folkemøte i Sør-Varanger, og et møte med helseog mattilsynsmyndigheter i Finland og Russland. Det er også gjennomført oppfølgingsmøter for organisering og koordinering av videre miljøundersøkelser i Pasvikområdet. Pasvik-Inari trilaterale vennskapspark ble i 2008 godkjent av EUROPARC Federation som grenseoverskridende verneområde mellom Finland, Norge og Russland. Sertifiseringen etter EUROPARC-standarden stiller krav til bærekraftig forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Prosjektet skal fremme bærekraftig naturturisme og etablering av nettverk for samarbeid mellom kommunene, turistbedrifter og forvaltningen. Sertifiseringen er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom Russland, Norge og Finland. I 2008 ble det også arrangert et jubileumssymposium med markering av 15 års grenseoverskridende samarbeid om naturreservatene i Pasvik, hvor resultatene av samarbeidet ble presentert. Prosjektene ved Bioforsk Jord og miljø - Svanhovd er dels en faglig støtte til fylkesmannens forvaltning av verneområder, arter og friluftsliv i grenseområdene og til miljøvernsamarbeidet under Barentsrådet, og dels faglig og administrativ støtte til det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland. Prosjektet Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen har som mål å frambringe kunnskap og informasjon for å styrke forvaltning, naturvern og befolkningens kunnskapsbehov gjennom å framskaffe zoologiske og botaniske data som beskriver naturtilstanden. Aktiviteter som telling av vannfugl, overvåking av smågnagere og bisam, samarbeid i forvaltning av brunbjørn og elvemusling samt nettverksbygging har vært prioriterte prosjekter i

6 Svanhovds arbeid med norsk-russisk miljøinformasjon har som hovedfunksjon å formidle miljønyheter og informasjon om det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet til allmennheten, media og faginstitusjoner i Norge og Russland. I 2008 har nettsidene for det bilaterale miljøvernsamarbeidet blitt videreutviklet. Arbeidet med digitalisering av dokumenter er intensivert, og det er informert bredt om miljøsamarbeidet til allmennheten og media. Skoleprosjektet Phenology of the North Calotte er et samarbeid som omfatter grunnskoler og naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner i Russland og Norge. Formålet er å øke interessen for naturfag i skolen, samt stimulere til folk til folk -samarbeid. Elevene registrerer årvisse hendelser i naturen, for å undersøke lokale og regionale klimaendringer. Svanhovd har også sluttført arbeidet med et nummer av det populærvitenskapelige tidsskriftet Barentswatch om rovdyr, med fokus på forvaltning, forskning og konflikten mellom rovdyr og reindrift i de ulike Barentslandene. Videre er det gjennomført landskapskartlegging i Pasvik naturreservat. Formålet er å gjennomføre en uniform landskapskartlegging i alle områdene som er knyttet til Pasvik Inare Trilateral Park. 3.3 Reduksjon av forurensning/renere produksjon Resultatmålet for 2008 var: Styrke myndighetssamarbeidet innen forurensningskontroll og avfallshåndtering. Bistå regionaladministrasjonen i Arkhangelsk i å utvikle et system for innsamling og behandling av kvikksølvholdig avfall. Bidra til å etablere småskala vannforsyning og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino i Kenozero nasjonalpark. Bidra til å redusere skadelige utslipp fra industribedrifter i Nordvest-Russland gjennom Programmet for renere produksjon i samarbeid med SFT og Tekna. Det skal legges vekt på at programmet er etterspørselsdrevet og at det får en institusjonell forankring i russisk del av Barentsregionen, eventuelt i tilknytning til de norskstøttede enøk-sentrene der. Det skal kreves økt russisk finansieringsandel, og arbeides for at russiske