Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2009 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer

Transkript

1 Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2009 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer Innhold 1. Innledning 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon 3. Prosjektsamarbeidet i Miljøfond 1. Innledning Miljøverndepartementet tildelte i kroner til miljøvernformål i Nordvest- Russland. I tillegg ble kroner overført fra 2008 for å oppfylle tidligere forpliktelser. Hovedsatsingsområder var vern av havmiljøet i Barentshavet og det grensenære miljøvernsamarbeidet. I tillegg omfatter samarbeidet forvaltning av biologisk mangfold, kulturminnesamarbeid, reduksjon av forurensning og renere produksjon. Samarbeid om klimaendringer var også nevnt som et nytt satsingsområde, men her kom arbeidet ikke i gang i I 2009 ble det gitt tilsagn til omlag 50 ulike miljøvernprosjekter. I tillegg er det gitt støtte til frivillige miljøvernorganisasjoners arbeid i Nordvest-Russland. Det er også gitt tilskudd til miljøinvesteringer i Nordvest-Russland gjennom bidrag til Nordisk miljøutviklingsfond (NDEP), og til Norges avtalte bidrag til det nordiske miljøutviklingsfondet NEFCO. Prosjektsamarbeidet i 2009 har bidratt til å opprettholde og videreutvikle det brede og langsiktige miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland på prioriterte områder. 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon Arbeidsprogrammet for den norsk-russiske miljøvernkommisjonen for omfattet over 50 prosjekter fordelt på 7 ulike fagområder. Det har vært god aktivitet på de aller fleste av prosjektene. Det 15. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjon ble holdt i Oslo 8. desember Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen og den russiske av Sergej Efimovitsj Donskoj, viseminister i det russiske 1

2 naturressursministeriet. Kommisjonen konstaterte at gjennomføringen av arbeidsprogrammet for i hovedsak går etter planen og at konkrete resultater er oppnådd innen en rekke prosjekter i løpet av Både innenfor Havmiljøgruppen og Forurensningsgruppen er det god aktivitet. Arbeidet i gruppen for samarbeid om klimaendringer, som ble vedtatt opprettet på kommisjonsmøtet i 2008, er imidlertid ikke kommet i gang. Dette skyldes i stor grad at det ennå ikke er blitt utnevnt noen russisk leder for gruppen. Kommisjonsmøtet i 2009 konkluderte derfor med at det i 2010 må være spesielt fokus på at Klimagruppen skal komme i gang med sitt arbeid. 3. Prosjektsamarbeidet i 2009 Prosjektsamarbeidet med Russland finansieres ved at Miljøverndepartementet får en disponeringsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Prosjektmidlene ble utlyst på MDs internettsider med søknadsfrist 1. februar Det kom inn søknader på omlag 60 ulike prosjekter. Søkerne var direktorater, Fylkesmannen i Finnmark, frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, konsulentselskaper m.v. Prosjektsamarbeidet rapporteres nedenfor i henhold til resultatmålene for prosjektvirksomheten i Havmiljøsamarbeidet Til prosjekter innen vern av havmiljøet ble det i 2009 tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Havmiljøsamarbeidet koordineres av den norsk-russiske Havmiljøgruppen, ledet av Miljøverndepartementet på norsk side og Ministeriet for naturressurser og miljøvern på russisk side. Resultatmål for havmiljøsamarbeidet i 2009 var: 1. Bidra til å framskaffe et omforent vitenskapelig grunnlag for samarbeid om økosystembasert forvaltning gjennom bestandskartlegginger, sårbarhetsanalyser og samarbeid innen miljødata og miljøovervåkning. Ferdigstille norsk-russisk miljøstatusrapport for hele Barentshavet. 2. Videreføre myndighetssamarbeid innen regelverk og kontroll av aktiviteter som påvirker Barentshavet, med vekt på kontroll og tilsyn av miljøsikkerhet i petroleumsvirksomhet. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under havmiljøsamarbeidet var: Statusrapport for miljøtilstand og biologiske ressurser i Barentshavet ble publisert på det 15. møtet i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen i Oslo 8. desember Dette var en milepæl i det norsk-russiske samarbeidet for en forsvarlig forvaltning av Barentshavet. Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har i nært samarbeid med russiske PINRO 1 og SEVMORGEO 2 ledet arbeidet der 20 norske og 9 russiske institusjoner har deltatt. Russisk side har uttrykt intensjon om å bruke statusrapporten som utgangspunkt 1 PINRO: Det polare forskningsinstitutt for fiskeri og oseanografi 2 SEVMORGEO: Det føderale statlige unitære forsknings- og produksjonsselskap for geologiske havundersøkelser 2

