Arbeidsprogram. Det norsk russiske miljøvernsamarbeidet. for

Transkript

1 Versjon intern 15mars02 Forslag til 1 Arbeidsprogram for Det norsk russiske miljøvernsamarbeidet NB!! Vedlagt dokument er et internt arbeidsdokument for den norske Fellesgruppa. Kostnadsrammene er basert på en totaltildeling til direktoratene(dn, SFT, NP og RA) på 12 mill for RP og Statens Strålevern er holdt utenfor. I dokumentet er det fordelt 8 mill direkte fra direktoratspottene, 2 mill gjennom fellesprioriteringer mens det er holdt igjen en reserve hos RA på 500 og for SFT på 1.5. I tillegg er det fordelt 1 av midler som Fylkesmannen i Finnmark forventes å disponere. Svanhovd miljøsenter sin andel av budsjettet er foreløpig ikke medregenet i totalkostnadene, men tentativt synliggjort et par steder. Dette vil bli supplert når tildelingen til SEC er avklart. Til behandling på møtet i den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen i Tromsø april 2002

2 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering av arbeidet... 3 Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon... 3 Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen... 3 Fagnettverkene skal... 4 De nordlige havområder... 6 Introduksjon... 6 Det grensenære samarbeidet Introduksjon Kenozero nasjonalpark Introduksjon Kenozero nasjonalpark modellområde for natur- og kulturminnevern: Industriell forurensningskontroll: Renere Produksjon Introduksjon Nordisk samarbeid Introduksjon Annet Introduksjon... 22

3 Bakgrunn (fra protokollen på Svanhovdmøtet oktober 2001) 3 Historikk Det norsk-russiske miljøsamarbeidet ble reorganisert i 1997 og delt inn i fem arbeidsgrupper (terrestriske økosystemer, havmiljø, kulturminner, biodiversitet og radioaktivitet), i noen store programmer (EMP og Renere Produksjon ) og i Det regionale miljøsamarbeidet mellom Finnmark og Murmansk fylker. De totale økonomiske ressurser som er blitt bevilget til dette arbeidet, har senere blitt sterkt redusert på begge sider, og som en konsekvens av dette har den norske siden foreslått å foreta en administrativ sammenslåing av alle arbeidsgruppene (bortsett fra radioaktivitetsgruppen) fra 2001 av. På denne måten kan man optimalisere bruken av ressurser til administrasjon, styrke den politiske og profesjonelle koordineringen samt bidra til et mer koordinert arbeid med de felles aktiviteter i begge land. I overensstemmelse med og som en konsekvens av dette foretok den norske siden en reorganisering av sitt arbeid i 2001 samtidig som man foreslo å konsentrere det fremtidige arbeidet innen tre hovedsatsningsområder. Organisering av arbeidet Arbeidsgruppene uttrykte, under sitt møte på Svanhovd 22. og 23. oktober 2001, at de var fornøyd med organiseringen og det arbeidet som var blitt utført innen rammene av Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon. Den russiske siden sa seg enig i at arbeidet skulle reorganiseres i følge det forslaget som den norske parten har fremlagt og at man samtidig understreker viktigheten av å holde på samt videreutvikle det nettverket av eksperter og de resultater som er oppnådd i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene foreslår at representanter fra regionene og lederne av de tidligere arbeidsgruppene i begge land skal inngå i Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen. Arbeidsgruppene anbefaler også at den eksisterende ekspertstrukturen opprettholdes i form av faglige nettverk som skal arbeide med de konkrete prosjektene innenfor hovedsatningsområdene. På basis av dette vil det fremtidige norsk-russiske miljøsamarbeidet bli organisert som følger: Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon - På sitt årlige møte vil kommisjonen fatte strategiske beslutninger, peke ut samarbeidsretningene videre, godkjenne rapporter og vedta arbeidsprogrammet. Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen - Foreslå et arbeidsprogram og en handlingsplan for Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon

4 - Anbefale prioriterte aktiviteter i henhold til tilgjengelige ressurser og faglige vurderinger - Koordinere, kontrollere og organisere implementeringen av arbeidsprogrammet gjennom å utnevne prosjekt- og programansvarlige. - Rapportere til Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon. 4 Fagnettverkene skal - Foreslå aktiviteter og prosjekter for Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen - Implementere handlingsplanen sammen med Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen og prosjektgruppene. Den russiske parten anbefaler at de russiske representantene i Den felles norskrussiske koordineringsgruppen skal bestå av formennene i de tidligere arbeidsgruppene (den terrestriske, gruppen, havmiljøgruppen, kulturminnegruppen, biodiversitetsgruppen), av representanter for andre interesserte føderale sektormyndigheter og av en representant for hver av regionene (Murmansk fylke, Republikken Karelen, Arkhangelsk fylke, Nenents Autonome Område). Den russiske parten vil be komiteene for naturressurser, som på regionalt plan representerer Ministeriet for naturressurser i Den russiske føderasjon, om å være ansvarlig for å velge ut de som skal representere regionene i koordinerningsgruppen. Den norske delen av koordineringsgruppen vil inkludere representanter for alle direktorater under Miljøverndepartementet, for fylkesmannen i Finnmark samt for andre interesserte sektormyndigheter. Arbeidsgruppene mener det er formålstjenlig at co-formennene i radioaktivitetsgruppen deltar på møtene i Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen som observatører. Alle beslutninger som fattes i Den felles norsk-russiske koordineringsgruppen skal basere seg på konsensus. Arbeidsgruppene anbefaler at denne strukturen skal implementeres for de neste to år og at den deretter skal evalueres. Arbeidsgruppene anbefaler at det fremtidige arbeidet blir organisert i hovedsatningsområder. Disse vil inneholde en rekke temaområder, prosjekter og aktiviteter som er beskrevet i arbeidsprogrammet. Partene ble enige om følgende hovedsatningsområder og temaområder for neste toårsperiode: De nordlige havområder Det grensenære samarbeidet Kenozero nasjonalpark

5 5 Andre aktiviteter/prosjekter: Det ble foreslått å fokusere på de tre nevnte områder. Påbegynte prosjekter som ligger utenfor disse områdene skal fortsettes og ferdigstilles. Den foreslåtte handlingsplanen vil også i fremtiden inneholde enkeltprosjekter og aktiviteter som ligger utenfor hovedsatsningsområdene.

6 De nordlige havområder 6 Introduksjon Arbeidsgruppene anbefaler at det fremtidige arbeidet blir organisert i hovedsatsingsområder. Disse vil inneholde en rekke temaområder, prosjekter og aktiviteter som er beskrevet i arbeidsprogrammet. Området omfatter Barentshavet (inkludert Pechorahavet) og Kvitsjøen. Området er sårbart på grunn av arktisk klima og rik flora og fauna. Området er rikt på naturressurser, spesielt olje og gass. I tillegg finnes mye tungindustri med avrenning til området. Målet for samarbeidet er å bidra til å bevare havområdene rene og fri for forurensning. En vil samarbeide med radioaktivitetsgruppen for samordning av prosjekter og utvikling av felles politikk Oljevernberedskapssamarbeidet er forankret i en egen avtale med Transportministeriet og utføres i praksis av SFT/Beredskaps- og kontrollavdelingen i Tromsø og Murmansk Marine Inspection. En omfattende biologisk kartlegging av strandområdene i Murmansk oblast, for blant annet å kunne prioritere innsatsen ved bekjempelse av områder ved større påslag, er inkludert i prosjektet for utvikling av beredskapsplan. Dette er identisk med den malen som de interkommunale oljevernberedskapsplanene i Norge bygger på. På Svanhovdmøtet oktober 2001, ble partene enige om et hovedfokus på følgende temaer i prioritert rekkefølge for de nordlige havområder: 1. KU for olje- og gassektoren 2. Oljevernberedskap 3. Overvåking 4. Akvakultur 5. Klimaendringer Forslag til prosjekter og aktiviteter Post Tiltak Tid Russisk HAV-1 KU for olje- og gassektoren: Oversette utredningsprogrammet for KU Snøhvit til russisk 2002 RF MNR, CNR Arkhangelsk og Nenets, RHI NP Orientere russiske eksperter om ny norsk KU som eksempel på norske KUbestemmelser for petroleumsvirksomhet.

