Årsrapport fra Miljøverndepartementet om Miljøverntiltak i Nordvest-Russland i 2006, Prosjektnummer

Transkript

1 Årsrapport fra Miljøverndepartementet om Miljøverntiltak i Nordvest-Russland i 2006, Prosjektnummer Innhold 1. Arbeidet under Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen 1.1 Møter med den russiske part 1.2 Større seminarer 1.3 Styringsmøter og kontaktmøter på norsk side 2. Prosjektsamarbeidet 2.1 Vern av havmiljøet 2.2 Vern av landmiljøet 2.3 Grensenært samarbeid 2.4 Samarbeid i Kenozero nasjonalpark 2.5 Reduksjon av forurensning, renere produksjon og energieffektivisering 2.6 NGO-samarbeid 2.7 Andre prosjekter 1. Arbeidet under Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen Miljøvernsamarbeidet med Russland bygger på en regjeringsavtale fra 1992 og drives av Miljøverndepartementet på norsk side og Naturressursministeriet på russisk side. Samarbeidet er forankret i Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen, som ledes på politisk nivå og møtes én gang i året, vekselvis i Norge og Russland. På kommisjonsmøtene bestemmes hovedretningene for samarbeidet, og det fastsettes et arbeidsprogram for prosjektsamarbeidet. 1.1 Møter med den russiske part I 2006 har det vært holdt flere møter innenfor rammen av samarbeidet. Møte i den norsk-russiske havmiljøgruppen Annet møte i den norsk-russiske havmiljøgruppen ble avholdt juni i Naturressursministeriet i Moskva. Det var bred sammensetning på delegasjonene både fra norsk og russisk side. Det ble det gjort en gjennomgang av hvilke prosjekter fra Arbeidsprogrammet for havmiljø som var gjennomført. Det ble også 1

2 diskutert nye prosjektforslag til Arbeidsprogrammet for Møtet gav et godt grunnlag for det videre havmiljøsamarbeidet. 2

3 Fagsamling for miljøvernsamarbeidet Som en forberedelse til kommisjonsmøtet i november ble det september holdt en norsk-russisk fagsamling hos Riksantikvaren i Oslo. Formålet var å samle de sentrale aktørene i miljøvernsamarbeidet på de andre områdene enn havmiljø, dvs. innen renere produksjon og reduksjon av forurensning, biodiversitet, regionalt miljøvernsamarbeid og kulturminnevern for å planlegge prosjektsamarbeidet framover. Resultatet av seminaret ble et utkast til arbeidsprogram for , som Miljøverndepartementet og Naturressursministeriet arbeidet videre med fram til kommisjonsmøtet i november. 12. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen 12. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen ble holdt november 2006 i Moskva. Møtet ble ledet av statssekretær Henriette Westhrin og visenaturressursminister A.I. Varlamov. Det ble vedtatt en protokoll og underskrevet arbeidsprogram for Arbeidsprogrammet ble undertegnet etter ønske fra den russiske part for å gi grunnlag for å søke russisk prosjektfinansiering. Arbeidsprogrammet inneholder blant annet samarbeidsprosjekter som er viktig oppfølging av Forvaltningsplanen for Barentshavet. Inntrykket fra kommisjonsmøtet er at samarbeidet møter stor interesse på ekspertnivå i Russland, men at den politiske oppmerksomheten er lav. Dette ses i sammenheng med en generell politisk nedprioritering av miljøvern i dagens Russland. På den andre siden signaliserer Naturressursministeriet at de ønsker å gripe mer direkte inn i styringen av prosjektene og at de i større grad vil bidra til finansiering av prosjektsamarbeidet. 1.2 Større seminarer 2006 har vært et aktivt år for samarbeidet under miljøvernkommisjonen. I tillegg til de nevnte møtene, har Miljøverndepartementet deltatt i en rekke arbeidsmøter og seminarer med russiske samarbeidspartnere. De viktigste er kort referert her. Seminar om konsekvenser av påvirkning på Barentshavet Seminaret Konsekvenser av samlet påvirkning på økosystemet i Barentshavet ble holdt 27.februar 1.mars i Naturressursministeriet i Moskva. Miljøverndepartementet og Naturressursministeriet hadde sammen ansvaret for gjennomføringen av seminaret, mens Norsk Polarinstitutt var sentral faglig bidragsyter på norsk side. Miljøvernminister Helen Bjørnøy og visenaturressursminister Valentin Stepankov åpnet seminaret, og ellers Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet representert på høyt embetsnivå. Videre deltok representanter for myndigheter, forskningsinstitusjoner, næringslivet og frivillige organisasjoner fra Russland og Norge. På seminaret ble det presentert eksisterende kunnskap om påvirkning på Barentshavet fra norsk og russisk side, prinsipper for økosystembasert forvaltning og arbeidet med forvaltningsplanen for norsk del av Barentshavet. Det ble videre diskutert muligheten 3