3 for å utarbeide en forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Dette åpner opp for videre samarbeid om en forsvarlig forvaltning av Barentshavet, basert på en helhetlig og øksosystembasert tilnærming. På kommisjonsmøtet var det enighet om at det nære samarbeidet som er bygget opp i arbeidet med miljøstatusrapporten mellom norsk og russiske institusjoner bør videreføres blant annet ved fremtidige oppdateringer av miljøstatusrapporten, og utviklingen av et omforent, felles økosystembasert overvåkningsprogram for hele Barentshavet. Innen ekspertnettverk for sjøfuglbestanden i Barentshavsregionen møtes samarbeidende institusjoner på norsk og russisk side jevnlig for å utveksle informasjon om felles bestander, kalibrering av metoder og databaser og utvikling av samarbeidsprosjekter. Kartlegging av Stellerand pågår på bakgrunn av at stellerand er en av våre få arter som har status som internasjonalt truet. OSPAR 3 har gitt Norge ansvaret for å bedre kunnskapsgrunnlaget om bestanden. Stelleranden er truet av habitatsendringer som følge av klimaendringer, forurensning og påvirkning av kongekrabbe, og er svært sårbare overfor oljesøl. Det er derfor viktig å styrke grunnlaget for en ansvarlig forvaltning av arten, herunder beslutningsgrunnlag for petroleumsutvikling i Barentsområdet. Prosjektet er tredelt, og består av kartlegging, sårbarhetsvurdering og habitatsanalyse, samt utarbeidelse av en handlingsplan. I 2009 er kartleggingsdelen gjennomført. Kartlegging av ismåke i Barentshavet skal kartlegge bestandssituasjonen hos ismåke med henblikk på utbredelse, bestandsstørrelse, miljøgifter og trekkruter. Ismåken er sårbar for klimaendringer, miljøgifter og petroleumsvirksomhet. Anslagsvis 80 prosent av den globale hekkebestanden har tilhold i Norge og Russland. Kartleggingen har dokumentert en norskrussisk bestand i størrelsesorden 5000 par, noe som er under halvparten av hva bestanden ble estimert til i Det er også dokumentert nivåer av PCB og DDE i egg og blodprøver som er så høye at det er grunn til å forvente biologiske effekter. I 2009 ble feltarbeidet gjennomført på norsk side på Svalbard. Alle kjente kolonier ble besøkt og potensielle hekkeområder undersøkt. Overvåkningskameraer ble satt ut i to kolonier på Nordaustlandet. Feltarbeidet i Russland lot seg ikke gjennomføre på grunn av vanskelig logistikk. Imidlertid ble det samlet inn verdifulle data både fra Franz Josef land og Severnaja Semlja. Prosjektet har en egen nettside, hvor man kan følge satelittmerkede fugler. Siden er i 2009 blitt lagt over på ny plattform og oppdatert. Den er en av NPs mest besøkte nettsider. Harmonisering av overvåkingsmetodikk i henhold til OSPAR-konvensjonen i Nordvest- Russland ble videreført i Prosjektet omfatter standardisering og harmonisering av norsk og russisk metodikk for overvåking av miljøgifter i henhold til OSPARs metoder for overvåkning av miljøgifter, herunder etablering av metoder og prosedyrer på russisk side som på sikt kan danne grunnlag for et fremtidig russisk kystovervåkningsprogram. I 2009 er det gjennomført tokt med prøveinnsamling i russiske kystområder. Det ble også avholdt et arbeidsseminar i SEVMORGEO, hvor analyseresultater fra 2009 ble gjennomgått. 3 OSPAR-konvensjonen: Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic 3