7 Post Tiltak Tid Russisk 7 HAV-2 HAV-3 HAV-4 KU for olje- og gassektoren: Utveksling av norske og russiske eksperter KU for olje- og gassektoren: Regional KU for olje og gass i Barentshaver: Utvikling av konsept/mulighetsstudie KU for olje- og gassektoren: Sårbarhetsanalyse sjøfugl for østlige Barentshavet (Varanger - Vaigatsj) 2002 RF MNR, CNR Arkhangelsk og Nenets, RHI Start 2002 Slutt 2003 Start 2002 Slutt 2003 RF MNR, CNR Arkhangelsk og Nenets, RHI MMBI, KZ, SZ, AAM NP, SFT NP, SFT NP, DN Gi gjensidig innsikt og opplæring. Danne grunnlaget for å utrede de totale konsekvensene av norsk og russisk petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Synliggjøre de mest sårbare sjøfuglpopulasjonene i forhold til olje og påvise de viktigste kunnskapshullene. HAV-5 KU for olje- og gassektoren: Kartlegging sjøfugl SVdelen av Novaja Semlja og munningen av Kvitsjøen Start 2002 Slutt 2003 PRIRODA, RHI, KZ, MMBI NP, DN Skaffe til veie nødvendige grunnlagsdata for KU for olje og gass. Dette er videreføring av en kartlegging som har pågått over flere år HAV-6 HAV-7 KU for olje- og gassektoren: Russisk versjon av sjøfuglrapporten KU for olje- og gassektoren: Installering av sjøfugldatabasen Colony i russisk lokalforvaltning 2002 AAM NP, DN Sjøfuglrapporten ble utgitt som bok i engelsk utgave i Denne oppsummerer og konkluderer det norsk/russiske sjøfuglsamarbeidet siden Boka oversettes og trykkes på russisk i /03 KZ NP, DN, SEC Colony basen er ferdig for flere år siden, men forenkling og oppdatering av plattformen av basen for lesing er igangsatt. Deretter ønskes planen implementert i russisk forvaltning i 2003

8 Post Tiltak Tid Russisk 8 HAV-8 HAV-9 KU for olje- og gassektoren: Avslutte den n-r bibliografien over sjøfugl i Barentshavet og tilgrensende kystområder KU for olje- og gassektoren: Opprette ressursdatabase sjøfugl i Nenets AU 2003 KZ NP, DN, SHM Bibliografi databasen er tidligere ferdigstillet som et resultat fra det norsk/russiske sjøfuglsamarbeidet siden 1989, men ikke implementert som tilgjengelig database AAM NP, DN Å tilgjengeliggjøre for den lokale miljøforvaltningen stedfestet informasjon innsamlet gjennom sårbarhetsanalysen. HAV-10 KU for olje- og gassektoren: Forarbeid bestandsestimat isbjørn for felles bestand i Barentshavet HAV-11 KU for olje- og gassektoren: Kartlegging av sjøpattedyr i Pechorahavet HAV-12 KU for olje- og gassektoren: Sårbarhetsanalyse sjøpattedyr og isbjørn 2003 PRIRODA NP, DN Forarbeid for flytransekttellinger med sikte på å få et vitenskapelig fundert estimat for den felles norsk-russiske isbjørnbestanden i Barentshavet PRIRODA NP, DN Skaffe til veie nødvendige grunnlagsdata for KU for olje og gass. Arbeides bør koordineres med kartlegging av sjøfugl og vannfugl 2003 PRIRODA NP, DN Synliggjøre de mest sårbare sjøpattedyr og isbjørn i forhold til olje og påvise de viktigste kunnskapshullene. Bør samkjøres med sjøfugl HAV-13 KU for olje- og gassektoren: Statusbeskrivelse for Pechora-laksen 2002 Sev PINRO DN, Akvaplan NIVA Skaffe til veie nødvendige grunnlagsdata for KU for olje og gass. Statusrapporten er under utarbeidelse og første utkast vil foreligge i løpet av første kvartal