myndigheter engasjerer seg i videreføringen av programmet. Det skal lages en avviklingsplan for den norske støtten. Til prosjekter innen reduksjon av forurensning og renere produksjon ble det i 2008 tildelt kr SFT har hovedansvar for dette arbeidet fra norsk side. Avfallshåndtering regionalt samarbeid er et samarbeid med regionaladministrasjonen i Arkhangelsk fylke, som har bedt om bistand fra Norge i forbindelse med innsamling og behandling av kvikksølvholdig avfall. I 2008 er det avholdt flere prosjektmøter i Pinezhskydistriktet og arrangert studietur til Norge for russiske myndigheter som skal forestå innsamling av avfallet. Tilbakemeldingene fra russisk side har vært meget positive. Regionale myndigheter er nå i ferd med å etablere et opplegg for innsamling og behandling av lysrør i Pinezhsky-distriktet. Det norske bidraget til Vann og avløp i Kenozero nasjonalpark forvaltes av NEFCO. I september 2008 undertegnet NEFCO kontrakt med Plesetsk kommune om gjennomføring 6

7 av prosjektet, som ble igangsatt i oktober. Det er gjennomført flere delkomponenter innen vannforsyningsdelen av prosjektet, samt oppmålinger og prosjektforberedelser knyttet til avløpsdelen. Prosjektet skal bidra til vannforsyning og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino, som er nasjonalparkens administrasjonssenter. Renere produksjon i nordvest-russland ledes på norsk side av Tekna (Teknisknaturvitenskapelig forening). Russiske samarbeidspartnere er Environmental Sound Cleaner Production Centre i Moskva og regionale ressurser i Karelen, Murmansk, Arkhangelsk og Komi. Programmet skal sørge for kompetanseoverføring til teknisk personale i russisk industri, miljøforvaltning og tekniske skoler gjennom opplæringskurs i renere produksjon. Programmet har bidratt til reelle miljøforbedringer og innsparinger i russisk industri, og over 500 bedrifter har gjennomført opplæringsprogrammet siden I 2008 har programmet i hovedsak gått som tidligere år, med kurs og bedriftsbesøk i Karelen, Arkhangelsk og Komi. Gjennom økt kompetanse og implementering av prosjekter i de deltakende bedrifter har programmet bidratt til å redusere skadelige utslipp fra industribedrifter i nordvest-russland. Det ble videre arrangert en internasjonal konferanse om renere produksjon i Yasnaya Poliana. Tekna har gjort forsøk på å utvikle en regional forankring av programmet, men uten noe gjennombrudd i Miljøverndepartementet har gjennom flere år etterlyst sterkere engasjement på russisk side for å videreføre renere produksjons-programmet, og har varslet at den økonomiske støtten til basisprogrammer ikke vil bli videreført etter Dette ble også understreket på det siste møtet i miljøvernkommisjonen. Senteret for renere produksjon i Moskva har vært negative til muligheten for å få til et vesentlig innslag av brukerfinansiering, og interessen hos russiske myndigheter har vært begrenset. Det er dermed ingen garanti for at programmet vil overleve i sin nåværende form når den norske støtten opphører. Et arbeid for å identifisere og utvikle miljøprosjekter som kan være egnet for Barents Hot Spot Facility ble satt i gang i oktober Prosjektet gjennomføres av Norsk Energi og samfinansieres med NEFCO. 3.4 Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen Resultatmålet for forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen for 2008 var: Videreføre samarbeidet med å sikre biologisk mangfold og hindre/ redusere habitatfragmentering gjennom å fokusere på bevaring av sjeldne og truede habitater og arter, vern av de gjenværende store skogområdene, erfaringsutveksling og støtte til utvikling av forvaltningsverktøy. Sluttføre prosjektet for bevaring av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark. Til prosjekter innen forvaltning av biologisk mangfold ble det i 2008 tildelt kroner. Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. Habitat Conservation Forum(HCF) ble opprettet i 1999 som en uformell sammenslutning av nasjonale, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter, og en rekke forskningsinstitutter. 7

