Miljøverntiltak i nordvest-russland i 2004

Transkript

1 Miljøverntiltak i nordvest-russland i 2004 Årsrapport fra Miljøverndepartementet Det bilaterale miljøvernsamarbeidet Det bilaterale miljøvernsamarbeidet ble i 2004 preget av en omfattende omorganisering i russisk miljøforvaltning. Omorganiseringsprosessen medførte at det i en lang periode var uavklart hvilken russisk myndighet som ville være rette samarbeidspartner for ulike prosesser og prosjekter, og flere planlagte aktiviteter måtte utsettes til dette ble avklart. Møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjon som skulle vært holdt i 2004, ble utsatt i påvente av omorganiseringen i russisk miljøforvaltning. Møtet ble holdt februar 2005 i Oslo og ble fra norsk side ledet av miljøvernminister Knut Arild Hareide. Naturressursminister Jurij P. Trutnev ledet den russiske delegasjonen. Kommisjonen besluttet å sette økt fokus på å bevare havmiljøet og de rike ressursene i Barentshavet, og opprettet en egen arbeidsgruppe for å koordinere samarbeidet innen vern av havmiljøet. Partene var også enige om å videreføre prosjektsamarbeidet innenfor kulturminnevern, landmiljø/biodiversitet, det grensenære samarbeidet og renere produksjon. Et arbeidsprogram for ble vedtatt. Rapport for prosjektsamarbeidet i 2004 Midlene til prosjektsamarbeid med Russland gis i fullmakt fra Utenriksdepartementet. Målsetningen med prosjektsamarbeidet er å bidra til at myndigheter og næringsliv i Nordvest- Russland settes i bedre stand til å løse egne miljøproblemer. Miljøverndepartementet disponerte kr. over statsbudsjettet for 2004 til prosjektsamarbeidet, i tillegg til kr., overført fra 2003, slik at samlet beløp var kr. I tillegg til bevilgningen bidrar miljødirektoratene, Fylkesmannen i Finnmark og MD med arbeidsinnsats og driftsmidler tilsvarende flere årsverk. Av den samlede beløpet ble kr. tildelt til prosjektsamarbeid kr. ble innbetalt til det nyetablerte miljøfondet Barents hotspots facility som en engangsinnbetaling. Ved årets slutt gjensto omlag kr som ikke var bundet opp i tilsagn 1. Vedlagt ligger en oversikt over tildelingene og en liste over de enkelte prosjektrapportene som ligger til grunn for denne rapporten. Prosjektrapportene kan fås ved henvendelse til Miljøverndepartementet. Rapporten inndelt i følgende temaområder 1. Vern av havmiljø 2. Vern av landmiljø 3. Reduksjon av forurensning, renere produksjon og energieffektivisering 4. Samarbeid i Kenozero nasjonalpark/kulturminnevern 5. Grensenært samarbeid 6. Miljøinformasjon og naturfaglig samarbeid Svanhovd miljøsenter 7. NGO-samarbeid 8. Andre prosjekter 1 Av disse var kr. opprinnelig avsatt til prosjekter innen vern av havmiljøet, men midlene ble ikke tildelt i 2004 på grunn av uklarheter med hensyn til russisk forankring og samarbeidspartnere. 1

2 1. Vern av havmiljøet Til prosjekter innen faglig grunnlag for forvaltning av Barentshavet, miljødatasamarbeid, sårbarhetsanalyser, biodiversitet/overvåkning i Petsjora-deltaet, ECORA/Russisk arktisk nasjonalpark, OSPAR-harmonisering, kompetansebygging i Nenets AO og oljevernberedskap ble det i utgangspunktet tildelt kr. Faglig grunnlag for forvaltning av Barentshavet(Norsk Polarinstitutt): Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt leder arbeidet med å utrede faglig grunnlag for utvikling av miljøkvalitetsmål for Barentshavet. En forsker fra PINRO i Murmansk har deltatt i hver av faggruppene. Det har foreløpig ikke lykkes å få oppnevnt representanter for russiske miljømyndigheter i faggruppene. Miljødatasamarbeid(Norsk Polarinstitutt): Et seminar ble avholdt i St. Petersburg i juni 2004 for å starte opp arbeidet med å etablere et norsk-russisk miljødatanettverk. Nettverket skal bidra til at viktige miljødata fra begge land blir tilgjengeliggjort. Seminaret ble arrangert i samarbeid med russiske Geoecological Environment Monitoring Centre (SEVMORGEO). Tretten russiske og fem norske institusjoner deltok. Som