9 Post Tiltak Tid Russisk 9 HAV-14 KU for olje- og gassektoren: Metabase om marin biodiversitet (fisk og evertebrater) HAV-15 KU for olje- og gassektoren: Sårbarhetsanalyse for marin fisk (inkl. laks) og evertebrater HAV-17 Oljevern: Murmansk oblast (kommunal) oljevernberedskapsplan for strandsanering HAV-18 Oljevern: Etablere et utdanningssenter for oljevern i NV Russland -forprosjekt HAV-19 Overvåking: Harmonisering av overvåkingsmetodikk for sjøfugl 2002 Sev PINRO, MMBI 2003 Sev PINRO, MMBI 2002/03 CNIIMF St.Petersburg 2002/2003 MBASU- Murmansk DN, HI, Akvaplan NIVA DN, HI, Akvaplan NIVA SFT SFT 2003 MMBI, KZ, SZ NP, DN, NINA, Tromsø Museum Skaffe til veie nødvendige grunnlagsdata for KU for olje og gass. HI er hovedkontraktør og har mottatt 100 til prosjektet i 2001 Synliggjøre de mest sårbare marine arter av fisk (inkl. laks) og evertebrater i forhold til olje og påvise de viktigste kunnskapshullene. Bør samkjøres med sjøfugl Utvikle beredskapsplaner som gjør kommunene i stand til å administrere oljesøl i strandsonen og foreta prioriteringer av områder basert på sensitivitetskarlegging. Prinsippene kan overføres til andre fylker. Bistå med gjennomføring av kurs og øvelser med sikte på og bygge opp et utdannelsessenter for bekjempelse av forurensning i NV Russland Harmonisere og standardisere den pågående sjøfuglovervåkingen i Barentshavet. HAV-20 Overvåkning: Forberedelse og gjennomføring av workshop om overvåkingsprogram for Nenetsky overvåkingsstasjon 2002 NZ, CNR Nenets AO DN, NP, SEC Etablere et overvåkningsprogram for Pechora området knyttet til den nye overvåkkningsstasjonen på Lovetskyøya. NZ ansvarlig for forberedelser til WS. WS arrangeres høst 2002 samtidig med åpning av stasjonen. Samarbeid også med Sverige.

10 Post Tiltak Tid Russisk 10 HAV-21 Overvåking: Utstyr til Nenetsky overvåkingsstasjon HAV-22 Overvåking: OSPAR harmonisering HAV-23 Kompetansebygging: Nenets-administrasjonen HAV-24 Renere produksjon: Renere produksjon i Nenets. Kompetansebygging over 3 år med sikte på innføring av EMS/ISO i olje og gassindustrien NZ, CNR Nenets DN, SEC, NP Støtte til nødvendig utstyr for å komme i gang med miljøovervåking på den nye stasjonen. 2002/03 RF MNR SFT Harmonisere overvåking av miljøgifter i Russland samt harmonisere russisk regelverk for oljevirksomhet Start 2002 CNR Nenets CCP i Arkhangelsk og Moskva DN, SFT, NP, SEC SFT/NSI Bygge opp spesialkompetanse hos miljøforvaltningen på viktige miljøutfordringer. Prosjektet startet i 1999 med en kontrakt mellom komiteen i Nenets, DN og Svanhovd. Nå også etablert samarbeid med Sverige (Västerbotten). Redusere farene for forurensninger ved olje og gass produksjon samt sikre at leverandører og operatører har et faglig tilfredsstillende nivå for sitt miljøarbeid HAV-25 Vern: Etablering av en Etnoøkologisk sone på Kolguyev HAV-26 Vern: Den russiske arktiske nasjonalpark CNR Nenets, Guvernøren i Nenets og MBASU RF MNR, CNR Arkhangelsk DN, RA, SFT, Sametinget, SHM DN, SEC, NP, RA Ivareta øya Kolguyev som et viktig økologisk område med bærekraftig reindrift. Koordineres med GEFprosjektet ECORA. Samarbeid med Sverige o.a. Styrke oljevernberedskapen i forbindelse med utskipning fra Kolguyev Støtte arbeidet med opprettelse av en nasjonalpark på Franz Josef Land, Viktoriaøya og nordlige Novaja Semlja. Samarbeid med Sverige

11 Post Tiltak Tid Russisk 11 HAV-27 Vern/overvåking: 2002 Nenetsky Fullføre bygging av Zapovednik Nenetsky overvåkingsstasjon NP, DN, SEC Fullføre byggingen av felt- og overvåkningsstasjonen på Lovetskyøya HAV-28 KU og overvåkning: Sjøfugl og vannfugl ekspertmøte (Oppfølging av CAFF anbefalingene for Russland) RF-MNR, MMBI, KZ, SZ, AAM, m.fl. NP, DN, NINA, UiTØ, SMS Gjennomføre et nytt møte i det norsk/russiske ekspertnettverket for sjøfuglsamarbeid (tidl. ekspertgruppen for sjøfuglsamarbeid) arrangeres back to back med CSWG IX, CAFF s sjøfugl arbeidsgruppes (CSWG) 9. møte i Norge, Tromsø i oktober 2002 (CSWG IX), hvor sjøfuglovervåkning i Russland står sentralt.