4 for å bruke en lignende modell på russisk side, og områder for samarbeid mellom Norge og Russland for forvaltning av Barentshavet på faglig grunnlag. Seminar om forvaltning av arktiske verneområder Seminaret ble arrangert i Longyearbyen juni av Direktoratet for naturforvaltning med deltakelse fra Miljøverndepartementet, Naturressursministeriet, norske direktorater, Sysselmannen på Svalbard og relevante russiske myndigheter, samt NGOer fra begge land. I anledning Russlands planer om å opprette nasjonalpark på Franz Josef land i 2010 har norsk erfaring med forvaltning av verneområdene på Svalbard vært etterspurt. På seminaret ble det utvekslet erfaring i forvaltning av arktiske verneområder og utpekt en rekke områder for videre samarbeid. Seminaret var meget vellykket og fikk bra omtale i media. Den russiske arktiske nasjonalparken er etter dette blitt et eget samarbeidsområde i Arbeidsprogrammet for miljøvernsamarbeidet i Seminar - 10 års kulturminnesamarbeid Kulturminnevern ble en del av det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet i I august ble det holdt et seminar i Kenozero nasjonalpark hvor samarbeidet ble oppsummert. Arrangør var Kenozero nasjonalpark i samarbeid med Riksantikvaren. Det var deltakelse fra Miljøverndepartementet og flere norske direktorater som har prosjekter i Kenozero nasjonalpark. Programmet omfattet bl.a. befaring av de restaurerte bygningene og innvielse av et nyrestaurert kapell og et mølle- og damanlegg. Foruten de synlige resultatene, det har vært verdifull erfaringsutveksling mellom norsk og russisk eksperter og håndverkere, og det har blitt bygget restaureringskompetanse lokalt. Russisk side bidrar nå med størstedelen av finansieringen til restaurering i Kenozero nasjonalpark. I tillegg til de nevnte seminarene har representanter for Miljøverndepartementet vært til stede som observatører på seminar om regelverk for petroleumsindustrien i Stavanger i januar og presentasjon av Pasvikprogrammet i Finland i desember. 1.3 Styringsmøter og kontaktmøter på norsk side 2006 har Miljøverndepartementet holdt løpende dialog med Utenriksdepartementet om prosjektsamarbeidet, og det har vært holdt egne kontaktmøter. Våren 2006 holdt Miljøverndepartementet separate styringsmøter, i enkelte tilfeller telefonmøter, med direktoratene og fylkesmannen i Finnmark før tildeling av midler. I tillegg ble det holdt styringsmøte med alle direktoratene i desember i etterkant av kommisjonsmøtet. I forbindelse med forberedelsene til havmiljøseminaret i februar, havmiljømøtet i juni og kommisjonsmøtet i november har det vært holdt rekke koordineringsmøter på norsk side med deltakelse fra miljøverndirektoratene, Fiskeri- og kystdepartementet, Arbeidsog inkluderingsdepartementet, Olje- og energidepartementet med direktorater, samt Utenriksdepartementet. 4

5 2. Prosjektsamarbeidet Prosjektsamarbeidet med Russland finansieres ved at Miljøverndepartementet får en disponeringsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Rammetildeling var på kr. I tillegg ble det godkjent overføring av kr fra 2005 til 2006, hvorav kr var udisponerte midler. Til sammen disponerte Miljøverndepartementet kr til fordeling på prosjekter i Midlene ble utlyst på Miljøverndepartementets internettsider med søknadsfrist 1. februar Det kom inn søknader på prosjekter for ca kr. Søkerne var direktorater, fylkesmannen i Finnmark, frivillige organisasjoner, institutter, konsulentselskaper m.v. Arbeidsprogrammet har dannet grunnlag for tildelingen i 2006 (vedlegg 1). Vi har lagt vekt på å støtte prosjekter som bidrar til bygging av miljøkompetanse i russisk forvaltning og næringsliv. Det er også gitt støtte til samarbeid mellom frivillige miljøvernorganisasjoner, til prosjekter innen Arktisk råd og Svanhovd miljøsenters samarbeidsprosjekter i Barentsregionen. Norges innbetaling til NEFCOs miljøutviklingsfond og NDEPs miljøvindu er også dekket gjennom disse midlene. Liste over tildelingene i 2006 er vedlagt (vedlegg 2). Denne rapporten redegjør kort for prosjektaktivitetene. Den er utarbeidet på grunnlag av mer detaljerte årsrapporter fra de enkelte aktørene. Prosjektrapportene kan fås ved henvendelse til Miljøverndepartementet. Liste over prosjektrapportene er vedlagt (vedlegg 3). 2.1 Vern av havmiljøet Til prosjekter innen vern av havmiljøet har det i 2006 blitt tildelt kr. Havmiljøprosjektene koordineres gjennom den norsk-russiske havmiljøgruppa, ledet av MD på norsk side og Naturressursministeriet på russisk side. Opprettelsen av havmiljøgruppa har bidratt til et bedre samlet grep om prosjektsamarbeidet innen havmiljø. Den russiske part virker genuint interessert og har lykkes i å skaffe egen finansiering til prioriterte prosjekter fra I rapporteringen som følger er det benyttet prosjektnavn og nummerering arbeidsprogrammet for HAV-2 Helhetlig forvaltning av Barentshavet (MD+ NP) Seminaret Konsekvenser av samlet påvirkning på økosystemet i Barentshavet ble holdt i Naturressursministeriet 27. februar - 1. mars 2006, se omtale under punkt 1.2. Under seminaret ble det utarbeidet anbefalinger til videre samarbeidsområder. Flere av anbefalingene er fulgt opp med prosjekter i arbeidsprogrammet Det ble utgitt en CD med alle foredragene og presentasjonene fra seminaret på norsk og russisk. 5

6 HAV-3 Norsk-russisk miljødataportal (NP) Formålet med prosjektet er å etablere en felles norsk russisk miljødataportal for presentasjon av eksisterende og nyere miljødata fra Barentshavet. De viktigste resultatene i 2006 er: Etablering av en CMS Portal i samarbeidet med russisk og norsk språk og utviklet og etablert betawms tjeneste. Tjenesten er intern og tilgjengelig via CMS Portalen eller direkte vi linken Gjennomføring av arbeidsmøter mellom Sevmorgeo og NP. Møtene har resultert i etablering av WMS tjeneste ved Sevmorgeo, som muliggjør begrenset aksess til institusjonens data fra Tromsø. Sikring av russisk finansiering for perioden 2007 og HAV-7 Kartlegging av felles norsk-russisk bestand av ismåke (NP, DN, SMS) Prosjektets formål er å kartlegge bestandssituasjonen hos ismåke på Svalbard og i russisk Arktis, med vekt på utbredelse, bestandsstørrelse og miljøgifter. Arten er på sterk tilbakegang i Canada, og Norge og Russland forvalter omlag 80 % av den globale hekkebestanden. Feltarbeidet ble gjennomført etter planen i perioden juni-august både på norsk side (Svalbard) og i Russland (Franz Josef Land og Severnaja Zemlja). Foreløpige resultater viser en hekkebestand på Svalbard i størrelsesorden par. For de koloniene hvor det foreligger data fra tidligere viser alle en nedgang i hekkebestanden. På russisk side ble kolonier på Franz Josef Land og Severnaja Zemlja besøkt, og mellom par funnet hekkende. Foreløpige resultater fra analysene viser tildels svært høye nivåer av PCB og DDE. Den norsk-russiske bestanden av ismåke ser ut til å være betydelig mindre enn antatt, og mistakene om at bestanden er på tilbakegang er styrket som følge av årets feltarbeid. Prosjektet følges opp av tilleggsundersøkelser i HAV-12 Sjøfugl- og vannfuglnettverket (DN) Nettverket har som formål å koordinere sjøfugl- og vannfuglprosjekter under miljøvernsamarbeidet. Nettverksmøtet ble arrangert i St. Petersburg i mars Tema var gjennomføringen av prosjekter i arbeidsprogrammet, først og fremst ismåkeprosjektet, og utfordringer til programperioden Møtet ble arrangert back-to-back med møtet i den sirkumpolare sjøfuglgruppen (CBird) under CAFF, Arktisk råd. Møtet ble gjennomført for overførte midler. HAV-13 Fagseminar om marine utfordringer på laks (DN) Bakgrunnen for prosjektet er tillatelser til omlasting av råolje og gasskondensat fra skip til skip (STS) i Bøkfjorden ved Kirkenes i Det er flere ubesvarte spørsmål knyttet til om denne aktiviteten kan representere en potensiell trussel mot laks i området, blant annet når det gjelder laksens migrasjonsruter og hvor en kan forvente å finne laks til forskjellige tider på året. 6