4 Resultatene er lagt frem i en prosjektrapport og vil også presenteres i SEVMORGEOs årlige rapportserie i februar Miljødataportal for Barentshavet har som formål å etablere en felles norsk-russisk miljødataportal (BarentsPortal) for presentasjon av miljødata fra Barentshavet og tilstøtende havområder. Portalen ble nylig tilgjengelig på og består nå av en nettversjon av Miljøstatusrapporten for Barentshavet og en miljøkartenhet, hvor det planlegges å publisere miljøtemakart som er felles for Norge og Russland. Miljødataportalen forventes å bli et sentralt verktøy i forbindelse med et felles norsk-russisk miljøovervåkningssystem for Barentshavet. Prosjektet nordlige laksebestanders vandringsmønstre og opprinnelse undersøker i hvilke områder og vassdrag laks fisket på vinteren i Øst-Finnmark har sitt opphav. Dette anses som viktig pga fjordområdenes historiske betydning for laksefisket og igangsatt/planlagt petroleumsvirksomhet. I 2009 er det både samlet inn og gjort analyser av skjellprøver. Prosjektet sees i sammenheng med lakseprosjektet under biodiversitet. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under havmiljøsamarbeidet var: Erfaringsutveksling og statlig miljøkontroll innen petroleumsvirksomhet ble videreført i 2009 ved at det ble gjennomført et felles norsk-russisk tilsyn med tema sikkerhet og miljø i juni Statens Forurensningstilsyn (SFT) gjennomførte sammen med Rosprirodnadzor 4 revisjon av StatoilHydro, som har leid boreriggen Deepsea Atlantic til leteboring på Gullfaksfeltet. Petroleumstilsynet gjennomførte felles tilsyn med Rostechnadzor 5 på riggen og riggselskapet Oddfjell Drilling. Miljøovervåking etter oljeutslipp skal styrke det norsk-russiske samarbeidet om overvåking av miljøødeleggelser i forbindelse med oljeutslipp. Under et ekspertseminar i Arkhangelsk ble det diskutert og sluttført et forslag til felles norsk-russiske retningslinjer for skadeberegning og kartlegging etter akutt oljeforurensning i arktisk marint kystmiljø. 3.2 Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen Til prosjekter innen forvaltning av biologisk mangfold ble det i 2009 tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. Resultatmålet for forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen for 2009 var: 1. Videreføre samarbeidet med å sikre biologisk mangfold gjennom fokus på bevaring av sjeldne og truede arter og bestander, samt habitatvern. Ferdigstille prosjekt for bevaring av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark. 2. Støtte arbeidet med å etablere nasjonalparken Russisk Arktis gjennom formidling av norske erfaringer fra forvaltning av arktiske verneområder på Svalbard. 4 Rozprirodnadzor: Den føderale tjeneste for tilsyn med naturbruk 5 Roztekhnadzor: Den føderale tjeneste for miljøtilsyn, atomtilsyn og teknisk tilsyn 4

5 Gjennomføre seminar om miljøvennlig turisme i Arktis med vekt på Svalbard/Franz Josefs land. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under samarbeidet om biologisk mangfold i Barentsregionen var: Habitat Conservation Forum(HCF) ble opprettet i 1999 som en uformell sammenslutning av nasjonale, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter, og en rekke forskningsinstitutter. Finland, Sverige, Norge og Russland er representert. HCF har møter annethvert år. Under HCF deltar Norge i flere Habitatvernprosjekter i Barentsregionen, som skogvern i Arkhangelsk, utvikling av forvaltningsverktøy og turisme i nasjonalpark i Komi samt forvaltning av World Heritage Sites. Disse prosjektene inngår i Barentssamarbeidet. Bevaring av sjeldne og truede arter er et forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. Prosjektet omfatter rødlistearter generelt, og dverggås spesielt. For dverggås er hovedmålet å sikre trekkrutene til den fennoskandiske bestanden. Begge prosjektene har vært forsinket i 2009, og midlene vil derfor overføres til Bevaring og rekonstruksjon av natur- og kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark innebærer bevaring og rekonstruksjon av levende natur- og kulturlandskap, blant annet med henblikk på biodiversitet og produksjonsmetoder. Avsluttende seminar med stor deltagelse fra lokalbefolkningen ble gjennomført i august. Prosjektet anses som gjennomført og avsluttet på en meget vellykket måte. Prosjektet Vandringsmønster for laks i Barentsregionen bidrar til å fremskaffe kunnskap om vandrings- og beiteområder for de nordlige laksebestandene. Dette skjer ved hjelp av skjellprøver fra ungfisk i norske og russiske elver. Prosjektene som skulle bidra til å oppfylle resultatmål 2 under samarbeidet om