oppfølging ble det arrangert et mindre arbeidsmøte i Murmansk i november 2004, for å utarbeide forslag til videre arbeid på området. Det anbefales blant annet å utarbeide en felles norsk-russisk nettbasert miljødataportal. Sårbarhetsanalyser (Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning): 2 Kartlegging av bestandene av sjøfugl på den sørvestre delen av Novaja Semlja og Kvitsjøen er viktige grunnlagsdata for konsekvensanalyser i forbindelse med petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Kartleggingen startet i 1998, som et samarbeid mellom Polarinstituttet og fem russiske forskningsinstitusjoner. Nytt feltarbeid ble gjennomført i august 2004, og foreløpig rapportering forventes i Det har også blitt utført en harmonisering og standardisering av sjøfuglovervåkingen i Norge og Russland. Biodiversitet/overvåking i Petsjora-deltaet, Nenets AO (Direktoratet for naturforvaltning): Intensjonen med prosjektet var å samarbeide med russiske institusjoner og andre parter om konkrete overvåkningsprosjekter i Petsjora-deltaet med utgangspunkt i en feltstasjon på Lovetskij-øya, som ligger i Nentskij naturreservat. Fra 2002 har DN samarbeidet med nederlandske RIZA - Institute for Inland Water Management and Waste Water Treatment, som driver miljøundersøkelser i området sammen med Komi biologiske institutt. Rapport fra RIZA for 2004 foreligger, og samarbeidet karakteriseres som fruktbart og kostnadseffektivt. Det ble gitt støtte til innkjøp av overvåkingsutstyr og åpning av feltstasjonen på Lovetskij-øya, som ble offisielt åpnet i september Det gjenstår allikevel en god del arbeid på stasjonen før den kan bli operativ, og innkjøpt utstyr ligger lagret. På bakgrunn av dette og en tragisk dødsulykke under åpningen av stasjonen i september 2004, vil videre norsk engasjement bli vurdert nærmere. Det utarbeides en statusrapport for den truede laksestammen i Petsjora-elva, som regnes som en av de viktigste bestandene av atlantisk laks. Rapporten utarbeidet i samarbeid med forskningsinstituttet SevPINRO og skal foreligge i I sårbarhetsanalysene inngår også et bestandsestimat av den felles norsk-russiske isbjørnbestanden, som ble utført i 2004 i samarbeid med russiske og britiske forskere. Dette er den første tellingen av isbjørn som er gjennomført i hele Barentsområdet. Resultatet viser at isbjørnbestanden i norsk-russisk område er på rundt 3000 dyr, som anses å være bærekraftig. Prosjektet ble finansiert gjennom en egen bevilgning fra Miljøverndepartementet. 2

3 ECORA/Russisk arktisk nasjonalpark(direktoratet for naturforvaltning): Det er også gitt bidrag til ECORA-prosjektet (An Integrated Ecosystem Approach to Conserve Biodiversity and Minimise Habitat Fragmentation in the Russian Arctic). Prosjektet drives under Arktisk råd og mottar bl.a. støtte fra GEF. Den norske innsatsen er rettet mot Kolguev-øya, som et av tre modellområder for etablering av etnoøkologiske soner. Aktiviteten har vært lav i 2004 på grunn av liten fremdrift i ECORA-prosjektet som helhet. Direktoratet deltar også i et samarbeidsprosjekt om en plan for oppgradere vernet på Franz Josefs land, hvor det vurderes å inkludere Victoriaøya og deler av Novaja Semlja i en russiskarktisk nasjonalpark. OSPAR-harmonisering(Statens forurensningstilsyn): Et pilotprosjekt for å introdusere OSPARs miljøovervåkingsmetodikk i Russland har pågått langs Kolakysten siden Prosjektet skal bidra til at russiske myndigheter og institusjoner harmoniserer sin overvåkning av havmiljøet med OSPARs standardiserte metoder for overvåking av miljøgifter (JAMP). I 2004 ble det gjennomført et felles norsk-russisk tokt i Murmansk for å samle inn prøver av sedimenter, torsk og blåskjell. Prøvene er analysert med hensyn på tungmetaller og persistente organiske miljøgifter. Pilotprosjektet har lyktes i å introdusere OSPARs standarder i russiske overvåkningsmiljøer, og ført til en oppgradering av de tre russiske laboratoriene som har deltatt. Etter initiativ og påtrykk fra Norge, deltok Russland for første gang som observatør på et OSPAR-møte i Den russiske deltakelsen ble finansiert og tilrettelagt av SFT. Inntrykket var at den russiske deltakelsen bidro til å skape forståelse for OSPAR på russisk side, samtidig som det medførte økt bevissthet og interesse for russiske havområder innen OSPAR-systemet. Kapasitetsbygging i Nents AO(Statens forurensningstilsyn): Norske forurensningsmyndigheter samarbeider med føderale og lokale miljømyndigheter i Nenets Autonome Okrug om kompetanseoppbygging for å håndtere miljøutfordringer knyttet til petroleumssektoren i Nenets. Det er avholdt flere møter for å identifisere mulige prosjekter. I november 2004 organiserte SFT en vellykket studiereise for lederne av Marine Inspection i Nenets, Arkhangelsk og Murmansk. Tema for studiebesøket var oljevern og regulering av terminaler og havneaktiviteter i Norge. Bilde: Studiebesøk i Norge om miljøregulering av terminaler og havner. Befaring ved Stureterminalen. 3

4 Oljevernberedskap(Statens forurensningstilsyn, Kystverket): Arbeidet med en oljevernberedskapsplan for Arkhangelsk ble sluttført i Prosjektet ble gjennomført av Kystverket ved hjelp av midler fra SFT. Med norsk støtte er det dermed utarbeidet beredskapsplaner for bekjempelse av oljesøl til havs i Barentshavet, Petsjorahavet og Kvitsjøen, og for bekjempelse av oljesøl i strandsonen i Murmansk og Arkhangelsk. 2. Vern av landområder/biologisk mangfold Til prosjekter innen vern av landområder/biodiversitet ble det tildelt kr. Direktoratet for naturforvaltning deltar i et habitatvernforum for Barentsregionen, for å koordinere samarbeidet og innsatsen innen habitatvern. Et samarbeid med Sverige og Finland sikrer utgivelse av det sentrale russiske magasinet Nature Reserve Bulletin. Direktoratet samarbeider med myndighetene i Arkhangelsk om mulig vern av et skogområde ved Yla-elven, etter mønster av svenske og finske prosjekter. Arbeidet med tilgjengeliggjøring av den russiske publikasjonen Naturens Krønike har resultert i at en metadatabase har blitt tilgjengelig på CD i løpet av Videre arbeid med prosjektet er stilt i bero inntil videre på grunn av dårlig fremdrift på russisk side. 3. Reduksjon av forurensning/renere produksjon/energieffektivisering Statens forurensningstilsyn koordinerer støtten til prosjekter innen utfasing av PCB, overvåkning av luftkvaliteten i Nikel, programmet for renere produksjon og energieffektivisering. Til disse prosjektene ble det tildelt kr. I tillegg ble Senteret for renere produksjon i Moskva tildelt en støtte på USD ( kr.) til en rundebordskonferanse om renere produksjon som bidrag til en bærekraftig utvikling. Utfasing av PCB(Statens forurensningstilsyn): Prosjektet har tidligere kartlagt bruk og utslipp av PCB, og vurdert innsamling, lagring og destruksjon av PCB. Prosjektet ledes av AMAP med støtte fra de nordiske landene, Canada og USA. I 2004 har den norske støtten gått til å bidra til AMAPs prosjektledelse, bruk av norske og russiske eksperter og en studiereise til Russland med sikte på å vurdere om russisk sementteknologi kan benyttes til destruksjon av PCB og pesticider. Overvåkning av luftkvalitet i Nikel(Statens forurensningstilsyn): Prosjektet skal dokumentere endringer i luftkvalitet som følge av ombyggingen av nikkelverket i Petsjenga. Overvåkningen utføres av NILU, og er dokumentert i SFT-rapport Renere produksjon (Statens forurensningstilsyn, Tekna): Tekna, tidligere Norske Sivilingeniørers forening, samarbeider med Senteret for renere produksjon i Moskva om programmet for renere produksjon i Nordvest-Russland. Nær 1700 ingeniører fra 500 bedrifter har deltatt i grunnprogrammet i løpet av de siste ti årene. I 2004 ble det gjennomført to grunnprogram i hver av regionene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen. I tillegg ble det avholdt et program i Financial Engineering. Opplæringsprogrammet i miljøledelse etter ISO standarden i bedriftene Zvezdotsjka og Sevmash i Severodvinsk har vært vellykket så langt, og forventes sluttført i Senteret for renere produksjon i Moskva står for den praktiske gjennomføringen av programmene i nordvest-russland. De har i tillegg en økende oppdragmengde fra andre russiske regioner. Rundebordskonferanse(Tekna/Senteret for renere produksjon i Moskva): I forbindelse med tiårsmarkering for renere produksjonsprogrammet ble det arrangert en rundebordskonferanse i desember 2004 i Moskva om renere produksjon som bidrag til en bærekraftig utvikling. 4

5 Konferansen viste at programmet for renere produksjon har hatt stor miljøeffekt i russiske bedrifter, bl.a. flere av hjørnesteinsbedriftene i Nordvest-Russland. Energieffektivisering og renere produksjon i Komi (Statens forurensningstilsyn, NEEG, Tenka): Norwegian Energy Efficiency Group - NEEG - har i samarbeid med Tekna startet opp et grunnprogram i energieffektivisering og renere produksjon i Komi-republikken i 2004, rettet hovedsakelig mot petroleumssektoren. Programmet fullføres i Prosjektutvikling (Statens forurensningstilsyn, NEEG): Programmet er rettet spesifikt mot utvikling av finansieringssøknader for prosjekter innen energieffektivisering og renere produksjon. De tekniske og finansielle sidene av prosjektene utvikles parallelt, og potensielle finansinstitusjoner som NEFCO involveres tidlig i prosessen. Totalt 13 lånesøknader er under utvikling, med en total ramme på 6.5 millioner Euro. Fem av prosjektene har så langt fått godkjent lån fra NEFCO. 4. Kenozero nasjonalpark/kulturminnesamarbeid Samarbeidet i Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk fylke har pågått i en årrekke og koordineres av Riksantikvaren. Til prosjekter innen bygningsvern, landskapsvern og bærekraftig fiske i Kenozero nasjonalpark, samt støtte til frivillig bygningsvern på Kolahalvøya er det tildelt kr. Bygningsvern(Riksantikvaren): Arbeidet med restaurering av dam og mølle i parkens søndre del ble fullført i En bygning i landsbyen Vershinino er ferdigstilt som materiallager. Arbeidene med restaurering av kirkeanlegget i Filipovskaya er ført videre med russisk håndverkere. Det er videre gitt støtte til økologiske barneleire, og til planlegging av restaurering av kirken i Porzhinkoe. I oktober 2004 ble det startet opp en full gjennomgang av de bygningene som er satt i stand gjennom kulturminnesamarbeidet, med tanke på å utarbeide en vedlikeholdsmanual som kan sikre en god bevaring av objektene i framtiden. Bilde: Kapell fra attenhundretallet i Kenozero nasjonalpark, restaurert med norske midler. Landskapsvern(Direktoratet for naturforvaltning): Direktoratet for naturforvaltning videreført prosjektet som bidrar til å utvikle drifts- og skjøtselmetoder for å bevare kulturlandskapet med fokus på biologisk mangfold. Så langt er skjøtsel igangsatt og fulgt opp med økologiske vurderinger. Prosjektet har gitt økt kunnskap om biodiversiteten i området og utfordringene knyttet til kulturlandskapet. Feltarbeidet i 2004 viser at det er et stort behov for å involvere og motivere lokalbefolkningen. 5

6 Bærekraftig fiske (Direktoratet for naturforvaltning): Prosjektet om utvikling av bærekraftig fiske i vann og elver i Kenozero nasjonalpark er videreført. Endelig rapport for fiskeriprosjektet kommer høsten Vann og avløp i Kenozero nasjonalpark(statens forurensningstilsyn): Gjennom tidligere bevilgninger er det utarbeidet forstudier for installering av rent drikkevann og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino. NEFCO har vært interessert i å støtte prosjektet, dersom Norge bidrar med medfinansiering. De siste budsjettanslagene er likevel så høye at prosjektets fremtid er uviss. Prosjektet har vært stilt i bero i 2004 i påvente av et omforent budsjett. Frivillig bygningsvern på Kolahalvøya(Riksantikvaren, Svanhovd miljøsenter): I 2004 er det også gitt støtte til frivillig bygningsvern i landsbyen Varzuga på sørkysten av Kola, i