7 I 2006 ble det bevilget midler for å kunne gjennomføre et fagseminar i Petrozavodsk. Fagseminaret resulterte i tilrådning om prosjekter for å styrke grunnlaget for beskyttelse av laksestammene i marine, kystnære områder som er utsatt for økende petroleumsaktivitet. HAV-14 Miljøovervåking introduksjon av OSPAR-metodikk (SFT/AkvaplanNIVA) Målsettingen for prosjektet er å bidra til at russiske miljømyndigheter og institusjoner harmoniserer sin overvåking av havmiljøet (kyst) med OSPARs metoder for overvåking av miljøgifter (JAMP). Dette foregår gjennom felles norsk-russiske overvåkingstokt, med påfølgende analyser av innsamlede data. Inkludert i denne målsetningen er å bidra til å øke samarbeidet mellom regionale myndigheter og ulike russiske institusjoner, og oppgradere russiske laboratorier gjennom kompetanseoverføring og interkalibreringsaktiviteter. Det er et mål å få myndighetene langs hele kysten av Barentshavet, inkl. Kvitsjøen med i samarbeidet. Innsamling av prøver i Kvitsjøen ble utført i august-september. Det er gjennomført analyser av både bunnsedimenter og biologiske prøver ved norske og russiske laboratorier for interkalibrering. Det er publisert en sammendragsrapport av studiene som ble utført langs kysten av Kolahalvøya i Planlagt tokt i Petsjorabukta ble ikke gjennomført av interne budsjettmessige årsaker på russisk side. Planleggingen av prøveinnsamlingen er utført. Toktet skal gjennomføres i HAV-20 Regulering av petroleumsvirksomhet (SFT) Formålet med prosjektet er å danne en basis for det videre samarbeidet gjennom en grundig gjennomgang av de ulike myndighetenes arbeids- og ansvarsområder, samt eksisterende regelverk og praksis. Seminaret ble gjennomført i Stavanger i januar Det var russisk representasjon fra MNR, Rosprirodnadzor, Rostekhnadzor, Guvernøren i Murmansk og Lukoil. I tillegg til SFT var fra norsk side OD, Ptil, DN, Hydro og Statoil med på seminaret. Programmet inkluderte omvisning på Statoils besøkssenter. Seminaret var vellykket med god innsats fra alle deltakere. Det ble skrevet en intern norsk rapport og en felles protokoll etter seminaret. HAV-24 Miljøovervåking etter oljeutslipp (SFT) Formålet med prosjektet er å bidra til felles forståelse av marin miljørestitusjon etter et oljesøl, belyst gjennom oljesølet som fant sted i Onega-bukta i Kvitsjøen i Det skal gjennomføres en feltstudie i Onegabukta og samles inn data, som skal sammenlignes med data fra før utslippet. Norske og internasjonale standarder for miljøovervåking og vurdering av miljøskader etter oljeutslipp vil bli introdusert. Det skal utvikles retningslinjer for skadevurderinger under arktiske forhold og utarbeides en analyserapport for utslippkonsekvenser med anbefalinger. Prosjektet ble påbegynt med en workshop i Arkhangelsk september På grunn av sen tildeling av midler er planlagt feltaktivitet utsatt til sommeren HAV-29 Mottaksanlegg for oljeholdig avfall i Murmansk (SFT) 7

8 Formålet med prosjektet er å assistere russiske myndigheter i å etablere et mottakssystem for oljeholdig vann fra skip i Murmansk havn. Det ble gjennomført et seminar i Bergen mars Med meget velvillig bistand fra Hydro, Bergen Havn, Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) og Onyx/Veoilia ble seminaret gjennomført i form av faglige presentasjoner og befaringer. Befaring ble gjort på Stureterminalen (vannbehandlingsanlegg og avfallshåndtering), av avfallshåndteringen i Bergen Havn, BIRs sorterings- og forbrenningsanlegg i Rådalen og BIR Bedrifts sitt anlegg for håndtering av farlig avfall. Alle russerne var aktive med spørsmål og innlegg og bidro meget positivt til seminaret. Spesielt var Rostekhnadzor konstruktive og ønsker samarbeid med SFT om avfall generelt når den sentrale avtalene er inngått. HAV-36 Den russiske arktiske nasjonalparken (DN) I juni ble det arrangert en norsk/russisk fagkonferanse i Longyearbyen, Svalbard for å utveksle erfaringer om utfordringer og forvaltningen av de vernede arktiske øygruppene (arkipelene) Svalbard og Franz Josef Land, se omtale under punkt 1.2. Seminaret var vellykket og det fikk god dekning i media (bl.a. pressemelding fra MD). Anbefalinger om oppfølging er ferdigstilt og sirkulert, og proceedings klart for trykking som DN-notat og webversjon. Anbefalingene er fulgt opp i arbeidsprogrammet for Screening av miljøgifter i sjøfugl i Barentshavet(NP) Formålet med studiet var å gjøre en omfattende analyse av miljøgifter i polarmåke, innsamlet ved Barentsburg på Svalbard og Sju Øyer ved kysten av Barentshavet. Hele 117 forskjellige miljøgifter ble målt. Analyser vil bli gjort av sammenhengen mellom miljøgifter og immunforsvaret. Resultatet fra arbeidet vil også bli publisert i Miljødataportalen og i en egen artikkel. Bentos-nettverk (Havforskningsinstituttet) Det ble i 2006 gitt støtte til å arrangere en workshop for norsk og russiske forskere innen bentos (bunndyr). Workshopen ble arrangert i januar 2007 og arbeidet vil bli fulgt opp i arbeidsprogrammet Vern av landmiljøet Til prosjekter innen vern av landmiljøet har det i 2006 blitt tildelt kr. Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. Prosjektene koordineres også innenfor Habitat Conservation Forum, som er et forum for kontakt og samarbeid om forvaltning av verneområder i Barentsregionen. LAND-1 Habitatvernforum i Barentsregionen(DN) 8

