Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning?

Transkript

1 Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning? Geir Gotaas Administrativ leder, Amundsensenteret, Universitetet i Tromsø Sekretær for Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene Narvik, 15. november 2006

2 Bakgrunn og mandat for Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene (1) Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen vil legge en bred tilnærming til grunn i sitt arbeid på dette felt. Den vil bidra til å mobilisere kunnskap, kompetanse og ekspertise i Nord-Norge og i miljøer ellers i landet og internasjonalt som arbeider med nordområdespørsmål. Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene skal gi innspill til utformingen av en helhetlig norsk nordområdepolitikk. 2

3 Bakgrunn og mandat for Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene (2) Regjeringen etablerer en langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling (FoU) i nord, Barents Barents 2020 skal befeste Norge som den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene skal bidra til å identifisere tiltak som skal iverksettes med midler fra Barents Utvalget skal også gi innspill til den videre utvikling av Barents 2020, i tråd med de prioriteringer regjeringen setter for sin nordområdepolitikk og i lys av det FoU-arbeid som foregår i regi av andre. 3

4 Arktis Kilde: Boundaries of the Arctic. (2005). In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. 4

5 Barentsregionen Kilde: UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. 5

6 Barentsregionen (2) Rural and urban population in the Barents region. (1998). In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. From 6

7 Petroleumsutvinning i Arktis Development of fossil fuel resources in the Arctic, (2006). In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. From 7

8 En rik region Kilde: Industrial development in the Arctic. (2005). 8

9 9 Satellite observations of the polar ice cap 1979 and (2005). In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. From

10 Pathways of contaminants to the Arctic. (2005). In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. From 10

11 Dominating air currents. In UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library. From 11

12 Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene Jarle Aarbakke Universitetet i Tromsø (leder) Jan-Gunnar Winther Norsk Polarinstitutt (nestleder) Lisbeth Berg-Hansen NHO Anne-Kjersti Fahlvik Norges Forskningsråd Mathilde Karlsen Brødrene Karlsen, Husøy Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet Frode Mellemvik Høgskolen i Bodø Bente Nyland Oljedirektoratet Gunn Ovesen Innovasjon Norge Thor Robertsen Finnmark fylkeskommune Audhild Schanche Sametinget Peter Johan Schei Fridtjof Nansens institutt Øivind Silåmo LO Unni M. Steinsmo SINTEF Geir Westgaard Utenriksdepartementet (observatør) 12

13 Ekspertutvalgets aktiviteter 09. januar i Tromsø Oppstartsmøte mars i Hammerfest Særlig fokus på Barentssamarbeid, petroleum, reiseliv og urfolksspørsmål mai i Tromsø Særlig fokus på marine ressurser og miljø Har deltatt på en rekke nordområdemøter (Finnsnes, Harstad, Narvik, Bodø, Sortland, Andenes, Stavanger, Tromsø (Arktisk maritim kompetanse), Longyearbyen, Alta, Narvik (Narvik næringsforening), H.fest, Rossfjordstraumen, St. Petersburg & Murmansk ) Diverse opptredener i media (kronikker, intervju, ) Åpen høring i Tromsø 15. mai Deltagelse i regjeringens nordområdedialoger ( juni på Svalbard, møter i Berlin 26.1 og 15.3, i Ottawa) Har mottatt en rekke muntlige og skriftlige innspill Egen hjemmeside Har vært i nær dialog med regjeringsapparatet 13

14 Barents Tematisk overbygning Bærekraftig forvaltning av Barentsregionen Petroleum Marin ressursforvaltning Miljø Samfunn, kultur og helse Næringsutvikling Petroleum: Utvikling innen olje og gass, teknologi, arktisk maritim kompetanse, o.l. Marin ressursforvaltning: Fisk, økosystem, akvakultur, marin bioprospektering, arktisk maritim kompetanse, o.l. Miljø: Klimaendringer, forurensning, økosystem, biologisk mangfold, o.l. Samfunn, kultur og helse: Folk-til-folk-samarbeid, jus, kultur, kunst, helse, reiseliv, o.l. På tvers av sektorene løper følgende tema: 1) norsk-russisk samarbeid, 2) urfolkstematikk, 3) overvåking, 4) forskning, 5) utdanning, 6) informasjon, 7) koordinering, 8) seminarer/møtearenaer og 9) kjønnsperspektiv 14

