Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2010 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer

Transkript

1 Årsrapport fra Miljøverndepartementet 2010 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer Innhold 1. Innledning 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon 3. Prosjektsamarbeidet i Havmiljøsamarbeidet 3.2 Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen 3.3 Reduksjon av forurensning/renere produksjon 3.4 Grensenært samarbeid 3.5 Kulturminnevern 3.6 Klimaendringer i Barentsregionen 3.7 Støtte til frivillige organisasjoner 3.8 Barentssamarbeidet 4. Miljøfond 1. Innledning Miljøverndepartementet tildelte kroner til miljøvernformål i Nordvest-Russland i I tillegg ble kroner overført fra Av dette utgjør det norske bidraget til Nordisk Miljøfinansieringsselskap (NEFCO) og Miljøpartnerskapet under EUs nordlige dimensjon (NDEP) ca 8 millioner kroner. Til prosjektsamarbeidet gjensto dermed ca 15,7 millioner kroner. Hovedsatsingsområder i det bilaterale samarbeidet var vern av havmiljøet i Barentshavet og det grensenære miljøvernsamarbeidet. I tillegg omfatter samarbeidet forvaltning av biologisk mangfold, kulturminnesamarbeid, reduksjon av forurensning og renere produksjon. Samarbeid om klimaendringer i Barentsregionen var også planlagt som et satsingsområde, men her kom samarbeidet ikke i gang i I 2010 ble det gitt tilsagn til omlag 50 ulike miljøvernprosjekter. I tillegg er det gitt støtte til frivillige miljøvernorganisasjoners arbeid i Nordvest-Russland. Prosjektsamarbeidet i 2010 har bidratt til å opprettholde og videreutvikle det brede og langsiktige miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland på prioriterte områder. 1

2 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon Det 16. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjon, som ledes på statssekretærnivå, ble avholdt januar Kommisjonen konstaterte at gjennomføringen av arbeidsprogrammet for i all hovedsak har gått som planlagt, og at man i løpet av toårsperioden har oppnådd en rekke konkrete resultater innen de 7 samarbeidsområdene i arbeidsprogrammet. På kommisjonsmøtet ble det vedtatt et nytt og utvidet arbeidsprogram for , med totalt 59 prosjekter fordelt på 6 samarbeidsområder. Det var enighet om at havmiljøprosjektene skulle gis spesiell prioritet. De øvrige samarbeidsområdene videreføres. Samarbeidet om kulturminnevern fremtrer ikke i denne perioden som eget samarbeidsområde, men et kulturminnevernprosjekt vil bli implementert innen rammen av det grensenære samarbeidet. Under miljøvernkommisjonen er det opprettet to arbeidsgrupper; en for vern av havmiljøet og en for reduksjon av forurensning og renere produksjon. Innenfor havmiljøgruppen er det høy aktivitet og et meget godt samarbeidsklima mellom alle involverte. Innenfor forurensningsgruppen har arbeidet vært tyngre i 2010, noe som først og fremst skyldes forhold knyttet til ledelsen av gruppen fra russisk side. Spesielt utfordrende har diskusjonene knyttet til Renere produksjonsprogrammet vært. I tillegg til de to nevnte arbeidsgruppene har det vært en ikke-aktiv samarbeidsgruppe om klimaendringer i Barentsregionen. Denne ble vedtatt opprettet på kommisjonsmøtet i 2008, men har ikke kommet i drift grunnet organisatoriske forhold på russisk side. En koordinator på russisk side ventes imidlertid utpekt innen kort tid, slik at arbeidsgruppen trolig kan komme i gang med sitt arbeid i løpet av første halvår Prosjektsamarbeidet i 2010 Prosjektsamarbeidet med Russland finansieres ved at Miljøverndepartementet får en disponeringsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Prosjektmidlene ble utlyst på MDs internettsider med søknadsfrist 1. februar Det kom inn søknader på omlag 70 ulike prosjekter på til sammen 21,8 millioner kroner. Søkerne var direktorater, Fylkesmannen i Finnmark, frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, konsulentselskaper og andre. Prosjektsamarbeidet rapporteres nedenfor i henhold til resultatmålene for prosjektvirksomheten i 2010, som ble foreslått av Miljøverndepartementet og endelig fastsatt i belastningsfullmakten fra UD av 17. mars Havmiljøsamarbeidet Til prosjekter innen vern av havmiljøet ble det i 2010 tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Havmiljøsamarbeidet koordineres av den norsk-russiske Havmiljøgruppen, ledet av Miljøverndepartementet på norsk side og Ministeriet for naturressurser og miljøvern på russisk side. 2