9 Habitatvernforumet (HCF) fungerer som en arena for samarbeid, koordinering og diskusjon omkring habitatvernrelaterte prosjekter i Barentsregionen. Ledelsen av forumet sirkulerer mellom de fire Barentslandene og det skal arrangeres møte hvert annet år. HCF opererer en prosjektliste hvor relevante felles nordisk-russiske habitavernprosjekter inngår. Det ble i 2006 tatt initiativ for å få godkjent HCF som en egen Task Force under arbeidsgruppen for miljøvern (WGE) i Barentsregionen. Proceedings fra HCF IV i Syktyvkar (september 2005) ble trykket og distribuert våren 2006 også nettutgave ( Koordineringsmøte avholdt i Finland januar Listen over samarbeidsprosjekter ble revidert jf rapportering av samarbeidsprosjekter under LAND-3. LAND-3 Felles nordiske habitatvernprosjekter(dn) Dette prosjektet er en implementering av de felles, koordinerte prosjekter som Habitatvernforumet prioriterer, jfr. LAND-1. Her hører en rekke prosjekter fra HFClisten hvor Sverige, Finland eller Russland leder aktivitetene/prosjektene. Norge bidrar enten med ekspertise og/eller økonomisk støtte med mindre beløp. Gjennomførte prosjekter i 2006 omfatter: Flyway Conference i St. Petersburg (mars) Finland/Russland Proceedings HCF III (2003) opptrykk/finland HCF samlet dokumentasjon/historikk for web (Finland/Norge) Seminar on Biosphere reserves in the Barents Region (Finland) LAND-8 Skogvern i Arkhangelsk norsk innsatsområde Skogvern er et av hovedmålene for habitatvernsamarbeidet innen Barentsregionen (ref. LAND-1). Arkhangelsk har fortsatt de mest intakte skogområdene i regionen, men er truet av sterke økonomiske interesser. En søker å få til et samarbeid med myndigheter og aktører om vern og bærekraftig bruk av dette store skogområdene. DN og Høgskolen i Nord-Trøndelag planlegger å organisere en workshop i Steinkjer november/desember I 2006 ble delfinansiering sikret gjennom Nordisk Ministerråd, og det ble avholdt planleggingsmøter. Utvikling av forvaltningsverktøy og turisme i nasjonalparken Yugyd Va, Komi(DN) Prosjektets målsetting er å styrke forvaltningen av Yugyd Va nasjonalpark. Dette ønsker en å få til gjennom å utvikle forvaltningsverktøy med basis i bl a nordiske erfaringer, samt å benytte en økosystemtilnærming i utviklingen av turisme i parken. Forberedende møte ble holdt i Syktyvkar i april 2006, og feltbefaring og oppstartsmøte i Yugyd Va i august. Utkast til MOU mellom samarbeidspartnerne er utarbeidet og planlagt signert av partene når de møtes våren Framdriften er god, selv om prosjektet kom noe senere i gang enn forutsatt da endelig bekreftelse om andel (50 %) fra Nordisk Ministerråd først forelå i juni 06. Spesielt er det godt samarbeid med Miljøvernmyndighetene i Komi. 9

10 Det er også gitt en begrenset støtte til et samarbeid mellom en miljøbarnehage i Komi og en barnehage i Trondheim. ECORA-prosjektet under Arktisk råd støtte til hovedprosjekt og Kolguev(DN) Prosjektet er initiert av Arktisk Råd og finansiert gjennom GEF og har til formål å utvikle integrerte økosystembaserte forvaltningssystemer for tre utvalgte områder i russisk Arktis. Kolguev øya, som tilhører den østlige delen av Barentshavet, er den vestligste av de tre såkalte etno-økologiske sonene. Som bidragsyter til ECORAprosjektet, er Norge forpliktet til å delta i finansieringen av hovedprosjektet, og til oppfølging av tiltak på Kolguev. Norge ved DN deltar også som CAFFs representant i styret for ECORA ble et vellykket år sammenliknet med Prosjektene har produsert 35 rapporter, de fleste foreløpig bare på russisk. Den grunnleggende biodiversitetsstatusen og de sosioøkonomiske forhold er svært grundig beskrevet. Denne informasjonen vil bli brukt i det kommende år som grunnlag for et utkast til en IEM strategi og handlingsplaner. Modellsonene og særlig Kolguev har kommet godt i gang med store deler av programmet. Stipulert prosjektavslutning er Grensenært samarbeid Til det grensenære samarbeidet har det i 2006 blitt tildelt kr. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. Bioforsk Jord og miljø, Svanhovds prosjekter i 2006 rapporteres her. DGS-1 Pasvikprogrammet felles miljøovervåkning i grenseområdet (FymFi) Pasvikprogrammet, Interreg-prosjekt for perioden , er et samarbeid mellom Norge, Finland og Russland. Formålet med prosjektet er å skaffe en oppdatert miljøstatus for Pasvikområdet, sikre at miljømålingene som gjennomføres i området har god kvalitet, er sammenlignbare og tilgjengelige for lokalbefolkningen, myndigheter og eksperter på tvers av landegrensene. Det skal også utarbeide forslag til et felles, langsiktig overvåkingssystem. I 2006 er bearbeiding og analyse av innsamlet informasjon avsluttet. Alle norske institusjoner har levert sine delrapporter. Arbeidet med sluttrapporten er ferdig, og rapporten ligger til trykking. Resultatene publiseres også på internettsiden Resultatene fra prosjektet ble presentert i et seminar 11. desember 2006 i tilknytting til møte i Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen. DGS-4 Etablering av felles vennskapspark i Pasvik-Inari, trilateralt samarbeid (FymFi) Prosjektet er vedtatt som et Interreg-prosjekt for perioden Formålet med prosjektet er å utvikle samarbeidet mellom vernede områder i Pasvik-Inari. Gjennom prosjektet vil man arbeide for å fremme bærekraftig naturturisme, og skape nettverk for 10

11 samarbeid mellom forvaltningen, kommunene og turistbedrifter. Gjennom prosjektet vil man arbeide mot å bli sertifisert som en permanent vennskapspark gjennom systemet Europarc. Dette systemet stiller krav og gir retningslinjer for bærekraftig forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Prosjektet startet opp i april Det ble satt ned fire arbeidsgrupper, avholdt to møter i Styringsgruppa og to i hver av arbeidsgruppene. Det er laget en arbeidsplan for prosjektet som er vedtatt i Styringsgruppa. Aktivitet i arbeidsgruppene Sertifisering: Lover, reguleringer og planer ble samlet og analysert mht forenlighet med Europarcs kriterier. Informasjon om søknadsprosedyren er innhentet. Forslag til visjon og retningslinjer for samarbeidet er utformet. Det er inngått en avtale mellom Fylkesmannen i Finnmark og Murmansk fylkesadministrasjon om fortsatt samarbeid om forvaltning og overvåking i grenseområdene, samt om støtte til prosjektet. Naturovervåking: Styringsgruppa vedtok å ha fokus på bjørn, kongeørn og vannfugl, og utforme overvåkingsplan for disse. Metode for innsamling av hår fra bjørn for DNA-analyse er utprøvd i samarbeid med russiske og finske forskere. Rapport fra feltarbeid for overvåking av kongeørn, metodeutvikling for bjørn og rapport fra workshop med vannfugltellinger er laget. Bjørne-ekskrementer fra alle tre land er samlet inn og sendt til Svanhovd for DNA-analyse. Det er planlagt et seminar om naturovervåking. Naturturisme: Man har blitt enige om felles retningslinjer for miljøvennlig, naturbasert turisme. Det er gjennomført spørreundersøkelse av besøkende i Øvre Pasvik nasjonalpark med omegn og befaring i Pasvik for mulig stiforbindelse mellom Norge og Finland. Man har startet arbeidet med å lage en felles tiltaksplan for naturbasert turisme. Planlegging av seminar om miljøvennlig, naturbasert turisme har startet. Disseminasjon: Et felles prosjektnavn og logo er vedtatt, Pasvik-Inari Trilateral Park. Struktur og layout for web-side for prosjektet er utformet, og det meste av teksten er skrevet. Det er også laget et faktaark om prosjektet, som blir oversatt til engelsk, norsk, finsk og russisk. Informasjon om prosjektet er gitt i en rekke sammenhegner. DGS-10 Støtte til infrastruktur i Pasvik zapovednik(fymfi) Gjennom dette prosjektet er det i 2006 ytt økonomisk hjelp til å forbedre telefonsystemet i Pasvik zapovednik. DGS-12 Frivillig bygningsvern i Tverski Rayon, Kola (RA) I samarbeid med Svanhovd miljøsenter er det ført videre støtte til frivillig bygningsvern i landsbyen Varzuga på sydkysten av Kola. To bygninger i Varzuga er innkjøpt for å 11

12 settes i stand. De stilles til rådighet for miljøvernorganisasjonen Gaia og skal også huse et lokalt museum. DGS-13 Overvåking av luftkvalitet i Nikel (SFT/NILU) Overvåking av luftkvaliteten i Nikel er viktig for å kunne dokumentere endringer i miljøtilstanden med tanke på forurensning og rensetiltak i Nikel. I 2006 har luftovervåkingen i Nikel fortsatt på samme nivå som tidligere. Arbeidet omfatter ettersyn av målestasjonen i Nikel, innhenting og lagring av data fra stasjonen, samt noe bearbeiding av data. Rapporten fra overvåkingen i grenseområdene kom ut i oktober 2006 (Grenseområdene i Norge og Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april mars Rapport 966/2006, TA-2198/2006). Naturfaglig samarbeid (Bioforsk Svanhovd) Gjennom prosjektet Naturfaglig samarbeid yter Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd faglig støtte til naturforvaltningen i Barentsregionen. I 2006 har Svanhovd bidratt med faglig støtte til Pasvikprogrammet, deltatt i prosjektet Pasvik-Inari vennskapspark, gjennomført registrering av smågnagere og bisam, samarbeidet med forskere fra Komi om registrering av insekter, samarbeidet om bjørneforskning og gjennomført DNA-analyser av bjørneekskrementer fra store deler av Barentsområdet, fulgt opp registrering av elgbestanden. Rapporter fra dette prosjektet er publisert på nettstedet Gjesteforskerordning og institusjonssamarbeid i Barentsregionen (Bioforsk Svanhovd) Gjesteforskerordningen gjør det mulig for vitenskapelig og administrativt personale fra Russland å nytte Svanhovd som feltbase og møtested. Gjennom prioritering av institusjoner og besøk, bidrar ordningen til å støtte russisk deltakelse i prosjektsamarbeidet, fremskaffe kunnskap om natur og miljø i grenseområdet og til å generere konkrete prosjekter. Gjennom institusjonssamarbeidsdelen bidrar Svanhovd til å utvikle og vedlikeholde nettverk med russiske natur- og miljøfaglige institusjoner og fremme et godt samarbeid over grensene i nord. Svanhovd har i 2006 mottatt gjesteforskerbesøk fra: Biologisk Institutt, Komi Science Centre INEP, Kola Science Centre Biologisk institutt, Karelia Research Centre Pasvik zapovednik Murmansk barne- og ungdomsbibliotek Pomor State University Svanhovd har besøkt følgende institusjoner i Russland: Pasvik zapovednik Pinega zapovednik i Arkhangelsk oblast INEP, Arkhangelsk Karelia Research Centre 12