12 12 Det grensenære samarbeidet Introduksjon Miljøproblemene i de grensenære områdene mellom Norge og Russland i Finnmark og Murmansk er hovedsakelig knyttet til forurensninger fra bergverksindustrien, nikkelverket i Petsjenga og bruk av naturressurser. Svovel- og støvutslippene fra nikkelverkene i Petsjenga er i dag er mange ganger høyere enn samlete utslipp i Norge og disse har medført omfattende skade av skog, forsuring av vann og jordsmonn samt en opphopning av tungmetaller i lav og mose. Ombyggingen av nikkelverket er startet og bidrag til moderniseringen går av egen bevilgning fra MD. Målet for samarbeidet er å bidra til redusere forurensning og å arbeide for å bevare områdets biodiversitet og villmarkspreg. På Svanhovdmøtet oktober 2001, ble partene enige om et hovedfokus på følgende temaer i prioritert rekkefølge for Grensenært samarbeid mellom Murmansk og Finnmark fylker: 1. Overvåking av luft, vann og vegetasjon i forbindelse med ombygging av Pechenganikel-kombinatet 2. Pasvik Zapovednik. Overvåking av flora og fauna, infrastruktur og miljøskole 3. Overvåking av fiskebestander i Pasvikelva og Grense-Jakobselv 4. Rehabilitering av skadet natur rundt Pechenganikel-kombinatet 5. Formidling av samiske kulturminner i grenseområdet Norge-Russland 6. Utvikling av en felles miljødatabase mellom Finnmark og Murmansk fylker Forslag til prosjekter og aktiviteter Prioriteringen er gitt i første kolonne Post Finansiering for årene fra MD Finansiering for årene fra DN

13 Forslag til prosjekter og aktiviteter Post Tiltak Tid Russisk 13 DGS-4 2. DGS-6 2. DGS-7 3. DGS-9 1. DGS DGS DGS DGS Pasvik Zapovednik: trelateralt samarbeid/green Belt Project Viltforvaltning: Bærekraftig viltforvaltning i grenseområdene Pasvik Zapovednik: Program for utveksling og miljøutdanning av elever og lærere Rehabilitering PNK: Utprøving av ulike metoder for gjenvekst på rundt Nikel Pasvik Zapovednik: Bidra til å vedlikeholde adm.hus i Pasvik Zapovednik Overvåking av fiskebestande: Pasvik ørret og lagesild utbredelse og tungmetaller Pasvik Zapovednik: Pasvik Zapovednik - felles overvåknings- og forvaltningsprosjekter Pasvik Zapovednik: Pasvik Zapovednik miljøskole CNR Murmansk, PZ CNR Murmansk CNR Murmansk, PZ CNR Murmansk, PNK, INEP DN, FMVAFM- F FM-F, SVK, SEC DN, FM-F FM-F, SEC Samarbeid mellom tre nasjoners naturreservater i Pasvik for felles mål og forvaltning. Kontinuerlig samarbeid mellom Murmansk, Lappland og Finnmark. Samarbeid om overvåking av felles bestander Utarbeiding av læremateriell (langsiktig) for miljøundervisning i skolene i Pasvik regionen Rehabilitering av forurensede og skadde områder PZ FM-F Styrke miljøvernforvaltningen i Murmansk fylke 2002 CNR Murmansk, INEP NFH, FM-F Skaffe til veie data om Pasvik ørretens reproduksjonsområder til bruk i miljøovervåkning PZ, FM-F, SHM Overvåkning av vannfugl i Pasvik. Videreføring av registreringsprosjekter (se også DGS-5) PZ FM-F, SHM Gjennomføring av miljøskole i PZ for elever fra Murmansk og Sør-Varanger kommune.

