Målsettinger og prioriteringer

Transkript

1 Målsettinger og prioriteringer Utenriksdepartementet Seniorrådgiver Carola Bjørklund 1

2 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland St. prp. nr.1 for 2009 Styrke samarbeidet i de grensenære områdene særlig med henblikk på utvikling av ny industri og infrastruktur. Samarbeidet mellom lokale myndigheter, institusjoner og foretak innenfor Barentsregionen folk-til-folk samarbeidet - gis fortsatt høy prioritet. Videreføre samarbeidet med Russland om utvikling av fornybare og ikke fornybare ressurser i nordområdene, samtidig som sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer sikres og det tas hensyn til områdets rene og unike miljø. 2

3 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland St. prp. nr.1 for 2009 Videreutvikle det brede samarbeidet i nord innen utdanning og forskning, utvikling av det sivile samfunn, enøk og fornybare energikilder, ressursforvaltning og kultursamarbeid. Innsatsen mot spredning av smittsomme sykdommer og livsstilrelaterte sykdommer videreføres. Videreføre miljøvernsamarbeidet med Russland med vekt på økosystembasert forvaltning av Barentshavet, miljøovervåking i grenseområdene, klima og miljøgifter. 3

4 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland. St. prp. nr.1 for 2009 Norske interesser legges til grunn for prioriteringen av prosjektmidlene. I økt grad skal prosjektene bidra til gjensidig kunnskapsoverføring, og russisk medfinansiering vektlegges. På enkelte områder vil det bli vist fleksibilitet når det gjelder kravet om gjensidighet og russisk medfinansiering. Dette vil bl.a. omfatte demokratiprosjekter, miljøtiltak samt prosjekter på områder med begrenset mulighet for russisk medfinansiering. 4

5 Satsingsområder 2009 Økt norsk bidrag til Den Nordlige Dimensjons ikkenuklære miljøvindu, samordnet av EBRD, for fremme av miljøinvesteringer i Nordvest-Russland. Videreføring av støtten til utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Hovedsakelig i form av samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske aktører innenfor media og det sivile samfunn. 5

6 Satsingsområder 2009 Grenseoverskridende næringsutvikling på land. Viktig å bidra til utvikling av både petroleumsrelatert industri og annen type næringsvirksomhet. Barentssekretariatet vil vektlegge folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen, med særlig fokus på tiltak for ungdom. Prioritet vil bli gitt til kultursamarbeid og urfolkssamarbeid. Miljøvernsamarbeidet skal bidra til å framskaffe et vitenskapelig grunnlag for samarbeid om økosystembasert forvaltning av Barentshavet. Det arbeides for å etablere klimaendring som et satsingsområde innen det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland. 6

7 Satsingsområder 2009 Norges samarbeid med Russland på helse- og sosialfeltet vil fortsatt være knyttet til Barents helse- og sosialprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon, hvor Norge har formannskapet Innen høyere utdanning og forskning arbeides det for å styrke norsk-russisk kunnskapssamarbeid av relevans for nordområdene innen petroleum og energi, bærekraftig ressursutnyttelse, næringsutvikling samt humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. 7

8 Bevilgning 2009 til prosjektsamarbeid med Russland SATSINGSOMRÅDE TILSKUDD 2009 (MILLIONER KRONER) Barentsregionale prosjekter v/barentssekretariatet 35,0 Barentsinstituttet 4,7 Internasjonalt Barentssekretariat 2,0 Helse og sosial v/helse- og omsorgsdepartementet 17,5 Miljøvern v/miljøverndepartementet 16,0 ND-miljøpartnerskap (via MD) 5,0 Demokratiutvikling/MR (Utenriksdepartementet) 15,0 Næringsutvikling, energi og ressursforvaltning (UD) 18,3 Utdanning og forskning v/forskningsrådet og SIU 15,5 Øvrige tiltak (UD) 1,0 SUM 130,0