3 Resultatmål for havmiljøsamarbeidet i 2010 var: 1. Tilrettelegge for samarbeid om økosystembasert forvaltning av hele Barentshavet. 2. Fremlegge forslag om et felles norsk-russisk miljøovervåkningssystem for Barentshavet. 3. Videreutvikle Barentsportalen som et oppdateringsverktøy for jevnlig norsk-russisk miljøstatusrapportering. 4. Videreføre myndighetsarbeidet innen regelverk og kontroll av aktiviteter som påvirker Barentshavet, med vekt på kontroll og tilsyn av miljøsikkerhet i petroleumsvirksomhet. 5. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen havmiljøsamarbeidet. Samtlige havmiljøprosjekter i 2010 har bidratt til å oppfylle resultatmål 1 under havmiljøsamarbeidet. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 2 og 3 under havmiljøsamarbeidet var: Økosystembasert overvåkning av Barentshavet. Prosjektet er en oppfølging av den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet, som ble utgitt i Prosjektet har til hensikt å etablere et felles norsk-russisk miljøovervåkningsprogram. Dette kan innebære både felles rapportering av pågående overvåkningsaktiviteter og samordning av selve overvåkningen. På norsk side har man avklart samarbeidspartnere og drøftet av hvordan prosjektet bør organiseres. Et forslag til prosjektinnhold er oversendt til russisk side. Miljødataportal for Barentshavet ble lansert på internett i 2009 som en felles norsk-russisk miljødataportal (BarentsPortal) for presentasjon av miljødata fra Barentshavet og tilstøtende havområder ( Nettsiden, som fortsatt er under utvikling, består nå av en nettversjon av Miljøstatusrapporten for Barentshavet og en miljøkartenhet for publisering av miljøtemakart. Miljødataportalen forventes å bli et sentralt verktøy i forbindelse med et felles norsk-russisk miljøovervåkningssystem. Harmonisering av overvåkingsmetodikk i henhold til OSPAR-konvensjonen i Nordvest- Russland 1 har vært et vellykket pilotprosjekt som har pågått i åtte år, og ble avsluttet i Prosjektet har omfattet standardisering og harmonisering av norsk og russisk metodikk for overvåking av miljøgifter i henhold til OSPARs metoder for overvåkning av miljøgifter, herunder etablering av metoder og prosedyrer på russisk side som på sikt kan danne grunnlag for et fremtidig russisk kystovervåkningsprogram. I 2010 er det gjennomført tokt med prøveinnsamling i russiske kystområder. Resultatene er presentert i en feltrapport. Resultatene fra kjemiske analyser er bearbeidet og sluttrapport fra prosjektet er oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet. Oppsummering av prosjektet og alle rapportene finnes på Klifs nettsider. 1 OSPAR-konvensjonen: Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic 3

4 Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål nr 4 under havmiljøsamarbeidet var: Vurdering av negativ påvirkning på havmiljøet og de biologiske ressursene i Barentshavet har vært gjennomført som et bredt anlagt seminar i St. Petersburg i mai 2010, hvor man utvekslet kunnskap og erfaring om metoder for vurdering av påvirkning fra petroleumsvirksomhet på naturmangfoldet og de biologiske ressursene i Barentshavet, samt om risikovurderinger for akutte utslipp. Resultatene fra seminaret ble brukt som grunnlag for å vurdere innretningen av det petroleumsrelaterte havmiljøsamarbeidet fremover og å foreslå nye samarbeidsprosjekter til arbeidsprogrammet for Miljøovervåking etter oljeutslipp skal styrke det norsk-russiske samarbeidet om overvåking av miljøødeleggelser i forbindelse med oljeutslipp. I 2010 har det foregått testing av felles norsk-russiske retningslinjer for skadeberegning og kartlegging etter akutt oljeforurensning i arktisk marint kystmiljø, som ble utarbeidet i Dette har foregått gjennom feltarbeid ved utløpet av Dvinaelva. Analyseresultatene og endelig rapport fra prosjektet vil foreligge våren Prosjektet har bidratt til å fylle behovet for felles utviklede, aksepterte og utprøvde miljøverktøy som i etterkant kan benyttes i hele Russland. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål nr 5 under havmiljøsamarbeidet var: Kartlegging av Stellerand har hatt bakgrunn i at stellerand er en av våre få arter som har status som internasjonalt truet. OSPAR har gitt Norge ansvaret for å bedre kunnskapsgrunnlaget om bestanden. Stelleranden er truet av habitatsendringer som følge av klimaendringer, forurensning og påvirkning av kongekrabbe, og er svært sårbare overfor oljesøl. Overvåking på norsk side har tidligere indikert en sterk tilbakegang i bestanden. I 2009 og 2010 er det gjort systematiske tellinger fra helikopter på norsk og russisk side. Funnene indikerer at det ikke har vært noen vesentlig endring i den norskrussiske bestanden. Som helhet har den norske andelen av overvintringsbestanden blitt redusert siden 1990-tallet, men prosjektet viser at bestanden av stellerand i Barentsregionen er i rimelig godt hold. Innen ekspertnettverk for sjøfuglbestanden i Barentshavsregionen møtes samarbeidende institusjoner på norsk og russisk side jevnlig for å utveksle informasjon om felles bestander, kalibrering av metoder og databaser og utvikling av samarbeidsprosjekter. Effekter av endret isutbredelse på den norsk-russiske bestanden av ismåke er en videreføring av prosjektet Kartlegging av ismåke i Barentshavet. Ismåken er sårbar for klimaendringer, miljøgifter og petroleumsvirksomhet. Anslagsvis 80 prosent av den globale hekkebestanden har tilhold i Norge og Russland. Kartleggingen har dokumentert en norsk-russisk bestand i størrelsesorden 5000 par, noe som er under halvparten av hva bestanden ble estimert til i Nedgangen tilskrives redusert utbredelse av sjøis og høye nivåer av miljøgifter. I 2010 ble feltarbeid gjennomført på Barentsøya, øst på Svalbard. Feltarbeid på russisk side vil gjennomføres i Det pågår et løpende arbeid for å bearbeide, analysere og publisere resultatene. Prosjektet har en egen nettside, hvor man 4

