l. Åpning av møtet Møteprogrammet ble godkjent (vedlegg 2).

Transkript

1 Protokoll fra det 17. møte i Den blandete norsk-russiske miljøvernkommisjonen, Svanhovd, september 2012 Det 17. møtet i den norsk-russiske blandete miljøvernkommisjonen ble holdt september 2012 i på Bioforsk Svanhovd i Svanvik, Norge. Den norske delegasjonsleder var statssekretær Henriette Killi Westhrin i Miljøverndepartementet og den russiske delegasjonen ble ledet av viseminister Denis Gennadjevitsj Khramov i Ministeriet for naturressurser og økologi. Liste over møtedeltakerne er vedlagt protokollen (Vedlegg l). Møtet fant sted innenfor rammen av Overenskomsten mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om samarbeid på miljøvernområdet av 3. september l. Åpning av møtet Møteprogrammet ble godkjent (vedlegg 2). I sitt åpningsinnlegg pekte statssekretær Westhrin på at Barentshavet og Arktis kommer til å bli stadig mer sentrale områder innen vårt miljøvernsamarbeid i tiden som kommer, spesielt med bakgrunn i klimaendringer og den økende økonomiske aktiviteten vi står overfor i de nordlige områdene. Klimaendringene og den akselererende smeltingen av polisen stiller oss overfor betydelige regionale utfordringer som vil prege våre prioriteringer på miljøområdet. Miljøverndepartementet og Naturressursministeriet har en felles oppgave i å definere de miljømessige rammene for en forsvarlig forvaltning av ressursene i Barentshavet og å beskytte naturmiljøet her. Fra norsk side rangeres derfor havmiljøsamarbeidet som det viktigste i vårt bilaterale samarbeid. Men det betyr ikke at våre andre samarbeidsområder blir mindre viktige. Vern av biodiversitet, kartlegging av dumpet radioaktivt materiale og reduksjon av forurensning vil fortsatt være prioriterte oppgaver, og vi må fortsette å anstrenge oss for å finne en akseptabel løsning på problemene med de store utslippene fra nikkelproduksjonen i Petsjenga-området. I sitt åpningsinnlegg påpekte viseminister Khramov at det er nødvendig å styrke samarbeidet på en rekke områder, og først og fremst mht. reduksjon av miljøforurensning og klimaendringer. I tillegg til dette presenterte den russiske siden en kort oversikt over arbeidet som gjøres mht. forbedring av miljølovverket i Russland. 2. Oppsummering av miljøvernsamarbeidet i og synspunkter på utkastet til det nye arbeidsprogrammet for Havmiljø Partene konstaterte at havmiljøsamarbeidet er det høyest prioriterte samarbeidsfeltet i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Det har utviklet seg et godt samarbeid på dette området, men fremdriften i de to siste årene har av objektive årsaker vært noe mindre enn ønskelig. Partene noterte at det i perioden har pågått aktivitet innen følgende prosjekter: HAV-l, HAV-2, HAV-3, HAV-4, HAV-5 og HAV-Il.

2 Samarbeidsprosjektene for å etablere et felles miljøovervåkningsprogram for Barentshavet og å utvikle en økosystembasert, helhetlig havmiljøforvaltning vil fortsatt være nøkkelprosjekter i det bilaterale havmiljøsamarbeidet. I lys av miljøutfordringene knyttet til den kommende økte lete- og boreaktiviteten på sokkelen i Barentshavet og økt sjøtransport, var partene enige om at miljøsikkerhet ved virksomheten må tillegges større vekt i det nye arbeidsprogrammet. Partene var enige om at det må legges til rette for at alle relevante aktører kan delta aktivt i havmiljøsamarbeidet i tiden fremover, og at det vil være viktig å se arbeidet i sammenheng med relevant arbeid i Den norsk-russiske blandede fiskerikommisjonen og Arktisk Råd Biologisk mangfold i Barentsregionen Partene noterte at det har vært god fremgang innen dette samarbeidsområdet,som begge parter legger stor vekt på. Blant annet er arbeidet med å etablere et enhetlig nettverk av verneområder i Barentsregionen i rute. Partene noterte at det har vært god aktivitet innen prosjektene BIO-l, BI0-2, BI0-4, BI0-5, BI0-8, BI0-9, BIO-l O, BI0-11. BI0-12 er avsluttet med godt resultat. Det var enighet om at det viktige arbeidet med bevaring av skog og våtmarker i Barentsregionen må styrkes, ikke minst med tanke på de klare koblingene til klimaendringene, som i økende grad gjør seg gjeldende i Barentsregionen. Samarbeidet om vern av truede og sårbare arter bør fortsette, og understøtte biodiversitets-konvensjonens mål å redusere tapet av biologisk mangfold Reduksjon av forurensning Partene noterte at det har vært god aktivitet innen prosjektene FOR-l og FOR-4. Disse prosjektene vil videreføres. I tillegg noterte partene at andre fase av samarbeidet om avfallshåndtering innen FOR-3 i Arkhangelsk fylke er avsluttet med vellykket resultat. Samarbeidet på dette feltet skal videreføres med et lignende prosjekt i Murmansk fylke. Det har ikke vært aktivitet innen de øvrige forurensningsprosjektene. Partene ble enige om å revitalisere arbeidet i forurensningsgruppen. Koordinatorene gis i oppdrag å gjennomgå og oppdatere gruppens mandat og presentere arbeidets resultater på neste kommisjonsmøte. Partene er interessert i å utarbeide fellesprosjekter knyttet til Stockholmkonvensjonen, og avfallshåndteringsprosjekter Grense nært samarbeid Partene merket seg at det har vært god aktivitet innen prosjektene DGS-1, DGS-2, DGS-3, DGS-4. Det var enighet om at disse prosjektene skal fortsette. Spesielt ble det fremhevet at Pasvikprogrammet har stor betydning for kartlegging av miljøtilstanden i grenseområdene Undersøkelser av radioaktiv forurensning Kommisjonen noterte at det hadde vært god aktivitet på prosjektene RAD-l, RAD-2, RAD-3, RAD-4, RAD-6.