13 Det er inngått en treårig samarbeidsavtale mellom Svanhovd og Pinega zapovednik som omhandler utveksling av data, gjesteforskerutveksling og implementering av felles prosjekter innenfor klassisk naturvern og biodiversitet. Som et resultat av dette er det satt i gang et samarbeidsprosjekt omkring genetiske analyser av brunbjørn. En tilsvarende avtale er inngått med Karelia Research Centre. Fenologi på Nordkalotten (Bioforsk Svanhovd) Prosjektet Phenology of the North Calotte (PNC) omfatter grunnskoler og naturvitenskaplige forskningsinstitusjoner i Norge og Russland. Prosjektet består av en naturfaglig del og en kulturutvekslingsdel. Hovedmålsetningene er å øke kompetansen og interessen for naturfag i skolen, samt stimulere til kontakt mellom norske og russiske lærere og elever. Den naturfaglige delen av prosjektet går ut på å registrere årvisse hendelser i naturen, slik som blomstring, bladutspring og ankomst av trekkfugler, i tillegg til fysiske parametere som snø- og isdekke. Observasjonene registreres på internett Gjennom prosjektet får skolene et verktøy for å kunne påvise lokale og regionale klimaendringer. Dataene blir i tillegg brukt av forskere som jobber med klimaendringer (klimaprosjektet NORSEN), der de fenologiske observasjonene benyttes til korrigering av vegetasjonsmålinger med satellittbasert teknologi. I 2006 gjorde 15 deltakerskoler 113 registreringer, i til sammen 17 områder. Det er økning i antall registreringer fra år til år. Til sammenligning ble i 2004 og 2005 gjort henholdsvis 68 og 103 registreringer på nettsidene. Det har vært holdt nasjonale prosjektmøtene for lærerne i Norge og Russland, og gjennomført veiledning av lærere og fagekskursjoner. Skolesamlingen i 2006 ble holdt i september på Svanhovd, og det deltok i alt 71 elever, lærere og vitenskaplig personell fra Norge og Russland. Det årlige lærerseminaret ble avholdt i forbindelse med skolesamlingen. Temaet for seminaret var ulike metoder for undervisning innen biologi og miljølære. Norsk-russisk miljøinformasjon (Bioforsk Svanhovd) Gjennom prosjektet har Svanhovd i 2006 stått for utvikling av nye internettsider for det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet Sidene vil bli fullført i 2007 og holdes kontinuerlig oppdatert. I 2006 ble også nettstedet lansert. Her er alle tidligere utgivelser av tidsskriftet Barentswatch tilgjengelig for lesing og nedlasting, og nye utgaver legges fortløpende ut. Andre Svanhovd-publikasjoner er også tilgjengelig herfra. 13

14 Det er i 2006 produsert faktaark for Pasvik Trilateral Park på norsk, finsk, engelsk, og russisk. Faktaark for prosjektene Gjesteforsker og Institusjonssamarbeid ble ferdigstilt i januar Begge faktaarkene er lagt ut på internett. Kontaktinformasjon til institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner i Nordvest Russland som kan være av interesse for miljøvernsamarbeidet, er samlet og distribuert til medlemmene av fellesgruppa. Andre aktiviteter er administrasjon og innsamling av materiale til dokumentdatabase og ukentlig spredning på e-post av miljønyheter fra russisk del av Barentsregionen. I tillegg har ansatte på Svanhovd holdt en rekke foredrag og gitt intervjuer om prosjekter og arbeid i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Presseturen med Jan-Morten Bjørnbakk fra NTB, som opprinnelig var planlagt i 2005, ble gjennomført i juli 2006 Barentswatch temanummer om Barentshavet 2006(Bioforsk Svanhovd) Barentswatch er et populærvitenskapelig tidsskrift som gjennom ulike temanummer presenterer forskning og kunnskapsproduksjon i Barentsregionen. Det ble i 2005 gitt støtte til å produsere et temanummer om Barentshavet. Nummeret ble utgitt i 2006 på norsk, engelsk og russisk og kan lastes ned fra Barentswatch temanummer om klima i 2007(Bioforsk Svanhovd) Barentswatch er et populærvitenskapelig tidsskrift som gjennom ulike temanummer presenterer forskning og kunnskapsproduksjon i Barentsregionen. Det er i 2006 gitt støtte til å produsere et temanummer i 2007 som skal handle om de utfordringene natur og samfunn i Barentsregionen vil stå overfor med den pågående klimaendringen. Organisering av russisk faglitteratur (Bioforsk Svanhovd) Det ble i 2006 gitt støtte til organisering og katalogisering av Svanhovds samling av russisk faglitteratur. 2.4 Samarbeid i Kenozero nasjonalpark Til samarbeidet i Kenozero nasjonalpark ble det i 2006 tildelt kr. Riksantikvaren koordinerer samarbeidet med Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk oblast. Samarbeidet har i 2006 omfattet vern av kulturminner og landskapsvern. KNP-RA-1 Restaurering av troikaanlegget i Filipovskaja (RA) Arbeidene på kirkeanlegget i Filipovskaja er ført videre. I 2006 deltok to av Riksantikvarens medarbeidere i en 10-dagers arbeidsøkt. De norske håndverkerne fikk mulighet til å delta under restaureringen og gjenreisingen av kirketrappen. Også denne gangen valgte Riksantikvaren yngre håndverkere med forankring i statsforvaltning. Dette for å beholde og spre kunnskap og erfaring innad i forvaltningen. I 2006 ble det gitt tilskudd på NOK Disse arbeidene støttes finansielt også av det føderale russiske kulturministerium. I 2006 var det russiske bidraget på NOK en betydelig økning fra året før, da det var på NOK