5 kan følge satellittmerkede fugler. Prosjektet nordlige laksebestanders vandringsmønstre og opprinnelse undersøker i hvilke områder og vassdrag laks fisket på vinteren i Øst-Finnmark har sitt opphav. Dette anses som viktig pga fjordområdenes historiske betydning for laksefisket og igangsatt/planlagt petroleumsvirksomhet. I 2010 er det gjort analyser av fisk som ble samlet inn i perioden Prosjektet sees i sammenheng med lakseprosjektet under biodiversitet. Effekter av kongekrabbens og snøkrabbens beiting på bunndyr har som formål å sammenstille resultater fra flere undersøkelser for å se på kongekrabbens effekter på havbunnen på norsk og russisk side. Det fastslås at man ser ulike effekter av kongekrabben på norsk og russisk side. Bakgrunnen ligger i ulik topografi, noe medfører ulikt bevegelsesmønster, og dermed ulik tetthet for krabben på norsk og russisk side. Hvalross i lys av påvirkning fra antropogene faktorer og klimaendringer har til hensikt å undersøke og overvåke tilstanden til hvalrosser i Petsjorahavet, på Frans Josefs land og Svalbard. Prosjektet har bakgrunn i endringene i sjøis, økt skipstrafikk og planlagt oljevirksomhet i det sørlige Barentshavet, og de innvirkningene dette vil ha på hvalrossbestanden i området. I 2010 er det planlagt innkjøp av satellittsendere og utført konsulterende virksomhet mot russisk side, med sikte på at prosjektet kan gjennomføres i Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen Til prosjekter innen forvaltning av biologisk mangfold ble det i 2010 tildelt kroner, inkludert overførte midler fra Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. Flere av prosjektene er viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen for 2010 var: 1. Bidra til å sikre biologisk mangfold gjennom bevaring av sjeldne og truede arter og bestander, habitatvern, og bevaring av de siste store skogområdene i Barentsregionen. 2. Støtte arbeidet med å etablere nasjonalparken Russisk Arktis gjennom formidling av norske erfaringer fra forvaltning av arktiske verneområder på Svalbard. 3. Fremme miljøvennlig turisme i Arktis med vekt på erfaringer og utfordringer i forhold til Svalbard og Franz Josefs land. 4. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen samarbeidet om biologisk mangfold i Barentsregionen. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under samarbeidet om biologisk mangfold i Barentsregionen var: Habitat Conservation Forum(HCF) ble opprettet i 1999 som en uformell sammenslutning av nasjonale, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter, og en rekke forskningsinstitutter. 5

6 Finland, Sverige, Norge og Russland er representert. HCF er nå formelt innlemmet i miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen og har møter annethvert år. Det sjette HCF-møtet ble avholdt i Arkhangelsk i juni 2010 med mer enn 100 deltagere fra alle Barentslandene. Spesielt ble temaene skog, våtmark, marine og kystnære økosystemer belyst. Under HCF deltar Norge i flere Habitatvernprosjekter i Barentsregionen med felles nordiskrussiske habitatsvernprosjekter. Dette inkluderer blant annet bidrag til å etablere et representativt nettverk av verneområder i Barentsregionen som skal beskytte biologisk mangfold og økosystemene. Det samarbeides også om oppfølgingen av den finsk-norskrussiske avtalen Greenbelt of Fennoscandia, som ble underskrevet i 2010, og hvor målet er å etablere et samarbeid om forvaltning av verneområder og bærekraftig turisme i grenseområdene. Det samarbeides også om implementering av Ramsarkonvensjonen i Russland. Bevaring av sjeldne og truede arter er et forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. Prosjektet har i 2010 omfattet rødlistearter generelt, og dverggås og snøugle spesielt, og har som mål å bidra til å styrke de felles bestandene. I 2010 er det gjennomført en kartlegging av dverggås langs et snitt av Ob-dalen, som er et kritisk viktig område for den fennoskandiske bestanden. En hovedkonklusjon er at dverggåsa i dette området er under sterkt press på grunn av omfattende ulovlig jakt, og det er foreslått tiltak for å få bukt med dette. Også for snøugle er kunnskapsgrunnlaget blitt styrket i Prosjektene som skulle bidra til å oppfylle resultatmål 2 og 3 under samarbeidet om biologisk mangfold i Barentsregionen var knyttet til etablering av nasjonalparken Russisk Arktis. Disse prosjektene har vært forsinket pga organisatoriske problemer på russisk side. Innledende møter har vært avholdt i 2010, men prosjektene utsettes til Prosjektet Vandringsmønster for laks i Barentsregionen har bidratt til å oppfylle resultatmål 4. Prosjektet bidrar til å fremskaffe kunnskap om vandrings- og beiteområder for de nordlige laksebestandene. Dette skjer ved hjelp av skjellprøver fra ungfisk i norske og russiske elver. Prosjektet har i 2010 fått utvidet finansiering via EU-programmet Kolarctic ENPI, med 25 millioner kroner fordelt over tre år ( ). Det er også gjort undersøkelser vedrørende pukkellaksens spredning i vassdragene i Barentsregionen. Pukkellaksen er en introdusert art, og anses å kunne være en trussel mot biologisk mangfold. Det konkluderes med at bestanden er på vei opp, og at dette blant annet kan knyttes til økt gjennomsnittstemperatur i sjøer og vassdrag. 3.3 Reduksjon av forurensning/renere produksjon Til prosjekter innen reduksjon av forurensning og renere produksjon ble det i 2010 tildelt kr , inkludert overførte midler fra Arbeidet koordineres av Forurensningsgruppen, som ble opprettet våren Gruppen ledes på norsk side av Miljøverndepartementet og på russisk side av Ministeriet for naturressurser og miljøvern. På norsk side er Klima- og 6

7 forurensningsdirektoratet faglig ansvarlig. Flere av prosjektene er viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for 2010 var: 1. Styrke myndighetssamarbeidet innen forurensningskontroll og avfallshåndtering, bl.a. gjennom å: a. Bistå regionaladministrasjonen i Arkhangelsk i å sluttføre etableringen av et system for innsamling og behandling av kvikksølvholdig avfall. b. Utveksle erfaringer og gjennomføre tiltak som bidrar til reduksjon av PCBforurensning. c. Bidra til energiøkonomisering og reduksjon av miljøskadelige utslipp fra private og offentlige bedrifter i Nordvest-Russland gjennom Renere produksjonsprogrammet. d. Bidra til videreføring av Renere produksjonsprogrammet etter at den norske basis-støtten fases ut i Fortsatt påvirkningsarbeid overfor russiske myndigheter for strengere utslippskrav til Petsjenganikel slik at man oppnår en akseptabel miljøsituasjon på norsk side i grenseområdet. 3. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen reduksjon av forurensning og renere produksjon. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under samarbeidet innen forurensning og Renere produksjon var: Avfallshåndtering regionalt samarbeid er et samarbeid med regionaladministrasjonen i Arkhangelsk fylke, med mål om å etablere et bærekraftig kommunalt/interkommunalt system for avfallshåndtering i Arkhangelskregionen. Siden 2007 har det foregått et samarbeid for å utvikle et system for innsamling og forsvarlig håndtering av kvikksølvholdige produkter fra husholdninger. I september 2010 ble det foretatt en offisiell åpning av en miljøstasjon i Karpagory i Pinezhsky-distriktet i Arkhangelsk fylke. Prosjektet har bidratt til spredning av kunnskap om håndtering av farlig avfall. Det har vært stor interesse for å overføre denne kunnskapen til andre distrikter i regionen. Avfallshåndteringsprosjektet har også mål om etablering av miljøvennlige deponier i Arkhangelskregionen, hvor arbeidet ble påbegynt i 2010 med seminar og oppstartsmøter med regionale myndigheter i Arkhangelsk fylke. Prosjektet Reduksjon av PCB-forurensning ble startet opp i 2009 gjennom et seminar hvor status med arbeidet med å redusere PCB-forurensning i de to land ble diskutert. Det fremkom en rekke konkrete anbefalinger om samarbeidsprosjekter, som skulle følges opp gjennom et PCB-seminar i regionene høsten Etter avtale med russisk side er dette utsatt til våren Det norske bidraget til Vann og avløp i Kenozero nasjonalpark forvaltes av NEFCO. Prosjektet skal bidra til vannforsyning og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino, som er 7

8 nasjonalparkens administrasjonssenter. Dette arbeidet er forsinket, men det er lovet at det skal sluttføres våren Innen prosjektet Renere produksjon har Renere produksjonsprogrammet fra norsk side vært ledet av Tekna(Teknisk-naturvitenskapelig forening). Russiske samarbeidspartnere er Cleaner Production and Sustainable Development Centre i Moskva (Senteret for renere produksjon) og regionale ressurser i Karelen, Murmansk, Arkhangelsk og Komi. Programmet har siden det startet i 1994 bidratt til kompetanseoverføring til teknisk personale i russisk industri, miljøforvaltning og tekniske skoler gjennom opplæringskurs i renere produksjon. Programmet har ledet til reelle miljøforbedringer og innsparinger i russisk industri, og over 2000 russiske ingeniører har gjennomført opplæringsprogrammet var det siste året med norsk basisstøtte til renere produksjonsprogrammet. Renere produksjon har derfor vært omfattet med spesiell oppmerksomhet fra norsk side. Miljøverndepartementet har gjennom flere år etterlyst sterkere engasjement på russisk side for å videreføre programmet, men interessen fra russiske myndigheter har vært begrenset. I har en norsk-russisk utredningsgruppe, som fra norsk side har vært ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet, sett på mulighetene for en bedre tilpasning av programmet til en russisk kontekst. Gruppens rapport ble overlevert til de to landenes statssekretærer under det 16. miljøvernkommisjonsmøtet i januar Selve renere produksjonsprogrammet har i 2010 gått som tidligere år, med kurs og bedriftsbesøk i Karelen, Arkhangelsk, Komi og Murmansk. Det har i tillegg blitt laget et eget notat med en oppsummering av hva programmet har resultert i, basert på arkivmateriale fra renere produksjonssenteret og intervjuer hos utvalgte bedrifter som har gjennomført renere produksjonskurs. Det er også igangsatt en gjennomgang av det foreliggende kursmaterialet og et prosjekt for å heve kompetansen til Senteret for renere produksjon i Moskva for utarbeidelse av prosjektdokumentasjon i forbindelse med investeringsprosjekter. Diskusjonene i tilknytning til renere produksjon i det norsk-russiske samarbeidet har bl.a. hatt sammenheng med ulikt syn på hvilken plass opplæring i renere produksjonsmetodikk bør ha i det videre arbeidet. Fra MDs side ser vi det som en forutsetning for norsk medvirkning i kommende renere produksjonsprosjekter at opplæringsaspektet fortsetter å spille en fremtredende rolle, samtidig som forberedelse og tilrettelegging for gjennomføring av konkrete prosjekter bør få en viktigere plass i opplæringsopplegget fremover. En annen problemstilling som har vært gjenstand for diskusjon har vært knyttet opp til hvilke aktører som fremover skal involveres i renere produksjonssamarbeidet. Fra norsk side legger vi stor vekt på at man den nye fasen med større fokus på arbeidet med å eliminere hot spots i Barentsregionen bør bygge på de erfaringer og det nettverk som er bygget opp gjennom de 15 år de norsk- russiske programmene har vart. Også Senteret for renere produksjon må kunne ha en plass i det videre arbeidet. Videre norsk støtte til renere 8

9 produksjon i Nordvest-Russland vil bli vurdert under hensyn til hvordan dette spørsmålet blir løst. Arbeidet med å oppnå resultatmål nr 2 under forurensningssamarbeidet har vært drevet av Miljøverndepartementet. I løpet av 2010 har avtalene mellom Petsjenganikel og Den nordiske investeringsbanken utløpt. På oppfordring fra Miljøverndepartementet betalte Norilsk-Nikelkonsernet høsten 2010 tilbake de tilskudd konsernet har mottatt fra den norske staten, totalt kr 46,678 mill. kroner. Spørsmålet om reduksjon av utslippene fra nikkelproduksjonen ved grensen har blitt brakt på banen overfor russiske politikere og myndighetsrepresentanter i alle sammenhenger hvor det har vært naturlig, også under president Medvedevs besøk til Norge i april. Felleserklæringen fra besøket slår fast at utslippene fra Nikel gir grunn til bekymring, og at den russiske part skal medvirke til at utslippene skal bringes ned til et nivå som mennesker og miljø kan tåle. Partene ble også enige om å styrke samarbeidet med luftovervåkning i grenseområdene for å bedre grunnlaget for oppfølgende kontroll. Under møtet i den norsk-russiske regjeringskommisjon for økonomisk og teknisk-vitenskapelig samarbeid ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal ha som sin hovedoppgave å overse oppfølgningen av felleserklæringen. MD og Naturressursministeriet skal foreslå mer presist mandat for gruppen. Prosjektet Forsuring av tungmetaller i grenseområdene mellom Russland og Norge har bidratt til å oppfylle resultatmål nr 3 i forurensningssamarbeidet, men kan også ses i sammenheng med resultatmålene under det grensenære samarbeidet. Prosjektet har hatt som mål å kartlegge forurensningssituasjonen i innsjøer i grenseområdene, vurdere endringer i forurensningssituasjonen i vann og innsjøsedimenter siden begynnelsen av 1990-tallet og beregne tålegrenser for forsuring av overflatevann og deres grenseoverskridelser. Det er i 2010 gjort en utvelgelse av innsjøer hvor det er blitt samlet inn prøver og foretatt analyser av disse. 3.4 Grensenært samarbeid Til det grensenære samarbeidet har det i 2010 blitt tildelt kroner. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. Bioforsk Jord og miljø Svanhovds prosjekter i 2010 rapporteres også her. Mange prosjekter under det grensenære samarbeidet er trilaterale prosjekter, hvor også Finland deltar. Flere av prosjektene er også viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for det grensenære samarbeidet i 2010 var: 1. Videreføre og utvide måleprogram for luft- og nedbørkvalitet i forbindelse med utslippene fra nikkelverkene i Petsjenga. Bidra til å etablere et adekvat målesystem på norsk og russisk side i grenseområdet. 2. Videreutvikle et samordnet miljøovervåkings- og forvaltningsprogram for grenseområdene i Pasvik. 3. Videreføre samarbeidet om forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Videreutvikle nettverket av verneområder. 4. Videreutvikle samarbeidet om miljøopplysning og miljøundervisning. 9

10 Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under det grensenære samarbeidet var: Overvåking av luftkvalitet har pågått i norsk regi siden 1992 og fram til september 2008, da NILUs måleinstrument i Nikel ble stengt av russiske myndigheter. Overvåkningen på norsk side i Karpdalen og Svanvik dokumenterer høye konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller i grenseområdet på grunn av utslipp fra Nikel og Zapoljarnij. Søknad til russiske myndigheter om tillatelse til å gjenåpne den norske målestasjonen i Nikel ble i 2010 avslått. Det er imidlertid opprettet en norsk- russisk ekspertgruppe for samarbeid om grensenær luftovervåking som hadde sitt første møte i november En viktig oppgave for gruppen vil være å sørge for at målesystemene på norsk og russisk side snakker sammen rent teknisk. Det er planlagt årlige møter for å etablere en omforent forståelse av luftforurensningssituasjonen, og samarbeid om tolking av overvåkingsresultater og interkalibrering av metoder. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under det grensenære samarbeidet var: Pasvikprogrammet - felles miljøovervåking i grenseområdet fokuserer på å overvåke miljøtilstanden i grenseområdet og dermed følge med og avdekke virkningen av utslippene fra Petsjenganikelkombinatet. Siktemålet er å frambringe resultater som er viktige for forvaltningen, og utvikle samarbeid om helse og matsikkerhet i grenseområdet. I 2010 er det blant annet gjennomført vannovervåking, som viser at grensevassdragene er sterkt påvirket av utslippene fra Petsjenganikel. Det er også gjennomført analyser av miljøgifter i fisk fra Pasvikvassdraget, hvor resultatene vil foreligge i Det har også vært arbeidet med søknader til EU-programmet Kolarctic ENPI. Prosjektet, Klima, vann og luftbåren forurensning i Pasvik oppnådde ikke støtte i En tilsvarende søknad vedrørende for helse og matsikkerhet i grenseområdet har blitt utsatt med bakgrunn i dødsfall hos prosjektansvarlig på finsk side. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 3 under det grensenære samarbeidet var: Pasvik-Inari trilaterale vennskapspark er godkjent av EUROPARC Federation som grenseoverskridende verneområde mellom Finland, Norge og Russland. Sertifiseringen etter EUROPARC-standarden stiller krav til bærekraftig forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Prosjektet skal fremme bærekraftig naturturisme og etablering av nettverk for samarbeid mellom kommunene, turistbedrifter og forvaltningen. I 2010 har det vært arbeidet med å følge opp tiltaksplanen for parken, blant annet gjennom revidering og oversetting av informasjonsposter for turstien mellom norsk og finsk del av parken, og arbeid med en trilateral rødliste for Pasvik-Inariområdet. Rajakosi miljøskole i Murmansk fylke har bidratt til å oppfylle resultatmål 4 under det grensenære samarbeidet. Miljøskolen er bygget med bidrag fra Norge, og er en viktig del av arbeidet med miljøundervisning og opplysning i Petsjenga-distriktet. I september ble det gjennomført et ungdomsprosjekt, hvor russiske barn og unge fra Murmanskregionen 10

11 kom på besøk til Bioforsk Svanhovd, og ble kjent med forskningsfasilitetene og aktivitetene som foregår der. Prosjektene ved Bioforsk Jord og miljø - Svanhovd er en faglig støtte til forvaltningen av verneområder, arter og friluftsliv i grenseområdene, og bidrar også til miljøvernsamarbeidet under Barentsrådet. Dette omfatter følgende prosjekter: Skoleprosjektet Phenology of the North Calotte er et samarbeid som omfatter grunnskoler og naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner i Russland og Norge. Formålet er å øke interessen for naturfag i skolen, samt stimulere til folk til folk -samarbeid. Elevene registrerer årvisse hendelser i naturen, for å undersøke lokale og regionale klimaendringer. Prosjektet Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen har som mål å frambringe kunnskap og informasjon for å styrke forvaltning, naturvern og befolkningens kunnskapsbehov gjennom å framskaffe zoologiske og botaniske data som beskriver naturtilstanden. Prioriterte aktiviteter er telling av vannfugl, overvåking av smågnagere og bisam, samarbeid i forvaltning av brunbjørn og elvemusling samt nettverksbygging. Utgivelsen i 2010 av det naturfaglige tidsskriftet Barentswatch er blitt forsinket, men er nå i sluttfasen. Dette har Naturtyper i Barentsregionen som tema, hvor det blant annet vil fokuseres på hvordan forvaltning og kartlegging gjennomføres i de fire barentslandene. Bioforsk Svanhovd har også i 2010 gjennomført en gjesteforskerordning, hvor forskere fra Russland har arbeidet på Svanhovd. 3.5 Kulturminnevern Til arbeidet med kulturminnevern ble det i 2010 tildelt kroner. Kulturminnevernsamarbeidet ble inntil høsten 2009 ledet av Riksantikvaren, da Bioforsk Svanhovd overtok ansvaret for de to gjenstående prosjektene i arbeidsprogrammet. Resultatmål for kulturminnevern i 2010 var: 1. Bidra til ferdigstilling av museumsbygningen i pomorlandsbyen Varzuga og bidra til at museumsdelen blir faglig godt ivaretatt. 2. Bidra til etableringen av et utendørsmuseum på Varlamøya i Pasvik zapovednik (russisk side) Prosjektet som bidro til oppnåelse av resultatmål nr 1 innen kulturminnevernsamarbeidet var kulturminnevern på Kolakysten, hvor man har samarbeidet med myndigheter og frivillige i landsbyen Varzuga i Murmansk fylke om etableringen av et Pomormuseum. Museet ble åpnet i I 2010 har det vært arbeidet med ferdigstillingen av museumsbygningen og å få kartlagt de 800 objektene som lokalbefolkningen stiller til rådighet for museet. 11

