- det settes av 110 millioner kroner til kalking i 2016 (Kap 1420, post 22 og post 70)

Transkript

1 Norges Jeger- og Fiskerforbund STATSBUDSJETT FOR KLD 2016 KOMMENTARER Statsbudsjett for Kld 2016 kommentarer Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til forslag til statsbudsjett for Klima- og miljødepartementet (Prop. 1 S ( )). I det framlagte budsjettforslaget trekkes det fram at klima og tap av naturmangfold er to viktige utfordringer. Når det gjelder tap av naturmangfold, svarer ikke det framlagte forslaget på utfordringene. Betydelig kutt i kalkingsbevilgningene og manglende vilje til fortsatt å styrke vannforvaltningen og øke innsatsen for å bedre kunnskapsgrunnlaget, samt manglende vilje til å prioritere en kunnskapsbasert småviltforvaltning er eksempler på dette. NJFF etterlyser også vilje til å prioritere friluftslivet og styrke midler til aktiviteter. NJFF ber om at - det settes av 110 millioner kroner til kalking i 2016 (Kap 1420, post 22 og post 70) - det settes av 2 millioner kroner til en handlingsplan for sjøørret (Kap 1420, post 21) - vannforvaltningen styrkes med 150 millioner kroner (Kap. 1420, post 22 og post 70) - det settes av 10 millioner kroner til innlandsfiskeforvaltning (Kap 1420, post 21) - det settes av 3 millioner kroner til hønsefuglportalen (Kap 1425) - aktivitetsmidler til friluftslivstiltak styrkes med 12 millioner kroner (Kap 1420, post 78) - Det settes av 7 millioner kroner til strakstiltak for å hindre spredning av fremmede arter (Kap 1420, post 21) 1

2 Kalking Kalking av forsuringsrammede vassdrag har vært en miljømessig solskinnshistorie. Dette gjelder ikke minst for laksevassdragene som kalkes. I dag tas rundt hver femte laks i et kalkingsvassdrag. Også i en rekke innlandsfiskevassdrag har kalking bragt tilbake liv i vassdragene til glede og nytte for grunneiere, fritidsfiskere og allmennheten forøvrig. Med dette som utgangspunkt er det svært nedslående at det foreslås et betydelig kutt på kalkingsbevilgningene. Begrunnelsen for kuttforslaget er at det skal frigjøres midler til andre tiltak. Laksevassdragene skal prioriteres i kalkingen i Det foreslåtte kuttet innebærer, så langt NJFF kan erfare, at det ikke er rom for å igangsette nye planlagte kalkingsprosjekter, samtidig som det heller ikke vil være rom for å gjennomføre optimaliseringstiltak i kalkingsprosjekter i laksevassdragene for å sikre stabil vannkvalitet. Ambisjonene med kalkingsvirksomheten skrus ned til et absolutt minimum for å kunne videreføre igangsatt kalkingsaktivitet i laksevassdragene. Vassdrag som lenge har ventet på å kunne starte opp med kalking som planlagt eller legge til rette for kalking, må nå se langt etter dette. Eksempelvis vil dette gjelde for Daleelva (Sogn og Fjordane), Sogndalselva (Vest-Agder), Høiebekken i Otravassdraget (Vest-Agder), Samnangervassdraget (Hordaland) og Siråna (innsjøkalking i Lundevatn, Vest-Agder) som var planlagt startet opp eller lagt til rette for kalking i Det er i tillegg stipulert et behov for 11, 8 millioner kroner til optimaliseringsprosjekter i I tillegg kommer også planlagte prosjekter med terrengkalking. Selv om man har oppnådd mye i forhold til reduksjoner i utslippene, er fortsatt situasjonen slik at man må påregne en videreføring av kalkingsvirksomheten i flere tiår framover. Forvaltningen har mye og god kunnskap om utfasing av kalkingsvirksomheten etter hvert som behovet reduseres, og dette ligger inne som en del av planene for den totale kalkingsvirksomheten. God og løpende fokus på FOU-virksomhet innenfor kalking har gjort at dette blir godt ivaretatt. Miljødirektoratets handlingsplan for kalkingsvirksomheten er nå under revisjon. Forslaget, som har vært på høring, legger opp til en flat årlig bevilgning på ca 93 millioner kroner. NJFF mener dette er utilstrekkelig for å få en forsvarlig kalkingsvirksomhet. Særlig må innlandsfiskedelen oppjusteres slik at det er rom for optimalisering i lokaliteter hvor det kalkes i dag, samtidig som det må kunne startes opp i nye lokaliteter. NJFF mener nivået må ligge på 110 millioner kroner. NJFF er opptatt av at kalkingsvirksomheten må videreføres og styrkes, både i laksevassdragene og i innlandslokalitetene. NJFF har i 2015 tatt initiativ til en satsing der frivillige kan bestille prøvesett for å ta vannprøver i aktuelle lokaliteter. Intensjonen er å avklare kalkingsbehov i innlandslokaliteter gjennom frivillig innsats. Responsen har vært svært stor, og rundt 500 vannprøver skal nå analyseres. NJFF anmoder om at det settes av 110 millioner kroner til kalking i Villakstiltak utenom kalking, samt forvaltning av sjøørreten Situasjonen for villaksen er i mange områder fortsatt svært alvorlig. NJFF ser det som positivt at det legges opp til å videreføre innsatsen overfor de ville laksefiskene på samme nivå som for Dette gir rom både for å videreføre bekjempelsesarbeidet overfor lakseparasitten Gyrodactylus salaris, få sluttført arbeidet med å etablere ny genbank i Hardanger og få denne i drift, samt følge opp andre prioriterte tiltak overfor villaksen, herunder overvåkning. 2