samarbeid med Svanhovd miljøsenter. Med midler fra Riksantikvarens eget budsjett er en bygning innkjøpt for å settes i stand. Bygningen stilles til rådighet for miljøorganisasjonen Gaia. 5. Grensenært miljøvernsamarbeid Fylkesmannen i Finnmark koordinerer prosjektene. Til Pasvikprogrammet og trilateralt samarbeid mellom verneområdene Pasvik-Enare i alt kr. Pasvikprogrammet(Fylkesmannen i Finnmark, Direktoratet for naturforvaltning): Pasvikprogrammet er et felles norsk-russisk-finsk overvåkingsprogram i grenseområdene, rettet mot overvåking av naturtilstanden, spesielt med tanke på rehabilitering av naturen som følge av rensetiltakene ved nikkelverket i Nikel. Programmet ble vedtatt i desember 2003 som et Interregprosjekt av Interreg-Kolarctic-programstyret. Programmet har kommet godt i gang i 2004, og følger i hovedsak den oppsatte prosjektplanen. Det er blant annet dannet arbeidsgrupper for ulike fagområder, og nettverk for miljøovervåking og harmonisering av målemetodikk. Et prosjektet om overvåking av tungmetaller i ørret ble avsluttet med en rapport i Overvåking av tungmetaller i fisk inngår nå som en del av Pasvikprogrammet. Trilateralt samarbeid Pasvik-Enare(Fylkesmannen i Finnmark, Direktoratet for naturforvaltning): Arbeidet for å opprette en vennskapspark fortsetter innen det trilaterale samarbeidet mellom verneområdene Pasvik i Norge og Russland, Enare i Finland. I 2004 ble det blant annet arrangert en studietur om hvordan lokal virksomhet kan utvikles i tilknytning til verneområdene. Overvåking av felles viltbestander(fylkesmannen i Finnmark): Det er ikke bevilget midler til overvåking av felles viltbestander i 2004, men fylkesmannen i Finnmark og russiske myndigheter har utvekslet informasjon om bjørnestammen i Pasvik-Enare. To samlerapporter om andefugler og smågnagere er utarbeidet på russisk. 6. Miljøinformasjon og naturfaglig samarbeid - Svanhovd miljøsenter Svanhovd miljøsenter medvirker i miljøvernsamarbeidet ved å utføre tjenester for direktoratene og fylkesmannen i deres prosjekter, samt gjennom prosjektene miljøinformasjon og naturfaglig samarbeid. Til prosjekter innen miljøinformasjon, naturfaglig samarbeid, gjesteforskerordning og prosjekter for barn og ungdom har Svanhovd miljøsenter fått kr. Miljøinformasjon: Svanhovd har videreført sitt tilbud om formidling av russiske miljønyheter. I tillegg til nyhetsklipp fra russiske aviser, publiseres nå nyheter fra hjemmesidene til Ministeriet for naturressurser. Svanhovd vedlikeholder en dokumentasjonsbase for det norskrussiske miljøvernsamarbeidet, nettside og billedarkiv. Det er utarbeidet fire nye faktaark om 6

7 miljøsamarbeidet. Svanhovd har også bidratt med miljøinformasjon til allmennhet og presse gjennom en lang rekke foredrag og presseseminarer. Gjesteforskerordning: Gjennom ordningen tar Svanhovd miljøsenter i mot forskere fra Russland for forskningsopphold. Dette bidrar til å styrke forskningssamarbeidet mellom norske og russiske forskere og generere nyttige felles prosjekter. Det samles også informasjon om russiske forskningsinstitusjoner som benytter seg av tilbudet. Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen: Gjennom prosjektet har Svanhovd bidratt til samarbeidet mellom kommunene og regionsforvaltningene i grenseområdet og verneområdene, bl.a. gjennom avdekking av negativ påvirkning på rødlistearter, registrering av arter og bidrag til samarbeidet om forvaltning av elg og rovdyr i Pasvik-Enare (jfr. grensenært samarbeid). Fenologi på Nordkalotten: Samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske skoler, verneområder og forskningsinstitusjoner, hvor formålet er å øke oppmerksomheten og kunnskapen om natur og miljø blant barn og unge i Barentsregionen. Gjennom opplæringsprogrammet lærer barna å observere arter og endringer i naturen, som vårtegn og høsttegn, og observasjonene legges inn på en felles base via internett og diskuteres på møter mellom lærere og elever fra