15 Eksempler på tematiske satsinger - Petroleum Stimulere til teknologiutvikling Arktisk maritim kompetanse Teknologioverføring (Norge - Russland) Re-investering til utvikling i andre sektorer ( operasjonskomité Nord ) Utvikling av leverandørindustri Trilateralt samarbeid (Norge-Russland-tredjeland) 15

16 Eksempler på tematiske satsinger - Marin ressursforvaltning Kunnskaps- og teknologioverføring (økosystembasert forvaltning, FoU, utdanning) Akvakultur, fiske Bioprospektering Barentshavet på skjerm Utdannings- og forskernettverk (Norge-Russland) 16

17 Eksempler på tematiske satsinger - Miljø Oppfølging av forvaltningsplanen Klimaforskning (ACIA, Arktisk Råd) Langtransporterte forurensninger Økosystem/biologisk mangfold Langsiktig overvåking (Internasjonalt) 17

18 Eksempler på tematiske satsinger - Samfunn, kultur og helse Folk-til-folk-samarbeid (f.eks. gjennom Barentssekretariatet og Barentsinstituttet) Helse (utdanning, forskning, kompetanseoverføring) Samfunnsmessige konsekvenser Internasjonal rett (urfolk, havrett) Etablering av dialog/fora (Internasjonalt) 18

19 Næringsutvikling Ressursbasert (marin, mineraler, fornybar energi, olje/gass, ) Industribasert (kraftkrevende industri, verft, treforedling, ) Kompetansebasert (petroleum, rom-aktivitet, maritim næring, reiseliv, bioteknologi, ) 19

20 Barents Tematisk overbygning Bærekraftig forvaltning av Barentsregionen Petroleum Marin ressursforvaltning Miljø Samfunn, kultur og helse Næringsutvikling 20

21 Internasjonalt samarbeid og langsiktighet Nordområdepolitikken handler blant annet internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning. Satsingen i nord må være langsiktig og strekke seg over tiår. 21

22 Kunnskap, kunnskap, kunnskap Kunnskap er navet i nordområdestrategien, med direkte forgreininger til miljøforvaltning, ressursutnyttelse og næringsutvikling. Som nasjon har vi behov for mer kunnskap for fullt ut å kunne gripe de muligheter og møte de utfordringer vi står overfor i nord. Ambisjonen som regjeringen har uttalt er at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Det er også en ambisjon å utvikle mer nærings- og teknologirettet utdanning i nord bl.a. for å øke omfanget av privat næringsvirksomhet. 22

23 Nasjonalt samarbeid Norge som nasjon og Nord-Norge som region må bygge på eksisterende kompetansemiljø og ikke spre innsatsen for tynt. Nøkkelordet er mao. samarbeid. 23

24 Hvor henter vi studenter i dag? De aller fleste studiesteder rekrutterer studenter først og fremst fra sitt nære omland. De som har tatt høyere utdanning i en region, har en tendens til å bli igjen i denne regionen Satsing på kunnskap, kompetanse, og også på kompetanseinstitusjoner, framstår som det viktigste virkemidlet for å fremme regional utvikling. UNIVERSITAS BOREALIS? Høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge: Struktur, samarbeid, studentsøkning, scenarier. (Helge O. Larsen,

25 Hvor skal vi hente studenter i morgen? Rekrutteringsgrunnlaget vil på landsbasis holde seg nokså uendret fram til år 2005, for deretter å stige klart mot år 2010 og I Nord-Norge vil derimot rekrutteringsgrunnlaget synke fram mot år 2005; for deretter å stige svakt til 2010, og så gå svakt tilbake fram mot år UNIVERSITAS BOREALIS? Høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge: Struktur, samarbeid, studentsøkning, scenarier. (Helge O. Larsen,

26 Utfordringen De nord-norske institusjonene må gi et adekvat og attraktivt studietilbud som kan fange opp de utdanningssøkende fra landsdelen. De nord-norske institusjonene må bidra til å skape regional utvikling: Velutdannet ungdom fra landsdelen som ønsker det, må få kunne bruke sin kompetanse i nord. 26

27 Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning?