Veien videre. OECD s prinsipper og retningslinjer

Transkript

1 Veien videre OECD s prinsipper retningslinjer Seminar om OECDs Principles and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding Oslo 22. januar 2009 Bjørn Henrichsen Norsk datatjeneste as

2 Hvorfor er OECD s retningslinjer viktige? 1. Data er en sentral viktig forskningsressurs 2. Alle vitenskapelige områder har samme behov for åpen tilgang til data 3. Åpen fri tilgang stimulerer til samarbeid mellom fagområder 4. Data må være dokumentert etter felles internasjonale standarder 5. Et bredt datagrunnlag er viktig som en nasjonal ressurs som inngangsbillett for deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid

3 Hvordan får vi til en bred tilgang til data? 1. Vi må sikre oss at data blir sett på som en felles ressurs ( ikke som eid av ett prosjekt) 2. Vi må satse på profesjonell arkivering service av data 3. Vi må kreve dokumentasjon av data metadata 4. Vi må videreutvikle prram for lettere tilgang spredning av data 5. Vi må sikre at tilgang gis både til forskningsgenererte data til prosessgenererte data

4 Data som samarbeidsressurs nasjonalt I dag Samfunnsvitenskap humaniora Energi miljø Medisin bioliske fag

5 Data som samarbeidsressurs nasjonalt Ønskemål 1. Synergi 2. Akkumulere kunnskap 3. Sikre bredere datatilbud (flere fag) 4. Bedre utnyttelse av investeringer i data Samfunnsvitenskap Energi humaniora miljø Medisin bioliske fag

6 Data som samarbeidsressurs internasjonalt 1. Vi har datagrunnlag som er viktig internasjonalt (f.eks. registerdata) 2. Innen enkelte områder er vi kommet langt med å tilpasse norske data til internasjonale krav, f.eks. når det gjelder dokumentasjon standarder 3. Vi har institusjoner datatilbud som er i fremste rekke internasjonalt 4. Vi ha forskningsmiljøer som har ambisjoner om å delta aktivt internasjonalt 5. Vi har et klart handicap ; data metadata er i stor grad bare tilgjengelig på norsk

7 Styrking av forskningsinfrastruktur europeiske strategier med utgangspunkt i samfunnsfag humaniora CESSDA organisasjon for europeiske e dataarkiv ESS survey-prram I DAG CLARIN SHARE språkteknoli survey-prram om alderdom DARIAH digitalisering av humanistiske data

8 Styrking av forskningsinfrastruktur europeiske strategier med utgangspunkt i samfunnsfag humaniora CESSDA organisasjon for europeiske e dataarkiv UTNYTTING SAMARBEID ESS survey-prram STANDARDISERING I MORGEN CLARIN HARMONISERING SHARE språkteknoli INTEROPERABILITET survey-prram om alderdom TILGJENGELIGHET DARIAH digitalisering av humanistiske data

9 Styrking av forskningsinfrastruktur europeiske strategier med utgangspunkt i samfunnsfag humaniora ANDRE TILBUD CESSDA organisasjon for europeiske e dataarkiv SAMARBEID ESS survey-prram F.EKS. FRA NATURVITENSKAP ANDRE TILBUD UTNYTTING OG VIDERE... STANDARDISERING ANDRE TILBUD CLARIN HARMONISERING SHARE språkteknoli INTEROPERABILITET survey-prram om alderdom TILGJENGELIGHET F.EKS. FRA MEDISIN ANDRE TILBUD F.EKS. FRA ANDRE TILBUD MILJØVITENSKAP DARIAH digitalisering av humanistiske data

10 Hva bør vi fokusere på? 1. Det er behov for en sterk nasjonal koordinering for at krav om tilgang til data stilles til forsknings- forvaltningsmiljøene 2. Institusjonene må sammen med Forskningsrådet Departementene bruke sin styringsrett for å sikre at data tas vare på stilles til disposisjon på en enkel måte 3. Norge er i den heldige situasjon at man i stor grad har tilgjengelig det apparat som er nødvendig for å løse de nødvendige oppgavene på dette feltet

11 St.meld. nr. 20 ( ) 2005) Forskningsmeldingen har pekt på følgende: Norsk fortrinn gjennom langsiktig satsing på oppbygging vedlikehold på datasett Viktig fortsatt å samle inn, kvalitetssikre lagre denne ressursen Må gjøres tilgjengelig i trygge databasesystemer i en form slik at de kan utnyttes av utenlandske forskere