biologisk mangfold i Barentsregionen var knyttet til etablering av nasjonalparken Russisk Arktis. Disse prosjektene har vært forsinket pga organisatoriske problemer på russisk side. Under kommisjonsmøtet i desember 2009 ble det fra russisk side imidlertid orientert om at deler av nasjonalparken ble etablert i juni 2009, og at de var klare til å gå videre med prosjektene i Reduksjon av forurensning/renere produksjon Til prosjekter innen reduksjon av forurensning og renere produksjon ble det i 2009 tildelt kr , inkludert overførte midler fra Arbeidet koordineres av Forurensningsgruppen, som ble opprettet våren Gruppen ledes på norsk side av Miljøverndepartementet og på russisk side av Ministeriet for naturressurser og miljøvern. På norsk side er Klima- og forurensningsdirektoratet faglig ansvarlig for prosjektene under arbeidsgruppen. Arbeidet er et viktig bidrag inn i Barentssamarbeidet. Resultatmålet for 2009 var: 5

6 1. Styrke myndighetssamarbeidet innen forurensningskontroll og avfallshåndtering gjennom etablering av en egen arbeidsgruppe. Bistå regionaladministrasjonen i Arkhangelsk i å etablere et system for innsamling og behandling av kvikksølvholdig avfall. Bidra til ferdigstilling av modellprosjekt for småskala avløpshåndtering og vannforsyning i Kenozero nasjonalpark. 2. Bidra til å redusere miljøskadelige utslipp fra industribedrifter i Nordvest-Russland gjennom Programmet for renere produksjon. Det skal legges vekt på at programmet er etterspørseldrevet, og at det skal kreves økt russisk egenfinansiering med sikte på å avvikle den norske støtten til basisprogrammer i løpet av en toårsperiode. Det skal arbeides for at russiske myndigheter engasjerer seg i videreføringen av programmet. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under det samarbeidet innen forurensning og Renere produksjon var: Avfallshåndtering regionalt samarbeid er et samarbeid med regionaladministrasjonen i Arkhangelsk fylke, med mål om å etablere et bærekraftig kommunalt/interkommunalt system for avfallshåndtering i Arkhangelskregionen. Det er gitt innspill til russisk myndigheter om system for innsamling av kvikksølvholdig avfall og produsert et faktaark om kvikksølv og kvikksølvholdige produkter/avfall. Videre er det foretatt en vurdering av områder for anlegging av nytt deponi i Karpogory-området og evalueringsrapport er oversendt til russiske myndigheter. Det norske bidraget til Vann og avløp i Kenozero nasjonalpark forvaltes av NEFCO. Prosjektet skal bidra til vannforsyning og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino, som er nasjonalparkens administrasjonssenter. Prosjektet skulle avsluttes senest innen 31. august 2009, men etter befaring høsten 2009 ble det klart at kun del I (vann inn) er ferdigstilt. Arbeidet med å ferdigstille prosjektets del II (avløp) vil fortsette i Det er også avholdt et seminar om Reduksjon av PCB-forurensning i Moskva, hvor status med arbeidet med å redusere PCB-forurensning i de to land ble diskutert. Det fremkom også en rekke konkrete anbefalinger om samarbeidsprosjekter som vil bli fulgt opp i 2010 og i arbeidet med et nytt arbeidsprogram for Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under det samarbeidet innen forurensning og Renere produksjon var Renere Produksjonsprogrammet i Nordvest-Russland, som på norsk side ledes av Tekna(Teknisk-naturvitenskapelig forening). Russiske samarbeidspartnere er Cleaner Production and Sustainable Development Centre i Moskva og regionale ressurser i Karelen, Murmansk, Arkhangelsk og Komi. Programmet skal sørge for kompetanseoverføring til teknisk personale i russisk industri, miljøforvaltning og tekniske skoler gjennom opplæringskurs i renere produksjon. Programmet har bidratt til reelle miljøforbedringer og innsparinger i russisk industri, og over 2000 russiske ingeniører har gjennomført opplæringsprogrammet siden I 2009 har programmet i hovedsak gått som tidligere år, med kurs og bedriftsbesøk i Karelen, Arkhangelsk og Komi. Gjennom økt kompetanse og implementering av prosjekter i de deltakende bedrifter har programmet 6

