Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Transkript

1 Saksbehandler: Oddvar Larsen, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK HELSESAMARBEID I NORDOMRÅDENE Møtedato: 14. februar 2007 Formål/sammendrag I denne saken orienteres styret i Helse Nord RHF om hvordan helsesamarbeidet i nordområdene følges opp. Bakgrunnen er anbefalingene i rapporten Helsesamarbeid i Nordområdene av som ble utarbeidet av et utvalg nedsatt av RHF i januar Det bes om at styret gir sin tilslutning til dette. Siden begynnelsen på 90-tallet har det gradvis blitt utviklet et bredt og omfattende samarbeid om helse og helsetjenester med Russland. Miljøene i Tromsø har samarbeidet mest med miljøer i Arkhangelsk. Institusjoner i Finnmark har primært orientert seg mot Murmansk, mens miljøer i Nordland samarbeider bredere overfor Russland. Det er på flere områder også systematisk og tilfeldig kontakt og samarbeid med Sverige og Finnland. Av flere grunner er det behov for å systematisere, koordinere og målrette helsesamarbeidet i nordområdene, og å styrke innsatsen i tiden fremover. Regjeringen har lagt frem en nordområdestrategi som vil berøre alle samfunnssektorer. Et bredt sammensatt utvalg under Helse Nord RHF har gitt anbefalinger om hvordan samarbeidet kan styrkes. Mange av forslagene følges nå opp konkret. Dette er redegjort for i saken. I tillegg trekkes frem noen områder som bør ha særskilt fokus. Et slikt område er miljøgifter. Det foreslås at Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) i samarbeid med universitetet og andre samarbeidspartnere arbeider videre for å utvikle laboratorievirksomhet og kompetansesenterfunksjoner om miljøgifter. Som anbefalt i rapporten av vil arbeidet med handlingsplaner innenfor beredskap, samhandling og infrastruktur bli prioritert. Konklusjon Det er behov for å videreutvikle og å styrke helsesamarbeidet i nordområdene. Det anbefales at rapporten Helsesamarbeid i nordområdene av legges til grunn.

2 Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om helsesamarbeid i nordområdene til orientering, og gir sin tilslutning til de tiltak adm. direktør har satt i verk for å styrke samarbeidet. 2. Styret vil understreke viktigheten av helsesamarbeidet i den utvikling som vil skje i nordområdene fremover. Bodø, den 2. februar 2007 Lars Vorland Adm. direktør Urykte vedlegg: Helsesamarbeid i nordområdene, rapport datert Samarbeidsavtale med Arkhangelsk, datert

3 UTREDNING Innledning Helse Nord RHF har påtatt seg koordineringsansvaret for å koordinere helsearbeidet i nordområdene på norsk side. Et utvalg under RHF-et la frem en rapport med oppsummering av status og utfordringer. Utvalget fremmet også forslag til hvordan samarbeidet kan utvikles og styrkes fremover. Adm. direktør har fulgt opp anbefalingene gjennom noen konkrete tiltak og igangsettelse av videre planlegging. I denne saken vurderes anbefalingene i rapporten, og det redegjøres for hvordan nordområdesatsingen kan videreføres. Gjennom en rekke prosjekter mellom Norge og Russland siden begynnelsen 90- årene er det lagt et svært gått grunnlag for videre satsing. Bakgrunn Fra tidlig på 90-tallet har det utviklet seg et omfattende helsesamarbeid mellom Norge og Russland som inkluderer sykehus, universitet og høgskoler. Barentssekretariatet i Kirkenes forvalter Barents helse- og sosialprogram som inneholder en rekke prosjekter som får økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I tillegg gis prosjektstøtte fra sekretariatets eget helsefond. Egeninnsatsen fra helseforetak og enkeltpersoner er betydelig. I desember 2005 ble det avholdt et møte i Tromsø der de fleste aktører innen helsesamarbeid deltok. HOD var også tilstede. I møtet var det enighet om å gjennomgå de aktiviteter som pågår, og vurdere hvordan koordineringen mellom ulike prosjekter og aktiviteter, og mellom institusjoner, etater og sektorer kan skje. Det var også ønskelig å kunne gi innspill til arbeidet med regjeringens nordområdestrategi. Helse Nord ble av møtet bedt om å koordinere arbeidet. Det er betydelig forskjeller mellom land m. h. t. helsetilstand og helsetjenester. Det skjer en stadig økende og raskere utvikling i samhandling mellom landene. Disse forhold gir mange felles utfordringer. Fra norsk side er det viktig å koordinere og målrette innsatsen i tiden fremover. Etter møtet i Tromsø nedsatte Helse nord et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere hvordan helsesamarbeidet i nordområdene kan styrkes og koordineres. Utvalget avla en rapport datert Denne rapporten har vært utgangspunkt for videre oppfølging. Helse Nord RHF har oppretthold utvalget som en ressursgruppe i det videre arbeid. De som deltar har aktivt bekreftet ønsket om å delta i gruppen. Oppfølging Rapporten Helsesamarbeid i nordområdene av vil være retningsgivende for arbeidet fremover. Denne er vedlagt saken. Utvalget under RHF har avholdt ett møte i år, og er i gang med å konkretisere og prioritere oppgavene fremover. Det tas utgangspunkt i forslagene i rapporten om å etablere programmer innenfor folkehelse, helsetjenester og samhandling/infrastruktur. Oversiktene over prosjekter der aktører i landsdelen er involvert er tilnærmet komplett, men det gjenstår noe arbeid med å finne frem til hensiktsmessig gruppering og identifisering. Oversikten vil bli supplert med oversikt over viktige virksomme avtaler om samarbeid på områder som berører helsesektoren. Rapporten lister opp tyve konkrete tiltak for videre oppfølging. Under redegjøres nærmere for noen forhold av betydning for oppfølging.