9 Gjennomgangen av Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning Initiativ fra utenriksministeren i 2006 Det skal etableres enhetlige systemer som sikrer at ordningene blir forvaltet i tråd med lover og regler. Mer effektive systemer for kvalitetskontroll og opplæring skal også vurderes. Til grunn legges de mål som gjelder for den enkelte tilskuddsordning og forvaltningsmessige krav som følger av instruksverket. Forvaltningsrutiner for UDs tilskuddsordninger søkes standardisert. 9

10 Gjennomgangen av Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning. Hva vil UD oppnå: En ryddig saksbehandling Lovriktig forvaltningsanvendelse Sikre offentlighet Sikre rettferdig og lik saksbehandling Motvirke korrupsjon og økonomisk mislighold av statens midler 10

11 Legale utfordringer Forvaltningsloven: Når og hvordan kommer loven til anvendelse? Offentlighetsloven: Hvem og hva gjelder innsynsretten for? Begge lovene gjelder offentlig virksomhet og har basis i de tilfelle hvor det fattes enkeltvedtak og utferdiges forskrifter. Delegasjon av midler til eksterne forvaltere: MD, HOD, SIU/Forskningsrådet og Barentssekretariatet UDs håndbok Om å forvalte delegerte ordninger : Stiller krav til de som forvalter midler på vegne av UD 11

12 Legale utfordringer Krav om kunngjøring i henhold til Forvaltningsloven, 38: Staten ønsker å sikre seg god informasjon og åpenhet rundt statlig virksomhet Sikre likebehandling innenfor målgruppen Klagerett iht Forvaltingsloven 28-34: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. 12

13 Om delegasjon av myndighet Delegasjon er et begrep som brukes når et organ som er tildelt myndighet og oppgaver delegeres denne myndigheten helt eller delvis til et annet organ til å forestå den konkrete gjennomføringen av den delegerte myndighet. Delegasjon i seg selv fratar ikke hovedforvalter tilsynsog kontrolloppgaver knyttet til forvaltningsansvaret. UD vil fortsatt ha det konstitusjonelle og overordnede ansvaret overfor Stortinget når det gjelder hvordan den delegerte myndigheten forvaltes. 13

14 Om delegasjon av myndighet Det tilligger den etat som har fått delegert myndighet å sørge for at både forvaltning og administrasjon av denne myndigheten er forsvarlig og i samsvar med de lover og forordninger som gjelder på området. Den løpende internkontrollen av delegert myndighet bør i hovedsak utføres av det organet som har fått tildelt delegert myndighet. UD, som konstitusjonelt ansvarlig, har ansvaret for de mer overordnede kontroller. Det er et ansvar for UD at det gjennomføres ekstern evaluering av delgert myndighetsforvaltning. NIBR gjennomførte i 2008 en større evaluering av Barentssekretariatets prosjektvirksomhet. 14

15 Enkelte utfordringer i tiden framover Stortinget og Riksrevisjonen ønsker klare resultatmål for de prosjekter som støttes, dvs mer enn en beskrivning av gjennomførte aktiviteter. Dette er viktig både på aggregert nivå - UD og Barentssekretariatet men også for den enkelte aktør. I rapporter over gjennomførte prosjekt bør være man være bevisst på dette, selv om det ikke er helt enkelt. Fra og med 2008 har Barentsekretariatet rapportert til UD på oppnåelse av resultatmål. Dvs en god begynnelse, men det er en del utfordringer framover. 15

16 Enkelte utfordringer i tiden framover Den overveiende del av prosjektporteføljen er norskrussisk. Kan vi gjøre mer for å trekke flere land med i større prosjekter? Vi bør være mer oppmerksomme på finansieringsmuligheter i internasjonale organisasjoner og finansinstitusjoner. Vi kan bli enda mer oppmerksomme på interessante internasjonale initiativ; f.eks: - Klima, miljø og energi - Vann og helse 16