7 bidratt til å redusere skadelige utslipp fra industribedrifter i Nordvest-Russland. Det har også vært arbeidet med samordning av de norskfinansierte nettverkene av Renere Produksjon og Energiøkonomisering i regionene, og i den forbindelse er det etablert et samarbeid mellom organisasjonene Karelen Cleaner Production og Karelen Energy Efficiency Center gjennom en avtale med Tekna. Disse gjennomfører nå programarbeid i Karelen. Det er også innledet forhandlinger mellom lokale RP-forelesere og Murmansk Oblast Energy Efficiency Center om et tilsvarende samarbeid. Miljøverndepartementet har gjennom flere år etterlyst sterkere engasjement på russisk side for å videreføre renere produksjons-programmet, og har varslet at den økonomiske støtten til basisprogrammer ikke vil bli videreført etter Interessen fra russiske myndigheter har vært begrenset, og de har påpekt et behov for tilpasning av programmet til en russisk kontekst. Det er derfor nedsatt en utredningsgruppe som skal se på dette spørsmålet, og dernest drøfte muligheter og forutsetninger for å utvikle et regionalt nettverk for Renere produksjon i Nordvest-Russland. 3.4 Grensenært samarbeid Til det grensenære samarbeidet har det i 2009 blitt tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. Bioforsk Jord og miljø Svanhovds prosjekter i 2009 rapporteres også her. Det tildelte beløpet til det grensenære samarbeidet inkluderer derfor 25%-andelen som ble tilbakeholdt fra 2008 i påvente av revidert regnskap fra Svanhovd. Prosjektene innenfor det grensenære samarbeidet er viktige bidrag i det regionale Barentssamarbeidet. Resultatmålet for det grensenære samarbeidet i 2009 var: 1. Videreføre og utvide måleprogram for luft- og nedbørkvalitet i forbindelse med utslippene fra nikkelverkene i Petsjenga. Bidra til gjenåpning av norsk målestasjon i Nikel. Videreutvikle miljøovervåkings- og forvaltningsprogram for grenseområdene i Pasvik. 2. Videreføre samarbeidet om forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Videreutvikle nettverket av verneområder. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under det grensenære samarbeidet var: Pasvikprogrammet - felles miljøovervåking i grenseområdet fokuserer på å overvåke miljøtilstanden i grenseområdet og dermed følge med og avdekke virkningen av utslippene fra Petsjenganikelkombinatet, med fokus på å frambringe resultater som er viktige for forvaltningen, og utvikle samarbeid om helse og matsikkerhet i grenseområdet. I 2009 er det blant annet gjennomført utvidet vannovervåkning og resultatene fra en tungmetallundersøkelse på molter og blåbær er fulgt opp og rapportert. Et åpent folkemøte ble gjennomført i august i Sør-Varanger kommune, der tema var vannforvaltning og forurensningssituasjonen i grenseområdet. 7

8 Overvåking av luftkvalitet i Nikel har pågått i norsk regi siden 1992 og fram til september 2008, da NILUs måleinstrument i Nikel ble stengt av russiske myndigheter. Årsaken var krav fra russisk side om tillatelse for etablering av måleutstyr på russisk område. Det ble i 2009 er søkt om gjenåpning av målestasjonen. Siden søknaden ikke ble ferdig behandlet på russisk side i løpet av året, er dette det enkeltprosjektet hvor det gjensto høyest ubrukt beløp ved årets utløp (kr ). I februar 2010 ble det sagt at søknaden om reetablering av den norske målestasjonen i Nikel sannsynligvis vil bli avslått. Russiske myndigheter har imidlertid signalisert at det fortsatt er aktuelt med et samarbeid om måling av luftkvalitet i grenseområdene, og at en målestasjon i Nikel vil være en naturlig del av et slikt system. En annen viktig del av luftovervåkningen i grenseområdene er målingene på norsk side. Høsten 2008 ble luftovervåkingen i grenseområdene utvidet gjennom en ny målestasjon for svoveldioksid i Karpdalen, og måling av tungmetaller i svevestøv i Svanvik. De siste årene er det registrert en nedgang av svoveldioksidutslipp fra nikkelverkene, mens utslippene av tungmetaller har økt. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under det grensenære samarbeidet var: Pasvik-Inari trilaterale vennskapspark ble i 2008 godkjent av EUROPARC Federation som grenseoverskridende verneområde mellom Finland, Norge og Russland. Sertifiseringen etter EUROPARC-standarden stiller krav til bærekraftig forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Prosjektet skal fremme bærekraftig naturturisme og etablering av nettverk for samarbeid mellom kommunene, turistbedrifter og forvaltningen. Sertifiseringen er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom Russland, Norge og Finland. I juni 2009 ble en tursti mellom Øvre Pasvik nasjonalpark i Norge og Vätsäri ødemarksområde i Finland åpnet, det har foregått telling av vannfugl, oppdatering av både intern og ekstern nettside og det er publisert en landskapskartleggingsrapport. Rajakosi miljøskole i Murmansk fylke er bygget med bidrag fra Norge, og er en viktig del av arbeidet med miljøundervisning og opplysning i Petsjenga-distriktet. I mars ble det gjennomført et lærerseminar om vinternatur, og det arbeides med å videreføre og videreutvikle miljøundervisningen vinterstid. Innen Utvikling av nettverket av verneområder i grenseområdet er videre arbeid vært satt på vent i påvente av nasjonalparkplanen i Spørsmålet om Pasvik zapovednik som Ramsar-område avventer også avklaringer. På bakgrunn av dette ble tilsagnet til dette prosjektet høsten 2009 omdisponert til tiltaksovervåking/problemkartlegging av Grense Jakobselv, siden elva er karakterisert med mulig risiko for å ikke oppnå oppsatte miljømål, jf. EUs rammedirektiv for vann. Prosjektene ved Bioforsk Jord og miljø - Svanhovd er dels en faglig støtte til forvaltningen av verneområder, arter og friluftsliv i grenseområdene og til miljøvernsamarbeidet under Barentsrådet, og dels faglig og administrativ støtte til det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland. 8

9 Skoleprosjektet Phenology of the North Calotte er et samarbeid som omfatter grunnskoler og naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner i Russland og Norge. Formålet er å øke interessen for naturfag i skolen, samt stimulere til folk til folk -samarbeid. Elevene registrerer årvisse hendelser i naturen, for å undersøke lokale og regionale klimaendringer. Prosjektet Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen har som mål å frambringe kunnskap og informasjon for å styrke forvaltning, naturvern og befolkningens kunnskapsbehov gjennom å framskaffe zoologiske og botaniske data som beskriver naturtilstanden. Aktiviteter som telling av vannfugl, overvåking av smågnagere og bisam, samarbeid i forvaltning av brunbjørn og elvemusling samt nettverksbygging har vært prioriterte prosjekter i Svanhovds arbeid med norsk-russisk miljøinformasjon har som hovedfunksjon å formidle miljønyheter og informasjon om det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet til allmennheten, media og faginstitusjoner i Norge og Russland. I 2009 har nettsidene for det bilaterale miljøvernsamarbeidet blitt videreutviklet og det er informert bredt om miljøsamarbeidet til allmennheten og media. Svanhovd har også sluttført arbeidet med et nummer av det populærvitenskapelige tidsskriftet Barentswatch om biodiversitet i Barentsregionen, med fokus på å forklare hva biodiversitet er og ulike måter å jobbe med dette på i de fire barentslandene. Som en del av kunnskapsformidling om biologisk mangfold har Svanhovd i samarbeid med Pasvik zapovednik også opprettet en nettside om orkideer langs den norsk-russiske grensen. Bioforsk Svanhovd overtok høsten 2009 kulturminnevernprosjektene Kulturminnevern på Kolakysten og Varlam-øya i Pasvik fra Riksantikvaren. Se rapportering om disse prosjektene under punkt 3.5 om kulturminnevern. 3.5 Kulturminnevern Til arbeidet med kulturminnevern, som koordineres av Riksantikvaren, ble det i 2009 tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Riksantikvaren trakk seg ut av miljøvernsamarbeidet med Russland ved utgangen av 2009, i og med at tre av prosjektene i arbeidsprogrammet er sluttført og at de gjenstående to prosjektene ble overtatt av Bioforsk Svanhovd høsten Resultatmål for kulturminnevern i 2009 var: - Bidra til å etablere brannsikring av istandsatte bygninger i Kenozero nasjonalpark. Videreføre håndverkersamarbeidet gjennom istandsettingsarbeid i fiskeværet Hamningberg på Varangerhalvøya. Utrede tiltak for kulturminnevern på Varlamøya i Pasvik zapovednik. Sluttføre prosjekt for sikring og tilrettelegging av helleristninger i Karelen. De avsluttede prosjektene dreier seg om brannsikring av istandsatte bygninger i Kenozero nasjonalpark, der en rapport med konkrete anbefalinger er blitt oversendt parken. Dette har vært den største enkeltsatsingen innen det norsk-russiske kulturminnesamarbeidet. Håndverkersamarbeidet i Hamningberg, som omfatter restaurering av kulturminner fra 9