4 Overordnede avtaler I Russland er det i hovedsak Arkhangelsk og Murmansk fylker det samarbeides om på helse. De avtaler som gjelder er primært på prosjektnivå og i noen sammenhenger på institusjonsnivå. Adm. direktør ser det som viktig at Helse Nord har avtaler på overordnet nivå som forplikter og trekker opp rammer og forutsetninger for samarbeid i Helse Nords regi. Helse Nord besøkt i 2006 begge fylkene, og har underskrevet avtale med Arkhangelsk fylke. Det arbeides med å få underskrevet også slik avtale med Murmansk fylke. Avtalene bygger på gjensidig tillit, respekt og likeverd. Den tar utgangspunkt i de programområdene som er anbefalt i rapporten som er nevnt foran. Det vises til avtalen som er vedlagt saken. Møte med helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord RHF legger vekt på å utvikle samarbeidet innenfor rammene av nasjonal politikk, nasjonale og internasjonale forpliktelser og forutsetninger. Sett i lys av drøftingene i møtet , det samarbeid som allerede er utviklet, og viktigheten av å forsterke samarbeidet ut fra den generelle utviklingen i nordområdene vil Helse Nord kunne være en pådriver og koordinator på norsk side i utviklingen. Det vil bli avholdt et møte med HOD 2. mars 2007 for å gjennomgå saken og avklare aktuelle spørsmål. Møte med Sosial- og helsedirektoratet (SH-dir.) Sosial- og helsedirektoratet er delegert det operative ansvaret for beredskap i kriser og katastrofer fra HOD. Det vil bli avholdt et møte 5. februar 2007 med SH-dir. både for å drøfte samarbeid og problemstillinger omkring beredskapsplan for nordområdene, og muligheten for å støtte fra SH-dir. til arbeidet. Møte med Murmansk og Arkhangelsk Den norske legeforening, region nord skal i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark avholde et todagers faglig kurs for primærleger og sykepleiere fra Norge, Arkhangelsk og Murmansk i mars i år. I tilknytning til kurset søkes avholdt et møte med faglig og administrative ledere i begge landene. Formålet er å drøfte hva som vil være felles og prioriterte oppgaver i det fremtidige samarbeid. Dette kan gi verdifull informasjon for utvikling av programmene. Handlingsplaner I tråd med anbefalingene i rapporten av vil det snarest bli satt i gang arbeid med å utarbeide konkrete handlingsplaner på beredskap og samhandling/infrastruktur. På begge disse områdene må det lages en statusbeskrivelse og konkretisering av problemstillinger. Dette må i tillegg til Russland og Norge (inkl. Svalbard og havområdene), involvere også Sverige og Finland. I beredskapssammenheng må det vurderes å utarbeide en ROS-analyse. (Risiko- og sårbarhetsanalyse). Erfaringene fra øvelsen Barents Rescue i 2005 er også nyttige. Å kunne systematisere samhandlingen fremover, herunder etablere tjenlig formelle strukturer (nettverk, hospiteringsordninger, møtepunkter, avtaler mm.), vil bety mye. Bruk av telekommunikasjon vil være svært viktig. Møtet med SH-dir. 5. februar 2007 om beredskap er av stor betydning for arbeidet med handlingsplanen. Programområdene Prosjektoversikten viser at det er etablert samarbeid på mange områder innenfor folkehelse og helsetjenester. Ressursgruppen vil systematisere og foreslå konkrete tiltak for å videreutvikle dette. Dette vil bli sett i nært samarbeid med Barents helse- og sosialprogram.