3 Havforskningsinstituttets lakselusrapporter viser at situasjonen er dramatisk for sjøørreten flere steder langs kysten. Vi vet for lite om sjøørreten og det er behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av sjøørreten. Innsatsen er i dag i stor grad begrenset til tiltak i gytebekkene som i stor grad er dugnadsbasert. Det er akutt behov for å løfte sjøørret opp, og få på plass en kunnskapsbasert forvaltning av denne anadrome laksefisken. Miljødirektoratet bør få i oppdrag i løpet av 2016 å legge fram et forslag til en handlingsplan for en kunnskapsbasert forvaltning av sjøørreten. NJFF anmoder om at det settes av 2 millioner kroner til utarbeidelse av en handlingsplan for sjøørreten. Vannforvaltning Med implementeringen av EUs vanndirektiv har vi fått en unik mulighet til å sette vannmiljøet i fokus. NJFF har støttet opp om dette arbeidet. Imidlertid har vi over flere år opplevd at det har opparbeidet seg et betydelig etterslep i forhold til nødvendige bevilgninger til å følge opp. Dette ble det tatt tak i i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2015, men situasjonen er dessverre fortsatt utfordrende. Godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag er et avgjørende stikkord for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning, kunne gjennomføre nødvendige tiltak og sikre at Norge oppfyller både sine forpliktelser og faktisk når de fastsatte miljømålene. Det er viktig å kunne støtte opp under det arbeidet som er påbegynt gjennom de regionale vannforvaltningsplanene og sørge for et økonomisk fundament som sikrer gode faglige planer og nødvendig framdrift i arbeidet med å ferdigstille planer og følge opp med miljøforbedrende tiltak. Det engasjementet og det arbeidet som da er lagt ned, vil i stor grad å være bortkastet, og det blir svært vanskelig å få til en god prosess videre framover. Det er store miljømessige gevinster å hente på god og bærekraftig vannforvaltning. NJFF anmoder om at vannforvaltningen styrkes med 150 millioner kroner. Innlandsfiskeforvaltning Igjen vil NJFF etterlyse vilje til å sette fokus på innlandsfiskeforvaltning. Selv ikke i Friluftslivets År der fritidsfiske har vært et av satsingsområdene, har det blitt satt av midler til forvaltning av ressursene. Forvaltning av innlandsfiskeressursene har vært nedprioritert i en årrekke. NJFF har ved flere anledninger i samarbeid med rettighetshavere/grunneiere og andre, tatt initiativ overfor myndighetene for å få til økt satsing på denne sektoren. Det er en rekke argumenter som taler for en god forvaltning av innlandsfiskeressursene: - En god og målrettet forvaltning av innlandsfiskeressursene vil være et viktig element for å bedre allmennhetens tilbud og muligheter til å utnytte innlandsfiskeressursene i større grad. - Et bedre og mer variert fisketilbud vil kunne gi grunnlag for økt næringsutvikling rundt fisketilbudet med tilhørende infrastruktur, noe som igjen vil kunne ha positiv effekt i forhold til bosettingen i distriktene. - Økt fokus på forvaltning av våre storørretbestander. 3