10 pomortida, er også avsluttet ved at gjenreisning av to russebuer er gjennomført, og markert i nærvær av statssekretær Heidi Sørensen. Prosjektet Helleristninger i Karelen ble avsluttet i Det var planlagt med en sluttbefaring i 2009, men befaringen ble avlyst fordi man anså at behovet ikke lenger var tilstede. De to gjenstående prosjektene innen kulturminnevern er Kulturminnevern på Kolakysten og prosjektet Varlam-øya i Pasvik. Ansvaret for disse prosjektene ble høsten 2009 overtatt av Bioforsk Svanhovd. Under førstnevnte prosjekt ble Pomormuseet i landsbyen Varzuga åpnet i august. Sistnevnte prosjekt er videreført med sikte på å bidra til etablering av et utendørsmuseum på øya. 3.6 Klimaendringer i Barentsregionen Resultatmål for samarbeidet om klimaendringer i Barentsregionen var: 1. Etablere klimaendringer som et satsingsområde i miljøsamarbeidet gjennom å opprette en egen arbeidsgruppe for klimaspørsmål. 2. Avholde seminar om klimaendringenes effekt på økosystemer i Barentshavet. Identifisere indikatorer for bruk i overvåkning av klimaendringer i Barentsregionen. Igangsette forprosjekt for en oppdatert kartlegging av den norsk-russiske isbjørnbestanden. Arbeidsgruppen for samarbeid om klimaendringer kom ikke i gang, som redegjort for under årsrapportens kapittel 2 om Den norsk-russiske miljøvernkommisjon. Manglende oppstart av klimagruppen medførte at det ikke ble bevilget midler til de identifiserte prosjektene i resultatmål nr 2. De prosjekter som i arbeidsprogrammet går under betegnelsen klimaprosjekter, er så langt blitt overført fra andre temaområder, for eksempel havmiljø og grensenært samarbeid. Dette gjelder eksempelvis havmiljøprosjektet Sjøfuglbestander i Barentsregionen under endrede klimabetingelser, hvor både kartlegging av bestandene for stellerand og ismåke inngår som delprosjekter. Bioforsk Svanhovds skoleprosjekt Fenologi på Nordkalotten er også relevant i denne sammenheng. I prosjektet undersøkes lokale og regionale klimaendringer, og resultatene herfra vil benyttes i prosjektet Fenologi som verktøy i klimaforskningen. 3.7 Støtte til frivillige organisasjoner Til samarbeid med frivillige miljøvernorganisasjoner i Nordvest-Russland ble det i 2009 tildelt kroner, inkludert tilbakeholdt 25% andeler fra 2008 i påvente av reviderte regnskap, til Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og WWF. I tillegg mottok Ambassaden i Moskva kroner for lokalt identifiserte miljøvernprosjekter, som i hovedsak ble tildelt NGOen Friends of the Baltic i St. Petersburg. Resultatmålet for 2009 var: 10

11 - Videreføre støtten til norske NGOers samarbeid med NGOer i Nordvest- Russland for å få økt folkelig engasjement og oppmerksomhet om miljøspørsmålene i russisk del av Barentsregionen. Naturvernforbundets prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland skal styrke lokale miljøorganisasjoner gjennom kompetanseoppbygging, assistanse til organisatorisk utvikling og gjennomføring av felles prosjekter. Naturvernforbundet samarbeider med organisasjonene GAIA, Den All-Russiske Union for Naturvern i Karelen (KANC), Ariston, Association of Greens of Karelia (AGK) og Green World. Samarbeidet skjer både i form av organisasjonsoppbygging og gjennom konkrete miljøprosjekter. Det rapporteres om stadig vanskeligere vilkår for miljøvernorganisasjonene i Russland med politiske angrep og ulike former for press fra statlige strukturer. Organisasjonene har likevel gjort en god innsats med begrensede ressurser. Hovedfokus i 2009 har vært å oppnå økt uavhengighet av norsk støtte og økt innflytelse i samfunnet. Natur og Ungdoms prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland har som hovedmål at det skal eksistere uavhengige, demokratiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Murmansk og Arkhangelsk som jobber miljøpolitisk i disse