5 Miljøsatsing De miljømessige konsekvenser av industriell utvikling må ha særlig oppmerksomhet i tiden fremover. Adm. direktør vil derfor understreke behovet for at helsetjenesten også prioriterer miljøet i den videre oppfølging. Sammenhengen mellom miljøgifter og helse er i stor grad ukjent. Universitetssykehuset i Nord Norge (klinisk kjemisk avdeling) og Universitetet i Tromsø holder på å etablere et kompetansesenter for miljøgifters innvirkning på menneskelig helse. Det er også andre samarbeidspartnere. Det arbeides for å etablere et eget laboratorium for komplett analyse av miljøgifter, inkludert tungmetaller. Tromsø er det geografisk riktige sted å etablere et slikt senter, både fordi her er allerede etablert kompetanse innen feltet og fordi miljøgifter fra Europa konsentreres i nordområdene, inkludert Nord Norge. Det tas sikte på å undersøke populasjoner fra Tromsø, Finnmark, Nordvest Russland og Danmark. Det dreier seg om analyser, så langt. Vi ser at man lett kan komme opp i det dobbelte, og vi tar sikte på å holde kontinuerlige aktivitet hvor estimatet er analyser pr år. Barents helse- og sosialprogram Nåværende program gjelder for perioden , og skal rulleres i år. Ressursgruppen vil bidra i dette, og se det i sammenheng med styrking av helsesamarbeidet generelt. Barents helse- og sosialprogram er et godt utgangspunkt; bl.a. med den brede forankring dette har i landene som deltar. Regjeringens nordområdestrategi Regjeringens nordområdestrategi som er lagt frem i år er lite konkret når det gjelder helse og helsetjenester. Helse må likevel ses på som å inngå i den generelle samfunns- og velferdsutviklingen i nordområdene. Dette kan bekreftes ved å vise til Ot.prp.nr. 1, 2007, der det bl.a. heter: Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord har høy prioritet. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for at Norge skal kunne nå sine målsettinger i nord. Særlig gjelder dette samarbeidet med Russland på områder som havressursforvaltning, utviklingen i petroleumssektoren, miljø og helse. Regjeringen ønsker også å videreføre støtten til utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Slik støtte vil hovedsakelig ha karakter av samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske aktører innenfor media og det sivile samfunn. Målsettingen for Norges samarbeid med Russland på helse- og sosialfeltet er å bidra til å styrke folkehelsen med et spesielt fokus på forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilssykdommer og integrering av primærhelsetjenester og sosiale tjenester. Under Partnerskapet for helse og livskvalitet under EUs nordlige dimensjon har Norge påtatt seg et særlig ansvar for styrket smittevern i fengslene. Fengselssamarbeidet for øvrig vil konsentrere seg om yrkesfaglig kompetanseutvikling og utveksling. Ressursgruppen under Helse Nord RHF vil utarbeide et notat som innspill til departementenes oppfølging og videreutvikling av strategien innenfor helse- og helsetjenester.

6 Et styrket Barentssekretariat Barentssekretariatet er i ferd med å ta i bruk et forbedret verktøy for prosjektstyring. Kapasiteten til å delta i helsesamarbeidet søkes også styrket fra og med i år. Det nye internasjonale Barentssekretariatet som skal etableres i Kirkenes fra har helse som et prioritert arbeidsområde. Dette gir en svært god mulighet både til å styrke innsatsen generelt, og til å få etablert gode administrative sekretariatsordninger. Konsekvenser Det er for tidlig å si noe konkret om de administrative og økonomiske konsekvenser av helsesamarbeidet i nordområdene. På den ene siden er det viktig å koordinere og målrettet de ressurser som til enhver tid setets inn i samarbeidet. På den andre siden kreves det en økt ressursinnsats for å møte utfordringene. I avtalen med Arkhangelsk er det nedfelt som prinsipp at partene dekker egne kostnader i samarbeidet. Avsatte midler i adm. direktørs budsjett i 2007 vil i det vesentligste gå med til planlegging og etablering og utvidelse av kontakten mellom landene. Endringer i interne rutiner i Helse Nord for å følge opp arbeidet vil bli gjennomført. Oppsummering Det forventes en betydelig og rask utvikling av industriell virksomhet og samfunn i nordområdene i årene fremover. Styrking av helsesamarbeidet er svært viktig både for å skape best mulig utvikling, men også for å kunne møte de utfordringer som følger av utviklingen. Den rapporten som er utarbeidet av RHF er et godt grunnlag som bør være retningsgivende. Det er over mange år allerede utviklet gode relasjoner og høstet betydelige erfaringer mellom miljøene i landsdelen og Russland. Helse Nord vil derfor, sammen med de viktigste samarbeidspartnere, kunne være pådriver og koordinator av helsesamarbeidet på norsk side i nordområdene.