14 Post Tiltak Tid Russisk 14 DGS DGS Kommunesamarbeid: Barents LA21 nettverk Forurensning: Seminar om miljøstatus i det norsk-russisk-finske grenseområdet CNR Murmansk/russisk e kommuner FM-F/norske kommuner 2002 MMBI Akvaplan NIVA FM-F, norskfinsk grensevassdrags kommisjon m.fl. Videreføring av BarentsLA-21- nettverket/samarbeidsprosjekter mellom kommuner Utveksling av fagfolk og erfaringer

15 Kenozero nasjonalpark 15 Introduksjon Kenozero nasjonalpark ligger i Arkhangelsk fylkes sørvestre del og grenser til den Karelske republikk. Parken er preget av to store innsjøer omgitt av tradisjonelt jordbrukslandskap med lave skogkledde åser rundt. Det finnes mange tradisjonelle landsbyer i området, hvorav noen er fraflyttet. Kenozero fikk status som nasjonalpark i Målet for arbeidet vil være å bidra til å sikre områdets natur- og kulturminner gjennom forsvarlig forvaltning og å bidra til å bedre livsvilkårene for områdets befolkning. På Svanhovdmøtet oktober 2001, ble partene enige om et hovedfokus på følgende temaer i prioritert rekkefølge for Kenozero nasjonalpark modellområde for natur- og kulturminnevern: 1. Kulturminne- og naturvern 2. Landskapsforvaltning 3. Sosial utvikling 4. Utvikling av økoturisme Forslag til prosjekter og aktiviteter Post Tiltak Tid Russisk KNP-1 KNP-2 Kulturminne- og naturvern: Restaurering av troikaanlegget i Filipovskaya Kulturminne- og naturvern: Kopi av Russlands minste kapell KNP RA e håndverkere Istandsetting gjennom faglig utvikling i et håndverkersamarbeid KNP RA Kopiering under russisk ledelse for å kvalifisere norske håndverkere, kopien brukes som eksponat i no.-ru. kulthist. utst

16 Post Tiltak Tid Russisk 16 KNP-3 KNP-5 Kulturminne- og naturvern: Produksjon av kvalitetsmaterialer til restaureringsformål og etablering av tilfredsstillende lager Landskapsforvaltning: Restaurering av mølle KNP RA Sikre tilgang på gode materialer med lave transportkostnader, samt sørge før kontinuerlig tilgjengelighet av disse materialene KNP RA Befaring i 2002 for å se på muligheter for istandsettelse KNP-6 Landskapsforvaltning: bevaring og rekonstruksjon av levende kulturlandskap KNP-7 Landskapsforvaltning: Evaluering av forslag om introduksjon om reinsdyr KNP-8 Landskapsforvaltning: ferskvannsfisk i regulerte innsjøer KNP-9 Landskapsforvaltning: Utvikling av digitalt dokumentasjons og planleggingsverktøy KNP-10 Sosial utvikling: Bistå med å profilere nasjonalparken som en miljøpark ved å gjennomføre kurs/seminar er innen CP og EMS/EMAS KNP, RHI DN, Vefsn Jordbruksskole, Kvithamar, RA 2002 KNP, RAS/Prof. Baskin DN, UiTØ Befaring og prosjektering i Intensjon å følge opp med prosjektstart i et utvalgt område i 2003 (budsjettbehov 2003 foreløpig uklart) Befaring og evaluering, evt. prosjektering. Evt. oppfølging vurderes etter evalueringen KNP DN Evaluering og prosjektering. Oppfølging av 2003 avhenger av prosjektering 2002 RHI KNP RA 2002 CCP i SFT/NSI Moskva/Arkhangel sk Lage interaktivt EDB-verktøy som kobler kart, foto og tekst med manipulasjonsteknikker for landskapsplanlegging Bistå med å profilere nasjonal parken som en miljøpark samt bevisstgjøre industri og kommunale etater i nabo-områdene til parken i enkle miljøprinsipper for miljøstyring

17 Post Tiltak Tid Russisk 17 KNP-11 Sosial utvikling: Seminar om vann-og avløpsproblematikk i KNP KNP-12 Sosial utvikling: Tiltak for å bedre vannforsyningi Verzhinino KNP-13 Utvikling av økoturisme: Studiereise for å se int. økoturisme for nøkkelpersoner fra KNP og opplæringskurs i økoturisme for KNPs befolkning. KNP-14 Utvikling av økoturisme: Seminar 2002 KNP SFT, SEC, RA, FM-F, KNP SFT, SEC, RA, FM-F Vurdere alternative løsninger til delvis eksisterende planer for å sikre miljøvennlige løsninger Bedre livskvalitet for befolkningen og bygge miljøsamarbeidet med Norge som merkevare 2002 KNP, DN, SEC, RA Evt. oppfølging etter 2002 vurderes senere Gi ideer til nytt lønnsarbeid for innbyggerne. i KNP som kan bidra til varig bosetting. Gi relevant samhandlingsatferd tilknyttet turisme til ansatte og innbyggere i KNP KNP, BCC, IUCN RA, SEC, DN Seminar ultimo august for å løfte den generelle forståelse av økoturisme i parkens bosetning og ledelse.

18 Industriell forurensningskontroll: Renere Produksjon 18 Introduksjon Partene er enige om å opprettholde påtrykket på russisk industri for å få utviklet og introdusert moderne styringsverktøy og kompetanse på området industriell forurensningskontroll, renere produksjon, miljøstyring, miljørevisjon, prosjektutvikling og finansiering. Det faglige nettverket i Russland skal styrkes, bl.a. gjennom sterkere vektlegging av de regionale sentra, økt vekt på fase 2-tiltak og opplæring gjennom skoleverket. Det russiske nettverkets arbeid med å få i stand selvfinansierte russiske programmer skal oppmuntres og støttes, og undervisningsmateriellet skal videreutvikles for alle disse formål. Kontaktene mellom norske og russiske bedrifter skal videreutvikles. Forslag til prosjekter og aktiviteter Forslaget er basert på omsøkte midler. Siste års tildeling har vært halvparten. Prosjektene vil gjennomføres også med reduserte rammer. Post Tiltak Tid Russisk institutsjon RP-1 Videreføring av inntil 10 RP-programmer, fase 1, i Murmansk, Arkhangelsk og Karelen RP-2 Videreføring av fase 2, utvikling av miljøstyringssystemer og kompetanse innen prosjektutvikling RP-3 Drift og utvikling av det russiske rådgiver-nettverk RP-4 Utvikling av RP og EMS-fag i høyere teknisk undervisning 2002 Regionale RPsentre og Moskva RP-senter 2002 Regionale RPsentre og Moskva RP-senter 2002 Regionale RPsentre og Moskva RP-senter 2002 Regionale RPsentre NIF NIF, DNV, ENSI NIF NIF Oppbygging av grunnkompetanse innenfor forebyggende forurensningskontroll i inntil 100 industribedrifter og offentlige servicebedrifter. Kompetansebygging i enkeltbedrifter mht. utvikling av miljøstyringssystemer iht. ISO Forberedelse til sertifisering. Utvikling av prosjekter mht. NEFCOfinansiering. Bygge opp faglig og administrativ kompetanse hos de russiske samarbeidspartnere Gi faglig støtte til introduksjon av undervisning i metoder for forebyggende forurensningskontroll ved tekniske universiteter og høgskoler

19 19 Post Tiltak Kostnad NOK 1000 Tid Russisk institutsjon RP-5 Markedsføring og administrasjon i Norge og Russland RP-6 Videreføring av 6 RPprogrammer, fase 1, i Murmansk, Arkhangelsk og Karelen RP-7 Videreføring av fase 2, utvikling av miljøstyringssystemer og kompetanse innen prosjektutvikling RP-8 Drift og utvikling av det russiske rådgiver-nettverk RP-9 RP-10 Utvikling av RP og EMS-fag i høyere teknisk undervisning Markedsføring og administrasjon i Norge og Russland Regionale RPsentre og Moskva RP-senter Regionale RPsentre og Moskva RP-senter Regionale RPsentre og Moskva RP-senter Regionale RPsentre og Moskva RP-senter Regionale RPsentre Regionale RPsentre og Moskva RP-senter NIF NIF NIF, DNV, ENSI NIF NIF NIF Informasjonstiltak overfor industri og myndigheter, programledelse og systemutvikling. Oppbygging av grunnkompetanse innenfor forebyggende forurensningskontroll i inntil 100 industribedrifter og offentlige servicebedrifter. Kompetansebygging i enkeltbedrifter mht. utvikling av miljøstyringssystemer iht. ISO Forberedelse til sertifisering. Utvikling av prosjekter mht. NEFCOfinansiering. Bygge opp faglig og administrativ kompetanse hos de russiske samarbeidspartnere Gi faglig støtte til introduksjon av undervisning i metoder for forebyggende forurensningskontroll ved tekniske universiteter og høgskoler Informasjonstiltak overfor industri og myndigheter, programledelse og systemutvikling.