begge sider. SARUNO - Friends of Water: Vennskapsprosjekt mellom skoler i Sør-Afrika, Russland og Norge med tema ferskvann, og et prosjekt for å engasjere skoler i å kartlegge naturens årstidsvariasjoner. Prosjektet ble avsluttet fra Svanhovds side i NGO-samarbeid Verdens villmarksfond (WWF), Naturvernforbundet og Natur og ungdom har fått støtte til organisasjonsbygging i Nordvest-Russland, og Naturvernforbundet har fått støtte til videreføring av prosjektet SPARE i Ukraina. Til NGO-samarbeid er det tildelt kr. Barents Sea Ecoregion Program(WWF): WWF har fått støtte som bidrag til det omfattende programmet Økoregion Barentshavet. Under dette programmet har WWF i 2004 etablert lokalavdeling i Murmansk, utviklet vernestrategi, arrangert en større konferanse om risiko relatert til olje- og gassutvinning, samt etablert en koalisjon med flere norske og russiske NGOer. Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland(Naturvernforbundet): Naturvernforbundets samarbeidspartnere jobber godt på lokal og regional basis i Nordvest-Russland med et bredt spekter av miljøsaker. Organisasjonen er opptatt av å bidra til folkelig engasjement, deltakelse i beslutningsprosessene og lokal demokratiutvikling. Flere viktige saker er løftet høyt opp, blant dem er klima, olje og gass, drikkevann og verneområder. Samarbeidet med GAIA på Kola, Zelenyi Mir og TEIA i St. Petersburg er videreført. Det er videre etablert nye partnere i Arkhangelsk, Veretija i Mezen, og avviklet samarbeidet med den All-Russiske Unionen for naturvern i Arkhagelsk, som ikke fungerte. Naturvernforbundet har videre etablert et samarbeid med Ariston fond i Karelen som jobber med miljøsituasjonen omkring Nadivocy. Spare Ukraina(Naturvernforbundet): Programmet for opplæring i energiøkonomisering i skolen i Ukraina - SPARE Ukraina er videreført i Aktiviteten har vært rettet mot å forsterke forankringen av prosjektet på nasjonalt nivå i skoleverket ved at SPARE godkjennes som valgfag i skolen, styrke videreutdanningen av lærere i kurset og utgivelse av undervisnings- og informasjonsmateriell. Målet er at programmet skal drives videre uten støtte etter

8 Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland(Natur og ungdom): Natur og ungdom driver sitt arbeid gjennom Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkangelsk fylke. Begge organisasjonene har blant annet ved hjelp av norsk støtte etablert seg som selvstendige organisasjoner, som gjennom et stadig økende medlemstall har styrke til å jobbe med miljøpolitiske saker i regionen. Organisasjonene er aktive med å spre miljøinformasjon i regionen via massemedia og i skoleverket. 8. Andre prosjekter Til sammen Barents GIT og kartlegging av PCB og andre miljøgifter på Franz Josefs land er det tildelt kr. Geografisk informasjonssystemer - Barents GIT (Statens kartverk): Prosjektet er et samarbeid mellom kartverksinstitusjonene i Norge, Sverige, Finland og Russland om å utvikle felles digitalt kartgrunnlag over utvalgte områder i Barentsregionen. Det kan brukes til lagre geografisk definert informasjon, bl.a. miljøinformasjon. Kartverket koordinerer prosjektet på norsk side. Prosjektet har brukbar framdrift, selv om finansieringssituasjonen har vært noe usikker etter at Interreg-midler ble trukket tilbake. Prosjektet skal avsluttes i Kartlegging av PCB på Franz Josefs land (AMAP): Støtte er gitt til et samarbeidsprosjekt i regi av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) om et tokt til Franz Josefs land for å kartlegge PCB-forurensningen rundt en nedlagt fly- og radarbase på Graham Bell Island. 30% av prøvene viste PCB-nivåer over det akseptable, og den høyeste verdien lå 5 ganger over det akspetable. Rapporten konkluderer med en anbefaling om videre undersøker av de mest forurensede lokalitetene med sikte på å utarbeide forslag til opprydningsprosjekter. Fra russisk side er det tatt initiativ til å følge opp prosjektet innen Arktisk råd og Barentsrådet. 8