8 Finland, Sverige, Norge og Russland er representert. HCF har møter annethvert år. I 2008 ble det femte møtet arrangert i Umeå. Under HCF deltar Norge i flere Habitatvernprosjekter i Barentsregionen, som skogvern i Arkhangelsk, utvikling av forvaltningsverktøy og turisme i nasjonalpark i Komi samt forvaltning av World Heritage Sites. Bevaring av sjeldne og truede arter er et forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. Prosjektet omfatter rødlistearter generelt, og dverggås spesielt. For dverggås er hovedmålet å sikre trekkrutene til den fennoskandiske bestanden. I 2008 ble det gjennomført en kartleggingsekspedisjon til Kanin-halvøya, og en diplomatisk kontakt mot Kasakhstan vedrørende rasteområdene i Kustanay-området. Når det gjelder rødlistesamarbeidet i Barentsregionen, ble det arrangert et ekspertseminar i Moskva i november 2008 for å utrede mulighetene for samarbeid mellom Norge, Russland, Finland og Sverige. Bevaring og rekonstruksjon av natur- og kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark innebærer bevaring og rekonstruksjon av levende natur- og kulturlandskap, blant annet med henblikk på biodiversitet og produksjonsmetoder. Sluttføring av prosjektet er utsatt til 2009 etter ønske fra nasjonalparkledelsen. Prosjektet innebærer også undersøkelser av fiskebestander og foredling av lokalt fanget fisk. I 2008 er det gjennomført et kurs i foredling av fisk med henblikk på småskalaproduksjon rettet mot salg. ECORA-prosjektet, som er initiert av Arktisk råd og støttet av GEF, har som formål å utvikle økosystembaserte forvaltningssystemer for tre utvalgte områder i Arktis. Norge er forpliktet til medfinansiering av hovedprosjektet og til oppfølging av tiltak på Kolgujev-øya. Prosjektene knyttet til etablering av nasjonalparken Russisk Arktis har i 2008 avventet initiativ fra russisk part, etter at prosjektene måtte utsettes på grunn av omorganiseringer på russisk side. Under kommisjonsmøtet i desember 2008 ble det lagt stor vekt på at utfordringer knyttet til opprydding av forurensningskildene på Frans Josef Land må løses, samt at overvåking av biologisk mangfold skal prioriteres. 3.5 Kulturminnevern Resultatmål for kulturminnevern i 2008 var: Bidra til å fullføre restaureringen av troika-anlegget Filippovskaja og etablere systematiske vedlikeholdsrutiner og brannsikring av istandsatte bygninger i Kenozero nasjonalpark. Videreføre håndverkersamarbeidet gjennom istandsettingsarbeid i fiskeværet Hamningberg på Varangerhalvøya. Fullføre prosjektet for sikring og tilrettelegging av helleristninger i Karelen og utrede grunnlag for en eventuell bevaringsplan for kulturminnene på Varlam-øya i Pasvikelva. Til arbeidet med kulturminnevern, som koordineres av Riksantikvaren, ble det i 2008 tildelt kroner. Flere av prosjektene innen kulturminnevern hadde av ulike grunner ingen fakturerbar framdrift i Brannsikring av istandsatte bygninger i Kenozero nasjonalpark måtte 8