3 Gjennomførelse av norsk-russisk tokt til Karahavet i 2011(RAD-5) ble utsatt til inneværende år og pågår i august-september Prosjekter ved Majakanlegget (RAD-6), er blitt gjennomført i henhold til avtalen. Ekspertgruppen har hatt fokus på utslipp av menneskelig forhøyede naturlige forekommende radionuklider (NORM) i det marine økosystem og risikovurdering for mennesker og dyreliv. Samarbeidet mellom Statens strålevern og den føderale medisinske og biologiske tilsynsmyndighet (FMBA) er blitt videreført innenfor områdene utvikling av regelverk for strålevern for arbeidere, befolkning og miljø, kompetanseutvikling, samt overvåkning og beredskap. Den nye norske tilnærmingen for videre innsats i Andrejevbukta fra 2013, er å sikre trygg fjerning og transport til sluttbehandling og langtidslagring av det brukte kjernebrenselet Klimaendringer i Barentsregionen Partene var enige om at klimaendringer representerer betydelige felles utfordringer i de nordlige områder og berører de fleste områdene i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Til tross for dette har det ikke lyktes å starte arbeide med å gjennomføre klimaprosjektene i Arbeidsprogrammet for Partene konstaterte at det per i dag er vanskelig å ha klimaprosjektsamarbeid som et eget samarbeidsområde eller gjennom en egen bilateral arbeidsgruppe om klimaendringer. Det ble likevel understreket at samarbeid på feltet klimaendringer vil være viktig innen det bilaterale miljøvernsamarbeidet framover. I forbindelse med dette er prosjekter knyttet til klimaendringer, tatt med i arbeidsprogrammet for for de ulike arbeidsgruppene Finansiering av prosjekter i arbeidsprogrammet og drøfting av mulige korrigeringer i programmet. Partene var enige om at det er viktig at begge sider setter av de nødvendige ressurser, både fmansielt og personellmessig, for at arbeidsprogrammet skal kunne realiseres. Norsk side orienterte om at man med forbehold om Stortingets samtykke sikter mot å opprettholde nivået på den fmansielle støtten til prosjektsamarbeidet som i de senere år, og at man sikter mot å kunne inngå avtaler med de norske partnere som sikrer størst mulig forutsigbarhet i fmansieringen av prosjektene for hele treårs-perioden. Russiske side meddelte at man planlegger å realisere programmet gjennom finansiering av forskningsarbeid som Naturministeriet bevilger til de ledende institutter samt egne midler som organisasjonene årlig rar via statsbudsjettet. Det ble besluttet at det foreslåtte arbeidsprogrammet skulle godkjennes i den form det nå foreligger, men med den forståelse at det kan korrigeres underveis dersom det viser seg nødvendig. 3. Petsjenga-Nikel Partene var enige om at dialogen mellom Norge og Russland om reduksjon av forurensningen fra utslippene fra Petsjenga-Nikel bør videreføres. Som fastslått i Felleserklæringen fra 2010 mellom statsminister Jens Stoltenberg og daværende president Dmitrij Medvedjev, er målet å bringe utslippene ned til et nivå som ikke