12 Prosjektet som bidro til oppnåelse av resultatmål nr 2 innen kulturminnevernsamarbeidet var et ekspertmøte på Bioforsk Svanhovd, hvor målet var å bidra til etableringen av et utendørsmuseum på Varlamøya i Pasvik Zapovednik (det russiske tvillingreservatet til det norske Pasvik naturresservat), som er et strengt vernet område. På ekspertmøtet fikk Pasvik zapovednik med seg en rekke anbefalinger knyttet til utvikling av tilrettelagt turisme. 3.6 Klimaendringer i Barentsregionen Resultatmål for samarbeidet om klimaendringer i Barentsregionen var: 1. Etablere den bilaterale klimagruppen og befeste klimaendringer som et satsingsområde i miljøvernsamarbeidet. 2. Bedre kunnskapen om klimaendringer og effektene av disse på natur og samfunn. 3. Identifisere og støtte tiltak som bidrar til å begrense menneskeskapte klimaendringer. 4. Identifisere og støtte tiltak for tilpasning til klimaendringer. Arbeidsgruppen for samarbeid om klimaendringer kom ikke i aktivitet i 2010, som det er redegjort for under årsrapportens kapittel 2. En del prosjekter i arbeidsprogrammet er blitt klassifisert som klimaprosjekter og er blitt overført fra andre temaområder, for eksempel havmiljø og grensenært samarbeid. Dette gjelder eksempelvis havmiljøprosjektet Sjøfuglbestander i Barentsregionen under endrede klimabetingelser, hvalross i lys av antropogene faktorer og klimaendringer og skoleprosjektet Fenologi på Nordkalotten. Det er i 2010 brukt prosjektmidler til oversettelse av NORACIA-rapporten til russisk. Dette er en undersøkelse fra 2009 om klimaendringenes konsekvenser i norsk del av Arktis utført av Norsk Polarinstitutt. Rapporten ble presentert under nærvær av viseminister Sergej Donskoj og hans delegasjon i forbindelse med kommisjonsmøtet i januar Siktemålet var å skape grunnlag for en mest mulig felles forståelse av klimaendringene i nord, ikke minst med tanke på opprettelsen av den norsk-russiske klimagruppen. 3.7 Støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner Til miljørelatert samarbeid med frivillige organisasjoner i Nordvest-Russland ble det i 2010 tildelt kroner. Resultatmål for 2010 var: - Videreføre støtten til norske NGOers samarbeid med NGOer i Nordvest- Russland for å få økt folkelig engasjement og oppmerksomhet om miljøspørsmålene i russisk del av Barentsregionen. Naturvernforbundets prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland skal styrke lokale miljøorganisasjoner gjennom kompetanseoppbygging, assistanse til organisatorisk 12