4 - Økt fokus og kompetanse innenfor innlandsfiskesektoren vil bidra til at utfordringene med spredning av fremmede arter i ferskvann i større grad blir synliggjort. NJFF og andre aktører vil kunne bidra i forhold til spredning av informasjon og praktiske tiltak for å styrke dette temaområdet. Fallende aktivitet over mange år har medført at det har vært vanskelig å opprettholde og videreutvikle kompetansen. En offensiv satsing på innlandsfiskesektoren vil også gi grunnlag for å bygge opp og spre relevant kompetanse ut til offentlig forvaltning som fylkeskommuner og kommuner, rettighetshavere/grunneiere, lokale jeger- og fiskerforeninger og andre med interesse for denne sektoren. Det vil også være relevant å trekke skoleverket inn i forhold til kompetanseutvikling. Med utgangspunkt i vårt Jakt- og Fiskesenter i Flå i Hallingdal vil NJFF kunne påta seg en rolle som et kompetansesenter i samarbeid med andre aktører. NJFF anmoder om at det settes av 10 millioner kroner på budsjettet til Klima- og miljødepartementet til en satsing på innlandsfiske med fokus på et bedre fisketilbud til allmennheten, bevaring av truede bestander og en styrket næringsutvikling med rot i ressursen Småviltforvaltning Under omtalen av programkategori Klima, naturmangfold og forurensning vises det blant annet til arbeidet som gjøres med Hjorteviltportalen og arbeidet innenfor villreinforvaltningen. NJFF ser dette som positive tiltak som vi støtter. Det er imidlertid oppsiktsvekkende at småviltforvaltning ikke nevnes i det hele tatt. Dette i et år der man har hatt mange og langs diskusjoner blant annet rundt Artsdatabankens forslag om å rødliste både fjell- og lirype. NJFF har gjennom en årrekke etterlyst behovet for at det også legges til rette for en kunnskapsbasert småviltforvaltning og konkret vist til behovet for midler til å få på plass og i full drift en parallell portal for i første omgang hønsefugl. En slik portal vil være et viktig verktøy i kunnskapsformidling og kompetanseoppbygging, og et viktig element i en kunnskapsbasert forvaltning av noen av våre viktigste jaktbare viltarter. NJFF mener at forvaltningen har en forpliktelse til å bidra også innenfor småviltforvaltningen slik som de allerede på en god måte har gjort overfor jorteviltforvaltningen gjennom mange år. Småviltjegerne bidrar også årlig med betydelige midler til viltforvaltningen gjennom innbetaling av jegeravgiften. NJFF anmoder om at det settes av 3 millioner kroner i budsjettet til Klima- og miljødepartementet til hønsefuglportalen. Friluftsliv Med Friluftslivets År kom også en satsing på friluftslivet i budsjettet for Kld for Det ble prioritert midler til aktivitet. Alle de gode uttalelsene om betydningen av friluftsliv som grunnlag for naturglede, opplevelse og viktige helseforebyggende tiltak skulle omsettes i økte tilbud og stimuleringstiltak for å nå ut til nye grupper og skape grunnlag for økt oppslutning om friluftslivet. Det er svært skuffende at dette ikke følges opp i forslaget til budsjett for NJFF mener det gode grunnlaget som nå legges i Friluftslivets År burde vært fulgt opp videre. Det er overraskende at man i et år der Kld skal legge fram en ny stortingsmelding om friluftsliv, ikke ønsker å prioritere dette viktige innsatsområdet. 4

5 NJFF anmoder om at kap. 1420, post 78 styrkes med 12 millioner kroner øremerket aktivitetsmidler. Fremmede arter NJFF har gjennom flere år anmodet om at det settes av en post med midler til beredskapstiltak for å møte uforutsette situasjoner med spredning av fremmede arter. Dette kan være aktuelt å ta i bruk for en rekke arter eksemplifisert gjennom mårhund som er sterkt uønsket i norsk fauna. Miljødirektoratet mottar årlig søknader og ser behov for tiltak til eksempelvis bekjempelse av fremmede arter i ferskvann som det ikke er tilgjengelige midler for å etterkomme. NJFF anmoder om at det settes av 7 millioner kroner i budsjettet til Klima- og miljødepartementet for å kunne iverksette nødvendige tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. 5