15 KNP-RA-2 Utarbeidelse av vedlikeholdsplan for bygninger i Kenozero nasjonalpark (RA) Riksantikvaren har utformet et skjema til hjelp under årlig ettersyn og vedlikehold av parkens bygninger. Dette ble utprøvd på de bygninger som er i standsatt innenfor rammen av det norsk-russiske miljøsamarbeidet ved en ekspedisjon høsten En tilsvarende ekspedisjon ble foretatt høsten Dette må følges opp av felles ekspedisjoner til parkens administrasjon selv har etablert dette som rutine. KNP-RA-3 Restaurering av dam og mølle(ra) For å bevare det hydroøkologiske systemet i den søndre delen av parken så man seg nødt til å restaurere den falleferdige dammen, møllen og møllerens hus (alt bygget i tømmer). Restaureringen startet i oktober 2003, og hele anlegget ble ferdigstilt i En høytidelig igangsetting av møllen ble gjennomført under tiårsjubileet for det norsk russiske kulturminnesamarbeidet i august Aktivitetene i 2006 ble gjennomført for overførte midler. KNP-RA-5: Restaurering av et mindre kapell(ra) For å bedre livskvaliteten for parkens befolkning har Riksantikvaren gitt penger til restaurering av Johannes Døperens kapell i landsbyen Gorbatsjikha i Kenozeros nordre del. Det var parkens egne håndverkere som har forestått restaureringsarbeidene. Arbeidene ble utført med bruk av det norskproduserte jekkeutstyret. Kapellet ble ferdigstilt innen august 2006 for høytidelig innvielse i forbindelse med tiårsjubileet for det norsk russiske kulturminnesamarbeidet. Gjennomført for midler, overført fra Seminar i forbindelse med tiårsjubileum for norsk russisk kulturminnesamarbeid(ra) Det ble arrangert et seminar i august for å se tilbake på ti års samarbeid i parken, med hensikt å utnytte de erfaringer begge sider hadde gjort. Det var bred deltagelse både fra russisk og norsk side. Som jubileumsgave fikk parken datautstyr til nasjonalparkens fire skoler og de økologiske barneleirene. Se for øvrig omtale under punkt 1.2. Bevaring av bergkunst i Karelen(RA/Tromsø museum) I perioden støttet Riksantikvaren oppbygging av bergkunstdatabase i Karelen ved Karelian Research Centre. Prosjektet var en del av kulturminnevernsamarbeidet under den blandede norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. I 2005 organiserte Riksantikvaren en befaring for å evaluere prosjektet, samt for å se på mulighetene for fremtidig forvaltning av helleristningsområdene. Plan for en videreføring av prosjektet ble utarbeidet av Tromsø Museum og Riksantikvaren i KNP-DN-1 Bevaring og rekonstruksjon av kulturlandskap(dn/bioforsk) Hovedmål er å utvikle effektive forvaltnings- og skjøtselsmetoder for verdifulle kulturlandskap. Et overordnet mål for prosjektet er å ivareta biodiversiteten og andre landskapsverdier gjennom disse metodene. Det er valgt 2 modellområder; den 15

16 fraflyttede landsbyen Porzhinkoye og Zekhnovo, som er bebodd og har en viss landbruksaktivitet. I 2006 ble det gjennomført feltregistreringer i begge modellområder og skjøtselstiltak ble fulgt opp, bl.a. gjennom kontakt med lokalbefolkningen i Zekhnovo. Skjøtsel er fulgt opp i modellområdene som planlagt, og det er utført økologiske vurderinger underveis. Samarbeidet om målene for prosjektet blir stadig bedre. Oversetting av forvaltningsplanen (fra russisk til norsk) og utarbeidelse av notat om videreføring av prosjektet samt rapport om resultater fra prosjektet er under arbeid. 2.5 Reduksjon av forurensning, renere produksjon og energieffektivisering Til prosjekter innen reduksjon av forurensning, renere produksjon og energieffektivisering ble det i 2006 tildelt kr Koordinator for dette samarbeidsområdet er SFT. RP-1 Renere produksjon og industriell miljøeffektivitet i Nordvest-Russland (SFT/Tekna) Formålet med programmet er å introdusere metoder for miljø- og energieffektivitet i russiske industribedrifter i regionene Arkhangelsk, Murmansk, Karelen og Komi. I 2006 har det vært lagt vekt på å få bedrifter i AMAP/NEFCOs Hot spot list med i programmet. Det har krevd mer innsats for å få i stand programmene, men det har lykkes å få gjennomført program i store bedrifter som Nadvoitse Aluminium i Karelen, Zhesart Plywood i Komi og for oljeindustrien i Murmansk. Alle bedriftene som har gjennomført programmet i Murmansk, Arkhangelsk og Komi drenerer til Kvitsjøen/Barentshavet. Tekna har hatt god kommunikasjon med de regionale sentrene og senteret i Moskva. De regionale sentrene i Murmansk og Arkhangelsk er under omorganisering med sikte på å få til økt aktivitet. Kommunale bedrifter har i den senere tid vist stigende interesse for programmet. Det skyldes sannsynligvis bl.a. bedrede muligheter for prosjektfinansiering gjennom NEFCO. Det har vært startet/sluttført basisprogrammer i alle fire regionene i løpet av første halvår I hvert program har det vært benyttet én norsk foreleser til samling 1,2 og 4 ved siden av russiske forelesere og rådgivere. I Arkhangelsk ble regionalt program for skipsverft avsluttet i mai. Et kommunalt program ble påbegynt i desember og sluttføres våren I Murmansk ble det avsluttet et regionalt program for olje og gass i januar. I Karelen ble det gjennomført et in-company program ved Nadvoitsy aluminiumsfabrikk. Et regionalt program for matvareindustrien i Karelen ble påbegynt i oktober med avslutning våren I løpet av året ble også gjennomført en markedsanalyse som legger grunnlaget for videre virksomhet. 16

17 I Komi ble gjennomført et in-company program ved Zheshart Plywood Company med en oppfølgingssamling i oktober hvor også bedriftens ledelse deltok. Det ble avholdt en nettverkskonferanse i Arkhangelsk med nettverket bestående av forelesere og kontaktpersoner for programmet, til sammen ca 25 personer. I tillegg er gjennomført flere markedsføringstiltak, møter med regionale myndigheter, kontaktpersoner m.v. CP&EE i næringsmiddelindustrien i Komi (SFT/Norsk Energi) Prosjektet er lansert på oppfordring fra Landbruksdepartementet i Komi. Formålet med prosjektet er å identifisere og implementere lønnsomme tiltak innen renere produksjon og energiøkonomisering (CP&EE) i næringsmiddelindustrien i Komi, og bygge opp lokal kunnskap og kompetanse. Målet for 2006 var å identifisere relevante bedrifter, avholde tre opplæringsseminarer innen CP&EE og starte identifiseringen av mulige CP&EE-tiltak innen næringsmiddelindustrien i Komi. Åtte bedrifter har deltatt på de tre seminarene som ble avholdt i CP&EE tiltak har blitt identifisert i flesteparten av de deltakende bedriftene. Prosjektet har vært utfordrende, hovedsakelig på grunn av at deltagerbedriftene ikke er ordinære deltakere innen programmer for renere produksjon. Konklusjonen er at opplegg og innhold i programmet er både egnet og relevant for matproduksjon/landbrukssektoren. Konkrete tiltak blir nå identifisert og gjennomført. Samlede resultater vil bli rapportert våren Håndtering av farlig avfall ved Nerpa Skipsverft(SFT/Rambøll Storvik) Tiltaket er en oppfølging av et seminar som ble gjennomført i Murmansk i juni samme år, finansiert av Barentssekretariatet. Målet var å videreføre en dialog med Nerpa Skipsverft og Snezjnegorsk kommune om bedre håndtering av farlig avfall med tanke på reduserte utslipp til Kolafjorden og Barentshavet på sikt. Det ble gjennomført en studietur for representanter for Nerpa Skipsverft og Snezjnegorsk kommune med besøk til Øst-Finnmark interkommunale avfallsdeponi, som er et moderne avfallsdeponi som er konstruert og drevet i henhold til EUs krav. Videre inneholdt studieturen et besøk til Kimek i Kirkenes der man fikk en gjennomgang av hvordan farlig avfall blir håndtert ved verftet. Studieturen ble fulgt opp med et formelt møte i prosjektgruppa der man ble enige om en plan for identifiserte tiltak og prosjekt ved Nerpa Skipsverft og avfallsdeponiet i Snezjneogorsk. Prosjekter under Arktisk råd (SFT) Det har i 2006 vært gitt støtte til ACAPs prosjekter for håndtering av utrangerte pesticider, reduksjon av dioksiner og furaner og reduksjon av kvikksølv. I tillegg har det vært gitt støtte til AMAPs helhetlige vurdering av olje- og gassaktiviteter i Arktis. 17