4 skader helse og miljø i grenseområdet. Partene diskuterte konklusjonene fra arbeidsmøtet i Oslo 3. og 4. juli 2012 om problemene med utslipp fra Petsjenganikel. Partene er enige om at miljøovervåkningen i grenseområdet skal styrkes, med vekt på å gjøre måleresultatene mer sammenlignbare og sikre at de dekker alle relevante parametre. Derfor er luftovervåkingsprosjektet DGS-2 med i arbeidsprogrammet for for arbeidsgruppen for grensenært samarbeid. Partene var enige om betydningen av å forbedre informasjonen overfor lokalbefolkningen både på norsk og russisk side om den faktiske miljøtilstanden i grenseområdet. Partene diskuterte spørsmål vedrørende beslutningen på den 15. sesjon av den norsk- russiske kommisjon for økonomisk, industrielt og teknisk- vitenskapelig samarbeid (Regjeringskommisjonen) om å opprette en miljøarbeidsgruppe innen rammen av Regjeringskommisjonen. Partene støtter etableringen av en slik arbeidsgruppe som en kanal for årlig rapportering til Regjeringskommisjonens sesjoner om resultatene av arbeidet med å forbedre miljøsituasjonen, inklusive utslippsreduksjoner, i områder som berøres av aktiviteten ved Petsjenga-Nikel. 4. Øvrige spørsmål 4.1 Sivil sektors (ikke-statlige ogfrivillige organisasjoners) rolle i miljøspørsmål Partene utvekslet synspunkter på hvordan sivil sektor kan engasjeres i miljøvernarbeidet. Fra russisk side ble det orientert om det møte Rosprirodnadzors sam:funnsråd hadde arrangert i Nikel i august d.å. med frivillige miljøorganisasjoner for å diskutere effektiviteten av igangsatte og planlagte utslippsreduserende tiltak ved Petsjenganikel. Partene understreket betydningen av å sikre allmennheten fri tilgang til miljøinformasjon i henhold til Århuskonvensjonen. Fra russisk side ble det orientert om den nye versjonen av loven om frivillige organisasjoner (med endringer vedtatt ) og loven om ideelle organisasjoner (med endringer vedtatt ) og hva den kunne ta å si for russiske miljøvernorganisasjoner. Norsk side uttrykte bekymring for at denne vil kunne medføre vanskeligere vilkår for miljøvernorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner i Russland. 4.2 Fastsettelse av tid neste møte i den blandede miljøvernkommisjonen i Russland Partene besluttet at det 18. møte i Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen skal avholdes i Russland i Nærmere avtale om tid og sted vil bli gjort senere. Fra russisk side Svanhovd, 18. september 2012

5 Vedlegg l Liste over møtedeltagere til det 17. møte i Den blandete norsk-russiske miljøvernkommisjonen Svanhovd september 2012 FRA NORSK SIDE: Henriette Killi Westhrin Jan Thompson Ingrid Lillehagen Solveig Rossebø Cecilie Myklatun Øyvind N ordsletten Morten Gundersen Andre Kammerud Anne Berteig Tor Johannessen Ingrid Berthinussen John Richard Hansen Hallvard Strøm Marthe Haugan Jørgen Holten Jørgensen Gunnar Kjønnøy Bente Christiansen Tiia Henrika Kalske Ingar Amundsen Statssekretær, Miljøverndepartementet, norsk leder av miljøvernkommisjonen, delegasjonsleder Seniorrådgiver, Miljøverndepartementet Rådgiver, Miljøverndepartementet Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet Miljø- og energiråd, Den norske ambassaden i Moskva Generalkonsul, Norges generalkonsulat i Murmansk Seniorrådgiver, Fiskeri- og kystdepartementet Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Seniorrådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet Sjefsingeniør, Klima- og forurensningsdirektoratet Avdelingsdirektør, Norsk polarinstitutt Seniorrådgiver, Norsk polarinstitutt Forsker, Norsk polarinstitutt Seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Rådgiver, Riksantikvaren Fylkesmann i Finnmark Fylkesmiljøvernsjef, Fylkesmannen i Finnmark Overingeniør, Fylkesmannen i Finnmark Seksjonssjef, Statens strålevern

6 Inger Margrethe H. Eikelmann Knut Sunnanå Snorre Hagen Tor-Ame Bjørn Maria Kim Espeland Svetlana Vigeland Seniorrådgiver, Statens Strålevern Seniorforsker, Havforskningsinstituttet Leder, Bioforsk Svanhovd Seniorkonsulent, Bioforsk Svanhovd Tolk Tolk FRA RUSSISK SIDE: Denis Gennadjevitsj Khramov Anna Vladimirovna Balakireva Tatjana Aleksandrovna Malasjkevitsj Viseminister, Ministeriet for Naturressurser og miljøvern, russisk leder av miljøvernkommisjonen og delegasjonsleder Seksjonsleder, Ministeriet for Naturressurser og miljøvern, internasjonal avdeling Seksjonsleder, Ministeriet for Naturressurser og miljøvern, avdeling for statlig politikk og regulering innen miljøvern og miljøsikkerhet, russisk leder av havmiljøgruppen Vjatjeslav Igorevitsj Sjpinkov Olga lvanovna Mokrotovarova Oleg Vladimirovitsj Titov Vladimiar Jevgenjevitsj Tsjizhov Viktor Sergeevitsj Kuznetsov Sergej Viktorovitsj Grosjev Aleksej Albertovitsj Smimov Andrej Jurjevitsj Nedre Nestleder, Det føderale hydrometeorologi- og miljøovervåkingsbyrået, avdeling for overvåking av miljøforurensning og arbeid i polare og marine strøk Konstituert leder, Murmansk hydrometerologi- og miljøo vervåkingsbyrå Nestleder, Knipovitsj Fiskeri og oseanografiforskningsinstitutt (PINRO) Direktør, Pasvik naturreservat Nestleder, turisme og miljøopplysning, Nasjonalparken "Russisk Arktis", Hovedingeniør, Kenozero nasjonalpark Nestleder, Næringsutviklings- miljø- og naturbrukkomiteen, Murmansk Fylke Generaldirektør, Luftforskningsintituttet "Atmosfera"