20 20 Nordisk samarbeid Introduksjon Partene er enige om å legge vekt på synliggjøring og støtte til prosjekter og aktiviteter knyttet til det multilaterale samarbeidet i regionen. Forslag til prosjekter og aktiviteter Post Tiltak Tid Russisk NOR-1 NOR-2 NOR-3 NOR-4 Vern: Møte i forum for habitatvern i Barentsregionen (HCF) Vern: Engelsk versjon av Nature Reserve Bulletin Vern: Deltakelse i prosjekt ledet av Finland eller Sverige Bærekraftig bruk: workshop om bruk av biologiske ressurser i Taigasonen Russiske verneområder, CNR, RF MNR DN, FM Samarbeid mellom Russland, Sverige, Finland og Norge om vernetiltak i Barentsregionen. Finland leder HCF fra Uformelt møte i 2002, 3. møte i HCF i BCC DN Oversettelse av en nyhets-bulletin for russiske verneområder ti informasjon for nordiske parter. Samarbeid med Sverige og Finland. Delkostnad er 10 /år CNR DN, FMVA Samarbeid med Sverige og Finland om støtte til russiske vernetiltak CNR DN, NINA, SEC Utarbeide prioriteringer for tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling av biologiske ressurser i Barentsregionens Taiga. Samarbeid med Sverige og Finland. Mulige oppfølgingsprosjekter i 2003 avhengig av resultater fra workshoppen

21 Post Tiltak Tid Russisk 21 NOR-5 Overvåking: Etablering av metabase over data i Naturens Krønike 2002 PRIRODA, PZ, IUCN DN, NINA, SEC Spre informasjon om miljødatabasene i de russiske naturreservatene for å fremme samarbeid om bruk av disse dataene til forskning og overvåkning. Samarbeid med Sverige og Finland. Metadatabase etableres i Evt. oppfølging i 2003 med digitalisering. I tillegg sees prosjektene HAV-20, 22, 25 og 26 samt DGS-4 som en del av det nordiske samarbeidet.

22 Annet 22 Introduksjon Partene er enige om å opprettholde og utvikle prosjekter og aktiviteter også utafor de tre hovedarbeidsområdene der dette er av spesiell interesse og betydning for samarbeidet. BCC: Biodiversity Conservation Centre, Moscow NP: Norwegian Polar Institute CCP: Centre for Cleaner Production NSC & VGU: CNIIMF: NSI: Norwegian Graduate Civil Engineer Society CNR: State Committee of Natural Resources NVE: The Norwegian Water Resources and Energy Directorate DN: Norwegian Directorate for Nature Management NZ: Nenetsky Zapovednik FM: County Governor PNK: Pesjenganikel combine FM-F: County Governor of Finnmark PRIRODA: State Nature Research Institute GILS: PZ: Pasvik Zapovednik HI: Norwegian Marine Research Institute RA: Norwegian Directorate for Cultural Heritage INEP: Institute for Ecology, Kola Science Centre RAS: Russian Academy of Science IUCN: The World Conservation Union, Moscow RF-MNR: Russian Federation Ministry of Natural Resources KNP: Kenozero National Park RHI: Russian Heritage Institute KZ: Kandalaksha Zapovednik Sev PINRO: Northern Branch of Institute for Marine Research LZ: Laplandsky Zapovednik SFT: Norwegian State Pollution Control MBASU: SEC: Svanhovd Environmental Centre MH: Murmansk Ros Hydromet SVK: Sør-Varanger Municipality MMBI: Murmansk Marine Biological Institute SZ: Solovetsky Zakastnik NGU: Geological Survey of Norway UiTØ: University of Tromsø NINA: Norwegian Institute for Nature Research VSM: Varanger Sami Museum NISK: Norwegian Institute for Forest Research AAM: Arctic and Antarctic Museum