regionene. Natur og Ungdom har et langsiktig samarbeid med miljøorganisasjonene Priroda i Molodezj (PiM) og Aetas. Natur og Ungdom har i 2009 bidratt til organisatorisk styrking av disse organisasjonene blant annet gjennom bistand til arrangering av årsmøter, strategiseminarer, sommerleire og temaseminarer. Organisasjonene samarbeider også om praktisk miljøvern, som fornybar energi, atomkraft, klimaendringer og avfallshåndtering. WWFs Barents Sea Ecoregion Programme har i 2009 videreført arbeidet med å sikre et rikt og produktivt økosystem i Barentshavet og bedre forvaltning av beskyttede naturområder. WWF fokuserer også på problematikk i forbindelse med olje- og gassutvinning, den økende skipstrafikkens negative påvirkning på biodiversitet og de marine økosystemenes sårbarhet i forbindelse med klimaendringer. Midlene Ambassaden i Moskva mottok ble i hovedsak tildelt NGOen Friends of the Baltic, som har arrangert seminar for andre NGOer i forkant av klimaforhandlingene i København og drevet bredt informasjonsarbeid om klimaendringer både via internett, aviser og andre massemedia. I tillegg har ambassaden selv arrangert et seminar og drevet nettverksbygging overfor russiske klimajournalister. 3.8 Barentssamarbeidet Resultatmål for Barentssamarbeidet i 2009 var: - Benytte det norske formannskapet i Barentsrådets miljøarbeidsgruppe til økt satsing på felles nordisk-russiske prosjekter innen biodiversitet, klimautslipp og miljøgifter. Det skal leggs vekt på koordinering og synergi mellom Barentssamarbeidet, det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd. 11

12 Norge har i perioden innehatt formannskapet i Barentsrådets miljøarbeidsgruppe, som skal bidra til felles nordisk-russiske prosjekter innen satsningsområdene biodiversitet, klimautslipp og miljøgifter. Hovedprioriteringer under det norske formannskapet har vært klimaendringer, opprydning i Barents miljø- hot spots, renere produksjon, naturvern og vannspørsmål. I september 2009 ble det holdt en konferanse i Vadsø om klimaendringer i Barentsregionen, hvor aktuelle tema for regionalt samarbeid om klimaendringer ble identifisert. En Ad hoc arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til kriterier og prosedyrer for å stryke Barents miljø- hot spots fra listen. Det har videre vært et mål for miljøarbeidsgruppen å skape mer konkret prosjektsamarbeid, og dette har vært fulgt opp i de tre undergruppene for renere produksjon og bærekraftig forbruk, naturvern og vannspørsmål. I det bilaterale miljøvernsamarbeidet legges det stor vekt på koordinering og synergi med Barentssamarbeidet og samarbeidet under Arktisk råd. Flere av prosjektene i det bilaterale samarbeidet bidrar direkte inn i Barentssamarbeidet og omvendt, noe som er reflektert under de konkrete samarbeidsområdene og prosjektene i denne rapporten hvor dette er aktuelt. For øvrige prosjekter som har bidratt inn i Barentssamarbeidet, er det bevilget ca kroner, inkludert tilbakeholdt 25% andeler fra 2008 i påvente av reviderte regnskap. Dette dreier seg om følgende prosjekter: Prosjektet Tiltak mot forurensning fra oljeforurenset vann i Barentsregionen gjennomføres av Norsk Energi etter kontrakt inngått med NEFCO. Norsk Energi utreder mulighetene for å bygge et behandlingsanlegg for oljeforurenset vann i Barentsregionen. Prosjektet har blitt noe forsinket og Norsk Energi planlegger å ferdigstille prosjektet våren Fylkesmannen i Nordland er tildelt midler til et forprosjekt innen miljøstyring av skipsverft i Barentsregionen. Utvalgte skipsverft i Nord-Norge, Finland og Russland vil bli analysert i forhold til bruk av og utslipp av miljøgifter og det vil bli gitt råd og veiledning for å få en bedre kontroll på utslippene. Prosjektet er relevant i forhold til Baretssamarbeidsprogrammets mål om å hindre spredning av forurensing og tungmetaller i arktiske områder. Naturressursministeriet i republikken Komi i Nordvest-Russland ble tildelt 2500 euro til prosjektet Green Pack, et miljøundervisningsopplegg for skoleelever i alderen år. 4. Miljøfond I 2009 ble det tildelt kroner til NDEP miljøpartnerskap, ikke-nukleært vindu og kroner til Norges avtalte del av Nordisk miljøutviklingsfond (NEFCO). 12