9 utsettes på grunn av sykdom og personellutskiftninger. Håndverkersamarbeidet i Hamningberg, som omfatter restaurering av kulturminner fra pomortida, har hatt framdrift i planleggingen i 2008, men vanskelige organisatoriske forhold har gjort at arbeidet først kommer i gang i Prosjektet Helleristninger i Karelen har stort sett gått som forutsatt, men en rekke praktiske tiltak gjensto da sluttbefaringen skulle finne sted. Prosjektet har dog utløst store ressurser på russisk side, både fra karelske myndigheter og fra den føderale skogforvaltningen. Riksantikvaren har gjennomført et besøk til Varlaam-øya for å diskutere grunnlaget for en eventuell norsk bistand til presentasjon av øyas sammensatte kulturhistorie. Prosjektet Kulturminner på Kolakysten har blitt videreført som forutsatt. 4. NGO-samarbeid Resultatmålet for 2008 var: Videreføre støtten til norske NGOers samarbeid med NGOer i nordvest-russland for å få økt folkelig engasjement og oppmerksomhet om miljøspørsmålene i russisk del av Barentsregionen. Til samarbeid med frivillige miljøvernorganisasjoner i nordvest-russland ble det i 2008 tildelt kroner til Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og WWF. Naturvernforbundets prosjekt Organisasjonsbygging i nordvest-russland skal styrke lokale miljøorganisasjoner gjennom kompetanseoppbygging, assistanse til organisatorisk utvikling og gjennomføring av felles prosjekter. Naturvernforbundet samarbeider med organisasjonene GAIA, Den All-Russiske Union for Naturvern i Karelen (KANC), Ariston, Association of Greens of Karelia (AGK) og Green World. Samarbeidet skjer både i form av organisasjonsoppbygging og gjennom konkrete miljøprosjekter. I 2008 har The Russian Socio-Ecological Union (RSEU) vokst seg sterkere både organisatorisk og tematisk innen klimaendringer. Organisasjonene har gjort en god innsats med begrensede ressurser. Natur og Ungdoms prosjekt Organisasjonsbygging i nordvest-russland har som hovedmål at det skal eksistere uavhengige, demokratiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Murmansk og Arkhangelsk som jobber miljøpolitisk i disse regionene. Natur og Ungdom har et langsiktig samarbeid med miljøorganisasjonene Priroda i Molodezj (PiM) og Aetas. Natur og Ungdom har i 2008 bidratt til organisatorisk styrking av disse organisasjonene blant annet gjennom bistand til arrangering av årsmøter, strategiseminarer, sommerleire og temaseminarer. Organisasjonene samarbeider også om praktisk miljøvern, som fornybar energi, atomkraft, klimaendringer og avfallshåndtering. WWFs Barents Sea Ecoregion Programme har i 2008 videreført arbeidet med å sikre et rikt og produktivt økosystem i Barentshavet og bedre forvaltning av beskyttede naturområder. WWF fokuserer også på problematikk i forbindelse med olje- og gassutvinning, den økende skipstrafikkens negative påvirkning på biodiversitet og de marine økosystemenes sårbarhet i forbindelse med klimaendringer. 9

10 5. Andre prosjekter Til andre prosjekter ble det tildelt kroner i Bioforsk Ås forskernettverk for karbonomsetning og drivhusgasser fra jord i områder med permafrost og NGUs prosjekt om transport av metaller til Barentshavet via de nord-russiske elvene er videreført. Fylkesmannen i Nordland ble i november 2008 tildelt midler til et forprosjekt innen miljøstyring av skipsverft i Barentsregionen. Ambassaden i Moskva er tildelt kroner til lokalt genererte prosjekter. I 2008 ble det gjennomført to slike prosjekter: Utarbeidelse og trykking av oppfølgingsbrosjyre etter UNDP-konferansen "Climate change impact on public health in the Russian Arctic", og støtte til konferansen "NGO involvment to Russian policy on climate change". Det bilaterale miljøvernsamarbeidet feiret 20-årsjubileum i I den forbindelse har Fritjof Nansens Institutt skrevet boka "Fra svarte skyer til helleristninger. Norsk-russisk miljøsamarbeid gjennom 20 år", utgitt med støtte fra Miljøverndepartementet. Boka gir en oversikt over miljøvernkommisjonens arbeid gjennom 20 år, og ser det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet i lys av overordnede politiske rammebetingelser. 6. Miljøfond I 2008 ble det tildelt kroner til NDEP miljøpartnerskap, ikke-nukleært vindu og kroner til Norges avtalte del av Nordisk miljøutviklingsfond. 10