18 2.6 NGO-samarbeid Til samarbeid med frivillige miljøvernorganisasjoner i Nordvest-Russland ble det i 2006 tildelt kr til Naturvernforbundet, Natur og ungdom og WWF. De rapporterer alle at den nye lovgivningen for frivillige organisasjoner i Russland fører til merarbeid og strengere kontroll med aktiviteten for deres russiske samarbeidspartnere. Allikevel har de kunnet opprettholde aktiviteten i Støtte til arbeidet oppleves som viktigere enn noen gang. 18

19 Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland (Norges Naturvernforbund) Rammen for prosjektet er å styrke miljøorganisasjoner i Nordvest-Russland. Innholdet er kompetanseoppbygging ved assistanse til deres aktiviteter og organisatoriske utvikling, samt ved gjennomføring av felles prosjekter. Naturvernforbundet samarbeider med organisasjonene GAIA på Kola-halvøya, Den All-Russiske Unionen for Naturvern og Ariston i Karelen, og Green World og TEIA i St.Petersburg. I 2006 har prosjektet hatt hovedfokus på følgende tematiske områder: Energi: Olje og gass og oljevern langs kysten, klima og energisparing i kommuner. Industriforurensning: Påtrykk for å få til rensing og opprydding ved aluminiumsverk i Nadvoicy, planer for utbygging av aluminiumsverk i Kandalaksha. Nettverksutvikling. Ariston vil snart legge fram en rapport om anvendelse av den russiske forurensningsloven. Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland (Natur og ungdom) Prosjektets hovedmål er å arbeide for at det skal eksistere uavhengige, demokratiske miljøvernorganisasjoner i Murmansk og Arkhangelsk fylke som jobber med miljøpolitiske saker i regionen. I 2006 har Natur og ungdom støttet samarbeidsorganisasjonene Priroda i Molodezj og Aetas. De har lagt vekt på organisasjonsutvikling for å etablere stabile, aktive organisasjoner med medlemsmasse og lokallag, øke den økonomiske selvstendigheten og bygge nettverk mellom miljøorganisasjoner. Organisasjonene har arbeidet med saker tilknyttet bla. skogvern og avfallshåndtering. Barents Sea Ecoregion Programme (WWF) Prosjektets overordnede mål er å bidra til en helhetlig, økosystembasert og varig tilnærming til miljøutfordringene i Barentshavet. Det er utarbeidet en strategi for WWFs arbeid i Barentsregionen, med tematiske mål, delmål og indikatorer for måloppnåelse. Alle aktiviteter utføres i henhold til prioriteringene i WWFs Conservation Strategy for the Barents Sea Ecoregion Programme WWF har i 2006 arbeidet i forhold til sin strategi i Barentsregionen. Aktivitetene har inkludert arbeid med etablering av regionale verneområder, især marine, oljevernproblematikk, IUU fiske i Barentshavet, klimaspørsmål og biodiversitet/habitatvernspørsmål. Dvinskoj/RU skogprosjekt 2006 (WWF) Skogområdet Dvinskoj, som ligger mellom elvene Dvina og Pinega i Arkhangelsk fylke, er det største intakte gammelskogområdet i Europa, men er under sterkt press fra ekstensiv utnyttelse. Formålet med prosjektet var å identifisere de mest verdifulle områdene i Dvinskoj -området og utvikle en plan for vern og bærekraftig bruk av skogressursene sammen med de viktigste interessentene. Prosjektet er koordinert med LAND-8. 19

20 Det ble gjennomfør kartlegging av naturverdiene sommeren Det ble nedsatt en ekspertgruppe Arkhangelsk Forest Council med deltakelse fra NGO-er og ulike myndigheter, lagt under fylkesadministrasjonens skogavdeling. Arbeidet ble noe forsinket på grunn av den nye vedtakelsen av den nye Skogloven og omlegging i regional og lokal forvaltning fra 2006, men det er lagt et bra grunnlag for å arbeide videre med saken i Andre prosjekter Til utvikling av forskernettverk for karbonomsetning ble det tildelt kr. og til fagsamling i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet kr. Til sammen ble det på disse prosjektene tildelt kr. Utvikling av forskernettverk med Russland for karbonomsetning og drivhusgasser fra jord i områder med permafrost (Bioforsk Jord og miljø, Ås) Formålet med dette forprosjektet var å etablere et forskernettverk med russiske institusjoner for terrestre effekter av klimaendringer med hovedvekt på karbonomsetning og drivhusgasser fra jord med permafrost i nord. Det ble gjennomført to studiereiser til Russland - Murmansk og Arkhangelsk i august og til St. Petersburg, Karelen og Komi i september. Det er opprettet en internettside med oppdatert informasjon om nettverket og samarbeidet. I november ble det arrangert en workshop Svanhovd med alt 33 deltakere fra Russland, Norge og Sverige. Det ble utarbeidet 6 skisser til samarbeidsprosjekter. Norsk-russisk fagsamling (MD) Som en forberedelse til kommisjonsmøtet i november ble det september holdt en norsk-russisk fagsamling i Oslo, se omtale under punkt