7 Mikhail Anatoljevitsj Sjkondin Andrej Leonidovitsj Kolesnikov Mikhail Viktorovitsj Noskov Leder, miljøsikkerhetsseksjonen, Kola bergverks- og metallurgkompani (Kola GMK) Ambassaderåd, Den russiske føderasjons ambassade i Oslo Generalkonsul, Den russiske føderasjons generalkonsulat i Kirkenes

8 Vedlegg 2 Dagsorden for 17. møte i Den blandete norsk-russiske miljøvernkommisjonen Svanhovd, Norge, 17.-lS.september 2012 Tid (l time) 17. september (mandag) Tema l. Åpning av møtet. Presentasjon av møtedeltakerne. Henriette Killi Westhrin, statssekretær i Miljøverndepar tementet Denis Gennadjevitsj Khramov, viseminister for naturressurser og miljøvern 2. Om gjennomføringen av prosjektene i Arbeidsprogrammet for miljøvernsamarbeid for og perspektiver for felles samarbeid for Havmiljøsamarbeidet, rapport fra arbeidsgruppelederne Tatjana Aleksandrovna Malasjkevitsj, seksjonssjef, Avdeling for statlig politikk og regulering innen miljøvern og økologisk sikkerhet, Ministeriet for naturressurser og miljøvern Jan Thompson, seniorrådgiver, Miljøverndepartementet Samarbeidet om biologisk mangfold, rapport fra koordinatorene Marthe Margrethe Haugan, seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Vladimir J evgenjevitsj Tsjizjov, Direktør, det statlige naturreservatet Pasvik

9 Anna Vladimirovna Balakireva, seksjonssjef, avdeling for internasjonalt samarbeid, Ministeriet for naturressurser og miljøvern Kaffepause 2.3 Samarbeidet om reduksjon av forurensning og renere produksjon Andre Kammerud, seksjonssjef, Avdeling for internasjonalt samarbeid, Klima- og forurensningsdirektoratet Det grensenære samarbeidet, rapport fra koordinatorene Bente Christiansen, miljøvernsjef, Fylkesmannen i Finnmark Aleksej Albertovitsj Smirnov, formann i komiteen for industriell utvikling, økologi og naturressursbruk, Murmansk. Vladimir J evgenjevitsj Tsjizjov, direktør, Pasvik statlige naturreservat Samarbeidet om radioaktiv forurensning, rapport fra arbeidsgruppelederne Ingar Amundsen, seksjonssjef, Statens strålevern Vjatsjeslav Igorevitsj Sjpinkov, nestleder, Det føderale hydrometeorologi- og miljøovervåkingsbyret, avdeling for overvåking av miljøforurensing og arbeid i polare og marine strøk Lunsj 2.6 Samarbeid om klimaendringer Denis Gennadjevitsj Khramov, viseminister i Ministeriet for natur resurser og miljøvern Henriette Killi Westhrin, statssekretær i Miljøverndepartementet (20 min) 2.7 Finansiering av prosjekter i arbeidsprogrammet og drøfting av mulige korrigeringer i programmet

10 (60 min) Pause 3. Petsjenganikel - Om konklusjonene fra møtet i Oslo juli om problemene med utslipp fra Petsjenganikel - Spørsmålet om opprettelse av en miljøarbeidsgruppe under den norsk Russiske økonomiske kommisjon Henriette Killi Westhrin, statssekretær i Miljøverndepartementet (l time) Denis Gennadjevitsj Khramov, viseminister for naturressurser og miljøvern 4. Øvrige spørsmål 4.1 Sivil sektors (ikke-statlige og frivillige organisasjoners) rolle i miljøspørsmål 4.2. Fastsettelse av tid neste møte i den blandede miljøvernkommisjonen i Russland 4.3. Eventuelle kommentarer til protokoll fra møtet.