13 utvikling og gjennomføring av felles prosjekter. Naturvernforbundet har i 2010 også gjennomført prosjekter med formål å fremme miljøhensyn knyttet til forvaltning og utnyttelse av ressursene i Barentshavet gjennom et sterkere samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner i forhold til forventet økt petroleumsvirksomhet i Barentsregionen. Natur og Ungdoms prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland har som hovedmål at det skal eksistere uavhengige, demokratiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Murmansk og Arkhangelsk som jobber miljøpolitisk i disse regionene. Organisasjonene samarbeider om organisasjonmessig styrking og praktisk miljøvern, som fornybar energi, atomkraft, klimaendringer og avfallshåndtering. WWFs Barents Sea Ecoregion Programme har i 2010 videreført arbeidet med å sikre et rikt og produktivt økosystem i Barentshavet og bedre forvaltning av beskyttede naturområder. WWF arbeider også med problematikk i forbindelse med olje- og gassutvinning, den økende skipstrafikkens negative påvirkning på biodiversitet og de marine økosystemenes sårbarhet i forbindelse med klimaendringer. Bellona har i 2010 gjennomført prosjektet industriforurensning i russiske nordområder, for å øke bevisstheten i befolkningen om de forurensende utslippene fra Petsjenganikel. Bellona har laget en rapport på russisk om forurensingen fra nikkelverkene, som ble presentert på en pressekonferanse med ledelsen i Petsjenganikel til stede. Ambassaden i Moskva har også i 2010 fått tildelt midler til lokalt identifiserte miljøvernprosjekter. Disse midlene har i 2010 gått til NGOene Russian Social Ecological Union (RSEU) og WWF i Russland. RSEU har arrangert en klimakonferanse for kompetansebygging for klimarelaterte NGOer, utvikling av en informasjonsstrategi og utarbeidelse av en NGO-posisjon for klimaforhandlingene i Cancun. WWF vil i første halvdel av 2011 gjennomføre en studiereise til Norge for å studere norske erfaringer med energieffektiviserende tiltak på arbeidsplasser. 3.8 Barentssamarbeidet Resultatmål for Barentssamarbeidet i 2010 var: - Videreføre støtte til felles nordisk-russiske prosjekter innen biodiversitet, klimautslipp og miljøgifter. Det skal legges vekt på koordinering og synergi mellom Barentssamarbeidet, det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd. Norge overlot i februar 2010 formannskapet i Barentsrådets miljøarbeidsgruppe til Sverige. Hovedprioriteringene for det svenske formannskapet er eliminering av miljø hot spots, renere produksjon og bærekraftig forbruk, rent vann og naturvernspørsmål. En ad hoc arbeidsgruppe har i 2010 arbeidet med vedtatte kriterier og prosedyrer for å stryke Barents miljø hot spots fra listen. Det har vært utviklet konkret prosjektsamarbeid i de øvrige undergruppene for renere produksjon og bærekraftig forbruk, naturvern og vannspørsmål. 13

14 I det bilaterale miljøvernsamarbeidet legges det stor vekt på koordinering og synergi med Barentssamarbeidet og samarbeidet under Arktisk råd. Flere av prosjektene i det bilaterale samarbeidet bidrar direkte inn i Barentssamarbeidet og omvendt. For øvrige prosjekter som har bidratt inn i Barentssamarbeidet, er det ikke tildelt nye midler i 2010, men det er overført kroner fra 2009 for å gjennomføre følgende prosjekter: Prosjektet Tiltak mot forurensning fra oljeforurenset vann i Barentsregionen gjennomføres av Norsk Energi etter kontrakt inngått med NEFCO. Norsk Energi utreder mulighetene for å bygge et behandlingsanlegg for oljeforurenset vann i Barentsregionen. Prosjektet har blitt noe forsinket, blant annet fordi påtenkte aktører på russisk side har hatt finansielle problemer, men man vurderer muligheten for å gjennomføre prosjektet i Fylkesmannen i Nordland ble tildelt kroner til gjennomføring av prosjektet Miljøvennlige småbedrifter i Barentsregionen, som en oppfølging av det tidligere forprosjektet innen miljøstyring av skipsverft i Barentsregionen. Tilsagnet ble imidlertid trukket tilbake da det ble klart at tilsagnet ikke kunne benyttes fordi øvrig finansiering til prosjektet ikke kom på plass. I 2010 er de overførte midlene fra 2009 brukt til arbeid med å sikre videre finansiering av prosjektet, som er relevant i forhold til Barentssamarbeidets mål om å hindre spredning av forurensing og tungmetaller i arktiske områder. 4.Miljøfond I 2010 ble det tildelt kroner til NDEPs miljøpartnerskap, ikkenukleært vindu og kroner til Norges avtalte del av Nordisk miljøutviklingsfond (NEFCO). NDEP bringer sammen EU, de nordiske land, Russland, Belarus og Ukraina med internasjonale finansinstitusjoner (EBRD, Den europeiske Investeringsbanken, NIB, NEFCO m.fl) i et nettverk som finansierer miljøprosjekter i Russland, Ukraina og Belarus som bidrar til å løse prioriterte miljøprosjekter i regionen. Så langt har dette i stor grad dreid seg om større vann- og avløpsprosjekter i Østersjøens nedslagsområde, men innsatsen er i ferd med å flytte seg også nord-vestover i Russland, og bli utvidet også til andre temaområder, som f.eks. energieffektivisering. NEFCO har med bredden av sine finansielle virkemidler og sin ekspertise, og med den posisjon organisasjonen har opparbeidet seg i regionen,utviklet seg til å bli et meget viktig redskap for løsning av prioriterte miljøvernoppgaver også for Norge. Både NDEP og NEFCO karakteriseres gjennom meget høy kostnadseffektivitet i sine prosjekter. Eksempelvis har 1 million EURO kanalisert gjennom NDEP i gjennomsnitt genert en prosjektinvestering på 28 millioner EURO. 14